11 Økonomiske, administrative og andre konsekvenser

11.1 Generelt

Departementets vurderinger av økonomiske eller administrative konsekvenser av endringsforslagene for det offentlige framgår av kapittel 11.2.2 til 11.2.6. Som omtalen viser, vil ikke forslagene få store økonomiske og administrative konsekvenser for landbruksmyndighetene på kommunalt eller statlig nivå.

Forslagene til endringer forutsetter etterarbeid for at reglene skal kunne fungere etter hensikten. Det må fastsettes endret forskrift om egenerklæring, forskrift om beløpsgrense for priskontroll og endrede skjemaer for konsesjonsfrihet. Kommunene må dessuten gis egnet informasjon om de nye reglene, blant annet gjennom rundskriv og dialog mellom forvaltningsnivåene innen landbruket. Etterarbeidet vil føre til at endringene ikke kan tre i kraft straks, se omtale i kapittel 10. Kostnadene ved etterarbeidet vil inngå som en del av den løpende driften i landbruksforvaltningen.

Endrede skjemaer for konsesjonsfrihet innebærer at det må gjøres tilpasninger i matrikkelen. Kontroll av konsesjonsfritt erverv og unntak fra delingsbehandling gjennomføres etter gjeldende regler i tilknytning til tinglysing, se omtale av gjeldende regler i kapittel 6.2.1.3 og 6.2.2.3. Reglene om tinglysingskontroll er ikke foreslått endret. Departementet er oppmerksom på at tinglysingskontrollen med virkning fra påsketider 2017 i hovedsak vil skje digitalt1, og viser til at Kartverket i sin høringsuttalelse har påpekt at forslagene til unntak må ses i sammenheng med digitaliseringsprosessen i tinglysingssystemet. Se gjengivelse av Kartverkets uttalelse i kapittel 6.5.4. Departementet antar at forslagene til nye unntak i kapittel 6 og 7 medfører at Kartverket vil ha behov for å utarbeide digitale løsninger som kan supplere de løsningene som allerede er laget. Forutsatt at de nye vilkårene for unntak fra konsesjonsplikt og fra delingsbestemmelsen innarbeides digitalt, unngår Kartverket å fortsette med manuell tinglysingskontroll.

11.2 Arealgrenser for konsesjon, lovbestemt boplikt og odel

Departementet foreslår i kapittel 4 å heve arealgrensen for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom, grensen for lovbestemt boplikt og grensen for odlingsjord. Forslaget innebærer at dagens grenser på 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord heves til 35 dekar. Se lovforslaget konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 og § 5 andre ledd, samt odelsloven § 2. Forslaget legger til rette for økt omsetning av små eiendommer til bosettingsformål og som tilleggsjord til andre eiendommer, jf. omtale av dette i kapittel 4.6.1. Konsekvensene av endringene er omtalt i kapitlene 4.6.2, 4.6.3 og 4.6.4.

Forslaget om å endre arealgrensen for konsesjonsplikt fra 25 dekar til 35 dekar, vil innebære at ca. 3 700 færre eiendommer enn i dag kan utløse konsesjonsplikt ved overdragelse, se tabell 4.1. Tabell 4.4 viser den fylkesvise fordelingen av endringene i antall eiendommer som ikke vil være konsesjonspliktige som følge av forslaget. Tilsvarende endring av arealgrensen for lovbestemt boplikt, vil innebære at ca. 12 300 færre eiendommer enn i dag vil utløse boplikt ved erverv innen nær familie eller av en odelsberettiget, se tabell 4.2, mens det for odlingsjord vil innebære at ca. 13 600 eiendommer ikke lenger vil kunne odles, se tabell 4.3.

Forslaget om endring av konsesjonsloven vil føre til at den som erverver eiendom under ny arealgrense for konsesjon slipper å søke konsesjon. Dette kan redusere transaksjonskostnadene ved overdragelsen. Det styrker også eierenes rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer.

