10 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Første ledd første punktum bokstav a til e angir det saklige myndighetsområdet for Forbrukerklagenemnda. Bestemmelsen innebærer også at det nye navnet på Forbrukertvistutvalget skal være Forbrukerklagenemnda. I tillegg fastslår bestemmelsen at både en forbruker og en næringsdrivende kan opptre som klager i Forbrukerklagenemnda. På denne måten vil næringsdrivende på lik linje med forbrukere kunne ta initiativet til å bringe en reell tvist inn for Forbrukerklagenemnda.

Bokstav a gjelder tvister ved kjøp av ting til forbruker. På denne måten gjelder ikke begrensningen i forbrukerkjøpsloven § 1 annet ledd om at selgeren eller selgerens representant må opptre i næringsvirksomhet. Forbrukerklagenemnda kan derfor fortsatt behandle tvister mellom en forbruker som kjøper og en forbruker som selger. Bestemmelsen er begrenset til «ting» og svarer til gjeldende lov § 1 tredje ledd. Bokstav b gjelder tvister etter håndverkertjenesteloven. Bestemmelsen tilsvarer gjeldende lov § 1 første ledd bokstav b. Bokstav c innebærer en vesentlig utvidelse av Forbrukerklagenemndas saklige myndighetsområde. Bestemmelsen gir Forbrukerklagenemnda myndighet til å behandle tvister knyttet til avhendig av fast eiendom. Heller ikke her gjelder begrensning i forhold til om selgeren er næringsdrivende eller selv er forbruker. Også bokstav d foretar en utvidelse av Forbrukerklagenemndas saklige myndighetsområde og bestemmer at tvister om oppføring av ny bolig etter bustadoppføringslova omfattes. Bokstav e tilsvarer gjeldende lov § 1 første ledd bokstav c.

Annet ledd begrenser rekkevidden av det saklige myndighetsområdet etter bokstav a til e ved at Forbrukerklagenemnda ikke kan behandle en klage som kan avgjøres i en godkjent nemnd etter § 9. Begrensningen har etter dagens regler bare praktisk betydning for saker som omfattes av bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven, der det for enkelte organiserte næringsdrivende finnes tilbud gjennom Boligtvistnemnda og Klagenemnda for håndverkertjenester på fast eiendom. Unntaket gjelder ikke der deler av saken ikke kan behandles av en slik godkjent nemnd. Dette vil være tilfellet der det eksempelvis er flere innklagede og der enkelte kan være organiserte og andre uorganiserte. I et slikt tilfelle vil Forbrukerklagenemnda ha kompetanse til å behandle hele sakskomplekset. Dersom Forbrukerklagenemnda har avgjort en sak som kunne vært behandlet i en godkjent nemnd, får ikke dette betydning for vedtakets gyldighet.

Tredje ledd er en ren videreføring av bestemmelsen i gjeldende lov § 1 femte ledd.

Fjerde ledd fastslår at en næringsdrivende ikke kan benytte Forbrukerklagenemnda for å skaffe seg tvangsgrunnlag for et pengekrav. Bestemmelsen innebærer at et krav om penger som er uimotsagt av en forbruker, ikke kan bringes inn for Forbrukerklagenemnda. I slike tilfeller vil den næringsdrivende være henvist til å benytte namsmannsapparatet og eventuelt forliksrådet for å inndrive kravet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav f. Dersom det blir svært mange tilfeller der næringsdrivende bringer saker inn for Forbrukerklagenemnda, vil dette kunne gi grunnlag for å endre bestemmelsens anvendelsesområde. Se nærmere om dette nedenfor i femte ledd.

Femte ledd er ny og gir en særskilt hjemmel til i forskrifts form å regulere Forbrukerklagenemndas saklige myndighetsområdet etter første ledd. Dersom det skulle oppstå et klart behov for utenrettslig tvisteløsning eller der et saksområde som tidligere utgjorde et område for Forbrukerklagenemnda, kanskje er blitt overtatt av en frivillig nemnd slik at behov for offentlig tvisteløsning er redusert, vil Kongen kunne regulere Forbrukerklagenemndas saklige myndighetsområde gjennom en forskrift. Vurderingen bør gjøres ut fra hva som er forbrukernes umiddelbare behov, Forbrukerklagenemndas kompetanse og ressurser samt om tvisteområdet er av en slik art at det egner seg for skriftlig behandling.

Se for øvrig punkt 8.2 ovenfor.

Til § 2

Bestemmelsen gjelder Forbrukerklagenemndas oppnevning og sammensetning.

