6 Vold og overgrep i samiske samfunn
6.1 Innledning
Vold og overgrep er det største tause samfunnsproblemet vi har i Sápmi. Å forebygge denne volden er derfor noe av det viktigste vi kan jobbe med, og det er et arbeid som krever bredt samarbeid.
(Sametingsråd Berit Marie Eira)
Regjeringen arbeider for å sikre gode forebyggende tiltak og likeverdige hjelpetjenester for alle som utsettes for vold og overgrep, uavhengig av språk, kultur og geografi. Det er fortsatt behov for å rette særskilt oppmerksomhet mot vold og overgrep i samiske samfunn. I likhet med Handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024) «Frihet fra vold», inneholder opptrappingsplanen en egen samisk del utarbeidet i samarbeid, og i konsultasjon, mellom regjeringen og Sametinget. Handlingsplanen ble behandlet i Sametingets plenum i mars 2022. Mange av tiltakene i den samiske delen av handlingsplanen er gjennomført av denne regjeringen, og er en del av det kontinuerlige arbeidet. Tiltak som gjenstår vil bli fulgt opp gjennom opptrappingsplanen. I tillegg er det avdekket nye behov som blir omtalt i planen.
Sametinget har i tillegg utarbeidet en egen Handlingsplan mot vold i samiske samfunn for perioden 2023–2025. Sametingets handlingsplan ble vedtatt i Sametingets plenum i desember 2023.
Tiltakene i denne planen skal legge bedre til rette for å forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. Det innebærer å tilrettelegge for at ansatte i relevante tjenester får kunnskap og kompetanse i samisk språk, kultur og samfunnsforhold. I tillegg må det være tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet i tjenestene slik at voldsutsatte får god og riktig hjelp. Arbeid for å bygge gjensidig tillit mellom den samiske befolkningen og norske myndigheter vil være avgjørende for om vi lykkes med innsatsen. Kunnskap hos barn og unge og holdningsskapende arbeid blant befolkningen generelt vil utgjøre en viktig del av innsatsen. Innsatsen skal være kunnskapsbasert og det er et mål å iverksette ytterligere forskning slik at vi kan få et helhetlig bilde av forekomst og hjelpebehov.
Vold og overgrep i samiske samfunn er en utfordring som må løses i fellesskap mellom det samiske samfunnet og norske myndigheter. GREVIO, som overvåker statenes implementering av Istanbulkonvensjonen, oppfordrer norske myndigheter sterkt til å gjennomføre tiltak for å forebygge og bekjempe vold mot samiske kvinner basert på den nasjonale Handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024) «Frihet fra vold» og i nært samarbeid med representanter for den samiske befolkningen.
Som urfolk har samene særskilte rettigheter. Grunnloven § 108 omhandler det spesielle vernet av språk og kultur som samene har, og pålegger staten å «legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Grunnloven § 108 bygger blant annet på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, som verner om minoriteters rett til bruk og utvikling av sitt eget språk og kultur, og FNs Barnekonvensjon artikkel 30 som omhandler at alle barn har rett til å bruke sitt eget språk, sin egen kultur og religion. Disse forpliktelsene får følger også for statens arbeid med å forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn.
Dette kapittelet omhandler de særlige utfordringene knyttet til vold og overgrep i samiske samfunn. Kapittelet beskriver omfanget av vold og overgrep og peker på mulige årsaker til at samer i større grad enn ikke-samer er volds- og overgrepsutsatt, og i mindre grad har tillit til politi og hjelpeapparat. Kapittelet løfter fram regjeringens tiltak knyttet til forebygging, bistand og beskyttelse og straffeforfølgning,
6.1.1 Særlig om utfordringer
Mangelen på samisk språk- og kulturkompetanse hos politi og hjelpeapparat er en av de største hindringene for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen. Skal samiske voldsutsatte få god og riktig hjelp er det i tillegg til kunnskap om vold og overgrep også behov for kompetanse i samisk språk og kultur. Politiet og hjelpeapparatet må ta hensyn til den samiske voldsutsattes behov for tjenester som er kulturelt og språklig tilrettelagt for vedkommende.
Avdekkingen av flere volds- og overgrepssaker i samiske samfunn de siste årene viser at det er nødvendig med gjensidig tillitsbygging mellom det samiske samfunnet og norske myndigheter. Tillit mellom den samiske befolkningen og politi og hjelpeapparat er avgjørende både når det gjelder avdekking, forebygging, bistand og beskyttelse og straffeforfølgning. Ett eksempel er Nordland politidistrikt, som utviklet nye arbeidsformer for å skape tillit og forståelse under etterforskningen av overgrepssakene som ble avdekket i Tysfjord i 2016. Politiet innhentet råd og veiledning fra ulike kompetansemiljøer som Árran lulesamisk senter og Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) for å dekke behovet for språk- og kulturkompetanse.
I tillegg til språklig og kulturell tilpasning innebærer tilrettelegging for samiske brukere også geografisk tilgjengelighet og tilstrekkelig kapasitet i tilbudet. Flere tjenester styrker nå sin tilstedeværelse i samiske områder ytterligere og sørger for økt kapasitet i tilbudet. For å bedre tilretteleggingen av tilbudene, er det behov for å styrke samordningen mellom tjenestene, utveksle erfaringer og styrke samarbeidet mellom norske myndigheter, Sametinget og frivillige organisasjoner.
Både forskning og erfaringer fra praksisfeltet viser at det å åpne for å snakke om vold og utsatthet på alle relevante arenaer, som i barnehagen, på skolen, hos fastlegen, i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, hos psykologen og i hjemmetjenesten, styrker mulighetene for at voldsutsatte melder fra om sine opplevelser og erfaringer. Det må særlig tilrettelegges for at barn og unge får alderstilpasset opplæring om kropp, grenser og seksualitet. Det er viktig at barn og unge kan tilegne seg denne kunnskapen på sitt eget språk.
Holdningsskapende arbeid og informasjon om vold og overgrep og hvor man kan få hjelp, må tilrettelegges for den samiske befolkningen, språklig og kulturelt. Det innebærer at informasjons- og kampanjemateriell bør være tilgjengelig på samisk.
Innsatsen for å forebygge og bekjempe vold og overgrep må være kunnskapsbasert. Satsing på forskningsbasert kunnskap kan bidra til å målrette hjelpetiltak for utsatte og utøvere av volden, og gi et mer effektivt voldsforbyggende arbeid. Løpende statistikk og forskning vil også gi grunnlag for å vurdere om tiltakene som settes inn, faktisk virker over tid.
6.2 Nærmere om vold og overgrep i samiske samfunn
6.2.1 Omfang
Tall fra Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, SAMINOR 2-undersøkelsen, som ble gjennomført mellom 2012 og 2014, viser at personer med samisk bakgrunn, særlig samiske kvinner, rapporterer om høyere forekomst av fysisk, psykisk og seksuell vold enn personer med ikke-samisk bakgrunn i samme geografiske område. En artikkel fra 2021, basert på SAMINOR 2-undersøkelsen, ser særlig på partnervold og viser at samiske kvinner er mer utsatt enn ikke-samiske kvinner. Totalt rapporterer 17,2 prosent av de samiske kvinnene om én eller flere typer partnervold (emosjonell, fysisk eller seksuell), mot 11,8 prosent av ikke-samiske kvinner. Studien viser også at partnervold ser ut til å være dobbelt så vanlig blant kvinner som har vært utsatt for vold i barndommen (én av fem) enn blant de som ikke har opplevd dette (én av ti). Det samme mønsteret blir funnet blant menn. Studien svarer ikke på om voldsutøveren har samisk bakgrunn eller ikke. Studien viser også at psykiske helseutfordringer er mer utbredt blant personer som har opplevd partnervold og vold i barndommen, uavhengig av kjønn og hvorvidt den utsatte har samisk eller ikke-samisk bakgrunn.1
Tallene indikerer at det å være same er en risikofaktor for å utsettes for vold. Vi vet ikke nok om årsakene til den høyere forekomsten, men forskning peker på enkelte faktorer som kan være medvirkende, blant disse er fornorskningspolitikken.
6.2.2 Fornorskningspolitikken
I Norge varte fornorskingspolitikken fra midten av 1800-tallet til langt ut i etterkrigstiden. Som en del av nasjonsbyggingsprosjektet var den offentlige politikken i denne perioden å assimilere samene, det vil si å erstatte samenes kulturelle kjennetegn og språk med tilsvarende fra majoritetsbefolkningen. Fornorskningspolitikken hadde som konsekvens at samer mistet sine språk, sin kultur og sine tradisjoner.
