3 Oversikt over utgifter under de ulike departementer

3.1 Innledning

I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement, samt ymse utgifter og inntekter. I omtalen av utgiftene under de enkelte departementene er det tatt inn en tabell som viser utgiftsrammer fordelt på programområde og programkategori i saldert budsjett 2003 og forslag til statsbudsjett for 2004. Budsjettrammene for de to årene trenger nødvendigvis ikke å være fullt ut sammenliknbare. I tabellene er det ikke tatt hensyn til bl.a. overføring av oppgaver, med tilsvarende overføring av bevilgninger mellom departementer. Slike overføringer vil fremstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at dette er uttrykk for en reell omprioritering mellom formål.

I tabellen oppgis saldert budsjett for 2003. Tilleggsbevilgninger i 1. halvår er derfor ikke inkludert i 2003-tallene. I den grad tilleggsbevilgninger i 1. halvår er videreført i 2004-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2003 til 2004 som ikke er reell. Det vil for eksempel gjelde virkningen av trygdeoppgjøret våren 2003 som ikke var fordelt på departement i saldert budsjett. Helårsvirkningen av trygdeoppgjøret i 2003 er imidlertid innarbeidet i 2004-budsjettet.

3.2 Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementets hovedoppgaver

Vi lever i en internasjonal brytningstid der tidligere skillelinjer er visket ut og nye utfordringer trer frem. Verden blir stadig mer globalisert, ikke bare økonomisk, men også politisk, sosialt og kulturelt. Regjeringen vil intensivere arbeidet for en verden basert på internasjonalt samarbeid, folkeretten og frihet fra nød og ufred. Vårt verdigrunnlag reflekteres i sterk støtte til FN, engasjement i fredsprosesser, arbeid for menneskerettighetene, omfattende humanitær innsats og betydelig bistand til fattige land.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Det foreslås bevilget 2 515,7 mill. kroner til utenriksforvaltning i 2004. Dette er en økning på 168,3 mill. kroner (7,2 pst.) i forhold til saldert budsjett 2003. Bevilgningen skal dekke drift av utenrikstjenestens hjemme- og uteapparat, presse-, kultur- og informasjonsformål, samt Norges medlemskontingenter i internasjonale organisasjoner. Økningen i forhold til 2003-budsjettet har i hovedsak sammenheng med opprettelsen av de nye finansieringsordningene knyttet til utvidelsen av EØS med et budsjett på til sammen 100 mill. kroner.

Programområde 03 Internasjonal bistand

For 2004 foreslås bevilget 15 293,5 mill. kroner til internasjonal bistand, fordelt med 15 025,6 mill. kroner til offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand) og 267,9 mill. kroner i bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak.

Offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand)

Bevilgningsforslaget til offisiell utviklingshjelp foreslås økt med 633,4 mill. kroner fra saldert budsjett 2003. Forslaget innebærer en opptrapping av bistanden fra 0,93 pst. til 0,94 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). Regjeringen har som mål å trappe opp den ODA-godkjente bistanden til 1 pst. av BNI innen 2005.

Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til redusert fattigdom. Sentralt i dette arbeidet står styrket samarbeid med de minst utviklete landene (MUL). MUL omfatter de aller fattigste landene og har fått en særskilt status av FN.

Satsingene i 2004-budsjettet er knyttet til følgende prioriterte områder:

• Utdanning

• Hiv/aids

• Oppfølging av FN-toppmøtet i Johannesburg i september 2002 (WEHAB)

• Næringsutvikling i sør, herunder landbruk

• Humanitær bistand.

Bistand til ikke-ODA godkjente land og internasjonale miljøtiltak

For 2004 foreslår Regjeringen å bevilge 267,9 mill. kroner, fordelt med 235,8 mill. kroner til atomsikkerhetstiltak, Øst-Europatiltak og handlingsplanen for søkerlandene til EU og 32,1 mill. kroner til internasjonale miljø- og klimatiltak.

3.3 Utdannings- og forsknings- departementet

Regjeringens forslag til bevilgning til utdannings- og forskningsformål i 2004 utgjør 50 430,6 mill. kroner. Dette er en økning på 2,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2003, etter at det er korrigert for tekniske endringer.

Hovedelementene i Kvalitetsreformen for høyere utdanning er på plass høsten 2003. Det har i budsjettet for 2004 vært en hovedprioritering å fullfinansiere Kvalitetsreformen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Kvalitetsreformen med 517 mill. kroner i 2004. Av dette foreslås 292 mill. kroner bevilget til basisfinansieringen av institusjonene i høyere utdanning, mens 220 mill. kroner legges inn i den resultatbaserte forskningskomponenten i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Videre foreslår Regjeringen å bevilge 5 mill. kroner til et nytt senter for internasjonalisering. De samlede bevilgningene til Kvalitetsreformen i budsjettet for 2004 utgjør 1 144 mill. kroner. Kvalitetsreformen er med dette fullfinansiert i tråd med Stortingets forutsetninger. Regjeringen foreslår videre å bevilge 55,5 mill. kroner til opprettelse av 200 nye stipendiatstillinger fra høsten 2004. Bevilgningen til bygging av studentboliger foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge 13 mill. kroner til drift av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge (HL senteret), fordelt med 3 mill. kroner til drift og 10 mill. kroner til utstyr. Virksomheten ved HL senteret er knyttet til forskning, undervisning og formidling på områdene holocaust, folkemord, menneskerettigheter og minoritetsspørsmål. Senteret holder til i midlertidige lokaler ved Universitetet i Oslo fram til restaureringen av Villa Grande er gjennomført våren 2005. Regjeringen har som mål å gjøre Villa Grande til et kraftsentrum for forebyggende arbeid mot rasisme, diskriminering og brudd på menneskerettigheter, med barn og unge som en spesiell målgruppe.

Bedre kommersiell utnyttelse av oppfinnelser fra universiteter og høyskoler er et prioritert mål for Regjeringen. Departementet foreslår derfor å øke bevilgningen til dette formålet med 11 mill. kroner i 2004. Bevilgningen skal blant annet gå til oppbygging av teknologioverføringskontorer ved fem av de store institusjonene innenfor universitets- og høyskolesektoren.

Styrkingen av norsk forskning har høy prioritet i Regjeringen. Målet er å trappe opp norsk FoU-innsats til gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Det legges opp til en vekst i de offentlige forsk-ningsmidlene på 1,1 mrd. kroner i 2004. Dette er i tråd med det årlige vekstbehovet for offentlige midler som ble anslått i opptrappingsplanen for forskningsbevilgningene (jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og St.prp. nr. 84 (2000-2001)). Med forslaget for 2004 vil Regjeringen ha styrket forskningsbevilgningene med totalt 2,7 mrd. kroner i årene 2002-2004. Regjeringen har også sørget for en betydelig bedring av rammebetingelsene for forskning i næringslivet. SkatteFUNN-ordningen, som ble innført i 2002, gir bedrifter skattefradrag for investeringer i forskning og utvikling. Målet med ordningen er å bidra til økt forskningsinnsats i næringslivet. Det er så langt godkjent søknader for om lag 10 mrd. kroner for perioden 2002-2005 og det er rimelig å anta at deler av dette er økt forsk-ningsinnsats. Foreløpige anslag viser at ordningen vil gi norske bedrifter om lag 1,5 mrd. kroner i redusert skatt i 2003.

Budsjettforslaget for Utdannings- og forsk-ningsdepartementet innebærer også en styrking av den langsiktige, grunnleggende forskningen gjennom Norges forskningsråd med 283 mill. kroner. Om lag 140 mill. kroner av dette er en midlertidig økning som skyldes Stortingets endring av fordelingen av tippemidler. For å styrke norsk innsats innenfor EUs rammeprogram for forskning, er det foreslått en bevilgning på 48 mill. kroner. Midlene skal særlig benyttes til nasjonal samfinansiering av EU-prosjekter. Bilateralt forskningssamarbeid og øvrig internasjonalt forskningssamarbeid gjennom Norges forskningsråd er foreslått styrket med 10 mill. kroner. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningen til vitenskapelig utstyr med 77 mill. kroner. Av dette foreslås det å bruke 43 mill. kroner til å finansiere en PET-skanner (positronemisjonstomografi), som blant annet skal brukes til kreftforskning og diagnostikk, mens 34 mill. kroner foreslås bevilget til vitenskapelig utstyr ved forskningsinstituttene.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 431 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Dette er en økning på 50 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Regjeringen vektlegger arbeidet med å øke læringsutbyttet i skolen, og etablerer som et ledd i dette et system for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Kartlegging av elevenes grunnleggende kunnskap i basisfagene gjennom nasjonale prøver er et tiltak innenfor et slikt system. Informasjonen skal benyttes til systematisk kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Et annet tiltak er nettstedet Skoleporten.no som skal synliggjøre læringsresultat, læringsmiljø og læringsressurser. Regjeringen vil videre prioritere tiltak mot mobbing, uro og problematferd og bidra til å fremme bevissthet og ansvarsfølelse for grunnleggende verdier i skolen. For å stimulere den enkelte skole til innsats, kvalitetsheving og nytenkning vil Regjeringen videreføre ordningen med demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter.

Regjeringen satser videre på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i utdanningen. Infrastruktur og nasjonale utdanningsportaler, digitale læringsressurser og forskning og utvikling er viktige områder i Regjeringens satsing. Videre er kompetanseutvikling for lærerstudenter, lærere og skoleledere prioriterte tiltak.

For å stimulere kommuner og fylkeskommuner til å foreta en særskilt satsing på skoleanlegg, ble det i 2002 innført en tilskuddsordning der staten gir rentekompensasjon til investeringer knyttet til nybygg og rehabilitering av skoleanlegg. I 2002 ga staten rentekompensasjon innenfor en investeringsramme på 2 mrd. kroner. I 2003 skal staten gi ytterligere rentekompensasjon for nye investeringer tilsvarende 3 mrd. kroner. Regjeringen foreslår at staten i tillegg skal gi rentekompensasjon knyttet til nye investeringer i 2004 innenfor en investeringsramme på 2 mrd. kroner. Regjeringens forslag innebærer at det til sammen vil bli gitt rentekompensasjon for samlete investeringer på 7 mrd. kroner. Rentekompensasjonen blir bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Som et ledd i tiltaksplanen mot fattigdom, foreslår Regjeringen å bevilge 3 mill. kroner til tilrettelegging for funksjonshemmede ved universiteter og høyskoler og 1,5 mill. kroner til lydbøker for elever med lese- og skrivevansker.

Regjeringen foreslår å innføre ny støtteordning for studier i utlandet fra undervisningsåret 2004-05. Ordningen innebærer at de faglige begrensningene for finansiering av skolepenger fjernes, slik at alle fagretninger gir rett til finansiering. Samtidig foreslår Regjeringen at gebyrstipendet gjøres om til skolepengestøtte. Skolepengestøtten gis dels som stipend og dels som lån innenfor dagens sats for gebyrstipend. Høyere gradsutdanning og delstudier foreslås finansiert med 70 pst. stipend og 30 pst. lån, mens lavere gradsutdanning foreslås finansiert med 50 pst. stipend og 50 pst. lån. Det foreslås videre å innføre utvidet låneadgang på inntil 50 000 kroner, slik at studenter kan søke om lån utover det som kan tildeles som skolepengestøtte. Dessuten legges det opp til å gi støtte til et tilretteleggingssemester ved gradsstudier i ikke-engelskspråklige land utenfor Norden for å stimulere flere studenter til å gjennomføre studieopphold i disse landene. Regjeringen foreslår at all skolepengestøtte blir gitt uten behovsprøving mot studentens egen økonomi innenfor satsene, inntil nivået for faktiske skolepenger.

Fra 1. november 2002 ble utdanningsstipendet for elever og studenter i høyere utdanning økt til 40 pst. av kostnadsnormen på kroner 8 000 per måned, der 15 pst. blir utbetalt som lån og gjort om til stipend når utdanningen er gjennomført (konverteringsstipend). Regjeringen foreslår at hele utdanningsstipendet på 40 pst. gjøres om til konverteringsstipend fra skoleåret 2004-05. Endringen er anslått til å gi en innsparing på om lag 133 mill. kroner i 2004. Regjeringen foreslår videre at støttebeløpene fra Lånekassen videreføres på samme nominelle nivå.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til studieforbund med 40 mill. kroner.

3.4 Kultur- og kirkedepartementet

Bevilgningen til kultur- og kirkeformål foreslås økt med 232,7 mill. kroner, tilsvarende en økning på 4,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2003.

Regjeringen legger frem et kultur- og kirkebudsjett for 2004 der følgende områder er prioritert:

• Styrking av Nasjonalbiblioteket.

• Videreutvikling av Nasjonalmuseet for kunst.

• Styrking av tilskuddet til Den Norske Opera - omstilling av driften frem mot innflytting i nytt operahus.

• Styrking av Arkivverket.

• Økning av tilskuddet til distriktsmuseene som ledd i etableringen av et nasjonalt museumsnettverk.