Første ledd første punktum er ment å innebære en utvidelse av Forbrukerklagenemnda. Utvidelsen står i sammenheng med den saksøkning som endringen av det saklige myndighetsområdet etter § 1 antas å medføre. Det skal i tillegg til lederen, utpekes flere nestledere som skal fungere som en avlastning for lederen i forbindelse med behandlingen av saker for nemnda. Nestlederen vil få samme funksjon som dagens varaformann, men antas i samsvar med gjeldende praksis å få en større og mer kontinuerlig arbeidsbelastning. Antallet medlemmer må også utvides. Det settes imidlertid ikke noe konkret tall for hvor mange nestledere og medlemmer som oppnevnes. Etter annet punktum gjøres oppnevningen av Kongen og det vil således være Kongen som til enhver tid fastsetter hvor mange medlemmer som Forbrukerklagenemnda skal ha ut fra hva arbeidsmengden krever og hva som er mulig økonomisk. Av tredje punktum følger at det kan settes en kortere funksjonstid for enkelte av medlemmene for at dette skal gi nødvendig kontinuitet for nemnda samlet sett. For øvrig er fjerde og femte punktum i samsvar med gjeldende lov § 2 første ledd tredje og fjerde punktum.

Annet ledd første punktum tilsvarer gjeldende lov § 2 annet ledd. Annet punktum innebærer en ny regel om at det kan oppnevnes medlemmer for å behandle konkrete sakstyper og at Forbrukerklagenemnda således kan deles i underutvalg for slik spesialisert saksbehandling. Det kan være aktuelt å spesialisere Forbrukerklagenemnda i forhold til behandling av fast eiendom og oppføring av boliger. Det samme kan gjelde for enkelte typer forbrukerkjøp, for eksempel for bruktbilsalg.

Se for øvrig punkt 8.5 ovenfor.

Til § 3

Første ledd er en ren videreføring av gjeldende lov § 3.

Annet ledd gir hjemmel til i forskrift å organisere saksbehandlingen i Forbrukerklagenemnda. Kongen kan således etter annet ledd fastsette spesialiserte saksfelt.

Til § 4

Første punktum krever at det skal innleveres en klage for at Forbrukerklagenemnda skal ta saken til behandling. Det er presisert at både en forbruker og en næringsdrivende kan være klager, jf. § 1 første jf. femte ledd. Videre er det et krav om at klagen skal være skriftlig. Kravet til skriftlighet er som ellers i lovverket, ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Annet punktum presiserer at klageren kan få hjelp fra Forbrukerrådet eller Forbrukerklagenemnda med å sette opp klagen. Bistand vil trolig være mest aktuelt for klagere som er forbrukere. Forbrukerrådets bistand i denne sammenheng er naturlig ut fra den oppgave Forbrukerrådet skal ha med informasjon og klargjøring av saker for behandling i Forbrukerklagenemnda og i de frivillige nemndene. Se nærmere om dette i utkastet til lovens del VI.

Se for øvrig punkt 8.4 ovenfor.

Til § 5

Bestemmelsen gjelder saksbehandlingen i Forbrukerklagenemnda etter at en klage er kommet inn til nemnda. Det vil være sekretariatet under ledelse av Forbrukerklagenemndas leder eller en nestleder som utfører disse oppgavene.

Første ledd bestemmer at klagen skal forkynnes for motparten, og at motparten gis en frist for å uttale seg. Det antas at en rimelig frist vil være to til tre uker fra klagen anses som forkynt. Den nærmere fristen fastsettes av Forbrukerklagenemnda i den enkelte sak. Bestemmelsen er således fullt ut i samsvar med gjeldende rett.

Annet ledd første punktum pålegger Forbrukerklagenemnda et selvstendig ansvar for sakens opplysning. Bestemmelsen innebærer at Forbrukerklagenemnda under saksforberedelsen må foreta en selvstendig vurdering av den informasjonen som foreligger i saken, og om denne informasjonen er tilstrekkelig til at nemnda kan treffe en avgjørelse. Av annet punktum følger at Forbrukerklagenemnda kan be partene om ytterligere informasjon eller innhente sakkyndig informasjon fra en tredjepart. Dersom det innhentes ny informasjon, følger det av tredje punktum at denne informasjonen skal gjøres kjent for begge parter og at de også skal få anledning til å uttale seg. Dette er viktig både av hensynet til kontradiksjon og sakens opplysning. Av fjerde punktum følger at det skal settes en frist for sluttbemerkninger.

Tredje ledd første punktum pålegger videre Forbrukerklagenemnda å mekle mellom partene. Dette er en videreføring av Forbrukerrådets tidligere rolle under saksforberedelsen. Annet punktum pålegger Forbrukerklagenemnda å opptre nøytralt og upartisk under meklingen og den øvrige saksforberedelsen.

