7 Endringer i matrikkellova

7.1 Elektronisk dialog om opplysninger i matrikkelen

7.1.1 Gjeldende rett

Matrikkelen inneholder sentrale opplysninger om fast eiendom og regnes som en nasjonal elektronisk felleskomponent sammen med blant annet Folkeregisteret og Enhetsregisteret. Matrikkelen deles i omtale gjerne i en eiendomsdel, en adressedel og en bygningsdel. Bygningsdelen omfatter sentrale opplysninger om hver bygning og bruksenhet, blant annet et nasjonalt bygningsnummer, bygningstype og arealoppgaver. Opplysningene er grunnlag for offentlig planlegging og administrasjon, herunder nasjonal boligstatistikk. Det er kommunene som fører opplysningene, primært i sammenheng med kommunal byggesaksbehandling.

Bygningsdelen svarer i dag ikke godt til de forventninger offentlige og private brukere stiller til registeret, blant annet er det til dels store variasjoner i kvalitet, pålitelighet og fullstendighet.

Føring av matrikkelen reguleres av lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). I hovedsak er det kommunene som legger inn, retter og oppdaterer opplysningene i matrikkelen. Matrikkellova § 27 gir enkelte avgrensede muligheter for komplettering av opplysninger i matrikkelen. Gjeldende første ledd første punktum gir sentral matrikkelstyresmakt (Statens kartverk) og kommunen rett til å innhente opplysninger til matrikkelen fra eier eller annen rettighetshaver. Ved endringslov 20. januar 2012 nr. 7 er det tatt inn en bestemmelse i andre og tredje punktum som åpner for komplettering av noen avgrensede opplysninger via rapportering til skattemyndigheten. Gjeldende andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om komplettering.

7.1.2 Høringsforslaget

Departementet sendte på høring en strategi for det videre arbeidet med bygningsdelen i matrikkelen 14. desember 2018 med høringsfrist 22. mars 2019. Departementet la i høringsforslaget opp til at bygningsdelen i større grad burde legge til rette for digital innrapportering og føring av data, og at flere kilder for innhenting av opplysninger må utnyttes for å kunne bedre datakvaliteten for den eksisterende bygningsmassen.

Departementet foreslo at rettighetshaver skal kunne registrere seg elektronisk og opprette en egen side i matrikkelen («min matrikkelside»), og på den måten kunne oppdatere enkelte opplysninger som rettighetshaver har best kjennskap til. Departementet la til grunn at registrering og bruk av «min matrikkelside» skal være frivillig. Departementet la i den forbindelse frem forslag til en endring i matrikkellova § 27 om komplettering av opplysninger i matrikkelen.

7.1.3 Høringsinstansenes syn

34 høringsinstanser har uttalt seg til forslaget, 27 er positive og 7 er negative. Uttalelsene knytter seg i hovedsak til hvordan oppdateringene av slike data er tenkt løst. Flere av kommunene påpeker betydningen av at kommunen skal kunne føre kvalitetskontroll og at forslaget ikke må åpne for at ulovligheter skal kunne legaliseres.

KS påpeker at kommunen må ha gode rutiner for kvalitetskontroll av egenrapporterte opplysninger, og at disse ikke kan komme i stedet for vedtaksbestemte opplysninger. KS bemerker at det vil føre til merarbeid hos kommunen dersom kommunen må saksbehandle og avgjøre om egenrapporterte opplysninger skal inn i matrikkelen. Geoforum påpeker at det bør stilles hensiktsmessige krav til dokumentasjon for opplysningene som egenrapporteres. SSB påpeker at forslaget om egenrapportering reiser en rekke spørsmål som må avklares før uttesting. SSB viser til at i Danmark er innbyggerne pålagt ved lov å innberette visse opplysninger og til å kontrollere at opplysningene om egen bygning eller bolig er korrekte.

DiBK viser til at publikumsinnhenting av opplysninger (crowdsourcing) kan bidra til datainnsamling, men at det må gjøres en strategisk vurdering av hvilke områder som egner seg for dette.

Både Bane NOR og Statsbygg mener at forslaget innebærer en gunstig ordning for å oppdatere opplysninger om egne bygg. Statsbygg påpeker at dersom løsningen kan gi innsikt i egne data og registreringer på eiendom og bygg, gjerne med koblinger til andre registre og arkiver, vil dette være et godt insentiv til å bruke løsningen og samtidig ajourføre matrikkelen. Kristiansand kommune har en liknende uttalelse.

Kartverket mener en løsning for melding av feil i data som er lagt inn av kommune eller andre offentlige etater, bør prioriteres først.

Norges Bondelag er positiv til forslaget, men bemerker at egenrapportering blant annet kan gi store variasjoner både i kvalitet og omfang på de data som legges inn. Norges Bondelag understreker at ordningen med egenrapportering må være frivillig. Også Bergen kommune støtter en frivillig ordning.