Sannhets- og forsoningskommisjonen, som ble nedsatt av Stortinget i 2018, leverte 1. juni 2023 sin rapport «Dokument 19 (2022–2023) Sannhet og forsoning – grunnlaget for et oppgjør med fornorskningspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner». Rapporten viser at fornorskningspolitikken fortsatt har negative konsekvenser for gruppenes kultur, språk, helse og tradisjonelle næringer, og at fornorskningen har rammet bredere og vært mer inngripende på flere samfunnsområder enn hva som tidligere har vært kjent.
I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport skildres historier om vold brukt som virkemiddel i fornorskningspolitikken. Volden ble utført av representanter fra norske institusjoner og myndigheter. Samiske barn opplevde for eksempel å bli slått på skolen av lærere dersom de snakket samisk. Mange opplevde også å bli hånet og latterliggjort for sin samiske tilhørighet både av lærere og andre elever. Rapporten beskriver også historier der det blant lærere eksisterte en holdning om at de samiske elevene ikke var verdt å bruke tid på. Rapporten forteller videre om vold utøvd mot samer gjennom en lang tidsperiode, og fra flere utøvere. Eksempelvis fortelles det om vold fra bønder mot reindriftsfamilier i sørsamisk område i første halvdel av 1800-tallet.2
Som følge av tidligere fornorskingspolitikk har mange samer liten tillit til norske myndigheter og hjelpeapparatet. Mange opplever diskriminering, marginalisering og maktesløshet i møte med offentlige tjenester. Slike opplevelser kan bidra til å forsterke den lave tilliten til tjenestene. Fornorskningspolitikken kan også ha medvirket til forsterket taushet og tabu rundt temaene vold og overgrep, og den manglende tilliten kan være en viktig årsak til at samiske voldsutsatte ikke søker hjelp. Å kunne kommunisere med hjelpeapparatet og politiet på eget morsmål øker tilliten hos den voldsutsatte. Det er likevel viktig at tjenesteyteren er klar over egen rolle som representant for «storsamfunnet» og hvordan fornorskningstiden fremdeles i dag kan prege møtet med en samisk voldsutsatt.3
Det har vært en rådende oppfatning blant mange samer at voldsproblematikk best «ordnes internt», uten innblanding fra politi og hjelpeapparat. NKVTS peker på hvordan risiko for å oppløse familiebånd og destabilisere samarbeid mellom slekter er et hinder for at voldutsatte melder fra til utenforstående. Samtidig viser Nordland politidistrikts rapport fra 2017, om overgrepssakene i Tysfjord, at politiets og hjelpeapparatets manglende forståelse og vilje til å ta problemene på alvor kan ha medvirket til at volden har kunnet fortsette.4
Ettervirkningene av fornorskingspolitikken preger fortsatt samiske samfunn og individer. Samer opplever langt oftere hatytringer, hverdagsrasisme, diskriminering og mobbing enn majoritetsbefolkningen. Forskningsprosjektet Mihá fra 2021 viser at tre av fire unge samer har opplevd diskriminering blant annet på bakgrunn av etnisitet, kjønn og bosted.5 I en undersøkelse gjort av NIM rapporterer 15 prosent av befolkningen at de har observert hatprat mot samer det siste året. Hatprat rettet mot samer er i betydelig større grad observert av personer bosatt i Nord-Norge (33 prosent) og i sørsamiske områder (24 prosent), enn i befolkningen totalt.6
Å bli utsatt for diskriminering og fordommer fordi man er same kan være både skremmende og nedverdigende. Det kan også øke risikoen for angst, depresjon, fysiske symptomer, selvforakt, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer og selvmordstanker. Det er imidlertid lite forskning på sammenhengen mellom opplevelse av etnisk diskriminering og vold i samiske samfunn. Regjeringen vil høsten 2024 legge fram en egen handlingsplan mot samehets.
6.2.3 Slektens betydning
Slekten har tradisjonelt hatt, og har fremdeles, stor betydning for mange samer. Storfamilien gir felles goder og felles forpliktelser, men forholdet til slekten kan også være med på å vanskeliggjøre åpenhet rundt vold og seksuelle overgrep. Det å fortelle om vold og overgrep kan få konsekvenser for slektskaps- og familierelasjoner. Det å fortelle kan også få praktiske konsekvenser dersom familie og slekt samarbeider om arbeidsoppgaver og er avhengige av hverandres arbeidskraft.
Mange utsatte opplever mye skam i forbindelse med vold og overgrep. Frykten for å stigmatisere den samiske befolkningen, og særlig den samiske mannen, kan bidra til at utsatte tier om vold og overgrep. Videre kan idealet om å være en sterk og ansvarlig samisk kvinne eller mann fungere som en barriere mot å søke hjelp. NKVTS framhever i sin studie fra 2017 at det å klare seg selv og helst ikke bry andre, anses som viktig i samisk kultur.7 Særlig samiske kvinner forventes å leve opp til idealet om å være sterke, tåle mye og ikke vise svakhet. Også det samiske mannsidealet er forbundet med forventinger om at menn skal være sterke og takle utfordringer.
Overgrep mot menn er svært tabubelagt, og barrierene mot å søke hjelp i forbindelse med overgrep, kan være enda større for samiske gutter og menn enn for samiske jenter og kvinner.
6.2.4 Religionens betydning
Læstadianismen har holdt seg som et sterkt innslag i nordnorsk kirkeliv. Det er betydelig overlapp mellom læstadianismen og samiske tradisjoner, som for eksempel slektens sterke betydning, det indre samholdet og lojaliteten og tradisjonen for å «ordne opp» internt. NKVTS peker på at enkelte skikker og leveregler innen læstadianismen kan forsterke barrierene for å søke hjelp. De tette forholdene innad i forsamlingen, predikantenes makt over medlemmene og den sterkt hierarkiske strukturen blir trukket fram som årsaker til at vold og overgrep blir holdt skjult. Samtidig pekes det på at det læstadianske samfunnet er i ferd med å gi rom for større åpenhet om seksuelle overgrep.8
I sitt innspill til opptrappingsplanen viser Hjelpekilden til forskning som viser at psykisk vold forekommer i trossamfunn, og at volden er knyttet til religiøs praksis. Volden har negative konsekvenser for den voldsutsatte, og risiko for fysiske og psykiske helsevansker og skader øker med antallet og omfanget av belastninger den utsatte opplever. Ifølge Hjelpekilden formidler denne gruppen utsatte en opplevelse av å ikke ha blitt sett. Trossamfunnets skepsis til storsamfunnet skaper en barriere mellom utsatte og hjelpeapparat.9
Også ganning kan anses som en form for psykisk vold. Ganning er et tabubelagt tema, og få vil fortelle åpent at de tror på gann. Ganning er i det norske miljøet kjent som «å sette vondt på» andre. I det samiske samfunnet inngår det i et rettssystem der personer som bryter normer og regler for den kollektive livsførsel, kan settes under press eller avstraffes.10 I konteksten av vold og overgrep kan ganning eller trusler om ganning, benyttes både til å skremme voldsutsatte til å gjøre som voldsutøver vil, og til å skremme voldsutsatte fra å fortelle om overgrepene til noen.
6.2.5 Rusmiddelbruk og vold
Det finnes lite kunnskap om sammenhengene mellom rusmiddelbruk og vold i samiske miljøer, men det er grunn til å tro at liknende sammenhenger gjør seg gjeldende i samiske samfunn som i befolkningen generelt, der rusmiddelbruk utgjør en av risikofaktorene for vold og overgrep. Studier tyder imidlertid på at bruk av alkohol og andre rusmidler er mindre utbredt blant samer enn i den øvrige befolkningen.11 En folkehelseundersøkelse fra 2020 viser at en lavere andel både samiske kvinner og menn drikker alkohol to ganger i uken eller mer, sammenliknet med majoritetskvinner og -menn.12 Samtidig er det en marginalt høyere andel av samiske menn som har et episodisk høyt inntak av alkohol. Funnene i denne undersøkelsen underbygger tidligere funn fra SAMINOR-undersøkelsen som viste sjeldnere alkoholbruk blant samiske menn, sammenliknet med ikke-samiske menn.13
6.2.6 Press på primærnæringene
Tradisjonelle samiske næringer som duodji, reindrift, fiske, jordbruk og utmarksnæringer er nært knyttet til naturen, men naturen er også viktig for samer som ikke har sin hovedbeskjeftigelse innenfor de tradisjonelle samiske næringene. Samenes bruk av naturen utgjør de materielle rammene for samisk kultur og identitet. Det er gjennom bruken av naturen at de samiske språkene utvikles og befestes. Det er ved å kunne lese topografien i naturen og kjenne til gamle kulturelle landemerker, slik som for eksempel offersteder og tidligere bosetningsområder, at samene holder i hevd tradisjonell kunnskap og utvikler en indre bevissthet om sin kultur.
