7 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/834 av 20. mai 2019 om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 med hensyn til clearingplikten, suspensjon av clearingplikten, rapporteringskrav, risikoreduksjonsteknikker for OTC-derivatkontrakter som ikke cleares gjennom en sentral motpart, registrering av og tilsyn med transaksjonsregistre og krav til transaksjonsregistre

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 114,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske sentralbank1,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité2,

etter den ordinære regelverksprosedyren3 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/20124 trådte i kraft 16. august 2012. Kravene den omhandler, det vil si krav om sentral clearing av standardiserte OTC-derivatkontrakter, marginkrav og krav om reduksjon av operasjonell risiko for OTC-derivatkontrakter som ikke cleares sentralt, rapporteringsplikt for derivatkontrakter, krav til sentrale motparter og krav til transaksjonsregistre, bidrar til å redusere systemrisikoen ved å øke gjennomsiktigheten i OTC-derivatmarkedet og redusere motpartskredittrisikoen og den operasjonelle risikoen knyttet til OTC-derivater.

• 2) Forenklingen av visse områder omfattet av forordning (EU) nr. 648/2012 og en mer forholdsmessig tilnærming til disse områdene er i tråd med Kommisjonens program for målrettet og effektiv regelverksutforming, som understreker behovet for kostnadsreduksjon og forenkling slik at Unionens retningslinjer nås på den mest effektive måten, og som særlig har som mål å redusere regelverksbyrden og den administrative byrden. Denne forenklingen og en mer forholdsmessig tilnærming bør imidlertid ikke berøre de overordnede målene om å fremme finansiell stabilitet og redusere systemrisikoer i tråd med G20-ledernes erklæring fra toppmøtet i Pittsburgh 26. september 2009.

• 3) Effektive og robuste etterhandelssystemer og markeder for sikkerhetsstillelse er vesentlige for en velfungerende kapitalmarkedsunion og understøtter innsatsen for å fremme investeringer, vekst og sysselsetting i samsvar med Kommisjonens politiske prioriteringer.

• 4) I 2015 og 2016 gjennomførte Kommisjonen to offentlige høringer om anvendelsen av forordning (EU) nr. 648/2012. Kommisjonen mottok også innspill om anvendelsen av den nevnte forordningen fra Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, ESMA) opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1095/20105, Det europeiske råd for systemrisiko (ESRB) opprettet ved Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1092/20106 og Det europeiske system av sentralbanker (ESSB). Det framgikk av disse offentlige høringene at målene i forordning (EU) nr. 648/2012 ble støttet av de berørte partene, og at det ikke var nødvendig med en større revisjon av forordningen. Den 23. november 2016 vedtok Kommisjonen en generell rapport i samsvar med forordning (EU) nr. 648/2012. Selv om ikke alle bestemmelsene i forordning (EU) nr. 648/2012 ble anvendt fullt ut, og det derfor ikke var mulig med en uttømmende evaluering av forordningen, identifiserte rapporten områder der det var nødvendig med målrettede tiltak for å sikre at målene i forordning (EU) nr. 648/2012 ble nådd på en mer forholdsmessig, effektiv og formålstjenlig måte.

• 5) Forordning (EU) nr. 648/2012 bør omfatte alle finansielle motparter som kan utgjøre en vesentlig systemrisiko for finanssystemet. Definisjonen av finansiell motpart bør derfor endres.

• 6) Aksjekjøpsordninger for ansatte er ordninger som vanligvis opprettes av et foretak for at personer direkte eller indirekte kan tegne, kjøpe, motta eller eie aksjer i dette foretaket eller i et annet foretak i samme konsern, og det forutsettes at ordningen som et minimum begunstiger ansatte eller tidligere ansatte i foretaket eller i et annet foretak i samme konsern eller medlemmer eller tidligere medlemmer av styret i foretaket eller i et annet foretak i samme konsern. I Kommisjonens melding av 8. juni 2017 om midtveisevalueringen av kapitalmarkedsunionens handlingsplan nevnes tiltak knyttet til aksjekjøpsordninger for ansatte som et mulig tiltak for å styrke kapitalmarkedsunionen med sikte på å fremme ikke-profesjonelle investeringer. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet bør derfor en innretning for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS) eller et alternativt investeringsfond (AIF) som er opprettet utelukkende for å gjennomføre en eller flere aksjekjøpsordninger for ansatte, ikke betraktes som en finansiell motpart.

• 7) Visse finansielle motparter har en aktivitet i OTC-derivatmarkedene som er for lav til å utgjøre en vesentlig systemrisiko for finanssystemet og for lav til at sentral clearing er økonomisk gjennomførbart. Disse motpartene, som ofte omtales som små finansielle motparter, bør unntas fra clearingplikten, men de bør fortsatt være omfattet av kravet om utveksling av sikkerhet for å begrense en eventuell systemrisiko. Dersom posisjonen som den finansielle motparten tar, overskrider clearinggrenseverdien for minst én klasse av OTC-derivater, beregnet på konsernnivå, bør imidlertid clearingplikten få anvendelse på alle klasser av OTC-derivater på grunn av sammenkoblingen mellom finansielle motparter og den mulige systemrisikoen for finanssystemet som kan oppstå dersom disse OTC-derivatkontraktene ikke ble clearet sentralt. Den finansielle motparten bør når som helst ha mulighet til å godtgjøre at dens posisjoner ikke lenger overstiger clearinggrenseverdien for noen klasse av OTC-derivater, og i så fall bør clearingplikten ikke lenger få anvendelse.

• 8) Ikke-finansielle motparter er mindre innbyrdes forbundne enn finansielle motparter. De er også ofte hovedsakelig aktive i bare én klasse av OTC-derivater. Aktiviteten deres utgjør derfor i mindre grad en systemrisiko for finanssystemet enn finansielle motparters aktivitet. Omfanget av clearingplikten for ikke-finansielle motparter som velger å beregne sine posisjoner hver tolvte måned mot clearinggrenseverdiene, bør derfor innskrenkes. Disse ikke-finansielle motpartene bør bare være omfattet av clearingplikten for de klassene av OTC-derivater som overstiger clearinggrenseverdien. Ikke-finansielle motparter bør likevel fortsatt være underlagt kravet om utveksling av sikkerhet dersom noen av clearinggrenseverdiene overskrides. Ikke-finansielle motparter som velger ikke å beregne sine posisjoner mot clearinggrenseverdiene, bør være omfattet av clearingplikten for alle klasser av OTC-derivater. Den ikke-finansielle motparten bør når som helst ha mulighet til å godtgjøre at dens posisjoner ikke lenger overstiger clearinggrenseverdien for en klasse av OTC-derivater, og i så fall bør clearingplikten for denne klassen av OTC-derivater ikke lenger få anvendelse.

• 9) For å ta hensyn til en eventuell utvikling i finansmarkedene bør ESMA regelmessig gjennomgå clearinggrenseverdiene og oppdatere dem når det er nødvendig. Den regelmessige gjennomgåelsen bør ledsages av en rapport.

• 10) Kravet om å cleare visse OTC-derivatkontrakter som er inngått før clearingplikten får virkning, skaper rettslig usikkerhet og operasjonelle komplikasjoner, og gir få fordeler. Kravet skaper særlig tilleggskostnader og ekstra byrder for motpartene i disse kontraktene og kan også påvirke markedets smidige funksjon uten i vesentlig grad å forbedre den enhetlige og ensartede anvendelsen av forordning (EU) nr. 648/2012 eller etablere like konkurransevilkår for markedsdeltakere. Dette kravet bør derfor fjernes.

• 11) Motparter som har en begrenset aktivitet i OTC-derivatmarkedene, står overfor problemer med hensyn til tilgangen til sentral clearing, enten som kunde hos et clearingmedlem eller gjennom indirekte clearingordninger. Clearingmedlemmer og kunder hos clearingmedlemmer som yter clearingtjenester enten direkte til andre motparter eller indirekte ved å la egne kunder yte disse tjenestene til andre motparter, bør derfor være pålagt å gjøre dette på rettferdige, rimelige, ikke-diskriminerende og gjennomsiktige forretningsmessige vilkår. Dette kravet bør ikke føre til prisregulering eller en forpliktelse til å inngå avtale, men clearingmedlemmer og kunder bør tillates å styre risikoene som er knyttet til clearingtjenestene som tilbys, for eksempel motpartsrisikoer.

• 12) Opplysningene om de finansielle instrumentene som omfattes av de sentrale motpartenes tillatelser, angir ikke nødvendigvis alle klassene av OTC-derivater som en sentral motpart har tillatelse til å cleare. For å sikre at ESMA kan utføre sine oppgaver og plikter i forbindelse med clearingplikten, bør vedkommende myndigheter straks underrette ESMA om eventuelle opplysninger mottatt fra en sentral motpart om den sentrale motpartens hensikt om å begynne å cleare en klasse av OTC-derivater som er omfattet av dens eksisterende tillatelse.

• 13) Det bør være mulig å suspendere clearingplikten midlertidig i visse ekstraordinære situasjoner. En slik suspensjon bør være mulig dersom kriteriene som har dannet grunnlaget for at bestemte klasser av OTC-derivater er blitt omfattet av clearingplikten, ikke lenger er oppfylt. Dette kan være tilfellet dersom bestemte klasser av OTC-derivater blir uegnet for obligatorisk sentral clearing, eller dersom det har vært en vesentlig endring av et av disse kriteriene for bestemte klasser av OTC-derivater. En suspensjon av clearingplikten bør også være mulig dersom en sentral motpart slutter å tilby en clearingtjeneste for bestemte klasser av OTC-derivater eller for en bestemt type motpart, og andre sentrale motparter ikke kan tre inn raskt nok og overta disse clearingtjenestene. Suspensjon av clearingplikten bør også være mulig dersom den anses nødvendig for å unngå en alvorlig trussel mot den finansielle stabiliteten i Unionen. For å sikre finansiell stabilitet og unngå markedsforstyrrelser bør ESMA, samtidig som det tas hensyn til G20-målene, sikre at dersom en opphevelse av clearingplikten er relevant, bør den iverksettes under suspensjonen av clearingplikten og i tilstrekkelig god tid til at det er mulig å endre de relevante tekniske reguleringsstandardene.

