1 Innledning

Retten til å leve et liv uten vold er en grunnleggende menneskerettighet. Regjeringens fremste mål er å skape et trygt samfunn for alle, uten vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Denne opptrappingsplanen skal bidra til å virkeliggjøre regjeringens målsetting. Planen legger til rette for mer målrettet forebygging, bedre hjelp til og beskyttelse av utsatte, og mer effektiv straffeforfølgning og oppfølging av utøvere. Dette skal vi oppnå gjennom en mer helhetlig og samordnet politikk på området.

Vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som rammes av flere ulike bestemmelser i straffeloven, og er blant lovbruddene som skal gis prioritet i straffesaksbehandlingen. Norge er også forpliktet gjennom internasjonale menneskerettighetskonvensjoner til å forebygge og bekjempe slik kriminalitet.

Vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er i tillegg et stort samfunns- og folkehelseproblem. Volden skaper utrygghet, kan gi helseutfordringer og tap av velferd, og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for en aktiv samfunnsdeltakelse. I ytterste konsekvens fører volden til tap av liv.

De samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner er beregnet til 92,7 milliarder kroner i 2021.1 Kostnadene bæres av voldsutsatte, voldsutøvere, pårørende, arbeidsgivere, frivillig sektor og storsamfunnet. Gjennom i større grad å satse på forebyggende tiltak, vil regjeringen redusere de menneskelige og samfunnsøkonomiske kostandene ved vold i nære relasjoner.

Barn er avhengige av trygge omsorgspersoner og er på flere måter mer sårbare enn voksne. Derfor har barn, ifølge FNs konvensjon om barnets rettigheter, rett til beskyttelse og omsorg. Når det er foreldrene som utsetter barnet for vold eller overgrep, er sannsynligheten for avdekking og dermed hjelp betydelig mindre.2 Barn som utsettes for vold og overgrep har økt risiko for å bli utsatt for vold også senere i livet.

Det er et mål at barn og unge lærer tidlig hva som er lov og ikke, når det gjelder grenser rundt egen kropp og seksualitet. Her har foreldre, barnehagene og skolene en viktig oppgave. Alle barn skal gjøres kompetente til å kunne si ifra, og til å kunne be om hjelp, dersom de utsettes for vold og overgrep.

Regjeringen vil arbeide for en trygg barndom for alle barn og unge. Det er særlig behov for å styrke innsatsen når det gjelder vold mot de minste barna. Regjeringen vil også rette innsatsen mot overgrepene barn utsettes for på internett.3 Videre vil regjeringen gjennom denne opptrappingsplanen ha en særlig innsats rettet mot barn og unge som utøver, eller står i fare for å utøve, problematisk eller skadelig seksuell atferd.

Arbeidet for et mer likestilt samfunn er en viktig del av det voldsforebyggende arbeidet. Vold i nære relasjoner er både en årsak til og en konsekvens av manglende likestilling. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sin omfangsstudie fra 2023 om vold og overgrep i den norske befolkningen, viser at alvorlig og gjentatt vold i nære relasjoner i størst grad rammer kvinner, og at denne volden er økende.4 Rapporten viser videre at kvinner og menn utsettes for ulike former for vold. Menn utsettes oftere for alvorlig fysisk vold i det offentlige rom (som for eksempel på utelivsarenaer eller på gaten), mens kvinner i større grad enn menn utsettes for vold som regnes som særlig alvorlig; den gjentatte volden, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep som voldtekt og digitale seksuelle krenkelser. Det er en overvekt av menn blant dem som utøver vold eller overgrep, men det er viktig å understreke at flertallet av menn ikke begår slike handlinger.

Både FNs kvinnekommisjon og Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan GREVIO anbefaler at kjønnsdimensjonen tydeliggjøres i større grad i arbeidet mot vold i nære relasjoner.5 Også NKVTS påpeker viktigheten av en slik tilnærming i sin omfangsundersøkelse og anbefaler at innsatser og tiltak som kan endre oppfattelser av normer rundt kjønn og kjønnsrelasjoner styrkes.

Et kjønnsperspektiv på volden omhandler også menns utsatthet. I tillegg til å være utsatt for vold i det offentlige rom rammes også menn av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

Det er imidlertid også viktig å ta høyde for andre sosiale dimensjoner enn kjønnsdimensjonen. Volden kan variere i art og omfang mellom ulike sosiale dimensjoner i tillegg til kjønn, som for eksempel klasse, alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønnsidentitet og seksuell orientering.6

Opptrappingsplanen omfatter flere former for vold som tidligere har vært behandlet i flere egne handlingsplaner og strategier. De ulike formene for vold og overgrep ses i denne planen i sammenheng, og det gis en samlet framstilling av utfordringer på feltet. Dette skal bidra til mer helhetlig forebygging og bekjempelse av vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Opptrappingsplanen gir en oversikt over dagens situasjon og iverksatte tiltak, og angir strategier og regjeringens tiltak for å møte utfordringene og videreutvikle arbeidet.

For å sikre kontinuitet i arbeidet mot vold og overgrep vil opptrappingsplanen også ta videre tiltak fra Handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024) «Frihet fra vold», og den nasjonale strategien for samordnet innsats «Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn» (2021–2025). Opptrappingsplanen vil styrke arbeidet som pågår gjennom Handlingsplan «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold» (2021–2024).

Opptrappingsplanen er delt inn i fem hovedinnsatsområder:

1. Helhetlig og samordnet innsats. Målet er å få på plass en helhetlig og samordnet nasjonal politikk i arbeidet mot vold og overgrep.

2. Forebygging Målet er å hindre vold og overgrep, og å avdekke slike handlinger tidlig for å stanse volden. Behandlingstilbud til voldsutøvere er en viktig del av den forebyggende innsatsen.

3. Bistand og beskyttelse Målet er å beskytte volds- og overgrepsutsatte mot ytterligere vold og overgrep og sørge for at nødvendig bistand og beskyttelse er tilgjengelig for utsatte.

4. Straffeforfølgning Målet er å stille utøvere av vold og overgrep til ansvar for sine straffbare handlinger og sikre et tilgjengelig rettsvern for utsatte.

5. Vold og overgrep i samiske samfunn Målet er å sikre en helhetlig og samordnet politikk mot vold og overgrep i samiske samfunn.

1.1 Rammene for opptrappingsplanen

Opptrappingsplanen omhandler vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som rammer både voksne og barn. Planen inkluderer negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Planen omhandler også internettrelaterte overgrep mot barn, og inneholder i tillegg et eget kapittel om vold og overgrep i samiske samfunn.

Der ikke annet er oppgitt, vil bruken av begrepet «vold og overgrep» omfatte alle former for vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som inngår i denne planen.

1.1.1 Nærmere om begrepene

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner forstås som vold og seksuelle overgrep fra nåværende eller tidligere partner, vold og overgrep mot barn fra foreldre eller andre familiemedlemmer, og eldre som utsettes for vold fra partner, barn, barnebarn eller andre i nære relasjoner. Volden kan også utøves av andre i familien, herunder svigerfamilien, og det kan være flere utøvere fra flere hushold.

Vold i nære relasjoner kan være grov, gjentakende og/eller kontrollerende. Den kan også være av mer episodisk karakter. Volden kan ta mange former; fysisk, psykisk, seksuell, materiell eller økonomisk. Ofte opplever voldsutsatte ulike former for vold i kombinasjon, og i partnervoldssakene fortsetter volden i mange tilfeller selv om samlivet opphører. Psykisk vold er måter å skade, skremme eller krenke på som ikke er fysiske. I samisk kontekst kan ganning i enkelte tilfeller være en del av den psykiske volden, jf. punkt 6.2.4. Vold mot familiens kjæledyr kan også være en del av voldsbildet både gjennom dyremishandling og trusler om å skade dyret. I dag har vold i nære relasjoner ofte en digital dimensjon, for eksempel ved at digitale plattformer og verktøy brukes til å kontrollere, trakassere, krenke eller true.

Personer som er utsatt for vold i nære relasjoner lever ofte i frykt for at volden skal gjenta seg og eskalere. Dette omtales som latent vold og kan være like skadelig for en persons helse som konkrete voldshandlinger. Kompleksiteten i volden reflekteres i straffeloven §§ 282 og 283 om henholdsvis mishandling og grov mishandling i nære relasjoner.

Negativ sosial kontroll kan utføres av personer i nær relasjon til den utsatte, men også av andre, som for eksempel venner eller personer i øvrig nettverk. Når vi i denne planen omtaler negativ sosial kontroll i sammenheng med, og som del av, vold i nære relasjoner, er det innforstått at negativ sosial kontroll også rommer kontroll som utøves av personer utenfor nære relasjoner.7 Negativ sosial kontroll betegner ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Kontrollen kjennetegnes ved at den er gjentagende og systematisk. Negativ sosial kontroll omtales i den offentlige debatten primært som noe som rammer personer med innvandrerbakgrunn, men vi finner denne typen kontroll også i noen tros- og livssynssamfunn preget av sterkt indre samhold og med begrenset kontakt med storsamfunnet.8

Æresrelatert vold forstås som vold utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Slik vold forekommer i familier og grupper hvor individet forventes å innordne seg kollektivet, og hvor patriarkalske æresnormer står sterkt. Et særtrekk ved den æresrelaterte volden er at den ofte utøves av flere, og at voldsutøvelsen ofte støttes av flere i familien eller i kollektivet.

Tvangsekteskap er en ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefellene ikke har mulighet til å velge å forbli ugift, eller bryte en forlovelse eller et inngått ekteskap, uten represalier som vold, frihetsberøvelse eller utilbørlig press. Kjønnslemlestelse er ulike typer av inngrep der en kvinnes ytre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade uten medisinsk begrunnelse.

