6 Gjennomføring av forordning (EU) 2022/858 (DLT-forordningen)
6.1 Bakgrunn for lovforslaget
6.1.1 DLT-forordningen
DLT-forordningen ble vedtatt i EU 30. mai 2022. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 5. juli 2023 ved EØS-komiteens beslutning nr. 185/2023, med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.
Forordningen etablerer et pilotregime for finansielle infrastrukturforetak basert på desentralisert registerteknologi (DLT-teknologi), og er en del EUs digitale finanspakke (EU Digital Finance package). Den endrer MiFIR, Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 909/2014 av 23. juli 2014 om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler samt om endring av direktiv 98/26/EF og 2014/65/EU og forordning (EU) nr. 236/2012 (CSDR/verdipapirsentralforordningen) og MiFID II.
Gjeldende norsk regelverk må endres for å gjennomføre EØS-regler som svarer til forordningen, og for at norske aktører kan benytte seg av pilotregimet.
6.1.2 Høringen
Finansdepartementet ba i brev 24. mai 2023 Finanstilsynet om å utarbeide høringsnotat med utkast til gjennomføringsbestemmelser i norsk rett av forventede EØS-forpliktelser, som svarer til DLT-forordningen. Departementet sendte høringsnotatet på høring 20. oktober 2023 med frist 1. desember 2023. Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Finanstilsynet
Folketrygdfondet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Konkurransetilsynet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Norges Bank
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sivilombudet
Skattedirektoratet
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
Økokrim
Handelshøgskolen ved Nord universitet
Handelshøyskolen BI
Høgskulen på Vestlandet
Norges handelshøyskole
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø
Advokatforeningen
Akademikerne
Aksjonærforeningen i Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bankenes sikringsfond
Caritas Norge
Coop Norge
Deloitte
Den Norske Aktuarforening
Den norske Revisorforening
Econa
Eiendom Norge
Energi Norge
Equinor
EVRY
Finans Norge
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansmarkedsfondet
Fiskebåt
Forening for finansfag Norge
Fornybar Norge
Forum for Utvikling og Miljø
Havtrygd Gjensidig Forsikring
Hovedorganisasjonen for universitets- og
høyskoleutdannede
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes Landsforbund
IIA Norge
Industri Energi
Initiativ for etisk handel
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
KnowledgeGroup
Kommunalbanken
KPMG
KS
LO
Nasdaq OMX Oslo
NHO
Nordic Trustee
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges ingeniør- og teknologorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norsk Bergindustri
Norsk Crowdfunding Forening
Norsk Hydro
Norsk Journalistlag
Norsk Kapitalforvalterforening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk olje og gass
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Sjøoffiserers Forbund
Norsk takst
Norsk Venturekapitalforening
Norsk Økrimforening
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
NTL-Skatt
Offshore Norge
Oslo Børs
Oslosenteret
Pensjonskasseforeningen
Personskadeforbundet LTN
Plan International Norge
Publish What You Pay Norway
Redd Barna
Regnskap Norge
Skattebetalerforeningen
Skatterevisorenes Forening
SMB Norge
Sparebankforeningen i Norge
Stiftelsesforeningen
Storebrand
Støttekomiteen for Vest-Sahara
The Nordic Association of Electricity Traders
The Nordic Association of Marine Insurers
(CEFOR)
Tietoevry Norge
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes Forbund
Verdipapirsentralen
YS
Økonomiforbundet
Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget:
Norges Bank
Skattedirektoratet
I tillegg har én privatperson uttalt seg i høringen.
Følgende instanser har skrevet at de ikke vil inngi høringsuttalelse eller at de ikke har merknader til forslaget:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Brønnøysundregistrene
Statistisk sentralbyrå
Den Norske Aktuarforening
6.2 Gjeldende rett
Verdipapirhandelloven § 2-2 første ledd definerer «finansielle instrumenter». Bestemmelsen gjennomfører MiFID II artikkel 4 nr. 1 punkt 15 og vedlegg I avsnitt C. Finansielle instrumenter er et koblingsord både i verdipapirhandelloven og i ulike forordninger, for eksempel EMIR, CSDR, Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 236/2012 av 14. mars 2012 om shortsalg og visse sider ved kredittbytteavtaler (shortsalgforordningen) og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/1011 av 8. juni 2016 om indekser som brukes som referanseverdier for finansielle instrumenter og finansielle kontrakter eller for å måle investeringsfonds resultater, og om endring av direktiv 2008/48/EF og 2014/17/EU og forordning (EU) nr. 596/2014 (referanseverdiforordningen). Skattelovgivningen benytter også dette begrepet, og en rekke bestemmelser viser direkte til definisjonen av «finansielle instrumenter» i verdipapirhandelloven § 2-2 første ledd, se lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 1-2 første ledd nr. 11, lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv. (betalingssystemloven) § 1-2 og forskrift 15. september 2006 nr. 1067 om forbud mot aksjehandel mv. og rapporteringsplikt for handel i finansielle instrumenter for tjenestemenn i Finanstilsynet §§ 3 og 4.