• 14) Plikten fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 600/20147 for motparter til å handle derivater som er omfattet av clearingplikten på handelsplasser, utløses, i samsvar med framgangsmåten for handelsplikten beskrevet nærmere i nevnte forordning, når en klasse av derivater erklæres å være omfattet av clearingplikten. En suspensjon av clearingplikten ville kunne hindre motparter i oppfylle handelsplikten. Dersom det er blitt anmodet om en suspensjon av clearingplikten, og dersom dette anses å være en vesentlig endring i kriteriene som ligger til grunn for handelsplikten, bør det derfor være mulig for ESMA å foreslå en samtidig suspensjon av handelsplikten på grunnlag av forordning (EU) nr. 648/2012 i stedet for forordning (EU) nr. 600/2014.

• 15) Rapportering av historiske avtaler har vist seg å være vanskelig, ettersom visse opplysninger som nå må rapporteres, ikke skulle rapporteres før ikrafttredelsen av forordning (EU) nr. 648/2012. Dette har ført til høy feilprosent i rapporteringen og lav kvalitet på de rapporterte opplysningene, samtidig som rapporteringsbyrden for disse avtalene fortsatt er betydelig. Det er derfor svært sannsynlig at disse historiske opplysningene aldri vil bli brukt. Når tidsfristen for historisk rapportering av avtaler utløper, vil flere av disse avtalene allerede ha forfalt, og dermed også de tilhørende eksponeringene og risikoene. Av denne grunn bør kravet om historisk rapportering av avtaler fjernes.

• 16) Konserninterne transaksjoner som omfatter ikke-finansielle motparter, utgjør en relativt liten del av alle OTC-derivatkontrakter og brukes først og fremst til intern sikring innenfor konserner. Disse transaksjonene bidrar derfor ikke vesentlig til systemrisiko og sammenkobling, men plikten til å rapportere slike transaksjoner pålegger ikke-finansielle motparter betydelige kostnader og byrder. Transaksjoner mellom motparter i et konsern der minst en av motpartene er en ikke-finansiell motpart, bør derfor unntas fra rapporteringsplikten, uansett hvor den ikke-finansielle motparten er etablert.

• 17) I 2017 iverksatte Kommisjonen en egnethetskontroll av selskapers offentlige rapportering. Formålet med kontrollen er å samle dokumentasjon på hvor enhetlig, samstemt, formålstjenlig og effektivt Unionens ramme for rapportering er. På den bakgrunn bør muligheten til å unngå unødvendig overlappende rapportering og til å redusere eller forenkle rapporteringen av andre kontrakter enn OTC-derivatkontrakter analyseres ytterligere, idet det tas hensyn til behovet for rettidig rapportering og de tiltakene som ble vedtatt i henhold til forordning (EU) nr. 648/2012 og (EU) nr. 600/2014. Denne analysen bør særlig ta i betraktning de rapporterte opplysningene, opplysningenes tilgjengelighet for berørte myndigheter og tiltakene for ytterligere å forenkle rapporteringskjeden for andre kontrakter enn OTC-derivatkontrakter uten urimelig tap av opplysninger, særlig med hensyn til ikke-finansielle motparter som ikke er omfattet av clearingplikten. En mer generell vurdering av om tiltakene innført ved forordning (EU) nr. 648/2012 er formålstjenlige og effektive, slik at rapporteringen av OTC-derivatkontrakter skal fungere bedre og være mindre byrdefull, bør overveies når det foreligger tilstrekkelige erfaringer og opplysninger om anvendelsen av den nevnte forordningen, særlig med hensyn til kvaliteten på og tilgjengeligheten til opplysninger rapportert til transaksjonsregistre, og med hensyn til innføringen og gjennomføringen av delegert rapportering.

• 18) For å redusere byrden ved rapportering av OTC-derivatkontrakter for ikke-finansielle motparter som ikke er omfattet av clearingplikten, bør den finansielle motparten i regelen alene ha ansvaret for og være juridisk ansvarlig for å rapportere på vegne av både seg selv og ikke-finansielle motparter som ikke er omfattet av clearingplikten, med hensyn til OTC-derivatkontrakter som er inngått av disse motpartene, og for å sikre at de innrapporterte opplysningene er korrekte. For å sikre at den finansielle motparten har opplysningene den trenger for å oppfylle sin rapporteringsplikt, bør den ikke-finansielle motparten gi de opplysningene om OTC-derivatkontraktene som den finansielle motparten ikke med rimelighet kan forventes å besitte. Det bør imidlertid være mulig for ikke-finansielle motparter å velge å rapportere sine OTC-derivatkontrakter. I så fall bør den ikke-finansielle motparten underrette den finansielle motparten om dette og ha ansvaret for og være juridisk ansvarlig for å rapportere opplysningene og å sikre at de er korrekte.

• 19) Ansvaret for å rapportere OTC-derivatkontrakter når en av eller begge motpartene er UCITS-er eller AIF-er bør også fastsettes. Det bør derfor angis at forvaltningsselskapet til en UCITS har ansvaret for og er juridisk ansvarlig for å rapportere på vegne av denne UCITS-en med hensyn til OTC-derivatkontrakter som er inngått av UCITS-en, og for å sikre at de innrapporterte opplysningene er korrekte. På samme måte bør en AIF-forvalter ha ansvaret for og være juridisk ansvarlig for å rapportere på vegne av dette AIF-et med hensyn til OTC-derivatkontrakter som er inngått av AIF-et, og for å sikre at de innrapporterte opplysningene er korrekte.

• 20) For å unngå uoverensstemmelser i Unionen med hensyn til anvendelsen av risikoreduksjonsteknikker, ettersom kompleksiteten til framgangsmåtene for risikostyring krever rettidig, nøyaktig og tilstrekkelig separert utveksling av sikkerhet mellom motpartene, noe som innebærer bruk av interne modeller, bør vedkommende myndigheter validere disse framgangsmåtene for risikostyring eller enhver vesentlig endring av disse framgangsmåtene før de anvendes.

• 21) Behovet for tilnærming av internasjonale regler og behovet for at ikke-finansielle motparter og små finansielle motparter reduserer risikoene som er knyttet til deres valutarisikoeksponeringer, gjør det nødvendig å fastsette bestemte framgangsmåter for risikostyring for fysisk avviklede valutaterminkontrakter og fysisk avviklede valutabytteavtaler. Med tanke på deres spesifikke risikoprofil er det hensiktsmessig å begrense den obligatoriske utvekslingen av variasjonsmarginer for fysisk avviklede valutaterminkontrakter og fysisk avviklede valutabytteavtaler til transaksjoner mellom de mest systemiske motpartene for å begrense opphopingen av systemrisiko og unngå sprikende internasjonale regler. Tilnærming av internasjonale regler bør også sikres med hensyn til framgangsmåter for risikostyring for andre klasser av derivater.

• 22) Risikoreduserende tjenester etter handel omfatter tjenester som for eksempel porteføljekomprimering. Porteføljekomprimering er utelukket fra handelspliktens virkeområde som fastsatt i forordning (EU) nr. 600/2014. For å tilpasse forordning (EU) nr. 648/2012 til forordning (EU) nr. 600/2014 der det er nødvendig og hensiktsmessig, idet det tas hensyn til forskjellene mellom de to forordningene, muligheten til å omgå clearingplikten og i hvilket omfang risikoreduserende tjenester etter handel begrenser eller reduserer risiko, bør Kommisjonen i samarbeid med ESMA og ESRB vurdere hvilke handler som er et resultat av risikoreduserende tjenester etter handel, som eventuelt bør gis unntak fra clearingplikten.

• 23) For å øke startmarginenes gjennomsiktighet og forutsigbarhet og få sentrale motparter til å unnlate å endre sine startmarginmodeller på måter som kan gi prosykliske virkninger, bør sentrale motparter tilby sine clearingmedlemmer verktøyer for å simulere startmarginkravene og gi dem en detaljert oversikt over startmarginmodellene de bruker. Dette er i overensstemmelse med de internasjonale standardene som Komiteen for betalings- og markedsinfrastruktur (CPMI) og styret for Den internasjonale organisasjon for tilsynsmyndigheter på verdipapirområdet (IOSCO) har offentliggjort, og særlig med rammen for offentliggjøring fra desember 2012 og standardene for offentlige kvantitative opplysninger for sentrale motparter fra 2015, som er relevante for å fremme en nøyaktig forståelse for risikoene og kostnadene forbundet med clearingmedlemmers deltakelse i en sentral motpart og for å øke sentrale motparters gjennomsiktighet overfor markedsdeltakere.

• 24) Medlemsstatenes nasjonale insolvenslovgivning bør ikke hindre sentrale motparter i å overføre, med tilstrekkelig rettssikkerhet, kundeposisjoner eller utbetale avviklingsprovenyer direkte til kunder dersom et clearingmedlem blir insolvent, med hensyn til eiendeler på samlekundekontoer og på individuelle separate kundekontoer. For å oppmuntre til og forbedre tilgangen til clearing bør ikke medlemsstatenes nasjonale insolvenslovgivning hindre sentrale motparter i å følge framgangsmåtene ved mislighold i samsvar med forordning (EU) nr. 648/2012 med hensyn til eiendeler og posisjoner på samlekundekontoer og på individuelle separate kundekontoer hos clearingmedlemmer og hos den sentrale motparten. Dersom det etableres indirekte clearingordninger, bør indirekte kunder likevel kunne fortsette å dra fordel av en beskyttelse som tilsvarer den som er fastsatt i reglene om atskillelse og overførbarhet og i framgangsmåtene ved mislighold fastsatt i forordning (EU) nr. 648/2012.

• 25) Bøtene som ESMA kan pålegge transaksjonsregistre underlagt dens direkte tilsyn, bør være virkningsfulle og forholdsmessige og tilstrekkelig avskrekkende til å gjøre ESMAs tilsynsmyndighet effektiv og øke derivatposisjoners og eksponeringers gjennomsiktighet. Størrelsen på overtredelsesgebyrene som opprinnelig ble fastsatt i forordning (EU) nr. 648/2012, har ikke vært tilstrekkelig avskrekkende med tanke på transaksjonsregistrenes nåværende omsetning, noe som muligens kan begrense effekten av ESMAs tilsynsmyndighet i henhold til den nevnte forordningen når det gjelder transaksjonsregistre. Den øvre grensen for grunnbeløpene for overtredelsesgebyrene bør derfor økes.

• 26) Myndigheter i tredjeland bør ha tilgang til opplysninger rapportert til transaksjonsregistre i Unionen dersom tredjelandet oppfyller visse vilkår som sikrer behandlingen av disse opplysningene, og dersom tredjelandet har en rettslig bindende og tvangskraftig forpliktelse som gir myndigheter i Unionen direkte tilgang til opplysninger som er rapportert til transaksjonsregistre i dette tredjelandet.