Oslo kommune ser forslaget som en riktig utvikling med tanke på å skape best mulig tjenester for alle kommunens innbyggere, og at en slik matrikkelside må gi innbyggerne mulighet for enkel dialog med kommunen for å sikre at den faktisk blir brukt.

Trondheim kommune er positiv til egenrapporter der matrikkelen mangler opplysninger for aktuell verdi eller egenskap, men at man må være selektiv med hva rettighetshavere kan registrere direkte i matrikkelen. Stavanger kommune, Fet kommune, Skedsmo kommune, Sørum kommune, Østre Toten kommune og GIS Hedmark har liknende uttalelser.

Lunner kommune ønsker at eier skal kunne hente ut relevante opplysninger om egen eiendom via «min matrikkelside» som for eksempel matrikkelbrev, naboliste m.m. Lørenskog kommune har en liknende uttalelse.

Flere av høringsinstansene stiller seg noe tvilende til at forslaget om oppdatering av rettighetshavere vil få den ønskede effekten dersom oppdateringen skal være frivillig. Sandnes kommune er skeptisk til å opprette nok en ny «min side». Lørenskog kommune advarer mot valgfri matrikkelføring som vil gjøre matrikkelen ubrukelig til statistikk og svekke troverdigheten.

7.1.4 Departementets vurdering

Departementet holder fast ved at bygningsdelen i større grad bør legge til rette for digital innrapportering og føring av data.

Et ledd i dette vil være å etablere bedre muligheter for digital dialog med de som er rettighetshavere til den enkelte bygning og bruksenhet. Det inkluderer både offentlig eide bygninger, bygninger eid av større private eiendomsforetak og bygninger eid av privatpersoner.

Ett slikt tiltak vil være å åpne for at eier, leier eller annen tilsvarende rettighetshaver, for eksempel medlem av borettslag, skal kunne få effektiv tilgang til egne opplysninger. Vedkommende bør på en enkel måte kunne oppdatere den type opplysninger som ikke trenger kommunal søknadsbehandling. Departementet viderefører på denne bakgrunnen forslaget fra høringen om endring av matrikkellova § 27 med noen språklige presiseringer.

Ordningen er primært avgrenset til å gjelde oppdatering av egne opplysninger, for eksempel antall rom og tilgang til bad, wc og kjøkken. Krav om andre rettinger omfattes av reglene i matrikkellova § 26. For oppdatering av grenser og liknende, gjelder egne regler, jf. matrikkellova kapittel 3.

Innføringen av «min matrikkelside» eller annen form for direkte elektronisk dialog, vil gi helt nye muligheter for å kommunisere med rettighetshaver om egen eiendom. Løsningen vil kunne innebære at rettighetshaver kan melde om feil og mangler i matrikkelen til kommunen, og samtidig kunne vedlikeholde enkelte opplysninger selv.

Departementet tar med seg innspillene fra høringsinstansene knyttet til den nærmere utviklingen av løsningen. Departementet vil bemerke at løsningen må ivareta informasjon om bakgrunnen for føringen, omtalt som «forretningshistorikk». Løsningen vil på sikt kunne utvides til opplysninger som krever kommunal saksbehandling, men dette reiser spørsmål om tidsfrister og liknende som krever ytterligere vurderinger og forsøk før man eventuelt kan gå videre med slike utvidelser.

Høringsforslaget omfattet også andre tiltak av mer teknisk karakter for å legge bedre til rette for digital innrapportering og føring av data. Det gjelder blant annet bedre teknisk og praktisk samordning på tvers av kommunenes oppgaver som bygningsmyndighet og lokal matrikkelmyndighet. Dette arbeides det med i egne prosesser, og er ikke avhengig av forslaget i denne proposisjonen.

7.2 Andre endringer i matrikkellova

Matrikkellova § 19 åpner for etter nærmere vilkår å ta inn referanser i matrikkelen til visse private avtaler om grenser m.m. Ved endringslov 20. april 2018 nr. 12 ble adgangen til dette utvidet til også å gjelde avtaler om lokalisering av punktfeste og stedbundne rettigheter.

Når vilkårene for å referere slike avtaler er til stede, kan dette skje uten oppmålingsforretning. Dette går frem av matrikkellova § 6 tredje ledd som i den forbindelse har en henvisning til § 19. Ved en feil ble henvisningen ikke oppdatert i samsvar med den ordlyden § 19 fikk ved endringene i lov 20. april 2018 nr. 12.

Departementet foreslår at feilen rettes ved å ta ut henvisningen til § 19 i matrikkellova § 6 tredje ledd, og i stedet innarbeide det materielle innholdet i matrikkellova § 19 første ledd. Presiseringen om at referanse til denne type stedfestingsavtaler kan gis uten oppmålingsforretning, fremgår etter dette av matrikkellova § 19.