• Styrking av musikk- og scenekunstfeltet, herunder innkjøpsordningen for fonogram, festival- og turnestøtteordningen, folkemusikk/-dans og tilskudd til etablering av scene for dans.

• Styrking av språk- og litteraturfeltet, etablering av språkkonsulenttjeneste og økt satsing frem mot Ibsenjubileet i 2006.

• Styrking av ordningen med prosjektutvikling innen nye medier.

• Sammenslåing av Eierskapstilsynet, Statens filmtilsyn og Statens medieforvaltning til nytt Medietilsyn lokalisert til Fredrikstad.

• Styrking av dåpsopplæringen i Den norske kirke.

Regjeringen legger i 2004 frem forslag til rullering av plan for investeringer i nasjonale kulturbygg og tusenårssteder for perioden 2004-2007. For 2004 er det lagt inn investeringsmidler til allerede igangsatte prosjekter ved Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, Kvæntunet, Hundorp, Trøndelag folkemuseum, Fredriksten Festning, Avaldsnes - Norvegen Historiesenter, Hringariki - Veien kulturminnepark, Telemarkskanalen, Lindenes Fyr og Hålogaland Teater, samt midler til videre prosjektering av Østsamisk museum i Neiden.

Regjeringen viderefører pressestøtten. Produksjonstilskuddet til aviser økes med 6,2 pst. fra 2003 og blir etter dette 247 mill. kroner for 2004.

Tilskudd til den audiovisuelle sektoren foreslås til 423,7 mill. kroner for 2004. Regjeringen vil øke satsingen på den nye ordningen med tilskudd til prosjektutvikling innen nye medier til 8 mill. kroner og gjøre ordningen permanent.

Sett i lys av de overordnede filmpolitiske målene og de øvrige filmpolitiske virkemidlene, foreslår Regjeringen at det statlige eierskapet i infrastrukturselskapet Norsk filmstudio AS opphører, og at statens aksjer i selskapet selges.

NRK ble i 2003 tatt inn i merverdiavgiftssystemet med full fradragsrett for inngående merverdiavgift og 12 pst. merverdiavgift på kringkastingsavgiften. Samtidig ble det gitt en bevilgning på 150 mill. kroner til merverdiavgiftskompensanjon for NRK. Regjeringen foreslår at merverdiavgiften på kringkastingsavgiften reduseres til 6 pst. Samtidig foreslås bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for NRK avviklet. Det foreslås en kringkastingsavgift for fjernsynsmottakere for 2004 på 1 745 kroner eksklusive merverdiavgift. Kringkastingsavgiften blir etter dette 1 850 kroner inklusive merverdiavgift, som er en videreføring på samme nivå som for 2003. Forslaget innebærer en videreføring av NRKs økonomiske rammevilkår på samme nivå som i 2003.

Stortinget har vedtatt å slå sammen Eierskapstilsynet, Statens filmtilsyn og Statens medieforvaltning til nytt Medietilsyn lokalisert til Fredrikstad, jf. Innst. S. nr. 222 (2002-2003). Det nye Medietilsynet skal være i drift fra og med 1.1.2005. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer i 2004.

I budsjettforslaget for Den norske kirke er det innarbeidet en vesentlig økning til kirkens dåpsopplæring, jf. Innst. S. nr. 200 (2002-2003) og St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid - om reform av kirkens dåpsopplæring. I 2003 ble det bevilget 5 mill. kroner til styrking av dåpsopplæringen. For 2004 foreslås det en samlet bevilgning på 30 mill. kroner til en styrket dåpsopplæring.

Prostenes rolle som regionale ledere av prestetjenesten sees som særlig viktig for den framtidige utviklingen av prestetjenesten. Det er for 2004 innarbeidet 3 mill. kroner til tiltak rettet mot prostetjenesten. Det er dessuten budsjettert med midler til to nye fengselspreststillinger.

Det generelle statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene foreslås bevilget med 100 mill. kroner for 2004.

Til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep ble i det i 2003 bevilget 700 000 kroner over statsbudsjettet. Det foreslås bevilget 1,0 mill. kroner til senteret i 2004.

Den norske kirke vil fra 2004 bli omfattet av ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner.

For øvrig representerer budsjettforslaget til Den norske kirke en videreføring av bevilgningsnivået i 2003.

Under forutsetning av uendret overskudd for Norsk Tipping AS i 2003, vil den samlede tilførselen av spillemidler utenfor statsbudsjettet til kulturformål bli om lag 300 mill. kroner for 2004, en dobling i forhold til inneværende år. Dette fordeles med 40 pst. til Den kulturelle skolesekken (120 mill. kroner), 30 pst. til Frifond (90 mill. kroner, hvorav 34,2 mill. kroner fordeles av Kultur- og kirkedepartementet og 55,8 mill. kroner av Barne- og familiedepartementet), og 30 pst. til lokale og regionale kulturbygg (90 mill. kroner). Ut fra samme forutsetning vil det fordeles om lag 1,2 mrd. kroner av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2004.

3.5 Justis- og politidepartementet

Justisdepartementets overordnede mål er redusert kriminalitet, god og effektiv konfliktløsning og forebygging, sikring av rettssikkerhet for individer og grupper, et godt og tilgjengelig regelverk, redusert sårbarhet i samfunnet, en åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene.

For programområde 06 Justissektoren foreslår Regjeringen en bevilgning på om lag 13,7 mrd. kroner i 2004. Dette er en økning på 880 mill. kroner eller 6,9 pst. i forhold til saldert budsjett for 2003. Økningen reflekterer delvis at Justisdepartementet i 2004 vil ha overtatt ansvaret for det tidligere Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Norges brannskole fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og at budsjetteringen av redningshelikoptertjenesten fra 2004 er samlet under Justisdepartementet. Justert for dette er den samlede nominelle veksten i forhold til 2003 2,7 pst.

Regjeringen har i budsjettforslaget særlig prioritert bevilgninger til kriminalomsorg og rettssikkerhet. Korrigert for tekniske endringer foreslås bevilgningene til kriminalomsorg økt med 3,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. 6,0 pst. av veksten i bevilgningen under kategori 06.70 er knyttet til rettssikkerhetstiltak. I tillegg opprettes Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker som et rettssikkerhetstiltak under kategori 06.60. Det foreslås også å øke bevilgningene til sikkerhets- og beredskapstiltak og asyl- og utlendingsfeltet i 2004. I tillegg er det lagt inn ekstra midler til gjennomføring av vedtatte moderniseringsreformer, herunder sammenslåing av domstolene i førsteinstans, overføring av ansvaret for tinglysing i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk og samlokalisering av det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra årsskiftet 2004/2005.

Den betydelige økningen i bevilgningene til kriminalomsorgen skal bl.a. dekke helårsvirkningen av tidligere planlagte og iverksatte kapasitetsutvidende tiltak på til sammen 129 fengselsplasser og nye kapasitetsutvidende tiltak i 2004 på 116 plasser. Regjeringen vil som et ekstraordinært tiltak i 2004 også innføre en moderat bruk av fremskutt prøveløslatelse, med 5 dager for domfelte med dom under 90 dager og 10 dager for domfelte med dom over 90 dager, forutsatt at de domfelte oppfyller kravene til løslatelse etter å ha fullført to tredeler av soningen. Tiltaket anslås å ha en effekt som tilsvarer en kapasitetsutvidelse på 92 lukkede plasser. Tiltakene innenfor kriminalomsorgen i 2004 vil bidra vesentlig i arbeidet for å redusere soningskøen. Justisdepartementet vurderer også andre tiltak og kapasitetsutvidelser i fengslene. Bevilgningen er økt noe for å styrke innholdet i straffegjennomføringen.

Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til rettssikkerhetstiltak med om lag 65 mill. kroner. Dette skal dekke virkningen i 2004 av iverksatte tiltak i 2003 knyttet til endringer i rettshjelpsloven (fjerning av egenandelen og heving av inntektsgrensen med 20 000 kroner), opprettelse av gjenopptakelseskommisjonen i straffesaker og etablering av ordningen med erstatning for uberettiget straffeforfølging.

Det foreslås å øke bevilgningen til sikkerhets- og beredskapstiltak i 2004. Bevilgningen til Oslo politidistrikt foreslås økt for å dekke økt politiinnsats på dette området (inkludert bruk av politihelikopter i Oslo-området). Det foreslås 14,5 mill. kroner for å dekke merutgifter ved å innføre døgnkontinuerlig tilstedevakt (inkl. legeberedskap) med 15 minutters reaksjonstid ved redningshelikopterbasen på Sola fra 1. januar 2004. Videre foreslås det å øke bevilgningen til Svalbardbudsjettet med 11,1 mill. kroner som følge av at Sysselmannen på Svalbard har inngått en ny helikopteravtale som styrker helikoptertjenesten i dette området. Bevilgningen til det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er foreslått økt med 19,5 mill. kroner for å dekke merutgifter i 2004 i forbindelse med samlokalisering av det nye direktoratet i Tønsberg fra årsskiftet 2004/2005.

Bevilgningen på politibudsjettet er foreslått økt for å dekke merutgifter knyttet til sikkerhets- og beredskapstiltak og asyl- og utlendingsfeltet. I tillegg legges det opp til økt politiinnsats for å redusere antall trafikkulykker. Justisdepartementet vil videreføre effektiviseringsarbeidet i etaten, og ytterligere gevinster av politireformen realiseres i 2004. Generelt synes det fortsatt å være mulig å effektivisere driften i flere politidistrikter. Med dette som utgangspunkt legger Justisdepartementet til grunn at det foreslåtte politibudsjettet for 2004 vil gjøre det mulig å opprettholde det samlede aktivitetsnivået tilnærmet på samme nivå som i 2003. Det er lagt inn midler for å øke opptaket ved Politihøgskolen med to ekstra klasser. Bevilgningen til den høyere påtalemyndighet er styrket noe.

I bevilgningsforslaget for domstolene er det lagt til grunn at utgifter på om lag 25 mill. kroner knyttet til byggesaker dekkes innenfor eksisterende rammer, ved at det frigjøres midler som i 2003 var bevilget til engangsinvesteringer i Tromsø tinghus og utviklingskostnader for saksbehandlingssystemet LOVISA. Noe av de frigjorte midlene er også omfordelt til andre formål innenfor justissektoren. Bevilgningsforslaget for 2004 gir grunnlag for at domstolene vil kunne videreføre aktivitetsnivået fra 2003 til 2004.

Som ledd i Regjeringens samlede budsjettopplegg foreslås det å øke passgebyret for barn fra 1/4 ganger rettsgebyret til 1/2 ganger rettsgebyret (dvs. fra 185 kroner til 370 kroner). Videre foreslås det å øke gebyret for begjæring om utlegg fra ett rettsgebyr til 1 1/2 ganger rettsgebyret (fra 740 kroner til 1 110 kroner). Begjæring om utlegg er et offentlig virkemiddel for inndrivelse av gjeld. For å begjære tvangsfullbyrdelse må det betales et gebyr. Det foreslås også å redusere tjenestetiden for sivile vernepliktige fra 14 måneder til 13 måneder.

3.6 Kommunal- og regional- departementet

Regjeringen legger opp til reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2004 på om lag 3 3/4 mrd. kroner, eller knapt 1,9 pst., regnet i forhold til det nivået på kommunesektorens inntekter i 2003 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003. I Kommuneproposisjonen for 2004 ble det varslet en realvekst i de samlede inntektene på mellom 3 3/4 og 4 1/4 mrd. kroner. Regjeringen følger dermed opp de signaler om inntektsvekst som ble gitt i Kommuneproposisjonen.

I Kommuneproposisjonen ble det varslet en realvekst i de frie inntektene på om lag 2 1/4 mrd. kroner, regnet i forhold til det inntektsnivået for 2003 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Den foreslåtte veksten på 2 1/4 mrd. kroner inkluderte 300 mill. kroner til økt satsing i forbindelse med innføring av ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere. I tillegg til veksten i frie inntekter på 2 1/4 mrd. kroner ble det lagt opp til å kompensere for beregnede merkostnader til Skolepakke II med om lag 240 mill. kroner. Regjeringen legger i dette budsjettet i utgangspunktet opp til en reell vekst i frie inntekter fra 2003 til 2004 på om lag 1,8 mrd. kroner, inkludert økt støtte til ressurskrevende brukere. Som en del av oppfølgingen av barnehageforliket i Stortinget er de frie inntektene redusert med i underkant av 1/2 mrd. kroner og i stedet gitt som øremerkede tilskudd til barnehager. Oppfølging av Stortingets vedtak om at ressurskrevende brukere skal finansieres gjennom en overslagsbevilgning innebærer imidlertid at bevilgninger knyttet til ressurskrevende brukere må plasseres på et øremerket tilskudd. Overføring av økte bevilgninger til ressurskrevende brukere til en øremerket post, innebærer etter dette at veksten i frie inntekter kan anslås til vel 1 1/4 mrd. kroner.

