Referanser
Adie, L. (2022). Assessment moderation: Is it fit for purpose? I K. Burns (Red.), Research Conference 2022: Reimagining assessment: Proceedings and program. Australian Council for Educational Research. https://doi.org/https://doi.org/10.37517/978-1-74286-685-7-2
Aisinger, P. (2022, 22. juni). Sammen om skolen er del af en ny trend. Folkeskolen. https://www.folkeskolen.dk/dlf-folkeskolen-nr-11-12-2022-sammen-om-skolen/sammen-om-skolen-er-del-af-en-ny-trend/4640738
Alvik, O. (2021, 22. januar). Profesjonelle læringsfellesskap: Må ha åpenhet, tillit og deltakere som våger å utfordre hverandre. Skolelederen. https://www.skolelederforbundet.no/skolelederen/profesjonelle-laeringsfellesskap-ma-ha-apenhet-tillit-og-deltakere-som-vager-a-utfordre-hverandre/
Amundsen, M., Bjørkås, E., Einarsdottir, A., Furuholmen, J. og Vennemo, H. (2020). Samfunnsøkonomiske kostnader av eksamen og obligatoriske statlige prøver. Analyse basert på en landsomfattende spørreundersøkelse (2020/37). Vista Analyse. https://vista-analyse.no/site/assets/files/7031/va-rapport_2020-37_kostnaden_av_eksamen_og_prover__22_02_2021.pdf
Arnesen, A., Braeken, J., Ogden, T. og Melby-Lervåg, M. (2019). Assessing children’s social functioning and reading proficiency: A systematic review of the quality of educational assessment instruments used in Norwegian elementary schools. Scandinavian Journal of Educational Research, 63(3), 465-490. https://dysleksivennlig.no/wp-content/uploads/2020/03/Anne-Arnesen-Tillegg.pdf
Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater. OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3011548/NOVA-rapport-5-2022.pdf?sequence=5&isAllowed=y
Baldersheim, H., Øgård, M. og Hye, L. (2023). Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet? Skolelederforbundet. https://www.skolelederforbundet.no/wp-content/uploads/2023/08/skolelederen_rapport_2023-web.pdf
Beck, K. C., Røhr, H. L., Reme, B. A. og Flatø, M. (2023). Distressing testing: A propensity score analysis of high‐stakes exam failure and mental health. Child Development. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/cdev.13985
Bennett, R. E. (2011). Formative assessment: A critical review. Assessment in Education: Principles, Policy og Practice, 18(1), 5-25.
Bergem, O. K., Kaarstein, H. og Nilsen, T. (2016). Vi kan lykkes i realfag – Resultater og analyser fra TIMSS 2015 (Red.). Universitetsforlaget. https://doi.org/https://doi.org/10.18261/97882150279999-2016
Bergen kommune. (2023). Dialog om arbeidet med kvalitetsdialoger i Bergen. Personlig kommunikasjon.
Bergene, A. C., Samuelsen, Ø. A., Daus, S., Lyckander, R., Vika, K. S. og de Besche, T. (2023). Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2023. NIFU. https://www.udir.no/contentassets/db5187a1537741799b410059404cf579/nifu_2023_sporsmal_skole_norge_v_23.pdf
Birenbaum, M. (2016). Assessment culture versus testing culture: The impact on assessment for learning. I A. Laveault (Red.), Assessment for learning: Meeting the challenge of implementation (s. 275-292). Springer. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-39211-0_16
Birkeland, M. S., Skar, A. M. S. og Jensen, T. K. (2022). Understanding the relationships between trauma type and individual posttraumatic stress symptoms: a cross‐sectional study of a clinical sample of children and adolescents. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 63(12), 1496-1504. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1111/jcpp.13602
Bjørnestad, E., Myrvold, T. M., Dalland, C. P. og Hølland, S. (2022). «Hit eit steg og dit eit steg» – sakte, men sikkert framover? – En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse (Delrapport 1). OsloMet. https://skriftserien.oslomet.no/index.php/skriftserien/article/view/794
Bjørnset, M. og Kindt, M. T. (2019). Fra gallionsfigur til overarbeidet altmuligmann (2019:37). Fafo. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/fra-gallionsfigur-til-overarbeidet-altmuligmann
Björnsson, J. K. (2022). Prøver og internasjonale storskalaundersøkelser i Norge: Hva kjennetegner disse målingene og hvordan har de virket i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet de siste 20 årene?
Bjåen, B. K. (2016, 13. januar). Mobbing rammer folkehelsa. Vårt land. https://www.vl.no/nyheter/2016/01/13/mobbing-rammer-folkehelsa/
Borgen, J. S., Murtnes, Å., Bergsland, J. E., Bottolfs, M., Carlsen, K., Husebø, Ø., Moen Ouff, S., Randers-Pehrson, A., Møller-Skau, M., Thorrud, S., Bråthen Weum, K. og Ørbæk, T. (2023). Praksis i de praktiske og estetiske fagene i LK20 – Evaluering av fagfornyelsen i fire fag (Delrapport 2). Universitetet i Sørøst-Norge. https://www.udir.no/contentassets/abc8b7de19234af3aed7b47bdf6cbd10/usn_2023_fagfornyelsen-praktisk-estetiske-fag-delrapport-2.pdf
Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E., Idsøe, T. og Solberg, M. (2017). Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak (978-82-7578-055-1). Læringsmiljøsenteret. Universitetet i Stavanger. https://www.uis.no/sites/default/files/inline-images/i1MahGfNe33or7v3hddN4kCmiIKUFiGoZzQ4gq6YN34YluIDVC.pdf
Børhaug, K. og Østerhus Dahle, B. (2023). Er demokratiske elevråd mogeleg? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 9. https://doi.org/https://doi.org/10.23865/ntpk.v9.4000
Børne- og undervisningsministeriet. (2022, 23. juni). Skoleudviklingssamtaler – Vejledning og inspiration til dialog mellem skoler og kommuner om skoleudvikling. https://www.uvm.dk/-/media/filer/uvm/udd/folke/pdf22/juli/220407-bilag-til-o-vejledning-vedr-skoleudviklingssamtaler-stuk-230622.pdf
Børne- og undervisningsministeriet. (2023, 19. juli). Skoleudviklingssamtaler. https://www.uvm.dk/folkeskolen/test-evaluering-og-skoleudvikling/skoleudviklingssamtaler
Børne- og undervisningsudvalget. (2022, 09. juni). L 174 Forslag til lov om ændring af lov om folkeskolen, lov om kommunal indsats for unge under 25 år og forskellige andre love. https://www.ft.dk/samling/20211/lovforslag/l174/index.htm
Carlsten, T. C., Throndsen, I. og Björnsson, J. K. (2020). TALIS 2018. Flere hovedfunn fra ungdomstrinnet. Andre delrapport fra OECDs internasjonale studie av undervisning og læring. Universitetet i Oslo og NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2726536/talis_2018_kortrapport2_ils.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Caspersen, J., Røe, M., Utvær, B. K. S. og Wendelborg, C. (2017). Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser: Et verktøy for kvalitetsutvikling i grunnskolen? NTNU Samfunnsforskning. https://samforsk.brage.unit.no/samforsk-xmlui/bitstream/handle/11250/2453486/Brukerunders%25C3%25B8kelser%2bog%2bkvalitetsutviklingsarbeid%2bi%2bskolen%2b10%2bmars_WEB.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Charteris, J. og Smardon, D. (2022). Leadership for assessment Capability: Dimensions of Situated leadership Practice for enhanced Sociocultural assessment in Schools. Leadership and Policy in Schools, 21(4), 1005-1017. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/15700763.2021.1910715
Christensen, H. og Godø, H. T. (2021). Tverrprofesjonelt samarbeid i skolen: Lærerens forståelse av egen kjernekompetanse. Norsk pedagogisk tidsskrift, 105(1), 17-28. https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2021-01-03
Danmarks Lærerforening. (2022, 7. november). Sammen om skolen. https://www.dlf.org/dlf-mener/sammen-om-skolen
Datnow, A. og Hubbard, L. (2016). Teacher capacity for and beliefs about data-driven decision making: A literature review of international research. Journal of Educational Change, 17(1), 7-28. https://doi.org/10.1007/s10833-015-9264-2
De Økonomiske Råd. (2022). Dansk økonomi efterår 2022 (Rapport fra Formandskabet). https://dors.dk/vismandsrapporter/dansk-oekonomi-efteraar-2022
Dehlin, E. og Jones, M.-A. (2021). Ledelse av lærerens profesjonelle læringsfellesskap i «Eleven som subjekt»-skolen. I M. Aas og K. Foshaug Vennebo (Red.), Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen (s. 169-189). Fagbokforlaget.