Samisk kultur opplever økt press fra storsamfunnet. Flere og større arealinngrep setter særlig de tradisjonelle samiske næringene under press som igjen kan føre til økt psykisk stress og sykdom. Fra forskningen vet vi at økt stress, økonomiske problemer og helseutfordringer øker risikoen for vold i familien. En sammenstilling av internasjonal forskning om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep blant urfolk, viser også til eksempler på at tap av landområder har gitt utslag i antallet tilfeller av vold og overgrep i urfolkssamfunn.14
Regjeringen anerkjenner at nye næringsinteresser og utbygging av landområder har fått konsekvenser for samisk kultur og næringsutøvelse. For regjeringen er det viktig å føre en politikk der det blir lagt til rette for beslutningsprosesser der kunnskap og dialog med alle involverte parter danner grunnlaget for de vedtak som fattes. I saker som direkte vil kunne påvirke samisk kulturøvelse og samiske næringer er offentlige myndigheter pliktig til å konsultere Sametinget eller andre samiske interesser, jf. sameloven kapittel 4.
Boks 6.1 Erfaringer fra prosjektet Jasska/Trygg
I 2016 sto 11 personer fra Tysfjord kommune fram i VG og fortalte om seksuelle overgrep. Nordland politidistrikt startet en bred etterforskning og opprettet totalt 161 straffesaker. 82 personer i alderen 4 til 75 år hadde status som fornærmet. Mange av sakene lå langt tilbake i tid og var foreldet, men det ble tatt ut tiltale i flere saker.
Med midler fra daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet ble det iverksatt et oppfølgingsprosjekt i Tysfjord i perioden 2017–2019. Fylkesmannen i Nordland koordinerte prosjektet, og Tysfjord og Hamarøy kommuner, Árran lulesamisk senter og Nordland politidistrikt satt i styringsgruppen. Prosjektet samarbeidet med flere regionale og nasjonale myndigheter og kompetansemiljøer.
Prosjektet Jasska/Trygg hadde som formål å håndtere ettervirkningene av overgrepssakene og forebygge nye tilfeller av vold og overgrep. En rekke tiltak ble iverksatt, knyttet til økt bevissthet og kunnskap om hva overgrep er, avvergeplikten, viktigheten av å sette grenser og selvbestemmelse i forhold til egen kropp. Tiltakene hadde også som mål å bygge tillit mellom den samiske befolkningen og offentlige myndigheter.
Styringsgruppen understreket i sin sluttrapport av mai 2020 betydningen av at arbeidet som ble gjennomført i prosjektet ble fulgt opp og implementert i kommunene. Hamarøy kommunene, Narvik kommune og Árran lulesamiske senter søkte Kommunal- og moderniseringsdepartementet om finansiering til oppfølging av prosjektet, noe styringsgruppen støttet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga i 2020 tilsagn om ytterligere midler til Hamarøy og Narvik kommuner, med hovedvekt på implementering av resultater fra Jasska/Trygg i kommunene. Formålet var å styrke kompetansen om avdekking av vold og overgrep, opplæring, tillitsbygging og formidling av erfaringer fra Jasska/Trygg til andre kommuner, samt til å utarbeide en helhetlig oppvekstplan i kommunene. Det ble også gitt tilsagn på midler til Árran – lulesamisk senter for å videreføre tiltak knyttet til kultur og tillit.
Sametinget vil, med utgangspunkt i rapportene fra Hamarøy kommune, Narvik kommune og Árran lulesamiske senter om bruken av midlene tildelt i 2020, vurdere behovet for videre dialog med relevante aktører om eventuell ytterligere oppfølging av Jasska/Trygg.
6.3 Helhetlig og samordnet innsats
6.3.1 Kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur i tjenestene
Mangelen på samiskspråklig personell i offentlig sektor er en stor utfordring som regjeringen er opptatt av å finne løsninger på. De siste årene er det gjennomført en rekke tiltak som skal bidra til økt kunnskap og kompetanse om samisk språk, kultur og samfunnsforhold i flere deler av hjelpeapparatet.
Arbeidet for å forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn må ses i sammenheng med det generelle arbeidet mot vold og overgrep. Det skal også sees i lys av pågående initiativer for å fremme samisk språk og kultur, og med øvrig arbeid som skal bidra til å styrke den gjensidige tilliten mellom norske myndigheter og den samiske befolkningen. Regjeringen arbeider langs flere linjer for å styrke bruken av de samiske språkene og legge til rette for kompetanseheving og rekruttering.
For å sikre et likeverdig hjelpetilbud til den samiske befolkningen er det behov for å innarbeide samisk språk- og kulturkompetanse, i alle sektorer og på alle nivåer, i det allerede eksisterende hjelpetilbudet. Regjeringen vil styrke kunnskap og kompetanse på samisk og om samisk språk og kultur blant ansatte i de offentlige tjenestene.
Endringer i samelovens språkregler
I de nye reglene i samelovens språkregler, som trer i kraft 1. januar 2024, er det presisert at det kan stilles krav til samiskkunnskaper ved utlysing av stillinger, når det er behov for slik kompetanse. Retten til lønnet utdanningspermisjon til alle ansatte i offentlig organer som har behov for samiskspråklig kompetanse er også utvidet.
Melding til Stortinget om kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning
På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har NORCE gjennomført en kartlegging av samisk språk og kultur i et utvalg kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Rapporten kartla kompetansen i samisk språk og kultur, innenfor sektorene barnehage, grunnskole, videregående skole, helse og omsorg, barnevern, domstol og politi. Ifølge rapporten er det stor mangel på ansatte som både har fagutdanning og som samtidig har kompetanse i samisk språk og kultur, innenfor alle de studerte sektorene. Denne «trippelkompetansen» er det særlig knapphet på i lule- og sørsamiske områder, men også i de fleste nordsamiske kommuner.15
Rapporten fra kartleggingen ble brukt som ett av grunnlagsdokumentene i arbeidet med Meld. St. 13 (2022–2023) «Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning», som ble lagt fram 25. mars 2023. Det overordnede målet i meldingen er at flere skal velge samisk barnehagetilbud og samisk i hele grunnopplæringen, og at flere ønsker å ta en samisk profesjonsutdanning eller annen samisk høyere utdanning. Slik kan vi også på sikt lykkes med å øke rekrutteringsgrunnlaget til andre typer utdanninger og yrker der det er behov for kompetanse i samisk språk og kultur. I stortingsmeldingen er det skissert prioriterte innsatsområder som vil bidra til å gjøre det enklere og mer attraktivt å velge samisk på alle nivåer i utdanningen. Målet er at framtidige tiltak utvikles med utgangspunkt i disse innsatsområdene, og at alle aktører som har ansvar og myndighet, benytter seg av det handlingsrommet de har. De prioriterte innsatsområdene er:
forbedre informasjon om rettigheter og muligheter
forbedre tilgangen til barnehagetilbud for samiske barn
gjøre det enklere for elever å velge opplæring i samisk
øke rekrutteringen av studenter
tilby god kvalitet og bedre rammevilkår for kompetanseutvikling for lærere og ansatte i barnehage og skole
styrke fag- og forskningsmiljøene i høyere utdanning
tilby flere og mer tilgjengelige studier i høyere utdanning
utvikle bedre kunnskapsgrunnlag
Som en oppfølging av stortingsmeldingen har regjeringen foreslått å øke bevilgningen til samiske formål med 37 mill. kroner i statsbudsjettet for 2024.
Regjeringen har besluttet at temaet for stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv i 2024, skal være folkehelse og levekår i samiske områder.