Kryptoaktiva er et vesentlig anvendelsesområde for desentralisert registerteknologi. De kryptoaktiva som faller innenfor definisjonen av «finansielle instrumenter», jf. verdipapirhandelloven § 2-2, vil etter gjeldende rett potensielt omfattes av et fullt sett av eksisterende regelverk. Det er imidlertid en rekke kryptoaktiva som ikke omfattes av definisjonen i verdipapirhandelloven § 2-2/MiFID II, og det går dermed et regulatorisk skille mellom ulike kryptoaktiva.
Regelverket for markedsinfrastrukturer er i utgangspunktet teknologinøytralt, og norsk rett inneholder ingen særskilt regulering av desentralisert registerteknologi. Dette er bakgrunnen for at kryptoaktiva, som anses som finansielle instrumenter, potensielt omfattes av et fullt sett av eksisterende regelverk. DLT-pilotordningen bygger på en erkjennelse av at dette er til hinder for utprøving av en markedsinfrastruktur for kryptoaktiva som er finansielle instrumenter, og bruk av desentralisert registerteknologi.
På infrastrukturområdet er MiFID II, MiFIR og CSDR sentrale EU/EØS-rettsakter, og disse er gjennomført i verdipapirhandelloven ved henholdsvis transformasjon og inkorporasjon i verdipapirhandelloven og i verdipapirsentralloven ved inkorporasjon. Blant reglene er MiFID II artikkel 53 nr. 3, som fastsetter regler om tilgang som medlemmer eller deltakere på regulerte markeder for verdipapirforetak, kredittinstitusjoner som har tillatelse i henhold til CRD IV, og andre personer på visse angitte vilkår. Videre fastsetter MiFIR artikkel 26 rapporteringsplikt for verdipapirforetak som utfører transaksjoner med finansielle instrumenter. CSDR pålegger i tillegg en rekke krav for verdipapirsentraler, for eksempel artikkel 3 som fastsetter at utstedere som er etablert i Unionen, og som utsteder eller har utstedt omsettelige verdipapirer som er opptatt til handel eller handles på en handelsplass, skal sikre at verdipapirene foreligger i kontobasert form gjennom immobilisering eller etter en direkte utstedelse i dematerialisert form.
6.3 DLT-forordningen
DLT-forordningen etablerer en midlertidig ordning for at multilaterale handelsfasiliteter og verdipapirsentraler skal kunne bruke desentralisert registerteknologi, ved at forordningen åpner for at nye eller eksisterende foretak skal kunne søke om midlertidig unntak fra en rekke bestemmelser som ellers gjelder. Et sentralt formål med pilotordningen er å prøve ut DLT-markedsinfrastrukturer for å gjøre det mulig å utvikle kryptoaktiva som regnes som finansielle instrumenter, og teknologi for desentraliserte registre, samtidig som et høyt nivå for investorvern, markedsintegritet, finansiell stabilitet og gjennomsiktighet opprettholdes, og regelverksarbitrasje og smutthull unngås. Se DLT-forordningens fortale punkt 6. For at bruken av pilotordningen ikke skal gå ut over investorbeskyttelse, markedsintegritet, finansiell stabilitet og transparens, må foretakene oppfylle krav for at hvert av unntakene fra eksisterende regelverk skal kunne benyttes.
Artikkel 1 angir forordningens formål og virkeområde.
Artikkel 2 definerer forordningens sentrale begreper. Forordningen opererer med tre ulike typer av DLT-markedsinfrastrukturer: DLT-baserte multilaterale handelsfasiliteter («DLT multilateral trading facility» eller «DLT-MHF»), DLT-oppgjørssystemer («DLT settlement system» eller «DLT-OS») og DLT-baserte handels- og oppgjørssystemer («DLT trading and settlement system» eller «DLT-HOS»).