Deloitte. (2019). Evaluering av nytt kapittel 9 A i opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2019/evaluering-av-kap.-9a-i-opplaringsloven-2019.pdf
Deloitte. (2022). Evaluering av tilsynsarbeid. Tilsyn på opplærings- og barnehageområdet i perioden 2014 til 2021. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/evaluering-av-tilsynsarbeid-pa-barnehage--og-skoleomradet/
Difi. (2019). Hva er god statlig styring? En gjennomgang av statlig styring på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (2019:9). Direktoratet for forvaltning og ikt.
Dobson, S. og Engh, R. (Red.). (2010). Vurdering for læring i fag. Høyskoleforlaget.
Dokument 19 (2022–2023). Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner – Rapport til Stortinget fra Sannhets og forsoningskommisjonen. Stortinget. https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/sannhets--og-forsoningskommisjonen/rapport-til-stortinget-fra-sannhets--og-forsoningskommisjonen.pdf
Ehlers, U. D. (2009). Understanding quality culture. Quality assurance in Education, 17(4), 343-363. https://www.emerald.com/insight/content/doi/10.1108/09684880910992322/full/html
Ekren, R. og Arnesen, A. S. (2022, 2. september). Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/karakterer-ved-avsluttet-grunnskole/artikler/hvordan-pavirker-foreldres-utdanning-og-inntekt-barnas-karakterer
Eksamensgruppa. (2019). Kunnskapsgrunnlag for evaluering av eksamensordningen. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/Kunnskapsgrunnlag-for-evaluering-av-eksamensordningen/
Eksamensgruppa. (2020). Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/vurderinger-og-anbefalinger-fremtidens-eksamen/
Ekspertgruppe for læringsanalyse. (2022). Læringsanalyse – noen sentrale dilemmaer.
Delrapport fra ekspertgruppen for digital læringsanalyse. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/laringsanalyse-noen-sentrale-dilemmaer/id2916747/
Ekspertgruppe for skolebidrag. (2020). Kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsdepartementet. https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/blogs.dir/415/files/2020/09/Kunnskapsgrunnlag-Ekspertgruppe-for-skolebidrag.pdf
Ekspertgruppe for skolebidrag. (2021). En skole for vår tid. Kunnskapsdepartementet. https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/blogs.dir/415/files/2021/05/En-skole-for-v%C3%A5r-tid.pdf
Ekspertgruppe om lærerrollen. (2016). Om lærerrollen: Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/cce6902a2e3646a09de2f132c681af0e/rapport-om-laererrollen-1.pdf
Elken, M., Maassen, P., Nerland, M., Prøitz, T. S., Stensaker, B. og Vabø, A. (2020). Quality Work in Higher Education. Organisational and Pedagogical Dimensions (Bd. 54). Springer. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1007/978-3-030-41757-4
Elken, M. og Stensaker, B. (2018). Conceptualising ‘quality work’ in higher education. Quality in higher education, 24(3), 189-202. https://doi.org/10.1080/13538322.2018.1554782
Elstad, E. og Sivesind, K. (2010). PISA-sannheten om skolen? Universitetsforlaget.
Emstad, A. B. og Birkeland, I. K. (2021). Å utvikle et profesjonelt læringsfellesskap på ledernivå - et profesjonelt læringsfellesskap i navnet såvel i gavnet. I M. Aas og K. F. Vennebo (Red.), Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen (s. 233-255). Fagbokforlaget.
Emstad, A. B., Knutsen, B. og Strand, M. K. (2023 (i trykk)). Utforsking, utfordring og utvikling av praksis. Veien frem til et profesjonelt læringsfelleskap. Fagbokforlaget.
Epstein, J. (2005). School-initiated family and community partnerships. I T. Erb (Red.), This we believe in action: Implementing successful middle level schools (s. 77-96). National Middle School Association.
Eriksen, I. M. og Lyng, S. T. (2015). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker (Delrapport 2). OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/3451/Skolers-arbeid-med-elevenes-psykososiale-miljo-NOVA-R14-15.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Falch, T., Johannesen, A. B. og Strøm, B. (2009). Kostnader av frafall i videregående opplæring. Senter for økonomisk forskning AS. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/grunnskole/frafall/kostnader-av-frafall.pdf
Falch, T. og Nyhus, O. H. (2011). Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting og inaktivitet blant unge voksne. Søkelys på arbeidslivet, 28(4), 285-301. https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ISSN1504-7989-2011-04-01
Federici, R. A. og Skaalvik, E. M. (2014). Students’ Perceptions of Emotional and Instrumental Teacher Support: Relations with Motivational and Emotional Responses. International education studies, 7(1), 21-36. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.5539/ies.v7n1p21
Fekjær, S. B., Prøitz, T. S. og Mausethagen, S. (2022). Offentlig ph.d.: Forskerkompetanse for skoleutvikling. I S. Mausethagen og K. Helstad (Red.), Skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis. (s. 233-251). Cappelen Damm Akademisk.
Fjeld, H. S. og Sandhaug Ramberg, L. E. (2021). Skoleledernettverk som arena for læring og støtte. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 15(1). https://doi.org/10.23865/up.v15.2351
Flemish Department of Education and Training. (2023). Flemish tests. Hentet 6. november fra https://www.vlaanderen.be/en/studying/flemish-tests
Fjørtoft, H. og Sandvik, L. (2016). Innledning. Vurdering og vurderingskompetanse. I H. Fjørtoft og L. Sandvik (Red.), Vurderingskompetanse i skolen (s. 17-41). Universitetsforlaget.