Vold og overgrep utøves også transnasjonalt, og kan forekomme i familier som har tilhørighet og slekt i flere land. Det kan for eksempel handle om gifte kvinner med innvandrerbakgrunn som blir holdt tilbake i utlandet og utsatt for vold fra familien der.9 Det kan også handle om at både barn og voksne blir forespeilet en feriereise, som viser seg å være et lengre opphold for hele familien, eller at noen familiemedlemmer blir tvunget til å være igjen i utlandet. I noen tilfeller fortsetter voldsutøvelsen som foregikk i Norge, eller den starter under utenlandsoppholdet.10

Det å være avhengig av andres hjelp i hverdagen, kan gjøre en person ekstra risikoutsatt for vold og overgrep. Overgrep mot risikoutsatte voksne blir ofte begått av mennesker som har kontakt med den utsatte over tid og kjenner vedkommende, og som bruker sin posisjon til å begå overgrepet. Det kan være personer i nær relasjon til den utsatte, men også tjenesteytere. Vold utført av omsorgs- og tillitspersoner kan ha flere likhetstrekk med vold i nære relasjoner. Det kan foregå i eget hjem og utøves av noen den utsatte er avhengig av. Relasjonene er også som oftest preget av ulikevekt, noe som gjør det vanskelig å varsle. Det betyr at tiltak i denne planen vil kunne være relevante også for å forebygge, avdekke og følge opp vold i denne typen relasjoner. Samtidig er dette et område der det mangler kunnskap og hvor videre kunnskapsutvikling er viktig.

Vold og overgrep mot barn

Barn kan utsettes for vold og overgrep fra sine foreldre/omsorgspersoner, men også fra andre voksne eller barn i familien. Å oppleve at foreldre/omsorgspersoner, søsken eller kjæledyr utsettes for vold, er i tillegg en del av barns voldserfaringer, og en form for psykisk vold. Barn og unge kan også utsettes for vold og overgrep fra andre, som storfamilie, venner og kjærester eller andre ungdommer, eller voksne de møter i barnehage, skole eller i forbindelse med fritidsaktiviteter.11

Barn og unge kan videre utsettes for seksuell utnyttelse eller overgrep av personer de ikke kjenner, ved hjelp av digitale verktøy eller på ulike arenaer på internett. Når slike overgrep mot barn og unge dokumenteres og deles på sosiale medier, eller gjennom fildelingsnettverk på internett, kan det oppleves som et nytt overgrep for den som er utsatt. Det er også barn og unge som opplever å bli utsatt for seksuallovbrudd fra andre barn og unge via internett. Spredning av seksualiserte bilder blant ungdommer, eller å få tilsendt uønskede nakenbilder er eksempler på dette.

Barn kan også bli utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, barneekteskap og kjønnslemlestelse. Noen barn opplever dette under ufrivillige opphold i utlandet, både med og uten sine foreldre. Slike opphold kan være motivert av et ønske fra omsorgspersoner eller annen familie om å kontrollere barnets adferd, forhindre kontakt med venner og/eller kontakt med hjelpeapparatet.12

Mobbing er en av de vanligste voldsformene barn kan utsettes for, og forskning viser at det er en sammenheng mellom det å være utsatt for mobbing og det å være utsatt for annen vold.13 Mobbing inngår ikke som et eget tema i denne opptrappingsplanen, men innsatsen mot mobbing, og for et trygt og godt miljø i barnehager og skoler, omhandles grundig i andre dokumenter.14

Mennesker med nedsatt funksjonsevne

Som omtalt i Meld. St. 8 (2022–2023) er mennesker med funksjonsnedsettelse en sammensatt gruppe med ulike utfordringer. Noen er født med en funksjonsnedsettelse, mens andre opplever å få en funksjonsnedsettelse på grunn av sykdom eller skade senere i livet. Når man omtaler gruppen generelt, brukes «mennesker med funksjonsnedsettelse» for å tydeliggjøre at en funksjonsnedsettelse er noe en har, ikke noe en er.

«Utviklingshemming» er en samlebetegnelse for en rekke ulike diagnoser og tilstander knyttet til kognitive, språklige og sosiale vanskeligheter.15 Utviklingshemming faller innenfor det mer overordnede begrepet «funksjonsnedsettelse». Utviklingshemming reduserer evnen den enkelte har til mentale prosesser som minne, språk, gjennomarbeiding av informasjon, problemløsing og å tilegne seg kunnskap og erfaring. Det er store variasjoner mellom personene som har utviklingshemming, og behovet for hjelp varierer avhengig av graden av utviklingshemming og tilleggsvanskene.

1.2 Om arbeidet med opptrappingsplanen

Planen er utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet, samt de respektive fagdirektoratene.

I arbeidet med opptrappingsplanen er det innhentet en rekke innspill. Det har vært avholdt flere innspillsmøter, herunder med et utvalg statsforvaltere og kommuner, med frivillig sektor og relevante arbeidslivsorganisasjoner, samt barne- og ungdomsorganisasjoner. Det er avholdt et eget innspillsmøte på Sametinget om vold og overgrep i samiske samfunn, og gjennom Stine Sofies Stiftelse har barn som har opplevd vold eller overgrep gitt innspill, jf. boks 1.3. Også relevante forskningsinstitusjoner, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Barneombudet har deltatt på innspillsmøter til planen.

Regjeringen har samarbeidet med Sametinget om utarbeidelsen av opptrappingsplanens kapittel 6 om vold og overgrep i samiske samfunn. Selv om denne opptrappingsplanen inneholder en egen samisk del, er det viktig å understreke at tiltak beskrevet i hele opptrappingsplanen også vil være relevante for arbeidet med å bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. Sametinget har derfor vært konsultert om innholdet i hele planen, jf. sameloven kapittel 4.

1.3 Anmodningsvedtak

I opptrappingsplanen omtales flere anmodningsvedtak som omhandler vold i nære relasjoner eller vold og overgrep mot barn. En oversikt over disse anmodningsvedtakene framgår i tabell 1.1.

1.4 Innsatsen i 2024

I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen følgende prioriteringer:

• 25 mill. kroner til spredning av RISK-modellen til øvrige politidistrikter.

• 30 mill. kroner til Statens barnehus, herunder avhør av mindreårige mistenkte.

• 30 mill. kroner til å avdekke, etterforske og iretteføre internettrelaterte overgrep mot barn.

• 10 mill. kroner til å etablere en undersøkelseskommisjon for saker som gjelder vold, overgrep eller grov omsorgssvikt mot barn og ungdom.

• 10 mill. kroner til å styrke tilskuddsordningen til foreldrestøttende tiltak i kommunene.

• 6 mill. kroner til å videreføre og styrke forskningssatsingen om utsatte barn og unge.

• 2 mill. kroner til å videreføre styrkingen av hjelpetelefonen Foreldresupport fra RNB 2023 i 2024.

• 6 mill. kroner til å styrke mangfoldsrådgiverordningen (tidligere minoritetsrådgiverordningen).

• 3,2 mill. kroner til å styrke Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

• 1 mill. kroner til å styrke det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

• 4 mill. kroner til å utvide bo- og støttetilbudet med en pilot til plasser for personer over 18 år som har returnert fra ufrivillig utenlandsopphold og som ikke favnes av dagens tilbud.

Regjeringen foreslår også å bevilge 250 mill. kroner til nye og styrkede tiltak relatert til Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033) og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet i 2024. Det foreslås blant annet 150 mill. kroner til psykisk helse og rus som en del av veksten i kommunenes rammetilskudd, 40 mill. kroner i økt rammetilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 5 mill. kroner til videreutvikling av DigiUng og ung.no. Det foreslås også 12,5 mill. kroner til nasjonal satsing på utvikling og implementering av oppsøkende metodikk i kommunene. Formålet er å forebygge psykiske helseproblemer og begrense skader av rusmiddelbruk ved å tilrettelegge for tidlig identifisering og intervensjon, henvisning til behandlings- og oppfølgingstilbud mv., gjennom økt tilstedeværelse i ungdomsmiljøer. Den foreslåtte styrkingen er relevant for innsatsen for å forebygge vold og overgrep og for å hjelpe voldsutsatte.

Det er i budsjettet for 2024 også foreslått å bevilge 30 mill. kroner til helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR 3 som gjennomføres av Senter for samisk helseforskning. Spørsmål om vold og overgrep inngår i studien.

Regjeringens etterforskningsløft, der det for 2024 er foreslått satt av 80 mill. kroner til å styrke etterforskning og påtalemyndigheten, vil ha betydning for politiets arbeid med vold og overgrep. Midlene skal gå til å styrke den høyere påtalemyndighet som støtter etterforskere rundt i landet samt til flere etterforskere i politidistriktene. Etterforskning med høy kvalitet er viktig for rettssikkerheten.

1.5 Risikofaktorer, omfang og konsekvenser

1.5.1 Risikofaktorer

Noen mennesker kan ha større risiko enn andre for å bli utsatt for vold og overgrep. Kjønn er en sentral risikofaktor. Kvinner utsettes i større grad enn menn for alvorlig og gjentatt vold i nære relasjoner, og manglende likestilling utgjør en risiko. I tillegg kan blant annet alder, etnisitet, religion, funksjonsevne, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og seksuell orientering påvirke risikoen for å bli utsatt for vold. FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter konkluderte i sin globale studie fra 2015 med at urfolk er spesielt utsatt for vold og overgrep. Også forhold som sosioøkonomisk status, migrasjon, språkkunnskaper, nasjonal minoritetsbakgrunn, rusmiddelbruk og graviditet kan ha betydning for utsatthet. Flere av disse faktorene kan virke sammen og bidra til økt risiko.

Ofte brukes begrepet interseksjonalitet for å beskrive samspillet mellom ulike risikofaktorer. Et interseksjonelt perspektiv søker å fange opp kompleksiteten og mangfoldet i utsatthet, og hvordan kombinasjoner av risikofaktorer kan forsterke risiko eller skape nye former for risiko.