Se for øvrig punkt 8.4 ovenfor.

Til § 6

Første ledd innebærer et krav om at Forbrukerklagenemnda skal avgjøre saker fortløpende og ikke samle opp for mange saker om gangen eller vente for lenge med å avgjøre sakene. Bestemmelsen er ikke til hinder for at Forbrukerklagenemnda kan beslutte å gjennomføre elektronisk saksbehandling for enkelte type saker, men som utgangspunkt antas det mest hensiktsmessig at nemnda møtes fysisk.

Annet ledd første punktum bestemmer at saksbehandlingen er skriftlig. Annet punktum presiserer at møtene foregår for lukkede dører. Tredje punktum bestemmer at partene ikke har møterett. Denne saksbehandling innebærer at nemnda ikke kan velge å høre partene gjennom en muntlig presentasjon, men er overlatt til å treffe en avgjørelse på grunnlag av sakens dokumenter. Dette er en videreføring av gjeldende rett. I motsetning til hva som gjelder i dag, foreslås det også at nemnda ikke kan velge å høre en sakkyndig muntlig for nemnda, men må få fremlagt en sakkyndigvurdering gjennom en skriftlig fremstilling som så må legges frem for partene i samsvar med utkastet til § 5 annet ledd tredje punktum.

Tredje ledd første punktum er en presisering om at Forbrukerklagenemnda bare skal legge vekt på det som er kommet frem gjennom saksforberedelsen. Annet punktum er en videreføring av gjeldende lov § 9 og innebærer at Forbrukerklagenemnda legger klagerens fremstilling til grunn der motparten ikke har kommet med tilsvar i saken og heller ikke antas å ha gyldig fravær. Tredje punktum er også en presisering av gjeldende rett § 9 tredje ledd som innebærer at Forbrukerklagenemnda kan velge å utsette saken for å innhente ytterligere informasjon dersom de opplysninger som foreligger, ikke er tilstrekkelige til å treffe avgjørelse. Fjerde punktum svarer til gjeldende lov § 8 tredje ledd og innebærer at en sak kan avvises dersom det foreligger bevisspørsmål som ikke kan avklares ved den skriftlige saksbehandlingen. Femte punktum innebærer en ny bestemmelse om at Forbrukerklagenemnda kan be om at det utformes utkast til vedtak forut for møtet. Det vil i praksis være lederen eller nestlederen som delegerer en slik oppgave til sekretariatet.

Til § 7

Bestemmelsen gjelder Forbrukerklagenemndas vedtak og er en videreføring av gjeldende rett. Første ledd fastsetter at nemnda treffer vedtak med alminnelig flertall.

Annet ledd første punktum setter krav til skriftlighet og begrunnelse. Annet punktum krever at vedtaket skal opplyse om vedtaket er enstemmig eller avsagt under dissens. Dersom det foreligger dissens i nemnda, skal vedtaket opplyse hvilke medlemmer som stemte for hvert av resultatene. Tredje punktum fastslår at også mindretallets syn skal begrunnes.

Tredje ledd første punktum innebærer en vesentlig utvidelse av lederens kompetanse. Bestemmelsen gir lederen adgang til å avvise en sak som ut fra nemndas tidligere praksis åpenbart ikke kan gis medhold. Ved at lederen har fått kompetanse til avvisning uten å ta stilling til realiteten, vil kravet til begrunnelse for slike saker være begrenset. Lederen er også gitt adgang til å avvise en sak der vilkårene for å ta saken til behandling ikke er oppfylt. I dette ligger at de alminnelige prosessforutsetninger, herunder Forbrukerklagenemndas kompetanse etter § 1, må være oppfylt. Av annet punktum følger at lederen også kan treffe realitetsvedtak der det foreligger fast nemndspraksis eller et vedtak av prinsipiell betydning i tilsvarende saker. Ut fra disse endringene vil Forbrukerklagenemnda kunne få en enklere behandling av en rekke saker og endringen vil således innebære en ikke ubetydelig ressursbesparelse.

Fjerde ledd er en videreføring av gjeldende lov § 10 og gir pålegg om at vedtaket skal forkynnes for partene og gi informasjon om vedtakets retts- og tvangskraft.

Femte ledd første punktum fastslår at Forbrukerklagenemndas avgjørelser er offentlige med unntak av forbrukerens identitet. Annet punktum pålegger Forbrukerklagenemnda å opprette en oversikt over sin praksis som er tilgjengelig for allmennheten. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en oversikt over vedtak på Forbrukerklagenemndas hjemmeside i samsvar med dagens ordning.