FN. (2022, 15. desember). God utdanning. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/god-utdanning
Folketingets Ombudsmand. (2018, 13. juni). Afslag på aktindsigt i resultater fra nationale test i folkeskolen. Folkeskolelovens § 55 b. Særlig tavshedspligt. https://www.retsinformation.dk/eli/accn/Y20180953658
Forskningsrådet. (2023, 12. april). Offentlig sektor-ph.d. https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/midler-fra-forskningsradet/offentlig-sektor-phd/
Fossestøl, K., Borg, E., Flatland, T., Hermansen, H., Lyng, S., Mausethagen, S. og Myrvold, T. (2021). Lokal kompetanseutvikling. Evaluering av implementeringen av ny tilskuddsordning i grunnopplæringen (AFI-RAPPORT 2021:06). OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/2789600/r_2021_06_Lokal%20kompetanseutvikling_Evaluering%20av%20implementering%20av%20tilskuddsordning.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Frønes, T. S., Pettersen, A., Radišić, J. og Buchholtz, N. (Red.). (2020). Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer Cham. https://doi.org/https://doi.org/10.1007/978-3-030-61648-9.
Fugelli, P. (2001). Tillit. Tidsskrift for Den norske legeforening, 30(121), 3621-3624. https://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2001--3621-4.pdf
Faannessen, M., Burkeland, I., Nordahl, B., Meltevik, S., Simonsen, M. F. og Stiberg-Jamt, R. (2022). Elevmedvirkning (FoU 214002). KS Konsulent Oxford Research,. https://www.ks.no/contentassets/a493533676044e4c804ddd0637e3112f/FoU-elevmedvirkning.pdf
Gagnon, D. J. og Schneider, J. (2019). Holistic School Quality Measurement and the Future of Accountability: Pilot-Test Results. Educational Policy, 33, 734-760. https://doi.org/https://doi.org/10.1177/0895904817736631
Gamlem, S. M. og Smith, K. (2013). Student perceptions of classroom feedback. Assessment in Education: Principles, Policy og Practice, 20(2), 150-169. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/0969594X.2012.749212
Goldblatt, P., Castedo, A., Allen, J., Lionello, L., Bell, R. og Marmot, M. (2023). Rapid review of inequalities in health and wellbeing in Norway since 2014 (3/2023). Institute of Health Equity. https://www.instituteofhealthequity.org/resources-reports/rapid-review-of-inequalities-in-health-and-wellbeing-in-norway-since-2014/read-the-full-report.pdf
Gourvennec, A. F., Blikstad-Balas, M., Rønneberg, V. og Eriksen, H. (2023). Lærerstemmer om eksamens påvirkning på norskundervisningen. Norsklæreren (1-2023), 22-27. https://www.uis.no/sites/default/files/2023-04/Blikstad_mfl%231.2023.pdf
Grimen, H. (2009). Hva er tillit. Universitetsforlaget.
Grindheim, J. E., Skutlaberg, L. S., Høgestøl, A., Rasmussen, I. og Hanssen, V. W. (2014). Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren. Ideas2evidence og Vista analyse. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/rapporter/rapport_endelig.pdf
Gunnulfsen, A. E. (2018). Micro policy making in schools. use of national test results in a Norwegian context [Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo]. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/61908/1/PhD-Gunnulfsen-2018.pdf
Hargreaves, A. og Fullan, M. (2012). Professional capital: Transformng teaching in every school. Routledge.
Hargreaves, A. og O’Connor, M. T. (2018). Collaborative professionalism: When teaching together means learning for all. SAGE Publications Inc.
Hattie, J. (2008). Visible learning: A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. Routledge.
Haug, P. (2009). Om kvalitetstenkning og dens nedslag i norsk skole. I L. Monsen, H. Bjørnsrud, L. Nyhus og B. Aasland (Red.), Kvalitet i skolen: forskning, erfaringer og utvikling. Cappelen Damm Akademisk.
Havnes, A., Smith, K., Dysthe, O. og Ludvigsen, K. (2012). Formative assessment and feedback: Making learning visible. Studies in Educational Evaluation, 38(1), 21-27. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1016/j.stueduc.2012.04.001
Havnes, T. (2010). Sosial mobilitet og offentlige investeringer i barn og ungdom. Søkelys på arbeidslivet, 27(1-2), 135-146. https://doi.org/10.18261/ISSN1504-7989-2010-01-02-11
Helstad, K. (2019). Nye lærer- og lederroller – nye vilkår for skoleutvikling? I K. Helstad og S. Mausethagen (Red.), Nye lærer- og lederroller i skolen (s. 13-28). Universitetsforlaget.
Helstad, K., Bekkelien, M. og Solstad, S. (2019a). Skoleutvikling på ungdomstrinnet –profesjonalisering innenfra og utenfra. I K. Helstad og S. Mausethagen (Red.), Nye lærer- og lederroller i skolen (s. 165-182). Universitetsforlaget.
Helstad, K., Joleik, N. og Klavenes, E. H. (2019b). Faglederrollen i videregående skole – fra vaktmester til skoleutvikler. I K. Helstad og S. Mausethagen (Red.), Nye lærer- og lederroller i skolen. Universitetsforlaget.
Helstad, K. og Mausethagen, S. (2022). Skoleutvikling: i forskning, politikk og praksis. Cappelen Damm akademisk.
Hill, M. F. (2016). Assessment for learning community: Learners, teachers and policy makers. I D. Wyse, L. Hayward og J. Pandya (Red.), The Sage handbook of curriculum, pedagogy and assessment (Bd. 2, s. 772-789). SAGE Publications Ltd. https://doi.org/https://doi.org/10.4135/9781473921405
Hoogland, I., Schildkamp, K., Van der Kleij, F., Heitink, M., Kippers, W., Veldkamp, B. og Dijkstra, A. M. (2016). Prerequisites for data-based decision making in the classroom: Research evidence and practical illustrations. Teaching and Teacher Education, 60, 377-386. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.tate.2016.07.012
Hopfenbeck, T. N. (2022). Kunnskapsoppsummering om læreres pedagogiske praksis etter kvalitetsvurderingssystemet ble innført i Norge. https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/508/2023/02/FINAL_Review-TNH_22_11_22docx.pdf
Hopfenbeck, T. N., Flórez Petour, M. T. og Tolo, A. (2015). Balancing tensions in educational policy reforms: Large-scale implementation of assessment for learning in Norway. Assessment in Education: Principles, Policy og Practice, 22(1), 44-60. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/0969594X.2014.996524
Hornskov, S., Bjerg, H. og Høvsgaard, L. (2015). Review: Brug af data i skoleledelse. Professionshøjskolen UCC. https://www.gymnasieforskning.dk/wp-content/uploads/2016/08/review_brug_af_data_final_18.08.2015.pdf
Hovdenak, S. S. (2014). Pedagogikk som fag i en profesjonell lærerutdanning. I E. Elstad og K. Helstad (Red.), Profesjonsutvikling i skolen (s. 59-74). Universitetsforlaget.
