Referanser
Aaberge, R., Mogstad, M., Vestad, O. L., & Vestre, A. (2021). Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre (Rapporter 2021/33). Statistisk sentralbyrå.
Abraham, K. G., Haltiwanger, J. C., Sandusky, K. & Spletzer, J. (2018). Measuring the Gig Economy: Current Knowledge and Open Issues. NBER Working paper 24950.
Acemoglu, D. (2021). Harms of AI. NBER Working Paper 29247.
Acemoglu, D., & Pischke, J. S. (1999). The structure of wages and investment in general training. Journal of political economy, 107(3), 539-572.
Acemoglu, D. & Restrepo, P. (2019). Automation and New Tasks: How Technology Displaces and Reinstates Labor. The Journal of economic perspectives, 33(2), 3-30.
Acemoglu, D. & Restrepo, P. (2022). Tasks, Automation, and the Rise in U.S. Wage Inequality. Econometrica, 90(5), 1973-2016.
Aiyar, M. S., Chen, M. J., Ebeke, C., Ebeke, M. C. H., Garcia-Saltos, M. R., Gudmundsson, T., Ilyina, M. A., Kangur, M. A., Kunaratskul, T. & Rodriguez, M. S. L. (2023). Geo-economic fragmentation and the future of multilateralism. IMF Staff Discussion Notes.
Alsos, K., Andersen, R. K. & Nergaard, K. (2023). Begrensninger på innleie av arbeidskraft (Powerpoint fra Webinar Arendalsuka). Fafo.
Alsos, K., Nergaard, K. & Svarstad, E. (2021) Arbeidsgiverorganisering og tariffavtaler (Fafo-rapport 2021:07). Fafo.
Alsos, K., Nergaard, K. & Thorbjørnsen, S. (2022). Velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende: Utfordringer og tilpasninger (Fafo-rapport 2022:12). Fafo.
Amior, M. & Manning, A. (2021). Monopsony and the Wage Effects of Migration. CEP Discussion Paper Nr. 1690.
A-krimsenteret i Oslo (2021). Arbeidslivskriminalitet i bygg- og anleggsbransjen i Oslo og Viken.
Arbeidsgruppe om organisasjonsgradene i arbeidslivet (2021). Arbeidsgruppe under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR).
Arbeidstilsynet (2024). Arbeidstilsynets risikobilde – Sammendrag.
Austgulen, M. H., Ansteensen, A. & Alecu, A. I. (2024). SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2024 (SIFO-Rapport 3-2024). SIFO og OsloMet.
Balsvik, R., Jensen, S. & Salvanes, K. G. (2015). Made in China, sold in Norway: Local labor market effects of an import shock. Journal of public economics, 127, 137-144.
Barth, E., Bryson, A. & Dale-Olsen, H. (2020). Union density effects on productivity and wages. The Economic Journal, 30(631), 1898–1936.
Barth, E. & Dale-Olsen, H. (2009). Monopsonistic discrimination, worker turnover, and the gender wage gap. Labour Economics, 15(5), 589-597.
Barth, E., Finseraas, H., Kjelsrud, A. & Moene, K. (2023). Hit by the Silk Road: how wage coordination in Europe mitigates the China shock. The Scandinavian journal of economics, 125(1), 32-72.
Barth, E. Moene, K. & Pedersen, A, W. (2023). Myten om det norske utenforskapet. Søkelys på arbeidslivet, 40(3), 1-9.
Barth, E., Moene, K. O. & Willumsen, F. (2014). The Scandinavian model – An interpretation. Journal of public economics, 117, 60-72.
Barth, E., K. Moene & M. Wallerstein (2003). Likhet under press. Utfordringer for den skandinaviske fordelingsmodellen. Gyldendal Akademisk.
Bellini, A. (2024, 2. januar). Google Plans to Cut 30,000 More Jobs Due to AI Enhancements. Medium. Hentet fra https://medium.com/@abebellini/google-plans-to-cut-30-000-more-jobs-due-to-ai-enhancements-5c7a7d7936a9
Benedictow, A., Dapi, B., Eggen, F. W., Gjefsen, H. M., Kjelsrud, A., Måøy, J., Tofteng, M. & Svarstad, E. (2021). Evaluering av ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler (Rapport 13 – 2021). Samfunnsøkonomisk analyse.
