12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

12.1 Til forpaktningsloven

Til § 1

Forpaktningsloven § 1 tredje ledd foreslås opphevet. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd. Tredje ledd som foreslås opphevet setter som krav at eier og leier skal melde fra til kommunen om leieavtaler som ikke er forpaktning. En tilsvarende regel er foreslått tatt inn i jordloven § 8 andre ledd femte punktum, men slik at meldeplikten retter seg mot eieren, se merknadene til jordloven § 8 og begrunnelsen for forslaget i kapittel 8.6.5.

12.2 Til odelsloven

Til § 2

Det foreslås å heve arealgrensen for odlingsjord fra 25 til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Endringen innebærer at færre eiendommer enn i dag vil kunne odles. Arealgrensen på 500 dekar produktiv skog endres ikke. Forslaget er behandlet i kapittel 4.

12.3 Til jordloven

Til § 8

Enkelte av vilkårene knyttet til driveplikt foreslås opphevet. Forslagene til endringer er nærmere behandlet i kapittel 8.

Første ledd første punktum slår fast at jordbruksareal skal drives. Andre punktum fastsetter at driveplikten gjelder for hele eiertiden. Dette går forutsetningsvis fram av gjeldende lov, men departementet foreslår at det sies uttrykkelig. Se forslag til endring i kapittel 8.6.1 Det er, som før, eieren som har driveplikt. Gjeldende lovs krav om at ny eier innen ett år må ta stilling til om han eller hun vil drive selv eller leie bort jordbruksarealet videreføres i første ledd tredje punktum.

Driveplikten skal som tidligere kunne oppfylles ved bortleie av jordbruksarealene, se andre ledd første punktum. Eier vil altså fortsatt kunne velge om han eller hun vil drive selv eller leie bort til andre. Gjeldende lovs krav om at arealet må leies bort som tilleggsjord til annen landbrukseiendom foreslås opphevet. Begrunnelse for dette er gitt i kapittel 8.6.3.2.

Etter andre ledd femte punktum skal kopi av avtalen sendes til kommunen. Regelen viderefører meldeplikten etter forpaktningsloven § 1 tredje ledd, men retter seg bare mot eieren som er den som har driveplikt. Meldeplikten etter den tidligere forpaktningsloven er i tillegg utvidet slik at eieren er forpliktet til å sende kopi av avtalen til kommunen. Se begrunnelsen for dette i kapittel 8.6.5. Hvis eieren ikke oppfyller meldeplikten, kan det etter jordloven § 20 fastsettes et tvangsgebyr for å få eieren til å sende kopi av avtalen til kommunen.

Etter andre ledd siste punktum kan en leieavtale som er inngått i strid med andre ledd andre eller tredje punktum ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Henvisningen til andre og tredje punktum er en videreføring av gjeldende § 8 andre ledd siste punktum. Henvisningen i gjeldende lov til fjerde punktum om at avtaler som fører til driftsmessig ufeldige løsninger kan følges opp som brudd på den driveplikten gir imidlertid ikke mening, og er foreslått sløyfet, se kapittel 8.6.1.

Det er ikke foreslått endringer i § 8 tredje ledd første punktum. § 8 tredje ledd andre punktum foreslås opphevet. Departementet/kommunen vil dermed ikke lenger ha hjemmel for å inngå avtaler om bortleie av jord når pålegg om bortleie ikke etterleves. Se begrunnelse for dette i kapittel 8.6.4.

Til § 12

Sjuende ledd oppheves, men innholdet i bestemmelsen er foreslått flyttet til ny § 12 a som lister opp unntakene fra søknadsplikt ved deling. Se ny § 12 a første ledd bokstav b og c. Den nye regelen tilsvarer gjeldende bestemmelse.

Åttende ledd blir nytt sjuende ledd.

Niende ledd oppheves, men hjemmelen for å fastsette forskrift er foreslått flyttet til § 12 a som inneholder unntakene fra søknadsplikt ved deling. Se ny § 12 a tredje ledd.

Se begrunnelse for endringene i kapittel 6.6.7.