Hovdhaugen, E., Prøitz, T. S. og Seland, I. (2018). Eksamens- og standpunktkarakterer – to sider av samme sak? Acta Didactica, 12(4). https://doi.org/https://doi.org/10.5617/adno.6276
Hybertsen, I. D., Stensaker, B., Solem, A., Federici, R. A., Aamodt, P. O. og Olsen, M. S. (2014). Ledet til endring: Nasjonal rektorutdanning i grunn-og videregående skole, endringer på skolene, måloppnåelse og anbefalinger. Sluttrapport fra Evalueringen av den nasjonale rektorutdanningen. NIFU og NTNU Samfunnsforskning. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/273589/NIFUsluttrapport2014-Ledet%20til%20endring.pdf?sequence=1&isAllowed=y
IDEA. (2022, 30. november). Global Democracy weakens in 2022. https://www.idea.int/news/global-democracy-weakens-2022
Innst. 442 L (2022–2023). Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utdannings- og forskningskomiteen. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-442l/?all=true
Irish Information Commissioner. (1999). The Sunday Times, The Sunday Tribune and the Kerryman newspapers and the Department of Education and Science [1999] IEIC 98104. Hentet 11.10 fra http://www.bailii.org/ie/cases/IEIC/1999/98104.html
Irish Information Commissioner. (2000). Mr X and the Department of Education and Science [2000] IEIC 000065. Hentet 11. oktober 2023 fra http://www.bailii.org/ie/cases/IEIC/2000/000065.html
Irish Information Commissioner. (2003, 5. mars). The Irish Times and the Department of Education and Science. https://www.oic.ie/decisions/d000238-The-Irish-Times-and-the-Dep/
Irish Information Commissioner. (2019). Mr X and Cavan and Monaghan Education and Training Board [2019] IEIC 190270. Hentet 11.10 fra http://www.bailii.org/ie/cases/IEIC/2019/190270.html
Jenset, I. S. (2018). Researching practice-based teacher education: Trends, challenges and recommendations for future research. Acta Didactica Norge, 12(3). https://doi.org/https://doi.org/10.5617/adno.5933
Johansson, S., Gustafsson, J.-E., Hansson, Å. og Alatalo, T. (2023). Estimating effects of teacher characteristics on student achievement in reading and mathematics: evidence from Swedish census data. Scandinavian Journal of Educational Research, 1-18. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1080/00313831.2023.2175252
Justis- og beredskapsdepartementet. (2023, 31. mars). Høring – forslag til endringer i offentleglova m.m. – innsyn i journalføringer m.m. som gjelder organinterne dokumenter. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-endringer-i-offentleglova-m.m.-innsyn-i-journalinnforinger-m.m.-som-gjelder-organinterne-dokumenter/id2970576/?expand=horingssvar&lastvisited=undefined
Karseth, B., Kvamme, O. A. og Ottesen, E. (2022). Fra politiske intensjoner til nytt læreplanverk: Prosesser, rammer og sammenhenger (4). Universitetet i Oslo: Det utdanningsvitenskapelige fakultet. https://www.uv.uio.no/forskning/prosjekter/fagfornyelsen-evaluering/aktuelle-saker/dokumenter/rapport-4_eva2020_290622.pdf
KL. (2023). Fælles retning for folkeskolen. Hentet 20. august 2023 fra https://www.kl.dk/kommunale-opgaver/boern-og-unge/folkeskolen/faelles-retning-for-folkeskolen/
Kompetansebehovsutvalget. (2022). Fremtidige kompetansebehov: Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring (Temarapport 1/2022). Kunnskapsdepartementet.
Kompetansebehovsutvalget. (2023). Fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet (Temarapport 1/2023). https://kompetansebehovsutvalget.no/wp-content/uploads/2023/09/KBU-temarapport-2023.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2009). Rapport fra Arbeidsgruppen om offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/rapporter/rapport-offentliggjoring-nasjonale-prover-juni-2009.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2018). Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Hentet 27. oktober 2023 fra https://nyutdannede.no/wp-content/uploads/2021/02/veiledning-av-nyutdannede-nytilsatte-larere-i-barnehage-og-skole.pdf
Kunnskapsdepartementet. (2020, 26. oktober). Rammeplaner for høyere utdanning. https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/rammeplaner/id435163/
Kunnskapsdepartementet. (2021). Strategi for kvalitetsutvikling i skolen i lys av fagfornyelsen. https://www.regjeringen.no/contentassets/9ab92039b47a489cbbcb9c7736a9d24e/no/pdfs/strategi-om-kvalitetsutvikling.pdf
Kunnskapsdepartementet og KS. (2023). Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-digital-kompetanse-og-infrastruktur-i-barnehage-og-skole/id2972254/
Laveault, D. (2016). Building capacity: Professional development and collaborative learning about assessment. I D. Laveault og L. Allal (Red.), Assessment for learning: Meeting the challenge of implementation (Bd. 4, s. 131-143). Springer. https://doi.org/https://doi.org/10.1007/978-3-319-39211-0_8
Leithwood, K., Mascall, B., Strauss, T., Sacks, R., Memon, N. og Yashkina, A. (2007). Distributing Leadership to Make Schools Smarter: Taking the Ego Out of the System. Leadership and Policy in Schools, 6, 37-67. https://doi.org/10.1080/15700760601091267
Lillejord, S. og Børte, K. (2014). Partnerskap i lærerutdanningen – En forskningskartlegging (KSU 3/2014). Kunnskapssenter for utdanning. https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1254004170214.pdf
Lillejord, S. og Børte, K. (2018). Mellomledere i skolen: Arbeidsoppgaver og opplæringsbehov – en systematisk kunnskapsoversikt. Kunnskapssenter for utdanning. https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/1254034071677.pdf
Lillejord, S., Børte, K. og Nesje, K. (2018). De yngste barna i skolen: lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø (Bd. 4). Kunnskapssenter for utdanning. https://www.uis.no/sites/default/files/inline-images/jL0qINPrCQpuoX4yeCEvPlvzOizNSCMRG36TRuzxaBKGCtyEqm.pdf
Lillejord, S., Ruud, E., FIscher-Griffiths, P., Børte, K. og Haukaas, A. (2014). Forhold ved skolen med betydning for mobbing (2/14). Kunnskapssenter for utdanning. https://www.uis.no/sites/default/files/inline-images/uvrDerBkmADbImBCALBuH916irS0SHr6q6Mcf0iTjOu40UqdJd.pdf
Lillestrøm kommune. (2023). Dialog om arbeidet med kvalitetsutvikling i Lillestrøm kommune. Personlig kommunikasjon.
Lipnevich, A. A. og Smith, J. K. (2009). «I really need feedback to learn:» students’ perspectives on the effectiveness of the differential feedback messages. Educational Assessment, Evaluation and Accountability, 21(4), 347-367. https://doi.org/https://doi.org/10.1007/s11092-009-9082-2
Looney, A., Cumming, J., van Der Kleij, F. og Harris, K. (2018). Reconceptualising the role of teachers as assessors: teacher assessment identity. Assessment in Education: Principles, Policy og Practice, 25(5), 442-467. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/0969594X.2016.1268090
Lundahl, C., Hultén, M. og Tveit, S. (2017). The power of teacher-assigned grades in outcome-based education. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 3(1), 56-66.
Lødding, B., Seland, I. og Prøitz, T. S. (2016). Kampen om karakteren. Elevers motspill i møte med læreres vurderingspraksis i videregående skole. Sosiologi i dag, 46(3-4).