Berge, C., Andreassen, L. & Køber, T. (2022). Den grenseløse arbeidskraften (SSB analyse 2022/4). Statistisk sentralbyrå.
Berge, C. & Edelmann, F. S. (2023, 9. november). Færre lønnstakere i utleie av arbeidskraft. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/faerre-lonnstakere-i-utleie-av-arbeidskraft
Berge, C. & Johansen, I. (2023, 28. juni). Utenlandske pendlere tilbake på nivået før pandemien. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/utenlandske-pendlere-tilbake-pa-nivaet-for-pandemien
Berger, D., Herkenhoff, K., Kostol, A.R. & Mongey, S. (2023). An Anatomy of Monopsony: Seach Frictions, Amenities and Bargaining in Concentrated Markets. Norges Bank Working Paper 10/2023.
Berglund, T., Dølvik, J. E., Rasmussen, S. & Steen, J. R. (2019). Changes in the occupational structure of Nordic employment: Upgrading or polarization? (Nordic future of work project 2017–2020: Working paper 2, 2nd edition I). Fafo.
Bhuller, M. Mogstad, M. & Salvanes, K, G. (2017). Life-Cycle Earnings, Education Premiums, and Internal Rates of Return. Journal of Labour Economics. 993-1030.
Bhuller, M., Moene, K.O., Mogstad, M. & Vestad, O. L. (2022). Facts and Fantasies about Wage Setting and Collective Bargaining. Journal of Economic Perspectives 36(4), 29-52.
Bjørnstad, R. (Red), Dølvik, J. E. & Nymoen, R. (2015). Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler (Rapport nr. 2-2015). Senter for lønnsdannelse.
Blinkenberg, B. (2023). The politics of mandatory extensions of collective bargaining [Masteroppgave, Universitetet i Bergen]. Bergen Open Research Archive. https://hdl.handle.net/11250/3072575
Bratsberg, B. & Holden, M.B. (2015). Effekter av allmenngjøring i byggebransjen. Samfunnsøkonomen, 29(2), 68–80.
Brynjolfsson, E. & McAfee, A. (2011). Race against the machine: How the digital revolution is accelerating innovation, driving productivity, and irreversibly transforming employment and the economy. Digital Frontier Press.
Brynjolfsson, E., Rock, D., & Syverson, C. (2017). Artificial Intelligence and the Modern Productivity Paradox: A Clash of Expectations and Statistics. NBER Working Paper, 24001.
Bye, K. S.: (2023, 4. september). Innvandrere i Norge 2023 Hvor mye tjener innvandrere? Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hvor-mye-tjener-innvandrere
Cappelen, Å., Dapi, B., Gjefsen, H. M. & Stølen, N. M. (2020). Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040 (Rapporter 2020/41). Statistisk sentralbyrå.
Cools, S., Hoen, M. F. & Strøm, M. (2023). Atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet 1995–2021: Omfang, arbeidsvilkår og overganger til fast arbeid (Rapport 2023:9). Institutt for samfunnsforskning.
Cools, S., Hoen. M. F. & Strøm, M. (2024). Atypisk arbeid blant personer med lav inntekt i Norge, 1997–2021 (Rapport 2023:11). Institutt for samfunnsforskning.
Dahlum, S. & Grønmo, S. (2020, 22. mai). Indikator – samfunnsvitenskap. I Store Norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/indikator_-_samfunnsvitenskap
Dale-Olsen, H., Strøm, M., Østbakken, K. M. & Barth, E. (2018). Avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning (Rapport 2018:5). Institutt for Samfunnsforskning.
Dapi, B. & Svarstad, E. (2022). Lønn i allmenngjorte bransjer 2021 (Fafo-notat 2022:14). Fafo.
Dapi, B. & Svarstad, E. (2023). Lavlønn: Nærings- eller virksomhetsfenomen? (2023:15). Fafo.
Dapi, B. & Svarstad, E. (2024). Lønn i allmenngjorte bransjer 2022 (Fafo-notat 2024:08). Fafo.