I 2004 består om lag 69 pst. av kommunesektorens samlede inntekter av frie inntekter, hvorav rammeoverføringer utgjør omlag 20 pst. og skatteinntekter om lag 49 pst. av samlede inntekter. I 2004 utgjør rammetilskuddene 42,4 mrd. kroner, fordelt med knapt 31 mrd. kroner på kommunene og 11,5 mrd. kroner på fylkeskommunene.

For en nærmere omtale av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2004 vises det til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

Bevilgningen på programkategori 13.20 Innvandring foreslås økt fra 4 626,2 mill. kroner i saldert budsjett 2003 til 5 864,2 mill. kroner i 2004. Integreringstilskuddet, som utbetales kommunene i forbindelse med bosetting av flyktninger, og utgifter til drift av statlige asylmottak utgjør til sammen 4 094,4 mill. kroner av dette. I tillegg er det foreslått bevilget 1 001,5 mill. kroner til norskopplæring for voksne innvandrere. Dette innebærer en økning til norskopplæring på 385,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Bevilgningen til norskopplæring er fra 2004 flyttet fra Utdannings- og forskningsdepartementet, som fortsatt vil ha det faglige og pedagogiske ansvaret for opplæringen.

Bevilgningsbehovet på innvandringsfeltet er bl.a. avhengig av antallet personer som søker asyl i Norge, antallet asylsøkere som får innvilget sine søknader og skal bosettes, antallet bosatte de fire foregående årene og hvor mange personer som reiser fra mottak på egen hånd. Som følge av høye ankomsttall er bevilgningen under programkategorien økt de siste årene.

Hovedutfordringene i 2004 er å redusere antall asylsøkere som kommer til Norge uten beskyttelsesbehov. Som et ledd i arbeidet med å redusere antall ubegrunnede asylsøknader og redusere utgiftene til statlige asylmottak, vil det bl.a. bli etablert en prosedyre for behandling av disse søknadene innen 48 timer.

Regjeringen mener det er viktig å i større grad prioritere arbeidet for å bidra til integrering og innvandreres deltakelse i samfunnet. I budsjettforslaget for 2004 er det derfor lagt inn midler til å utvikle et nasjonalt registreringssystem i forbindelse med innføring av obligatorisk norskopplæring for voksne innvandrere fra 1. januar 2005.

Over programkategori 13.21 Nasjonale minoriteter foreslås det bevilget 2,9 mill. kroner i 2004 til organisasjons- og prosjekttilskudd.

Bevilgningen på programkategori 13.40 Samiske formål foreslås økt fra 140,2 mill. kroner til 145,7 mill. kroner, en økning på 4,0 pst. fra saldert budsjett 2003. I tillegg vil Sametinget få tildelt 7 mill. kroner fra kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd til styrking av tospråklighetsarbeid i kommuner og fylkeskommuner.

Målet for Regjeringens regional- og distriktspolitikk er å bidra til å sikre bosetting og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet, og til å ta ut verdiskapingspotensialet som finnes i de ulike regionene. Gode rammevilkår for næringslivet er den viktigste forutsetningen for å få frem lønnsomme og konkurransedyktige virksomheter. Bevilgningen over programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk er foreslått satt til 1 489,1 mill. kroner. I forhold til saldert budsjett 2003 er dette en økning på 75,6 mill. kroner. Av dette er det satt av 150 mill. kroner på en ny post til næringsrettet innsats i regionene som blir berørt av endret arbeidsgiveravgift.

Til bolig- og bomiljøformål foreslås en bevilgning på 6 873,7 mill. kroner. Dette er en økning på 6,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2003.

Hovedmålet til Regjeringen innenfor programkategori 14 Bolig, bomiljø og bygningssaker er at alle skal kunne bo godt og trygt. Det er også viktig å målrette politikken slik at en kan hjelpe dem som ellers ville falt utenfor boligmarkedet. Regjeringen vil bidra til at boliger og andre bygg skal ha god kvalitet der det er tatt hensyn til miljø og tilgjengelighet.

Den største utfordringen på boligmarkedet er knyttet til førstegangsetablering og til personer og familier med mer varige problemer på boligmarkedet. Derfor bør de boligpolitiske virkemidlene først og fremst rettes inn mot disse gruppene.

Regjeringen ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked gjennom en effektiv byggesaksbehandling og ved å sette fokus på reduserte byggekostnader.

Innenfor en låneramme på 13 mrd. kroner skal Husbanken prioritere bygging av nøkterne boliger med god kvalitet og tilgjengelighet og gode miljøstandarder. I tillegg er det satt av 0,5 mrd. kroner til en øremerket låneramme til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet.

Regjeringen foreslår en investeringsramme på 2 mrd. kroner for oppussing av skolebygg i 2004. Staten dekker kommunesektorens renteutgifter i tilknytning til denne ordningen med vel 220 mill. kroner i 2004, jf. nærmere omtale under Utdannings- og forskningsdepartementet.

3.7 Sosialdepartementet

Sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2004 er på nærmere 183,7 mrd. kroner.

Folketrygdens utgifter på nærmere 178,2 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med 97 pst. av de samlede utgiftene på Sosialdepartementets budsjett.

Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på 6,5 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2003 målt i løpende priser, eller i overkant av 11,2 mrd. kroner. Av dette utgjør virkningen av pensjonsreguleringen per 1. mai 2003 nærmere 6,4 mrd. kroner, antatt pris- og lønnsvekst knapt 1,4 mrd. kroner og bevilgning som tidligere er ført opp på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett 650 mill. kroner. En post på 300 mill. kroner er overført fra Helsedepartementets budsjett. Korrigert for dette blir realveksten på om lag 2,5 mrd. kroner eller om lag 1,4 pst. fra saldert budsjett 2003 til forslag 2004.

Programområde 09 Sosiale formål

Programområde 09 Sosiale formål omfatter hovedsakelig tilskudd til tiltak mot rusmiddelmisbruk, tilskudd til tiltak for eldre og funksjonshemmede, ressurskrevende brukere, tilskudd til vertskommuner for psykisk utviklingshemmede og kontantytelsene krigspensjon, tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn og Avtalefestet pensjon (AFP).

Under programområde 09 Sosiale formål er det ført opp 5 497 mill. kroner for 2004 mot 4 037 mill. kroner for 2003. Dette tilsvarer en økning på 1 460 mill. kroner, eller 36 pst.

Økningen i utgiftene skyldes at bevilgningen til ressurskrevende brukere foreslås overført fra Kommunal- og regionaldepartementets til Sosialdepartementets budsjett. Det foreslås bevilget 1,2 mrd. kroner til ordningen i 2004. Videre foreslås det å styrke innsatsen mot fattigdom, tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, tiltak for å bedre kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren, nye tiltak mot rusmiddelmisbruk og økt tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn.

Som ledd i oppfølgingen av Regjeringens målrettede satsing gjennom tiltaksplan mot fattigdom, inkludert rus, foreslås det økte bevilgninger på om lag 240 mill. kroner i 2004 fordelt på tiltak under flere departementer.

Tiltak i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer er av stor betydning i arbeidet med å forebygge og bekjempe fattigdom. Regjeringen foreslår å styrke det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet for rusmiddelmisbrukere med 20 mill. kroner.

Regjeringen har lagt frem St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Stortingsmeldingen skal bl.a. følge opp NOU 2001:22 Fra bruker til borger.

Hovedinnsatsområdene i St.meld. nr. 40 (2002- 2003) er:

• arbeid og utdanning

• tjenester

• tilgjengelighet.

Som en oppfølging av St. meld. nr. 40 (2002 - 2003) og St. meld. nr. 45 (2002-2003) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene, foreslår Regjeringen økte bevilgninger på 98,2 mill. kroner for 2004. Forslagene omfatter bevilgninger under flere departementers ansvarsområder.

Til bedre kvalitet i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene foreslås 30,5 mill. kroner. Av dette skal 10,5 mill. kroner nyttes til program for utvikling av pleie- og omsorgstjenesten, bl.a. i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, mens 20 mill. kroner skal nyttes til kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren.

Kommunene har ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester. Det vises til omtale av vekst i kommunenes inntekter under Kommunal- og regionaldepartementet.

Sosialdepartementet vil fra 1. januar 2004 overta ansvaret for finansieringsordninger for særlig ressurskrevende brukere. For 2003 er det brukt 650 mill. kroner til ordningen over skjønnstilskuddet til kommunene. For 2004 foreslås bevilget 1 200 mill. kroner.

Regjeringen foreslår også at det bevilges 15 mill. kroner til en rusforebyggende kampanje, for å redusere spesielt barn og ungdoms bruk av rusmidler.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden, omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering m.v., alders- og uførepensjoner og stønad til etterlatte og enslige forsørgere. I tillegg kommer ulike kompensasjonsordninger for stønader i forbindelse med sykdom, uførhet og funksjonshemming, gravferd og utgifter til trygdeadministrasjon.

Under programområde 29 Sosiale formål er det ført opp 178 160 mill. kroner for 2004 mot 168 469 mill. kroner for 2003. Dette tilsvarer en vekst på 9 690 mill. kroner, eller 5,8 pst.

I budsjettframlegget er det lagt til grunn gjeldende grunnbeløp på 56 861 kroner.

Nedenfor gis en oversikt over de viktigste endringsforslagene under programområde 29 i 2004.

Folketrygdens grunnpensjon for ektefeller og samboere økte fra 75 til 80 prosent av grunnbeløpet fra 1. mai 2003. Det foreslås ytterligere opptrapping til 82,5 prosent fra 1. mai fra 2004. Det foreslås bevilget 336 mill. kroner for å dekke merutgiftene i 2004.

En del enslige forsørgere har problemer med å fullføre utdanning og å komme i arbeid. Som et ledd i Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom foreslås derfor at perioden på overgangsstønad under utdanning utvides med ett år for enkelte grupper enslige forsørgere. Bevilgningene foreslås økt med 30 mill. kroner, fordelt på 25 mill. kroner til overgangsstønad og 5 mill. kroner til utdanningsstønad.

Det foreslås å avvikle arbeidsgivers egenandel på 1/2 G i forbindelse med anskaffelse av hjelpemidler på arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne og som har vært ansatt mer enn 6 måneder. Forslaget vil stimulere arbeidsgiver til å finne ordninger slik at arbeidstakere som er blitt funksjonshemmet skal kunne fortsette i arbeid og at funksjonshemmede skal kunne ansettes i bedriften. Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til dette tiltaket i 2004.

For å motvirke tidligpensjonering og utstøting av eldre arbeidstakere fra arbeidslivet foreslås det at gavepensjon fra arbeidsgiver skal føre til en tilsvarende reduksjon av AFP-pensjon. Tilsvarende gjelder i dag for uførepensjon og dagpenger. Mindreutgiftene er anslått til 7 mill. kroner i 2004.

Det foreslås å kreve en sterkere tilknytning til arbeidslivet for å få rett til sykepenger. Opptjeningstiden utvides fra to til fire uker, og perioden man kan være ute av arbeid uten å miste rettighetene reduseres fra tre måneder til én måned. Samtidig foreslås det at retten til sykepenger opprettholdes ved avbrudd i etterutdanning og sykemelding i etterlønnsperioden. Det er innarbeidet en innsparing på 90 mill. kroner.

Det foreslås videre at det ikke skal etterbetales uførepensjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Forslaget vil medføre mindreutgifter de første årene. Mindreutgiftene for 2004 er anslått til 95 mill. kroner og er innarbeidet i budsjettforslaget.

Det foreslås å innføre en tidsbegrensning for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelser, slik at ytelsen ikke kan gis sammenhengende i mer enn maksimalt to år. Tidsbegrensningen skal ikke gjelde ved svært alvorlige sykdomstilstander som tar lang tid å behandle. Det foreslås reduksjon i bevilgningen på 210 mill. kroner.

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 102 (2002-2003) vedtatt at minstenivået for rehabiliteringspenger fra 2004 skal økes fra 1,6 G til 1,8 G også for løpende tilfeller. Merutgiftene til økning av minsteytelsen er anslått til 200 mill. kroner.

For å redusere tilgangen til uførepensjon og få flere uføre tilbake i arbeid, er det vedtatt en ny tidsbegrenset uførestønad som skal revurderes etter 1-4 år. Ordningen trer i kraft 1. januar 2004.

Tidsbegrenset uførestønad skal ytes når det er en viss mulighet for at stønadsmottakeren kan komme helt eller delvis tilbake i arbeid. Den tidsbegrensede uførestønaden skal følge beregningsreglene for rehabiliterings- og attføringspenger, dvs. at stønaden gis med 66 prosent av inntekten siste år eller de tre siste årene.

Fra 2004 foreslås det at hjelpemiddelsentralene kan ta i bruk hvilende hjemmevakt for å løse problemene med reparasjon av hjelpemidler der det vil få urimelige konsekvenser for brukeren å vente til neste virkedag for å få utført reparasjonen. Det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner.

Taket på tolketimer i arbeidslivet ble i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003 opphevet fra 1. juli 2003 når det gjaldt ordningen med individuell rettighet til tolk. For 2004 foreslås bevilgningene økt tilsvarende helårsvirkningen på 7,6 mill. kroner.