Artikkel 3 angir de typene av finansielle instrumenter som kan inngå i prøveordningen. Disse er aksjer, obligasjoner eller andre typer verdipapirregistrerte gjeldsinstrumenter (inkludert depotbevis for slike instrumenter), pengemarkedsinstrumenter og andeler i innretninger for kollektiv investering som omfattes av artikkel 25 nr. 4 bokstav iv i MiFID II. Det er satt en maksimumsbeløpsgrense for de ulike typene. Utsteder av aksjer må ha en markedsverdi, eventuelt en antatt markedsverdi, på under 500 millioner euro. Gjeldsinstrumenter og pengemarkedsinstrumenter må ha en utstedelsesverdi på under 1 milliard euro. Markedsverdien av andeler i innretninger for kollektiv investering må være mindre enn 500 millioner euro. Det er også satt en maksimumsgrense for alle DLT-baserte finansielle instrumenter, som innebærer at en DLT-markedsinfrastruktur ikke kan ta opp til handel eller registrere nye DLT-baserte finansielle instrumenter dersom totalverdien av instrumentene som allerede handles eller er registrert, overstiger 6 milliarder euro. Det skal gjøres en ny beregning hver måned som skal sendes til tilsynsmyndigheten. Dersom verdiutviklingen gjør at samlet beløp overstiger 9 milliarder euro, må infrastrukturen treffe tiltak for å redusere aktiviteten i samsvar med en plan fastsatt etter forordningens artikkel 7 nr. 7.
Artikkel 4 til artikkel 6 angir krav og unntak fra gjeldende regelverk for henholdsvis DLT-baserte multilaterale handelsfasiliteter, DLT-oppgjørssystemer og DLT-baserte handels- og oppgjørssystemer.
En DLT-basert multilateral handelsfasilitet er en multilateral handelsfasilitet som bare tar opp DLT-baserte finansielle instrumenter til handel. Utgangspunktet etter forordningen er at en DLT-MHF må oppfylle de samme kravene som stilles til andre multilaterale handelsfasiliteter etter MiFIR og MiFID II, se DLT-forordningen artikkel 4 nr. 1. På visse vilkår kan en DLT-MHF få dispensasjon fra enkelte av disse kravene. Blant annet må operatøren godtgjøre at unntakene står i forhold til, og er begrunnet i bruken av desentralisert registerteknologi. Dersom operatøren oppfyller vilkårene, kan det for eksempel gis tillatelse til at flere typer personer kan være medlemmer på en DLT-MHF enn det som følger av MiFID II artikkel 53 nr. 3, se DLT-forordningen artikkel 4 nr. 2. Et formål er at flere investorer skal kunne være direktemedlemmer, slik flere eksisterende plattformer for handel i kryptoaktiva tillater i dag. En DLT-MHF og dens medlemmer kan videre fritas å rapportere transaksjoner etter MiFIR artikkel 26. Tilsynsmyndigheten skal gis tilgang til DLT-MHF-en som observatør og videreformidle informasjon til den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten, ESMA.
Et DLT-oppgjørssystem er i forordningen definert som et oppgjørssystem som gjør opp transaksjoner med DLT-baserte finansielle instrumenter mot betaling eller levering, og som tillater første registrering av DLT-baserte finansielle instrumenter eller yting av oppbevaringstjenester i forbindelse med DLT-baserte finansielle instrumenter. Et DLT-OS trenger ikke være et betalings- eller verdipapiroppgjørssystem etter Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/26/EF av 19. mai 1998 om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir (finalitetsdirektivet), som er gjennomført i norsk rett i betalingssystemloven. Et DLT-OS må driftes av en verdipapirsentral. I henhold til forordningen er utgangspunktet at en verdipapirsentral som driver et DLT-OS, er underlagt de samme kravene som gjelder for en verdipapirsentral som driver et verdipapiroppgjørssystem i henhold til CSDR, se DLT-forordningen artikkel 5 nr. 1. DLT-forordningen åpner for å dispensere fra en rekke av kravene i CSDR dersom operatøren av DLT-oppgjørssystemet blant annet godtgjør at en dispensasjon står i forhold til, og er begrunnet i, bruken av desentralisert registerteknologi. En dispensasjon kan ikke benyttes for ordinær verdipapirsentralvirksomhet som operatøren eventuelt driver.