Til § 12 a

Første bokstav a inneholder et unntak fra søknadsplikt for fradeling av tomter. Unntaket gjelder for ubebygde tomter som ikke er over to dekar. Ved vurderingen av hva som anses som en ubebygd tomt viser departementet til hva som er sagt om dette i Ot.prp. nr. 44 (2008–2009) Om lov om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. Denne definisjonen skal legges til grunn ved vurderingen av om en tomt er bebygd eller ikke. Formålet med fradelingen må være å bruke tomta til bolig, fritidshus eller naust hvis unntaket skal få anvendelse. Tomt til bolig eller fritidshus skal forstås på samme måte som i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1. Med «naust» menes bygninger i strandsonen som brukes til oppbevaring av redskaper, utstyr, båter og annet. Større sjøhus som notbuer, saltebuer og lignende som har sammenheng med mer spesialisert fiske faller utenom. Hvis det ikke er mulig å komme til med båt og ha den liggende i bygningen, er det ikke tale om et naust. Unntaket gjelder for areal som ikke er jordbruksareal. Med begrepet «jordbruksareal» forstås her det samme som i jordloven § 8 om driveplikt og begrepet tilsvarer begrepet «dyrka jord» i jordloven § 9, det vil si fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite slik disse er definert i AR5. Dersom det oppstår tvilstilfeller om arealet er «jordbruksareal», for eksempel ved kantsonearealer og gjengroingsarealer, er det de faktiske forholdene som er avgjørende, ikke hvordan arealet er klassifisert i gårdskartet. Se begrunnelse for endringene i kapittel 7.

Første ledd bokstav a andre punktum fastslår at unntaket for søknadsplikt ikke gjelder hvis tomta er dyrkbar jord, med mindre det først er gitt omdisponeringstillatelse etter § 9. Se begrunnelse for endringene i kapittel 7.6.4.1.

Første ledd bokstav b og c er hentet fra tidligere sjuende ledd i jordloven § 12 og bokstav c er justert i tråd med ny plassering. Bestemmelsene er ikke endret. Se begrunnelse for flyttingen i kapittel 6.6.7.

Andre ledd innebærer at samtykke til fradeling av tunet ikke er nødvendig hvis eiendommen blir solgt som tilleggsjord eller -skog til eier av en tilgrensende eiendom. Se begrunnelse for endringen i kapittel 6.

Det er eiendommer som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk som omfattes av delingsbestemmelsen i jordloven § 12. Se jordloven § 12 første punktum.

For å kunne omfattes av unntaket fra delingsbehandling, må hele eiendommen overdras med unntak av tun og bygninger, jf. ordlyden i § 12 a andre ledd som tar utgangspunkt i uttrykket «eigedomen». En landbrukseiendom kan bestå av flere matrikkelenheter, eventuelt av ulike frittliggende teiger eller sameieparter. Uttrykket «eigedomen» omfatter alle disse ulike delene av eiendommen. Eiendommen må overdras til en eier eller eventuelt flere eiere hvis den eies i sameie.

Det som fradeles kan gjelde et tun på ikke over fem dekar og bygninger på dette tunet. I mange tilfeller vil det være lett å fastslå hva som er et tun med bebyggelse. Det sentrale ved tunet er at det dreier seg om en del av eiendommen hvor bolighuset og enkelte driftsbygninger er noenlunde samlet. Bestemmelsen inneholder ikke noe krav om bebyggelsens tilstand. En eiendom uten bolighus omfattes imidlertid ikke av unntaksregelen selv om det står andre bygninger der. Bestemmelsen overlater til kjøper og selger å fastsette hvor de konkrete grensene for hva som holdes tilbake skal gå, men det samlede tunarealet som fradeles kan ikke være mer enn fem dekar.

Eiendommen må overdras som tilleggsjord eller -skog. Uttrykket «overdregen» omfatter alle former for overdragelse.

Uttrykket «tilleggsjord eller -skog» innebærer at erververen må eie produktive landbruksarealer fra før. Det går fram av andre ledd bokstav b at unntaket er betinget av at erververen oppfyller driveplikten etter jordloven § 8 på sin eiendom. Forslaget innebærer at erververs eiendom skal være over 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, eller 500 dekar produktiv skog. Også eiendommer som oppfyller begge disse vilkårene er omfattet.

Unntaket gjelder ved overdragelse til en som er eier av tilgrensende eiendom. Det innebærer at eiendommene må ha et eller annet felles grensepunkt uten hensyn til om eiendommene ligger samlet eller er fordelt på flere teiger. Det innebærer videre at det ikke er noe krav om at produktive arealer ligger inntil hverandre, for eksempel jordbruksareal mot jordbruksareal eller skog mot skog. Det er heller ikke krav om å påvise en konkret rasjonaliseringsgevinst ved ervervet.