På grunn av mangel på tilgjengelige tolker og geografisk skjevfordeling av tolkene ved hjelpemiddelsentralene, øker utgiftene til overtid og reisekostnader. Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 7,1 mill. kroner.

I løpet av kort tid vil det ikke lenger bli produsert litteratur og informasjon til synshemmede på tradisjonelle kassetter. Det foreslås derfor at lydbokspillere for synshemmede (DAYSY-systemet) skal kunne gis etter folketrygdlovens kapittel 10 på samme vilkår som kassettspillere hittil har blitt gitt. Det foreslås bevilget 4 mill. kroner for 2004.

Reparasjon av høreapparater tar ofte lang tid. Det foreslås at det gis stønad til reservehøreapparat for barn opptil 18 år som uten høreapparater er å anse som funksjonelt døve. Videre foreslås det stønad til reservebriller for barn og ungdom under 18 år med spesialtilpassede briller. Reservebriller skal kun gis i de tilfeller der det er helt nødvendig. Bevilgningene til disse tiltakene foreslås økt med 2,5 mill. kroner.

Det foreslås visse innstramninger knyttet til stønad til enkelte hjelpemidler som er blitt relativt billige og som også er vanlige for befolkningen som helhet. Dette gjøres også for å styrke andre tiltak og derigjennom målrette ordningene bedre. Innstramningen gjelder bl.a. stønad til telefoner med spesialfunksjoner, til ergometersykler og andre treningssykler, utskiftning av badekar til ordinært dusjkabinett og til ordinære garasjeportåpnere. Bevilgningen foreslås redusert med til sammen 15,8 mill. kroner.

I Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) er det foreslått å overføre finansieringsansvaret for syketransport og reiseutgifter for helsepersonell fra Trygdeetaten til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004. Dette er fulgt opp i budsjettforslaget.

3.8 Helsedepartementet

Helsedepartementets samlede budsjettforslag for 2004 er på om lag 86,2 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 67,2 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og 19,0 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Helsevern. Budsjettforslaget innebærer en økning i løpende priser på 6,1 pst., eller om lag 5,0 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2003.

Korrigert bl.a. for anslått pris- og kostnadsutvikling fra 2003 til 2004 og enkelte budsjettekniske forhold, innebærer budsjettforslaget en reell vekst på om lag 2,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2003. Dette fordeler seg med om lag 2 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og om lag 700 mill. kroner på folketrygdens programområde 30 Helsevern. Realveksten på folketrygdens programområde 30 kan for en stor del knyttes til økning under refusjon av legemiddelutgifter. Fordelingen mellom programområdene 10 og 30 er påvirket av at knapt 2 mrd. kroner overføres fra folketrygden til regionale helseforetak og kommuner i forbindelse med at finansieringen av syketransport og skyss av helsepersonell foreslås lagt om fra 2004.

Det foreslås en reell økning på 1,2 mrd. kroner til drift av sykehusene i 2004 sammenliknet med saldert budsjett for 2003. I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Pasientbroen er foreslått erstattet fra 2004 av ny pasientrettighetslov, og den særskilte bevilgningen til utenlandsbehandling er overført til de regionale helseforetakene. Dette utgjør om lag 90 mill. kroner av økningen på om lag 1,2 mrd. kroner. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering vil aktiviteten i 2003 ventelig ligge om lag 12 pst. over 2000-nivået, mens utbetalingene (korrigert for egenandelsjusteringer mv.) til poliklinisk behandling forventes å øke reelt med vel 30 pst. i samme periode. Dette har ført til betydelig reduksjon i ventetider. Med det økonomiske opplegget som nå foreslås, forventes det at aktiviteten videreføres i 2004 på om lag samme høye nivå som anslaget for 2003. Regjeringen legger til grunn at helseforetakene vil være i stand til å effektivisere ytterligere, og slik at kravet om regnskapsmessig balanse i 2004 oppfylles, jf. bl.a. St.prp. nr. 65 (2002-2003). Opplegget innebærer at det i foretakene må gjennomføres betydelige omstillingstiltak i 2003 og 2004.

Stortinget sluttet seg i juni 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over åtte år for styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og forebyggende arbeid på området, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (1997-98). Regjeringen prioriterer psykisk helse høyt, og det øremerkes om lag 3,3 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2004. Dette representerer en reell økning på 700 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2003, og er den sterkeste økning i løpet av ett år siden planen ble vedtatt av Stortinget. Stortinget har i 2003 bedt Regjeringen vurdere en utvidelse av planperioden, jf. Innst. S. nr. 141 (2002-2003). Gjennomgang av status og tilbakemeldinger viser at det er behov for ytterligere satsing rettet mot omstilling, omstrukturering, kultur- og holdningsendringer. Brukerorganisasjoner og fagmiljøer har gitt uttrykk for at planperioden bør utvides. Regjeringen vurderer en forlengelse som nødvendig for å sikre at de forutsatte mål nås, og foreslår derfor at planperioden utvides med to år.

I forbindelse med de tre store utbyggingsprosjektene Nye Ahus, fase 2 av den nye universitetsklinikken i Trondheim og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet, foreslås det i 2004 å bevilge investeringstilskudd på til sammen 297 mill. kroner (ekskl. fase 1 i Trondheim). Opplegget legger til rette for videreføring og igangsetting av disse tre store utbyggingene. Statens samlede investeringstilskudd til de tre utbyggingene er over utbyggingsperioden beregnet å utgjøre om lag 4,5 mrd. kroner.

Da sykehusreformen ble vedtatt, ble det forutsatt at den skulle følges opp med en bred gjennomgang av finansieringsordningene og forslag til inntektssystem for spesialisthelsetjenesten. Dette følges nå opp i St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntekts-system for spesialisthelsetjenesten, som legges fram i tilknytning til statsbudsjettforslaget for 2004. Regjeringen vil videreføre og videreutvikle dagens blandingsmodell som er en kombinasjon av innsatsstyrt finansiering og basisbevilgning. Samlet innebærer forslagene i stortingsmeldingen at regionale helseforetak får et større finansieringsansvar enn i dag, og at basisbevilgningen økes tilsvarende en reduksjon i ISF-satsen fra 60 til 40 pst.

Det legges til rette for å etablere et nasjonalt positronemisjonstomografi-(PET)-skannertilbud. Investeringskostnadene er anslått til 93 mill. kroner, ekskl. investeringer til bygg. Det er gitt tilbud om delfinansiering på 25 mill. kroner fra en industriell partner og 25 mill. kroner fra Norges forskningsråd. De resterende 43 mill. kroner foreslås bevilget på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

Helsedepartementet har i 2003 etablert et nasjonalt system for måling av kvalitet ved sykehusene. Alle landets helseforetak skal rapportere resultater på ni indikatorer for kvalitet.

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) foreslått å overføre ansvaret for syketransport til regionale helseforetak, med et statlig finansielt delansvar. Videre er det foreslått at ansvaret for skyss av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten overføres til regionale helseforetak. Forslaget forutsettes å bidra til mer rasjonelle behandlingsløsninger for pasientene og gi et mer kostnadseffektivt transporttilbud. På denne bakgrunn er det forutsatt avdempet vekst i utgiftene til syketransport.

Regjeringen foreslår at refusjonstakstene for offentlig og privat laboratorie- og røntgenvirksomhet i 2004 videreføres på nominelt samme nivå som i 2003, dvs. at takstene ikke prisjusteres. I forhold til et opplegg basert på en prisjustering, innebærer dette en innsparing på 75 mill. kroner.

Utgiftstaket i folketrygdens frikortordning (egenandelstak 1) foreslås hevet fra 1350 kroner i 2003 til 2500 kroner i 2004, mens taket for ordningen med egenandelstak 2 beholdes uendret på 4500 kroner. En rekke tiltak gjennomført i 2003 er godt målrettet mot storbrukere av helsetjenester. Et egenandelstak på 2500 kroner vil sikre storbrukerne en betydelig skjerming. Innsparingen for folketrygden som følge av den foreslåtte hevingen av taket anslås til om lag 800 mill. kroner. Fra 1. januar 2004 foreslås egenandelen for røntgenundersøkelser økt fra 155 til 185 kroner. Det regnes med en innsparing på 35 mill. kroner. Egenandelen for reiser i forbindelse med behandling foreslås økt fra 95 til 110 kroner per enkeltreise, eller fra 190 til 220 kroner tur/retur. Det regnes med en innsparing på 50 mill. kroner i 2004.

Bevilgning til Røros Rehabiliteringssenter inngår i samlet forslag for 2004 til opptreningsinstitusjoner. Opptreningsinstitusjonene foreslås styrket med 34 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Regjeringen har som mål å avvikle ventelistene for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Bevilgningen til formålet foreslås styrket med 20 mill. kroner.

Totalt foreslås avsatt 54,5 mill. kroner til tannhelsefeltet under programområde 10, inkludert personelltiltak. Dette er en økning på 6,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003.

En prioritert oppgave i 2004 er å starte oppfølgingen av tiltakene i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge (folkehelsemeldingen). Helsetruslene er først og fremst knyttet til livsstilsfaktorene tobakk, rus, kosthold og fysisk aktivitet, og det er særlig på disse områdene vi har kunnskap og effektive virkemidler. Det foreslås bevilget 131,4 mill. kroner til oppfølging av folkehelsemeldingen. Dette innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 28,3 mill. kroner, hvorav 4,3 mill. kroner er styrking av forskningen på feltet.

For 2004 foreslås det å styrke forskningsinnsatsen innenfor medisin og helse med 10,5 mill. kroner til Norges forskningsråd og Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Helsedepartementet vil iverksette en forsøksordning med bruk av anbud for en avgrenset del av blåreseptordningen. Byttelisten for generiske legemidler vil bli utvidet. Departementet vil forbedre legenes tilgang til informasjon om blåreseptregelverket, samt iverksette kontroller av legenes blåreseptforskrivning for å sikre at regelverket faktisk etterleves. Blodtrykksmidlet Carduran forskrives i for stor grad på blå resept mot sykdom som ikke er refusjonsberettiget. For å forhindre dette, tas Carduran ut av listen over legemidler som har generell forhåndsgodkjenning for slik forskrivning. Pasienter som benytter legemidlet innenfor refusjonsberettiget bruksområde, vil fortsatt få det refundert, men etter individuell søknad. Tiltak på legemiddelområdet er samlet sett antatt å ville gi en innsparing på vel 150 mill. kroner.

3.9 Barne- og familiedepartementet

Regjeringens forslag under Barne- og familiedepartementet omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger. For 2004 foreslås en bevilgning under disse to programområdene på i underkant av 41,1 mrd. kroner, hvorav om lag 31,6 mrd. kroner under programområde 11 og om lag 9,5 mrd. kroner under programområde 28. Totalt sett innebærer dette en økning av departementets budsjett i forhold til saldert budsjett for 2003 på 16 prosent. Dette skyldes i hovedsak Regjeringens satsing på barnehager og den statlige overtakelsen av barnevern og familievern. Barne- og familiedepartementet har som hovedmål å legge til rette for en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, stabile og varige samliv, full likestilling mellom menn og kvinner og at forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet er ivaretatt.

Regjeringen følger opp barnehageforliket som ble inngått mellom partiene på Stortinget 11. juni 2003. Barnehageplass til alle som ønsker det er Regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken. I budsjettforslaget for 2004 har Regjeringen derfor lagt inn tilstrekkelig med midler til å oppfylle målet om en samlet offentlig finansiering på 80 prosent fra 1. mai 2004. I Regjeringens budsjettforslag for 2004 styrkes barnehagenes økonomi slik at målene om lavere foreldrebetaling, økt utbygging og økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager kan nås i løpet av perioden 2004-2005. Samlet innebærer Regjeringens forslag økte midler til barnehagesektoren med vel 2,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Det tilsvarer en reell vekst på mer enn 2,3 mrd. kroner. Økningen inkluderer effekten av skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageplasser for ansattes barn. Regjeringen vil i løpet av høsten 2003 forelegge Stortinget forskrift om skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageplasser for ansattes barn. Dette er i tråd med Stortingets vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2002-2003) punkt 6.2. Virkningen av endringen anslås på usikkert grunnlag til om lag 300 mill. kroner påløpt og 250 mill. kroner bokført i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Innenfor den samlede offentlige finansieringen på 80 prosent foreslår Regjeringen å legge inn om lag mrd. kroner til opprettelsen av en skjønns-pott, administrert av fylkesmennene. Bevilgningen skal sikre barnehageforlikets vedtak om en maksimalprisgrense på om lag 2 750 kroner (pris- og kostnadsjustert i forhold til 2 500 kroner målt i 2002-priser) fra 1. mai 2004 og skal gis til driftstøtte til både offentlige og private barnehager i kommunene. Barne- og familiedepartementet vil utarbeide nærmere retningslinjer for tildeling av midler fra skjønnspotten der blant annet driftsutgifter knyttet til etableringen av nye barnehageplasser i kommunene vektlegges. Den samlede offentlige finansieringen i 2004 legger også til rette for at gjeldende satser for statlig driftstilskudd, som ble betydelig økt fra 1. august 2003, videreføres i 2004. En generell prisjustering av satsene kommer i tillegg.