E-læringsprogram om samer og nasjonale minoriteter
Kommunal- og distriktsdepartementet har lansert et e-læringsprogram om samer og nasjonale minoriteter. Målgruppen for programmet er offentlig ansatte i stat og kommune. Formålet med e-læringsprogrammet er å gi kunnskap om hva som kjennetegner minoritetene, historiske forhold, deres kultur i dag og hvilke forpliktelser myndighetene har ifølge nasjonale og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
Nasjonalt samisk kompetansesenter
Det er behov for mer kompetanse om samisk språk og kultur i familievernet, barnevernet og krisesentertilbudet. Det er behov for å gi veiledning til tjenestene og å utvikle kunnskapsbasert metodikk og verktøy tilpasset samiske barn og familier. I 2022 ble Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) etablert. NASAK er underlagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og skal sikre et mer likeverdig tjenestetilbud til den samiske befolkningen. NASAK skal bistå familievernet, kommunalt barnevern, statlig barnevern og krisesentertilbudet om samiske forhold. Dette legger til rette for et mer likeverdig tjenestetilbud til samiske barn, kvinner og familier. Regjeringen vil utrede om mandatet til NASAK skal utvides til også å omfatte sentrene mot incest og seksuelle overgrep/Nok.-sentrene.
Boks 6.2 «Lær mer om»
Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK), har utarbeidet læringsprogrammet «Lær mer om» rettet mot ansatte i tjenestene som NASAK skal bistå; familievernet, kommunalt barnevern, statlig barnevern og krisesentre. Læringsprogrammet er delt opp i fem moduler:
Samer og barneoppdragelse
Samer og språk
Samer og følelser
Samer og identitet
Samer, familie og slekt
Hver modul inneholder lett tilgjengelig informasjon om samers møter med hjelpeapparatet, samt konkrete råd og veiledning om hvordan ansatte i tjenestene kan ivareta brukernes rett til et likeverdig tilbud.
Kompetanse i barnevernet
Arbeid med barn og familier med en annen bakgrunn enn majoritetsbefolkningen er blitt en viktig del av barnevernsarbeidet i alle deler av landet. KOMBA står for minoritetskompetanse i barnevernet og er et opplæringsprogram for ansatte i det kommunale barnevernet, i den statlige fosterhjemstjenesten og ved barnevernsinstitusjoner. Opplæringsprogrammet setter blant annet fokus på samiske familier og samiske barns rettigheter i møte med barnevernet. KOMBA er utviklet av VID vitenskapelige høgskole i Stavanger, i samarbeid med flere andre universiteter og høgskoler i Norge, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.16
Som et ledd i Barne- og familiedepartementets satsing på et mer kunnskapsbasert barnevern, er det etablert en videreutdanning i minoritetskompetanse. Videreutdanningen er på masternivå og skal bidra til økt kompetanse i barnevernsfaglig arbeid med etniske minoriteter, samt øke barnevernets legitimitet generelt. Urfolksperspektivet inngår som en del av undervisningen.
Kompetanse i politiet
Politidirektoratet har utarbeidet Handlingsplan for politiets arbeid med mangfold, dialog og tillit (2022–2025). Planen dekker både det interne arbeidet som er rettet mot politiet som organisasjon, ledere og ansatte (rekruttering, kompetanse, ledelse, organisasjonskultur og arbeidsmiljø), og det eksterne arbeidet som omfatter politiets oppgaveløsning og hvordan politiet møter innbyggerne på ulike arenaer. Planen skal blant annet bidra til å heve kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur i politiet. Dette handler særlig om å legge til rette for at språkrettighetene i sameloven overholdes knyttet til oversettelser, tolking, informasjonsarbeid, kompetansetiltak og rekruttering av samisktalende medarbeidere. Dette omfatter blant annet tiltak for å øke rekrutteringen av fagpersonell med samisk språk- og kulturkompetanse, samt tiltak som skal bidra til at ansatte i politiet har grunnleggende kjennskap til samisk kultur, historie og rettigheter.
Spesialtjenesten reinpolitiet har ansvar for å opprettholde lov og orden i den samiske reindriften i Finnmark og Nord-Troms. Reinpolitiets oppgaver er særlig knyttet til forebygging og løsning av konflikter i reindriften. Reindriftsutøvere som utsettes for vold eller andre integritetskrenkelser fra partner kan oppleve seg ubeskyttet både hjemme og i fjellet/på vidda. Det samme gjelder reindriftsutøvere som har opplevd vold og overgrep fra andre i reindriften.
I Handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024) «Frihet fra vold» framgår det at reinpolitiet skal ha kompetanse til å bidra til forebygging og oppfølging av saker om vold i nære relasjoner i samiske områder. Reinpolitiet skal kunne håndtere saker om vold og overgrep, også i nær relasjon. Reinpolitiet skal i sitt arbeid ivareta og håndheve kvinners og barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep. Finnmark politidistrikt har i 2023 fått i oppdrag å iverksette tiltak som bidrar til økt kompetanse i reinpolitiet når det gjelder forebygging av vold i nære relasjoner.
Som et middel for å styrke rekrutteringen av personer med samisk språk og kulturkompetanse til politiet, har regjeringen besluttet å etablere 24 studieplasser til politiets bachelorutdanning i Alta.
Kompetanse i arbeids- og velferdsforvaltningen
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en egen veileder for NAV-ansatte om vold i nære relasjoner og menneskehandel. Vold i samiske samfunn inngår som et eget tema i veilederen. Formålet er å sikre at ansatte i NAV-kontorene har kompetanse til å forstå og kunne håndtere de utfordringene som måtte være særskilte for den samiske befolkningen. Det skal også sikres at den samiske befolkningen får hjelp og informasjon fra NAV-kontorene på eget morsmål.
Kompetanse i barnehagen og skolen
I den overordnede delen av læreplanverket (fastsatt i 2017, og gjeldende fra og med skoleåret 2020) slås det fast at den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge, og at de samiske språkene er likeverdige med det norske språket. Elevene skal lære om samene og de nasjonale minoritetene i flere fag, og temaet inngår i ulike læreplaner både som kompetansemål i fag og i de andre tekstene om faget. I samfunnsfag er det for eksempel kompetansemål om samer og de nasjonale minoritetene med god progresjon på alle trinn det er angitt mål etter. Det er også eksplisitt innhold om samer/urfolk/nasjonale minoriteter i andre fag som norsk, naturfag, KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), mat og helse, og kunst og håndverk. I rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver forutsettes det at alle barnehager bidrar til at barna blir kjent med at samene er Norges urfolk og får kjennskap til samisk kultur.
Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger) er et tilbud til skoler som ønsker å arbeide systematisk med kritisk tenkning, demokratisk danning og inkludering, eller som opplever at skolen har utfordringer knyttet til gruppefiendtlighet og fordommer. Formålet med Dembra er å forebygge hat og utenforskap gjennom å bygge demokratisk kompetanse – med inkludering og deltakelse, kritisk tenking og mangfoldskompetanse som bærende prinsipper.
Dembra gir fenomenkunnskap og innspill til hvordan man kan undervise om samiske temaer, der mangfoldet i den samiske befolkningen avspeiles i undervisningen. I lys av en historie der samer og det samiske ble betraktet som noe mindreverdig og usivilisert, og der staten iverksatte en systematisk fornorskingspolitikk rettet mot samene, er denne tematikken tett koblet til Dembras sentrale temaer: Fordommer, ekskludering og andregjøring. Fra høsten 2023 er Dembras digitale ressurser tilgjengelige på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
Språklig og kulturelt tilpassede læremidler
Språklig og kulturelt tilpassede læremidler er nødvendig for å kunne drive forebyggende arbeid opp mot samiske barn og unge. Ved å prioritere utvikling av samiske læremidler om temaene vold og overgrep bidrar Sametinget til å øke kunnskapen i barnehage og skole. Sametingets egen handlingsplan om vold og overgrep i samiske samfunn vil også løfte disse problemstillingene.
Boks 6.3 Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS)
Som en del av styringssystemet for de helse- og sosialfaglige utdanningene, er det fastsatt en forskrift som regulerer felles læringsutbyttebeskrivelser for alle helse- og sosialfaglige grunnutdanninger. Her heter det blant annet at kandidaten skal kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk. I tillegg har flere av retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene læringsutbyttebeskrivelser som retter seg konkret mot ivaretagelse av samers rettigheter. For å møte de særlige utfordringene i den samiske befolkningen er det fastsatt en egen nasjonal retningslinje for samisk sykepleieutdanning. Videre skal alle de helse- og sosialfaglige utdanningene tematisere både vold, overgrep og omsorgssvikt.