En slik reduksjon i antall eiendommer som omfattes av konsesjonsplikt og lovbestemt boplikt må antas å føre til at kommunene får færre konsesjonssøknader til behandling. Færre enn i dag vil også måtte betale gebyr for konsesjonsbehandling2. Det er imidlertid ikke mulig å fastslå hvor stor reduksjonen i antallet konsesjonssaker vil bli. Dette skyldes at det er uvisst hvor mange eiendommer som vil bli omsatt i framtiden, at det er uvisst om erververen vil være en som plikter å søke konsesjon, eller en som kan overta konsesjonsfritt, og at det er uvisst hvilke erververe som vil se seg tjent med å søke konsesjon istedenfor å oppfylle lovbestemt boplikt. Forslagene om endring i arealgrensene for konsesjonsplikt og lovbestemt boplikt innebærer imidlertid at kommunene mister muligheten til å innvirke på hvem som kan overta eiendommer under de nye arealgrensene, og om de må bebos av eieren selv.

Det følger av kapittel 4.6.3 at heving av arealgrensen for odlingsjord kan føre til noen færre saker om odelsløsning. Løsningssakene er imidlertid relativt få, og det må derfor antas at endringen vil få liten betydning for domstolenes og forvaltningens arbeid med slike saker.

11.3 Priskontroll

Departementet foreslår i kapittel 5 for det første at det fastsettes unntak fra priskontroll ved erverv av rene skogeiendommer. Departementet foreslår for det andre at skog ikke lenger skal være en utløsende faktor for priskontroll ved erverv av bebygde eiendommer med både produktiv jord og skog. Forslaget er at arealgrensen ved slike erverv ikke skal knyttes til skog. Departementet foreslår for det tredje at det fastsettes en forskriftshjemmel for å fastsette beløpsgrense for priskontroll, og at arealgrensene ved slik kontroll skal gå fram av lovteksten. Forslagene går fram av lovforslaget konsesjonsloven §§ 9 og 9 a.

Unntakene fra priskontroll styrker eiernes rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer.

De to unntakene fra priskontroll vil føre til at kommunene slipper å bruke ressurser på å vurdere prisen. Med utgangspunkt i statistikken som er omtalt i kapittel 5.3.2 og 5.3.3 vil forslagene kunne få anvendelse for ca. 25 400 eiendommer dersom de erverves av noen som må søke konsesjon, se omtale i kapittel 5.6. KOSTRA-tall viser at kommunene i løpet av 2015 samlet avgjorde 2 615 konsesjonssaker. Antallet erverv i den enkelte kommune som unntas fra priskontroll som følge av endringsforslagene, vil være forholdsvis lavt. Kommunen vil dessuten uansett måtte gjennomføre konsesjonsbehandlingen av saken. Departementet mener derfor at forslaget ikke reduserer kommunenes arbeidsbyrde nevneverdig.

11.4 Tilleggsjord

Departementet foreslår i kapittel 6 at det på visse vilkår fastsettes unntak fra reglene om deling og konsesjonsplikt ved fradeling av tilleggsjord og -skog. Unntakene går fram av lovforslaget jordloven § 12 a andre ledd og konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 6.

Det knytter seg stor usikkerhet til hva følgene av unntakene vil bli, se omtale av dette i kapittel 6.6.4. Se også høringsinstansenes uttalelser som er gjengitt i kapittel 6.5.3. Forslaget om unntak fører til at den som ønsker å dele eiendommen sin slipper å søke delingssamtykke, og at den som erverver eiendom uten konsesjonsplikt slipper å søke konsesjon. Dette kan redusere transaksjonskostnadene ved overdragelsen. Det styrker også eierenes rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer.

Det må antas at forslaget vil føre til at det blir færre søknader å behandle for kommunene. Dette vil i noen grad redusere kommunenes inntekter i form av behandlingsgebyr for konsesjons- og delingssaken. Kommunenes oppgaver med kontroll vil imidlertid øke, se omtale av dette i kapittel 6.6.6. Dette gjør det vanskelig å fastslå hva forslaget samlet sett vil bety for kommunenes ressursbruk.

11.5 Fradeling av tomter

Departementet foreslår i kapittel 7 at det fastsettes unntak fra reglene om deling og konsesjonsplikt ved fradeling av tomter til bolig, fritidshus og naust. Forslaget går fram av lovforslaget jordloven § 12 a første ledd bokstav a og konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1.