Regjeringens høyest prioriterte mål i barnehagepolitikken er barnehageplass til alle som ønsker det. Regjeringen legger på bakgrunn av dette opp til at det skal etableres nye plasser til 12 000 barn i 2004. Det er lagt inn om lag 260 mill. kroner til dette i budsjettet for 2004 (netto om lag 160 mill. kroner når en korrigerer for redusert kontantstøtte).

Regjeringen ønsker å sikre alle småbarnsfamilier valgfrihet i omsorgsløsninger for barna. For ytterligere å stimulere til økt utbygging av nye barnehageplasser ble det fra 1. august i 2003 innført et statlig investeringstilskudd til etablering av nye barnehageplasser. De nye satsene gjaldt også de barnehagene som hadde fått utbetalt stimuleringstilskudd etter gamle satser fra 1.1.-31.7.2003. Målet med ordningen er i sterkere grad å kompensere barnehageeier for de merkostnader en får ved å etablere en ny barnehageplass. For å gi en ekstra stimulans til økt utbygging av nye barnehageplasser foreslår Regjeringen at denne ordningen videreføres i 2004. Innføringen av en generell momskompensasjonsordning for kommunesektoren og for private tjenesteprodusenter av oppgaver som kommunene ved lov er pålagt å ha ansvaret for, innebærer isolert sett en fordel for barnehagesektoren. Momskompensasjonen vil være knyttet til både drifts- og investeringsutgifter for barnehageeierne. Innføring av ordningen innebærer derfor reelt sett vesentlig lavere investeringsutgifter per barnehageplass enn det som lå til grunn da en fastsatte det statlige investeringstilskuddet for 2003. For å videreføre en om lag uendret statlig stimulans til etablering av nye barnehageplasser, er investeringstilskuddssatsene redusert tilsvarende den isolerte fordelen av at moms på investeringer vil bli refundert. Den statlige stimulansen til utbygging av nye barnehageplasser kommer i tillegg til den samlede offentlige finansieringen på 80 prosent.

Regjeringen foreslår å innrette bruken av de statlige midlene slik at barnehageforliket kan gjennomføres uten at det oppstår konflikt mellom økt utbygging, lavere foreldrebetaling, økonomisk likeverdig behandling av alle barnehager, samt god kvalitet i tilbudet. Som et ledd i oppfølgingen av barnehageforliket vil Regjeringen sende to forskrifter ut på høring høsten 2003. Det er forskrift om nasjonale regler for foreldrebetaling i barnehagen og forskrift om kommunal plikt til økonomisk likeverdig behandling av alle barnehager.

Regjeringen vil understreke at den finansieringsmodellen som foreslås innført for 2004 ikke er en permanent ordning, men en overgangsløsning frem mot en innlemming av de statlige barnehagemidlene i rammeoverføringene til kommunene. Kommunene har best forutsetninger for å styre og finansiere barnehagene på en effektiv måte. Regjeringen går derfor inn for at det statlige tilskuddet til drift av barnehager legges inn i kommunenes frie inntekter fra 2006. For nærmere beskrivelse av Regjeringens satsing på barnehager i 2004 vises det til kap. 2 om hovedprioriteringene i Regjeringens budsjettforslag og Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

Regjeringen legger stor vekt på å sikre en barneverntjeneste med evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker vedrørende omsorgssvikt, overgrep, adferdsproblemer og sosiale og emosjonelle problemer hos barn og unge. I februar 2003 fikk Regjeringen tilslutning til forslaget om statlig overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver på barnevern- og familievernområdet (jf. Ot.prp. nr. 9 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 Om barneverntjenester (barnevernloven)og lov 19. juni 1997 nr. 62 Om familievernkontorer (familievernkontorloven)). Fra 1. januar 2004 vil Statens barnevern og familievern (SBF) bli opprettet. Gjennom opprettelsen av SBF vil Regjeringen sikre et likeverdig og kvalitativt godt barneverntilbud for hele landet samtidig med en mest mulig effektiv utnyttelse av ressursene. Det vil dessuten gis prioritet til innføring av ny godkjenningsforskrift for private barnevernsinstitusjoner og oppfølging av kvalitetsforskriften som trer i kraft 1. januar 2004. Regjeringens intensjon med forvaltningsreformen kan oppsummeres med følgende punkter:

• Bedre faglig bistand til kommunene slik at ingen barn blir sviktet av det offentlige

• Bedre koordinering av tjenestene

• Bedre kvalitetssikring av tiltakene

• Bedre og mer differensierte institusjonsplasser og spesialisttjenester

• Bedre økonomisk styring.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene. I St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap, la Regjeringen fram forslag om å styrke samlivstiltak, samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende familiearbeid. Regjeringen foreslår å styrke samlivstiltakene med 5 mill. kroner for å starte opp tilbud om gratis samlivskurs i 2004.

Regjeringen vil styrke arbeidet for barn og unge som enten utsettes for vold eller er vitne til vold. Slike opplevelser er ofte traumatiske og kan sette varige spor om ikke tiltak blir satt inn. Det er viktig at disse barn og unge får nødvendig hjelp og støtte. Regjeringen vil også styrke arbeidet med å utvikle kvalitet på oppholdet for barn på krisesent-rene. Regjeringen foreslår derfor å styrke arbeidet med voldsutsatte barn og unge med 6,5 mill. kroner.

St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom ble behandlet i Stortinget i 2003. Planen er et viktig skritt i en langsiktig, systematisk og målrettet innsats for å bekjempe fattigdom i Norge. Regjeringen er opptatt av å få fram mer kunnskap om barn og unge som lever i fattige familier, samt utvikle målrettede tiltak. Samtidig er det viktig å hjelpe de mest utsatte barna så raskt som mulig. Regjeringen vil styrke dette arbeidet med 5 mill. kroner som en del av den samlede innsatsen mot fattigdom.

Å fremskaffe kunnskap om hvordan ulike tiltak og budsjettmessige prioriteringer og avveininger på makronivå påvirker samfunnet i et kjønnsperspektiv, er viktig for å kunne foreta beslutninger som bygger oppunder likestilling. Barne- og familiedepartementet vil derfor fortsette arbeidet med integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettarbeidet, og ser det som viktig å heve kvaliteten og omfanget av likestillingsvurderinger på politikkområder som i utgangspunktet ikke har likestilling som mål.

Regjeringen vil videreføre en forbrukerpolitikk som ivaretar forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet. Forbrukerorganisasjonene spiller en viktig rolle ved å artikulere brukernes interesser overfor næringsliv og offentlig tjenesteyting, og bidra til at forbrukerhensyn balanseres mot andre interesser ved offentlige beslutninger. Regjeringen har som mål å redusere det kommersielle presset mot barn og unge, og å bevisstgjøre barn og foreldre slik at de blir bedre i stand til å møte den påvirkning de utsettes for bl.a. gjennom reklame. En fortsatt satsing på forbrukerundervisning i skolen vil være et viktig tiltak i dette arbeidet.

3.10 Nærings- og handelsdepartementet

Næringspolitikken utgjør en sentral del av Regjeringens politiske plattform. Det overordnede målet for næringspolitikken er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. På denne måten sikres også grunnlaget for høy velferd og gode velferdsordninger. Politikken utformes slik at den stimulerer til omstilling, innovasjon og nyskaping. Høsten 2003 legger Regjeringen fram en helhetlig innovasjonsplan, der flere politikkområder ses i sammenheng. Det foreslås bl.a. avsatt 10 mill. kroner til utredningstiltak m.v. for å følge opp innovasjonsplanen i 2004.

Programområde 17 omfatter forvaltning og tilrettelegging av politikk for næringsvirksomhet, handel og skipsfart. Utgiftene til nærings- og handelsformål, eksklusiv lånetransaksjoner foreslås til i overkant av 4 mrd. kroner. Økt satsing på innovasjon, bl.a. gjennom oppfølging av innovasjonsplanen, gjør at bevilgningene under programkategori 17.00 øker. Videre foreslås økt bevilgning for å legge til rette for elektronisk innrapportering fra næringslivet (AltInn). På skipsfartsområdet økes bevilgningene til støtteordningene for sjøfolk (fra 570 mill. kroner i saldert budsjett for 2003 til 750 mill. kroner i forslaget til budsjett for 2004). I tillegg er det prioritert midler til flytting av Sjøfartsdirektoratet. Til sammen øker dette bevilgningene under programkategori 17.10. Som en konsekvens av at ansvaret for EUs rammeprogram for forskning og teknologi er overført til Utdannings- og forskningsdepartementet reduseres bevilgningene under programkategori 17.20.

I statsbudsjettet for 2004 prioriterer Regjeringen særlig tiltak for å styrke forskning og næringsutvikling. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er ordningen med skattefradrag for bedrifters FoU-utgifter ( SkatteFUNN-ordningen). Målet med ordningen er å bidra til økt forskningsinnsats i næringslivet. Det er så langt godkjent søknader for om lag 10 mrd. kroner for perioden 2002-2005 og det er rimelig å anta at deler av dette er økt forskningsinnsats som følge av SkatteFUNN-ordningen. Det vises for øvrig til omtale av den forestående evalueringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Fra 2004 samordnes de næringsrettede virkemidlene under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere i et nytt innovasjons- og internasjonaliserings-selskap som en oppfølging av St.prp. nr. 51 (2002-2003) og Innst. S. nr. 283 (2002-2003). Selskapet vil forvalte virkemidler innenfor kategoriene finansiering, rådgiving og kompetansehevende tiltak, nettverk og infrastruktur og profilering av norsk næringsliv i utlandet. Selskapet vil bl.a. få ansvaret for et nytt landsdekkende såkornfond, som foreslås opprettet med 100 mill. kroner i tapsfond og 400 mill. kroner i kapitalmidler. Målsetting med fondet er å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial en blanding av langsiktig egenkapital og relevant kompetanse. Innvilgningsrammen for lavrisikolån opprettholdes på samme nivå som i 2003, mens innvilgningsrammen for landsdekkende risikolån foreslås satt til 100 mill. kroner.

AltInn-prosjektet utvikler en internettbasert innrapporteringskanal som gjør at næringsdrivende og privatpersoner kan utføre sine lovpålagte innrapporteringer på en enkel, sikker og effektiv måte. Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster både for forvaltningen og næringsdrivende. AltInn-prosjektet avsluttes i mai 2004, og målsettingen er at AltInn-løsningen skal bli den foretrukne elektroniske kanalen for alle som innhenter informasjon fra næringslivet. Regjeringen foreslår derfor at det settes av 23,4 mill. kroner til etablering av en permanent forvaltningsenhet for AltInn-løsningen. For å sikre økt utbredelse av bredbånd i distriktene foreslås det at HØYKOM-ordningen utvides. Av bevilgningen foreslås 30 mill. kroner avsatt til det nye delprogrammet HØYKOM-distrikt.

Bevilgningene til tilskuddsordninger til sysselsetting av sjøfolk økes til 750 mill. kroner. Hovedmålsettingen med de ulike nettolønns- og refusjonsordningene er å ivareta virksomhet og sikre rekruttering av norske sjøfolk i norsk skipsfart, og på den måten også bidra til å sikre norsk maritim kompetanse.

Innenfor eierskapsområdet foreslås det at Statens Bankinvesteringsfond nedlegges i løpet av første kvartal 2004, og at fondets aksjer i DnB Holding ASA/DnB NOR ASA søkes overført til Nærings- og handelsdepartementets forvaltning.

Fra 1. januar 2004 vil kunngjøringer knyttet til foretaksregisteret bli lagt ut på Internett. Kunngjøringer i Norsk lysningsblad opphører og dette reduserer Brønnøysundregistrenes kunngjøringsutgifter med 32 mill. kroner. Det foreslås derfor en tilsvarende gebyrreduksjon for foretaksregisterets kunder. På inntektssiden budsjetteres det med et totalt utbytte på 6 654 mill. kroner fra selskaper under departementets forvaltning i 2004.

3.11 Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementets budsjettforslag for 2004 har en utgiftsramme på 2 485,2 mill. kroner under programområde 16. I tillegg bevilges det 40 mill. kroner under programområde 33. I tråd med vanlig praksis blir en eventuell fiskeriavtale for 2004 fremmet som en egen proposisjon.

Hovedprioriteringene i Regjeringens budsjettforslag for Fiskeridepartementet er styrket sjøsikkerhet og beredskap, tilrettelegging for økt verdiskaping og modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor.

Satsing på innovasjon og marin forskning og utvikling er en nødvendig forutsetning for å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i marin sektor.

Forskningsmiljøet i Tromsø vil bli ytterligere styrket som tyngdepunkt for nasjonal forskning knyttet til utvikling av torsk som oppdrettsart. Bevilgningen til avlsprogrammet for torsk i regi av Fiskeriforskning er styrket med 12 mill. kroner til 22 mill. kroner for å dekke husleie- og driftskostnader for en avlsstasjon for torsk.