NKVTS’ omfangsundersøkelse fra 2023 viser at voldsutsatthet og sosiodemografiske faktorer som utdanning, økonomi og sivilstatus er tett forbundet.16 Alvorlig vold forekom hyppigere blant personer som var skilt eller separert, som ikke hadde utdanning utover grunnskole, og som opplevde å ha dårligere råd enn folk flest. I rapporten understrekes imidlertid at resultatene må tolkes med forsiktighet ettersom undersøkelsen ikke gir grunnlag for å si noe om retningen for sammenhengen mellom vold og sosiodemografiske forhold. Det kan med andre ord ikke sikkert stadfestes at dårlig økonomi fører til mer vold eller at voldsutsatthet fører til dårligere økonomi.

Personer som har store omsorgsbehov, og som er avhengige av andre mennesker i dagliglivet, er mer utsatt for risiko for vold enn andre grupper. Dette gjelder blant annet eldre med hjelpebehov, utviklingshemmede, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med rusmiddelproblemer eller personer med psykiske lidelser. Hjelpebehovet utfordrer personens autonomi og selvbestemmelse og øker risikoen for uønskede hendelser. Personens kapasitet, eller manglende kapasitet, til å ta vare på seg selv i situasjoner hvor overgrep eller forsømmelser kan oppstå, vil gi ulik grad av risikoutsatthet. På samme måte som de som får omsorg og pleie dekket av pårørende, kan et avhengighetsforhold til en profesjonell hjelper utgjøre en ekstra risiko for vold og overgrep.

Eldre er en uensartet gruppe, og alder er i seg selv ikke en risikofaktor for vold. Det er først ved meget høy alder (over 80 år) eller ved andre tilleggsfaktorer, som fysiske, sosiale eller kognitive funksjonsutfordringer, at alder får en vesentlig betydning for voldsrisiko.

Nyankomne flyktninger og innvandrere kan ha liten kjennskap til det norske samfunnet, lovverk og hjelpeapparat, og mange kommer fra land hvor likestilling og rettigheter for kvinner og barn står svakt. Dette kan utgjøre en risikofaktor for utsatthet.

Personer som har midlertidig opphold i Norge på grunnlag av familiegjenforening er særlig sårbare ettersom de ikke har opphold på selvstendig grunnlag, og ved at de er svært avhengige av det familiemedlemmet de flytter til. Det er ofte en maktubalanse i forholdet da den parten som flytter til Norge kan ha liten kjennskap til regelverk og hjelpeapparat i Norge, i tillegg til at de som regel vil ha begrenset nettverk og manglende språkkunnskaper når de kommer til landet. Mange som kommer til Norge gjennom familieinnvandring er heller ikke i målgruppen for introduksjonsprogrammet, og vil kunne oppleve liten eller ingen oppfølging etter ankomst til Norge.

Skeive med innvandrerbakgrunn kan også befinne seg i en sårbar situasjon fordi de kan bryte med normer for seksuell orientering og kjønnsidentitet. Dette kan føre til kontroll og vold fra familien eller miljøet. Enkeltstudier tyder på at skeive som også tilhører andre minoritetsmiljøer er ekstra utsatt for vold i nære relasjoner. Dette gjelder blant annet skeive samer og skeive med nedsatt funksjonsevne.

Når det gjelder barn og unge, viser NKVTS’ undersøkelsen om ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten (UEVO-studien) fra 2019 at ungdom som enten har vokst opp i en familie der det har vært brudd i familierelasjonene, der økonomien er dårlig, eller der foreldrene har hatt vansker med rusmiddelbruk eller psykisk helse, i større grad har erfaringer med vold og overgrep. Tilsvarende gjelder der familien har innvandrerbakgrunn.17 Undersøkelser viser også at barn med funksjonsnedsettelse kan være mer risikoutsatt for vold enn andre barn.18 I NKVTS’ undersøkelse om vold og overgrep i Norge fra 2023 fant forskerne at vold i barndommen er forbundet med helseproblemer, selvmordsfare og problematisk rusmiddelbruk.19

Barnets alder er også av betydning for risiko for vold. Kripos’ rapport «Alvorlig vold mot små barn» fra 2019 viser at den mest alvorlige volden skjer mot de aller minste barna. Spedbarnsgråt, lite søvn, flerlinger, arbeidsløshet, rusmiddelbruk og psykiske lidelser blir løftet fram som noen av risikofaktorene for utøvelse av vold mot de minste.

Vold skjer også på digitale arenaer. En stadig større del av barns, unges og voksnes hverdag er digital i form av elektronisk kommunikasjon, dataspill, sosiale medier og i utdannings- og opplæringssituasjoner. Dette utgjør en risiko for at barn kan bli utsatt for overgrep. Selv om barn og unge ofte er raske til å ta i bruk ny teknologi, har de ikke nødvendigvis tilstrekkelig kompetanse og modenhet til å håndtere utfordringer de møter på digitale arenaer. På sosiale medier eller i dataspill kan personer som begår overgrep, utgi seg for å være noen andre. En gjerningsperson kan enkelt komme i kontakt med mange mulige ofre, og overgrep kan dessuten begås av personer som oppholder seg langt utenfor Norges grenser. Ny teknologi gir også nye muligheter for kontroll og overvåkning av partner, barn, familiemedlemmer eller andre.

Forskning tyder på at vold mot kjæledyr har sammenheng med annen voldsutøvelse. I NKVTS’ omfangsstudie fra 2023 undersøkes dette. Tre prosent har sett noen i husholdningen skade et kjæledyr med vilje. Av dem som hadde sett dette hadde to tredjedeler selv vært utsatt for vold.

Når det gjelder forhold som påvirker risiko for voldsutøvelse er kjønn, psykiske helseproblemer, alkohol- og rusmisbruk, samt egne opplevelser av vold og overgrep i barndommen blant faktorer av betydning. Askeland fant i sin studie av menn som oppsøker hjelp hos behandlings- og kompetansesenteret Alternativ til Vold (ATV), at majoriteten (60 prosent) hadde erfaring med vold, oftest utført av far eller stefar. Respondentene oppga at far eller stefar også hadde utøvet vold mot partner.20

Sammenhengen mellom traumatiske barndomsopplevelser og psykiske helseplager, høyere risiko for svekket kognitiv og sosial utvikling, kriminalitet og skadelig rusmiddelbruk er godt dokumentert. En rapport fra Oslo politidistrikt og Oslo kommune finner at mange av de særlig aktive lovbryterne selv er registrert som offer for kriminalitet.21 De kan ha vært vitne til, eller selv vært utsatt for, vold eller andre traumatiske opplevelser. De lever i familier med anstrengt økonomi og generelle levekårsproblemer. Selv har ungdommene blant annet psykiske helseutfordringer, de mistrives på skolen og deltar lite i organiserte fritidsaktiviteter. I tillegg viser gjennomgangen i Oslo at utfordringene starter tidlig.

Vold i parforhold har ofte sammenheng med alkoholbruk og menn med et høyt alkoholkonsum er mer tilbøyelige til å utøve partnervold. En litteraturoversikt over studier av alkoholkonsum og vold og overgrep i hjemmet viste at mellom en fjerdedel og halvparten av disse voldstilfellene er alkoholrelaterte, det vi si at voldsutøver, voldsutsatte eller begge parter var alkoholpåvirket.22

Forskning viser at en høy andel av både vold og seksuelle overgrep mot barn utøves av personer som selv er mindreårige.23 Åtte av ti barn som utøver skadelig seksuell atferd har selv blitt utsatt for vold, overgrep eller annen form for alvorlig omsorgssvikt.24 Over 90 prosent av ungdommer som utfører seksuelt krenkende atferd er gutter, selv når en tar hensyn til underrapportering og mangel på tjenester for jenter med skadelig seksuell atferd.25

Barn og unge med ulike kognitive funksjonsnedsettelser kan havne i situasjoner hvor de står i fare for å utsette andre for grenseoverskridende atferd. En tredjedel av barn som begår skadelig seksuell atferd mot andre barn har kognitiv fungering under gjennomsnittet.

1.5.2 Omfang av vold og overgrep i Norge

Vold og overgrep rammer mange voksne og barn i Norge. De senere årene har det vært gjennomført en rekke omfangsundersøkelser som viser et høyt, og for noen voldsformer et økende, omfang av vold og overgrep mot både voksne og barn.26

Vold og overgrep mot barn og unge

NOVAs omfangsundersøkelser «UngVold» fra 200727, 201628 og 202329 viser at vold og overgrep rammer en betydelig andel barn og unge.30 Omtrent én av seks av de som deltok i UngVold 2023 hadde opplevd minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder i løpet av livet. Jenter er noe mer utsatt enn gutter. I UngVold 2023 rapporterte flest om mildere fysisk vold. Den vanligste erfaringen av denne typen var å ha blitt dyttet eller ristet voldsomt, og mor var noe oftere utøver sammenlignet med far. Et positivt funn er at denne volden er på retur. I 2007 var 25 prosent utsatt for slik vold. I 2023 var andelen 16 prosent. I samme periode har imidlertid omfanget av grov vold fra foreldre vært stabilt til svakt økende.

UEVO-studien fra 201931 viser at én av fem har opplevd fysisk vold i oppveksten, som for eksempel lugging, klyping, eller klaps med flat hånd.32 Undersøkelsen viser videre at omkring én av 20 har opplevd alvorlig fysisk vold som å bli sparket, slått med en hard gjenstand eller banket opp. Gutter og jenter rapporterer like mye fysisk vold, men flere jenter enn gutter rapporterer å ha opplevd psykisk vold.33

I UEVO-studien rapporterte jentene om langt flere seksuelle overgrep og krenkelser enn guttene, og flertallet av dem som hadde vært utsatt hadde opplevd flere former for vold og overgrep. Litt i overkant av én av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen. Utøver var i flest tilfeller voksne utenfor hjemmet, selv om omtrent én av fire av de som har opplevd overgrep oppga en forelder (som oftest far) som utøver av overgrepet. I overkant av én av fem har opplevd én eller flere seksuelle krenkelser fra jevnaldrende.

