2 Bakgrunnen for proposisjonen

2.1 Regelverket for eksisterende byggverk

Det er om lag 4,2 millioner bygninger i Norge, og regelverket har betydning for bruk og forvaltning av disse. Både private og profesjonelle eiere, byggenæringen og offentlige myndigheter påvirkes av regelverket. Regelverket skal sikre at byggverk er i en forsvarlig stand, og at sikkerhet, helse og miljø blir ivaretatt. Det skal videre legge til rette for at byggverk er i bruk, og ikke forfaller. For å sikre en god utnyttelse av en mangfoldig og sammensatt bygningsmasse, må regelverket også gi rom for fleksibilitet og stille et kravsnivå som lar seg oppfylle i praksis.

Regjeringen ønsker å forenkle lover og regler for å skape en enklere hverdag for folk flest. Å forenkle og tydeliggjøre regelverk for eksisterende byggverk er viktig for å kunne utvide boligeieres handlingsrom til å gjøre endringer på egen eiendom. Videre ønsker regjeringen å stimulere til oppgradering av eldre boliger.

Det er vurdert å utarbeide en egen forskrift for eksisterende byggverk, en «rehab-TEK». Ettersom bygningsmassen er svært sammensatt, og tekniske løsninger må tilpasses den konkrete bruken, tilstanden og andre forhold ved byggverket, mener departementet at en egen forskrift vil bli for komplisert og omfattende. Bedre veiledning og informasjon er alternativer eller supplement til regulering. Det er utarbeidet eksempelsamlinger, rapporter og avgitt tolkningsuttalelser om regelverket. Til tross for dette tolkes reglene ulikt. Departementet ser derfor behov for å tydeliggjøre rammebetingelsene i loven, slik at regelverket blir enklere å forstå og praktisere.

2.1.1 Bedre utnyttelse av bygningsmassen med enklere regler

I denne proposisjonen foreslår departementet lovendringer som vil gi et enklere og klarere regelverk for eksisterende byggverk. Hovedmålet med lovendringene er mer effektiv utnyttelse av bygningsmassen. Bolig- og bygningseiere har stor vilje til å oppgradere boliger og byggverk. Enklere og tydeligere regler kan bidra til at det store potensialet i bygningsmassen utnyttes bedre. Dersom flere tiltak settes i gang, og flere av disse omfattes av regelverket, er det større sannsynlighet for at arbeidet gir bedre byggkvalitet, for eksempel innenfor brannsikkerhet, inneklima, energieffektivitet og tilgjengelighet. Det er et mål å legge til rette for at byggverk er i bruk, og ikke forfaller.

Plan- og bygningsloven og de tekniske kravene er i stor grad utformet med tanke på nye byggverk. Kravene vil ofte også gjelde ved arbeid på eksisterende byggverk, og kan da være dyre og vanskelige å oppfylle. Bygningsmassen er mangfoldig, og den tekniske standarden varierer. Det er derfor et mål at regelverket gir kommunen handlingsrom til å stille krav som lar seg oppfylle i praksis, og som kan tilpasses det aktuelle byggverkets fysiske forutsetninger. Så lenge det er forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø, foreslår departementet at kommunen, ved behandling av søknad om unntak fra tekniske krav, kan legge vekt på byggverkets alder, type, formål, tekniske tilstand og bevaringsverdi. En forutsetning for en vellykket gjennomføring av forslag til lovendringer er at kommunen tar i bruk det økte handlingsrommet som et revidert regelverk gir.

2.1.2 Raskere, likere og mer forutsigbar byggesaksbehandling med enklere regler

Både kommuner, bygge- og eiendomsnæringen og privatpersoner mener dagens regelverk for eksisterende byggverk er komplisert, uklart og vanskelig å forstå og praktisere. Dagens regelverk preges av gamle bestemmelser med tungt språk og uklare begreper. Uklare bestemmelser fører til forskjellsbehandling og uforutsigbarhet for den som vil endre bygget sitt. Kostbare krav og uklare regler fører til at bygningseiere unngår å gjøre tiltak eller velger tiltak som ikke omfattes av loven, selv om det i realiteten er behov for mer omfattende arbeid.

Klarere språk- og begrepsbruk i nye bestemmelser skal gi et tydeligere regelverk. Målet er at tolkning og praksis skal være mer forutsigbar, slik at det blir lettere for bolig- og bygningseiere å vite hvilke krav som må oppfylles. Videre er målet at regelverket skal forstås og praktiseres mest mulig likt, slik at utfallet av byggesaksbehandlingen ikke skal avhenge av hvilken kommune som behandler byggesaken eller hva slags aktører som er ansvarlige. Dette kan føre til at flere bolig- og bygningseiere setter i gang med å endre byggverkene sine.

Kommunene bruker betydelige ressurser på å behandle søknader om tiltak på eksisterende byggverk. I 2019 mottok kommunene omtrent 77 500 byggesøknader. Om lag 30–40 prosent av kommunale byggesaker er tiltak på eksisterende byggverk. Undersøkelser viser at fire av ti byggesaksbehandlere opplever regelverket som vanskelig å håndheve. Regelverket for eksisterende byggverk gjelder også tilfeller der kommunen må håndtere byggverk som utgjør fare eller ulempe for personer, eiendom eller miljø. Enklere og tydeligere regler kan bidra til at saksbehandlingen av disse sakene går raskere.

2.1.3 Gevinster av enklere regler

For bygningseiere vil enklere regler gjøre det lettere å gjennomføre byggearbeider eller endre boligen eller bygningen sin. Dette vil på sikt gi en høyere og bedre bygningsteknisk standard på bygningene våre, og bidra til trygge og gode bygg og bomiljø. Det kan også forventes at enklere regler vil gjøre søknadsprosessen mer forutsigbar for bygningseieren, og at kommunens behandling av byggesaken vil gå raskere.

