2 Bakgrunnen for lovforslagene

2.1 Innledning

Dette kapittelet omhandler bakgrunnen for lovforslagene. De fleste forslagene er en direkte oppfølging av anmodningsvedtakene som Stortinget fattet ved behandlingen av Prop. 124 L (2013–2014) om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll). Anmodningsvedtakene er gjengitt i kapittel 2.2. Med unntak av forslaget om endring i jordlovens bestemmelse om tilskudd, er de andre forslagene oppfølging av regjeringens politiske plattform. Kapittel 2.4 inneholder beskrivelse av høringen av forslagene, mens kapittel 2.5 omhandler Regelrådets uttalelse til høringsnotatet og departementets oppfølging av denne uttalelsen.

2.2 Stortingets anmodningsvedtak

Ved behandlingen av Innst. 153 L (2015–2016) fra næringskomiteen om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven (opphevelse av priskontroll), jf. Prop. 124 L (2013–2014), fattet Stortinget 16. februar 2016 følgende vedtak:

Nr. 483:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny proposisjon om endringer i konsesjonsloven og tvangsfullbyrdelsesloven.»

Nr. 485:

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av om avgrensningen av beløpsgrenser og arealgrenser for praktisering av priskontroll bør fastsettes i en forskrift, og ber i tilfelle regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en slik forskriftshjemmel i konsesjonsloven.»

Nr. 486:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig lovendring om å heve arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.»

Nr. 487:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at arealgrensen endres tilsvarende for odlingsjord etter odelsloven § 2.»

Nr. 488:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan priskontrollen på rene skogeiendommer kan oppheves.»

Nr. 489:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan produktive jord- og skogbruksarealer på en eiendom kan overdras som tilleggsjord til eiendommer som har tilstøtende grenser, ligger i nærheten av, og/eller forpaktes, uten at det skal være nødvendig å søke samtykke til deling eller konsesjon. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en slik endring.»

Nr. 490:

«Stortinget ber regjeringen utrede regler som gjør at skogen på kombinerte jord- og skogbrukseiendommer kan unntas fra priskontroll, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endrede regler.»

Disse anmodningesvedtakene følges opp med forslag til lovendringer slik Stortinget har bedt om. Forslagene er behandlet i kapittel 4 til 6.

Når det gjelder anmodningsvedtak nr. 483, fremmes det i denne proposisjonen ikke forslag til endring i tvangsfullbyrdelsesloven. Forslaget i Prop. 124 L (2013–2014) om å endre tvangsfullbyrdelsesloven var en følge av at regjeringen foreslo å oppheve priskontrollen. Stortinget har ved behandlingen av Innst. 153 L (2015–2016) lagt til grunn at priskontrollen skal beholdes, og det er derfor ikke grunnlag for å gjøre endringer i tvangsfullbyrdelsesloven.

Ved behandlingen av Innst. 56 S (2015–2016) fra næringskomiteen om nasjonal jordvernstrategi, fattet Stortinget 8. desember 2015 følgende vedtak:

Nr. 141 bokstav g:

«Stortinget ber regjeringen…

• g) fremme forslag i regelverket slik at jordloven gjelder for omdisponert dyrka mark inntil den dyrka marka faktisk er bygd ned.»

Anmodningsvedtaket er behandlet i kapittel 8.6.2.

2.3 Regjeringens politiske plattform mv.

Regjeringen har i sin politiske plattform lagt til grunn at den blant annet gjennom mindre byråkrati og forenkling av lover og regler vil gi enkeltmennesket større frihet til å styre sitt eget liv. Regjeringen har videre understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rettighet og at den vil styrke bondens rett til fritt å disponere sin egen eiendom.

Som et ledd i dette arbeidet foreslår departementet endringer i både jordlovens delingsbestemmelse og drivepliktbestemmelse. Forslagene er behandlet i henholdsvis kapittel 7 og kapittel 8.