Machts, N., Kaiser, J., Schmidt, F. T. C. og Möller, J. (2016). Accuracy of teachers’ judgments of students’ cognitive abilities: A meta-analysis. Educational Research Review, 19, 85-103. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.edurev.2016.06.003
Mandinach, E. B. og Schildkamp, K. (2021). Misconceptions about data-based decision making in education: An exploration of the literature. Studies in Educational Evaluation, 69. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.stueduc.2020.100842
Marzano, R. J., Heflebower, T., Hoegh, J. K., Warrick, P., Grift, G., Hecker, L. og Wills, J. (2016). Collaborative teams that transform schools: The next step in PLCs. Marzano Resources.
Mausethagen, S., Prøitz, T. S., Fekjær, S. B., Stenersen, C. R. og Finnanger, T. S. (2021). «En fot i begge leire hadde vært ypperlig» – En studie av offentlig ph.d. i utdanningsfeltet. OsloMet. https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/var-politikk/publikasjoner/eksterne-rapporter/en_fot_i_begge_leire-offentlig_phd_oslomet_usn_2021.pdf
Mausethagen, S., Prøitz, T. S. og Skedsmo, G. (2018a). Elevresultater: mellom kontroll og utvikling. Fagbokforlaget.
Mausethagen, S., Prøitz, T. S. og Skedsmo, G. (2018b). Teachers’ use of knowledge sources in ‘result meetings’: Thin data and thick data use. Teachers and teaching, 24(1), 37-49. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1080/13540602.2017.1379986
Mausethagen, S., Prøitz, T. S. og Skedsmo, G. (2019a). School leadership in data use practices: Collegial and consensus-oriented. Educational Research, 61(1), 70-86. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1080/00131881.2018.1561201
Mausethagen, S., Prøitz, T. S. og Skedsmo, G. (2020). Data Use in Recent School Reforms. I Oxford Research Encyclopedia of Education. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1093/acrefore/9780190264093.013.853
Mausethagen, S., Shavard, G., Knudsmoen, H., Lorentzen, M. og Osland, O. (2019b). Regelverksetterlevelse i grunnopplæringen. OsloMet. https://www.regjeringen.no/contentassets/3a08b44df1e347619e32db47d13ac0cd/no/sved/2.pdf
Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/sec1?q=tidlig%20innsats
Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-13-20222023/id2967904/
Meyer, H. D. og Benavot, A. (2013). PISA, power, and policy: The emergence of global educational governance. Symposium Books Ltd.
Munthe, E., Ruud, E. og Svensen Malmø, K.-A. (2020). Praksisopplæring i lærerutdanninger i Norge; en forskningsoversikt (KSU 1/2020). Kunnskapssenter for Utdanning. https://www.uhr.no/_f/p1/i21fc0a66-ba82-4470-bb1f-47aab50b0602/rapport-ksu-praksisopplaring-2020.pdf
Munthe, E., Erstad, O., Njå, M., Forsström, S., Gilje, Ø., Amdam, S., Moltudal, S. og Hagen, S. (2022). Digitalisering i grunnopplæring; kunnskap, trender og framtidig kunnskapsbehov. Kunnskapssenter for utdanning. Universitetet i Stavanger. https://www.uis.no/sites/default/files/2022-12/13767200%20Vedlegg%20GrunDig.pdf
Myran, I. H. og Fjørtoft, H. (2023). God skole-hjem-kommunikasjon om barns lese- og skriveutvikling. Fagbokforlaget.
Møller, J. (2016). Kvalifisering som skoleleder i en norsk kontekst: Et historisk tilbakeblikk og perspektiver på utdanning av skoleledere. Acta Didactica Norge, 10(4), 7-26. https://doi.org/https://doi.org/10.5617/adno.3871
Møller, J. (2019). Nye leder- og lærerroller i skolen – konsekvenser for rektorrollen. I K. Helstad og S. Mausethagen (Red.), Nye lærer- og lederroller i skolen. Universitetsforlaget.
Møller, J. (2022). Skoleutvikling i et ledelsesperspektiv – spenninger, strategier og dilemmaer. I S. Mausethagen og K. Helstad (Red.), Skoleutvikling – i forskning, politikk og praksis (s. 74-90). Cappelen Damm Akademisk.
Mølstad, C. E., Prøitz, T. S. og Dieudé, A. (2021). When assessment defines the content–understanding goals in between teachers and policy. The Curriculum Journal, 32(2), 24. https://doi.org/https://doi.org/10.1002/curj.74
Nesje, K. (2014). Teach First Norway. Nye modeller i lærerutdanningen. I E. Helstad og K. Helstad (Red.), Profesjonsutvikling i skolen (s. 97-113). Universitetsforlaget.
Nilsen, T., Scherer, R. og Blömeke, S. (2021). Hva fremmer et innovativt miljø i skolen, og hvilken betydning har det for læreres undervisning? I J. K. Björnsson (Red.), Hva kan vi lære av TALIS 2018? Gode relasjoner som grunnlag for læring (s. 35-55). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/https://doi.org/10.23865/NOASP.123.CH3
NOKUT. (2020). Transforming Norwegian Teacher Education (Sammendrag av sluttrapporten fra Advisory Panel for Teacher Education (APT)). https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2020/apt-sammendrag-2020.pdf
Nordahl, T., Person, B., Hennestad, B. W., Dyssegaard, C. B., Vold, E. K., Ellinor, M. J., Wang, M. V., Paulsrud, P. og Johnsen, T. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Vigmostad & Bjørke AS.
NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse – Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalietsvurderingssystem av norsk grunnopplæring. Utdannings- og forskningsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2002-10/id145378/
NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Kunnskapsdepartementet. https://lovdata.no/pro/NOU/forarbeid/nou-2015-2
NOU 2015: 8 Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet. https://lovdata.no/pro/NOU/forarbeid/nou-2015-8
NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov I – Kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-2/id2588070/
NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Kunnskapsdepartementet. https://lovdata.no/pro/NOU/forarbeid/nou-2019-23
NOU 2020: 2 Fremtidige kompetansebehov III – Læring og kompetanse i alle ledd. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-2/id2689744/
NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale. Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Kultur- og likestillingsdepartementet. https://lovdata.no/pro/NOU/forarbeid/nou-2022-9
NOU 2022: 11 Ditt personvern – vårt felles ansvar – Tid for en personvernpolitikk. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-11/id2928543/?ch=1
NOU 2022: 13 Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/4845f96e887444c98d7a102f1b00bca1/no/pdfs/nou202220220013000dddpdfs.pdf
NOU 2022: 17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-17/id2948927/
NOU 2023: 1 Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen – Et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-1/id2961070/
NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-9/id2968517/
NOU 2023: 16 Evaluering av pandemihåndteringen – Rapport fra Koronautvalget. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-16/id2982388/
NOU 2023: 19 Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet? – Bruk av elev- og studentdata for å fremme læring. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-19/id2982722/
Nusche, D., Earl, L., Maxwell, W. og Shewbridge, C. (2011). OECD reviews of evaluation and assessment in education. OECD.