For eksempel kan verdipapirsentralen etter søknad gis unntak fra CSDR artikkel 3 dersom verdipapirsentralen viser at bruken av kontobasert form er uforenlig med bruken av den aktuelle desentraliserte registerteknologien. Operatøren må i disse tilfellene blant annet føre et register som gjør det mulig for verdipapirsentralen å skille de DLT-baserte finansielle instrumentene til et medlem, en deltaker, en utsteder eller en kunde fra instrumentene til alle andre medlemmer, deltakere, utstedere eller kunder.
Et DLT handels- og oppgjørssystem er en kombinasjon av en DLT-MHF og et DLT-OS. Det er nytt at handel og verdipapiroppgjør kan skje innen ett og samme foretak. Et verdipapirforetak eller en operatør av et regulert marked som driver et DLT handels- og oppgjørssystem, vil være omfattet av både MiFIR, MiFID II og deler av CSDR, i tillegg til selve DLT-forordningen. Slike foretak kan søke om unntak på lik linje med operatører av DLT-MHFer eller DLT-OSer. En verdipapirsentral som driver et DLT handels- og oppgjørssystem, må oppfylle CSDR i tillegg til MiFIR og deler av MiFID II. Verdipapirsentralen kan imidlertid be om dispensasjoner fra regelverkene på samme måte som operatører av DLT-MHFer og DLT-OSer.
Artikkel 7 i forordningen oppstiller tilleggskrav til DLT-markedsinfrastrukturer. Blant annet må operatører av DLT-markedsinfrastrukturer utarbeide klare og detaljerte forretningsplaner, og etablere regler for virksomheten. Operatøren vil være erstatningsansvarlig for eventuelle tapte midler, sikkerheter eller det DLT-baserte finansielle instrumentet, med mindre operatøren kan bevise at tapet skyldes en ekstern hendelse utenfor operatørens rimelige kontroll, og at konsekvensene ikke kunne ha vært unngått tross alle rimelige anstrengelser for å unngå dem. Som nevnt skal operatøren ha en plan for å kunne redusere aktiviteten. Den skal for det første benyttes dersom verdien av DLT-instrumentene som omfattes av virksomheten, overstiger 9 milliarder euro. For det andre skal planen iverksettes dersom en særskilt tillatelse eller et unntak som er gitt, tilbakekalles eller på annen måte oppheves. For det tredje skal planen brukes hvis DLT-markedsinfrastrukturens virksomhet opphører.
Artikkel 8 til artikkel 10 oppstiller ytterligere vilkår ved søknad om særskilt tillatelse til å drive DLT-markedsinfrastrukturer. Nye foretak som ønsker å benytte seg av prøveordningen, og som ikke allerede driver en multilateral handelsfasilitet eller en verdipapirsentral, må søke om tillatelse etter nasjonale regler som gjennomfører MiFID II eller CSDR, i tillegg til DLT-forordningen. De kan samtidig anmode om de unntakene fra MiFID II og CSDR som DLT-forordningen åpner for. Det oppstilles samtidig tidsfrister for tilsynsmyndighetenes behandling av søknader etter forordningen. Innen 30 virkedager etter å ha mottatt en søknad, skal myndighetene vurdere om søknaden er fullstendig og i så fall informere søker om dette. Kopi av søknaden skal sendes til ESMA, som skal gi en ikke-bindende uttalelse om søknaden, blant annet dersom det anses nødvendig for å sikre investorbeskyttelse, markedsintegritet eller finansiell stabilitet. Tilsynsmyndigheten skal avgjøre søknaden innen 90 arbeidsdager etter at den er komplett. En tillatelse vil gjelde for hele EØS-området i opptil seks år etter at den er gitt. Forordningen pålegger operatører av en DLT-markedsinfrastruktur en informasjonsplikt overfor tilsynsmyndigheten i en rekke tilfeller, blant annet ved en vesentlig endring av forretningsplanen eller ved vesentlige feil i virksomheten.
Artikkel 11 regulerer samarbeidet mellom operatører av DLT-markedsinfrastrukturer, kompetente myndigheter og ESMA. Hver sjette måned skal operatøren av en DLT-markedsinfrastruktur fremlegge en rapport for kompetente myndigheter. Forordningen angir i artikkel 11 nr. 4 hvilken informasjon rapporten skal inneholde. Kompetent myndighet skal sende rapportene til ESMA, i tillegg til annen informasjon som den mottar. ESMA skal igjen informere øvrige tilsynsmyndigheter.