Forskningsprogrammet marin bioteknologi i Tromsø (MaBiT) videreføres for en ny femårsperiode med et tilskudd i 2004 på 5 mill. kroner. Det er også i 2004 satt av midler til etablering av en marin biobank i Tromsø.

Den økende oljetransporten i kyst- og havområdene utenfor Nord-Norge stiller sterke krav til beredskapen. Regjeringen prioriterer derfor å styrke slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. Det er igangsatt en anbudsrunde for å klarlegge kostnadene ved å leie inn slepebåtkapasitet for Nord-Norge. Samtidig samarbeider Fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet for å imøtekomme det umiddelbare behovet for å styrke slepebåtkapasiteten i Nord-Norge ved hjelp av Forsvarets fartøyer. Det er også inngått en intensjonsavtale med Fiskebåtredernes forbund hvor det bl.a. skal ses på en eventuell bruk av den havgående fiskeflåtens slepekraft i nordområdene.

Det fremmes forslag om startbevilgning til trafikksentral for Nord-Norge i Vardø. Trafikksentralen skal føre kontroll med skip som går i transitt langs kysten av Nord-Norge og i de mest risikoutsatte områdene i indre farvann.

3.12 Landbruksdepartementet

Målet for mat- og landbrukspolitikken er å sikre trygge matvarer og fremme mangfold og forbrukerhensyn med grunnlag i et bærekraftig, utviklingsorientert og markedsbasert landbruk, som utnytter potensialet for økt verdiskaping og som bidrar til levende bygder med høy produksjon av fellesgoder.

Regjeringen foreslår et budsjett for Landbruksdepartementet på om lag 14,0 mrd. kroner. Dette er en økning på 247 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Økningen skyldes forhold knyttet til ny organisering av matforvaltningen.

Regjeringen legger opp til et budsjett under programkategori 15.10 Matvaretrygghet, matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse på 1 216 mill. kroner. Dette er en økning på 326 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Endringene knyttes i hovedsak til netto overføringer på 212 mill. kroner fra Fiskeridepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med matforvaltningsreformen, økt bevilgning til omstillings- og etableringskostnader knyttet til etablering av Mattilsynet fra 1.1.2004 på 103 mill. kroner, nye tiltak for å sikre at forbrukerne får trygge matvarer på 26,5 mill. kroner, samt reduksjoner knyttet til flyttinger av erstatningsordninger og andre endringer av teknisk karakter.

For å sikre forbrukerne trygge matvarer er etableringen av Mattilsynet en viktig og avgjørende reform. Mattilsynet skal ha et samlet ansvar for å følge matvarene gjennom hele produksjonskjeden fra innsatsvarer til ferdig mat. Matforvaltningsreformen skal skape en modernisert lovgivning og en effektiv organisering som tar vare på helkjedeperspektivet. Reformen omfatter også en omlegging av de ulike gebyr- og avgiftsordningene under matforvaltningen for å skape en enkel, logisk og oversiktelig finansieringsmodell. De store utfordringene på matområdet gjør det nødvendig å øke inntektene fra avgifter og gebyrer. Det legges derfor opp til en inntektsøkning på om lag 195 mill. kroner til om lag 654 mill. kroner under matforvaltningen.

Regjeringen foreslår et budsjett under programkategori 15.20 Forskning og utvikling på 309 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til saldert budsjett på om lag 11 mill. kroner. Mat- og landbruksforskningen skal, innenfor en etisk forsvarlig ramme og i bred næringspolitisk sammenheng, være leverandør av kunnskap med vekt på krav fra forbrukerne, verdiskaping, nyskaping, omstilling, miljø, helse og livskvalitet. Forskningsmiljøenes evne til kommersialisering av forskingsresultatene vil i tiden framover bli særlig vektlagt.

Det legges opp til et budsjett under programkategori 15.30 Ressursforvaltning, næringsutvikling og verdiskaping på 12,4 mrd. kroner. Av dette er 11,2 mrd. kroner knyttet til kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen. Jordbruksavtalen skal bidra til omstilling og effektivisering og legge til rette for at aktive utøvere skal få en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet, kombinert med et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur. For å oppnå dette vil en ta større hensyn til bruk der jordbruksproduksjonen utgjør et viktig bidrag til inntekten. Avtalen innebærer forenklinger og større målretting av de økonomiske virkemidlene. Avtalen medførte en reduksjon i bevilgningen over kap. 1150 med 275 mill. kroner. I tillegg ble partene enige om å flytte ordninger med en samlet ramme på om lag 460 mill. kroner ut av avtalen fra 1.1.2004. Som en følge av forslaget om å avvikle el-avgiften i første halvår 2004, er budsjettrammen for jordbruksavtalen foreløpig redusert med 35 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 70 (2002-2003). Det legges opp til at det gjennomføres ekstraordinære forhandlinger i henhold til bestemmelsene i jordbruksavtalen. I forbindelse med jordbruksoppgjøret ble partene enig om at det i løpet av 2004 skal innføres et nasjonalt miljøprogram og regionale miljøprogram i hvert enkelt fylke fra 2005.

Regjeringen vil styrke arbeidet for å få en bedre balanse mellom reintallet og ressursgrunnlaget i Finnmark. Reindriftsstyret har fastsatt et øvre tall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde og arbeidet med å få fastsatt øvre reintall også i Øst-Finnmark reinbeiteområde prioriteres. For å få et tilstrekkelig antall reindriftsutøvere med på en frivillig avvikling og en reduksjon i reintallet til det fastsatte nivå, er det satt av 11 mill. kroner til en bonusordning som skal supplere de eksisterende virkemidlene over reindriftsavtalen.

Satsingene på de tre verdiskapingsprogrammene for mat, skog og trevirke og reindrift vil bli videreført i 2004. Regjeringen legger vekt på at disse i større grad må ses i sammenheng og integreres i helhetlige næringsutviklingsprogram sammen med satsingen på bioenergi, utmarkressurser og reiseliv.

Den samlede bevilgningen til økologisk landbruk er økt med 8 mill. kroner til 124 mill. kroner. Regjeringen ser på utviklingen av økologisk landbruk som viktig i miljøarbeidet og som et bidrag til å øke mangfoldet på matvaremarkedet.

3.13 Samferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til formål under Samferdselsdepartementet på 21 066,2 mill. kroner. Saldert budsjett for 2003 omfatter betydelige bevilgninger til egenkapital ved opprettelsen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet som aksjeselskap (Mesta AS), omdanningen av Luftfartsverket til Avinor AS, overføringen av eierskapet av Flytoget fra NSB til Samferdselsdepartementet, samt tilførsel av økt egenkapital til Posten og NSB i forbindelse med økte pensjonsutgifter i Statens pensjonskasse. Justert for disse forholdene innebærer budsjettforslaget en økning på 6 pst. fra saldert budsjett 2003.

Budsjettforslaget inneholder en ytterligere økt satsing på kollektivtransport i tråd med signalene i Sem-erklæringen og St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport. For å oppnå en mer helse- og miljøvennlig transport i storbyene prioriterer Regjeringen tiltak som bidrar til å redusere veksten i bilbruken og øke kollektivtrafikken. Regjeringen foreslår bl.a. at det bevilges 100 mill. kroner til en insentivordning for å premiere lokale myndigheter som setter i verk tiltak som bidrar til å øke andelen kollektivtransport i byområdene. Det er foreslått en styrking av ordningen med rabatterte kollektivreiser for skoleelever og studenter over lengre strekninger. Regjeringens satsing på kollektivtransport innebærer en betydelig økning av bevilgningene til jernbanen. Det er bl.a. foreslått bevilget 550 mill. kroner til utbygging av sikker togkommunikasjon (GSM-R), og i overkant av 1 mrd. kroner til nytt dobbeltspor Skøyen-Asker. Det er også satt av betydelige midler til kollektivfelt, terminaler, holdeplasser samt opprusting av T-banen i Oslo.

Regjeringen foreslår at persontransport tas inn i merverdiavgiftssystemet med lav sats, dvs. 6 pst. fra 1. mars 2004. Denne endringen fører samlet sett til store kostnadsbesparelser for kollektivtransporten, ettersom transportselskapene samtidig får adgang til å trekke fra den inngående merverdiavgiften på 24 pst. Fordelen for persontransporten samlet er beregnet til 500 mill. kroner på årsbasis. Kompensasjon til fergevirksomheten for økte kostnader som følge av endringer i merverdiavgiftssystemet, er da medregnet. Om lag halvparten av gevinsten ved avgiftsomleggingen vil tilfalle lokal rutetransport (buss, båt, trikk og T-bane), om lag 25 pst. vil tilfalle jernbane (NSB og Flytoget), mens resten tilfaller øvrig kollektivrelatert virksomhet bl.a. luftfart.

I budsjettforslaget foreslås en viss økning av bevilgningen til kjøp av flyrutetjenester og tilskuddet til Avinor. I tillegg er det foreslått bevilget 43,2 mill. kroner i 2004 i forbindelse med flyttingen av Luftfartstilsynet til Bodø. Totalt innebærer dette en økning i bevilgningen til luftfartsformål på 9,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2003, når en ser bort fra bevilgningen til egenkapital ved opprettelsen av Avinor AS fra 1. januar 2003.

Til vegformål er det foreslått en bevilgning på 12 448,4 mill. kroner, som er en økning på 4,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2003. Det er foreslått vekst i bevilgningene både til drift og vedlikehold av det eksisterende vegnettet og til utbygging av nye veger. Dette gir rom for en rekke nye prosjekter, særlig på stamvegnettet. Samtidig som Mesta AS ble opprettet 1. januar 2003, er det etablert full konkurranse om alle nye oppdrag fra Statens vegvesen. Konkurransen vil gi mer effektiv produksjon og dermed «mer veg for pengene». Det er satt av 204 mill. kroner til rassikringstiltak og 30 mill. kroner til vegutbygging i Bjørvika på egne poster i budsjettforslaget. I tillegg er det foreslått en lånebevilgning på 290 mill. kroner til bygging av ny bru mv. ved Svinesund.

Budsjettforslaget innebærer en økning i bevilgningen til jernbaneformål med om lag 7 pst. i forhold til saldert budsjett 2003. Økningen må bl.a. ses i sammenheng med forslaget om 550 mill. kroner til utbygging av GSM-R. Det foreslås også en viss økning av bevilgningen til kjøp av persontransporttjenester med jernbane. Sammen med endringene i merverdiavgiftsreglene og bortfallet av el-avgiften vil dette styrke NSBs økonomi. Det er lagt til grunn at NSB opprettholder natt- og dagtogene på fjerntogstrekningene i 2004. Regjeringen arbeider med sikte på at drift av persontransport på flere jernbanestrekninger skal legges ut på anbud. Det er lagt opp til kunngjøring om konkurranse på prøvestrekninger så tidlig som mulig i 2004. Bevilgningen til Statens jernbanetilsyn er foreslått økt med 4,8 mill. kroner eller 22,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2003.

Samlet bevilgning til post- og telekommunikasjoner er på 506,4 mill. kroner. Det er en økning på om lag 5 pst. fra saldert budsjett 2003. Omstillingen av postnettet har ført til at behovet for statlig kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester går ned. Det er foreslått en økning i bevilgningen til Post- og teletilsynet som følge av flyttingen av tilsynet til Lillesand.

3.14 Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet har gjennom rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak, samt omprioritering av ressurser fra hovedsakelig drifts- og utredningsoppgaver, frigjort midler til reelle miljøtiltak. Det gjør det mulig å fortsette satsingen på gjennomføring av nasjonalparkplanen, gjennomføre nytt barskogvern, øke kjøpet av friluftsområder, styrke oppsynsvirksomhet og skjøtsel i nasjonalparkene, trappe opp oppryddingsarbeidet i forurensede sedimenter og styrke satsningen på tiltak for å redde villaksen og fjellreven i norsk natur innenfor om lag samme rammer som i 2003.

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til Miljøverndepartementet på 2 637,6 mill. kroner. Justert for tekniske endringer innebærer det om lag en videreføring av budsjettrammene for 2003.

Nominelt er budsjettet om lag 143 mill. kroner lavere enn saldert budsjett for 2003. Om lag 110 mill. kroner av nedgangen skyldes at det i 2004 ikke blir ført opp tilskudd til modernisering av nikkelverket på Kola. Det regnes med at framdriften blir forsinket med 1 - 1,5 år på grunn av problemer med håndtering av de store mengdene svovelsyre som vil bli produsert. 12,6 mill. kroner er overført til andre departementer. Av dette er 10,1 mill. overført til Kommunal- og regionaldepartementet sammen med ansvaret for blant annet tilskudd til kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, og tilskudd til helhetlig vannforvaltning. Utover dette skyldes differansen bl.a. en reduksjon i bevilgningen til Statens Kartverk med 18,0 mill. kroner.