Boks 6.4 Tolking på samisk
Sameloven gir rettigheter til å bruke samiske språk i møte med offentlige organer, i hovedsak innen forvaltningsområdet for samisk språk. Dette innebærer at offentlige organer har en plikt til å tilrettelegge for tolking mellom samisk og norsk. Denne plikten gjelder uavhengig av den samisktalendes norskkunnskaper. Behovet for tolk gjør seg særlig gjeldende i møte med voldsutsatte eldre. Mange samiske eldre har samisk som sitt førstespråk, og kan miste det norske språket ved sykdom eller demens. Dette kan skape utfordringer i møte med norsktalende i hjelpeapparatet og den samiske eldre kan bli isolert på grunn av manglende felles språk. Når institusjoner ikke er tilrettelagt språklig eller kulturelt for eldre samer som har levd sitt liv i en samisk kontekst, blir isolasjonen forsterket og kan føre til en raskere utvikling av demens, depresjon og psykisk stress. Det er i dag få kvalifiserte tolker på samiske språk, særlig på sør- og lulesamisk, noe som gjør det vanskelig for den samiske befolkningen å snakke samisk i sitt møte med politi og hjelpeapparat.
Samisk høgskole mottar midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til kvalifisering av tolker på samiske språk. Se også punkt 4.5.14 om bruk av kvalifiserte tolker.
Kompetanse i helse- og omsorgstjenesten
Helse Nord RHF har, i nært samarbeid med Sametinget og de tre andre regionale helseforetakene, utviklet strategidokumentet Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen (2020). Det framgår av oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene i 2023 at arbeidet skal følges opp gjennom 4-årige tiltaksplaner med formål å sikre kvalitet og utvikle kompetanse om samisk språk og kultur i spesialisthelsetjenesten. Formålet med strategien er å utarbeide en overordnet plan med tiltak som fremmer likeverdige spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen nasjonalt. Likeverdige spesialisthelsetjenester innebærer at den samiske befolkningen får et tjenestetilbud på tvers av geografiske, språklige og kulturelle skillelinjer. Vold og overgrep er et av seks områder der helsetjenestene må være særlig oppmerksomme på språklig og kulturell tilrettelegging.
Av program for helsesamarbeid i Arktis 2023–2025, inngår det som en målsetting å styrke det arktiske samarbeidet om å øke kunnskapen om årsaker til og forebygging av vold og selvmord i Arktis.
RVTSene
RVTSene er en ressurs for de som i sitt arbeid møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. I tilskuddsbrevene for 2022 ble RVTSene bedt om styrke sitt arbeid med vold og overgrep i samiske områder. Dette er et særlig fokus hos RVTS Nord og RVTS Midt. Disse to sentrene har spisskompetanse på området og samarbeider med relevante aktører som SANKS, NASAK, Statsforvalter og andre kompetansemiljøer. Tematikken er relevant også for øvrige RVTSer fordi den samiske befolkningen bor i alle landets regioner. RVTSene er oppfordret til å dele relevant materiell på tvers av sentrene, og det er en særlig dialog om kulturell og språklig tilpasning av sentrenes kursmateriell generelt mellom region Nord, Midt og Vest. Regjeringen vil videreføre RVTSenes oppdrag om styrke sitt arbeid med vold og overgrep i samiske områder.
6.3.2 Forskning
Vold og overgrep i samiske samfunn er et område det er forsket lite på, både i Norge og i de øvrige nordiske landene. Vi har for lite kunnskap om omfanget av, årsakene til og konsekvensene av vold og overgrep i samiske samfunn.
De siste årene er det imidlertid gjennomført forskning blant annet om omfang og om politiets og hjelpeapparatets håndtering av vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Som en del av forskningsprogram om vold i nære relasjoner, finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet, har NKVTS utarbeidet en oversikt over internasjonal urfolksforskning og postkolonial forskning om vold og overgrep. Nye forskningsprosjekter er under gjennomføring i regi av NKVTS og SANKS, se boks 6.6.
Sametinget og LDO samfinansierer et forskningsprosjekt om erfart rasisme blant unge i reindriften. Sámi Allaskuvla gjennomfører prosjektet som etter planen skal ferdigstilles i løpet av våren 2024.
Det er behov for ytterligere forskning, blant annet om årsakssammenhenger, fornorskingspolitikkens betydning og hvordan hjelpetiltakene bedre kan tilpasses samiske voldsutsatte.
Det er fortsatt behov for å innhente statistikk og omfangstall både når det gjelder hvem som er utsatt, hvem som er voldsutøver og om ulike former for vold i samiske samfunn. Senter for samisk helseforskning gjennomfører helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR. Helse- og omsorgsdepartementet bidrar med grunnfinansiering til senteret. I 2023 ble det bevilget 20 mill. kroner som et engangstilskudd for at sentret kan gjennomføre en ny SAMINOR-undersøkelse, og i statsbudsjettet for 2024 foreslås det 30 mill. kroner til SAMINOR 3. SAMINOR 3 er planlagt gjennomført i 2023–2025. Både nord-, lule- og sørsamiske områder inkluderes. Spørsmål om vold og overgrep vil inngå i undersøkelsen.
Studier om vold og seksuelle overgrep i samiske samfunn må også ta høyde for eventuelle forskjeller mellom samiske samfunn i ulike deler av landet. For å få et helhetlig bilde av forekomst og hjelpebehov er det også behov for mer kunnskap om voldsutsatthet blant flere grupper i de samiske samfunnene, herunder samiske barn, samiske eldre, samer med funksjonsnedsettelser, og samer med ulik seksuell orientering og kjønnsidentitet. Det mangler også kunnskap om den digitale dimensjonen av volden, og om sammenhengen mellom hets mot samer og vold og overgrep.
Med utgangspunkt i forskningsprosjektet Reindriftas hverdag, jf. boks 6.5, og dialog med Norske reindriftssamers landsforbund, er det identifisert et behov for forskning om vold og overgrep i reindriftssamiske samfunn. Det er blant annet behov for å se på forekomst, årsakssammenhenger og hvem som er voldsutsatt og voldsutøver. Det er også behov for å se på hvilke hjelpetiltak som er nødvendige.
Regjeringen vil ha mer forskning om vold og overgrep i samiske samfunn, herunder i reindriftssamiske samfunn.
Boks 6.5 Forskningsprosjektet «Reindriftas hverdag»
Forskningsprosjektet «Reindriftas hverdag» kartla faktorer i reindriftshverdagen som kan ha betydning for livskvalitet og psykisk helse for dagens samiske reindriftsbefolkning.1 Reindriftsbefolkningen rapporterte om stort ytre og indre press som gir negative påkjenninger og stress. Det framkommer det blant annet at reindriftsutøvernes engstelse for krenkelser og erfaringer med krenkelser, diskriminering, skadeverk og vold fra omgivelsene er svært høy. To av tre har opplevd trakassering på grunn av sin tilhørighet til reindriften, og nesten halvparten har erfaring med trusler, skadeverk eller vold fra personer utenfor reindriften. Også innad i næringen opplever folk konflikter og trusler.
Reindriften baserer seg på siidasystemet, hvor familiemedlemmer og/eller flere familier jobber sammen for å ivareta siidaens reinflokk. Reindriftsnæringen er en tradisjonell samisk næring, med tette familierelasjoner og tette relasjoner innad i en siida. Vold i nære relasjoner vil fra et reindriftsperspektiv også kunne omfatte vold innenfor en siida. Det finnes lite forskning på hvordan voldsutsattes rettsvern i reindriften er ivaretatt. Å bryte ut av et voldelig forhold kan for den voldsutsatte også innebære at man mister sin tilknytning til reindriften. Et samlivsbrudd kan føre til at den ene parten, oftest kvinnen, taper tilhørighet til siidaen og dermed sin samiske identitet. Dette blir også tematisert av Sannhets- og forsoningskommisjonen, hvor det i en ekstern utredning redegjøres for hvordan de næringspolitiske grep som er gjort som en del av statlige tiltak i reindriften, har medført at kvinners rettigheter og stilling i reindriften i dag er både formelt og økonomisk svekket.