UngVold studien fra 2023 viser at omfanget av nesten alle typer seksuelle krenkelser er tilnærmet dobbelt så høyt som i 2015 for både jenter og gutter. Omtrent én av fire ungdommer som deltok i undersøkelsen hadde vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold i løpet av oppveksten. Omfanget er nær fire ganger høyere blant jenter enn blant gutter.34

En spørreundersøkelse blant ungdommer i alderen 14–17 år fra fem europeiske land, deriblant Norge, viser at tenåringer opplever mye vold i kjæresteforhold, både fysisk og digitalt.35 I den norske undersøkelsen var det over 40 prosent som hadde opplevd kjærestevold blant dem som var eller hadde vært i et forhold.

Internasjonale studier tyder på at unge lhbt+ personer er en spesielt utsatt gruppe når det gjelder vold i familien, men vi har lite kunnskap om omfanget av voldserfaringene til denne gruppen i Norge. NOVAs UngVold-studie viser imidlertid at andelen utsatte for vold i familien er særlig forhøyet blant unge med en annen seksuell orientering enn heterofil, unge med funksjonsnedsettelser og unge som oppgir et høyt nivå av levekårsutfordringer i hjemmet, som rusmiddelproblemer og psykisk sykdom hos foreldrene, og mangel på sosioøkonomiske ressurser.36

En økende andel av seksuallovbrudd begås digitalt. I 2021 gjaldt hver fjerde anmeldelse for voldtekt av barn under 14 år, og 11 prosent av anmeldelsene for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, et digitalt overgrep.37 Statistisk sentralbyrå (SSB) fant i sin rapport fra 2022 om seksuallovbrudd i rettssystemet, at det i om lag 30 prosent av alle de politianmeldte seksuallovbruddene mot barn og unge i perioden 2010–2022, ble brukt digitale verktøy.38

Antall anmeldte saker til politiet om vold og mishandling av barn og unge varierer fra år til år. I årene 2020–2022 var det i gjennomsnitt 2 850 ofre for vold og mishandling i alderen 0–9 år. For barn i aldersgruppen 10–14 år var det i den samme perioden et årlig gjennomsnitt på 2 300 voldsofre. Rundt 28 prosent av ofrene var fornærmet i saker som gjaldt mishandling i nære relasjoner.39

Tall fra Nasjonal trygghetsundersøkelse viser at rundt ni prosent av unge i alderen 16 til 19 år var utsatt for digital seksuell vold i 2020. Det er betydelige kjønnsforskjeller i utsatthet. 15 prosent av jentene og fire prosent av guttene oppga å ha blitt utsatt for slik vold.40

De fleste unge i Norge opplever stor grad av selvbestemmelse og omfanget av negativ sosial kontroll er lite. Samtidig finner en rapport fra Proba samfunnsanalyse at elever med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for negativ sosial kontroll på de fleste områder enn andre elever.41 Det gjelder ønske om deltakelse på skole- og fritidsaktiviteter, vennskap, tros- og meningsfrihet og opplevelser av reaksjoner, trusler og straff. Aller størst er forskjellen når det gjelder kjæresteforhold og seksualitet, hvor elever med innvandrerbakgrunn er langt mer utsatt for negativ sosial kontroll enn andre elever. Blant elever med innvandrerbakgrunn finner studien at jenter opplever en god del mer kontroll av kjæresteforhold og vennskapsrelasjoner enn gutter. Dette underbygges også av andre studier.42 Rapporten fra Proba samfunnsanalyse finner også at mer enn én av ti elever med innvandrerbakgrunn på videregående skole er redde for å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje.

Få saker om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse anmeldes og vi har ikke en god oversikt over omfanget. Tall fra det nasjonale og tverretatlige kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (Kompetanseteamet), viser imidlertid at det de siste årene har vært en økning i henvendelser fra hjelpeapparatet for råd- og veiledning i enkeltsaker.43 I 2022 rapporterte Kompetanseteamet om en stor økning i antall saker, og økningen var størst i saker som gjaldt barn. Kompetanseteamet veiledet eller bistod på annen måte i 891 saker totalt.

Nærmere halvparten av henvendelsene teamet mottok i 2022 gjaldt personer under 18 år, og hele 75 prosent av henvendelsene gjaldt jenter/kvinner. De fleste sakene som gjaldt barn handlet om trusler og vold (137 saker), negativ sosial kontroll (49 saker) og bekymring for kjønnslemlestelse (44 saker). Av 208 saker som gjaldt bekymringer for personer i utlandet, gjaldt 149 saker barn.44 Det var en økning i antall saker fra barnevernstjenesten fra tidligere år (136 saker). Politiet var involvert i 41 prosent av sakene som barnevernstjenesten tok kontakt om. Politiet var for øvrig den instansen med flest henvendelser til Kompetanseteamet i 2022 (152 saker).

Unge kan også bli utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold på digitale plattformer. I en rapport fra 2022 framkommer det at digital negativ sosial kontroll utøves i stor grad gjennom kontroll over de utsattes digitale enheter, eller ved å skaffe seg tilgang til profiler og meldinger.45

Voksne utsatt for vold i nære relasjoner

Resultater fra NKVTS’ studie om vold og overgrep i den norske befolkningen fra 2023 viser at voldsforekomsten i befolkningen fremdeles er høy.46 En stor andel av både kvinner og menn utsettes for vold, men det er forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hva slags vold de er utsatt for og hvem som er utøver. Kvinner er i mye større grad enn menn utsatt for alvorlig vold fra partner. Én av ti kvinner har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, mens tre prosent av mennene forteller om det samme. Menn rammes i hovedsak av alvorlig fysisk vold i det offentlige rom.47 Også slik vold har stort skadepotensial og må forebygges.

NKVTS’ undersøkelse viser også at over én av ti kvinner (14 prosent) har vært utsatt for voldtekt ved makt eller tvang fra partner, mens én av tjue menn har opplevd det samme. Kvinner og menn er i omtrent like stor grad utsatt for kontrollerende atferd, herunder overvåkning og sjalusi, fra partner. 36 prosent har opplevd dette. Når det gjelder den mer omfattende kontrollen, der flere kontrollformer forekommer sammen, gjelder det 17 prosent av kvinner og 14 prosent av menn.48

Det er store mørketall når det gjelder vold i nære relasjoner, og kun et mindretall anmelder disse sakene til politiet. 29 prosent av kvinnene som hadde vært utsatt for alvorlig fysisk vold og 19 prosent av kvinnene som hadde vært utsatt for voldtekt valgte å anmelde forholdet til politiet. Mens NKVTS’ rapport viser en økning i omfanget av alvorlig fysisk vold i parforhold fra 2014 til 2023, viser politiets statistikker en nedgang i anmeldelser av mishandling i nære relasjoner (straffeloven §§ 282 og 283) de senere årene.

SSBs undersøkelse «Levekår blant innvandrere i Norge 2016» viser at innvandrerbefolkningen er mer utsatt for ulike levekårsbelastninger, herunder vold og trusler, enn befolkningen ellers.49 Kvinner med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for vold enn både menn med innvandrerbakgrunn og kvinner i befolkningen for øvrig. Fysisk avstraffelse er utbredt i en del familier, noe som også er synlig i barnevernsstatistikken. SSBs undersøkelse viser at utsatthet for vold varierer med opprinnelsesland.50

I en studie med intervjuer av kvinner som har blitt utsatt for vold, var flertallet av kvinnene med innvandrerbakgrunn utsatt for vold fra mannen de var gift eller samboer med. Et mindretall var i tillegg utsatt for vold og sterk kontroll fra utøvere i mannens familie.51

I 2022 hadde 61 prosent av beboerne på krisesentrene innvandrerbakgrunn.52 Overrepresentasjonen av kvinner med innvandrerbakgrunn på krisesentre kan handle om flere forhold, blant annet mindre tilknytning til arbeidsliv og manglende sosialt nettverk og dermed færre alternativer i en krisesituasjon.53

Når det gjelder omfanget av vold og overgrep i samiske samfunn viser SAMINOR 2-undersøkelsen, som ble gjennomført mellom 2012 og 2014, at personer med samisk bakgrunn, særlig samiske kvinner, rapporterer om høyere forekomst av vold og overgrep enn personer med ikke-samisk bakgrunn. Se for øvrig punkt 6.2.1 der det gis en bredere omtale av omfanget av vold og overgrep i samiske samfunn.

Av de 891 sakene som Kompetanseteamet rapporterte om i 2022, gjaldt 50 prosent av sakene personer over 18 år. De fleste henvendelsene om personer over 18 år gjaldt trusler og vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og ufrivillig opphold i utlandet eller bekymring for dette.

Det er lite forskning på voksne lhbt+ personers utsatthet for vold i nære relasjoner i Norge. En oppsummering av funn fra ulike internasjonale studier tyder på at lhbt+ personer oftere utsettes for vold i nære relasjoner enn heterofile, selv om det ikke dreier seg om store forskjeller.54 Studien viser også at psykisk partnervold er den formen for vold som forekommer hyppigst. I undersøkelsen «Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn» rapporterte 25 prosent av de spurte at de noen gang var blitt utsatt for én eller flere former for trusler og vold.55 Vold eller trusler var omtrent like vanlig fra kjente som fra ukjente. I en studie fra Østlandsforskning framkommer det at lhbt+ personer med fluktbakgrunn kan oppleve negativ sosial kontroll og negative holdninger etter ankomst til Norge. Det kan forekomme under opphold i mottak og i bosettingskommunen, i skolemiljøet i introduksjonsprogram og voksenopplæring.56

Vold og overgrep mot særlig risikoutsatte voksne

Det mangler gode tall på forekomst av vold og overgrep blant særlig risikoutsatte voksne i Norge, slik som personer med funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, demens, rusmiddelproblemer og psykiske lidelser.