For kommunene vil enklere regler gjøre det lettere å forstå og håndheve regelverket. Byggesaksbehandlingen kan gå raskere og kreve mindre ressurser enn i dag. Videre får kommunene flere virkemidler, både for å sikre at boliger og bygninger ikke utgjør en fare for omgivelsene, og for å sikre at de er i daglig bruk. Dette kan bidra til levende bysentrum, lokal verdiskapning og at en større del av bygningsmassen kan tas i bruk som boligbygg. En del lovforslag fremmer også hensynet til lokalt selvstyre.

For samfunnet vil enklere regler gi mer effektiv gjenbruk av bygningsmassen. Dette kan bidra til å gjøre våre bygde omgivelser mer inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

2.2 Oppdeling av boenheter til hybler («hyblifisering»)

Regjeringen ønsker å forsterke tiltak mot boligspekulasjon og hyblifisering. Under Stortingets behandling av Prop. 39 L (2016–2017) Lov om eierseksjonssameier (eierseksjonsloven) og Innst. 308 L (2016–2017) vedtok Stortinget anmodningsvedtak 705. Det lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig lovforslag som vurderer problemstillingen om hyblifisering både i eierseksjonsloven og i plan- og bygningsloven».

Departementet følger opp anmodningsvedtaket om hyblifisering i proposisjonen, og foreslår endringer i både eierseksjonsloven og plan- og bygningsloven. Målet med endringene er å motvirke negative konsekvenser av hyblifisering, som dårlig bokvalitet og bomiljø mv. Dette skal oppnås ved at både kommunene og det enkelte sameie får bedre verktøy til å håndtere og påvirke omfanget av hyblifisering.

2.3 Endring i matrikkellova

Matrikkelen skal inneholde opplysninger om den enkelte matrikkelenhet som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eiendom, under dette offisielle betegnelser og opplysninger om den enkelte bygning, bolig og adresse. Bygningsdelen i matrikkelen skal dekke private og offentlige brukeres felles behov for tilgang til grunndata om bygninger og bruksenheter. Den viktigste funksjonen er å gi hver enkelt bygning og bruksenhet en entydig identifikasjon (bygningsnummer og bruksenhetsnummer). Dernest skal bygninger og bruksenheter koples til riktige matrikkelenheter og adresser. Videre skal bygningsdelen opplyse om noen sentrale faktiske egenskaper ved bygningen og bruksenheten slik som type og anvendelse (funksjon), godkjent bruk, størrelse og alder.

Opplysningene i matrikkelen har varierende kvalitet. Det gjelder i særlig grad opplysninger om bygninger og bruksenheter. Nye opplysninger registreres primært i forbindelse med søknad om byggetillatelser. Faktiske endringer som skjer uten byggesaksbehandling, fanges ofte ikke opp. Bedre tilgang til pålitelige og oppdaterte data om bygningsmassen er viktig for offentlig og privat planlegging, prosjektering og forvaltning. Gode grunnlagsdata er en forutsetning for effektive digitale prosesser.

Departementet foreslår derfor at det i større grad legges til rette for digital innrapportering og føring av data, blant annet ved å etablere bedre muligheter for digital dialog med de som er rettighetshaver til den enkelte bygning og bruksenhet. Departementet legger i den forbindelse frem forslag til en endring i matrikkellova § 27 om komplettering av opplysninger i matrikkelen.

2.4 Oppfølging av bærekraftsmålene

Bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Det er til sammen 17 mål og 169 delmål for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Bærekraftsmålene omfatter alle land og berører alle deler av samfunnet. Norge har et stort ansvar for å bidra til oppnåelsen av målene innen 2030. Regjeringen har bestemt at bærekraftsmålene skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer, også i Norge. Bærekraftsmål 11 gjelder bærekraftige byer og lokalsamfunn. Målet er å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

Vi tilbringer mellom 70 til 90 prosent av våre liv innendørs. Gode og velfungerende boliger og bygninger er en grunnleggende forutsetning for et trygt, robust og bærekraftig lokalsamfunn. De siste årene har bygningsmassen kun økt med om lag 0,7 prosent årlig. De fleste boliger og bygninger er med andre ord allerede bygget. Det er ikke uvanlig med et livsløp på mer enn 100 år for boliger og bygninger. For å sikre at de er i bruk, og ikke forfaller eller står tomme, er det blant annet nødvendig å vedlikeholde og oppgradere den tekniske standarden, eller ha mulighet til å endre bruken av bygningen i takt med nye behov.

Enklere regler for ombygging, rehabilitering og bruksendring av bygningsmassen vil bidra til bedre og mer effektiv gjenbruk. Dette betyr at en eldre bygning kan nyttes i lenger tid enn byggeåret skulle tilsi. God gjenbruk av bygningsmassen betyr at den får bedre byggkvalitet, for eksempel innenfor brannsikkerhet, inneklima, tilgjengelighet og energieffektivitet. Videre betyr god gjenbruk at viktige verneverdier ved en bygning blir tilstrekkelig ivaretatt. En bedre og mer effektiv gjenbruk av bygningsmassen vil bidra til å gjøre byer og lokalsamfunn mer inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.

Bedre tilgang til pålitelige og aktuelle data om bygningsmassen er viktig for å planlegge og vedlikeholde for bærekraftige byer og lokalsamfunn. Et fungerende system for eiendomsregistrering støtter også opp om bærekraftsmål 1.4, som betoner viktigheten av tilgang til grunnleggende tjenester, eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom m.m.