1 Møllersen, S. m. fl. (2016).
Boks 6.6 Forskning ved NKVTS og SANKS
Forskning om vold i nære relasjoner i samiske samfunn er en del av NKVTS sine prosjekter i den andre perioden av forskningsprogram om vold i nære relasjoner (2019–2024). Følgende tema inngår i prosjektet:
1) Fortellinger om opplevelser og erfaringer med vold og overgrep i samiske samfunn.
2) Kunnskap om voldsutøvere og overgripere, blant annet i konteksten av kjønnskulturer.
3) Data om voldsutsattes tilgang på tjenester og rettferdighet, blant annet i form av kulturelt og språklig tilpassede tiltak.
NKVTS vil blant annet se på om fornorsknings- og assimileringspolitikken har påvirket vold og overgrep i samiske samfunn, og om volden har særlige kjennetegn i samiske samfunn. NKVTS vil også studere hvordan sosiokulturell og religiøs kontekst i samiske samfunn virker inn på hvordan vold forstås og håndteres, hvordan voldsutsatte blir møtt av lokalsamfunnet og hvordan vold kan forebygges.
SANKS har initiert et prosjekt med tittelen «Vold og overgrep i samiske samfunn» som planlegges ferdigstilt i juni 2024. SANKS vil undersøke hvordan, og på hvilken måte, kulturelle verdier og holdninger kan påvirke atferdsmønstre i både positiv og negativ retning. Prosjektet er tredelt med følgende hovedspørsmål/arbeidspakker:
1) Forståelse av vold og taushetskultur. Mulige utfordringer i å snakke åpent om vold og overgrep i samiske samfunn – hvilke funksjoner, betydninger og konsekvenser har eventuelt slike utfordringer?
2) Private og offentlige arenaer. Hvilke sosiale og samfunnsmessige forskjeller er det mellom rurale og urbane samiske bosettinger/lokalsamfunn og som kan få konsekvenser for legitimering av vold og overgrep.
3) Kommunale tilpassede handlingsplaner innenfor samisk språkforvaltningsområde. På hvilke måter tar kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk ansvar for å utvikle og implementere tilpassede handlingsplaner mot vold og overgrep.
SANKS trekker fram som et sentralt funn at den samiske fortellingen om vold og overgrep i stor grad viser til vold og overgrep utført fra myndigheter og majoritetsbefolkningen mot samene som folk, mot deres tradisjoner, språk og kultur. Dette knyttes igjen opp mot fornorskningsprosessen, som mange av deltakerne i SANKS’ fokusgruppeintervjuer opplever er virksom den dag i dag.
6.4 Forebygging
Regjeringens fremste mål er å forhindre at vold og overgrep forekommer, og regjeringen vil styrke innsatsen for å forebygge vold og overgrep i samiske samfunn.
Å forebygge vold og overgrep handler også om å utvikle gode lokalsamfunn som gjør det lettere å mestre livet. Tema for den årlige stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunn for 2024 er folkehelse og levekår i samiske områder. Her vil regjeringen gi retning for arbeidet med å fremme sosial trygghet, god psykisk helse og sunne levevaner i den samiske befolkningen. Stortingsmeldingen om folkehelse og levekår i samiske områder utarbeides av Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Meldingen vil bygge videre på perspektiver fra Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldingen – Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.
6.4.1 Informasjon
I samarbeid med Sametinget har Justis- og beredskapsdepartementet avsatt midler til forebygging av vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Blant annet har Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) fått støtte til å utarbeide informasjonspakken «Mot til handling» som inneholder podcastserien «Perspektiv» og en digital informasjonsbrosjyre utviklet av SANKS.
Stine Sofie Foreldrepakke er et universelt informasjonsprogram for alle blivende og nybakte foreldre. Programmet skal styrke foreldrerollen, gi støtte og verktøy til å håndtere det som er krevende, og forebygge situasjoner som er utrygge og farlige for barnet. I 2022 fikk Stine Sofies Stiftelse midler til å oversette foreldrepakken til nord-, sør- og lulesamisk.
NVKTS har opprettet nettstedet plikt.no. Nettstedet opplyser om plikten vi alle har til å søke å avverge visse alvorlige straffbare forhold, herunder vold i nære relasjoner, jf. straffeloven § 196. Nettsiden er oversatt til nord-, sør- og lulesamisk.
Det er behov for mer lavterksel informasjon til voksne, barn og ungdom på samisk. Ung.no gir kvalitetssikret og offentlig informasjon til ungdom. Regjeringen vil opprette en side i tilknytning til Ung.no med informasjon på samisk om relevante hjelpetilbud for barn og unge. Videre skal regjeringen vurdere behov for hjelpetelefon for samiskspråklige, jf. punkt 4.4.
Boks 6.7 Nettverk for forebygging av vold og overgrep mot barn og unge
Statsforvalteren (i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag), Sametinget og RVTS Nord og Midt har sammen etablert et nettverk for forebygging av vold og overgrep mot barn og unge. Nettverket løfter det samiske og arrangerer kvartalsvise dialogmøter med kommunene og felles digitale fagkonferanser om temaet. Nettverket tar opp temaer som forebyggende plan (jf. punkt 4.5.11), ressurser og verktøy som kommunene kan bruke i sitt forebyggende arbeid.
Boks 6.8 Ressurshefte om det å være nærstående til utsatte
Samisk Kirkeråd og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har utarbeidet et ressurshefte om det å være nærstående til utsatte for vold og seksuelle overgrep i samiske samfunn.1 Tiltaket er støttet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Med samarbeidsprosjektet og ressursheftet «Det har skjedd mitt barn» vil Samisk kirkeråd og Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep gi oppmerksomhet til den vanskelige rollen som nærstående, og samtidig si litt om hva som kan være til hjelp. Også den nærstående blir rammet når det skjer vold og seksuelle overgrep. Den nærstående kan ha lignende opplevelser som den utsatte, når det kommer til konsekvenser av overgrepet; skam, ensomhet, ambivalens og frykt. Prosjektet er særlig opptatt av hvordan samisk kirkeliv i de ulike lokale sammenhengene kan bidra til å skape trygge rom og et tydelig ståsted for nærstående som står ved den utsattes side.
1 Steinsvik, M. R. & Torp, E. (red.) (2019).
6.4.2 «Jeg vet» og Snakkemedbarn.no
Det er viktig at barn får opplæring om kropp, grenser og overgrep på en måte som er tilpasset deres språk og kulturelle bakgrunn. Innhold i læringsressursen «Jeg Vet» (jegvet.no) for barnehager og 1. til 4. klassetrinn om mobbing, vold og overgrep, er oversatt til nordsamisk og skal oversettes til sør- og lulesamisk. Samiske kompetansemiljøer og ungdomsorganisasjoner har gitt innspill til, og bidratt i, utviklingen av «Jeg vet», for å sikre tilpasning og relevans for samiske barn og unge.
Utvikling av kompetanse i tjenestene til å gjennomføre vanskelige samtaler med barn og unge man er bekymret for, innebærer opplæring av ansatte i tjenestene og omfatter øving i praksis. RVTS Nord og Midt har igangsatt et arbeid med å sikre at kunnskaps- og øvingsportalen Snakkemedbarn.no er relevant for den samiske befolkningen med teksting og oversetting til nord-, sør- og lulesamisk. Statsforvalterne har i oppdrag å bidra til å gjøre «Jeg vet» og Snakkemedbarn.no kjent i sine regioner, og skal samarbeide med Sametinget der dette er aktuelt.
Boks 6.9 Læringsressurser, nettressurser og informasjons- materiell oversatt til samisk
Det er utarbeidet flere læringsressurser, nettressurser og informasjonstiltak som er viktige og relevante verktøy i arbeidet med å forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. Blant annet er følgende oversatt til samiske språk:
Dinutvei.no
Plikt.no
Nora.no
Jegvet.no
Littsint.no
Deler av Snakkemedbarn.no
Brosjyrer med informasjon om TryggEst
Stine Sofies Foreldrepakke
Europarådets strategi for barns rettigheter i barnevennlig versjon
6.4.3 Informasjon på dinutvei.no
Dinutvei.no er en nasjonal veiviser til hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner og voldtekt og andre seksuelle overgrep. Informasjon på dinutvei.no finnes også på samisk Se også omtale under punkt 4.3.1.
6.4.4 Holdningsskapende arbeid og læremidler
Sametinget arbeider kontinuerlig for en holdningsendring i det samiske samfunnet ved å løfte temaene vold og overgrep gjennom fagdager og seminarer i Sápmi. Målet er å øke bevisstheten og kunnskapen om vold og overgrep i tjenestene, og i befolkningen generelt.
