1 Proposisjonens hovedinnhold

Finansdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til ny lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven). Formålet med lovforslaget er å legge til rette for gode rammer for Finanstilsynets virksomhet, blant annet sett hen til at det har skjedd vesentlige endringer over tid som har betydning for Finanstilsynet. Dette gjelder både omfanget av virksomheten og regelverket som tilsynet forvalter, og at tilsynspraksis og tilsynsvirkemidlene har endret seg over tid. Lovforslaget vil erstatte den gjeldende finanstilsynsloven, lov 7. desember 1956 nr. 1, som foreslås opphevet. Lovforslaget følger opp Finanstilsynslovutvalgets utredning i NOU 2023: 6 Finanstilsynet i en ny tid – ny lov om Finanstilsynet.

Finansdepartementet foreslår at tilsynet på finansmarkedsområdet fortsatt skal føres av Finanstilsynet og reguleres i samme lov på tvers av foretakstyper og markeder. Det foreslås også at en ny lov slår fast at formålet med virksomheten, som er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder, tas inn i en egen bestemmelse.

Det legges i proposisjonen opp til å videreføre Finanstilsynets oppgaver som krisehåndteringsmyndighet, samt å videreføre gjeldende ansvarsfordeling for makroovervåkningen mellom departementet, Norges Bank og Finanstilsynet. Tilsvarende legges det heller ikke opp til å gjøre endringer i gjeldende ansvarsdeling på forbrukervernområdet, hvor Finanstilsynet, på sitt område etter lovforslaget skal se til at forbrukernes interesser og rettigheter ivaretas av foretakene under tilsyn.

Finansdepartementet foreslår at Finanstilsynet, som den klare hovedregel, ikke skal kunne instrueres om behandlingen av enkeltsaker. For Finanstilsynets oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet foreslås det imidlertid å videreføre departementets ordinære instruksjonsadgang. Selv om forslaget om å begrense departementets instruksjonsadgang i enkeltsaker er ny i forhold til gjeldende rett, har Finanstilsynet lenge operert med en stor grad av faktisk uavhengighet i enkeltsaker og departementet har ikke instruert tilsynet om utfallet i enkeltsaker. Bakgrunnen for forslaget er dels at det er Finanstilsynet som har spesialistkompetanse og er nærmest til å vurdere tilsynsmessige hensyn, noe som kan styrke tilliten til avgjørelsene som treffes, og dels at føringer i EU/EØS-retten og internasjonale anbefalinger taler for økt uavhengighet for tilsynet. Finansdepartementet foreslår imidlertid at i enkeltsaker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning, skal instruksjonsadgangen beholdes. Adgangen til å gi generelle instrukser foreslås det ingen endringer i, og denne videreføres.

Klager på Finanstilsynets vedtak behandles i dag dels av departementet og dels av en klagenemnd på revisor-, regnskapsfører og inkassoområdet. Det vil etter departementets vurdering harmonere dårlig med begrensningene i instruksjonsadgangen i enkeltsaker dersom departementet skulle kunne overprøve Finanstilsynets vedtak i en klagerunde. Det foreslås derfor at det etableres en klagenemnd som skal behandle de aller fleste klagene på Finanstilsynets vedtak (Finanstilsynsklagenemnda). Det foreslås at nemndas utgifter inngår i utlikningsordningen. Vedtak etter gjeldsinformasjonsloven skal, som i dag, behandles av Barne- og familiedepartementet, og vedtak Finanstilsynet fatter som krisehåndteringsmyndighet skal fortsatt behandles av Finansdepartementet. Det foreslås for øvrig at nærmere regler om nemndas sammensetning og virksomhet, saksbehandling, sekretariat osv. kan fastsettes i forskrift.

Departementet foreslår at Finanstilsynet ledes av en direktør som har det overordnede ansvaret for virksomheten, men at det også skal være et styre. Styret skal ha ansvaret for den delen av virksomheten hvor departementets instruksjonsadgang som hovedregel er begrenset etter lovforslaget. Forslaget innebærer at styret skal behandle og avgjøre enkeltsaker på tilsyns- og forvaltningsområdet.

I proposisjonen foreslås det å videreføre hovedinnholdet i en rekke av de gjeldende bestemmelsene i dagens finanstilsynslov. Dette gjelder reglene om gjennomføring av tilsyn (regler om foretakenes opplysnings- og rapporteringsplikt overfor Finanstilsynet og tilsynets bevissikring) og reglene om tilsynets virkemidler (pålegg, stans av ulovlig virksomhet, tvangsmulkt, innkalling av styrende organer, anmeldelse og utkontraktering). Videre gjelder det regler om at styremedlemmer og ansatte ikke kan være ansatt i eller ha lønnet arbeid i, eller være med i styre, representantskap eller lignende, i foretak som er under tilsyn. Begrensningene i styremedlemmers og ansattes egenhandel i finansielle instrumenter foreslås også i hovedsak videreført. Det samme gjelder krav om melding fra styremedlemmer og ansatte om eventuelle låne- og kausjonsavtaler inngått med foretak under tilsyn. Taushetsplikten for styremedlemmer og ansatte foreslås videreført, samt en adgang til å straffsanksjonere brudd på nærmere angitte bestemmelser i, eller gitt i medhold av, loven.