• 27) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/23658 gir mulighet for en forenklet registrering for transaksjonsregistre som allerede er registrert i samsvar med forordning (EU) nr. 648/2012, og som ønsker å utvide registreringen til å omfatte tjenester knyttet til verdipapirfinansieringstransaksjoner. En lignende forenklet registrering bør innføres for registreringen av transaksjonsregistre som allerede er registrert i samsvar med forordning (EU) 2015/2365, og som ønsker å utvide registreringen til å omfatte tjenester knyttet til derivatkontrakter.

• 28) Den utilstrekkelige kvaliteten på og den manglende gjennomsiktigheten til opplysningene som gjøres tilgjengelige av transaksjonsregistre, gjør det vanskelig for enheter som har fått tilgang til disse opplysningene, å bruke dem til å overvåke derivatmarkeder, og dette hindrer regulerings- og tilsynsmyndigheter i å oppdage risikoer for den finansielle stabiliteten tidsnok. For å forbedre kvaliteten på og gjennomsiktigheten til opplysningene og tilpasse rapporteringskravene i forordning (EU) nr. 648/2012 til kravene i forordning (EU) 2015/2365 og (EU) nr. 600/2014 er det nødvendig med ytterligere harmonisering av rapporteringsreglene og -kravene, særlig en ytterligere harmonisering av datastandarder, formater, metoder og ordninger for rapportering, samt ytterligere harmonisering av framgangsmåtene som skal anvendes av transaksjonsregistre ved validering av de rapporterte opplysningene med hensyn til deres fullstendighet og korrekthet, og av framgangsmåtene for å avstemme opplysninger med andre transaksjonsregistre. Transaksjonsregistre bør dessuten på anmodning og på rimelige forretningsmessige vilkår gi ikke-rapporterende motparter tilgang til alle opplysninger som rapporteres på deres vegne.

• 29) Når det gjelder tjenestene som ytes av transaksjonsregistre, har forordning (EU) nr. 648/2012 etablert en konkurransesituasjon. Motparter bør derfor kunne velge hvilket transaksjonsregister de ønsker å rapportere til, og de bør kunne bytte transaksjonsregister dersom de ønsker det. For å tilrettelegge for slike bytter og sikre fortsatt tilgjengelighet til opplysninger uten dobbeltarbeid bør transaksjonsregistre utarbeide egnede retningslinjer for å sikre en ordnet overføring av innrapporterte opplysninger til andre transaksjonsregistre dersom en motpart som er underlagt rapporteringsplikten, anmoder om det.

• 30) I forordning (EU) nr. 648/2012 fastsettes det at clearingplikten ikke får anvendelse på pensjonssystemer før sentrale motparter har utviklet en egnet teknisk løsning for overføring av annen sikkerhet enn kontanter som variasjonsmarginer. Ettersom det ennå ikke er utviklet en brukbar løsning som gjør det mulig for pensjonssystemer å delta i sentral clearing, bør denne overgangsperioden forlenges og gjelde for minst ytterligere to år. Sentral clearing bør imidlertid fortsatt være det endelige målet, ettersom den gjeldende reguleringsmessige utviklingen og markedsutviklingen gjør det mulig for markedsdeltakere å utvikle egnede tekniske løsninger innenfor denne perioden. Med bistand fra ESMA, Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske banktilsynsmyndighet, EBA) opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1093/20109, Den europeiske tilsynsmyndighet (Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner, EIOPA) opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1094/201010 og ESRB bør Kommisjonen overvåke framskrittene som gjøres av sentrale motparter, clearingmedlemmer og pensjonssystemer i retning av brukbare løsninger som gjør det mulig for pensjonssystemer å delta i sentral clearing, og å utarbeide en rapport om disse framskrittene. Rapporten bør også omfatte løsningene og de tilhørende kostnadene for pensjonssystemene, idet det tas hensyn til den reguleringsmessige utviklingen og markedsutviklingen, for eksempel endringer av hvilken type finansiell motpart som er omfattet av clearingplikten. For å ta hensyn til utvikling som ikke var forutsett på tidspunktet da denne forordningen ble vedtatt, bør Kommisjonen gis myndighet til å forlenge denne overgangsperioden to ganger, hver gang med ett år, etter nøye vurdering av behovet for en slik forlengelse.

• 31) Overgangsperioden da pensjonssystemer var unntatt fra clearingplikten, utløp 16. august 2018. Av hensyn til rettssikkerheten og for å unngå manglende kontinuitet er det nødvendig å anvende forlengelsen av overgangsperioden med tilbakevirkende kraft på OTC-derivatkontrakter inngått av pensjonssystemer fra 17. august 2018 til 16. juni 2019.

• 32) For å forenkle rammereglene bør det vurderes i hvilken grad det er nødvendig og hensiktsmessig å tilpasse handelsplikten i henhold til forordning (EU) nr. 600/2014 til endringer av clearingplikten for derivater gjort i denne forordningen, særlig til omfanget av de enhetene som er omfattet av clearingplikten. Det bør foretas en mer generell vurdering av virkningene av denne forordningen på clearingomfanget til ulike typer motparter og på fordelingen av clearing innenfor hver type motpart samt på tilgangen til clearingtjenester, herunder effekten av endringene som er gjort i henhold til denne forordningen med hensyn til yting av clearingtjenester på rettferdige, rimelige, ikke-diskriminerende og gjennomsiktige forretningsmessige vilkår for å tilrettelegge for tilgang til clearing, når det foreligger tilstrekkelige erfaringer og opplysninger om anvendelsen av denne forordningen.

• 33) For å sikre en enhetlig harmonisering av når forretningsmessige vilkår knyttet til yting av clearingtjenester anses som rettferdige, rimelige, ikke-diskriminerende og gjennomsiktige, og for å gi markedsdeltakere, under visse omstendigheter, ytterligere tid til å utvikle clearingløsninger for pensjonssystemer, bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) delegeres til Kommisjonen med hensyn til å spesifisere under hvilke forhold de forretningsmessige vilkårene knyttet til yting av clearingtjenester anses som rettferdige, rimelige, ikke-diskriminerende og gjennomsiktige, og med hensyn til å forlenge overgangsperioden når clearingplikten ikke bør få anvendelse på OTC-derivatkontrakter inngått av pensjonssystemer. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming11. For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter skal Europaparlamentet og Rådet motta alle dokumenter til samme tid som medlemsstatenes sakkyndige, og deres sakkyndige skal systematisk ha adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som arbeider med utformingen av delegerte rettsakter.

• 34) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføringen av denne forordningen, og særlig når det gjelder suspensjonen av clearingplikten og handelsplikten og når det gjelder direkte tilgang for berørte myndigheter i tredjeland til opplysninger i transaksjonsregistre etablert i Unionen, bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201112. Kommisjonen bør vedta gjennomføringsrettsakter med umiddelbar virkning for å suspendere clearingplikten og handelsplikten for bestemte klasser av OTC-derivater når det er nødvendig med en hurtig beslutning som gir rettssikkerhet med hensyn til resultatet av suspensjonsprosedyren, og det derfor foreligger tvingende hasteårsaker.

• 35) For å sikre en enhetlig harmonisering av regler om risikoreduksjonsteknikker, registrering av transaksjonsregistre og rapporteringskrav bør Kommisjonen gis myndighet til å vedta tekniske reguleringsstandarder utarbeidet av EBA eller ESMA med hensyn til følgende: framgangsmåter for tilsyn for å sikre innledende og løpende validering av framgangsmåtene for risikostyring som krever rettidig, nøyaktig og tilstrekkelig separert utveksling av sikkerhet; opplysninger om den forenklede søknaden om utvidelse av registreringen av et transaksjonsregister som allerede er registrert i henhold til forordning (EU) 2015/2365; framgangsmåtene for avstemming av opplysninger mellom transaksjonsregistre; framgangsmåtene som transaksjonsregisteret skal anvende for å kontrollere at den innrapporterende motparten eller den oversendende enheten oppfyller rapporteringskravene og for å kontrollere at de innrapporterte opplysningene er fullstendige og korrekte; vilkårene, ordningene og dokumentasjonen som kreves for at visse enheter skal gis tilgang til transaksjonsregistre. Kommisjonen bør vedta disse tekniske reguleringsstandardene ved hjelp av delegerte rettsakter i henhold til artikkel 290 i TEUV og i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1093/2010 og (EU) nr. 1095/2010.

• 36) Kommisjonen bør også gis myndighet til å vedta tekniske gjennomføringsstandarder utarbeidet av ESMA med hensyn til datastandardene for opplysningene som skal rapporteres for ulike klasser av derivater, og med hensyn til metodene og ordningene for rapportering samt formatet på søknaden om utvidelse av registreringen av et transaksjonsregister som allerede er registrert i henhold til forordning (EU) 2015/2365. Kommisjonen bør vedta disse tekniske gjennomføringsstandardene ved hjelp av gjennomføringsrettsakter i henhold til artikkel 291 i TEUV og i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

• 37) Ettersom målet for denne forordningen, som er å sikre at reglene er forholdsmessige, at de ikke fører til unødvendige administrative byrder eller overholdelseskostnader, at de ikke gir økt risiko for den finansielle stabiliteten, og at de øker OTC-derivatposisjoners og OTC-derivateksponeringers gjennomsiktighet, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av forordningens omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 38) Anvendelsen av visse bestemmelser i denne forordningen bør utsettes for å kunne treffe alle vesentlige gjennomføringstiltak og gi markedsdeltakerne mulighet til å treffe de nødvendige overholdelsestiltakene.

• 39) Forordning (EF) nr. 648/2012 bør derfor endres.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Artikkel 1

I forordning (EU) nr. 648/2012 gjøres følgende endringer:

• 1) I artikkel 2 skal nr. 8 lyde:

  • «8) «finansiell motpart»

    • a) et verdipapirforetak med tillatelse i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU(*),

    • b) en kredittinstitusjon med tillatelse i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU(**),

    • c) et forsikringsforetak eller gjenforsikringsforetak med tillatelse i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF(***),

    • d) en innretning for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer (UCITS) og, når det er relevant, dens forvaltningsselskap med tillatelse i samsvar med direktiv 2009/65/EF, med mindre UCITS-en er opprettet utelukkende for å gjennomføre en eller flere aksjekjøpsordninger for ansatte,

    • e) et tjenestepensjonsforetak (IORP) som definert i artikkel 6 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2341(****),

    • f) et alternativt investeringsfond (AIF) som definert i artikkel 4 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2011/61/EU som enten er opprettet i Unionen eller forvaltet av en forvalter av et alternativt investeringsfond (AIF-forvalter) som er godkjent eller registrert i samsvar med det nevnte direktivet, med mindre AIF-et utelukkende er opprettet for å gjennomføre en eller flere aksjekjøpsordninger for ansatte, eller med mindre AIF-et er et spesialforetak for verdipapirisering som omhandlet i artikkel 2 nr. 3 bokstav g) i direktiv 2011/61/EU og, når det er relevant, dets AIF-forvalter er etablert i Unionen,

    • g) en verdipapirsentral med tillatelse i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 909/2014(*****),

  (*) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU av 15. mai 2014 om markeder for finansielle instrumenter og om endring av direktiv 2002/92/EF og direktiv 2011/61/EU (EUT L 173 av 12.6.2014, s. 349).