For å sikre effektiv betalingsoppfølging av feilutbetalte statlige midler til jordbruksforetak foreslår departementet endring i jordlovens bestemmelse om tilskudd. Forslaget er behandlet i kapittel 9.

2.4 Høringen

2.4.1 Høringsnotatet

Landbruks- og matdepartementet sendte 27. juni 2016 ut høringsnotat med forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv.

I notatet foreslo departementet å heve arealgrensene for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom og lovbestemt boplikt fra 25 dekar til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Tilsvarende foreslo departementet å heve arealgrensen for lovbestemt boplikt og for odlingsjord. Departementet foreslo å fastsette en lovhjemmel for forskrift om beløpsgrense for priskontroll etter konsesjonsloven. Videre foreslo departementet å oppheve priskontrollen ved erverv av rene skogeiendommer. Ved erverv av bebygde eiendommer med både jord og skog, foreslo departementet at det ikke lenger skulle være en arealgrense knyttet til skog som kunne føre til at det ble priskontroll. Ved erverv av ubebygde eiendommer med både jord og skog reiste departementet spørsmål ved om det burde innføres en nedre arealgrense for priskontroll. Departementet foreslo at det skulle innføres et unntak fra delingsbestemmelsen i jordloven og fra konsesjonsplikt ved visse overdragelser av tilleggsjord og -skog. Det skulle også innføres et unntak fra delingsbestemmelsen og unntak fra konsesjonsplikt ved fradeling at tomter til bolighus, fritidshus og naust hvis tomta ikke la beslag på jordbruksareal. Departementet foreslo ut over dette en rekke forenklinger i reglene om driveplikt, blant annet å oppheve det lovbestemte vilkåret om leieavtalens lengde på 10 år hvor driveplikten oppfylles ved bortleie. Departementet foreslo ut over dette at endelig vedtak om tilbakebetaling av tilskudd skulle være tvangsgrunnlag for utlegg.

Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Domstoladministrasjonen

• Fylkesmennene

• Kartverket

• Landbruksdirektoratet

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Advokatforeningen

• Den norske Dommerforening

• KS

• Norges Bondelag

• Norges Bygdekvinnelag

• Norges Skogeierforbund

• Norges Bygdeungdomslag

• Norsk Eiendomsmeglerforbund

• Norsk Naturviterforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• NORSKOG

• Opplysningsvesenets fond

Høringsfristen var 26. september 2016.

I tillegg ble høringsnotatet sendt til Regelrådet.

2.4.2 Uttalelser fra høringsinstansene

Departementet har mottatt 238 ordinære høringsuttalelser og uttalelser fra seks enkeltpersoner. Høringsuttalelsene er fra fem departement, fem statlige organer, 16 fylkesmenn, 12 fylkeskommuner, 175 kommuner, tre organisasjoner tilknyttet stat og kommune og 22 andre organisasjoner og institusjoner.

Følgende instanser har avgitt uttalelse:

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Domstoladministrasjonen

• Kartverket

• Landbruksdirektoratet

• Opplysningsvesenets fond

• Statens vegvesen

• Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

• Fylkesmannen i Buskerud

• Fylkesmannen i Finnmark

• Fylkesmannen i Hedmark

• Fylkesmannen i Hordaland

• Fylkesmannen i Møre og Romsdal

• Fylkesmannen i Nordland

• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

• Fylkesmannen i Oppland

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

• Fylkesmannen i Telemark

• Fylkesmannen i Vestfold

• Fylkesmannen i Østfold

• Buskerud fylkeskommune

• Hedmark fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner

• Oppland fylkeskommune

• Rogaland fylkeskommune

• Sogn og Fjordane fylkeskommune

• Telemark fylkeskommune

• Troms fylkeskommune

• Vest-Agder fylkeskommune

• Vestfold fylkeskommune

• Østfold fylkeskommune

• Alstahaug kommune

• Alvdal kommune

• Andebu kommune

• Arendal kommune

• Askim kommune

• Audnedal kommune

• Aurskog-Høland kommune

• Balsfjord kommune

• Bamble kommune

• Beiarn kommune

• Bergen kommune

• Bjerkreim kommune

• Bærum kommune

• Bø kommune (Telemark)