OECD. (1989). OECD-vurdering av norsk utdanningspolitikk. Norsk rapport til OECD. Ekspertvurdering fra OECD. H. Aschehoug & Co. https://www.nb.no/items/a383b61dce086b52e965edb840f5011d?page=115&searchText=OECD-vurdering%20av%20norsk%20utdanningspolitikk.%20Norsk%20rapport%20til%20OECD.%20Ekspertvurdering%20fra%20OECD
Olsen, R. V. og Björnsson, J. K. (2018). Tjue år med internasjonale skoleundersøkelser i Norge: Bakgrunn, læringspunkter og veien videre. I J. K. Björnsson og R. V. Olsen (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge. Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. https://www.idunn.no/doi/epdf/10.18261/9788215030067-2018
Oslo kommune. (2021). Trivselsundersøkelse for elever på 1.–4. trinn. Hentet 23. oktober 2023 fra https://www.oslo.kommune.no/skole-og-utdanning/kvalitet-i-osloskolen/trivselsundersokelsen/
Oslo kommune. (2023, 24. oktober). Trivselsundersøkelsen i Oslo. Personlig kommunikasjon.
Ot.prp. nr. 46 (2007–2008) Om lov om endringer i opplæringslova (Om formålet med opplæringen). https://lovdata.no/pro/PROP/forarbeid/otprp-46-200708
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/
Pastore, S. og Andrade, H. L. (2019). Teacher assessment literacy: A three-dimensional model. Teaching and Teacher Education, 84, 128-138. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1016/j.tate.2019.05.003
Paulsen, J. M. og Henriksen, Ø. H. (2017). Mediation, collaborative learning and trust in Norwegian school governing: Synthesis from a Nordic research project. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 1(1), 68-84. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/10642/6051
Paulsen, J. M. og Hjertø, K. B. (2021). Mellomledernes jobbtilfredshet, myndiggjøring og praksislæring i ledelse (Forskningsrapport). Skolelederforbundet. https://www.skolelederforbundet.no/wp-content/uploads/2021/08/Skolelederundersokelse.pdf
Perlic, B., Foss, E. S. og Moafi, H. (2020). Grunnskoleresultaters betydning for gjennomføring av videregående opplæring (2020/33). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/431401?_ts=1747ba22510
Petersen, T. G., Madsen, G. Ø., Hjortdal, C., Rimpler, E., Edelberg, R., Nielsen, R. B. og Hermansen, M. H. (2022, 25. november). Aktører i Sammen om Skolen: Skriv os ind i det kommende regeringsgrundlag. Skolemonitor. https://skolemonitor.dk/debat/art9096362/Skriv-os-ind-i-det-kommende-regeringsgrundlag
Pettersson, D., Prøitz, T. S. og Forsberg, E. (2017). From role models to nations in need of advice: Norway and Sweden under the OECD’s magnifying glass. Journal of education policy, 32(6), 721-744. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/02680939.2017.1301557
Pons, X. (2017). Fifteen years of research on PISA effects on education governance: A critical review. European Journal of Education, 52(2), 131-144. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ejed.12213
Postholm, M. B. (2018). Teachers’ professional development in school: A review study. Cogent Education, 5(1). https://doi.org/https://doi.org/10.1080/2331186X.2018.1522781
Postholm, M. B., Haug, P., Munthe, E. og Krumsvik, R. J. (Red.). (2011). Lærerarbeid for elevenes læring 5-10. Høyskoleforlaget.
PROBA. (2023). Kunnskapsgrunnlag om etterlevelse av opplæringsloven (2023-8). Utdanningsdirektoratet. https://proba.no/wp-content/uploads/Rapport-2023-8-Kunnskapsgrunnlag-om-etterlevelse-av-opplaeringsloven.pdf
Prop. 1 S (2023–2024) For budsjettåret 2024 – Utgiftskapittel: 200-289 og 2410 Inntektskapittel: 3200-3288, 5310 og 5617. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20232024/id2997598/?is=true&q=kompetanse+for+kvalitets#match_2
Prop. 57 L (2022–2023) Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-57-l-20222023/id2967679/?ch=1
Prop. 145 L (2020–2021) Endringar i opplæringslova, friskulelova og barnehagelova (behandling av personopplysningar, fjernundervisning o.a.). Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-145-l-20202021/id2842962/
Prøitz, T. S. (2013). Variations in grading practice – subjects matter. Education inquiry, 4(3). https://doi.org/10.3402/edui.v4i3.22629
Prøitz, T. S. (2015). Læringsutbytte. Universitetsforlaget.
Prøitz, T. S. (2021). Styring og støtte i moderne governance – samverkan för bästa skola. Pedagogisk forskning i Sverige, 26(1), 126-132. https://open.lnu.se/index.php/PFS/article/view/2856/2448
Prøitz, T. S., Mausethagen, S. og Skedsmo, G. (2021). District administrators’ governing styles in the enactment of data-use practices. International Journal of Leadership in Education, 24(2), 244-265. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/13603124.2018.1562097
Prøitz, T. S. og Rye, E. (2023). Actor Roles in Research–Practice Relationships: Equality in Policy–Practice Nexuses. I T. S. Prøitz, P. Aasen og W. Wermke (Red.), From Education Policy to Education Practice (s. 287-304). Cham: Springer International Publishing. https://doi.org/https://doi.org/10.1007/978-3-031-36970-4_15
Prøitz, T. S. og Aasen, P. (2017). Making and re-making the Nordic model of education. I P. Nedergaard og A. AWivel (Red.), The Routledge handbook of Scandinavian politics (s. 213-228). Routledge.
Rambøll. (2023a). Behov for informasjon og støtte i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen. Rambøll.
Rambøll. (2023b). Digital læringsanalyse i Norsk utdanning: omfang, pedagogisk praksis
og holdninger. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/c0471fcd36e8481a92b627f54a702c7e/no/sved/rapport.pdf
Reisel, L. (2013). From abstract to concrete: The practical relevance of parents’ economic and cultural capital for persistence in higher education. I E. G. Birkelund (Red.), Class and Stratification Analysis (Bd. 30, s. 223-254). Emerald Group Publishing Limited. https://www.emerald.com/insight/content/doi/10.1108/S0195-6310(2013)0000030012/full/html
Restad, F. og Lyng, S. T. (2021). Fellesskapende didaktikk – Fra Danmark til Norge og tilbake igjen? I F. Restad og J. Sandsmark (Red.), Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv – Nye stemmer i praksis (s. 40-51). Kommuneforlaget AS.
Restad, F. og Sandsmark, J. (2021). Innledning. I F. Restad og J. Sandsmark (Red.), Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv – Nye stemmer i praksis (s. 12-17). Kommuneforlaget AS.
Riksrevisjonen. (2019). Undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk (Dokument 3:5 (2019–2020)). https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2019-2020/opplaringiogpasamisk.pdf
Robinson, V. M., Lloyd, C. A. og Rowe, K. J. (2008). The impact of leadership on student outcomes: An analysis of the differential effects of leadership types. Educational Administration Quarterly, 44(5), 635-674.
Roorda, D. L., Jak, S., Zee, M., Oort, F. J. og Koomen, H. M. (2017). Affective teacher–student relationships and students’ engagement and achievement: A meta-analytic update and test of the mediating role of engagement. School psychology review, 46(3), 239-261.