Forordningen har ingen bestemmelser om administrative tiltak eller sanksjoner. Årsaken er at foretakene og tilknyttede personer nødvendigvis er underlagt reglene som ellers gjelder for multilaterale handelsfasiliteter og verdipapirsentraler.
For øvrig vises det til DLT-forordningen når det gjelder andre vilkår for DLT-markedsinfrastrukturer.
Artikkel 16 til artikkel 18 endrer i tillegg annet regelverk. Disse endringene har ikke direkte med DLT-pilotregimet å gjøre. Det gjelder for det første endring av MiFIR artikkel 54 nr. 2, se DLT-forordningen artikkel 16. I MiFIR artikkel 54 nr. 2 er det gitt en overgangsbestemmelse som blant annet innebærer at tilsynsmyndigheten kan innvilge unntak fra artiklene 35 og 36 for så vidt gjelder børshandlede derivater. Med DLT-forordningen er overgangsperioden forlenget til 3. juli 2023.
Endringene gjelder for det annet CSDR artikkel 76 nr. 5 om oppgjørsdisiplintiltak. Etter denne skal blant annet en verdipapirsentral etablere et bøteregime for oppgjørsfeil. Verdipapirsentralen skal også iverksette dekningskjøp i visse tilfeller der en transaksjon ikke har gått i orden fire bankdager etter avtalt oppgjørsdato. CSDR artikkel 76 nr. 5 bestemte at disse tiltakene ikke skulle iverksettes før en nærmere angitt kommisjonsforordning hadde trådt i kraft. DLT-forordningen endrer CSDR artikkel 76 nr. 5 slik at de ulike tiltakene kan tre i kraft på forskjellige tidspunkt, se DLT-forordningen artikkel 17.
Til slutt er det foretatt endring av definisjonen av finansielle instrumenter i MiFID II. Opprinnelig omfatter ikke definisjonen av finansielle instrumenter eksplisitt finansielle instrumenter som er utstedt ved hjelp av desentralisert registerteknologi. For å sørge for at også slike kan handles på markedet innen eksisterende lovgivning, endrer DLT-forordningen definisjonen av finansielle instrumenter i MiFID II til å uttrykkelig omfatte finansielle instrumenter utstedt ved hjelp av desentralisert registerteknologi, se DLT-forordningen artikkel 18.
6.4 Forslaget i høringsnotatet
Finanstilsynet har i høringsnotatet foreslått å gjennomføre DLT-forordningen i norsk rett ved å innta en inkorporasjonsbestemmelse som en ny § 9-27a i verdipapirhandelloven. Videre er det foreslått endringer i inkorporasjonsbestemmelsene til MiFIR, jf. verdipapirhandelloven § 8-1, og CSDR, jf. verdipapirsentralloven § 1-1, ettersom DLT-forordningen gjør endringer i disse forordningene.
I høringsnotatet presiserer Finanstilsynet at aksjer kan omfattes av DLT-forordningen dersom de utstedes ved hjelp av DLT, og at norske aksjeutstedere som ønsker å inngå i prøveordningen, må sørge for at krav i allmennaksjeloven eller aksjeloven og verdipapirsentralloven kan oppfylles. Finanstilsynet presiserer videre at det samme gjelder norske rettsvernsregler.
Finanstilsynet foreslår videre et nytt annet ledd i verdipapirhandelloven § 2-2, til gjennomføring av endringene som forordningen gjør i MiFID II, og hvor det gjøres klart at definisjonen av finansielle instrumenter også omfatter finansielle instrumenter som er utstedt ved hjelp av desentralisert registerteknologi.
DLT-forordningen definerer begrepet «vedkommende myndigheter» («competent authority») som myndighet utpekt etter MiFID II artikkel 67 eller CSDR artikkel 11, eller som ellers er tillagt ansvaret for å følge opp DLT-forordningen. Finanstilsynet ser ikke behov for presiseringer her, ettersom det er Finanstilsynet som er tilsynsmyndighet etter verdipapirhandelloven og verdipapirsentralloven.
I høringsnotatet fremholder Finanstilsynet at DLT-forordningen gjør enkelte andre endringer i MiFID II. Finanstilsynet vurderer ikke disse som relevante for Norge og foreslår derfor ikke lovendringer her.
6.5 Høringsinstansens syn
Ingen høringsinstanser har motsatt seg forslagene ihøringsnotatet.
