12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Friluftslivsområdet er et dynamisk felt, der det over tid kan skje endringer i allmennhetens behov og ønsker. Det er viktig at forvaltningen følger med på denne utviklingen, og justerer virkemidler, mål og innretning i friluftslivsarbeidet i samsvar med dette. Samtidig har de nasjonale myndighetene noen overordnede mål med friluftslivspolitikken, som virkemidler og ressurser også skal innrettes mot å oppnå. Å videreutvikle friluftsliv som virkemiddel i folkehelsearbeidet, og som en sentral og levende del av norsk kulturarv og nasjonal identitet, er viktig her. Nasjonale og internasjonale beregninger indikerer at det kan ligge betydelige samfunnsøkonomiske gevinster i bedret folkehelse, og at friluftsliv er et god egnet virkemiddel for å oppnå dette.

Flere av tiltakene og føringene i meldingen kan helt eller delvis innfris først og fremst ved økt samarbeid og samordning med andre forvaltningsorganer og/eller de frivillige organisasjonene. Slik samordning av eksisterende ressurser og virkemidler har vist seg effektivt, og er et arbeid regjeringen vil forsterke. Samordnet bruk og innretning av eksisterende virkemidler og ressurser gir mer effekt av hvert enkelt virkemiddel fra den enkelte sektor. Samlet sett gir dette mer resultater og helhet der det settes inn tiltak.

Endringer i lover og forskrifter vil regjeringen kunne gjennomføre uten behov for ekstra ressurser.

Noen av forslagene i meldingen krever innsats fra det regionale og kommunale forvaltningsnivået. Regjeringen vil oppfordre og stimulere disse til å bidra til å oppfylle målene og føringene i meldingen, blant annet ved prioriteringer innenfor de faglige og økonomiske virkemidlene rettet mot disse forvaltningsnivåene (for eksempel tilskuddsordninger), samt gjennom informasjon, kompetanseoppbygging og dialog.

Tiltak og føringer i meldingen kan gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.