1 Nærmere om sammensetningseffekter
For å måle årslønnsvekst er det vanlig å se hvor mye gjennomsnittslønnen har endret seg i løpet av året. Utviklingen i gjennomsnittslønnen blir påvirket av hvordan lønnen endres i hver enkelt jobb og endringer i sammensetningen av jobber som inngår i gjennomsnittslønnen.
Sammensetningseffekter kan vises på flere måter. I rapportene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) beregnes sammensetningseffekter gjennom virkninger av vridninger i sysselsettingen mellom næringer. Beregningene fra TBU tar ikke hensyn til sammensetningseffekter som forskyvninger mellom yrkesgrupper, aldersgrupper eller andre grupper av lønnsmottakere innenfor næringsgrupper.
I dette avsnittet redegjøres det for en annen metode for å belyse sammensetningseffekter, som legger vekt på andre effekter enn det TBU beregner. Metoden bruker tall fra SSB for arbeidsforhold og lønn og gir mulighet til å dele den gjennomsnittlige årlige lønnsveksten på henholdsvis lønnsmottakere som fortsetter i den samme jobben, nykommere til arbeidsmarkedet, personer som slutter å jobbe og personer som bytter jobb. Figur 1.1 viser en slik dekomponering for endring i avtalt månedslønn fra 3. kvartal 2022 til 3. kvartal 2023.
Figur 1.1 Avtalt månedslønn. Prosentvis endring fra 3. kvartal 2022 til 3. kvartal 2023
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Arbeidsforhold og lønn).
Figur 1.1 viser at avtalt månedslønn økte samlet med 6,4 pst. fra 3. kvartal 2022 til 3. kvartal 2023. For lønnstakere som fortsatte i den samme jobben i løpet av denne perioden (identiske jobber), økte avtalt månedslønn med 7,3 pst. At lønnsveksten er høyere for identiske jobber skyldes at gjennomsnittlig lønnsvekst for alle jobber blir trukket ned av at nykommere til arbeidsmarkedet gjennomgående har lavere lønn enn eldre arbeidstakere som avslutter arbeidskarrieren. I 3. kvartal 2023 var lønnsnivået for nye lønnstakere 6,3 pst. lavere enn lønnsnivået for arbeidstakere som var ansatt i 3. kvartal 2022, men ikke registrert som lønnstaker i 3. kvartal 2023. For lønnstakere som byttet jobb i løpet av perioden, økte lønnen med hele 8,1 pst. Den samme bildet ser vi også når vi sammenligner lønnsveksten over tid, se figur 1.2 og figur 1.3.
For å belyse strukturelle endringer (sammensetningseffekter) som kan påvirke det samlede gjennomsnittlige lønnsnivået, tar vi dermed utgangspunkt i endringer i lønnsnivået for personer som har den samme jobben i år t og i år t+1 (identiske jobber). Alle andre endringer i arbeidsforhold kan da defineres som sammensetningseffekter. Det er illustrert i figur 1.4 hvor sammensetningseffekten er beregnet som differansen mellom lønnsveksten for identiske jobber og samlet lønnsvekst. Figur 1.4 viser at sammensetningseffekter samlet sett har bidratt til å redusere den gjennomsnittlige årlige lønnsveksten. Det skyldes som nevnt at eldre arbeidstakere som slutter å jobbe i gjennomsnitt har høyere lønn enn nye lønnstakere.
Figur 1.2 Avtalt månedslønn fordelt på identiske jobber og for lønnstakere som har skiftet jobb i det siste året. Prosentvis endring fra samme kvartal året før. 1. kvartal 2017–3. kvartal 2023
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Arbeidsforhold og lønn).
Figur 1.3 Prosentvis forskjell i lønnsnivået for nykommere i et kvartal i år t sammenlignet med lønnsnivået for personer som var i et arbeidsforhold i samme kvartal året før, men ikke i år t. 1. kvartal 2017–3. kvartal 2023
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Arbeidsforhold og lønn).
Figur 1.4 Avtalt månedslønn. Prosentvis endring i årsgjennomsnitt. 2017–2022
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Arbeidsforhold og lønn).
Høyere vekst i gjennomsnittslønnen for identiske jobber enn for gjennomsnittslønnen i alt innebærer at lønnsveksten på individnivå gjennomgående kan være høyere enn gjennomsnittet for gruppen som helhet. Denne forskjellen innebærer at negativ reallønnsvekst basert på gjennomsnittlig årslønnsvekst ikke behøver å bety at flertallet har fått lavere kjøpekraft, siden både de som er i identiske jobber og de som bytter jobber i gjennomsnitt har høyere lønnsvekst enn gjennomsnittlig årslønnsvekst for hele gruppen. Dette må imidlertid også ses i sammenheng med inntektsutviklingen til de som går ut av arbeidslivet.