• Bømlo kommune

• Eidsvoll kommune

• Eigersund kommune

• Elverum kommune

• Evje og Hornnes kommune

• Farsund kommune

• Felles landbruksnemnd Ørland kommune og Bjugn kommune

• Fet kommune

• Finnøy kommune

• Folldal kommune

• Forsand kommune

• Fredrikstad kommune

• Frogn kommune

• Froland kommune

• Fyresdal kommune

• Gausdal kommune

• Gjerstad kommune

• Gjesdal kommune

• Gjøvik kommune

• Gloppen kommune

• Gol kommune

• Gran kommune

• Grong kommune

• Grue kommune

• Halden kommune

• Hareid kommune

• Harstad kommune

• Hemnes kommune

• Hemsedal kommune

• Herøy kommune (Møre og Romsdal)

• Hitra kommune

• Hjartdal kommune

• Hjelmeland kommune

• Hol kommune

• Hyllestad kommune

• Hægebostad kommune

• Høylandet kommune

• Hå kommune

• Innherred samkommune (Levanger kommune og Verdal kommune)

• Iveland kommune

• Jølster kommune

• Klepp kommune

• Kongsberg kommune

• Kristiansand kommune

• Krødsherad kommune

• Kvam herad

• Kvinesdal kommune

• Kvinnherad kommune

• Kviteseid kommune

• Kvænangen kommune

• Lardal kommune

• Larvik kommune

• Leikanger kommune

• Leksvik kommune

• Lesja kommune

• Lierne kommune

• Lillehammer kommune

• Lindesnes kommune

• Lom kommune

• Lunner kommune

• Luster kommune

• Løten kommune

• Mandal kommune

• Marker kommune

• Marnardal kommune

• Meland kommune

• Meldal kommune

• Midsund kommune

• Midtre Namdal samkommune (Fosnes kommune, Namdalseid kommune, Namsos kommune og Overhalla kommune)

• Molde kommune

• Namsskogan kommune

• Nedre Eiker kommune

• Nes kommune (Akershus)

• Nes kommune (Buskerud)

• Nissedal kommune

• Nittedal kommune

• Nome kommune

• Nord-Aurdal kommune

• Nord-Fron kommune

• Nore og Uvdal kommune

• Oppdal kommune

• Orkdal kommune

• Osen kommune

• Oslo kommune

• Raarvihken tjïelte/Røyrvik kommune

• Radøy kommune

• Randaberg kommune

• Rendalen kommune

• Rennebu kommune

• Rindal kommune

• Ringebu kommune

• Ringerike kommune

• Ringsaker kommune

• Rissa kommune

• Risør kommune

• Rollag kommune

• Rælingen kommune

• Sandefjord kommune

• Sandnes kommune

• Sarpsborg kommune

• Sauda kommune

• Sauherad kommune

• Sel kommune

• Sigdal kommune

• Sirdal kommune

• Skedsmo kommune

• Ski kommune

• Skien kommune

• Snåsa kommune

• Sokndal kommune

• Sola kommune

• Songdalen kommune

• Steinkjer kommune

• Stjørdal kommune

• Stokke kommune

• Strand kommune

• Stranda kommune

• Suldal kommune

• Sund kommune

• Sømna kommune

• Søndre Land kommune

• Sør-Aurdal kommune

• Sør-Fron kommune

• Sørum kommune

• Time kommune

• Tinn kommune

• Tolga kommune

• Trondheim kommune

• Trysil kommune

• Trøgstad kommune

• Tvedestrand kommune

• Tynset kommune

• Ullensvang herad

• Ulstein kommune

• Ulvik herad

• Vaksdal kommune

• Vang kommune

• Vega kommune

• Vegårdshei kommune

• Vestre Toten kommune

• Vestvågøy kommune

• Vik kommune

• Volda kommune

• Voss kommune

• Vågå kommune

• Våler kommune

• Ørsta kommune

• Østre Toten kommune

• Øvre Eiker kommune

• Øyer kommune

• Åfjord kommune

• Ål kommune

• Åmli kommune

• Åmot kommune

• Ås kommune

• Åsnes kommune

• Opplysningsvesenets fond

• Statskog SF

• Sogn Regionråd, samarbeidsorgan for kommunene Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal

• Advokatforeningen

• Bamble Landbruksforum

• Eiendom Norge

• Gloppen Bonde- og småbrukarlag

• Hedmark Senterparti

• Inderøy Senterungdom

• KS

• Nordland fylkeskommune, fellesuttalelse fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Senterpartiet

• Norges Bondelag

• Norges Bygdekvinnelag

• Norges Bygdeungdomslag

• Norges Eiendomsmeglerforbund

• Norsk Bonde- og småbrukarlag

• NITO Takst AS

• NORSKOG

• Rissa FrP

• Treforedlingsindustriens Bransjeforening

• Treindustrien

• Troms Bonde- og Småbrukarlag

• Vennesla Senterparti

• Vest-Agder Høyre Landbruksutvalg

• Vestfold Bonde- og Småbrukarlag

2.4.3 Innholdet i høringsuttalelsene

Noen høringsinstanser uttaler seg om alle forslagene på mer generelt grunnlag. De fleste uttalelsene inneholder i tillegg konkrete merknader knyttet til hvert enkelt endringsforslag.

Et mindretall av de 220 høringsinstansene som har uttalt seg om forslagene om å heve arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odlingsjord, støtter disse forslagene. Et stort flertall av høringsinstansene er kritiske til forslagene. Motstanden mot forslagene er størst blant kommunene. Mange høringsinstanser mener at forslagene vil svekke bosettingen, øke prisene ved erverv, og svekke rekrutteringen til landbruksnæringen. Av dem som støtter forslaget, mener mange at endringen vil føre til større utbud av eiendommer og tilleggsjord, og at det vil få positive konsekvenser for bosettingen. Noen kommuner har gjengitt statistikk som viser hvor mange eiendommer som vil omfattes dersom arealgrensen heves fra 25 til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord i sin kommune. Nærmere omtale av høringsinnspillene og av konsekvenser som er beskrevet for ulike kommuner, går fram av kapittel 4.

213 høringsinstanser har uttalt seg om forslagene om å endre reglene om priskontroll. Mange høringsinstanser har uttalt seg om alle forslagene under ett. Andre har i uttalen sin vurdert hvert enkelt forslag for seg. Enkelte har vist til tidligere uttalelser som de har gitt da forslaget om å oppheve priskontrollen var på høring i 2014. Et mindretall av dem som har uttalt seg om pris er overveiende positive til alle forslagene til endringer, mens et stort flertall er overveiende kritiske til de fleste forslagene. Blant de høringsinstansene som støtter forslagene, er det blant annet vist til at jord og skog har ulike markedsvilkår, og at en ved å sløyfe priskontroll på rene skogeiendommer vil bidra til å øke investeringene i skogen. Mange høringsinstanser som ikke ønsker endring, viser til at det er feil å vurdere jord og skog hver for seg fordi det er en sammenheng mht. utviklingen i bruksstruktur, og fordi de fleste eiendommer består av både jord og skog. Det vises i den forbindelse til at forslagene vil kunne føre til at flere vil ønske å fradele skogen slik at den kan overdras uten priskontroll. Forslaget om å innføre en hjemmel for forskrift om beløpsgrense ved erverv av eiendom med bolighus har imidlertid fått støtte fra 73 av de 78 høringsinstansene som omtaler spørsmålet. Høringsinstansene viser til at reglene er uoversiktlige i dag, og at en endring vil gjøre dem tydeligere og lettere tilgjengelig. Forslaget om å oppheve priskontroll ved erverv av ren skogeiendom får støtte fra 30 av de 155 høringsinstansene som har uttalt seg om dette. NORSKOG og Norges Skogeierforbund er blant høringsinstansene som støtter denne endringen. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag frarår endringer i priskontrollen. Nærmere omtale av høringsinnspillene går fram av kapittel 5.