SSBs levekårsundersøkelse fra 202057 viser at ti prosent av personer med funksjonsnedsettelse oppgir at de har vært utsatt for vold eller trusler, mot i underkant av fem prosent blant befolkningen for øvrig.58 En gjennomgang av internasjonal litteratur som sier noe om forekomsten av seksuelle overgrep mot personer med funksjonsnedsettelse, viser at tallene varierer. Når det gjelder seksuelle overgrep mot voksne med funksjonsnedsettelse, varierer tallene fra sju til 34 prosent.59 Kvinner med funksjonsnedsettelser utsettes oftere for seksuell vold, partnervold og psykisk vold, sammenlignet med menn, som oftere utsettes for fysisk vold fra ukjente.60 En studie fra USA om seksualisert vold mot kvinner og menn med funksjonsnedsettelser viser at også menn utsettes for slik vold. Men også denne studien finner at kvinner oftest utsettes for seksuell vold fra partner og familie og menn fra bekjente og fremmede.61 Når det gjelder partnervold, viser studier at kvinner med funksjonsnedsettelser som lever i parforhold, utsettes for vold over et lenger tidsrom enn kvinner uten funksjonsnedsettelse.62

Det er vanskelig å anslå omfanget av overgrep mot personer med utviklingshemming, men nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at voksne med utviklingshemming har en vesentlig risiko for å utsettes for vold og overgrep.63 En kunnskapsoppsummering av dansk og internasjonal forskning viser at de utsatte som regel er kvinner.64 Forskingen tyder også på at kvinner med utviklingshemming utsettes for mer og grovere vold enn kvinner generelt.65 Kvinner med lett til moderat grad av utviklingshemming synes å være mer utsatt for seksuelle overgrep og annen vold enn kvinner med sterkere grad av utviklingshemming, men her kan det være mørketall, og det må tas forbehold om hva evner og muligheter til å kommunisere har å si.66 En kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder viser at samer med utviklingshemming er mer utsatt for mobbing og vold enn andre.67 Det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange utviklingshemmede som utsettes for vold og overgrep av profesjonelle hjelpere.

Det fins ikke forekomststudier i Norge av utsatthet for vold og overgrep blant personer med psykiske lidelser eller rusmiddellidelser. Internasjonal forskning viser imidlertid at mennesker i disse gruppene i større grad risikerer å utsettes for vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep enn personer uten slike lidelser. Rusmiddelavhengighet er blant de faktorene som korrelerer mest med utsatthet for vold og overgrep, i likhet med utøvelse av vold. Tall fra Nasjonalt kvalitetsregister for skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler (Kvarus) fra 2021, viser at 70 prosent av mennene og 81 prosent av kvinnene som svarte, har blitt utsatt for vold, mens 51 prosent av mennene og 35 prosent av kvinnene har utsatt andre for vold.68 Kvinner med rusmiddellidelser er også mer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner.69

Vold mot eldre

Flere studier og rapporter tyder på at vold og overgrep mot eldre ikke blir avdekket og håndtert tilstrekkelig.70 En nasjonal forekomststudie fra NKVTS indikerer at mellom 56 000 og 75 000 hjemmeboende eldre har vært utsatt for vold og overgrep etter fylte 65 år.71 Den samlede forekomsten av vold og overgrep mot eldre hjemmeboende personer etter fylte 65 år, var mellom 6,8 og 9,2 prosent. Her var det ikke signifikante forskjeller mellom kjønnene. De fleste som hadde vært utsatt for vold og overgrep oppga psykiske overgrep, etterfulgt av fysisk vold, seksuelle overgrep og økonomiske overgrep. Utøver av volden var i de fleste tilfellene nærstående til den utsatte. NKVTS-studien viser at eldre som har vært utsatt for alvorlig fysisk vold eller alvorlige seksuelle overgrep tidligere i livet, er mer voldsutsatte også i eldre år.

Eldre på sykehjem kan oppleve situasjoner der de kan bli utsatt for vold og overgrep, fra profesjonelle hjelpere, men også fra andre beboere. Ifølge en undersøkelse fra NTNU, oppgir 23 prosent av de ansatte å ha observert siste år, ett eller flere tilfeller der en annen ansatt har begått et fysisk overgrep mot en beboer. De mest vanlige overgrepene er å dytte, gripe eller klype en beboer. Nær 70 prosent av ansatte oppgir også å ha observert en beboer begå vold eller overgrep mot en annen beboer.72

Partnerdrap og andre drap i nære relasjoner

I 2022 ble det begått 29 drap i Norge. I 52 prosent av drapene hadde offeret en nær relasjon til gjerningspersonen, det vil si at offeret var gjerningspersonens partner/ekspartner, kjæreste/tidligere kjæreste, barn eller forelder. De fleste drap i Norge skjer i private hjem. I perioden 2012–2021 ble 70 prosent av drapene begått i offerets hjem, gjerningspersonens hjem eller deres felles hjem. I 2022 var andelen 77 prosent.73

Drap begått av daværende eller tidligere partner har de siste to tiårene utgjort en fjerdedel av alle drap begått i Norge. De fleste av de drepte er kvinner. I 2022 ble syv personer drept av en partner eller en ekspartner. I tillegg ble to personer drept av en de hadde, eller hadde hatt, en kjæresterelasjon til.

Forskning viser at i 72 prosent av partnerdrapene i Norge de siste 20 årene var det registrert en eller flere episoder med partnervold før drapet. I 53 prosent av drapene var det registrert mer enn fem voldsepisoder før drapet. Dette samsvarer med internasjonale studier som viser at det er tidligere partnervold i 65 til 80 prosent av alle partnerdrap, og at det er gjentatt partnervold i 25 til 65 prosent av alle partnerdrap.74

I 2022 var to drapsofre barn av gjerningspersonen, mens fire ofre var gjerningspersonens foreldre. Totalt i perioden 2012–2021 var 15 drapsofre barn av gjerningspersonen, 28 var foreldre og 13 hadde en annen familierelasjon til gjerningspersonen.

En gjennomgang av ofrenes relasjon til gjerningspersonene i alle drapssaker i 2022 viser at det er betydelige kjønnsforskjeller. Kvinner ble oftest drept av nær familie, mens menn oftest ble drept av en bekjent. I perioden 2012–2021 ble 28 foreldre (17 mødre og 11 fedre) drept av en sønn eller datter. 25 av drapsofrene ble drept av sønner, og tre ble drept av døtre. I to saker ble både mor og far drept. I begge sakene var gjerningspersonen sønnen deres. I 2022 ble fire foreldre drept (to mødre og to fedre). Alle fire ble drept av sønnen sin.75

1.5.3 Konsekvenser av volden

Å bli utsatt for vold og overgrep kan medføre alvorlige og langvarige fysiske og psykiske helseplager. Volden kan også medføre skadelig rusmiddelbruk, spise- og søvnforstyrrelser, selvskading og selvmordstanker. Den amerikanske ACE studien (The Adverse Childhood Experience Study) viser en tydelig sammenheng mellom negative livsopplevelser i barndommen, som å oppleve vold mot mor, og atferdsmessige problemer i voksen alder, som narkotikamisbruk og vold i nære relasjoner.76

Sekretariatet for konfliktrådene rapporterer om at en stor andel av ungdommene som får ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging for vold og overgrep, selv har vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt i barndommen.77 Et tilsvarende funn ble gjort i en undersøkelse av ungdom som hadde begått gjentatt kriminalitet i Oslo. Volds- og overgrepserfaring, brutte relasjoner og en anstrengt sosioøkonomisk situasjon preget oppveksten til mange av de mest aktive unge lovbryterne.78

Sykdom eller fravær relatert til vold i nære relasjoner kan videre gi redusert arbeidskapasitet og føre til arbeidsledighet, med økt fare for økonomisk avhengighet fra voldsutøver og risiko for å bli utsatt for ny vold og nye overgrep.

Personer som opplever negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og som velger å bryte med familien, kan bli stående alene og bli utstøtt av storfamilie og nettverk.79 Kjønnslemlestelse kan ha store fysiske og psykiske konsekvenser for den som blir utsatt, og kan blant annet føre til infeksjoner, kroniske smerter, psykiske traumer, seksuelle problemer, fødselskomplikasjoner og økt fare for dødfødsler.80

NKVTS’ omfangsundersøkelse fra 2023 viser at personer som var utsatt for vold, opplevde flere symptomer på angst, depresjon og posttraumatiske stressreaksjoner enn personer som ikke var utsatt for vold.81 Jo flere former for vold personen var utsatt for, desto flere symptomer på psykisk uhelse ble rapportert. Personer som hadde vært utsatt for vold både i barndommen og som voksen, hadde størst symptombelastning.

For barn, som enten selv utsettes for vold og overgrep eller opplever vold mellom voksne i familien, kan skadevirkningene være store. Å være utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt i barndommen gir økt risiko for utrygghet, redusert helse og livskvalitet også i voksen alder, og kan øke risikoen for selv å utsettes for eller utøve vold som voksen. Unge som er utsatt for streng kontroll hjemme, lever ofte et psykisk belastende dobbeltliv. De deltar sjeldnere i fritidsaktiviteter og har flere psykiske helseplager og dårligere selvtillit enn andre ungdommer.82

Volden har også betydelige samfunnsøkonomiske kostnader, se boks 1.5.

1.6 Internasjonale forpliktelser

Norge har ratifisert en rekke internasjonale instrumenter som forplikter staten til å beskytte befolkningen mot vold, overgrep og annen inhuman behandling. Flere av avtalene innebærer en forpliktelse til å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og vold og seksuelle overgrep mot barn.