Til § 8

Bestemmelsen gjelder adgang til overprøving av Forbrukerklagenemndas vedtak. Bestemmelsen er utformet på samme måte som tvisteloven § 6-14 om rettsmidler mot avgjørelser fra forliksrådet.

Etter første ledd første punktum skal et realitetsvedtak overprøves ved søksmål til tingretten etter reglene for allmennprosess eller småkravsprosess i henholdsvis tvisteloven kapittel 9 og 10. Ved at overprøving er begrenset til realitetsavgjørelser, kan ikke nemndas vedtak om avvisning overprøves. Vedtak om avvisning kan ikke påklages til overordnet organ selv om dette ikke er sagt uttrykkelig. Annet punktum angir at fristen for stevning er en måned. Fristen regnes fra forkynnelsen av vedtaket. Videre gir tredje punktum bestemmelsene om oppfriskning i tvisteloven kapittel 16 anvendelse ved fristoversittelse. Bestemmelsen er ny i den forstand at reglene i tvisteloven skal gjelde for oppfriskning i motsetning til reglene i forvaltningsloven slik tilfellet er i dag etter gjeldende lov § 11 siste ledd.

Annet ledd presiserer at Forbrukerklagenemndas vedtak har samme virkning som en rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 11 tredje ledd.

Tredje ledd gjelder gjenåpning og er fullt ut i samsvar med gjeldende lov § 12.

Til § 9

Første punktum fastslår at nemnder som er opprettet gjennom en avtale mellom en eller flere bransjer på den ene siden og Forbrukerrådet på den andre siden, såkalte frivillige nemnder, kan søke om offentlig godkjenning. I annet punktum åpnes det for at frivillige nemnder der en annen forbrukerorganisasjon enn Forbrukerrådet er avtalepart, på samme måte kan søke om godkjenning. Vilkåret for at en annen organisasjon kan delta som avtalepart, er at Forbrukerrådet har avslått å delta i en nemnd på det aktuelle området og at den andre organisasjonen er representativ for et bredt spekter av forbrukerinteresser. Av tredje punktum følger det at for å få godkjenning, må nemnda oppfylle kravene som loven stiller. Det er Kongen som vurderer om nemnda oppfyller vilkårene.

Se for øvrig punkt 8.3.3 ovenfor.

Til § 10

Bestemmelsen gir regler for vedtekter og nemndenes sammensetning. En godkjent nemnd skal etableres gjennom en avtale som utformer vedtekter for dens virksomhet, og nemnda skal bestå av tre organer. Det er nemndas styre, selve nemnda og sekretariatet.

Første ledd bestemmer at en godkjent nemnd skal ha vedtekter som er vedtatt ved stiftelsesavtalen, jf. § 9 første eller annet punktum.

Av annet ledd første punktum følger at det øverste organet i nemnda skal være styret. Annet punktum angir at styret skal bestå av representanter fra både næringen og Forbrukerrådet eller en annen organisasjon som er avtalepart etter § 9 annet punktum. Styret skal på denne måten ha en god balansert ledelse som ansvarliggjør både næringen og forbrukersiden. Med utgangspunkt i at næringsinteressene har det økonomiske ansvaret for driften av nemnda, kan hensyn tilsi at denne siden har flertallet av styremedlemmer, men dette må avgjøres i forbindelse med utforming av vedtekter for den enkelte nemnd. Tredje punktum fastsetter at funksjonstiden for et styremedlem skal være minst to år. Begrunnelsen for denne minstetiden er at styremedlemmene må ha et minstekrav til kontinuitet, og to år vil anses som en slik nedre grense for hvor lenge et styremedlem bør være engasjert i nemndas arbeid. Funksjonstiden for et styremedlem kan således godt gjøres lenger og utvides opp til fire til fem år. Fjerde punktum angir at styret skal velge en leder for to år av gangen. Begrunnelsen for styrelederens funksjonstid er den samme som for et styremedlem. Det er behov for kontinuitet og å bevare kompetanse i nemndas styre over tid. Videre bør valg av styreleder gjøres med trefjerdedels flertall slik at det tas hensyn til både bransjen og Forbrukerrådets vurdering av hvem som bør være styreleder. Femte punktum angir hva som er styrets primære oppgaver. Det er ansvar for at nemnda og sekretariatet utfører sine oppgaver og at driften er økonomisk forsvarlig. Styret kan ikke påvirke nemndas vedtak eller pålegge nemnda å følge en bestemt praksis eller lignende.