Diez, F. J., Malacrino, D. & Shibata, I. (2022). The Divergent Dynamics of Labour Market Power in Europe. International Monetary Fund Working Paper 22/247.
Dodini, S., Salvanes, K. & Willén, A. (2022). The Dynamics of Power in Labor Markets: Monopolistic Unions versus Monopsonistic Employers. IZA Institute of Labour Economics Discussion Paper Nr. 15635.
Dølvik, J. E. (2022) Strengthening the Nordic working life model – a precondition for successful transition to the future of work: Background paper for Nordic Labour Minister meeting 22 November 2022 (Fafopaper 2022:13). Fafo.
EES (2017). Quality Assurance Framework of the European Statistical System.
Edelmann, Fredrik, S. (2023, 31. mai). Antall jobber i utleienæringen på samme nivå som tidligere. Statistisk Sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/antall-jobber-i-utleienaeringen-pa-samme-niva-som-tidligere
Eika, L., Brathaug, A. L. & Grini, K. H. (2024). Sammenheng mellom lavlønn og lønnsevne (Rapporter 2024/17). Statistisk sentralbyrå.
Eika, L. & Kirkebøen, L. J. (2023). Forskjeller i livsløpsinntekt mellom utdanningsgrupper (Rapporter 2023/26). Statistisk sentralbyrå.
Eldring, L. (2015) Hovedtrekk ved den norske allmenngjøringsordningen. I R. Bjørnstad (Red.), Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler. (s.11-18). Senter for lønnsdannelse.
Eldring, L. & Alsos, K. (2012). Lovfestet minstelønn: Norden og Europa (Fafo-rapport 2012:07). Fafo.
Elert, N. & Westerberg, H. S. (2023). Lönesättningsmakt och minimilöner. Handelens Forskningsinstitutt (forskningsrapport 2023:01).
Eurofound (2023). Changing labour markets – How to prevent a mismatch between skills and jobs in times of transition – Background paper. Eurofound.
European Commission (2022, 29. September) Antitrust: Commission adopts Guidelines on collective agreements by solo self-employed people. Hentet fra https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_22_5796
European Trade Union Institute (2017, 5. april). Labour market reforms in Greece – background summary. Etui. Hentet fra https://www.etui.org/covid-social-impact/greece/labour-market-reforms-in-greece-background-summary
Eurostat (2021). Low-wage earners as a proportion of all employees (excluding apprentices) by sex. Database.
Eurostat (2023). Young people neither in employment nor in education and training by sex (NEET). Database.
Eurostat (2024). At-risk-of-poverty rate by poverty threshold, work intensity of the household and broad age groups. Database.
Falch, T. (2011). Teacher mobility responses to wage changes: Evidence from a quasi-natural experiment. American Economic Review, 101(3), 460–465.
Falch, T. & Strøm, B. (2006). Wage Bargaining and Monopsony. Economics Letters 94 (2007), 202–207.
Fagerli, K. (2023, 1. mars). Mest handel med Tyskland og Sverige i 2022. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/utenriksokonomi/utenrikshandel/statistikk/utenrikshandel-med-varer/artikler/mest-handel-med-tyskland-og-sverige-i-2022
Felten, E., Raj, M. & Seamans, R. (2023). How will Language Modelers like ChatGPT Affect Occupations and Industries? Hentet fra http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.4375268
Friberg, J. H. (2013). The Polish worker in Norway. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo].
Freeman, R. B. & Medoff, J. L. (1984). What do unions do?. Basic Books.
Fløtre I.A. & Strand, H. H. (2024, 4. mars). Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklares. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn/artikler/slik-kan-lonnsforskjellen-mellom-kvinner-og-menn-forklares
Geier, P. og Grini, K.H. (2018). Brattere trapp til lønnstoppen (SSB Analyse 2018/20). Statistisk sentralbyrå.
Gordon, R. J. (2012). Is US economic growth over? Faltering innovation confronts the six headwinds. National Bureau of Economic Research.
Grini, K. H. (2003). Lønnsstatistikk privat sektor 1997-2001: Dokumentasjon av utvalg og beregning av vekter (Notater 2023/74). Statistisk sentralbyrå.