206 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget om å unnta overdragelse av tilleggsjord fra plikt til å søke delingssamtykke og plikt til å søke konsesjon. De fleste høringsinstansene har vurdert unntakene samlet. Et mindretall av disse høringsinstansene er positive til forslagene, mens et stort flertall er kritiske. Noen få høringsinstanser er positive til unntak fra delingsbestemmelsen, men ikke til unntak fra konsesjonsplikt. Mange høringsinstanser har hatt innvendinger mot vilkårene som må være oppfylt for å kunne ta unntaksbestemmelsene i bruk. De fleste mener at vilkårene åpner for deling og overdragelse i for stor grad slik at det kan få uheldige følger for eiendoms- og bruksstruktur. Dette gjelder blant annet vilkårene om at den som leier/forpakter skal kunne overta hvis leieforholdet har vart i minst fem år, og det gjelder vilkåret om at det er tilstrekkelig at eiendommene har et felles grensepunkt. NORSKOG er blant uttaleorgan som fullt ut støtter forslagene om tilleggsjord. Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund og Norsk Bonde- og Småbrukarlag frarår forslaget. Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund foreslår imidlertid en alternativ regel om unntak fra plikt til å søke delingssamtykke og konsesjonsplikt. Nærmere omtale av høringsinnspillene går fram av kapittel 6.

Av de 229 høringsinstansene som har avgitt uttalelse, er et mindretall av høringsinstansene positive til forslaget om å unnta overdragelse av tomter fra plikten til å søke delingssamtykke og plikt til å søke konsesjon. Ett stort flertall støtter ikke dette forslaget. Flere av dem som støtter forslaget mener plan- og bygningsloven er tilstrekkelig for å føre nødvendig kontroll med opprettelse av tomter og utbygging. Flere viser til at kommunen har gode arealplaner og i liten grad gir dispensasjon slik at jordloven har liten praktisk betydning ved fradeling av tomter. Det vises videre til at kommunene har gode rutiner for å involvere landbruksinteressene ved behandlingen etter plan- og bygningsloven. Noen av dem som støtter forslagene har et mer generelt ønske om avregulering. Av dem som er negative til forslaget er det mange som viser til at det kan oppstå driftsmessige ulemper for landbruket som følge av unntakene. Dette er høringsinstanser som mener at plan- og bygningsloven ikke ivaretar de landbruksmessige hensynene i tilstrekkelig grad. Mange gir også uttrykk for at dagens eier tenker kortsiktig gevinst, og dermed ikke tar tilstrekkelig hensyn til framtidig landbruksdrift i området og til framtidige eiere. Flere mener at forslagene kan føre til et press på dagens eier for å dele fra, enten for å overdra tomter til familie, eller fordi fradeling vil kunne gi en stor økonomisk gevinst. Flere mener også at forslaget kan føre til at landbruksområdene fragmenteres. Flere av dem som er negative gir uttrykk for at forslagene ikke vil føre til forenkling, blant annet fordi det kan føre til økt antall søknader om dispensasjon etter plan- og bygningsloven. NORSKOG og Norges Skogeierforbund støtter forslaget. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag går imot forslaget. Nærmere omtale av høringsinnspillene går fram av kapittel 7.

Av de instansene som har uttalt seg om endringer i reglene om driveplikten er et mindretall overveiende positive til forslagene. Et flertall er overveiende kritiske til forslagene, blant andre er Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag negative til flere av forslagene. Eiendom Norge og Norsk Eiendomsmeglerforbund er blant dem som er positive til forslagene. Landbruksdirektoratet har uttalt seg kritisk til enkelte forslag, men er positiv til andre forslag.