Av tredje ledd første punktum følger at selve nemnda skal ha et likt antall medlemmer fra næringen og fra Forbrukerrådet eller medlemmer som er oppnevnt av Forbrukerrådet. I tillegg til disse medlemmene skal nemnda etter annet punktum ha en leder som enstemmig velges av styret og lederen velges for minst to år om gangen. Det er avgjørende at denne lederen har en høy faglig kompetanse som er med på å legitimere nemndas virksomhet. Det er derfor etter tredje punktum et vilkår at lederen er jurist og for øvrig har slike kvalifikasjoner og erfaringer som er nødvendig for å gi gode faktiske og juridiske avgjørelser. Hvilke kvalifikasjoner som er nødvendig for den enkelte nemnd, må vurderes konkret. Det er derfor viktig at det utpekes en leder som har den rette bakgrunn og at styret bruker tid til å finne en slik leder for den enkelte nemnd. Av fjerde punktum fremgår at medlemmenes funksjonstid skal være minst to år.

Av fjerde ledd første punktum følger at styret har ansvaret for å etablere et sekretariat, herunder fastsetting av godtgjørelse for nemndas medlemmer og de ansatte i sekretariatet. Annet punktum bestemmer at sekretariatet skal stå for nemndas daglige drift og utføre saksforberedelse for nemnda.

Se for øvrig punkt 8.3.2 ovenfor.

Til § 11

Den enkelte nemnds saklige virkeområde er helt sentralt for nemndas arbeid. Bestemmelsen krever derfor at den enkelte nemnd gjennom sine vedtekter må definere nemndas saklige kompetanse. Det er viktig at dette saksområdet er klart avgrenset og at det ikke er tvilsomt hvilke saker som behandles innenfor dette virkeområde. Dette virkeområdet må defineres før nemnda kan få sin godkjenning. Nemndas virkeområde innebærer indirekte også en definisjon av hvem som har klagerett i den enkelte sak. Klager må omfattes av virkeområdet, og den som klager, må har rettslig klageinteresse. Klager som ikke omfattes av nemndas kompetanse, kan ikke tas til behandling og må avvises. Dette må også bli løsningen selv om partene i tvisten er enige om at nemnda har kompetanse. Dette er en vurdering som ligger til nemnda og som nemnda avgjør av eget tiltak.

Til § 12

Det følger av første punktum at saksbehandlingen i nemnda må starte med en skriftlig henvendelse fra en klager. Klageren kan enten være en forbruker eller en næringsdrivende, og de må begge være parter i en tvist som omfattes av nemndas saklige virkeområde. Klagen må være skriftlig for at nemnda kan ta saken til behandling. Kravet om skriftlig klage, er ikke til hinder for at klageren benytter elektronisk kommunikasjon til å sende inn klagen eller at nemnda har et elektronisk saksbehandlingssystem som krever at skriftlige klager skannes. Av annet punktum følger at klageren på samme måte som i saker til Forbrukerklagenemnda, kan få hjelp til å sette opp klagen, enten av sekretariatet eller av Forbrukerrådet som har lang erfaring med slik bistand til klagere.

Se for øvrig punkt 8.3.2 ovenfor.

Til § 13

Regler om kontradiksjon er avgjørende for god saksforberedelse og betryggende avgjørelser i nemnda. Første punktum forutsetter derfor at klagen gjøres kjent for klagemotparten. Annet punktum angir at klagemotparten også må få en rimelig frist for å avgi en egen uttalelse. Det er ikke naturlig at det angis konkret hvor lang frist som skal gis i den enkelte sak eller for den enkelte nemnd. Dette blir en vurdering av hensynet til rask saksforberedelse sammenholdt med hensynet til at klagemotparten skal få tid til å komme med sin vurdering av saken. Det må tas høyde for at slik uttalelse kan ta noe tid. En rimelig frist vil naturlig kunne ligge på to til tre uker i tillegg til den tiden det tar å gjøre klagemotparten kjent med selve klagen. Hensynet til sakens fulle opplysning og kontradiksjon tilsier også at klageren gjøres kjent med klagemotpartens synspunkter. Tredje punktum pålegger derfor sekretariatet ansvaret for å oversende tilsvaret fra klagemotparten til klageren. Igjen kan det etter fjerde punktum komme ytterligere merknader fra klagemotparten. Til sist følger det av femte punktum at det gis en frist for sluttbemerkninger fra hver av partene. Etter en slik frist er saken klar for avgjørelse i nemnda.

Se for øvrig punkt 8.3.2 ovenfor.