Norges Bank har uttalt seg generelt om såkalt «tokenisering» av eiendeler og nyvinninger innen kryptografi og desentralisert teknologi. De mener at når det gjelder tokenisering av eiendeler, vil ulike regelverk måtte tilpasses slik at disse representeres i en ny form og disponeres på andre måter. Norges Bank uttaler i høringssvaret:
«Av høringsnotatet punkt 3.2 framgår det at ‘[a]ksjer kan omfattes av DLT-forordningen dersom de utstedes ved hjelp av DLT. Norske aksjeutstedere som ønsker å inngå i prøveordningen, må sørge for at krav i allmennaksjeloven eller aksjeloven og verdipapirsentralloven kan oppfylles. Det gjelder også norske rettsvernsregler.’ Dersom det er ønskelig å legge til rette for at norske aktører benytter seg av pilotordningen, kan det eventuelt vurderes om det er hensiktsmessig med endringer i de ovennevnte lovverkene for å legge til rette for ‘tokenisering’.»
Skattedirektoratet støtter hovedtrekkene i høringsnotatet. I høringsmerknaden viser de til at Finanstilsynet foreslår å utvide definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven § 2-2. Skattedirektoratet bemerker at dette vil få betydning for tredjepartsopplysninger som skal innleveres til Skatteetaten, ettersom definisjonen av finansielle instrumenter i skatteforvaltningsforskriften § 7-3-2 bokstav g viser til verdipapirhandelloven § 2-2.
Skattedirektoratet gir videre uttrykk for at det er viktig at skattemyndighetene også fremover får tredjepartsopplysninger og rapportering til Aksjonærregisteret slik som i dag, uavhengig av om de finansielle instrumentene er registrert eller utstedt ved hjelp av desentralisert blokkjede eller distribuert registerteknologi. Skattedirektoratet uttaler at:
«DLT-forordningen ikke endrer skatteplikten eller skatterapporteringen for de som usteder, handler eller oppbevarer DLT-finansielle instrumenter. Skatteplikten og skatterapporteringen vil fortsatt følge av de nasjonale reglene, men det kan oppstå noen utfordringer med hensyn til hvem som anses å oppbevare de tokensierte finansielle instrumentene.
Måten DLT-finansielle instrumenter utstedes på, handles og oppbevares kan få betydning for oppfølging av skatteunndragelse og tredjepartsrapportering til Skatteetaten og derigjennom sågar ha betydning for ressursbruken til etaten. Videre vil samspillet mellom DLT-forordningen og andre initiativer som tar sikte på å regulere tjenester basert på samme underliggende teknologi også ha betydning for ressursbruken til Skatteetaten, blant annet forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoaktiva (MiCA), forordning (EU) 2023/1113 om opplysninger som skal følge pengeoverføringer og visse kryptoaktiva (TFR II) og OECD’s Crypto-Asset Reporting Framework (CARF). Dette har sammenheng med at ulik kategorisering og overlapp mellom de internasjonale initiativene kan skape usikkerhet og forvirring for de private aktørene på markedet, som kan ha vanskelig for å vite hva som skal rapporteres hvor til Skatteetaten.»
Avslutningsvis bemerker Skattedirektoratet at de antar at gjennomføringen av DLT-forordningen i norsk rett ikke vil ha betydning for Skatteetatens IT-systemer.
6.6 Departementets vurdering
Forordningen åpner for en utprøving av desentralisert registerteknologi innenfor bestemte rammer, som fastsatt i forordningen. I likhet med forslaget i høringsnotatet, mener departementet at forordningen bør gjennomføres ved inkorporasjon, og at gjennomføringsbestemmelsen bør inntas i verdipapirhandelloven. Departementet viser til at forordninger skal gjennomføres «som sådan», jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Departementet viser til forslaget om ny § 8-2 i verdipapirhandelloven, som departementet anser som en mer hensiktsmessig plassering av inkorporasjonsbestemmelsen. Overskriften til verdipapirhandelloven kapittel 8 endres for å reflektere dette.
Det foreslås i tillegg en hjemmel for departementet til å gjennomføre mindre endringer i selve DLT-forordningen i forskrifts form, selv om forordningen er gjennomført ved lov. Dette er samme type derogasjonshjemmel som er gitt i annen lovgivning på finansmarkedsområdet som gjennomfører EØS-regler som svarer til EU-forordninger. Se f.eks. lov om EØS-finanstilsyn § 6 annet ledd og verdipapirhandelloven § 7-1 tredje ledd. Departementet slutter seg også til forslaget i høringsnotatet om at forordningen bør inntas som en endringsforordning til MiFIR, jf. verdipapirhandelloven § 8-1 første ledd, og CSDR, jf. verdipapirsentralloven § 1-1 første ledd, ettersom DLT-forordningen gjør endringer i disse forordningene.