  (**) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/36/EU av 26. juni 2013 om adgang til å utøve virksomhet som kredittinstitusjon og om tilsyn med kredittinstitusjoner og verdipapirforetak, om endring av direktiv 2002/87/EF og om oppheving av direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF (EUT L 176 av 27.6.2013, s. 338).

  (***) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF av 25. november 2009 om adgang til å starte og utøve virksomhet innen forsikring og gjenforsikring (Solvens II) (EUT L 335 av 17.12.2009, s. 1).

  (****) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2341 av 14. desember 2016 om virksomhet i og tilsyn med tjenestepensjonsforetak (EUT L 354 av 23.12.2016, s. 37).

  (*****) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 909/2014 av 23. juli 2014 om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler samt om endring av direktiv 98/26/EF og 2014/65/EU og forordning (EU) nr. 236/2012 (EUT L 257 av 28.8.2014, s. 1).»

• 2) I artikkel 4 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 1 gjøres følgende endringer:

    • i) Bokstav a) punkt i)–iv) skal lyde:

      • «i) mellom to finansielle motparter som oppfyller vilkårene i artikkel 4a nr. 1 annet ledd,

      • ii) mellom en finansiell motpart som oppfyller vilkårene i artikkel 4a nr. 1 annet ledd, og en ikke-finansiell motpart som oppfyller vilkårene i artikkel 10 nr. 1 annet ledd,

      • iii) mellom to ikke-finansielle motparter som oppfyller vilkårene i artikkel 10 nr. 1 annet ledd,

      • iv) mellom på den ene side en finansiell motpart som oppfyller vilkårene i artikkel 4a nr. 1 annet ledd, eller en ikke-finansiell motpart som oppfyller vilkårene i artikkel 10 nr. 1 annet ledd, og på den annen side en enhet etablert i et tredjeland som ville ha vært omfattet av clearingplikten dersom den hadde vært etablert i Unionen,»

    • ii) Bokstav b) skal lyde:

      • «b) de er inngått eller fornyet på eller etter den datoen da clearingplikten får virkning, forutsatt at begge motparter på datoen da de er inngått eller fornyet, oppfyller vilkårene i bokstav a).»

  • b) Nytt nummer skal lyde:

    • «3a. Uten å være forpliktet til å inngå en avtale skal clearingmedlemmer og kunder som direkte eller indirekte yter clearingtjenester, levere disse tjenestene på rettferdige, rimelige, ikke-diskriminerende og gjennomsiktige forretningsmessige vilkår. Disse clearingmedlemmene og kundene skal treffe alle rimelige tiltak for å identifisere, forhindre, håndtere og overvåke interessekonflikter, særlig mellom handelsenheten og clearingenheten, som kan hindre en rettferdig, rimelig, ikke-diskriminerende og gjennomsiktig levering av clearingtjenester. Slike tiltak skal også treffes dersom handels- og clearingtjenester leveres av forskjellige juridiske enheter som tilhører samme konsern.

      Det skal være tillatt for clearingmedlemmer og kunder å styre risikoene knyttet til clearingtjenestene som tilbys.

      Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 82 for å utfylle denne forordningen ved å spesifisere under hvilke forhold de forretningsmessige vilkårene nevnt i første ledd i dette nummeret skal anses å være rettferdige, rimelige, ikke-diskriminerende og gjennomsiktige, basert på følgende:

      • a) Krav om rettferdighet og gjennomsiktighet når det gjelder avgifter, priser, rabatter og andre generelle avtalevilkår med hensyn til prislisten, uten at det berører fortroligheten knyttet til avtalefestede ordninger med individuelle motparter.

      • b) Faktorer som utgjør rimelige forretningsmessige vilkår for å sikre upartiske og rasjonelle avtalefestede ordninger.

      • c) Krav som fremmer clearingtjenester på et rettferdig og ikke-diskriminerende grunnlag, idet det tas hensyn til tilknyttede kostnader og risikoer, slik at eventuelle forskjeller i pris står i rimelig forhold til kostnadene, risikoene og fordelene.

      • d) Risikokontrollkriteriene for clearingmedlemmene eller kundene, knyttet til clearingtjenestene som tilbys.»

• 3) Ny artikkel skal lyde:

  «Artikkel 4a

  Finansielle motparter som er omfattet av clearingplikten

  • 1. Hver tolvte måned kan en finansiell motpart som tar posisjoner i OTC-derivatkontrakter, beregne sin samlede gjennomsnittlige posisjon ved månedens slutt for de foregående tolv månedene i samsvar med nr. 3.

    Dersom en finansiell motpart ikke beregner sine posisjoner, eller dersom resultatet av beregningen overskrider noen av clearinggrenseverdiene fastsatt i henhold til artikkel 10 nr. 4 bokstav b), skal den finansiell motparten

    • a) straks underrette ESMA og den berørte vedkommende myndigheten om dette og eventuelt angi perioden for beregningen,

    • b) etablere clearingordninger innen fire måneder etter underretningen omhandlet i bokstav a) i dette leddet, og

    • c) bli omfattet av clearingplikten omhandlet i artikkel 4 for alle OTC-derivatkontrakter som gjelder enhver klasse av OTC-derivater som er omfattet av clearingplikten, og som er inngått eller fornyet mer enn fire måneder etter underretningen omhandlet i bokstav a) i dette leddet.

  • 2. En finansiell motpart som 17. juni 2019 er omfattet av clearingplikten omhandlet i artikkel 4, eller som blir omfattet av clearingplikten i samsvar med nr. 1 annet ledd, skal forbli omfattet av denne plikten og fortsette med clearing inntil den nevnte finansielle motparten godtgjør overfor den berørte vedkommende myndigheten at dens samlede gjennomsnittlige posisjon ved månedens slutt for de foregående tolv månedene ikke overskrider clearinggrenseverdien fastsatt i henhold til artikkel 10 nr. 4 bokstav b).

    Den finansielle motparten skal kunne godtgjøre overfor den berørte vedkommende myndigheten at beregningen av den samlede gjennomsnittlige posisjonen ved månedens slutt for de foregående tolv månedene ikke medfører en systematisk underestimering av den aktuelle posisjonen.

  • 3. Ved beregning av posisjonene omhandlet i nr. 1 skal den finansielle motparten ta med alle OTC-derivatkontrakter som er inngått av den finansielle motparten eller av andre enheter i konsernet som den finansielle motparten tilhører.

    Uten at det berører første ledd, skal posisjonene omhandlet i nr. 1 beregnes på fondsnivå når det gjelder UCITS-er og AIF-er.

    Forvaltningsselskaper for UCITS-fond som forvalter flere enn ett UCITS, og AIF-forvaltere som forvalter flere enn ett AIF, skal kunne godtgjøre overfor den berørte vedkommende myndigheten at beregningen av posisjoner på fondsnivå ikke medfører

    • a) en systematisk underestimering av posisjonene til noen av fondene de forvalter, eller av posisjonene til forvalteren, og

    • b) en omgåelse av clearingplikten.

    De berørte vedkommende myndighetene for den finansielle motparten og for de andre enhetene i konsernet skal etablere samarbeidsprosedyrer for å sikre en effektiv beregning av posisjonene på konsernnivå.»

• 4) I artikkel 5 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 1 skal lyde:

    • «1. Når en vedkommende myndighet gir en sentral motpart tillatelse til å cleare en klasse av OTC-derivater i henhold til artikkel 14 eller 15, eller når en klasse av OTC-derivater som en sentral motpart har til hensikt å begynne å cleare, er omfattet av en eksisterende tillatelse gitt i samsvar med artikkel 14 eller 15, skal den vedkommende myndigheten omgående underrette ESMA om tillatelsen eller om klassen av OTC-derivater som den sentrale motparten har til hensikt å begynne å cleare.»

  • b) I nr. 2 utgår bokstav c).

• 5) I artikkel 6 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 2 utgår bokstav e).

  • b) Nr. 3 skal lyde:

    • «3. Dersom en sentral motpart ikke lenger har tillatelse eller er anerkjent i samsvar med denne forordningen til å cleare en bestemt klasse av OTC-derivater, skal ESMA omgående fjerne den sentrale motparten fra det offentlige registeret når det gjelder denne klassen av OTC-derivater.»

• 6) Ny artikkel skal lyde:

  «Artikkel 6a

  Suspensjon av clearingplikten

  • 1. ESMA kan anmode om at Kommisjonen suspenderer clearingplikten omhandlet i artikkel 4 nr. 1 for bestemte klasser av OTC-derivater eller for en bestemt type motpart dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

    • a) De bestemte klassene av OTC-derivater er ikke lenger egnet for sentral clearing i samsvar med kriteriene omhandlet i artikkel 5 nr. 4 første ledd og i artikkel 5 nr. 5.

    • b) En sentral motpart kommer sannsynligvis til å slutte å cleare disse bestemte klassene av OTC-derivater, og ingen andre sentrale motparter vil kunne cleare disse bestemte klassene av OTC-derivater uten avbrudd.

    • c) Suspensjonen av clearingplikten for disse bestemte klassene av OTC-derivater eller for en bestemt type motpart er nødvendig for å unngå eller for å håndtere en alvorlig trussel mot den finansielle stabiliteten eller mot finansmarkedenes ordnede virkemåte i Unionen, og en slik suspensjon står i rimelig forhold til disse målene.

    Med hensyn til bokstav c) i første ledd skal ESMA før anmodningen omhandlet i første ledd, rådføre seg med ESRB og vedkommende myndigheter utpekt i samsvar med artikkel 22.

    Anmodningen omhandlet i første ledd skal ledsages av dokumentasjon på at minst ett av de angitte vilkårene er oppfylt.