Rødnes, K. A. og Gilje, Ø. (2018). Ti år med grunnleggende ferdigheter – hva vet vi, og hvor går vi? Norsk pedagogisk tidsskrift, 102(3), 201-213. https://doi.org/doi:10.18261/issn.1504-2987-2018-03-02
Sandal, A. K., Helleve, I., Smith, K. og Gamlem, S. M. (2022). Feedback practice in lower secondary school: Exploring development of perceptions of feedback practice among students and teachers. Cogent Education, 9(1). https://doi.org/https://doi.org/10.1080/2331186X.2022.2101236
Sandvik, L. (2016). Vurdering er læringsledelse i fag. I L. Sandvik og H. Fjørtoft (Red.), Vurderingskompetanse i skolen (s. 59-76). Universitetsforlaget.
Sandvik, L. V. (2019). Mapping Assessment for Learning (AfL) communities in schools. Assessment Matters, 13, 44-68. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.18296/am.0037
Sandvik, L. V. og Fjørtoft, H. (2022). Skoleutvikling i videregående opplæring. Fagbokforlaget.
Schneider, j. (2017). Beyond Test Scores A Better Way to Measure School Quality. Harvard University Press. http://www.jstor.org/stable/j.ctv25254ch
Seland, I., Caspersen, J., Markussen, E. og Sandsør, A. M. J. (2017). Sluttrapport fra evaluering av pilotering av lærerspesialistordningen i norsk og realfag (2021:15). NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2832422/NIFUrapport2021-15.pdf?sequence=6
Seland, I., Hovdhaugen, E. og Vibe, N. (2015). Mellom resultatstyring og profesjonsverdier. Nordisk Administrativt Tidsskrift, 3(92), 44-59.
Seland, I., Vibe, N. og Hovdhaugen, E. (2013). Evaluering av nasjonale prøver som system. NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280397/NIFUrapport2013-4.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Sellar, S. og Lingard, B. (2014). The OECD and the expansion of PISA: New global modes of governance in education. British Educational Research Journal, 40(6), 917-936. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1002/berj.3120
Sivilombudet. (2022, 1. april). Innsynsguiden. https://www.sivilombudet.no/innsynsguiden/
Skar, G. B. og Hopfenbeck, T. N. (2021). Kunnskapsgrunnlag om standpunktvurdering. NTNU og University of Oxford. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2831020/Skar-Hopfenbeck-2021-Kunnskapsgrunnlag_standpunkt.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Skar, G. B. og Aasen, A. J. (2018). Å måle skriving som grunnleggende ferdighet. Acta Didactica Norge, 12(4), 10-29 sider. https://doi.org/https://doi.org/10.5617/adno.6280
Skedsmo, G. (2018). Comparison and benchmarking as governing processes in Norwegian schools. I L. M. Carvalho, L. Levasseur, M. Liu, R. Normand og D. A. Oliveira (Red.), Education Politice and the Restructuring of the Educational Profession (s. 137-158). Springer.
Skedsmo, G. (2022). Ulike aktørers behov for informasjon for å vurdere og utvikle kvaliteten i og av skolen. https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/508/2023/02/Forskningsoppsummering-Skedsmo-22-12-12.pdf
Skedsmo, G. og Mausethagen, S. (2017). Nye styringsformer i utdanningssektoren-spenninger mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 101(2), 169-179. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2017-02-06
Skedsmo, G. og Møller, J. (2016). Governing by new performance expertations in Norwegian schools. I H. Gunter, D. Hall, R. Serpieri og E. Grimaldi (Red.), New Public Mangement and the Reform of Education: European lessons for policy and practice (s. 53-65). Routledge.
Skolelederforeningen. (2023, 1. januar). Sammen om skolen. https://www.skolelederforeningen.org/nyheder-medier/indsatsomraader/sammen-om-skolen/
Skolverket. (2023, 24. august). Kvalitetsdialoger. https://www.skolverket.se/skolutveckling/kvalitetsdialoger
Skulberg, H. og Aaslid, B. E. (2019). Begrepet kvalitet – hva dreier det seg om?, 1-36. Hentet 20. november 2022 fra https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2019/begrepet-kvalitet--hva-dreier-detseg-om/
Skaalvik, E. M. og Skaalvik, S. (2013a). School goal structure: Associations with students’ perceptions of their teachers as emotionally supportive, academic self-concept, intrinsic motivation, effort, and help seeking behavior. International Journal of Educational Research, 61, 5-14. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.ijer.2013.03.007
Skaalvik, E. M. og Skaalvik, S. (2013b). Teachers’ perceptions of the school goal structure: Relations with teachers’ goal orientations, work engagement, and job satisfaction. International Journal of Educational Research, 62, 199-209. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.ijer.2013.09.004
Skaalvik, E. M. og Skaalvik, S. (2021). Skolen som læringsarena: selvoppfatning, motivasjon, læring og livsmestring. (4 utg.). Universitetsforlaget.
Smith, K. (2016). Partnerships in Teacher Education – Going Beyond the Rhetoric, with Reference to the Norwegian Context. Center for Educational Policy Studies Journal – CEPS Journal, 6(3), 17-36. https://doi.org/https://doi.org/10.26529/cepsj.63
Sortland Kommune. (2023). KIBS – Kommunedelplan for kvalitet i barnehage og skole 2021-2025. Hentet 8. september 2023 fra https://pub.framsikt.net/plan/sortland/plan-60869621-42f0-4385-8780-feef5af41375-13846/#/home
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2002–2003) For budsjetterminen 2003 – Om tilleggsforslag i statsbudsjettet for 2003 under kapitler administrert av Utdannings- og forskningsdepartementet. Utdannings- og forskningsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-1-tillegg-nr-3-2002-2003-/id435850/?ch=1
Statistisk sentralbyrå. (2017). Spørsmål og svar om skolebidragsindikator. Hentet 20. september 2022 fra https://www.ssb.no/utdanning/sporsmal-og-svar-om-skolebidragsindikator
Stoll, L., Bolam, R., McMahon, A., Wallace, M. og Thomas, S. (2006). Professional Learning Communities: A Review of the Literature. Journal of Educational Change, 7, 221–258. 221–258. https://doi.org/10.1007/s10833-006-0001-8
Strinda videregående skole. (2023). Kommunikasjon om samarbeid for å sikre kvaliteten på standpunkt. Personlig kommunikasjon.
Surpreme Court. (2005). Sheedy -v- Information Commissioner. Hentet 16. august 2023 fra https://www.courts.ie/view/judgments/818c3ae2-39ca-4512-9423-e34eddc96751/aafa24e0-d204-46ce-a030-eebb4cc4422f/2005_IESC_35_2.pdf/pdf
Svanæs, S., Skutlaberg, L. S. og Skyberg, H. (2022). Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren. Bruk av prøver, undersøkelser, verktøy og datakilder til kvalitetsutvikling i skolen. Ideas2evidence. https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/508/2023/02/ideas2evidence-presentasjon-for-Kvalitetsutviklingsutvalget.pdf
Telhaug, A. O. (1994). Norsk skoleutvikling etter 1945: utdanningspolitikk og skolereformer 1945-1994. Didakta.