1.6.1 Istanbulkonvensjonen

Den mest konkrete menneskerettslige standarden når det gjelder vold i nære relasjoner settes av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen), som trådte i kraft i Norge 1. november 2017. Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe alle former for vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, å beskytte rettighetene til kvinner som er utsatt for slike overgrep, og å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot overgrep. Norge rapporterte i 2020 om implementeringen i Norge av forpliktelsene i konvensjonen. Konvensjonens overvåkningsorgan, GREVIO, besøkte Norge i desember 2021, og komitéens første rapport med anbefalinger til Norge ble lansert 25. november 2022.

1.6.2 Kvinnediskrimineringskonvensjonen

FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (CEDAW) inneholder internasjonalt anerkjente prinsipper og tiltak for å beskytte kvinner mot alle former for diskriminering. Dette gjelder sivile, sosiale, økonomiske og politiske rettigheter. Norge ratifiserte konvensjonen i 1981, samme år som konvensjonen trådte i kraft. Konvensjonen gir et vern mot direkte, indirekte, strukturell og multippel diskriminering av kvinner. Konvensjonen er inntatt i norsk rett gjennom menneskerettsloven og har dermed forrang foran nasjonale lover som er i strid med rettighetene etter konvensjonen, jf. menneskerettsloven § 3.

Statene som er part i konvensjonen rapporterer jevnlig på sin oppfølging av konvensjonen. Norge fikk sine siste anbefalinger fra FNs kvinnekomité i februar 2023.

1.6.3 Barnekonvensjonen

FNs konvensjon om barns rettigheter trådte i kraft i Norge 7. februar 1991. Et grunnsyn bak konvensjonen er å se på barn som selvstendige individer med egne rettigheter. Konvensjonen gir et bredt sett med rettigheter til barn, og har også flere bestemmelser om barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep.

Barnekonvensjonen er inntatt i norsk rett gjennom menneskerettsloven, og har ved motstrid forrang foran bestemmelser i annen lovgivning. Statene som er part i konvensjonen, skal rapportere til barnekomitéen om lag hvert femte år. Norge rapporterer neste gang til FNs barnekomité i 2024.

1.6.4 Lanzarotekonvensjonen

Europarådets konvensjon om vern av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk trådte i kraft i Norge 1. oktober 2018. Formålet med konvensjonen er å forebygge og bekjempe alle former for seksuell utnytting og seksuelt misbruk av barn, beskytte rettighetene til barn som er utsatt for slike overgrep, og å fremme nasjonalt og internasjonalt samarbeid mot slike overgrep. Konvensjonen inneholder et bredt spekter av forebyggende og hjelpe- og støttetiltak for overgrepsutsatte, og tiltak overfor seksuallovbrytere. Norge oversendte sin første rapport om gjennomføring av konvensjonen i juni 2019.

1.6.5 Bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål (2030-agendaen) er en handlingsplan for bærekraftig utvikling. 2030-agendaen er konkretisert gjennom 17 bærekraftsmål. Flere av bærekraftsmålene berører arbeidet mot vold og overgrep, men det er mål 5 (likestilling mellom kjønnene) og mål 16 (fred og rettferdighet) som er mest relevante i denne sammenhengen.

Under mål 5 heter det at alle former for vold mot alle jenter/kvinner, både i offentlig og privat sfære, skal avskaffes. Dette inkluderer også menneskehandel, seksuell utnytting og andre former for utnytting. Også all skadelig praksis som barneekteskap, tidlig ekteskap, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, skal avskaffes.

Under mål 16 heter det at alle former for vold og dødelighet knyttet til vold skal betydelig reduseres i hele verden. Videre skal overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold og tortur mot barn stanses. I tillegg skal relevante nasjonale institusjoner styrkes, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid, med sikte på å bygge kapasitet på alle nivåer for å forebygge vold og bekjempe terrorisme og kriminalitet.

1.6.6 Øvrige internasjonale instrumenter

I tillegg til instrumentene over er følgende instrumenter også relevante for arbeidet mot vold og overgrep:

• Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)

• FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)

• FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (ICCPR)

• FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

• Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel samt FNs protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (Palermoprotokollen)

• Beijingplattformen (erklæring og handlingsplan om kvinners rettigheter og likestilling)

• FNs urfolkserklæring (UNDRIP)

• ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater

Når det gjelder internettrelaterte overgrep mot barn særskilt er følgende resolusjoner og strategier relevante:

• FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) sin resolusjon fra 2022 om styrking av den nasjonale og internasjonale innsatsen, inkludert med privat sektor, for å beskytte barn fra seksuell utnyttelse og overgrep

• Europarådets konvensjon om datakriminalitet (Budapestkonvensjonen)

• Europarådets barnerettighetsstrategi for perioden 2022–2027

• Europarådets retningslinjer for arbeid med beskyttelse av barn på digitale arenaer

• EUs strategi fra 2022 for et bedre internett for barn

• Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sin anbefaling om barn i det digitale miljøet fra 2021

1.7 Utredninger, undersøkelser og evalueringer

De siste årene er det gjennomført flere offentlige utredninger som peker på utfordringer i arbeidet mot vold og overgrep, og som kommer med anbefalinger til tiltak. Dette gjelder:

• Barnevoldsutvalgets utredning (NOU 2017: 12 Svikt og svik)

• Partnerdrapsdrapsutvalgets utredning (2020: 17 Varslede drap?)

• Medieskadelighetsutvalgets utredning (NOU 2021: 3 Barneliv foran og bak skjermen – med særlig vekt på pornografisk og seksualisert innhold)

• Personvernkommisjonens utredning (NOU 2022: 11 Ditt personvern – vårt felles ansvar)

• Ytringsfrihetskommisjonen utredning (NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale)

• Straffelovrådets utredning (NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten – Forslag til reform av straffeloven kapittel 26)

• Kvinnehelseutvalgets utredning (NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse)

• Barnevernsinstitusjonsutvalget (NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen – barnevernsinstutusjoner som har barnas tillit)

• Likestillings- og mangfoldsutvalget (NOU 2023:13 På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter)

I tillegg har Riksrevisjonen gjennomført flere undersøkelser med relevans for arbeidet mot vold og overgrep, herunder:

• Riksrevisjonens rapport om myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner (Dok 3:8 (2021–2022))

• Riksrevisjonen rapport om politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT (Dok 3:5 (2020–2021))

• Riksrevisjonens rapport om myndighetenes samordning av arbeidet med digital sikkerhet i sivil sektor (Dok 3:7 (2022–2023))

• Riksrevisjonsrapport om politi og lensmannsetatens måloppnåelse på sentrale områder (Dok 3:7 (2021–2022))

Det er også gjennomført en rekke evalueringer av ulike sider ved arbeidet mot vold og overgrep. Det er blant annet gjennomført evalueringer av Statens barnehus, enkelte av politiets beskyttelsestiltak, krisesentertilbudet og sentrene mot incest og seksuelle overgrep. Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) er følgeevaluert og avsluttende rapport forelå i desember 2022.83 I 2019 presenterte Kripos rapporten «Alvorlig vold mot små barn», som er ment å fungere som et kunnskapsgrunnlag for mer målrettet forebygging.84

De ovennevnte rapportene og evalueringene har styrket kunnskapsgrunnlaget og gitt betydningsfulle innspill til arbeidet med opptrappingsplanen.

1.8 Øvrige relevante dokumenter

Opptrappingsplanen skal i tillegg ses i sammenheng med følgende dokumenter:

• Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2021–2024) «Frihet fra vold»

• Nasjonal strategi for samordnet innsats (2021–2025) «Forebygging og bekjempelse av internettrelaterte overgrep mot barn»

• Handlingsplan «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024)»

• Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026)

• Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett

• Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033)

• Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar

• Regjeringens handlingsplan «Kvinner, fred og sikkerhet» (2023–2030)

• Helsetilsynets rapport fra 2023: «Gjennomgang av saker der barn med tilknytning til barnevernsinstitusjon har mistet livet»

• Rapport fra 2023 fra utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere vareselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten: «Fra varsel til læring og forbedring.»

I tillegg er det nedsatt flere utvalg og regjeringen arbeider med en rekke dokumenter som alle berører temaet vold og overgrep i varierende grad. Opptrappingsplanen skal også ses i sammenheng med disse arbeidene.

Regjeringen satte i februar 2023 ned et utvalg som skal utrede problemstillinger knyttet til forebygging og straffeforfølgning av voldtekt, jf. anmodningsvedtak 585, 30. mai 2022 (jf. dokument 8:134 S (2021–2022), Innst. 307 S (2021–2022)). Utvalget skal også utrede hvordan personer utsatt for seksuelle overgrep blir ivaretatt, både i hjelpeapparatet og gjennom en eventuell straffesak. Voldtektsutvalget skal levere sin utredning våren 2024.

Det er satt ned et lovutvalg som skal utrede de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. I utvalgets mandat inngår spørsmål om hvordan å styrke rettsvernet for barn og unge sendt på ufrivillig utenlandsopphold. Utvalget skal legge fram sin utredning i januar 2024.

Regjeringen har nedsatt et mannsutvalg som skal utrede gutter og menns likestillingsutfordringer i Norge. Et av temaene mannsutvalget skal se på er vold og seksuell trakassering. Mannsutvalget skal levere sin utredning våren 2024.

Videre arbeider regjeringen med en stortingsmelding om seksuell trakassering. Meldingen skal peke ut retningen for det framtidige arbeidet mot seksuell trakassering. Den skal omfatte seksuell trakassering i ulike bransjer i arbeidslivet, skole og utdanning og på barn og voksnes fritidsarenaer, samt omhandle seksuell trakassering på internett. Meldingen vil gjøre rede for utfordringer og foreslå tiltak.

Regjeringen utarbeider også en stortingsmelding om integrering som skal legges fram våren 2024. Hovedmålene for integreringsarbeidet er å få flere i arbeid, bygge sterkere fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll.

I tillegg vil regjeringen endre dagens rusmiddelpolitikk og skal gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Arbeidet med reformen startet våren 2022 og skal munne ut i en stortingsmelding i 2024. Forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet skal bidra til å forebygge negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Rusmiddelproblematikk skal identifiseres tidlig, og det skal tilbys rask og effektiv hjelp, særlig til unge som står i fare for å utvikle problemer. Kunnskapsbasert metodikk skal ligge til grunn for både forebygging og behandlings- og oppfølgingstjenester.