Til § 14

Det er en forutsetning for nemndas legitimitet at nemnda opptrer som en nøytral instans under saksbehandlingen. Som en naturlig konsekvens av dette, understreker første ledd at sekretariatet skal opptre nøytralt og uhildet i sin saksforberedelse for nemnda. For at et sekretariat skal kunne opptre mest mulig nøytralt og ikke være bundet av forholdet til bransjen, vil det være en fordel om nemndas sekretariat har en stor grad av selvstendighet, gjerne gjennom en fysisk plassering som ikke er i tilknytning til bransjen. Det er også en fordel at de som er ansatt i sekretariatet heller ikke har en direkte avhengighet eller tilknytning til bransjen som sådan, men at sekretariatet er mest mulig fristilt. I praksis vil imidlertid den enkelte nemnds ressurssituasjon kunne begrense de faktiske muligheter til slik selvstendighet. Da påligger det nemndas sekretariat å være ryddige når de opptrer på vegne av nemnda og når de utfører oppgaver for bransjen som sådan.

Selv om det i utgangspunktet er partene selv som har ansvaret for å opplyse saken gjennom klagen og tilsvaret, følger det av annet ledd første punktum at sekretariatet også av eget tiltak i den utstrekning det er nødvendig for å treffe riktige vedtak, kan opplyse saken. Det kan gjøres ved å be partene om ytterligere, konkret informasjon i anledning saken. Sekretariatet kan også innhente sakkyndig uttalelse. Slik informasjonsinnhenting vil ofte bli initiert av nemnda eller nemndas leder, men sekretariatet kan også av eget tiltak be om informasjon som sekretariatet ser er nødvendig for nemndas vurdering og avgjørelse. Av annet punktum fremgår at det som kommer frem av opplysninger, skal gjøres kjent for begge parter som også skal ha anledning til å uttale seg om disse opplysningene.

Selv om sekretariatet skal opptre nøytralt og uhildet, er ikke denne nøytraliteten til hinder for at nemndas sekretariat er aktiv i sin saksforberedelse. Behovet for veiledning er et sentralt element i saksforberedelsen. Videre står hensynet til mekling og muligheten til å finne minnelige løsninger mellom partene sentralt. Det innebærer at nemnda av eget tiltak plikter å mekle mellom partene og forsøke å finne minnelige løsninger under hele saksforberedelsen. Nemnda skal gjennom sin meklingsvirksomhet bygge på erfaringer og praksis fra gjeldende rett og nemndas praksis. Ofte vil en tvist kunne oppstå nettopp fordi partene ikke har god nok kunnskap om hvordan tilsvarende tvister er løst gjennom rettspraksis. Sekretariatet skal bidra til denne opplysningen og gjennom slik veiledning forsøke å løse tvistene før de avgjøres av selve nemnda. Det følger av tredje ledd første og annet punktum at nemnda således skal veilede, mekle og gi en vurdering av saken ut fra tidligere nemndpraksis.

Det er viktig for nemndas arbeidsbelastning at sekretariatet får selvstendig kompetanse til å avslutte saker. Av fjerde ledd første punktum er sekretariatene gitt en generell adgang til å avvise saker som ut fra nemndas tidligere praksis åpenbart ikke kan gis medhold. Videre bør sekretariatet kunne avvise saker der vilkårene for å ta klagen til behandling ikke er oppfylt. Til denne siste kategorien vil høre saker som faller utenfor nemndas saksområde. Det samme gjelder saker som reiser slike bevisspørsmål at de ikke kan klarlegges i forbindelse med den skriftlige nemndsbehandlingen. Saken kan også avvises hvis den tidligere har vært behandlet i nemnda, en annen klagenemnd eller i domstolene. Etter annet punktum kan også sekretariatet treffe materielle vedtak ut fra fast nemndpraksis eller der nemnda har truffet et vedtak som er av prinsipiell art.

Se for øvrig punkt 8.3.2 og 8.3.4 ovenfor.

Til § 15

Bestemmelsen svarer til utkastet § 6 som gjelder saksbehandlingen i Forbrukerklagenemnda.

Når det gjelder møtehyppighet, følger det av første ledd at nemnda må tre sammen så ofte som saksmengden tilsier. Det vil i praksis være sekretariatet som har oversikt over saksmengden til enhver tid, som gir informasjon om denne til nemndas leder og som innkaller til møter. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at det gjennomføres elektronisk saksbehandling i nemndene der forholdene ellers ligger til rette for det.

Av annet ledd første og annet punktum følger at saksbehandlingen er skriftlig og skjer for lukkede dører. Tredje punktum bestemmer at partene ikke har møterett, men presiserer at nemndas vedtekter kan fastsette at de skal gis slik rett. Det vil antakelig kun være unntaksvis at det bør åpnes for adgang til muntlige forhandlinger med partene i nemnda.