Sametinget er også ansvarlig for utvikling av samiske læremidler og finansierer samiske læremiddelprosjekter. Sametinget gir blant annet tilskudd til læremiddelprosjekt for grunnopplæringen som dekker ett eller flere av temaene kropp, seksualitet og grensesetting, forebygging av rusmiddelproblemer, vold og overgrep, og forebygging av trakassering, krenkelser og diskriminering.
På nettsiden ovttas.no er samiske læringsressurser på nett samlet. Her finner man informasjon om, og kan låne, samiske læremidler. Ovttas.no er en viktig kanal for å spre læringsressurser knyttet til vold og overgrep.
6.4.5 Kompetanse om reindrifta
Det er nødvendig å styrke innsatsen mot vold og overgrep også i reindriftssamiske samfunn. For å bidra til dette må kompetansen om reindriftsnæringen styrkes i det offentlige tjenestetilbudet i områder med samisk reindrift. Kompetanse om reindriftsnæringen omfatter i dette tilfellet næringens tradisjoner, driftsformer, sykliske bruk av sine driftsområder og reindriftens rettslige stilling.
Terskelen for å søke om hjelp er høy i den samiske befolkningen, også blant personer i reindriften. Regjeringen ser behov for å utarbeide informasjon om hjelpetilbud for voldsutsatte og voldsutøvere tilpasset reindriftsnæringen.
Regjeringen vil styrke kompetansen om reindriftsnæringen i tjenestene i områder med samisk reindrift, og utarbeide informasjon om hjelpetilbud for voldsutsatte og voldsutøvere tilpasset reindriftsnæringen.
6.4.6 Behandlingstilbud til samiske voldsutøvere
ATV Finnmark
ATV Finnmark ble opprettet i 2020 og er helfinansiert av staten. ATV Finnmark har i mandat å gi et behandlingstilbud til utøvere av vold i nære relasjoner, og til utsatte for slik vold, samt deres familier. Tilbudet gis til innbyggerne i alle kommunene i Finnmark. Hovedkontoret er i Alta, med utekontorer i Kirkenes, Karasjok og Kautokeino. ATV Finnmark har det siste året hatt en økning av samiske klienter som tar kontakt.
ATV Finnmark har deltakere i, og arbeider tett sammen med, Urfolksprosjektet i ATV for å tilpasse behandlingstilbudet til den samiske befolkningen. Urfolksprosjektet er en del av satsingen der ATV ønsker å gi et godt og likeverdig terapeutisk tilbud til flere samiske familier, og gjøre ATVs tilbud bedre kjent i alle ATVs opptaksområder. ATV er innvilget i overkant av 7,2 mill. kroner til Urfolksprosjektet fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets tilskuddsordning til tiltak mot vold og overgrep for perioden 2022–2024.
Helsesektorens arbeid med personer som utøver vold og overgrep
BASIS (Behandling av seksuallovbruddsproblematikk i spesialisthelsetjenesten) er et frivillig behandlingstilbud til personer som er dømt for seksuallovbrudd og befinner seg under straffegjennomføring, og som har en antatt forhøyet tilbakefallsrisiko til nye seksuallovbrudd, se omtale under punkt 3.7.
«Det finnes hjelp» er et nasjonalt lavterskeltilbud til voksne som har seksuell interesse for barn og som ønsker hjelp til å unngå å handle på denne interessen. «Det finnes hjelp» er også nærmere omtalt under punkt 3.7.
Informasjonsmateriell om disse tilbudene er oversatt til samisk. Det gjennomføres kampanjer for å opplyse om «Det finnes hjelp» på samisk i relevante geografiske områder.
Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal strategi for helsesektorens arbeid med personer som utøver vold eller overgrep, jf. punkt 3.7.1. I oppfølgingen av strategien skal det legges til rette for å ivareta det samiske perspektivet.
6.5 Bistand og beskyttelse
6.5.1 Krisesentertilbudet til den samiske befolkningen
Regjeringen vil bidra til å videreutvikle krisesentertilbudet til den samiske befolkningen. Ifølge krisesenterlova skal kommunene sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på brukernes særskilte behov (§ 2) og at tilbudet er individuelt tilrettelagt (§ 3).
Fram til 2019 fantes det et eget samisk krise- og incestsenter lokalisert i Karasjok kommune, som også ga et tilbud til innbyggerne i Kautokeino kommune og Porsanger kommune. Senteret ble nedlagt i 2019 etter at statsforvalteren utførte et tilsyn og påpekte flere brudd og avvik fra loven. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har siden hatt et tett samarbeid med Karasjok kommune om saken og gitt veiledning til de aktuelle kommunene, med mål om å få på plass et tilfredsstillende krisesentertilbud i regionen. Karasjok kommune har fått tildelt til sammen over 2,1 mill. kroner i tilskudd siden 2019 over Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets tilskuddsordning til tiltak mot vold og overgrep. I 2023 fikk Karasjok kommune 810 000 kroner til et toårig prosjekt. Tilskuddet skal brukes til å etablere og videreutvikle et krisesentertilbud i Indre Finnmark. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet bistår med råd og veiledning til Karasjok kommune.
I tillegg til manglende tilbud i Finnmark, er tilbudet lite tilrettelagt for den samiske befolkningen i andre deler av landet. Krisesenterstatistikken viser at kun ni sentre har kompetanse om samiske utsatte. Det finnes også lite informasjon om krisesentertilbudet på de samiske språkene. Selv om mange samiske brukere forstår norsk, er det viktig å signalisere at krisesentrene møter samer med forståelse for deres samiske bakgrunn og kultur. I en rapport om vold og overgrep i samiske samfunn, peker NIM på viktigheten av å heve kompetansen om samisk språk og kultur for å forebygge og hindre vold, blant annet ved at hjelpeapparatet må bli mer synlig.17
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gitt RVTSene i oppgave å bidra til kompetanseheving for å styrke krisesentertilbudet for særlig sårbare grupper og for den samiske befolkningen. Tilskuddsordning til tiltak mot vold og overgrep ble i 2020 utvidet slik at krisesentrene kan søke om ekstra midler til prosjekter som skal bidra til et styrket og tilrettelagt tilbud for blant annet den samiske befolkningen. Flere krisesentertilbud har fått midler, blant annet til oversettelse av informasjonsmateriell til de ulike samiske språkene.
NASAK arbeider for å styrke kvaliteten på tilbudet for samiske barn, voksne og familier, blant annet i krisesentertilbudet, og vil framover kunne bidra i kommunenes arbeid for å gi tilpassede tjenester til voldsutsatte samer. NASAK jobber både innenfor de samiske forvaltningsområdene og i øvrige deler av landet. Den årlige bevilgningen til NASAK er rundt 10 mill. kroner. Se også punkt 6.3.1.
Det pågår et arbeid med å revidere krisesenterlova, der også krisesentertilbudet til den samiske befolkningen vil være et tema. Sametinget vil bli konsultert i dette arbeidet. Se også punkt 4.5.1.
6.5.2 Helse- og omsorgstjenester i samiske områder
Sámi Klinihkka i Karasjok åpnet i januar 2020 og er en egen klinikk under Finnmarkssykehuset HF. Tjenester som inngår i klinikken er somatikk, psykisk helsevern og rus, tolketjenesten, lærings- og mestringssenter (LMS) og SANKS.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helse Nord RHF i oppdrag å ivareta strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen.
Sørsamisk helsenettverk/Åarjesaemien healsoviermie ble etablert i 2019. Nettverket består av helsepersonell i sørsamisk område og har som formål å jobbe for likeverdige tjenester til den sørsamiske befolkningen gjennom kunnskapsformidling, prosjektarbeid og forskning. Nettverket samarbeider på tvers av etater, kommuner, fylker og landegrenser. Nettverket har prøvd ut et samisk helseteam som består av samiske helsearbeidere i kommuner og helseforetak. Helseteamet har drevet pasientbehandling, kompetanseheving og fagutvikling i kommuner og helseforetak. Sametinget har bidratt med tilskudd til nettverket.
Helsestasjons- og skolehelsetjenestene møter nesten alle barn og unge og deres familier, og er derfor også en lavterskeltjeneste for mennesker med ulike utfordringer, inkludert voldsproblematikk.