    Dersom ESMA anser at suspensjonen av clearingplikten er en vesentlig endring i kriteriene for at handelsplikten skal tre i kraft, som omhandlet i artikkel 32 nr. 5 i forordning (EU) nr. 600/2014, kan anmodningen omhandlet i første ledd i dette nummeret også inneholde en anmodning om å suspendere handelsplikten fastsatt i artikkel 28 nr. 1 og 2 i den nevnte forordningen for de samme bestemte klassene av OTC-derivater som er omfattet av anmodningen om å suspendere clearingplikten.

  • 2. I henhold til vilkårene angitt i nr. 1 i denne artikkelen kan vedkommende myndigheter som er ansvarlige for tilsynet med clearingmedlemmer, og vedkommende myndigheter som er utpekt i samsvar med artikkel 22, anmode om at ESMA sender en anmodning om suspensjon av clearingplikten til Kommisjonen. Anmodningen fra den vedkommende myndigheten skal inneholde en begrunnelse og dokumentasjon på at minst ett av vilkårene angitt i nr. 1 første ledd i denne artikkelen er oppfylt.

    Innen 48 timer etter å ha mottatt anmodningen fra den vedkommende myndigheten omhandlet i første ledd i dette nummeret, skal ESMA, basert på begrunnelsen og dokumentasjonen framlagt av vedkommende myndighet, enten anmode Kommisjonen om å suspendere clearingplikten omhandlet i artikkel 4 nr. 1 eller avvise anmodningen omhandlet i første ledd i dette nummeret. ESMA skal underrette den vedkommende myndigheten om sin beslutning. Dersom ESMA avviser anmodningen fra den vedkommende myndigheten, skal den framlegge en skriftlig begrunnelse for det.

  • 3. Anmodningene nevnt i nr. 1 og 2 skal ikke offentliggjøres.

  • 4. Kommisjonen skal umiddelbart etter å ha mottatt anmodningen omhandlet i nr. 1 og basert på begrunnelsen og dokumentasjonen som er framlagt av ESMA, enten suspendere clearingplikten for de bestemte klassene av OTC-derivater eller for den bestemte typen motpart omhandlet i nr. 1 ved hjelp av en gjennomføringsrettsakt, eller avvise suspensjonsanmodningen. Dersom Kommisjonen avviser suspensjonsanmodningen, skal den framlegge en skriftlig begrunnelse for det for ESMA. Kommisjonen skal umiddelbart underrette Europaparlamentet og Rådet om dette og oversende begrunnelsene som er framlagt for ESMA. Disse opplysningene skal ikke offentliggjøres.

    Gjennomføringsrettsakten nevnt i første ledd i dette nummeret skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 86 nr. 3.

  • 5. Dersom ESMA i samsvar med nr. 1 fjerde ledd i denne artikkelen anmoder om det, kan gjennomføringsrettsakten som suspenderer clearingplikten for bestemte klasser av OTC-derivater, også suspendere handelsplikten fastsatt i artikkel 28 nr. 1 og 2 i forordning (EU) nr. 600/2014 for de samme bestemte klassene av OTC-derivater som er omfattet av suspensjonen av clearingplikten.

  • 6. Suspensjonen av clearingplikten og eventuelt handelsplikten skal meddeles til ESMA og offentliggjøres i Den europeiske unions tidende, på Kommisjonens nettsted og i det offentlige registeret omhandlet i artikkel 6.

  • 7. Suspensjonen av clearingplikten omhandlet i nr. 4 skal være gyldig i en innledende periode på høyst tre måneder fra datoen da nevnte suspensjon får anvendelse.

    Suspensjonen av handelsplikten omhandlet i nr. 5 skal være gyldig i den samme innledende perioden.

  • 8. Dersom begrunnelsen for suspensjonen fortsatt gjelder, kan Kommisjonen ved hjelp av en gjennomføringsrettsakt forlenge suspensjonen omhandlet i nr. 4 i ytterligere perioder på høyst tre måneder, opptil en samlet suspensjonsperiode på høyst tolv måneder. Eventuelle forlengelser av suspensjonen skal offentliggjøres i samsvar med nr. 6.

    Gjennomføringsrettsakten nevnt i første ledd i dette nummeret skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 86 nr. 3.

    I tilstrekkelig god tid før utløpet av suspensjonsperioden omhandlet i nr. 7 i denne artikkelen eller av forlengelsesperioden omhandlet i første ledd i dette nummeret, skal ESMA oversende en uttalelse til Kommisjonen om hvorvidt begrunnelsene for suspensjonen fortsatt gjelder. Med hensyn til nr. 1 første ledd bokstav c) i denne artikkelen skal ESMA før anmodningen omhandlet i første ledd, rådføre seg med ESRB og vedkommende myndigheter utpekt i samsvar med artikkel 22. ESMA skal sende en kopi av den nevnte uttalelsen til Europaparlamentet og Rådet. Denne uttalelsen skal ikke offentliggjøres.

    Gjennomføringsrettsakten som forlenger suspensjonen av clearingplikten, kan også forlenge suspensjonsperioden for handelsplikten omhandlet i nr. 7

    Forlengelsen av suspensjonen av handelsplikten skal gjelde for samme periode som forlengelsen av suspensjonen av clearingplikten.»

• 7) I artikkel 9 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 1 skal lyde:

    • «1. Motparter og sentrale motparter skal sørge for at opplysningene om enhver derivatkontrakt som de har inngått, og om enhver endring eller oppheving av kontrakten, rapporteres i samsvar med nr. 1a–1f i denne artikkelen til et transaksjonsregister som er registrert i samsvar med artikkel 55 eller anerkjent i samsvar med artikkel 77. Opplysningene skal rapporteres senest den første virkedagen etter inngåelsen, endringen eller opphevingen av kontrakten.

      Rapporteringsplikten får anvendelse på derivatkontrakter som

      • a) er inngått før 12. februar 2014, og som fortsatt er utestående på denne datoen,

      • b) er inngått 12. februar 2014 eller etter denne datoen.

      Uten at det berører artikkel 3 får ikke rapporteringsplikten anvendelse på derivatkontrakter innenfor samme konsern når minst en av motpartene er en ikke-finansiell motpart eller ville blitt ansett som ikke-finansiell motpart dersom den var etablert i Unionen, forutsatt at

      • a) begge motparter er fullt ut omfattet av samme konsolidering,

      • b) begge motparter er underlagt egnede sentraliserte framgangsmåter for risikovurdering, risikomåling og risikostyring, og

      • c) morforetaket ikke er en finansiell motpart.

      Motpartene skal underrette sine vedkommende myndigheter om sin hensikt om å anvende unntaket omhandlet i tredje ledd. Unntaket skal gjelde med mindre de underrettede vedkommende myndighetene innen tre måneder etter den dagen underretningen ble gitt, meddeler at de ikke er enige i at vilkårene nevnt i tredje ledd er oppfylt.»

  • b) Nye numre skal lyde:

    • «1a. Finansielle motparter skal alene ha ansvaret for og være juridisk ansvarlige for på vegne av begge motparter å rapportere de opplysningene om OTC-derivatkontrakter som er inngått med en ikke-finansiell motpart som ikke oppfyller vilkårene omhandlet i artikkel 10 nr. 1 annet ledd, og for å sikre at de innrapporterte opplysningene er korrekte.

      For å sikre at den finansielle motparten har alle de opplysningene som kreves for å oppfylle rapporteringsplikten, skal den ikke-finansielle motparten gi den finansielle motparten de opplysningene om OTC-derivatkontraktene som er inngått mellom dem, som den finansielle motparten ikke med rimelighet kan forventes å besitte. Den ikke-finansielle motparten har ansvaret for å sikre at disse opplysningene er korrekte.

      Uten at det berører første ledd kan ikke-finansielle motparter som allerede har investert i et rapporteringssystem, beslutte å rapportere opplysningene om sine OTC-derivatkontrakter med finansielle motparter til et transaksjonsregister. I slike tilfeller skal de ikke-finansielle motpartene før opplysningene innrapporteres, underrette de finansielle motpartene som de har inngått OTC-derivatkontrakter med, om sin beslutning. I denne situasjonen har de ikke-finansielle motpartene ansvaret for og er juridisk ansvarlige for å rapportere disse opplysningene og for å sikre at de er korrekte.

      En ikke-finansiell motpart som ikke oppfyller vilkårene omhandlet i artikkel 10 nr. 1 annet ledd, og som inngår en OTC-derivatkontrakt med en enhet som er etablert i et tredjeland, skal ikke være forpliktet til å rapportere i henhold til denne artikkelen, og er ikke juridisk ansvarlig for å rapportere eller for å sikre at opplysningene i slike OTC-derivatkontrakter er korrekte, forutsatt at

      • a) den nevnte tredjelandsenheten ville blitt ansett som en finansiell motpart dersom den var etablert i Unionen,

      • b) rettssystemet for rapportering som tredjelandsenheten er underlagt, anses som likeverdig i henhold til artikkel 13, og

      • c) den finansielle motparten i tredjelandet har rapportert slike opplysninger i henhold til tredjelandets rettssystem for rapportering til et transaksjonsregister som er underlagt en rettslig bindende og tvangskraftig forpliktelse til å gi enhetene som er omhandlet i artikkel 81 nr. 3, direkte og umiddelbar tilgang til opplysningene.

    • 1b. Forvaltningsselskapet til en UCITS skal ha ansvaret for og være juridisk ansvarlig for å rapportere opplysningene om OTC-derivatkontrakter som denne UCITS-en er motpart til, og for å sikre at de innrapporterte opplysningene er korrekte.

    • 1c. AIF-forvalteren skal ha ansvaret for og være juridisk ansvarlig for å rapportere opplysningene om OTC-derivatkontrakter som det relevante AIF-et er motpart til, og for å sikre at de innrapporterte opplysningene er korrekte.

    • 1d. Den godkjente enheten som har ansvaret for å forvalte og opptre på vegne av et IORP som i samsvar med nasjonal lovgivning ikke har status som juridisk person, skal ha ansvaret for og være juridisk ansvarlig for å rapportere opplysningene om OTC-derivatkontrakter som dette IORP-et er motpart til, og for å sikre at de innrapporterte opplysningene er korrekte.

    • 1e. Motparter og sentrale motparter som er pålagt å rapportere opplysninger om derivatkontrakter, skal sikre at slike opplysninger innrapporteres korrekt og bare én gang.

    • 1f. Motparter og sentrale motparter som er underlagt rapporteringsplikten omhandlet i nr. 1, kan delegere denne rapporteringsplikten.»