Tredje ledd første punktum presiserer at nemnda bare skal legge vekt på det som er kommet frem under saksforberedelsen. Annet punktum innebærer at en part ikke kan stenge for nemndas avgjørelser ved å la være å komme med uttalelse i saken. Dersom en part ikke har uttalt seg eller inngitt tilsvar, kan nemnda treffe avgjørelse på grunnlag av saksfremstillingen i klagen. Det følger av tredje punktum at nemnda kan utsette en sak for å innhente ytterligere informasjon. Det beste vil imidlertid være om dette gjøres før saken tas opp til avgjørelse i nemnda. Normalt bør derfor nemndas leder la være å fremme saken før nødvendig tilleggsinformasjon er innhentet, men der dette først oppdages etter at nemnda er samlet, vil det likevel ikke være for sent å sende den tilbake til sekretariatet for nærmere informasjonsinnhenting. Nemndsbehandling kan imidlertid også avdekke at det foreligger bevisspørsmål som ikke kan klarlegges ved den skriftlige saksbehandlingen. Det følger av fjerde punktum at saken da må avvises. Femte punktum fastslår at nemnda kan be sekretariatet utforme utkast til vedtak forut for møte i nemnda. Dette vil kunne effektivisere arbeidet i nemnda og gjøre saksbehandlingstiden kortere.

Det gis ikke noen konkret anbefaling av hvor mange medlemmer en nemnd må ha. Hensyn kan tale for at en nemnd ikke har mer enn tre medlemmer. På denne måten blir det god balanse mellom de ulike interessergrupper i nemnda ved en representant for bransjen, en fra forbrukersiden og en nøytral leder. Det følger av fjerde ledd første punktum at det må være minst tre medlemmer som avgjør sakene. Begrunnelsen er at nemnda skal ha en slik sammensetning at saksbehandlingen og avgjørelsesmyndigheten er forsvarlig. Dersom nemnda bare består av tre medlemmer og ett medlem får forfall til møtet, må nemnda settes med et varamedlem eller møtet må avlyses. Av annet punktum fremgår at nemnda treffer sine avgjørelser med alminnelig flertall. Dersom en nemnd har tre medlemmer og det foreligger forfall, fastslår tredje punktum at lederen har dobbeltstemme.

Femte ledd første punktum krever at nemnda må treffe skriftlige avgjørelser. Disse avgjørelsene må være så detaljerte at det er mulig å se hvordan nemnda har begrunnet sitt vedtak. Av annet punktum følger at en avgjørelse skal opplyse om den er enstemmig og hvilke medlemmer som eventuelt er uenig i avgjørelsen. Tredje punktum bestemmer at mindretallets avgjørelse også skal begrunnes.

Nemndas avgjørelser er etter sjette ledd første punktum offentlige på lik linje med avgjørelser fra de alminnelige domstoler. Unntak gjøres bare for forbrukerens identitet. Dette er i samsvar med innarbeidet praksis for offentliggjøring av avgjørelser fra de frivillige nemndene, og det er derfor foreslått de samme regler for offentlighet i Forbrukerklagenemnda som for de frivillige nemndene. Det er også viktig at en nemnds avgjørelser gjøres kjent blant allmennheten og i bransjen. Nemnda har derfor etter annet punktum ansvaret for å opprette en oversikt over nemndas praksis som er offentlig tilgjengelig. En enkel måte å lage en slik oversikt på, er å utforme en samlet fremstilling av nemndas avgjørelser på nemndas hjemmesider på Internett.

Se for øvrig punkt 8.3.2 ovenfor.

Til § 16

En godkjent nemnd kan etter første ledd første punktum fastsette at nemndas avgjørelser skal ha retts- og tvangskraft. I slike tilfeller må klagen forkynnes for klagemotparten. Videre må det endelige vedtaket forkynnes for partene, og det må gis informasjon om adgang til bruk av rettsmidler. Disse kravene er formulert ved å gjøre henvisning til de bestemmelsene som gjelder for Forbrukerklagenemnda.

For øvrig følger det av annet ledd at en nemnd som har retts- og tvangskraft ikke skal behandle saker som gjelder pengekrav der kravet er erkjent. Begrunnelsen er at nemndene ikke skal fungere som ledd i inkassovirksomhet, men at slike saker bør overlates til de alminnelige domstolene.

Se for øvrig punkt 8.3.6 ovenfor.

Til § 17

Det følger av første ledd at tvistelovens bestemmelser gis anvendelse for arbeidet i Forbrukerklagenemnda og nemndene så langt denne loven passer. Det antas at dette lovverket vil være et bedre og mer adekvat supplement til nemndas egne vedtekter enn forvaltningsloven. Særlig vil reglene om partsevne, gruppesøksmål, mm. få anvendelse.