Andre ledd bokstav a fastsetter at eieren bare kan gjøre bruk av unntaket fra delingsbestemmelsen dersom det er inngått en skriftlig avtale mellom den som overdrar eiendommen og den som overtar den om overdragelse. Vilkåret om skriftlighet gjør det mulig for kommunen å føre kontroll med at vilkårene for unntaket er oppfylt.

Andre ledd bokstav b fastsetter at overtageren av eiendommen fra før må eie en eiendom som faller inn under arealgrensene for odlingsjord etter odelsloven § 2. Dette innebærer at eiendommen må bestå av mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog.

Andre ledd bokstav c fastsetter at der hvor det er flere tun på eiendommen kan bare ett av tunene fradeles uten delingssamtykke. Ønsker selger å fradele flere, må det søkes samtykke.

Andre ledd bokstav d fastsetter at tunet bare kan deles fra uten delingssamtykke hvis det står et bolighus på tunet. Det er ikke knyttet egne vilkår til bolighusets beskaffenhet.

Tredje ledd fastsetter at departementet kan gi forskrift om muligheten for å fradele mindre areal uten godkjenning i forbindelse med grensejustering etter matrikkelloven. Bestemmelsen er hentet fra gjeldende jordlov § 12 niende ledd uten endringer. Det er ikke fastsatt slik forskrift.

Fjerde ledd inneholder en hjemmel for å gi forskrift om hvilke opplysninger eieren plikter å legge fram for kommunen for å dokumentere at delingen er omfattet av unntakene i første ledd bokstav a eller andre ledd.

Til § 18 nytt andre ledd

Endelig vedtak om tilbakebetaling, herunder vedtak om avkorting, er tvangsgrunnlag for utlegg. Der vedtaket er påklaget, innebærer det at klageinstansen må ha fattet vedtak. Forslaget er behandlet i kapittel 9.

Til § 19

I bestemmelsen om kommunens og fylkesmannens tilsynsoppgave er det foreslått en endring som innebærer at tilsynsoppgaven også omfatter unntakene i den nye bestemmelsen i jordloven § 12 a. Forslaget er behandlet i kapittel 6.

Til § 20 første ledd

I bestemmelsen om tvangsgebyr er det foreslått en endring som innebærer at gebyr også kan pålegges for å sikre at reglene i den nye bestemmelsen i jordloven § 12 a blir overholdt. Forslaget er behandlet i kapittel 6.

12.4 Til konsesjonsloven

Til § 4

Første ledd nr. 1 endres slik at naust, på samme måte som bolig og fritidshus, omfattes av unntaket. Med «naust» menes en enkel bygning i strandsonen som brukes til oppbevaring av redskaper, utstyr, båter og annet. Bygningen skal ikke brukes til bolig eller fritidshus. Videre endres samme bestemmelse slik at fradelte tomter som ikke krever delingstillatelse etter jordloven også omfattes av unntaket. Konsesjonsfriheten er betinget av at tomta blir bebygd innen fem år, jf. konsesjonsloven § 4 andre ledd. Forslaget er behandlet i kapittel 7.

Første ledd nr. 4 endres slik at arealgrensen for konsesjonsplikt ved erverv av bebygd eiendom heves fra 25 til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Forslaget er behandlet i kapittel 4.

Til § 5

Første ledd nr. 6 fastsetter at den som erverver en tilgrensende eiendom er unntatt fra konsesjonsplikt. Forslaget er behandlet i kapittel 6. For å omfattes av unntaket, må eiendommene i likhet med unntaket fra delingsbestemmelsen i jordloven § 12 a, ha et felles grensepunkt. Det innebærer videre at det ikke er noe krav om at produktive arealer ligger inntil hverandre, for eksempel jordbruksareal mot jordbruksareal og skog mot skog. Det er heller ikke krav om å påvise en konkret rasjonaliseringsgevinst ved ervervet.

Andre ledd endres slik at arealgrensen for lovbestemt boplikt ved erverv av bebygd eiendom heves fra 25 til 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Forslaget er behandlet i kapittel 4.

Nytt fjerde ledd nr. 1 fastsetter at konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 6 er betinget av at det foreligger en skriftlig avtale mellom selger og erverver. Vilkåret om skriftlighet har sammenheng med kommunens og Kartverkets kontroll med at vilkårene for unntaket er oppfylt. Forslaget er behandlet i kapittel 6.6.3.4.