Grini, K. H. & Fløtre, I. A. (2023). Lønnsgapet i Norge. Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner – hvor stor er den? (Rapport 2023/4). Statistisk sentralbyrå.
Grini, K. H. & Johnsen, M. B. (2021). Jobbene med lavest lønn. Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber (Rapporter 2021/01). Statistisk sentralbyrå.
Grini, K.H, Johnsen, M.B & Konci, E. (2021). Arbeidslivet og smitteverntiltak – hva har skjedd etter 12. mars 2020? (Rapporter 2021/38). Statistisk sentralbyrå.
Grini, K. H., Johnsen, M. B. & Kvile, J. (2023) Jobber med lav lønn: En kartlegging av jobbene og lønnstakerne med lav lønn (Rapporter 2023/40). Statistisk sentralbyrå.
Grini, K. H., Johnsen, M. B. & Kornstad, T. (2020). Lønnsutvikling og lønnsforskjeller blant «unge voksne» utdannet i 2007 (Rapporter 2020/19). Statistisk sentralbyrå.
Grini, K. H., Røv, V. & Konci, E. (2023a). Månedslønn og ulikhet gjennom 25 år (Rapport 2023/33). Statistisk sentralbyrå.
Guillemette, Y. & Château, J. (2023). Long-term scenarios: incorporating the energy transition.
Handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (2022). Regjeringen Støre, 1. oktober 2022.
Hattrem, A. (red.) (2022). Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper (Rapporter 2022/45). Statistisk sentralbyrå.
Hattrem, A. (2024, 15. april). Hvor mange er fattige i Norge? Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/hvor-mange-er-fattige-i-norge
Hirsch, B. & Jahn, E. J. (2015). Is there monopsonistic discrimination against immigrants? ILR Review, 68 (3), 501-528.
Hirsch, B., Jahn, E. J., Manning, A. & Oberfichtner, M. (2022). The urban Wage Premium in Imperfect Labor Markets. The Journal og Human Resources 57 (Supplement), 111-136.
Hoen, M. F., Markussen, S. & Røed, K. (2022). Immigration and economic mobility. Journal of Population Economics, 35(4), 1589-1630.
Ingelsrud, M, H., Dahl, E, M. & Nørgaard, E. (2022). YS Arbeidslivsbarometer: Norsk arbeidsliv 2022 – fleksibilitet for hvem? Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.
Ingelsrud, M, H. Dahl, E, M. & Nørgaard, E. (2023). YS Arbeidslivsbarometer: Norsk arbeidsliv 2023 – Kompetanseutvikling for nye tider? Deltakelse, motivasjon og barrierer. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.
International Labour Organization (ILO) (2022). Global Wage Report 2022-23: The impact of inflation and COVID-19 on wages and purchasing power.
International Monetary Fund (IMF) (2023). World Economic Outlook: A Rocky Recovery. Washington, DC. April.
Irwin, D., A. (2022). Globalization is in retreat for the first time since the Second World War. Peterson Institute for International Economics (PIIE).
Iversen, J. M. V. & Strøm, B. (2020). Skills, Employment, and Labor Market Institutions: Evidence from PIAAC. Labour 34(3), 277-304.
Jensen, F., Pettersen, A. Frønes, T, S. Eriksen, A. Løvgren, M. & Narvhus, E, K. (2023). PISA 2022: Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Cappelen Damm Akademisk.
Jordfall, B. & Nymoen, R. (2016). Hva skjer nederst i lønnsfordelingen i privat sektor (Rapport nr. 8). Senter for lønnsdannelse.
Jordfald, B. & Svarstad, E. (2020). Renholderes lønnsbetingelser før og etter allmenngjøring. Privat og offentlig sektor (Fafo-rapport 2020:13). Fafo.
Jordfald, B., Svarstad, E. & Nymoen, R. (2021). Hvem er de lavtlønte (Fafo-rapport 2021:29). Fafo.
Kann, I., C., Dokken, T., Sørbø, J. & Yin, J. (2018). Geografisk og yrkesmessig mobilitet blant arbeidsledige. Arbeid og velferd, nr. 1-2018, 81-103.