Throndsen, I., Carlsten, T. C. og Björnsson, J. K. (2019). TALIS 2018: Første hovedfunn fra ungdomstrinnet. Universitetet i Oslo og NIFU. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2601320/TALIS2018_rapport_juni2019.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Tiplic, D. og Elstad, E. (2021). Forhold ved skolen som påvirker skolelederens tilfredshet med jobben. (s. 21-33). https://doi.org/10.23865/noasp.123.ch2
Trondheim kommune. (2023). Kommunikasjon om lærende ledelse i profesjonelle læringsfellesskap. Personlig kommunikasjon.
Tschannen‐Moran, M. (2001). Collaboration and the need fortrust. Journal of Educational Administration, 39(4), 308-331. https://doi.org/https://doi.org/10.1108/EUM0000000005493
Tveit, S. (2014). Educational assessment in Norway. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 21(2), 221-237.
Tveit, S. og Olsen, R. V. (2018). Eksamens mange roller i sertifisering, styring og støtte av læring og undervisning i norsk grunnopplæring. Acta Didactica Norge.
Utdannings- og forskningsdepartementet. (2002). Skolen vet best! https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ufd/rap/2002/0014/ddd/pdfv/169661-diagnosedokumentet-skolen_vet_best-ferdig.pdf
Utdanningsdirektoratet. (2019). Elever på 1.-4. trinn sin vurdering av trivsel og læringsmiljø på skolen (Svar på oppdragsbrev 19/31).
Utdanningsdirektoratet. (2020). Statusrapport prøvefeltet 2020. Brev til Kunnskapsdepartementet 23. juni 2020.
Utdanningsdirektoratet. (2022a, 17. mars). Hva er skolebidragsindikatorer for grunnskolen? https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/skolebidragsindikatorer-for-grunnskolen/hva-er-skolebidragsindikatorer-for-grunnskolen/
Utdanningsdirektoratet. (2022b). Utdanningsspeilet 2022. https://www.udir.no/tall-og-forskning/publikasjoner/utdanningsspeilet/utdanningsspeilet-2022/
Utdanningsdirektoratet. (2023a). Erfaringer og vurderinger med eksamen 2022 og prioriteringer for 2023. https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/erfaringer-med-eksamen/erfaringer-vurderinger-eksamen-2022-prioriteringer-2023/
Utdanningsdirektoratet. (2023b, 31. august). Gjennomføring av videregående opplæring. https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/analyser/2023/gjennomforing-av-videregaende-opplaring/
Utdanningsdirektoratet. (2023c, 29. september). Ny opplæringslov. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/ny-opplaringslov/ny-opplaringslov-formal/
Utdanningsdirektoratet. (2023d, 03. februar 2023). Saker meldt til statsforvalterne om skolemiljø. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/saker-meldt-til-fylkesmennene-om-skolemiljo/
Utdanningsdirektoratet. (2023e, 28. april). Standpunktvurdering i skolen – en beskrivelse av nåsituasjonen. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/2023/standpunktvurdering-i-skolen/
Utdanningsdirektoratet. (2023f, 6. september). Tall på elevenes fravær på 10. trinn skoleåret 2022–2023. https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/fravar-pa-10.-trinn-skolearet-22-23
Utdanningsdirektoratet. (2023g, 20. mars). Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/lokal-kompetanseutvikling/tilskuddsordningene-for-lokal-kompetanseutvikling-i-barnehage-og-grunnopplaring/
Van der Kleij, F. M., Adie, L. E. og Cumming, J. J. (2019). A meta-review of the student role in feedback. International Journal of Educational Research, 98, 303-323. https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1016/j.ijer.2019.09.005
Vestheim, O. P. og Sem, L. H. (2019). Nasjonale prøver i norske riks- og regionaviser – en historisk tekstanalyse av redaksjonelle framstillinger av nasjonale prøver. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 5, 27-45. https://doi.org/https://doi.org/10.23865/ntpk.v5.1498
Vista Analyse. (2021). Evaluering og utredning av Sametingets organisering av læremiddelutvikling (2021/26). https://www.vista-analyse.no/site/assets/files/7092/va-rapport_2021-26_evaluering_av_sametingets_tilskuddsordning_for_laeremidler.pdf
Wentzel, K. R. (2010). Students’ relationships with teachers. I J. L. Meece og J. S. Eccles (Red.), Handbook of research on schools, schooling and human development (s. 75-91). Routledge.
WHO. (2022, 17. juni). Mental Health. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/mental-health-strengthening-our-response
Wiggen, K. S. (2022). Evaluering av lektorutdanningene: Nye lektorers kompetanse (Rapport 13/2022). NOKUT.
Wilson, K., Mailvang, H., Österlund, A., Tholin, J., Bray, O., Backs, J., Looney, A. og Burns, T. (2023, 10. mai). Committee for Quality Development in Schools – Learning from other countries. International webinar, Oslo. https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/508/2023/06/Presentasjoner-int-seminar.pdf
Wittek, L. og Kvernbekk, T. (2011). On the problems of asking for a definition of quality in education. Scandinavian Journal of Educational Research, 55(6), 671-684. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/00313831.2011.594618
Woodin, T. (2019). Co-operative schools: democratic values, networks and leadership. International Journal of Inclusive Education, 23(11), 1164-1179. https://doi.org/https://doi.org/10.1080/13603116.2019.1617359
Xu, Y. og Brown, G. T. (2016). Teacher assessment literacy in practice: A reconceptualization. Teaching and Teacher Education, 58, 149-162. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.tate.2016.05.010
Aamodt, P. O., Hybertsen, I. D., Røsdal, T., Stensaker, B., Caspersen, J. og Federici, R. A. (2019). Evaluering av den nasjonale rektorutdanningen 2015–2019 (Sluttrapport). NTNU Samfunnsforskning. https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Rektorutdanningen-2015-2019-WEB.pdf
Aas, M. og Abrahamsen, H. N. (2019). Mellomleder i skolen. Fagbokforlaget.
Aas, M., Andersen, F. C., Vennebo, K. F. og Dehlin, E. (2021). Forskning på den nasjonale skolelederutdanningen. En systematisk kunnskapsoversikt. OsloMet. https://www.udir.no/contentassets/1c63d7ab0e884fc7aa11744d72ee836e/2021-12-03-delrapport-1_forskning-pa-den-nasjonale-skolelederutdanningen_final.pdf
Aas, M., Andersen, F. C., Vennebo, K. F. og Dehlin, E. (2022). Ledelse av skoleutvikling – en kunnskapsoversikt. I M. Aas og J. M. Paulsen (Red.), Ledelse i fremtidens skole (2. utg., s. 73-91). Fagbokforlaget.
Aas, M. og Paulsen, J. M. (2017). Ledelse i fremtidens skole. Fagbokforlaget.
Aase, H., Holt, T. og Helland, M. S. (2022). Barn og unges helse: oppvekst og levekår (Folkehelserapporten). FHI. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/barn-oppvekst/?term=
Aasen, P., Møller, J., Rye, E., Ottesen, E., Prøitz, T. S. og Hertzberg, F. (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform-et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen (20/2012). NIFU og Universitetet i Oslo. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280885/NIFUrapport2012-20.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Aasen, P. og Rye, E. (2013). Behovet for profesjonsrettet doktorgradsutdanning. Uniped, 36(4), 84-97. https://doi.org/https://doi.org/10.3402/uniped.v36i4.23089