Regjeringen arbeider også med en strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2024–2027. Strategien skal etter planen lanseres i løpet av 2024.

Videre tar regjeringen sikte på å legge fram en ny dataspillstrategi i løpet av 2023. Strategien nevner temaer som overgrep, radikalisering og grooming via dataspill, og tematiserer tiltak om å jobbe mot overgrep via dataspill på nett.

1.9 Sammendrag

1.9.1 Kapittel 1 Innledning

Kapittelet redegjør for bakgrunnen for og målet med opptrappingsplanen samt arbeidet med og rammene for planen. Det gis en oversikt over regjeringens satsing i budsjettet for 2024. Kapittelet beskriver videre risikofaktorer, omfang og konsekvenser av vold og overgrep. I tillegg gis det en oversikt over internasjonale forpliktelser og offentlige utredninger, undersøkelser og evalueringer som danner bakgrunn for opptrappingsplanen. Det vises også til en rekke andre arbeider fra regjeringen som opptrappingsplanen skal ses i sammenheng med.

1.9.2 Kapittel 2 Helhetlig og samordnet innsats

Kapittel 2 beskriver dagens situasjon, utfordringer og tiltak knyttet til samordning og overvåking av innsatsen mot vold og overgrep, herunder samordning på statlig, regionalt og kommunalt nivå, og involvering av frivilligheten i arbeidet. Internasjonalt samarbeid berøres også. Kapittelet omhandler videre innsats knyttet til forskning og statistikk, og til behovet for en helhetlig kriseberedskap når det gjelder arbeidet mot vold og overgrep.

Regjeringen vil:

• Legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold for perioden 2025–2028.

• Styrke samarbeidet mellom departementene for å bidra til en helhetlig og samordnet innsats mot vold og overgrep.

• Utnevne et uavhengig nasjonalt organ for overvåking av Norges gjennomføring av Istanbulkonvensjonen.

• Etablere en struktur på direktoratsnivå for bedre tverrsektorielt samarbeid og samordning av innsatsen mot vold og overgrep.

• Tydeliggjøre statsforvalternes rolle i arbeidet mot vold og overgrep gjennom felles og samordnede oppdrag på området.

• Sørge for at kunnskap om avvergeplikt, taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt (meldeplikt) inngår i kompetansetiltak for relevante sektorer og tjenester.

• Distribuere og gjøre kjent veilederen om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt til alle deler av tjenesteapparatet.

• Oppfordre kommunene til å utarbeide kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og også vurdere andre virkemidler for å støtte kommunene i dette arbeidet.

• Videreutvikle samarbeidet med frivilligheten i arbeidet mot vold og overgrep.

• Gjenetablere forumet for samarbeid mellom myndigheter og frivillige organisasjoner i arbeidet mot vold i nære relasjoner.

• Styrke samarbeidet mellom myndighetene og tilbydere av tjenester på internett for bedre bekjempelse av internettrelaterte overgrep, herunder mer samarbeid med tilbydere for å lage gode og trygge produkter.

• Etablere en undersøkelseskommisjon for saker som gjelder vold, overgrep eller grov omsorgssvikt mot barn og ungdom.

• Fremme og hegne om Istanbulkonvensjonen som et viktig verktøy i arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i relevante internasjonale sammenhenger, herunder i EØS-samarbeidet på dette området.

• Videreføre EØS-nettverket SYNERGY Network against Gender-based and Domestic Violence.

• Styrke det nordiske og det nordisk-baltiske samarbeidet om forebygging og bekjempelse av vold og overgrep.

• Styrke Norges deltakelse i det internasjonale samarbeidet om bekjempelse av internettrelatert kriminalitet.

• Videreføre deltakelsen i EU Internet Forum og fornye Norges medlemskap i WePROTECT.

• Videreføre og styrke forskningssatsingen om utsatte barn og unge.

• Legge til rette for forskning om vold i nære relasjoner innenfor rammen av Forskningsrådets programvirksomhet.

• Innhente kunnskap om vold i nære relasjoner, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll blant arbeids- og velferdsforvaltningens brukere.

• Bedre den systematiske registreringen av opplysninger om det medisinske tilbudet til barn og unge utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt.

• I samarbeid med SSB, utrede muligheten for videreutvikling og kvalitetssikring av statistikk om vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

• Inkludere arbeidet mot vold i nære relasjoner i beredskapsplaner, handlingsplaner og kommunikasjonsplaner i krisesituasjoner.

• Arbeide for at informasjon om hjelpetjenester når bredt ut til befolkningen i krisesituasjoner.

• Vurdere kompenserende tiltak i politiet og andre relevante tjenester for å forebygge og fange opp vold og overgrep når det ikke lar seg gjøre å møte opp fysisk hos tjenestene.

• Utarbeide retningslinjer for alternativ gjennomføring av tilrettelagte avhør i krisesituasjoner.

1.9.3 Kapittel 3 Forebygging

Kapittel 3 omhandler dagens situasjon, utfordringer og tiltak i det forebyggende arbeidet. Tiltakene består av satsinger rettet mot tidlig og samordnet innsats, kompetanse i tjenestene og tilbud til voldsutøvere. Forebygging av vold og overgrep i frivillige organisasjoner og andre fritidsarenaer omhandles også. Behovet for offentlig privat samarbeid, særlig i saker om internettrelaterte overgrep, løftes også.

Regjeringen vil:

• Utarbeide veiledning om kommunenes forebyggende ansvar på oppvekstområdet.

• Videreutvikle innholdet på foreldrehverdag.no om digitalt foreldreskap og om hvordan foreldre kan forebygge risikoatferd og skadelig nettbruk blant barn og unge.

• Øke tilskuddsordningen til foreldrestøttende tiltak i kommunene.

• Vurdere hvordan vold og overgrep kan ivaretas i et folkehelseperspektiv ved gjennomgang av folkehelseloven.

• Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, faglig og økonomisk.

• Kartlegge tilbudet om samtale om kjønnslemlestelse og frivillig underlivsundersøkelse i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

• Oppdatere veileder eller utarbeide faglige råd for helsestasjons- og skolehelsetjenesten om forebygging av kjønnslemlestelse.

• Vurdere mulighet for nasjonal utbredelse og bruk av verktøyet «Barn under radaren» for å avdekke omsorgssvikt og vold mot barn

• Arbeide med å styrke det tverrsektorielle og tverrfaglige samarbeidet og samordningen av tjenestene rundt barnet og eleven.

• Legge til rette for systematisk informasjonsdeling på statlig og kommunalt nivå om internettrelaterte overgrep mot barn og unge.

• Styrke og videreutvikle politiråd som samhandlingsarena i det forebyggende arbeidet.

• Etablere et forebyggingsprogram for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap.

• Arbeide for å øke kunnskapen i befolkningen om vold og overgrep og om konsekvenser av vold og overgrep.

• Legge til rette for bedre koordinering av kampanjer og annet holdningsskapende arbeid for å forebygge vold og overgrep.

• Videreføre likestillingssentrenes arbeid med å fremme kunnskap og kompetanse om likestilling lokalt, regionalt og nasjonalt.

• Øke kompetansen om vold og overgrep hos operativt personell i politiet.

• Øke kompetansen om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i politiet.

• Styrke kompetansen i justissektoren på internettrelaterte overgrep.

• Bidra til at eiere av barnehager, skoler og SFO får god tilgang til pedagogiske ressurser for å øke kompetansen hos ansatte i barnehager, skoler og SFO på voldsfeltet.

• Styrke kompetansen i barnevernet om saker som gjelder alle former for vold og overgrep.

• Styrke barnevernets tilgang til virksomme tiltak rettet mot familier som lever med vold og overgrep.

• Styrke familievernets arbeid med negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

• Øke kompetansen om internettrelaterte overgrep mot barn og unge blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

• Øke kompetansen om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne i helse- og omsorgstjenesten.

• Vurdere innføring av en plikt for norske tjenesteleverandører til å melde fra dersom de oppdager at deres tjenester brukes til straffbar oppbevaring eller distribusjon av overgrepsmateriale.

• Jobbe for likeverdige og tilgjengelige behandlingstilbud i helse- og omsorgstjenesten til personer som har utøvet, eller står i fare for å utøve, vold og seksuelle overgrep.

• Styrke arbeidet med å forebygge problematisk og skadelig seksuell atferd blant barn og unge.

• Bidra til kunnskap og tilrettelegge for økt handlingskompetanse i frivilligheten i saker om vold og overgrep.

• Støtte opp om forebyggende arbeid mot internettrelaterte overgrep i organisasjoner, idrettslag og andre kulturaktiviteter for barn og unge

• Inkludere informasjon om vold og overgrep i ny veileder for tros- og livssynssamfunn.

1.9.4 Kapittel 4 Bistand og beskyttelse

Kapittel 4 tar for seg dagens situasjon, utfordringer og regjeringens tiltak når det gjelder bistand til og beskyttelse av volds- og overgrepsutsatte. Tiltakene består av satsinger rettet mot bestemte tjenester, tiltak for å styrke samhandling mellom tjenestene, samt informasjonstiltak rettet mot befolkningen. Også utenrikstjenestens konsulære bistand til borgere i utlandet vil omfattes. Risikovurderingsverktøy og politiets beskyttelsestiltak omhandles avslutningsvis i kapittelet.

Regjeringen vil:

• Utrede en tverrfaglig og tverretatlig modell for risikovurdering og risikohåndtering i saker om vold og overgrep.

• Videreutvikle TryggEst og legge til rette for at modellen innføres i flere kommuner.

• Videreutvikle og styrke kampanjen og nettportalen om avvergeplikten (plikt.no).