Figur 1.5 viser tilsvarende dekomponering etter næring. Fra 2021 til 2022 økte avtalt månedslønn for identiske jobber sterkest i overnatting og serveringstjenester. Samtidig var det en betydelig negativ sammensetningseffekt som trakk den samlede lønnsveksten i næringen ned. Det skyldes at det var et meget høyt antall nyansettelser i denne sektoren, se figur 1.8, og at de nyansatte hadde en del lavere lønn enn de ansatte som sluttet i en jobb i sektoren (figur 1.6). I andre næringer var det mindre sammensetningseffekter, og dermed mindre forskjell mellom samlet lønnsvekst og lønnsvekst for identiske jobber. I offentlig administrasjon var det liten forskjell mellom samlet lønnsvekst og lønnsvekst for identiske jobber, fordi antall nyansettelser var svært lavt i denne sektoren, se figur 1.7 og figur 1.8. Forskjellen i lønnsnivå mellom nyansatte og de som forlot en jobb i sektoren var imidlertid noe større i offentlig administrasjon enn i de fleste andre næringer, se figur 1.6.
Figur 1.5 Avtalt månedslønn etter næring. Prosentvis endring fra 2021 til 2022
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Arbeidsforhold og lønn).
Nye lønnstakere i 2022 hadde i gjennomsnitt om lag 8 pst. lavere lønn enn de som avsluttet et arbeidsforhold, se figur 1.6. Forskjeller i lønn vil blant annet reflektere forskjeller i utdanning, kompetanse, jobb, ansiennitet, alder mv mellom nyansatte og de som slutter. Innen offentlig administrasjon var lønnen for nye lønnstakere hele 15 ½ pst. lavere enn de som avsluttet et arbeidsforhold i den samme perioden. Det foreligger ikke på tall som gjør det enkelt å bryte fordele næringene på sektorer (privat vs. offentlig sektor)
Figur 1.6 Avtalt månedslønn etter næring for nye lønnstakere i 2022 sammenlignet med lønnstakere som avsluttet et arbeidsforhold fra 2021 til 2022. Prosentvis endring
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Arbeidsforhold og lønn).
Antall nyansettelser i alle næringer har i gjennomsnitt i 2022 og så langt i 2023 ligget på mellom 11–15 pst. av totalt antall lønnstakere i sektoren i året før. Andelen nyansettelser er vesentlig høyere i privat sektor enn i stats- og kommuneforvaltningen, se figur 1.7. Det samme bildet fremkommer av figur 1.8, der som viser andel nyansettelser etter næring.
Figur 1.7 Antall nyansettelser etter sektor. Pst. av samlet lønnstakere i sektoren i samme periode året før. 1. kvartal 2022–3. kvartal 2023
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Arbeidsforhold og lønn).
Figur 1.8 Antall nyansettelser etter næring. Pst. av samlet antall lønnstakere i næringen i samme periode året før
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Arbeidsforhold og lønn).
Figur 1.9 viser vekst i avtalt månedslønn etter utdanningsgrupper fra 2021 til 2022. For personer med grunnskoleutdanning var den samlede lønnsveksten i fjor lavere enn for personer med høyere utdanning, men for personer som er i den samme jobben er lønnsveksten for personer med grunnskoleutdanning høyere enn for personer med høyere utdanning. Også i tidligere år ser vi at blant dem som ikke bytter jobb er lønnsveksten høyest for personer med bare grunnskoleutdanning, mens bildet er mer blandet når vi tar med alle arbeidstakere, også de som bytter jobb eller begynner eller slutte å jobbe, se figur 1.10 og figur 1.11.
Figur 1.9 Prosentvis vekst i samlet avtalt månedslønn fra 2021 til 2022. Årsgjennomsnitt
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Arbeidsforhold og lønn).
Figur 1.10 Prosentvis vekst i samlet avtalt månedslønn. Årsgjennomsnitt 2017–2022
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Arbeidsforhold og lønn).
Figur 1.11 Prosentvis vekst i avtalt månedslønn for identiske jobber. Årsgjennomsnitt 2017–2022
Kilde: Statistisk sentralbyrå (Arbeidsforhold og lønn).