Departementet slutter seg også til Finanstilsynets forslag til endringer i verdipapirhandelloven § 2-2 nytt annet ledd.
Skattedirektoratet peker i høringsuttalelsen på at finansielle instrumenter er et koblingsord blant annet i skatteforvaltningsforskriften § 7-3-2 bokstav g. Som nevnt i punkt 6.2 er «finansielle instrumenter» et koblingsord i mange sammenhenger, og departementet forutsetter at hensikten med å endre definisjonen av «finansielle instrumenter» i MiFID II er at det skal ha horisontal effekt innenfor de EU/EØS-rettslige finansmarkedsrettsaktene som henviser til definisjonen i MiFID II. Departementet kan imidlertid ikke utelukke at definisjonsendringen ikke passer i alle sammenhenger, for eksempel der nasjonal lovgivning som ikke har utspring i finansmarkedsregulering viser til definisjonen i verdipapirhandelloven. Departementet legger til grunn at unntak fra verdipapirhandellovens definisjon av finansielle instrumenter i slike tilfeller, som hovedregel, bør gjøres ved tilpasninger i den enkelte særlov.
Departementet er videre enig med Finanstilsynet i at det ikke er behov for presiseringer om at det er Finanstilsynet som er «vedkommende myndigheter» («competent authority»), som myndighet utpekt etter MiFID II artikkel 67 eller CSDR artikkel 11, eller som ellers er tillagt ansvaret for å følge opp DLT-forordningen.
Norges Bank har uttalt i deres høringsmerknad at dersom det er ønskelig å legge til rette for at norske aktører benytter seg av pilotordningen, kan det eventuelt vurderes om det er hensiktsmessig med endringer i allmennaksjeloven, aksjeloven og verdipapirsentralloven for å legge til rette for «tokenisering». Departementet bemerker at dersom slike endringer skal være aktuelle, må det utredes og vurderes på et senere tidspunkt.
6.7 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 185/2023 om innlemmelse av DLT-forordningen i EØS-avtalen
6.7.1 Bakgrunn
Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning nr. 185/2023 av 5. juli 2023 om innlemmelse i EØS-avtalen av DLT-forordningen i norsk rett, krever lovendring. Det er derfor nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.
EØS-komiteens beslutning og forordningen i offisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
6.7.2 Nærmere om EØS-komiteens beslutning nr. 185/2023
EØS-komiteens beslutning nr. 185/2023 av 5. juli 2023 om innlemmelse av DLT-forordningen i EØS-avtalen inneholder en fortale og fire artikler med tekniske EØS-tilpasninger og sedvanlige bestemmelser om gyldigheten av den norske språkversjonen og ikrafttredelse av beslutningen.
Av artikkel 1 følger det at EØS-avtalens vedlegg IX skal endres slik at forordningen tas inn i det aktuelle vedlegget. Forordningen inntas i vedlegg IX punkt 31cc, og tilføyes også som en endringsrettsakt til MiFID II, MiFIR og CSDR.
EØS-komiteens beslutning artikkel 1 inneholder følgende EØS-tilpasninger:
Ordet «unionsretten» skal erstattes med ordet «EØS-avtalen».
I artikkel 5 nr. 9 i forordningen skal ordene «finanssystemet i Unionen eller finanssystemet i den berørte medlemsstaten» erstattes med ordene «finanssystemet i EØS eller finanssystemet i den berørte avtaleparten».
I artikkel 11 nr. 4 skal ordene «Unionens regelverk for finansielle tjenester» erstattes med ordene «EØS-regelverket for finansielle tjenester».
Forordningen skal gjelde innen tolv måneder fra EØS-komiteens innlemmelsesbeslutning trer i kraft.
Artikkel 2 fastsetter at språkutgavene på islandsk og norsk har tilsvarende gyldighet som de andre europeiske utgavene.
Artikkel 3 fastsetter at beslutningen trer i kraft 6. juli 2023, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalen artikkel 103 nr. 1 er inngitt.
Artikkel 4 sier at beslutningen skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.