Nytt fjerde ledd nr. 2 fastsetter at ervervet må gjelde hele eiendommen, eventuelt med unntak av tun på ikke over fem dekar og bebygd med bolighus. I mange tilfeller vil det være lett å fastslå hva som er et tun med bebyggelse, men det er ikke alltid tilfelle. Det sentrale ved tunet er at det dreier seg om en del av eiendommen hvor bolighuset og enkelte driftsbygninger er noenlunde samlet. Bestemmelsen inneholder ikke noe krav om bebyggelsens tilstand, men forutsetter at eiendommen er bebygd med bolighus. Bestemmelsen overlater til kjøper og selger å fastsette hvor de konkrete grensene for hva som holdes tilbake skal gå, men det samlede tunarealet som er unntatt fra ervervet kan ikke være mer enn fem dekar. Forslaget er behandlet i kapittel 6.6.3.2.

Nytt fjerde ledd nr. 3 fastsetter et vilkår om at erververen må eie eiendom større enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord eller 500 dekar produktiv skog, men også eiendommer som oppfyller begge disse vilkårene er omfattet. Bestemmelsen fastsetter også at erverver må oppfylle driveplikten på den eiendommen vedkommende eier fra før. Forslaget er behandlet i kapittel 6.6.3.2.

Til § 9

Det fastsettes i lovutkastet at første ledd nr. 1 oppheves. Bestemmelsen om priskontroll flyttes til § 9 a. Endringen i fjerde ledd første punktum er en følge av dette forslaget. Forslaget går fram av kapittel 5.8.

Det følger av § 9 fjerde ledd første punktum at det ikke skal foretas priskontroll der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. Henvisningen i andre punktum er justert i forhold til endringene i første ledd.

Til § 9 a

Lovteksten i § 9 a er speilvendt i forhold til dagens regel. Bestemmelsen gjelder priskontroll ved erverv av landbrukseiendom. Forslaget er behandlet i kapittel 5.8.

Første leddførste punktum gjelder bebygd eiendom. Det går fram av bestemmelsen at regelen skal få anvendelse hvis den bebygde eiendommen består av mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Regelen må tolkes i lys av den samme avgrensningen som er gjort for konsesjonsplikt, jf. konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4. Rene skogeiendommer faller etter dette utenfor priskontrollen. Det samme gjør eiendommer uten produktive arealer, for eksempel fjellstrekninger med jaktretter, fiskeretter og beitemuligheter. Eiendommer med jordbruksareal hvor det produktive arealet ikke er fulldyrka eller overflatedyrka jord faller også utenom priskontrollen.

Det går fram av første ledd andre punktum at det på samme måte er priskontroll ved erverv av alle ubebygde eiendommer som skal nyttes til landbruksformål med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. Rene skogeiendommer faller etter dette utenfor priskontrollen. Som ren skogeiendom må regnes eiendommer uten jordbruksareal. Eiendommer uten produktive arealer, for eksempel fjellstrekninger med jaktretter, fiskeretter og beitemuligheter er heller ikke omfattet av priskontroll, jf. at formålet med ervervet må være å bruke eiendommen «til landbruksformål». Eiendommer med jordbruksareal hvor det produktive arealet for eksempel er innmarksbeite omfattes imidlertid av priskontroll.

Priskontroll er bare aktuelt dersom formålet med ervervet er å bruke eiendommen til landbruksformål. Det vil si at erverv til andre formål faller utenfor.

Pris er et moment som det skal legges særlig vekt på ved konsesjonsvurderingen. Momentet supplerer momentene som er nevnt i § 9, og kan begrunne et avslag på konsesjon. Det skal imidlertid foretas en helhetsvurdering av alle momentene samlet. Selv om kommunen mener at prisen er for høy, kan den følgelig etter en samlet vurdering gi konsesjon.

Vurderingen av prisen skal som før ta utgangspunkt i om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling innebærer at prisen bidrar til å realisere mål i landbrukspolitikken. Det gjelder blant annet mål som å sikre rekrutteringen av aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig god ressursforvaltning. Videre er det et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsplasser i landbruket. Skal de landbrukspolitiske målene nås, er det nødvendig at blant annet prisnivået på landbrukseiendommer ikke er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. Hensikten er ikke å fryse fast prisene, jf. blant annet hensynet til eiendommenes funksjon som kredittgrunnlag.