  • c) Nr. 6 skal lyde:

    • «6. For å sikre ensartede vilkår for anvendelsen av nr. 1 og 3 skal ESMA i nært samarbeid med ESSB utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette følgende:

      • a) Datastandarder og formater for opplysningene som skal rapporteres, som minst skal omfatte

        • i) globale identifikatorer for juridiske personer (LEI),

        • ii) internasjonale identifikasjonsnumre for verdipapirer (ISIN),

        • iii) entydige transaksjonsidentifikatorer (UTI).

      • b) Metoder og ordninger for rapportering.

      • c) Rapporteringshyppighet.

      • d) Datoen som derivatkontraktene skal rapporteres innen.

      Ved utarbeidelsen av disse utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder skal ESMA ta hensyn til den internasjonale utviklingen og internasjonale standarder vedtatt på unionsplan eller globalt plan samt deres overensstemmelse med rapporteringskravene i artikkel 4 i forordning (EU) 2015/2365(*) og artikkel 26 i forordning (EU) nr. 600/2014.

      ESMA skal framlegge disse utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder for Kommisjonen innen 18. juni 2020.

      Kommisjonen gis myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.

    (*) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/2365 av 25. november 2015 om gjennomsiktighet med hensyn til verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (EUT L 337 av 23.12.2015, s. 1).»

• 8) I artikkel 10 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 1 og 2 skal lyde:

    • «1. Hver tolvte måned kan en ikke-finansiell motpart som tar posisjoner i OTC-derivatkontrakter, beregne sin samlede gjennomsnittlige posisjon ved månedens slutt for de foregående tolv månedene i samsvar med nr. 3.

      Dersom en ikke-finansiell motpart ikke beregner sine posisjoner, eller dersom resultatet av beregningen med hensyn til en eller flere klasser av OTC-derivater overskrider clearinggrenseverdiene fastsatt i henhold til nr. 4 første ledd bokstav b), skal den ikke-finansielle motparten

      • a) straks underrette ESMA og den berørte vedkommende myndigheten om dette og eventuelt angi perioden for beregningen,

      • b) etablere clearingordninger innen fire måneder etter underretningen omhandlet i bokstav a) i dette leddet,

      • c) bli omfattet av clearingplikten omhandlet i artikkel 4 for OTC-derivatkontrakter som er inngått eller fornyet mer enn fire måneder etter underretningen omhandlet i bokstav a) i dette leddet, og som gjelder eiendelsklassene der resultatet av beregningen overskrider clearinggrenseverdiene, eller, dersom den ikke-finansielle motparten ikke har beregnet sin posisjon, som gjelder enhver klasse av OTC-derivater som er omfattet av clearingplikten.

    • 2. En ikke-finansiell motpart som 17. juni 2019 er omfattet av clearingplikten omhandlet i artikkel 4, eller som blir omfattet av clearingplikten i samsvar med nr. 1 annet ledd i denne artikkelen, skal forbli omfattet av denne plikten og fortsette med clearing inntil den ikke-finansielle motparten godtgjør overfor den berørte vedkommende myndigheten at dens samlede gjennomsnittlige posisjon ved månedens slutt for de foregående tolv månedene ikke overskrider clearinggrenseverdien fastsatt i henhold til nr. 4 bokstav b) i denne artikkelen.

      Den ikke-finansielle motparten skal kunne godtgjøre overfor den berørte vedkommende myndigheten at beregningen av den samlede gjennomsnittlige posisjonen ved månedens slutt for de foregående tolv månedene ikke medfører en systematisk underestimering av posisjonen.»

  • b) Nytt nummer skal lyde:

    • «2a. De berørte vedkommende myndighetene for den ikke-finansielle motparten og for de andre enhetene i konsernet skal etablere samarbeidsprosedyrer for å sikre en effektiv beregning av posisjonene på konsernnivå.»

  • c) I nr. 4 skal fjerde ledd lyde:

    «ESMA skal etter samråd med ESRB og andre berørte myndigheter regelmessig vurdere clearinggrenseverdiene omhandlet i første ledd bokstav b) på nytt og om nødvendig, idet det tas hensyn til særlig sammenkoblingen mellom finansielle motparter, foreslå å endre de tekniske reguleringsstandardene i samsvar med dette nummeret.

    Denne regelmessige gjennomgåelsen skal ledsages av en rapport fra ESMA om emnet.»

• 9) I artikkel 11 nr. 15 gjøres følgende endringer:

  • a) I første ledd gjøres følgende endringer:

    • i) Bokstav a) skal lyde:

      • «a) de framgangsmåtene for risikostyring, herunder de nivåene av og den typen sikkerhets- og atskillelsesordninger som er omhandlet i nr. 3,»

    • ii) Ny bokstav skal lyde:

      • «aa) de framgangsmåtene for tilsyn som skal sikre innledende og pågående validering av disse framgangsmåtene for risikostyring,»

  • b) Tredje ledd skal lyde:

    «De europeiske tilsynsmyndighetene skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder, unntatt dem som er nevnt i første ledd bokstav aa), for Kommisjonen innen 18. juli 2018.

    EBA skal i samarbeid med ESMA og EIOPA framlegge utkastene til tekniske reguleringsstandarder nevnt i første ledd bokstav aa) for Kommisjonen innen 18. juni 2020.»

• 10) I artikkel 38 tilføyes følgende numre:

  • «6. En sentral motpart skal tilby sine clearingmedlemmer et simuleringsverktøy som gjør det mulig for dem å fastsette den ytterligere startmarginen på bruttobasis som den sentrale motparten kan kreve ved clearing av en ny transaksjon. Verktøyet skal bare være tilgjengelig gjennom sikker tilgang, og resultatene av simuleringen skal ikke være bindende.

  • 7. En sentral motpart skal gi sine clearingmedlemmer opplysninger om startmarginmodellene den bruker. Disse opplysningene skal

    • a) tydelig forklare startmarginmodellens utforming og hvordan den fungerer,

    • b) tydelig beskrive startmarginmodellens viktigste antakelser og begrensninger samt under hvilke omstendigheter disse antakelsene ikke lenger er gyldige,

    • c) dokumenteres.»

• 11) I artikkel 39 skal nytt ledd lyde:

  • «11. Medlemsstatenes nasjonale insolvenslovgivning skal ikke hindre en sentral motpart i å handle i samsvar med artikkel 48 nr. 5, 6 og 7 med hensyn til eiendeler og posisjoner som er oppført på kontoene omhandlet i nr. 2–5 i denne artikkelen.»

• 12) I artikkel 56 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 1 skal lyde:

    • «1. Ved anvendelse av artikkel 55 nr. 1 skal et transaksjonsregister inngi en av følgende til ESMA:

      • a) En søknad om registrering.

      • b) En søknad om utvidelse av registreringen dersom transaksjonsregisteret allerede er registrert i henhold til kapittel III i forordning (EU) 2015/2365.»

  • b) Nr. 3 skal lyde:

    • «3. For å sikre en ensartet anvendelse av denne artikkelen skal ESMA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer følgende:

      • a) Opplysninger om søknaden om registrering nevnt i nr. 1 bokstav a).

      • b) Opplysninger om den forenklede søknaden om utvidelse av registreringen nevnt i nr. 1 bokstav b).

      ESMA skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 18. juni 2020.

      Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.»

  • c) Nr. 4 skal lyde:

    • «4. For å sikre ensartede vilkår for anvendelsen av nr. 1 skal ESMA utarbeide utkast til tekniske gjennomføringsstandarder for å fastsette følgende:

      • a) Formatet på søknaden om registrering nevnt i nr. 1 bokstav a).

      • b) Formatet på søknaden om utvidelse av registreringen nevnt i nr. 1 bokstav b).

      Med hensyn til første ledd bokstav b) skal ESMA utarbeide et forenklet format.

      ESMA skal framlegge disse utkastene til tekniske gjennomføringsstandarder for Kommisjonen innen 18. juni 2020.

      Kommisjonen gis myndighet til å vedta de tekniske gjennomføringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 15 i forordning (EU) nr. 1095/2010.»

• 13) I artikkel 62 skal nr. 5 lyde:

  • «5. Dersom en anmodning om opplysninger om tele- eller datatrafikk som nevnt i nr. 1 bokstav e) i samsvar med nasjonale regler krever at en nasjonal vedkommende myndighet skal ha tillatelse fra en rettsmyndighet, skal ESMA også søke om slik tillatelse. ESMA kan også søke om slik tillatelse som en sikkerhetsforanstaltning.»

• 14) I artikkel 63 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 1 og 2 skal lyde:

    • «1. For å utføre sine oppgaver i henhold til denne forordningen kan ESMA gjennomføre alt nødvendig stedlig tilsyn i ethvert forretningslokale, på ethvert areal eller i enhver eiendom som tilhører de juridiske personene omhandlet i artikkel 61 nr. 1. Dersom det er nødvendig for å utføre tilsynet på en riktig og effektiv måte, kan ESMA gjennomføre stedlig tilsyn uten forhåndsvarsel.

    • 2. Tjenestemenn og andre personer som ESMA har gitt fullmakt til å utføre stedlig tilsyn, skal ha tilgang til alle forretningslokaler, arealer eller eiendommer som tilhører de juridiske personene som er gjenstand for ESMAs beslutning om gransking, og skal ha all den myndighet som er omhandlet i artikkel 62 nr. 1. De skal også ha myndighet til å forsegle alle forretningslokaler og regnskaper eller registre i det tidsrom og i det omfang det er nødvendig for tilsynet.»

  • b) Nr. 8 skal lyde:

    • «8. Dersom det stedlige tilsynet fastsatt i nr. 1 eller bistanden fastsatt i nr. 7 i samsvar med nasjonale regler krever at en nasjonal vedkommende myndighet skal ha tillatelse fra en rettsmyndighet, skal også ESMA søke om slik tillatelse. ESMA kan også søke om slik tillatelse som en sikkerhetsforanstaltning.»

• 15) I artikkel 64 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 4 skal lyde:

    • «4. Når granskeren sender inn saksmappen med resultatene omhandlet i nr. 3 til ESMA, skal vedkommende underrette de personene som er gjenstand for granskingen. Disse personene skal ha rett til innsyn i saksmappen, med forbehold for andre personers rettmessige interesse av å bevare sine forretningshemmeligheter. Retten til innsyn i saksmappen skal ikke omfatte fortrolige opplysninger eller ESMAs interne forberedende dokumenter.»