Helsedirektoratet har mottatt henvendelser fra samiske miljøer i Norge som peker på at den samiske språk- og kulturkompetansen i disse tjenestene ikke er tilfredsstillende. Etter råd fra blant annet Samisk legeforening har Helsedirektoratet tatt initiativ til et nordisk samarbeid om denne problemstillingen, i første omgang for å utveksle erfaringer.
Det er videre etablert en forskrift for samisk sykepleierutdanning i RETHOS. Utdanningen skal sikre at kandidaten oppnår forståelse om hvordan samiske samfunn, språk, kultur, religioner, helbredelsestradisjoner, syn på sykdom og helse har vært, er og hvordan den endrer seg med tiden. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet. Samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester er i særlig grad framhevet. Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve helhetlig og helsefremmende sykepleie med særlig fordypning i den samiske befolkningens helseforhold.
Det har lenge vært pekt på at tjenestene i for liten grad ser rus- og voldsproblematikk i sammenheng. Kompetansesentrene for rusfeltet (KORUS) og RVTSene har derfor fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utvikle og implementere kunnskapsmoduler på området («Kompetanseutvikling rus og vold»). SANKS er representert i prosjektets referansegruppe, og det kan være aktuelt å vurdere om det bør gjøres særskilte tilpasninger av modulene med tanke på samiske brukere.
SANKS har utviklet en samisk versjon av kulturformuleringsintervjuet, som er et verktøy som legger vekt på pasientens språklige og kulturelle bakgrunn i forbindelse med utredning og behandling i psykisk helsevern.
Regjeringen har videreført tilskudd til kompetansehevende tiltak i omsorgstjenestene til samiske brukere. Formålet er å bidra til å bygge opp, implementere og styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til brukere med samisk språk og kulturbakgrunn, gjennom fagutvikling og kompetanseheving. Tilskuddet skal bidra til å framskaffe, initiere og spre kunnskap om behovene til samiske innbyggere som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, samt hvordan disse behovene best kan dekkes og bidra til økt kompetanse blant personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester til samiske brukere. Helsedirektoratet melder om at tiltakene har bidratt til økt fokus på og tilpasning av tjenester til brukere med samisk språk og kulturbakgrunn. Dette favner kompetansehevende, språklige, helsefremmende og kulturelle tiltak, samt løfting av det samiske perspektivet inn i kommunalt planverk.
6.5.3 Kommunale handlingsplaner i forvaltningsområdet for samisk språk/kommuner med samisk befolkning
Kun tre av de elleve kommunene i samisk forvaltningsområde har kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og alle tre nevner urfolk spesifikt. Også kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk må ta hensyn til samisk befolkning i utviklingen av kommunale handlingsplaner, jf. punkt 2.2.6. NKVTS har utarbeidet en veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner og RVTSene skal bistå kommunene med å utvikle slike planer.
Foreløpige resultater fra SANKS forskning viser at flere av de aktuelle kommunene har utfordringer både når det gjelder utvikling og implementering av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.18 Regjeringen vil stimulere til utvikling og implementering av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i kommuner med samisk befolkning.
6.5.4 Forum for arbeid mot vold og overgrep i samiske samfunn
Det er et mål for regjeringen å styrke samarbeidet mellom norske myndigheter, Sametinget og samiske frivillige organisasjoner i arbeidet mot vold og overgrep i samiske samfunn. Frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for myndighetene i arbeidet mot vold og overgrep. Samiske frivillige organisasjoner, særlig kvinneorganisasjoner, og sivilsamfunnet i samiske områder for øvrig kan bidra med viktig kunnskap og kompetanse, og vil være sentrale aktører i det helhetlige arbeidet.
Flere fagmiljøer, organisasjoner og enkeltpersoner besitter viktig kunnskap og kompetanse om vold og overgrep i samiske samfunn. Både på kommunalt og regionalt plan arbeides det med å finne bedre løsninger for å forebygge og avdekke vold og overgrep. Samarbeid og nettverksarbeid kan ha stor betydning. Den samiske befolkningen bor spredt, og hjelpeapparat og politi kan ha nytte av å tilegne seg gode erfaringer som andre deler av tjenestene i andre geografiske områder, har opparbeidet seg, herunder erfaringene fra prosjektet Jasska/Trygg. RVTS Nord har, med midler fra Justis- og beredskapsdepartementet, etablert et forum for utvikling av arbeidet mot vold og overgrep i samiske områder og utveksling av erfaringer og kompetanse mellom deltakerne. (Jf. tiltak 70 og 71 i Handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024).
6.6 Straffeforfølgning
6.6.1 Barnehustilbud til samiske barn
Statens barnehus er en sentral aktør i arbeidet med å sikre at barns rettigheter ivaretas, og at hjelpen til barn som utsettes for overgrep, mishandling og vold, eller er vitner til vold, er godt koordinert. Se også punkt 4.5.7. For å bidra til at samiske barn får et tilbud tilpasset eget språk og kultur, vil regjeringen etablere et eget barnehus i det samiske kjerneområdet i Finnmark. Finnmark politidistrikt har via Politidirektoratet fått i oppdrag å etablere et slikt tilbud.
Barnehustilbudet i Finnmark vil få tre lokasjoner; Alta, Kirkenes og Karasjok, der Karasjok vil gi et eget samisk barnehustilbud. Det tas sikte på etablering av lokasjonen i Karasjok senest sommeren 2025, avhengig av om det skal bygges nytt eller om allerede eksisterende bygningsmasse skal rehabiliteres. Kirkenes er allerede etablert og lokasjonen i Alta åpnes tidlig i 2024.
6.6.2 Bruk av konfliktråd
Konfliktrådene i Nordland, Troms, Finnmark og Trøndelag har erfaring fra saker med vold og overgrep i samiske miljøer. Konfliktrådets arbeidsform er basert på fleksibilitet, å bygge tillit, individuell tilpasning og samarbeid. Imidlertid er saker om vold og overgrep komplekse og kan være preget av stor maktubalanse mellom partene. I mange tilfeller er disse sakene derfor lite egnet for tilrettelagte møter. NOVA evaluerer nå, på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, bruken av konfliktråd i saker om vold i nære relasjoner, jf. punkt 5.8. Regjeringen vil sikre at informasjon om gjenopprettende prosess og konfliktrådets tilbud gjøres tilgjengelig for samiske miljøer.
Boks 6.10 Regjeringen vil:
Styrke kunnskap og kompetanse på samisk og om samisk språk og kultur blant ansatte i de offentlige tjenestene.
Utrede om mandatet til Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) skal utvides til å omfatte Sentrene mot incest og seksuelle overgrep/Nok.-sentrene.
Videreføre RVTSenes oppdrag om å styrke sitt arbeid med vold og overgrep i samiske områder.
Ha mer forskning om vold og overgrep i samiske samfunn, herunder i reindriftssamiske samfunn.
Opprette en side i tilknytning til Ung.no med informasjon på samisk om relevante hjelpetilbud for barn og unge.
Styrke kompetansen om reindriftsnæringen i tjenestene i områder med samisk reindrift.
Utarbeide informasjon om hjelpetilbud for voldsutsatte og voldsutøvere tilpasset reindriftsnæringen.
Bidra til å videreutvikle krisesentertilbudet til den samiske befolkningen.
Stimulere til utvikling og implementering av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner i kommuner med samisk befolkning.
Etablere et barnehustilbud for samiske barn i Finnmark.
Sikre at informasjon om gjenopprettende prosess og konfliktrådets tilbud gjøres tilgjengelig for samiske miljøer.
Fotnoter
Eriksen, A. m. fl. (2021).
Sannhets- og forsoningkommisjonen (2023).
Øverli, I. T., Bergman, S. H., & Finstad, A. K. (2017).
Nordland politidistrikt (2017).
Hansen, K. L. & Skaar, S. W. (2021).
Norges institusjon for menneskerettigheter (2022 b).
Øverli, I. T., Bergman, S. H. & Finstad, A. K. (2017).
Ibid.
Hjelpekilden (2023).
Nergård, J. E. (2005).
Spein, A. R., Steen, R. og Hoxmark, E. (2012).
Melhus, M. & Broderstad A. R. (2020).
Eriksen, A. M. A., (2027).
Bjørnholt, M., Bergman, S. & Grøvdal, Y. (2021).
Angell, E. m. fl. (2022).
VID vitenskapelige høgskole (udatert).
Norges institusjon for menneskerettigheter (2018).
Myrvoll, M. (2023).