Det er lagt til grunn i andre ledd at departementet ved forskrift kan fastsette at prisvurderingen etter første ledd kan unnlates. Unntaket i forskrift kan fastsettes for erverv av bebygd eiendom med brukbart bolighus, og hvor den avtalte prisen ikke overstiger et fastsatt beløp. Med brukbart bolighus menes at eiendommen må ha en boligbebyggelse som har en brukbar standard slik at kjøperen kan flytte til eiendommen. I den forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp. Finnes det ikke slik bebyggelse på eiendommen, skal det foretas priskontroll uavhengig av kjøpesummens størrelse.

Til § 13 tredje ledd nr. 7

Bestemmelsen gir hjemmel for at det kan fastsettes en frist for erververen til å søke konsesjon hvis vilkårene for å erverve konsesjonsfritt etter de nye reglene i konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 6 ikke er oppfylt. Forslaget er behandlet i kapittel 6.6.7.

12.5 Til ikraftredelses- og overgangsreglene

Til ikrafttredelsesreglene, romertall V nr. 1:

Ikrafttredelse av lovendringene er behandlet i kapittel 10. Ikrafttredelsesspørsmålet er også omtalt i kapittel 11.1.

Bestemmelsen om ikrafttredelse innebærer at loven skal tre i kraft når Kongen bestemmer det, og at endringene kan tre i kraft til forskjellig tid. Lovendringene som foreslås forutsetter etterarbeid. Det må fastsettes endret forskrift om egenerklæring, endrede skjemaer for konsesjonsfrihet, endringer knyttet til tinglysing, og kommunene må gis egnet informasjon om de nye reglene.

Til overgangsreglene, romertall V nr. 2 til 5:

Regel nummer 2 gjelder forslaget om å heve arealgrensen for konsesjonsplikt og forslaget om å endre omfanget av priskontroll ved erverv av landbrukseiendom. Det går fram av første punktum i forslaget til overgangsregel at i slike tilfeller skal de nye reglene få anvendelse for konsesjonssaker som ikke er endelig avgjort på det tidspunktet endringene trer i kraft. Selv om eiendommen er ervervet før ikrafttredelsen, vil dermed de nye reglene få anvendelse. Har forvaltningen slike søknader til behandling ved ikrafttredelsen, skal behandlingen avsluttes av eget tiltak, og kommunen skal attestere at ervervet er konsesjonsfritt.

Det er lagt til grunn i regel nr. 2 andre punktum at vedtaket er endelig hvis klage ikke er mottatt innen klagefristens utløp, eller hvor klageadgangen etter forvaltningsloven § 28 er brukt og forvaltningen har fattet en avgjørelse i klagesaken.

Regel nummer 3 gjelder forslaget om å heve arealgrensen for lovbestemt boplikt for nær slekt og odelsberettigede. Det går fram av forslaget til bestemmelse at den nye arealgrensen i konsesjonsloven § 5 andre ledd skal gjelde selv om eiendommen er ervervet før ikrafttredelse av endringene. Bestemmelsen innebærer at den lovbestemte boplikten bortfaller for eiendommer under den nye arealgrensen.

Regel nummer 4 utvider forslaget om å endre arealgrensene fra 25 til 35 dekar i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 og § 5 andre ledd. Hvor det er fastsatt vilkår om boplikt etter konsesjonsloven § 11 og erververen har fått konsesjon med slikt vilkår fordi han eller hun ikke skulle oppfylle lovbestemt boplikt etter § 5 andre ledd, økes arealgrensen tilsvarende. Bestemmelsen innebærer at boplikten bortfaller selv om den er fastsatt i et konsesjonsvilkår. Den nye arealgrensen får imidlertid ikke betydning for ordinære konsesjonssaker der boplikt er satt som konsesjonsvilkår etter konsesjonsloven § 11.

Regel nummer 5 gjelder forslaget til endring av arealgrensen i odelsloven § 2. Endringen i odelsloven § 2 får ikke virkning for forhold der det etter tidligere regler er oppstått anledning til å bruke odels- eller åsetesrett før endringen her tar til å gjelde.

Bestemmelsen bygger på prinsippet i odelsloven § 79 første ledd, og innebærer at dersom det har oppstått en aktuell løsningssituasjon før ny arealgrense trer i kraft, vil gjeldende regler få anvendelse.