  • b) Nr. 8 skal lyde:

    • «8. ESMA skal henvise saker til berørte myndigheter for etterforskning og mulig straffeforfølging dersom den ved utførelsen av sine oppgaver i henhold til denne forordningen fastslår at det er alvorlige indikasjoner på at det kan foreligge forhold som den vet er straffbare i henhold til gjeldende lovgivning. ESMA skal dessuten avstå fra å ilegge overtredelsesgebyrer eller tvangsmulkter dersom den er kjent med at det allerede foreligger en frifinnelse eller en fellende dom for identiske forhold eller for forhold som i det vesentlige er identiske, som er blitt rettskraftige som følge av en straffesak i henhold til nasjonal lovgivning.»

• 16) I artikkel 65 nr. 2 gjøres følgende endringer:

  • a) I bokstav a) endres «20 000 euro» til «200 000 euro».

  • b) Bokstav b) skal lyde:

    • «b) for de overtredelsene som er omhandlet i vedlegg I avsnitt I bokstav a), b) og d)–k) og i vedlegg I avsnitt II bokstav a), b) og h), skal overtredelsesgebyrene være på minst 5 000 euro og høyst 100 000 euro.»

  • c) Ny bokstav skal lyde:

    • «c) for de overtredelsene som er omhandlet i vedlegg I avsnitt IV, skal overtredelsesgebyrene være på minst 5 000 euro og høyst 10 000 euro.»

• 17) I artikkel 67 skal nr. 1 lyde:

  • «1. Før ESMA treffer beslutning i henhold til artikkel 73 nr. 1 og om tvangsmulkt i henhold til artikkel 66, skal den gi de personene saken gjelder, mulighet til å bli hørt om resultatene. ESMA skal bygge sine beslutninger bare på de resultatene som de personene saken gjelder, har hatt mulighet til å uttale seg om.

    Første ledd i dette nummeret får ikke anvendelse på beslutninger omhandlet i artikkel 73 nr. 1 bokstav a), c) og d) dersom det er nødvendig med hastetiltak for å forhindre betydelig og overhengende skade på finanssystemet eller for å forhindre betydelig og overhengende skade på finansmarkedenes integritet, gjennomsiktighet, effektivitet og ordnede virkemåte, herunder stabiliteten eller korrektheten til opplysninger innrapportert til et transaksjonsregister. I slike tilfeller kan ESMA treffe en midlertidig beslutning og gi de berørte personene mulighet til å bli hørt så snart som mulig etter at beslutningen er truffet.»

• 18) I artikkel 72 skal nr. 2 lyde:

  • «2. Ethvert avgiftsbeløp som pålegges et transaksjonsregister, skal dekke alle rimelige administrasjonskostnader hos ESMA for registrering og tilsynsvirksomhet og skal stå i forhold til det berørte transaksjonsregisterets omsetning og typen registrering og tilsyn utført av ESMA.»

• 19) Ny artikkel skal lyde:

  «Artikkel 76a

  Gjensidig direkte tilgang til opplysninger

  • 1. Berørte myndigheter i tredjeland der ett eller flere transaksjonsregistre er etablert, skal, når det er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver, ha direkte tilgang til opplysninger i transaksjonsregistre etablert i Unionen, forutsatt at Kommisjonen har vedtatt en gjennomføringsrettsakt om dette i samsvar med nr. 2.

  • 2. Etter framlegging av en anmodning fra myndighetene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen, kan Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 86 nr. 2 for å fastslå om den rettslige rammen i den anmodende myndighetens tredjeland oppfyller alle følgende vilkår:

    • a) Transaksjonsregistre etablert i dette tredjelandet er behørig godkjent.

    • b) Det føres løpende effektivt tilsyn med og treffes effektive håndhevingstiltak for transaksjonsregistre i dette tredjelandet.

    • c) Det finnes garantier om taushetsplikt, herunder vern av forretningshemmeligheter som myndighetene deler med tredjeparter, som minst er likeverdige med dem som er fastsatt i denne forordningen.

    • d) Transaksjonsregistre som er godkjent i dette tredjelandet, er underlagt en rettslig bindende og tvangskraftig forpliktelse til å gi enhetene som er omhandlet i artikkel 81 nr. 3, direkte og umiddelbar tilgang til opplysningene.»

• 20) I artikkel 78 tilføyes følgende numre:

  • «9. Et transaksjonsregister skal fastsette følgende framgangsmåter og retningslinjer:

    • a) Framgangsmåter for effektiv avstemming av opplysninger mellom transaksjonsregistre.

    • b) Framgangsmåter for å kontrollere at de innrapporterte opplysningene er fullstendige og korrekte.

    • c) Retningslinjer for ordnet overføring av opplysninger til andre transaksjonsregistre dersom motpartene eller de sentrale motpartene omhandlet i artikkel 9 anmoder om det, eller dersom det er nødvendig av andre årsaker.

  • 10. For å sikre en ensartet anvendelse av denne artikkelen skal ESMA utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer følgende:

    • a) Framgangsmåtene for avstemming av opplysninger mellom transaksjonsregistre.

    • b) Framgangsmåtene som transaksjonsregisteret skal anvende for å kontrollere at den rapporterende motparten eller den oversendende enheten oppfyller rapporteringskravene, og for å kontrollere at de opplysningene som er innrapportert i henhold til artikkel 9, er fullstendige og korrekte.

    ESMA skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 18. juni 2020.

    Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.»

• 21) I artikkel 80 skal nytt nummer lyde:

  • «5a. Et transaksjonsregister skal på anmodning gi motparter som ikke er pålagt å rapportere opplysninger om sine OTC-derivatkontrakter i henhold til artikkel 9 nr.1a–1d, og motparter og sentrale motparter som har delegert sin rapporteringsplikt i henhold til artikkel 9 nr.1f, tilgang til opplysningene som er innrapportert på deres vegne.»

• 22) I artikkel 81 gjøres følgende endringer:

  • a) I nr. 3 skal ny bokstav lyde:

    • «q) berørte myndigheter i et tredjeland som det er vedtatt en gjennomføringsrettsakt for i henhold til artikkel 76a.»

  • b) Nr. 5 skal lyde:

    • «5. For å sikre en ensartet anvendelse av denne artikkelen skal ESMA etter samråd med ESSB-medlemmene utarbeide utkast til tekniske reguleringsstandarder med nærmere opplysninger om følgende:

      • a) Opplysningene som skal offentliggjøres eller gjøres tilgjengelige i henhold til nr. 1 og 3.

      • b) Hyppigheten av offentliggjøringen av opplysningene omhandlet i nr. 1.

      • c) De operasjonelle standardene som kreves for å samle og sammenligne opplysninger på tvers av transaksjonsregistre og for å gi enhetene omhandlet i nr. 3 tilgang til disse opplysningene.

      • d) Vilkårene, ordningene og dokumentasjonen som kreves for at transaksjonsregistre skal gi tilgang til enhetene omhandlet i nr. 3.

      ESMA skal framlegge disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder for Kommisjonen innen 18. juni 2020.

      Ved utarbeidelsen av disse utkastene til tekniske reguleringsstandarder skal ESMA sikre at offentliggjøringen av opplysningene omhandlet i nr. 1 ikke avslører identiteten til noen av partene i en avtale.

      Kommisjonen delegeres myndighet til å utfylle denne forordningen ved å vedta de tekniske reguleringsstandardene nevnt i første ledd i samsvar med artikkel 10–14 i forordning (EU) nr. 1095/2010.»

• 23) I artikkel 82 skal nr. 2–6 lyde:

  • «2. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 1 nr. 6, artikkel 4 nr. 3a, artikkel 64 nr. 7, artikkel 70, artikkel 72 nr. 3 og artikkel 85 nr. 2 gis Kommisjonen for et ubegrenset tidsrom.

  • 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 1 nr. 6, artikkel 4 nr. 3a, artikkel 64 nr. 7, artikkel 70, artikkel 72 nr. 3 og artikkel 85 nr. 2 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

  • 4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den bestrebe seg på å rådspørre ESMA, og den skal rådføre seg med sakkyndige som utpekes av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming.

  • 5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

  • 6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 1 nr. 6, artikkel 4 nr. 3a, artikkel 64 nr. 7, artikkel 70, artikkel 72 nr. 3 og artikkel 85 nr. 2 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på tre måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen har underrettet Kommisjonen om at de ikke vil gjøre innsigelse. Fristen kan forlenges med tre måneder på Europaparlamentets eller Rådets initiativ.»

• 24) I artikkel 85 gjøres følgende endringer:

  • a) Nr. 1 skal lyde:

    • «1. Innen 18. juni 2024 skal Kommisjonen vurdere anvendelsen av denne forordningen og utarbeide en generell rapport. Kommisjonen skal framlegge denne rapporten for Europaparlamentet og Rådet, eventuelt sammen med hensiktsmessige forslag.»

  • b) Nytt nummer skal lyde:

    • «1a. ESMA skal innen 17. juni 2023 framlegge en rapport for Kommisjonen om følgende:

      • a) Virkningene av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/834(*) på omfanget av clearing av finansielle og ikke-finansielle motparter og på fordelingen av clearing innenfor hver type motpart, særlig med hensyn til finansielle motparter som har en begrenset aktivitet innenfor OTC-derivater, og med hensyn til egnetheten til clearinggrenseverdiene omhandlet i artikkel 10 nr. 4.

      • b) Virkningene av forordning (EU) 2019/834 på kvaliteten på og tilgjengeligheten av opplysningene som rapporteres til transaksjonsregistre, og på kvaliteten på opplysningene som gjøres tilgjengelige av transaksjonsregistre.

      • c) Endringene av rapporteringsrammen, herunder innføring og gjennomføring av delegert rapportering som fastsatt i artikkel 9 nr. 1a og særlig dens virkning på rapporteringsbyrden for ikke-finansielle motparter som ikke er omfattet av clearingplikten.

      • d) Clearingtjenestenes tilgjengelighet, særlig om kravet om å yte clearingtjenester, direkte eller indirekte, på rettferdige, rimelige, ikke-diskriminerende og gjennomsiktige forretningsmessige vilkår som omhandlet i artikkel 4 nr. 3a har vært effektivt med hensyn til å tilrettelegge for tilgang til clearing.

    (*) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/834 av 20. mai 2019 om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 med hensyn til clearingplikten, suspensjon av clearingplikten, rapporteringskrav, risikoreduksjonsteknikker for OTC-derivatkontrakter som ikke cleares gjennom en sentral motpart, registrering av og tilsyn med transaksjonsregistre og krav til transaksjonsregistre (EUT L 141 av 28.5.2019, s. 42).»