Det er størst motstand mot å oppheve jordlovens krav til leieavtalenes lengde på 10 år, og forslaget om å oppheve kravet til driftsmessig gode løsninger. Det er også et stort antall høringsinstanser som er negative til forslaget om å oppheve kravet om at jordbruksareal må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Samtidig er det nesten like mange som ikke har uttalt seg om dette forslaget. Til forslaget om å oppheve adgangen for landbruksmyndigheten til å inngå avtale om bortleie av jord dersom eier ikke følger opp pålegg om bortleie, er høringsinstansenes syn nokså likelig fordelt mellom dem som er positive og dem som er negative. Det er et flertall positive uttalelser til forslaget om å innføre plikt til å sende inn kopi av leieavtalene til kommunen. Nærmere omtale av høringsinnspillene er gitt i kapittel 8.

Ca. halvparten av høringsinstansene har omtalt forslaget om at endelig vedtak om tilbakebetaling av urettmessig mottatt tilskudd skal være tvangsgrunnlag for utlegg. 77 høringsinstanser støtter dette forslaget. Tre instanser er negative til forslaget. Norges Bondelag og Advokatforeningen er blant dem som støtter forslaget, men som mener at ordlyden i loven bør justeres noe. Nærmere omtale av høringsinnspillene går fram av kapittel 9.

2.5 Regelrådet

2.5.1 Oversendelse til Regelrådet

Høringsnotatet ble sendt Regelrådet. Regelrådets gjennomgang innebærer en kontroll av om konsekvensene for næringslivet er tilstrekkelig klarlagt. Rådet skal i den forbindelse blant annet ta stilling til om kravene i utredningsinstruksen er oppfylt.

2.5.2 Regelrådets uttalelse

Regelrådet la i sin uttalelse til grunn at deler av høringsnotatet er svar på spesifikke anmodningsvedtak fra Stortinget, og at departementets handlingsrom for utforming av konkrete lovforslag derfor var større for noen av forslagene enn de øvrige. Regelrådet konkluderte slik når det gjaldt forholdet til utredningsinstruksen:

«Regelrådet uttaler seg i henhold til vårt mandat om hvorvidt konsekvenser av forslagene er tilstrekkelig kartlagt og om utredningsinstruksen er fulgt. Regelrådets samlede vurdering er at konsekvensutredningen ikke tilfredstiller kravene i utredningsinstruksens punkt 2.1 og dermed heller ikke punkt 2.2. De seks minimumsspørsmålene i utredningsinstruksen punkt 2.1 er ikke besvart i høringsnotatet.

Forslaget vil påvirke hele landbruksnæringen. Antall berørte er tallfestet, men det foreligger imidlertid ingen systematisk vurdering av hvilke positive og negative virkninger forslagene forventes å ha for den enkelte næringsdrivende, for næringen som sådan eller for samfunnet. Den mangelfulle konsekvensvurderingen gjør det vanskelig for høringsinstansene å vurdere forslaget.

Regelrådet har forståelse for at det er utfordrende å beskrive eller beregne virkningene av en del av forslagene, men en beskrivelse av mulige virkninger burde vært inkludert og eventuelle utfordringer med tallfesting belyst.»

Regelrådet pekte for øvrig i sin samlede vurdering på at nullalternativet (ingen endring), samt flere alternative tiltak, burde vært belyst, eventuelt drøftet. Videre burde virkningene av forslagene vært beskrevet og tallfestet så langt som mulig, eventuelt burde en ha tydeliggjort hvorfor dette ikke var mulig. Regelrådet savnet også en kost-/nyttevurdering av forslagene og dermed en vurdering av om tiltaket vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke.

2.5.3 Departementets etterfølgende kontakt med Regelrådet

Landbruks- og matdepartementet har etter høringsfristens utløp i møte med sekretariatet for Regelrådet drøftet den videre behandlingen av lovforslaget fram mot framleggelse for Stortinget.