Regjeringen prioriterer høyt å ta vare på norsk natur. Det siste århundret er andelen villmark i Norge redusert fra omkring halvparten av landarealet til 12 pst. I Sør-Norge er det kun 5 pst. villmark. For å beskytte gjenværende villmarksområder for kommende generasjoner, vil Regjeringen fortsette det intensiverte arbeidet med å gjennomføre nasjonalparkplanen. Aldri har en regjering tatt vare på så mye av norsk natur på så kort tid som denne regjeringen. Siden tiltredelsen i 2001 har Regjeringen opprettet i alt 214 verneområder på til sammen 7 840 km ². Det er planlagt opprettet en rekke nye nasjonalparker og landskapsvernområder neste år. Nye nasjonalparksentra vil bli opprettet, og forvaltnings- og skjøtselstiltak i nasjonalparkene vil bli prioritert. Det er lagt inn en betydelig budsjettøkning for å styrke oppsynet i regi av Statens naturoppsyn i nye nasjonalparker og andre verneområder. I 2004 foreslås det å bevilge 6,0 mill. kroner mer til kjøp av friluftsområder, bl.a. for å sikre noen av strandperlene for allmennheten.

Det er viktig å beskytte det biologiske mangfoldet. Regjeringen vil fortsette å styrke arbeidet med å bevare de ville laksestammene. I løpet av de to siste årene er bevilgningen til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris mer enn fordoblet, og innsatsen vil bli ytterligere styrket i 2004. Andre bevaringstiltak, forskning og overvåking er også prioritert. Ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er kommet på plass og vil bli ferdigstilt i 2004/2005. Arbeidet med å redde fjellreven fra utryddelse styrkes ytterligere i 2004. Det arbeides med et prosjekt for innfanging og avl av fjellrev for senere utsetting i naturen. Rødrevkontroll er et tiltak som vil bli nærmere vurdert. I tillegg drives det nødvendig overvåking av fjellreven. Gjennomføringen av nasjonalparkplanen er med på å sikre fjellrevens leveområder. Miljøverndepartementet har siden 2002 stadig økt innsatsen for å ta vare på fjellreven.

Regjeringen vil intensivere arbeidet med skogvernet. Siste vernevedtak i verneplan for barskog fattet Regjeringen sent i 2002. Det foreslås bevilget drøye 100 mill. kroner for å følge opp denne verneplanen. I tillegg foreslår Regjeringen at det bevilges ytterligere 18,0 mill. kroner til nytt skogvern i 2004. Bevilgningene gir rom for oppkjøp og vern av områder, og muliggjør gjennomføring av nye verneprosesser. Frivillig vern som verneform, og aktiv bruk av arealer som Statskog eier vil bli prioritert for å øke skogvernet.

De alvorligste miljøutfordringene er globale og krever forpliktende internasjonalt samarbeid. Norges miljøvernminister leder FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD) frem til og med neste sesjon i april 2004. Det norske formannskapet legger stor vekt på å revitalisere CSD, og at kommisjonen effektivt overvåker gjennomføringen av vedtakene fra toppmøtet om miljø og utvikling i Johannesburg i 2002.

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav ble det trukket opp en ny helhetlig strategi for det videre arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter i fjorder og havner. Det er satt i gang aktiviteter på alle satsingsområdene i strategien, bl.a. fylkesvise tiltaksplaner, opprydding i fire høyrisikoområder med spredningsfare, arbeidet for å skaffe oversikt over forurensning fra skipsverft og småbåthavner, samt pilotprosjekter som skal skaffe erfaring med konkret oppryddingsarbeid. Bevilgningene trappes opp i 2004 og er de to siste årene styrket med 70 pst. I tillegg opprettholdes bestillingsfullmakten med 20,0 mill kroner. Det satses også på viktige forsknings- og overvåkningsaktiviteter. Regjeringen øker bevilgningene til kartlegging av nye miljøgifter (screening), for på et tidlig tidspunkt å avdekke nye trusler mot miljøet fra de farligste kjemikaliene, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes i tide.

Regjeringen vil avsette midler for å sikre at EUs rammedirektiv for vann bidrar til en effektivisering av vannforvaltningen. Kravene i EUs avløpsdirektiv vil på sikt bli innfridd ved å bidra til utvikling av renseteknologi som sikrer lavest mulig kostnader for kommunene.

Arbeidet med å gjøre regelverket enklere og lettere tilgjengelig for næringslivet er høyt prioritert. Utkast til én forurensningsforskrift og én produktforskrift er sendt på høring, og vil erstatte mer enn 40 gjeldende forskrifter. Det legges stor vekt på å få utarbeidet et nytt databasert søkeverktøy for bransjevis regelverksformidling.

For å bedre kunnskapsgrunnlaget om mulige langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten, etablerte Norges forskningsråd i 2002 et eget forskningsprogram om langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet (PROOF). Regjeringen vil videreføre programmet i 2004, og totalbudsjettet er på 20,0 mill. kroner.

Satsingen på kulturminneområdet fortsetter for å hindre tap av kulturminner. Avkastningen fra det nyopprettete kulturminnefondet er doblet i forhold til 2003, og det skal settes fart i tildelingene for å utløse økt innsats i 2004. I kulturminnepolitikken prioriterer Regjeringen nasjonalt viktige kulturminner, som stavkirkene og andre bygninger fra middelalderen, samt arbeidet med å sikre de norske verdensarvsområdene. Regjeringen vil også følge opp de nye nominasjonene til verdensarvlisten. Regjeringen legger vekt på at tilskuddsmidlene i hovedsak skal gå til konkrete tiltak. Særskilte satsinger i 2004 er verdensarvsområdene Bergstaden Røros og Bryggen i Bergen.

3.15 Arbeids- og administrasjons- departementet

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programkategori 00.10 Det kongelige hus er økt med 19,3 mill. kroner (17,5 pst.) fra saldert budsjett 2003. Økningen skyldes bl.a. at det avsettes midler til sluttføring av prosjekt for fysisk sikring av kongelige eiendommer, midler til opprusting og utvikling av Slottsparken og parkanlegget på Bygdø kongsgård, samt utgifter til Kronprinsparets stab på Skaugum.

Programområde 01 Fellesadministrasjon

Programområdet øker med drøye 4 mrd. kroner ikke medregnet lånetransaksjoner. I underkant av 3 mrd. kroner av økningen er knyttet til endringer under programkategori 01.40 Pensjoner m.m., jf. forklaring i fotnote til tabellen ovenfor. Statsbyggs budsjettkapitler foreslås økt med i overkant av 1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet viderefører samarbeidet om gjennomføring av handlingsplanen for styrking av konkurransepolitikken. Handlingsplanen er et viktig ledd i Regjeringens program for modernisering og forenkling av offentlig sektor. En styrket konkurransepolitikk vil lede til mer effektiv ressursbruk, et mer konkurransedyktig næringsliv og en styrking av forbrukernes stilling.

Regjeringen legger stor vekt på å virkeliggjøre målsetningen om et inkluderende arbeidsliv. I de senere årene har en sett at stadig flere forlater arbeidslivet gjennom langvarig sykemelding, uførepensjonering og førtidspensjonering. Regjeringen ønsker å få flest mulig i denne gruppen over i inntektsgivende arbeid. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er ett av flere virkemidler i det viktige arbeidet for å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen har tre mål: 20 pst. redusert sykefravær, å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne og å heve avgangsalderen fra arbeidslivet. Avtalen løper ut 2005, og skal evalueres høsten 2003. Dersom evalueringen viser at det ikke er mulig å nå de operative målene for avtaleperioden med de avtalte virkemidler opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet. Foreløpige oversikter over sykefravær og sysselsettingsnivå hos funksjonshemmede indikerer at partene er langt fra å nå målene i avtalen. Regjeringen ønsker å videreføre arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. En partssammensatt gruppe vil legge fram en samlet evalueringsrapport. På bakgrunn av denne vil Regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet drøfte det videre arbeidet for et inkluderende arbeidsliv.

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, ble det i all hovedsak gitt tilslutning til Regjeringens forslag. De respektive fagdepartementer har ansvaret for å gjennomføre de vedtatte endringene, som både omfatter flytting av virksomheter og andre organisatoriske endringer. Regjeringen har beregnet de samlede flyttekostnader ved flytting av 8 tilsyn til 517 mill. kroner over tre år (2004-2006). Enkelte virksomheter har allerede kommet godt i gang med flytteprosessen. Det er i budsjettet for 2004 satt av 150 mill. kroner spesifikt til dette formålet.

Regjeringen foreslår å omdanne Statskonsult til statlig aksjeselskap fra 1.1.2004. Statskonsult må fra denne datoen konkurrere med andre selskaper om oppdrag fra staten. Dette vil føre til en mer brukerrettet og effektiv tjenesteproduksjon.

Programområde 19 Arbeidsliv

Arbeidsmarkedet har blitt svekket og arbeidsledigheten har steget betydelig de siste to årene. Selv i et svakt arbeidsmarked finner imidlertid et stort flertall av de arbeidssøkende ny jobb i løpet av forholdsvis kort tid. Hjelp til jobbsøking må derfor være hovedstrategien i arbeidsmarkedspolitikken. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at arbeidssøkere hurtigst mulig kommer i arbeid og at yrkeshemmede føres tilbake til arbeidslivet. For å lykkes med dette er det viktig å stimulere de arbeidsledige til aktiv jobbsøking tidlig i ledighetsfasen. En hovedstrategi i arbeidsmarkedspolitikken vil være å informere og tilby rådgivning om jobbsøking og mulighetene på arbeidsmarkedet, samt tett oppfølging av de arbeidsledige som ikke kommer i arbeid på egen hånd.

Regjeringen legger opp til en økning av arbeidsmarkedstiltakene på 1 850 plasser i forhold til gjennomsnittlig planlagt tiltaksnivå i 2003. Det samlede tiltaksnivået i 2004 vil bli på 34 750 plasser, hvorav 12 300 plasser er ordinære arbeidsmarkedstiltak og 22 450 plasser er spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I lys av tidligere erfaring vil de ordinære tiltaksplassene i alt kunne gi et tilbud til fire ganger så mange enkeltpersoner i løpet av året, tilsvarende knappe 50 000 personer i 2004. Tiltak som gir strukturert og målrettet jobbsøkertrening vil bli prioritert. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom, innvandrere og langtidsledige som har behov for kvalifisering og arbeidstrening for å komme i arbeid. Rammen for tiltak for yrkeshemmede gir et godt grunnlag for å møte den økte tilstrømmingen av yrkeshemmede og tilby målrettede tiltak til disse. Arbeidet med økt prøving av attføring og reaktivisering av uførepensjonister vil bli videreført. Innsatsen for å motvirke fattigdom og for å inkludere personer med psykiske lidelser i arbeidslivet vil bli styrket.

Regjeringen arbeider målrettet for å skape en bedre og mer effektiv forvaltning. Utprøving og innføring av nye finansieringsformer og bruk av private tjenesteleverandører i arbeidsmarkedspolitikken er et ledd i dette arbeidet. Dette skjer innenfor rammene av Stortingets bevilgningsvedtak på de aktuelle budsjettkapitler. Finansieringen av Aetats avklaring av yrkeshemmede er nå aktivitetsbasert, og det gis bonus ved rask utbetaling av dagpenger. Det gis også bonus for effektiv tiltaksbruk. Det er videre satt i gang forsøk med bonus til private aktører, bl.a. for formidling av utsatte grupper og ventelønnsmottakere.

Innen arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet vil innsatsen for å fremme inkludering og forebygge utstøting fra arbeidslivet fortsette. Fra 1.1.2004 opprettes det nye Petroleumstilsynet i Stavanger. Tilsynet skal ha myndighetsansvaret for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Det legges opp til endringer i regelverket for permitteringer med sikte på å oppnå en mer effektiv forvaltning av arbeidskraftressursene. For at permitteringsordningen i større grad skal forbeholdes situasjoner der virksomhetene reelt sett opplever uventede endringer i aktiviteten, foreslås det å utvide arbeidsgivers periode med lønnsplikt i permitteringsperioden fra 3 til 30 dager. Regjeringen vil fremme egen odelstingsproposisjon om lovendringene.

Samtidig som det foreslås endringer i permitteringsregelverket, er det ønskelig å gi bedriftene muligheter for fleksibilitet ved svingende oppdragsmengde. Regjeringen foreslår derfor endringer i arbeidsmiljølovens regler om midlertidig ansettelse. Det legges bl.a. opp til en generell adgang til å ansette arbeidstakere midlertidig i inntil 12 måneder i samme virksomhet. I tillegg foreslås det, etter modell av det som gjelder for Staten gjennom tjenestemannsloven, en skjønnsmessig adgang til midlertidig ansettelse også utover de 12 månedene. Dette vil imidlertid bare gjelde for de tilfeller der det eksisterer et behov for arbeidskraft for et bestemt oppdrag av midlertidig karakter.