  • c) Nr. 2 og 3 skal lyde:

    • «2. Senest 18. juni 2020 og deretter hver tolvte måned inntil den siste forlengelsen omhandlet i tredje ledd skal Kommisjonen utarbeide en rapport med en vurdering av om det er utviklet egnede tekniske løsninger for pensjonssystemenes overføring av kontantsikkerhet og annen sikkerhet enn kontanter som variasjonsmarginer, og om behovet for eventuelle tiltak for å tilrettelegge for slike egnede tekniske løsninger.

      Senest 18 desember 2019 og deretter hver tolvte måned inntil den siste forlengelsen omhandlet i tredje ledd skal ESMA i samarbeid med EIOPA, EBA og ESRB framlegge en rapport for Kommisjonen med en vurdering av følgende:

      • a) Om sentrale motparter, clearingmedlemmer og pensjonssystemer har gjort rimelige anstrengelser og utviklet egnede tekniske løsninger som tilrettelegger for slike systemers deltakelse i sentral clearing ved å stille kontantsikkerhet og annen sikkerhet enn kontanter som variasjonsmarginer, herunder slike løsningers konsekvenser for markedslikviditet og prosykliske virkninger samt deres mulige rettslige eller andre virkninger.

      • b) Omfanget og arten av pensjonssystemers aktivitet på markeder for clearede og ikke-clearede OTC-derivater innenfor hver eiendelsklasse og en eventuell tilknyttet systemrisiko for finanssystemet.

      • c) Konsekvensene av pensjonssystemenes oppfyllelse av clearingkravet for deres investeringsstrategier, herunder eventuelle endringer i fordelingen av kontante og ikke-kontante eiendeler.

      • d) Virkningene av clearinggrenseverdiene angitt i henhold til artikkel 10 nr. 4 bokstav b) for pensjonssystemene.

      • e) Virkningene av andre lovfestede krav på kostnadsdifferansen mellom clearede og ikke-clearede OTC-derivatkontrakter, herunder marginkrav for ikke-clearede derivater og beregning av uvektet kjernekapitalandel i samsvar med forordning (EU) nr. 575/2013.

      • f) Om ytterligere tiltak er nødvendige for å tilrettelegge for en clearingløsning for pensjonssystemer.

      Kommisjonen kan vedta en delegert rettsakt i samsvar med artikkel 82 for å forlenge toårsperioden omhandlet i artikkel 89 nr. 1 to ganger, hver gang med ett år, dersom den konkluderer med at ingen egnet teknisk løsning er utviklet, og at de negative følgene av sentral clearing av derivatkontrakter på framtidige pensjonisters pensjonsytelser er uendret.

      Sentrale motparter, clearingmedlemmer og pensjonssystemer skal gjøre sitt ytterste for å bidra til å utvikle egnede tekniske løsninger som tilrettelegger for slike systemers clearing av OTC-derivatkontrakter.

      Kommisjonen skal nedsette en ekspertgruppe som består av representanter for sentrale motparter, clearingmedlemmer, pensjonssystemer og andre relevante parter i slike egnede tekniske løsninger, for å overvåke deres innsats og vurdere framskrittene som er gjort for å utvikle egnede tekniske løsninger som tilrettelegger for slike pensjonssystemers clearing av OTC-derivatkontrakter, herunder slike systemers overføring av kontantsikkerhet og annen sikkerhet enn kontanter som variasjonsmarginer. Denne ekspertgruppen skal møtes minst hver sjette måned. Kommisjonen skal vurdere innsatsen til sentrale motparter, clearingmedlemmer og pensjonssystemer når den utarbeider sin rapport i henhold til første ledd.

    • 3. Senest 18. desember 2020 skal Kommisjonen utarbeide en rapport som vurderer

      • a) om plikten til å rapportere transaksjoner i henhold til artikkel 26 i forordning (EU) nr. 600/2014 og i henhold til denne forordningen fører til en overlappende plikt til å rapportere transaksjoner for ikke-OTC-derivater, og om rapportering av ikke-OTC-transaksjoner kan reduseres eller forenkles for alle motparter uten urimelig tap av opplysninger,

      • b) om det er nødvendig og hensiktsmessig å tilpasse handelsplikten for derivater i henhold til forordning (EU) nr. 600/2014 til endringene gjort i henhold til forordning (EU) 2019/834 av clearingplikten for derivater, særlig til omfanget av de enhetene som er omfattet av clearingplikten,

      • c) om handler som er et direkte resultat av risikoreduserende tjenester etter handel, herunder porteføljekomprimering, bør unntas fra clearingplikten omhandlet i artikkel 4 nr.1, idet det tas hensyn til i hvilket omfang disse tjenestene begrenser risiko, særlig motpartskredittrisiko og operasjonell risiko, og muligheten til å omgå clearingplikten og faren for negative incentiver til sentral clearing.

      Kommisjonen skal framlegge rapporten omhandlet i første ledd for Europaparlamentet og Rådet, eventuelt sammen med hensiktsmessige forslag.»

  • d) Nytt nummer skal lyde:

    • «3a. ESMA skal innen 18. mai 2020 framlegge en rapport for Kommisjonen. Rapporten skal vurdere følgende:

      • a) Sammenhengen i rapporteringskravene for ikke-OTC-derivater i henhold til forordning (EU) nr. 600/2014 og i henhold til artikkel 9 i denne forordningen, både med hensyn til nærmere opplysninger om derivatkontraktene som skal rapporteres, og relevante enheters tilgang til opplysningene, og om disse kravene bør tilpasses.

      • b) Muligheten til ytterligere å forenkle rapporteringskjeden for alle motparter, også for alle indirekte kunder, idet det tas hensyn til behovet for rettidig rapportering og tiltakene vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 4 i denne forordningen og artikkel 30 nr. 2 i forordning (EU) nr. 600/2014.

      • c) Tilpasningen av handelsplikten for derivater i henhold til forordning (EU) nr. 600/2014 til endringene gjort i henhold til forordning (EU) 2019/834 av clearingplikten for derivater, særlig til omfanget av de enhetene som er omfattet av clearingplikten.

      • d) I samarbeid med ESRB, hvorvidt handler som er et direkte resultat av risikoreduserende tjenester etter handel, herunder porteføljekomprimering, bør unntas fra clearingplikten omhandlet i artikkel 4 nr. 1. Rapporten skal

        • i) undersøke porteføljekomprimering og andre tilgjengelige ikke-prisdannende risikoreduserende tjenester etter handel som reduserer ikke-markedsrisikoer i derivatporteføljer uten å endre porteføljenes markedsrisiko, for eksempel rebalanseringstransaksjoner,

        • ii) forklare formålet med og funksjonen til slike risikoreduserende tjenester etter handel, i hvilket omfang de begrenser risiko, særlig motpartskredittrisiko og operasjonell risiko, og vurdere behovet for å cleare slike handler eller unnta dem fra clearing for å håndtere systemrisiko, og

        • iii) vurdere i hvilket omfang et unntak fra clearingplikten for slike tjenester kan virke som et negativt incentiv til sentral clearing og føre til at motparter omgår clearingplikten.

      • e) Om listen over finansielle instrumenter som anses som svært likvide og med ubetydelig markeds- og kredittrisiko i samsvar med artikkel 47, kan utvides, og om listen kan omfatte ett eller flere pengemarkedsfond godkjent i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131(*).

    (*) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1131 av 14. juni 2017 om pengemarkedsfond (EUT L 169 av 30.6.2017, s. 8).»

• 25) I artikkel 86 skal nytt ledd lyde:

  • «3. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 8 i forordning (EU) nr. 182/2011 sammenholdt med artikkel 5 i samme forordning anvendelse.»

• 26) I artikkel 89 nr. 1 skal første ledd lyde:

  • «1. Clearingplikten fastsatt i artikkel 4 får fram til 18. juni 2021 ikke anvendelse på OTC-derivatkontrakter som på en objektivt målbar måte reduserer investeringsrisikoer som er direkte knyttet til pensjonssystemers finansielle solvens, og på enheter som er etablert for å yte kompensasjon til medlemmer av slike systemer i tilfelle mislighold.

    Clearingplikten fastsatt i artikkel 4 får ikke anvendelse på OTC-derivatkontrakter omhandlet i første ledd i dette nummeret som er inngått av pensjonssystemer fra 17. august 2018 til 16. juni 2019.»

• 27) Vedlegg I endres i samsvar med vedlegget til denne forordningen.

Artikkel 2

Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra den dagen den trer i kraft, unntatt for følgende:

• a) Bestemmelser fastsatt i artikkel 1 nr. 10 og 11 i denne forordningen om artikkel 38 nr. 6 og 7 og artikkel 39 nr. 11 i forordning (EU) nr. 648/2012 får anvendelse fra 18. desember 2019.

• b) Bestemmelser fastsatt i artikkel 1 nr. 7 bokstav b) i denne forordningen om artikkel 9 nr. 1a–1d i forordning (EU) nr. 648/2012 får anvendelse fra 18. juni 2020.

• c) Bestemmelser fastsatt i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) og nr. 20 i denne forordningen om artikkel 4 nr. 3a og artikkel 78 nr. 9 og 10 i forordning (EU) nr. 648/2012 får anvendelse fra 18. juni 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel 20. mai 2019.

VEDLEGG

I vedlegg I gjøres følgende endringer:

• 1) I vedlegg I tilføyes følgende numre:

  • «i) Et transaksjonsregister overtrer artikkel 78 nr. 9 bokstav a) dersom det ikke fastsetter tilfredsstillende framgangsmåter for effektiv avstemming av opplysninger mellom transaksjonsregistre.

  • j) Et transaksjonsregister overtrer artikkel 78 nr. 9 bokstav b) dersom det ikke fastsetter tilfredsstillende framgangsmåter for å kontrollere at de innrapporterte opplysningene er fullstendige og korrekte.

  • k) Et transaksjonsregister overtrer artikkel 78 nr. 9 bokstav c) dersom det ikke fastsetter tilfredsstillende retningslinjer for ordnet overføring av opplysninger til andre transaksjonsregistre dersom motpartene og de sentrale motpartene omhandlet i artikkel 9 anmoder om det, eller dersom det er nødvendig av andre årsaker.»

• 2) I avsnitt IV skal ny bokstav lyde:

  • «d) Et transaksjonsregister overtrer artikkel 55 nr. 4 dersom det ikke underretter ESMA i rett tid om eventuelle vesentlige endringer i vilkårene for dets registrering.»