• Revidere eksisterende innhold på ung.no om internettrelaterte overgrep, og vurdere om det er behov for nytt innhold.

• Styrke informasjonen om rettigheter og hjelpetilbud for voldsutsatte til personer som kommer på familieinnvandring.

• Vurdere etableringen av en ordning hvor kommunene varsles av utlendingsmyndighetene om familieinnvandrere som skal bosette seg i kommunen, slik at kommunene har mulighet til å aktivt oppsøke nyankomne familieinnvandrere for å undersøke om det er risiko for omsorgssvikt eller mishandling i hjemmet.

• Kartlegge omfang, innhold og bruk av hjelpetelefoner for voldsutsatte barn, unge og voksne, og vurdere behov for tilbud til samiskspråklige.

• Oppdatere veilederne for krisesenterlova og for statsforvalterens tilsyn med krisesentertilbudet.

• Kartlegge bruk av eksisterende risikovurderingsverktøy i krisesentertilbudet og vurdere behov for felles risikovurderingsverktøy for tilbudet.

• Utvikle kompetansen og kvaliteten i krisesentertilbudet, med særlig vekt på bedre samarbeid med andre tjenester.

• Styrke og videreutvikle Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

• Styrke det nasjonale bo- og støttetilbudet for personer over 18 år som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

• Utvide bo- og støttetilbudet med plasser for personer over 18 år som har returnert fra ufrivillig utenlandsopphold og som ikke favnes av dagens tilbud.

• Styrke mangfoldsrådgiverordningen (tidligere minoritetsrådgiverordningen).

• Vurdere tiltak for at sentrene mot incest og seksuelle overgrep/Nok.-sentrene når bedre ut til befolkningen generelt, og innvandrerbefolkningen spesielt.

• Følge opp evalueringene av Statens barnehus.

• Utrede spørsmålet om innføring av en egen barnehuslov.

• Sørge for at Felles retningslinjer for Statens barnehus revideres.

• Utrede etablering av ytterligere barnehustilbud der lang reisevei er en utfordring.

• Videreutvikle støttesentrene for kriminalitetsutsatte i politidistriktene og sikre at informasjon om tilbudet når ut til befolkningen.

• Etablere et nasjonalt tilbud for kvinner som gjennomfører straff, i samarbeid med krisesentrene, for å bistå kvinnelige innsatte som er, eller har vært, utsatt for vold i nære relasjoner.

• Kartlegge det medisinske og psykososiale akuttilbudet til voksne utsatt for vold i nære relasjoner og vurdere oppfølgende tiltak.

• Utrede helsepersonell sin involvering i planleggingen av sakene som behandles i barnehusene.

• Utarbeide en retningslinje eller veileder for medisinsk og psykososial ivaretakelse av barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep.

• Legge til rette for å styrke lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus i kommunene.

• Styrke psykososial oppfølging og traumebehandling av volds- og overgrepsutsatte barn gjennom å:

  • Videreføre utprøving og forskning på modellen «Trinnvis sammen».

  • Vurdere hvordan modellen kan tilbys kommunene dersom resultatene fra utprøvingen er gode.

• Videreutvikle behandlingstilbudet til jenter og kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse.

• Utvikle informasjon om viktigheten av å bruke kvalifisert tolk og forbudet mot barn som tolk.

• Vurdere behovet for tiltak som kan bidra til økt kvalitet på brobyggertjenester.

• Gjennomgå merknadene fra GREVIO om mekling i saker med vold og overgrep og vurdere hvordan de kan følges opp innenfor dagens ordning med obligatorisk mekling.

• Bidra til at krisesentre gir veiledning til brukerne når det er spørsmål om samvær med barn ved mistanke om vold.

• Styrke oppfølgingen av personer som ikke deltar, eller i liten grad deltar, i ordningene under integreringsloven på grunn av negativ sosial kontroll, æresrelatert vold eller annen vold i nære relasjoner.

• Legge til rette for at det blir enklere for nyankomne flyktninger som er volds- og trusselutsatte å flytte til en ny kommune når dette er nødvendig.

• Vurdere om det er behov for å styrke tilbudet til utsatte med å få fjernet bilder og filmer fra internett.

• Evaluere bruken av risikovurderingsverktøy i politiet.

• Legge til rette for økt bruk av elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm).

• Øke politiets, påtalemyndighetens og domstolenes kompetanse knyttet til bruk av elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm).

• Øke kommunene og berørte etaters kompetanse knyttet til rolle og ansvar ved bruk av elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm).

• Følge opp evalueringen av adressesperre med relevante tiltak.

• Se nærmere på barnevernstjenestens informasjon til politiet om graderte adresseopplysninger etter folkeregisterloven.

1.9.5 Kapittel 5 Straffeforfølgning

Kapittel 5 inneholder en beskrivelse av dagens situasjon, utfordringer og regjeringens tiltak knyttet til politiets arbeid med vold og overgrep, herunder anmeldelser og etterforskning av sakene. Omtale av tilrettelagte avhør, vergemål og avhør av mindreårige mistenkte ved Statens barnehus inngår i kapittelet. RISK-modellen skal spres til alle politistrikt. Styrket rettssikkerhet for de aller minste barna og for personer med psykisk utviklingshemming løftes særskilt. Også seksuallovbrudd begått på digitale plattformer omhandles. Hvordan konfliktråd brukes i saker om vold i nære relasjoner belyses, og det vises til arbeid knyttet til den nye voldserstatningsloven.

Regjeringen vil:

• Evaluere effekten av politiets nettpatruljer.

• Legge til rette for økt oppklaringsprosent i saker om vold og overgrep.

• Styrke kapasiteten i politidistriktene til å avdekke, etterforske og iretteføre saker om internettrelaterte overgrep mot barn.

• Sikre at tilrettelagte avhør av barn og særlig sårbare voksne gjennomføres med tilstrekkelig kvalitet og effektivitet, og vurdere justeringer i regelverket.

• Utrede årsakene til nedgangen i antall gjennomførte tilrettelagte avhør.

• Styrke regelverket for å sikre barns rettigheter i straffesaker der barn er fornærmet eller etterlatt.

• Legge til rette for at mindreårige mistenkte under 16 år i saker om seksuallovbrudd avhøres ved Statens barnehus.

• Etablere RISK i alle politidistrikt.

• Styrke arbeidet med å forebygge, avdekke og etterforske vold mot de minste barna.

• Utrede behovet for en lovendring som gir nærmere angitte grupper varslingsplikt til politiet i tilfeller der det er grunn til å tro at et barn blir, eller vil bli, mishandlet.

• Styrke rettssikkerheten for personer med utviklingshemming.

• Vurdere den strafferettslige håndteringen av seksuallovbrudd som begås på digitale plattformer.

• Følge opp evalueringene av bruk av konfliktråd i saker om vold og overgrep, og virkningene av gjenopprettende prosesser.

• Evaluere den nye voldserstatningsloven innen fem år.

• Utarbeide forskrift til voldserstatningsloven om erstatning til barn som har opplevd vold mot en nærstående person.

1.9.6 Kapittel 6 Vold og overgrep i samiske samfunn

Kapittel 6 inneholder en beskrivelse av dagens situasjon, utfordringer og regjeringens tiltak knyttet til vold og overgrep i samiske samfunn. Kapittelet beskriver omfanget av vold og overgrep i samiske samfunn, og peker på mulige årsaker til at samer i større grad enn ikke-samer er volds- og overgrepsutsatt, og i mindre grad har tillit til politi og hjelpeapparat. Kapittelet løfter fram tiltak knyttet til forebygging, bistand og beskyttelse og straffeforfølgning, herunder opprettelsen av et samisk barnehus i Finnmark.

Regjeringen vil:

• Styrke kunnskap og kompetanse på samisk og om samisk språk og kultur blant ansatte i de offentlige tjenestene.

• Utrede om mandatet til Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) skal utvides til å omfatte Sentrene mot incest og seksuelle overgrep/Nok.-sentrene.

• Videreføre RVTSenes oppdrag om å styrke sitt arbeid med vold og overgrep i samiske områder.

• Ha mer forskning om vold og overgrep i samiske samfunn, herunder i reindriftssamiske samfunn.

• Opprette en side i tilknytning til Ung.no med informasjon på samisk om relevante hjelpetilbud for barn og unge.

• Styrke kompetansen om reindriftsnæringen i tjenestene i områder med samisk reindrift.

• Utarbeide informasjon om hjelpetilbud for voldsutsatte og voldsutøvere, tilpasset reindriftsnæringen.

• Bidra til å videreutvikle krisesentertilbudet til den samiske befolkningen.

• Stimulere til utvikling og implementering av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i kommuner med samisk befolkning.

• Etablere et barnehustilbud for samiske barn i Finnmark.

• Sikre at informasjon om gjenopprettende prosess og konfliktrådets tilbud gjøres tilgjengelig for samiske miljøer.

1.9.7 Kapittel 7 Budsjettmessige konsekvenser av opptrappingsplanen og resultatoppfølging

Kapittelet omhandler de budsjettmessige konsekvensene av opptrappingsplanen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 en bevilgning på tilsammen 127,2 mill. kroner til opptrappingsplanen. Også den foreslåtte bevilgningen på 250 mill. kroner til nye og styrkede tiltak relatert til Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-2033), og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet i 2024, vil være relevant for innsatsen med å forebygge vold og overgrep og for å hjelpe voldsutsatte. Den foreslåtte bevilgningen til SAMINOR 3 på 30 mill. kroner vil bidra til økt kunnskap om vold og overgrep i den samiske befolkningen. Den foreslåtte bevilgningen i 2024 på 80 mill. kroner til regjeringens etterforskningsløft vil ha betydning for politiets arbeid med vold og overgrep. Innsatsen mot vold og overgrep skal trappes opp ytterligere i planperioden. Regjeringen vil rapportere årlig på status for tiltakene i opptrappingsplanen, og vil også sørge for at planen blir følgeevaluert.