For å stimulere til hurtigere overgang til ordinært arbeid vil Regjeringen legge til rette for raskere gjennomstrømning i ordningene for medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring. Dette vil være gunstig for den enkelte og vil på lengre sikt kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Regjeringen foreslår derfor at det fra 1.1.2004 lovfestes plikt til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt, og senest ved utløpet av sykepengeperioden. Videre foreslår Regjeringen å innføre plikt til en ny, tilsvarende vurdering etter 6 måneder med rehabiliteringspenger. Det vil bli lagt til rette for et nært samarbeid mellom trygdeetaten og Aetat i vurderingen av overføring til yrkesrettet attføring. Det vil bli tatt særlig hensyn til personer der de medisinske vilkårene ikke er til stede for rask avklaring. For å få en raskere saksbehandling foreslår Regjeringen i tillegg å samle myndigheten til å fatte vedtak om hvorvidt attføring skal forsøkes i Aetat. Dette skal gjennomføres med virkning fra 1.7.2004.

Videre foreslår Regjeringen en generell varighetsbegrensning på tre år for skolegang som attføringstiltak, og å heve aldersgrensen for skolegang som attføringstiltak fra 22 til 26 år. Det vil i forbindelse med begge disse regelendringene bli gitt unntaksbestemmelser som sikrer at særlig utsatte grupper får et tilfredsstillende tilbud. For tiltaksdeltakere som samtidig mottar ordinær lønn gjennom tiltaksdeltakelse eller lønn under sykdom, foreslås det å begrense retten til enkelte stønader. Videre foreslås det å redusere perioden med rett til attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid fra 12 til 6 måneder. Tiltaket vil bli kombinert med tettere oppfølging av målgruppen fra Aetat. Regjeringen vil fremme egen odelstingsproposisjon ifm. regelverksendringene.

3.16 Finansdepartementet

Finansdepartementet med underliggende etater har blant annet ansvar for å:

• Sikre finansieringen av offentlig virksomhet gjennom skatter og avgifter.

• Koordinere arbeidet med statsbudsjettet.

• Bidra til et egnet beslutningsgrunnlag for den økonomiske politikken og budsjettarbeidet, og til et offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentlig og privat virksomhet.

• Bidra til velfungerende finansmarkeder.

I statsbudsjettet for 2004 er det foreslått avsatt midler til flere tiltak for å modernisere offentlig sektor innenfor Finansdepartementets ansvarsområde, blant annet:

• Videreføring av arbeidet med å utvikle en internettbasert innrapporteringskanal for næringsdrivende og privatpersoner for innrapporteringer til skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene (AltInn-prosjektet).

• Sluttføring av arbeidet med å omorganisere toll- og avgiftsetatens ytre forvaltning.

• Samordning av eksisterende funksjoner innenfor statlig økonomistyring i én virksomhet under Finansdepartementet.

Som ledd i moderniseringsarbeidet legger Regjeringen opp til reformer i statens budsjett- og regnskapssystem. Det vises til nærmere omtale i kap. 11 om oppfølgingen av Statsbudsjettutvalget.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten og Stortinget med underliggende institusjoner. Økningen på 190 mill. kroner fra saldert budsjett 2003 skyldes hovedsakelig Stortingets presidentskaps beslutning av 11. april 2002 om etablering av «Komitéhuset» i Akersgaten 18, og istandsetting av nye lokaler og integrering av disse i Stortingets øvrige bygningsmasse.

Programområde 23 Finansadministrasjon er økt med om lag 7,8 mrd. kroner fra saldert budsjett 2003. Økningen har sammenheng med forslaget om å innføre en generell ordning for merverdiavgiftskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner fra 2004. Ordningen omfatter også kompensasjoner til private og ideelle virksomheter.

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Utgiftene anslås økt med 39,6 mrd. kroner fra saldert budsjett 2003. Økningen er i hovedsak knyttet til forfallsstrukturen på innenlandske statslån.

3.17 Forsvarsdepartementet

Regjeringen foreslår en forsvarsramme på 29 390,6 mill. kroner. Dette innebærer videreføring av budsjettrammen på samme reelle nivå som i 2003, etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2003 (korrigert for tekniske endringer fra 2003 til 2004).

Regjeringen legger ikke opp til opptrapping av budsjettet for 2004, slik det ble skissert i St.prp. nr. 55 (2001-2002). Dette gjøres av hensyn til arbeidet med neste langtidsplan, som legges frem for beslutning våren 2004, og helheten i statsbudsjettet. Det er usikkerhet knyttet til relevansen av enkelte fremtidige investeringsprosjekter i forhold til Forsvarets langsiktige strukturutvikling. Strukturen for inneværende periode videreføres i henhold til Stortingets vedtak.

Igangsettelse eller fremdrift av en del planlagte investeringsprosjekter i 2004 vil bli forskjøvet til 2005 og neste planperiode. Investeringsprosjekter som anses nødvendig for den pågående forsvarsomleggingen, som er vesentlige for å oppfylle NATO-styrkemål eller som ikke er tatt opp til nærmere vurdering i forbindelse med det pågående planarbeid for neste fireårsperiode, prioriteres og gjennomføres som planlagt.

For investeringer i eiendom, bygg og anlegg vil kostnadseffektive og flyttbare løsninger benyttes i størst mulig grad. Dette vil gi store innsparinger og fleksibilitet over tid. For å frigjøre ressurser til nyinvesteringer blir det lagt vekt på å frigjøre og avhende overflødig eiendomsmasse raskest mulig til markedspris.

Regjeringen legger opp til at det internasjonale militære engasjement i 2004 i større grad skal baseres på forsvarsgrenenes ordinære virksomhet og Forsvarets innsatsstyrke (FIST). De samlede forsvarsressursene utnyttes dermed mer effektivt. Regjeringen legger opp til et stort internasjonalt engasjement også i 2004. Kostnadene vil i noen grad overføres fra kapitlene for internasjonale operasjoner til forsvarsgrenenes budsjetter.

Oppfølging av den vedtatte omleggingen og ivaretakelse av våre NATO-forpliktelser er de viktigste oppgavene for Forsvaret i 2004. Målet med omleggingen er å legge grunnlaget for et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, og som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag. Det viktigste innsparingsmålet for omleggingen - at driftsutgiftene for Forsvaret innen utløpet av planperioden i 2005 skal reduseres med minimum 2 mrd. kroner per år sammenlignet med et alternativ uten omlegging - ligger fast.

Omleggingen er kommet meget godt i gang, og fremdriften er i all hovedsak i henhold til plan. Det videre arbeidet med å konkretisere og realisere innsparingsmålet på 2 mrd. kroner i 2005, vil i 2004 i særlig grad bli rettet mot effektivisering av Forsvarets logistikkorganisasjon, realisering av gevinster gjennom Program Golf, forsterket innsats for å sikre de planlagte årsverksreduksjonene, samt identifisering av ytterligere eiendomsmasse til avhending og utrangering.

3.18 Olje- og energidepartementet

Under Olje- og energidepartementet foreslås det bevilget totalt 22 558,6 mill. kroner. Dersom bevilgningene til petroleumsvirksomheten trekkes ut, er forslaget på 1 498,6 mill. kroner. Dette er en økning på 26,9 mill. kroner, tilsvarende 1,8 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2003.

Økningen under administrasjon er i hovedsak knyttet til oppfølging av St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om innenlands bruk av gass, herunder Hydrogenutvalget, og hjemfallsutvalget. Videre er støtten til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten og tilskuddet til Norsk Oljemuseum økt med 1 mill. kroner hver.

Under petroleumsforvaltning er deler av bevilgningen til Oljedirektoratet overført til Arbeids- og administrasjonsdepartementets ramme som følge av etableringen av Petroleumstilsynet fra 1. januar 2004. Videre har flytting av driftstilskuddet til Petoro AS fra petroleumsvirksomheten til petroleumsforvaltning bidratt til en netto økning av bevilgningen under petroleumsforvaltningen. Det vises til forslag i Ot.prp. nr. 2 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond.

Under energi- og vassdragsforvaltning er endringen i hovedsak relatert til reduksjon i overføringen til Energifondet over statsbudsjettet. Denne reduksjonen motsvares imidlertid av en økning i påslaget på overføringstariffen. Satsingen på økt forsyningssikkerhet og energianlegging styrkes. Det foreslås bevilget totalt 161 mill. kroner til omlegging av energibruk og energiproduksjon i 2004. Av bevilgningen til omlegging av energibruk og energiproduksjon foreslås 130 mill. kroner overført til Energifondet i 2004, en reduksjon på 149 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Overføringene til Energifondet vil likevel øke totalt sett ved at dagens påslag i nettariffen øker fra 0,3 til 0,8 øre/kWh. Dette vil tilføre Energifondet om lag 260 mill. kroner ekstra i 2004, og 320 mill. kroner fra og med 2005. De samlede inntektene til Energifondet øker fra anslagsvis 470 mill. kroner i 2003 til om lag 600 mill. kroner i 2004, en økning på 130 mill. kroner. Det foreslås bevilget 19 mill. kroner for å stimulere til økt bruk av naturgass innenlands. Under NVE foreslås det bevilget totalt 391,2 mill. kroner i 2004.

Forskning i skjæringsfeltet energi og miljø er et av Regjeringens satsingsområder. Til forskning og utvikling foreslås det en økning på 61,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjettet for 2003. Økningen er i første rekke relatert til etableringen av et nytt stort forskningsprogram innenfor petroleumsforskning, Petromaks, og styrking av forskningen knyttet til renseteknologi for gasskraftverk.

Utgiftene til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) budsjetteres til om lag 21 mrd. kroner, hvorav 19,7 mrd. kroner er investeringer og 1,3 mrd. kroner er overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond. Videre foreslås det under Petroleusmvirksomheten bevilget 60 mill. kroner til disponering av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningstilskudd).

3.19 Ymse utgifter og inntekter

Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget knapt 8,8 mrd. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser, blant annet til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner m.v. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, fiskeriavtalen og uforutsette utgifter.

Fra 1. januar 2004 skal staten overta ansvaret for fylkeskommunenes tiltak for rusmiddelmisbrukere, jf. Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) om statlig overtakelse av de fylkeskommunale institusjonene for rusmiddelmisbrukere som yter spesialiserte helsetjenester (Rusreform I) og Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) med forslag til fremtidig organisering av de resterende fylkeskommunale tiltakene for rusmiddelmisbrukere hjemlet i sosialtjenesteloven (Rusreform II).

I forbindelse med Rusreform II er det foretatt et uttrekk fra fylkeskommunenes rammer på vel 1,1 mrd. kroner. Stortinget skal etter planen legge fram innstilling til Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) i oktober. Det er på den bakgrunn ikke foreslått en konkret fordeling av midlene som er trukket ut av de fylkeskommunale rammene. Uttrekket på vel 1,1 mrd. kroner er foreløpig plassert på kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram et tilleggsnummer til Statsbudsjettet 2004 med forslag til bevilgningsmessig fordeling av midlene, basert på Stortingets behandling av Rusreform II.

Regjeringen vil i løpet av høsten fremme forslag om å øke Fiskeridepartementets budsjett til leie av slepebåtkapasitet i Nord-Norge. Av hensyn til oljevernberedskapen i Nord-Norge har Regjeringen lagt ut på anbud forespørsel om leie av slepebåter. I påvente av at det kommer inn anbud er det foreløpig satt av midler til dette formålet på kap. 2309.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 800 mill. kroner.

Regjeringen har lagt opp til at Vestbanetomta skulle selges i 2003, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003 Gul bok. Det viser seg imidlertid nå at salget av Vestbanetomta ikke lar seg gjennomføre i år. Regjeringen legger derfor opp til at denne tomten selges i 2004. Det planlegges også solgt enkelte andre av Statsbyggs eiendommer i 2004. Salgsgevinsten, det vil si salgsinntekten utover bokført verdi, blir budsjettert på kap. 5309 Tilfeldige inntekter. Bokført verdi av Statsbyggs eiendeler vil isolert sett bli redusert ved salg av eiendom, og den del av salgsinntekten som tilsvarer bokført verdi vil bli budsjettert på kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Inntektsøkningen under kap. 5491 motsvares av en parallell økning av Statsbyggs driftsinntekter og avskrivninger under kap. 2445 Statsbygg, postene 24.1 og 24.3. Samlet sett fremkommer på denne måten hele salgssummen som netto økte inntekter på statsbudsjettet.

Utover inntektene fra eiendomssalg foreslås det i likhet med tidligere år at det inntektsføres under kap. 5309 enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet. For 2003 anslås slike tilfeldige inntekter til å utgjøre 50 mill. kroner.

Det ble for 2003 budsjettert med om lag 2 mrd. kroner i samlede inntekter på kap. 5309 knyttet til salgsgevinster i forbindelse med salg av eiendommer som eies av Statsbygg, salg av aksjer i forbindelse med omdanning av Verdipapirsentralen til allmennaksjeselskap og ulike konsesjonsinntekter. Som nevnt ovenfor vil ikke Vestbanetomta bli solgt i 2003. I tillegg viser det seg at inntektene fra tildeling av konsesjoner vil bli lavere enn tidligere lagt til grunn, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte, avgifts- og tollvedtak. På denne bakgrunn legges det i anslag på regnskap for 2003 til grunn 1 mrd. kroner i reduserte inntekter på kap. 5309. Regjeringen vil komme tilbake med omtale av og nytt bevilgningsforslag for dette kapitlet i nysalderingsproposisjonen for 2003.