2.5.4 Departementets oppfølging av Regelrådets uttalelse

Eiendomslovgivningen i landbruket innvirker på utviklingen av eiendoms- og bruksstrukturen innen jordbruk og skogbruk. Denne lovgivningen kan ha betydning for inntjeningen i næringen og rekrutteringen til den. Endringer i eiendoms- og bruksstrukturen i landbruket får også ringvirkninger for andre lokale og regionale næringsaktører, for eksempel innen foredlingsindustrien. Endringer kan ut over dette få følger for viktige samfunnsmessige mål som mat- og skogproduksjon, jordvern og bosetting. Målene har betydning både for lokalsamfunnet og for nasjonen som sådan.

Eiendomslovgivningen er imidlertid ikke alene om å innvirke på utviklingen av eiendoms- og bruksstrukturen i næringen. Andre sentrale samvirkende årsaker til endringer er knyttet til økonomiske rammevilkår, herunder støtteordninger, skatt og finansieringsmuligheter, til klima, til mulighetene for å kombinere landbruksyrket med annet arbeid osv. Forskning har dessuten vist1 at eiernes følelser knyttet til eiendommen er en svært sentral faktor for hva eierne velger å gjøre enten det er snakk om å selge eller beholde eiendommen helt eller delvis, eller å ruste opp eller trappe ned driften.

Regelrådet har påpekt at utredningsinstruksen 2-1 ikke er fulgt fullstendig, i hvert fall ikke når det gjelder alle forslagene. Utredningsinstruksen 2-1 innebærer at følgende spørsmål skal besvares:

• Hva er problemet og hva vil vi oppnå?

• Hvilke tiltak er relevante?

• Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?

• Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?

• Hvilke tiltak anbefales og hvorfor?

• Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?

I proposisjonen her er behovet for endringer drøftet i kapittel 3. De øvrige spørsmålene er adressert i tilknytning til hvert enkelt forslag til endring, se kapittel 4 til 9.

Også Regelrådets etterlysing av hvilke konsekvenser forslagene kan få for næringslivet er fulgt opp i tilknytning til de enkelte endringsforslagene. Departementet har i den forbindelse merket seg at Regelrådet uttrykker forståelse for at det kan være utfordrende å beskrive eller beregne konsekvensene, og at en beskrivelse av mulige virkninger er tilstrekkelig. Utfordringene med å belyse konsekvenser på en uttømmende måte er kjent for departementet, og bekreftet gjennom funn som er gjort i forskning knyttet til eiendomslovgivningen2. Proposisjonen inneholder følgelig ingen uttømmende redegjørelse for tilsiktede og utilsiktede konsekvenser. Omtalen av konsekvensene er knyttet til den forskning som foreligger, statistikk som kan hentes ut og dessuten til det omfattende materialet som er kommet inn gjennom høringen. Kommunene og fylkesmennene har oversikt over lokale behov og prioriteringer samtidig som de har avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker etter lovgivningen. Deres uttalelser er av den grunn sentrale for å belyse konsekvensene av forslagene.

Departementet vil for øvrig peke på at de direkte og indirekte konsekvensene vil variere en del fra forslag til forslag. Betingelsene for næringsdrift og utfordringene i landet er dessuten ulike fra sted til sted, og det kan gjøre seg gjeldende kryssende hensyn mht. hvilke løsninger som framstår som mest hensiktsmessig.

Departementet vil tilføye at vurderingen av konsekvensene av forslagene må bygge på en vurdering av hvordan de faktiske forholdene er. Regjeringen har i sin politiske plattform understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Det ligger i dette at regjeringen ønsker å styrke bondens rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer. Regjeringen har som mål å øke matproduksjonen og styrke landbrukets konkurransekraft. Regjeringen legger derfor stor vekt på at det må legges til rette for at landbruksarealene og ressursene knyttet til arealene kan brukes så rasjonelt og effektivt som mulig.