7 Budsjettmessige konsekvenser av opptrappingsplanen og resultatoppfølging
Vold og overgrep er alvorlig kriminalitet og er også et stort samfunns- og folkehelseproblem i Norge. All bruk av vold er i strid med norsk lov og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, som retten til en trygg oppvekst, retten til å bestemme over eget liv og egen helse, og retten til å velge egen livspartner. Vold og overgrep som retter seg mot barn er særlig alvorlig. En barndom preget av utrygghet setter varige spor og har alvorlige konsekvenser både for den som utsettes og for samfunnet som helhet.
Som det framgår av denne opptrappingsplanen er det gjennom de siste årene iverksatt en lang rekke tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Samtidig pekes det på en rekke utfordringer som planen skal bidra til å løse.
Planen presenterer en samordnet og helhetlig politikk som skal legge til rette for at færre utettes for vold og overgrep og at nødvendig bistand og beskyttelse er tilgjengelig for den som utsettes. Tiltak for å styrke forebygging, utvikling av likeverdige og mer sammenhengende tjenester til voldutsatte, samt mer effektiv straffeforfølgning av saker om vold i nære relasjoner, står sentralt i planen.
Flere av tiltakene som løftes fram i opptrappingsplanen er knyttet til behovet for et bedre samarbeid mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer i arbeidet mot vold og overgrep, både i det forebyggende arbeidet og i hjelpe- og behandlingstilbudet. Et bedre samvirke mellom ulike instanser vil også sikre en bedre samlet utnyttelse av ressursene.
Tiltakene i opptrappingsplanen fordrer ikke vesentlige systemendringer eller administrative tiltak. Det legges i all hovudsak til grunn at allerede eksisterende strukturer skal videreutvikles og styrkes. De skisserte tiltakene vil derfor i begrenset grad medføre administrative konsekvenser for statlig eller kommunal virksomhet.
Det brukes betydelige offentlige ressurser på arbeidet mot vold og overgrep. Samtidig viser Menon Economics samfunnsøkonomiske analyse fra 2022 at bedre forebygging av vold og overgrep vil kunne spare samfunnet for store menneskelige lidelser og økonomiske kostnader. Å prioritere arbeidet mot vold og overgrep er derfor en nødvendig investering i framtiden.
Regjeringen vil videreføre og styrke arbeidet mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen følgende prioriteringer:
25 mill. kroner til spredning av RISK-modellen til alle politidistrikt
30 mill. kroner til Statens barnehus, herunder avhør av mindreårige mistenkte i barnehus
30 mill. kroner til å avdekke og iretteføre internettrelaterte overgrep mot barn
10 mill. kroner til å etablere en undersøkelseskommisjon for saker som gjelder vold, overgrep eller grov omsorgssvikt mot barn og ungdom
10 mill. kroner til å styrke tilskuddsordningen til foreldrestøttende tiltak i kommunene
6 mill. kroner til å videreføre og styrke forskningssatsingen om utsatte barn og unge
2 mill. kroner til å videreføre styrkingen av hjelpetelefonen Foreldresupport fra revidert nasjonal budsjett 2023 i 2024
6 mill. kroner til å styrke mangfoldsrådgiverordningen (tidligere minoritetsrådgiverordningen)
3,2 mill. kroner til å styrke Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
1 mill. kroner til å styrke det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold
4 mill. kroner til å utvide bo- og støtte tilbudet med en pilot med plasser for personer over 18 år som har returnert fra ufrivillig utenlandsopphold, og som ikke favnes av dagens tilbud.
Regjeringen foreslår også å bevilge 250 mill. kroner til nye og styrkede tiltak relatert til Opptrappingsplan for psykisk helse og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet i 2024. Den foreslåtte styrkingen er relevant for innsatsen for å forebygge vold og overgrep, og for å hjelpe voldsutsatte. Det foreslås blant annet:
150 mill. kroner til psykisk helse og rus som en del av veksten i kommunenes rammetilskudd
40 mill. kroner i økt rammetilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten
5 mill. kroner til videreutvikling av DigiUng og ung.no.
12,5 mill. kroner til nasjonal satsing på utvikling og implementering av oppsøkende metodikk i kommunene.
Det er i budsjettet for 2024 også foreslått å bevilge 30 mill. kroner til helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 3 som gjennomføres av Senter for samisk helseforskning. Spørsmål om vold og overgrep inngår i studien.
I regjeringens etterforskningsløft, er det for 2024 foreslått å sette av 80 mill. kroner til å styrke etterforskning og påtalemyndigheten. Dette vil ha betydning for politiets arbeid med vold og overgrep. Etterforskning med høy kvalitet er viktig for å ivareta rettssikkerheten.
Regjeringen vil trappe opp innsatsen mot vold og overgrep ytterligere i planperioden. For flere av tiltakene i opptrappingsplanen er det behov for en nærmere vurdering av innretning og økonomiske og administrative konsekvenser. Regjeringen vil i de årlige budsjettforslagene vurdere innfasing og prioritering av enkelttiltak i planen.
7.1 Resultatoppfølging
Justis- og beredskapsdepartementet vil i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet følge opp arbeidet med gjennomføring av opptrappingsplanen.
Status og framdrift på de ulike tiltakene skal rapporteres årlig til Justis- og beredskapsdepartementet. Rapporteringen skal gi grunnlag for en årlig oppsummering av resultatene som vil offentliggjøres på egnet måte. Departementenes fagdirektorater vil få en sentral rolle i oppfølgingen av tiltak i planen.
7.1.1 Evaluering
Det legges opp til en femårig planperiode (2024–2028). Regjeringen foreslår å sette av 1 million kroner årlig for å følgeevaluere innsatsen i planen. Utover dette har hvert departement ansvar for å evaluere egne tiltak dersom det er hensiktsmessig.