10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Dersom det åpnes for konkurranseutsetting av kommunal revisjon er det nærliggende å anta at en rekke kommuner vil benytte seg av denne muligheten. Den struktur med interkommunale revisjonsenheter som eksisterer i dag vil derfor kunne undergå vesentlige endringer. Det er vanskelig å anslå hvor mange kommuner som eventuelt vil ansette egne revisorer - i den enkelte kommune eller gjennom en interkommunal sammenslutning - i stedet for å konkurranseutsette revisjonen. Spørsmålet om i hvilken grad det vil være mulig for en kommune som ønsker det å ansette egne revisorer i stedet for å konkurranseutsette revisjonen vil bero på en vurdering av regelverket for offentlige anskaffelser - særlig adgangen til å beholde en virksomhet i såkalt egenregi.

I dag er kommunerevisjonen sekretariat for kontrollutvalget. Forslaget om at revisjonen ikke skal kunne være sekretariat for kontrollutvalget innebærer at kommunene må legge opp denne funksjonen annerledes enn i dag. Her er det flere muligheter. Det kan tilsettes egen sekretær, etableres interkommunalt samarbeid om sekretariat, eller det kan kjøpes slik kompetanse på det åpne marked. Ettersom de kommunale revisjonsenhetene utøver denne funksjonen i dag, vil det imidlertid kreve at det stilles ressurser til rådighet slik at et særskilt sekretariat kan etableres. De ressurser som de kommunale revisjonsenhetene i dag bruker på sekretariatsfunksjonen, vil imidlertid bli frigitt.

De interkommunale revisjonsvirksomheter som i dag er organisert med basis i kommuneloven § 60 nr. 4, jf. § 27 - såkalte distriktsrevisjoner - vil etter lovforslaget måtte omorganiseres til et IKS eller annen organisasjonsform som lovgivningen tilbyr, innen 1.1.2005. Dette innebærer at kommunen står fritt til å benytte de sammenslutningsformer som lovgivningen tilbyr, enten det er interkommunale selskaper (IKS), aksjeselskaper, stiftelser eller annet, bortsett fra kommuneloven § 27.

Noe stort inngrep i den kommunale organisasjonsfrihet er dette imidlertid ikke. En rekke av de interkommunale revisjonsenheter som eksisterer pr. i dag vil trolig være egne rettssubjekter, slik at de etter kommuneloven § 27 nr. 4 sammenholdt med lov om interkommunale selskaper § 40 annet ledd, uansett ville måtte bli omorganisert til interkommunalt selskap eller annen lovlig organisasjonsform innen 1.1.2004. Forskjellen i forhold til gjeldende rett vil således bestå i at denne plikten vil gjelde alle distriktsrevisjoner, men at fristen forlenges med ett år.

Dersom Norges Kommunerevisorforbund og Kommunenes Sentralforbunds initiativ til etablering av større regionale kommunerevisjonsenheter blir realisert - jf. nærmere omtale i kapittel 3 - vil trolig mange av de som i dag arbeider i kommunale revisjonsenheter bli ansatt i de nye enhetene. Dette vil avhenge av hvordan markedet for kommunale revisjonstjenester utvikler seg.

For kommuner som eventuelt velger å konkurranseutsette revisjonen, vil det kunne reise seg arbeidsrettslige spørsmål for revisjonens ansatte. Disse konsekvensene er imidlertid ikke av en prinsipielt annen karakter enn de spørsmål som reiser seg ved konkurranseutsetting på andre områder av kommunens virksomhet, hvor det allerede i dag er anledning til konkurranseutsetting. Departementet har derfor ikke sett grunn til å gå inn for noen nærmere regulering av dette. Dersom en kommune velger å konkurranseutsette revisjonen helt eller delvis, vil konsekvensen for de ansatte være tilsvarende som for ansatte i andre kommunale virksomheter som blir konkurranseutsatt.

De økonomiske effektene for kommunene er usikre. Ut fra en generell antakelse om at konkurranse bidrar til kostnadseffektivisering, vil kommunenes og fylkeskommunenes kostnader ved revisjon gå ned. Det er imidlertid vanskelig på forhånd å si noe om de økonomiske effektene av å åpne for konkurranseutsetting av revisjon. Spørsmålet er belyst ut fra økonomisk organisasjonsteori, men dette forskningsarbeidet gir ikke noen entydig konklusjon (Johnsen, Robertsen og Åsland - en studie under forskningsprogrammet «offentlig sektor i endring» (OSIE), finansiert av Norges forskningsråd).

Dersom det vil være nødvendig for departementet i enkelttilfeller å gripe inn overfor uttreden fra, eller oppløsning av distriktsrevisjoner der dette ligger an til å få uheldige konsekvenser for gjennomføring av revisjon av enkelte av de berørte kommuner, vil dette kunne føre til en økt arbeidsbelastning for departementet eller fylkesmannsembetene. Det antas imidlertid at antallet slike saker ikke vil være stort.

Utover dette vil effekten av å åpne for konkurranseutsetting ha begrensede økonomisk/administrative konsekvenser.

Det åpnes ikke for å konkurranseutsette kontroll og revisjon av kommunenes skatteoppkrevingsfunksjon. Staten overtar hele ansvaret for kontroll og revisjon av kommunenes skatteoppkrevingsfunksjon. Revisjon av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen vil tilligge Riksrevisjonen. I punkt 3.5 er hovedtrekkene i den statlige ordningen for kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen skissert. En nærmere beskrivelse av ordningen, samt prosessen for å etablere ordningen, vil bli gitt i St. prp. nr. 1 (2003-2004) for Finansdepartementet. En forsvarlig ordning for revisjon og kontroll på dette området vil først kunne være etablert i løpet av første halvår 2004. Lovforslaget om å åpne for konkurranseutsetting av kommunal revisjon bør derfor tre i kraft 1. juli 2004.

Statlig overtakelse av denne funksjonen vil innebære at kommunene avlastes for enkelte oppgaver og staten tilføres nye oppgaver. Det legges til grunn at Riksrevisjonen og skatteetaten må styrkes noe. En omfordeling av ressurser mellom kommunene og staten som følge av forslaget om statliggjøring av kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen vil bli behandlet i kommuneproposisjonen for 2004, som fremlegges i mai.