Forslaget innebærer at søknader om fradeling av tomter som er omfattet av unntaket ikke skal behandles etter jordloven, men bare etter plan- og bygningsloven. Eiere som vil dele fra tomt kan dermed forholde seg til en instans i kommunen og til ett vedtak. Dette vil i utgangspunktet innebære at det brukes mindre offentlige ressurser på behandling av delingen. Departementet legger imidlertid til grunn at forslaget vil stille større krav til behandlingen etter plan- og bygningsloven. I tillegg forutsetter forslaget at kommunen foretar en kontroll med om vilkårene for unntak fra jordloven § 12 er oppfylt, se omtale i kapittel 7.7 og 6.6.6. Departementet legger til grunn at forslaget totalt sett vil bidra til at det brukes mindre offentlige ressurser.

Det er en viss mulighet for at forslaget vil føre til at flere søker om dispensasjon etter plan- og bygningsloven. Dette vil blant annet avhenge av om grunneier har egnet tomteareal på sin eiendom, og av etterspørselen etter tomter i området.

Det er heller ikke mulig å si noe sikkert om forslaget vil føre til at flere tomter rent faktisk blir fradelt. Fradelingen skal uansett behandles etter plan- og bygningsloven, og kommunens praksis i dispensasjonssaker vil dermed være avgjørende for omfanget fradelinger. Hvis unntakene fører til at flere tomter fradeles, kan det føre til økte drifts- og miljømessige ulemper for landbruket og at landbruksområdene fragmenteres. Ved konsesjonsfritt erverv av tomt skal kommunen kontrollere at tomta bebygges innen fem år, jf. konsesjonsloven § 4 andre ledd. Hvis unntakene fører til at flere tomter fradeles, vil denne kontrollen kreve noe mer ressurser enn i dag.

11.6 Driveplikt

I kapittel 8 foreslår departementet forenklinger i jordlovens bestemmelser om driveplikt. Endringene går fram av lovforslaget jordloven § 8.

Forslaget om at driveplikten kan oppfylles ved at jordbruksarealet leies ut til leietaker som ikke har landbrukseiendom fra før, medfører at flere får mulighet til å leie jordbruksareal. Departementets vurdering av konsekvenser av forslaget er behandlet i kapittel 8.6.3.2. Når kravet om at jordbruksareal må leies ut som tilleggsjord fjernes, blir reglene enklere. Det kan føre til at kommunen vil motta færre søknader om fritak fra driveplikten. Forslaget antas ikke å føre til nevneverdig faktiske ressursbesparelser for kommunene.

Departementet foreslår i kapittel 8.6.4 å forenkle sanksjonsreglene slik at landbruksmyndigheten ikke lenger kan inngå avtale om bortleie av jord på grunneiers vegne hvis eieren ikke følger opp et pålegg om å leie bort jordbruksarealet og heller ikke driver selv. Forslaget innebærer at reglene om sanksjon ved brudd på driveplikt forenkles. Det er trolig få kommuner som vedtar tvungen bortleie i dag, så forslaget kan følgelig ikke antas å gi nevneverdig ressursgevinst for kommunene.

Departementet foreslår i kapittel 8.6.5 at eier og leiers plikt etter forpaktningsloven § 1 til å melde fra om leieforhold flyttes til jordloven § 8, og at plikten bare skal påhvile eieren. Departementet har grunn til å anta at det i praksis vil bli flere eiere som melder inn sine avtaler til kommunen etter forslaget til nye regler, men departementet legger til grunn at dette ikke vil føre til særlig mer administrasjon i kommunen.

11.7 Bestemmelser om tilskudd

En hjemmel for tvangsgrunnlag vil berøre jordbruksforetak som mottar tilskudd som ikke skulle vært utbetalt i første omgang. Flest vedtak om tilbakebetaling er det innenfor ordningen med produksjonstilskudd, som også er den største posten i statsbudsjettets kapittel 1150 (Jordbruksavtalen). I 2015 var det eksempelvis 322 registrerte saker med tilbakebetaling innenfor denne ordningen. Det ble sendt faktura i 39 saker, 273 saker ble motregnet, mens 10 saker ble sendt til inkasso.