Keute, Anna, L. (2018). Did you know these facts about students in Norway? Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/en/utdanning/artikler-og-publikasjoner/did-you-know-these-facts-about-students-in-norway
Knutsen, T. K. (2022). Three essays in empirical labor and political economics. [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. DUO vitenDUO vitenarkiv. https://www.duo.uio.no/handle/10852/97062
Kommunal- og distriktsdepartementet (2023). Regionale utviklingstrekk 2023. Regjeringen.
Kompetansebehovsutvalget (2023). Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet. Temarapport 1/2023.
Konkurransetilsynet (2022, 10. november). Selvstendig næringsdrivende uten ansatte kan nå forhandle kollektivt. Hentet fra https://konkurransetilsynet.no/selvstendig-naeringsdrivende-uten-ansatte-kan-na-forhandle-kollektivt/
Kostøl, F. B., & Svarstad, E. (2023). Trade unions and the process of technological change. Labour Economics, 84, 102386.
Kreiner, C. T., Reck, D. & Skov, P. E. (2020). Do Lower Minimum Wages for Young Workers raise their Employment? Evidence from a Danisch Discontinouity. The Review of Economics and Statistics 102 (2), 339–35.
Landsorganisasjonen i Norge (2021). Lavlønnsmodeller.
Landsorganisasjonen i Norge. (2023, 29. september). AFP – Spørsmål og svar. Hentet fra: https://www.lo.no/hva-vi-mener/avtalefestet-pensjon/nyheter-om-afp/afp---sporsmal-og-svar/
Layard, R., Nickell, S. & Jackman, R. (2005). Unemployment: Macroeconomic Performance and the Labour Market. Oxford University Press.
Lian, B., Nygård, O. E., Thoresen, T. O. & Vattø, T. E. (2022). De økte utgiftene for husholdningene i 2022 – hvem rammes mest? (Rapporter 2022/46). Statistisk sentralbyrå.
Lian, B. & Nygård, O. E. (2024). Inflasjonsulikhet og måling av reallønn. Statistisk Sentralbyrå.
Lima, I. (2023). Få mottakere av sosialhjelp i 2022 – men økning mot slutten av året, Arbeid og Velferd nr. 2-2023.
Manning, A. (2003) Monopsony in motion: Imperfect Competition in Labor Markets. Princton University press.
Manning, A. (2021). Monopsony in labor markets: a review. ILR Review, 74(1), 3-26.
McMillan, M. & Rodrik, D. (2011). Globalization, structural change and productivity growth. World Trade Organization (WTO).
Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet. Kunnskapsdepartementet.
Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen 2021. Finansdepartementet.
Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023. Finansdepartementet.
Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024. Finansdepartementet.
Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Nergaard, K. (2018). Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv (Fafo-rapport 2018: 38). Fafo.
Nergaard, K. (2020). Holdninger til fagorganisering: En undersøkelse blant lønnstakere (Fafo-rapport 2020:33). Fafo.
Nergaard, K. (2021). Omfanget av inn- og utleie i norsk arbeidsliv (Fafo-notat 17/2021). Fafo.
Nergaard, K. (2022). Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2020 og 2021 (Fafo-notat 2022:09). Fafo.
Nergaard, K. (2023). Frontfagsmodellen og anbefalingene fra Holden III-utvalget. Notat utarbeidet for Frontfagsmodellutvalget.
Nergaard, K. (2024). Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2022 (Fafo-notat 2024:05). Fafo.
Nergaard, K. & Ødegård, A., M. (2024). Organisasjonsgrad blant innvandrere 2021 (Fafo-notat 2024:01). Fafo.
NHO Service og Handel. (2019). Bemmaningsbarometeret.
NHO Service og Handel. (2022). Bemanningsbarometeret.
NOU 1993: 17 Levekår i Norge – Er graset grønt for alle? Finans- og tolldepartementet.
NOU 2004: 5 Arbeidslivslovutvalget – Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst. Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
NOU 2005: 5 Enkle signaler i en kompleks verden – Forslag til et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling. Finansdepartementet.
NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi. Finansdepartementet.
NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd. Finansdepartementet.
NOU 2016: 15 Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk. Finansdepartementet
NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting. Arbeids- og sosialdepartementet.
NOU 2020: 2 Fremtidige kompetansebehov III. Kunnskapsdepartementet.
NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting. Arbeids- og sosialdepartementet.
NOU 2021: 9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering. Arbeids- og sosialdepartementet.
NOU 2022: 18 Mellom mobilitet og migrasjon – Arbeidsinnvandreres integrering i norsk arbeids- og samfunnsliv. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
NOU 2023: 12 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2023. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
NOU 2023: 30 Utfordringer for lønnsdannelsen og norsk økonomi. Finansdepartementet.
NOU 2024: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer. Utenriksdepartementet.
OECD (2015). In It Together: Why Less Inequality Benefits All, OECD Publishing, Paris.
OECD (2018). OECD Employment Outlook 2018, OECD Publishing, Paris.
OECD (2019a). OECD Economic Surveys: Norway 2019. OECD Publishing, Paris.
OECD (2019b). OECD Employment Outlook 2019: The Future of Work. OECD Publishing, Paris.
OECD (2019c). Negotiating Our Way Up. Collective bargaining in a changing world of work. OECD Publishing, Paris.
OECD (2020). OECD Employment Outlook 2020: Worker Security and the COVID-19 Crisis. OECD Publishing, Paris.
OECD (2021). The Role of Firms in Wage Inequality: Policy Lessons from a Large Scale Cross-Country Study. OECD Publishing, Paris.
OECD (2022a). Education at a glance 2022. OECD Publishing, Paris.
OECD (2022b). OECD Employment Outlook 2022. Kapittel 3 Monopsony and concentration in the labour market. OECD Publishing, Paris.
OECD/European Commission (2023). Indicators of Immigrant Integration 2023: Settling In. OECD Publishing, Paris.
OECD/European Union. (2015). Indicators of Immigrant Integration 2015: Settling In. OECD Publishing, Paris/European Union, Brussels.
OECD (2023a), OECD Compendium of Productivity Indicators 2023, OECD Publishing, Paris.
OECD (2023b). OECD Employment Outlook 2023: Artificial Intelligence and the Labour Market. Kapittel 3 Artificial intelligence and jobs: No signs of slowing labour demand (yet), Green, A. OECD Publishing, Paris.
OECD (2024). Average wages (indicator). (Sist oppdatert mars 2024).
OECD (2024) Gross earnings: decile ratios. (Sist oppdatert februar 2024).
Oslo Economics (2023). Omfang og bruk av ubetalte praktikantstillinger.
Pedersen, A. W., Grødem, A. S., Rasmussen, M. B. & Wagner, I. (2019). Inntektssikring for befolkningen i yrkesaktiv alder – en sammenligning av syv nordeuropeiske land. Institutt for samfunnsforskning.
Pettersen, M. (2023, 23. april). Hvor mye jobber innvandrere i Norge? Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/hvor-mye-jobber-innvandrere-i-norge
Reuters (2023, 24. mai). Facebook owner Meta begins final round of mass layoffs. The Guardian. Hentet fra https://www.theguardian.com/technology/2023/may/24/meta-layoffs-final-round-facebook
Røed, M. & Schøne, P. (2016). Impact of Immigration on Inhabitants’ Educational Investments. The Scandinavian Journal of Economics. 118(3), 433-462.
Rønhovde, K. A. (2018). Oljenæringen fra 2015 til 2016: Endring i arbeidsstokken ga utslag på lønnsveksten. (SSB Analyse 2018/01). Statistisk sentralbyrå
Statistisk sentralbyrå. (2023). Økonomisk utsyn over året 2022. Økonomisk analyse 1/2023. Kapittel 5 Utviklingen i grunnlaget for økonomisk levestandard ved Erling Holmøy og Olav Slettebø). Statistisk sentralbyrå.
Statistisk sentralbyrå (2024). Økonomisk utsyn over året 2023, Økonomiske analyser 1/2024.
Sandvik, L. (2020). I jobb, men fattig. Hvordan belyse forekomst av lavinntekt blant yrkestilknyttede i Norge (Notater 2020/44). Statistisk sentralbyrå.