Av annet ledd fremgår at også domstollovens bestemmelser gis anvendelse for Forbrukerklagenemnda og nemndenes habilitet og taushetsplikt.

Av tredje ledd følger at postforkynningsforskriften § 4 annet ledd og § 6a får anvendelse. Dette innebærer at det samme skal gjelder for forkynning i godkjente nemnder som for forliksråd, nemlig at det er tilstrekkelig å forkynne i vanlig brev uten mottakskvittering.

Se for øvrig punkt 8.5 ovenfor.

Til § 18

Forbrukerrådets rolle i forbindelse med saksbehandlingen i Forbrukerklagenemnda er gjennom dette forslaget vesentlig redusert. Forbrukerrådet har likevel en betydelig kompetanse på ulike type forbrukersaker. Forbrukerrådet løser gjennom sin rådgivning et meget stort antall henvendelser fra forbrukere. Det er ønskelig at denne praksisen fortsetter og at forbrukerhenvendelser således kanaliseres til Forbrukerrådet som en første, rådgivende instans. I tillegg viser gjennomgangen av de frivillige nemndene at det er vanskelig og uoversiktlig for en forbruker å gjøre seg kjent med hvilke nemnder som finnes og hvilke type saker de ulike nemndene behandler. Det foreslås derfor at Forbrukerrådet får en overordnet oppgave som Forbrukerportal for alle henvendelser til nemndene. Forbrukerrådet skal da både ha ansvar for førstehåndskontakt i forbrukersaker og kanalisere henvendelser videre til Forbrukerklagenemnda eller til den nemnden som kan behandle saken.

Se for øvrig punkt 8.3.5 ovenfor.

Til § 19

Bestemmelsen gjelder Forbrukerrådets rolle som Forbrukerportal ved behandling av forbrukertvister.

Det følger av første ledd at Forbrukerrådet i tilknytning til arbeidet som Forbrukerportal, skal gi informasjon om den tvisteløsning som gjøres i Forbrukerklagenemnda og de ulike nemndene. Av annet ledd fremgår at Forbrukerrådet også skal veilede om gjeldende rett og bidra til sakens opplysning. Oppgaven å bidra til sakens opplysning betyr å klargjøre faktum i saken og partenes standpunkt. Dette innebærer også at Forbrukerrådet kan ta kontakt med motparten for å høre dennes vurdering av saken. Forbrukerrådet skal også sørge for at partene kommer i dialog med hverandre, herunder at det foreligger en konkret reklamasjon fra forbrukeren. Forbrukerrådet kan også klargjøre hvordan den næringsdrivende forholder seg konkret til forbrukerens reklamasjon. Det antas at Forbrukerrådet gjennom disse oppgavene fortsatt vil løse mange saker ved å forhindre at det oppstår en reell tvist mellom en forbruker og en næringsdrivende. Forbrukerrådet vil således være et viktig supplement til nemndenes virksomhet og bidra til at antall saker i Forbrukerklagenemnda og i de frivillige nemndene holdes nede.

Tredje ledd presiserer at Forbrukerrådet skal opptre nøytralt og upartisk. Dette er en viktig forutsetning for at Forbrukerrådets skal ha nødvendig tillit og troverdighet hos både forbrukeren og den næringsdrivende.

Se for øvrig punkt 8.3.5 ovenfor.

Til § 20

Bestemmelsen gjelder lovens ikrafttredelse og gir hjemmel til å gi overgangsregler.

Til § 21

Bestemmelsen gjelder endringer i andre lover som følge av forslaget til ny lov om nemndsbehandling av forbrukertvister. Endringene innebærer i hovedsak at nemnder som tidligere har vært regulert av særlige bestemmelser om offentlig godkjenning, nå skal godkjennes etter reglene i forbrukertvistloven.

Videre foreslås å oppheve alle bestemmelser som reguleres av tvisteloven § 6-2 annet ledd som innebærer at en sak som har vært behandlet i en nemnd som er godkjent etter forbrukertvistloven, kan bringes direkte inn for tingretten. Det samme gjelder bestemmelser om litispendens som reguleres av tvisteloven § 18-2.

Til sist kan det nevnes at øvrige lovbestemmelser som inneholder henvisning til Forbrukertvistutvalget endres til Forbrukerklagenemnda. Slik endring er foreslått i domstolloven § 163a annet ledd. I tillegg foreslås at reglene i domstolloven § 163a om postforkynning også skal gjelde for godkjente nemnder.