Skogli, E., Borch, A. & Ruge, I. A. (2016). Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold. Nullpunktsanalyse av omfang og praksis knyttet til konkurranseklausuler, kundeklausuler og rekrutteringsklausuler (Menon-publikasjon nr. 58/2016). Menon Economics.
Skogli, E., Karttinen, E., Ljøgodt von Hanno, I., Borch, A. & Øyen, S. J. (2023). Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold kartlegging av utvikling i omfang og praksis knyttet til bruk av konkurranseklausuler, kundeklausuler og rekrutteringsklausuler – utvikling fra nullpunktsmåling i 2016 (Menon-publikasjon nr. 54/2023). Menon Economics.
Sokolova, A. & Sorensen, T. (2021). Monopsony in labor markets: a meta-analysis. ILR Review, 74(1), 27–55.
Stokke, T, A. Nergaard, K. & Evju, S. (2013). Det kollektive arbeidslivet Organisasjoner, tariffavtaler og lønnsoppgjør (2. utg). Universitetsforlaget.
Strøm, M. & von Simson, K. (2020). Atypisk arbeid i Norge, 1995–2018 (Rapport 2020:12). Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Svalund, J. & Berglund, T. (2018). Fixed-term employment in Norway and Sweden: A pathway to labour market marginalization? European Journal of Industrial Relations, 24, 261–277.
Svarstad, E. (2022). Do unions care about low-paid workers. Evidence from Norway. Industrial Relations: A Journal of Economy and Society 00(0): 1–25.
Svarstad, E. & Dapi, B. (2022). De varig lavlønte – omfang og kjennetegn (Fafo-rapport 2022:02). Fafo.
Svarstad, E. & Kostøl, F. B. (2022). Unions, collective agreements and productivity: A firm-level analysis using Norwegian matched employer–employee panel data. British Journal of Industrial Relations, 60(4), 864-894.
Svarstad, E. & Nymoen, R. (2023) Wage inequality and union membership at the establishment level: An econometric study using Norwegian data. Oxford Economic Papers 75 (2), 371–392.
Svarstad, E. & Oldervoll, J. (2018). Mellom lov og avtale: Minstelønnsreguleringer i Europa (Fafo-notat 2018:12). Fafo.
Taha, S. & Villund, O. (2023, 21. juni): Innvandrere blir lengre i yrker med lave lønninger. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/innvandrere-blir-lengre-i-yrker-med-lave-lonninger.
Taha, S. (2023, 22. mars). Flere innvandrere i midlertidige stillinger. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flere-innvandrere-i-midlertidige-stillinger
Vlandas, T. (2018). Coordination, inclusiveness and wage inequality between median and bottom income workers. Comparative European Politics, 16 (3), 482-510.
Weil, D. (2019). Understanding the Present and Future of Work in the Fissured Workplace Context. RSF: The Russel Sage Foundation Journal of the Social Sciences 5(5), 147–165
Wilmers, N. & Kimball, W. (2022). How Internal Hiring Affects Occupational Stratification. Social Forces, 101(1), 111-149.
The Wold Bank. (2020). Ease of Doing Business rankings. Doing Business Archive.
Zhang, L., Fosen, J., Holth, B. A. & Pekarskaya, T. (2021). Taksonomi for klassifisering av indikatorer til bærekraftsmålene (Notater 2021/03). Statistisk sentralbyrå.
Lover og forskrifter
Allmenngjøringsloven. (1993). Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (LOV-1993-06-04-58). Lovdata.
Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (LOV-2005-06-17-62). Lovdata.
Arbeidstvistloven. (2012). Lov om arbeidstvister (LOV-2012-01-27-9). Lovdata.
Ferieloven. (1988). Lov om ferie (LOV-1988-04-29-21). Lovdata.
Lønnsnemndloven. (2012). Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (LOV-2012-01-27-10). Lovdata.
Tjenestetvistloven. (1958). Lov om offentlige tjenestetvister (LOV-1958-07-18-2). Lovdata.
Utlendingsloven. (2008). Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (LOV-2008-05-15-35). Lovdata.