6 Ytelser til etterlatte uføretrygdede

6.1 Innledning

Etter dagens regler kan etterlatte uføretrygdede ha rett til et gjenlevendetillegg til uføretrygden. Uføretrygdede som mottar gjenlevendetillegg, består av to hovedgrupper av mottakere. Den ene gruppen er uføre etterlatte som mottok uførepensjon med gjenlevendefordel før ny uføretrygd ble innført i 2015. Denne gruppen fikk ved overgangen til ny uføretrygd verdien av gjenlevendefordelen videreført som et eget tillegg til uføretrygden. Den andre gruppen er personer som er blitt uføre etterlatte etter at ny uføretrygd ble innført i 2015. For denne gruppen ble det gitt midlertidige regler for gjenlevendetillegg i påvente av at Stortinget skulle ta stilling til et forslag om reform av folketrygdens etterlatteordninger.

Av totalt 335 000 uføretrygdede var det per mars 2020 i underkant av 5 700 uføretrygdede som mottok gjenlevendetillegg. Av disse var over 90 prosent kvinner. Gjennomsnittsalderen på mottakerne har holdt seg stabil rundt 61 år. Over 80 prosent av mottakerne var 100 prosent uføre, og de fleste hadde full trygdetid.

Hvor mye tillegget utgjør per måned, varierer relativt mye. I gjennomsnitt utgjør tillegget om lag 4 260 kroner i måneden. De som har det største tillegget, har over 10 000 kroner i gjenlevendetillegg i måneden, mens de som har det laveste tillegget, mottar under 1 000 kroner i månedlig tillegg. Samlede utgifter til gjenlevendetillegg til uføretrygdede utgjorde i overkant av 270 millioner kroner i 2019.

I dette kapitlet foreslår departementet at uføretrygd til etterlatte skal beregnes fullt ut på grunnlag av egen opptjening, og at etterlatte uføre ikke skal ha rett til gjenlevendetillegg til uføretrygden. Videre foreslås det at uføre som allerede mottar et gjenlevendetillegg, skal få beholde tillegget, men at det skal unntas fra årlig regulering.

6.2 Gjeldende rett

Gjeldende regler om gjenlevendetillegg til uføre etterlatte er gitt i folketrygdloven § 12-18. Reglene ble gitt i forbindelse med innføring av ny uføretrygd i 2015. I påvente av at Stortinget skulle ta stilling til et forslag om reform av folketrygdens etterlatteordninger, ble reglene forutsatt å være midlertidige. Tillegget gis for en periode på fem år, se § 12-18 første ledd.

Det er en forutsetning for å kunne få gjenlevendetillegg til uføretrygd at de ordinære vilkårene for å kunne få etterlatteytelser etter folketrygdloven kapittel 17 er oppfylt.

Det er i § 12-18 andre til sjette ledd gitt regler for hvordan tillegget skal beregnes. Hovedregelen er at tillegget utgjør halvparten av forskjellen mellom den etterlattes og den avdødes uføretrygd. Dersom den avdøde ikke mottok uføretrygd, foretas det en fiktiv beregning. Tillegget skal sikre en samlet ytelse som minst tilsvarer den minsteytelsen den avdøde ville hatt rett på som ufør.

Tillegget justeres for uføregrad. Videre justeres det dersom den etterlatte har inntekter som gir reduksjon av uføretrygden, og det skal foretas etteroppgjør, se § 12-18 sjuende ledd. Etter § 12-18 åttende ledd skal tillegget reguleres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet. Tillegget faller bort når den gjenlevende gifter seg igjen, se § 12-18 niende ledd.

For dem som ble innvilget gjenlevendetillegg etter § 12-18 fra 1. januar 2015, utløp femårsperioden 31. desember 2019. Siden det foreløpig ikke er gitt nye regler, er ordningen videreført fra 1. januar 2020 ved at det gis tillegg for fem nye år.

Personer som mottok uførepensjon med gjenlevendefordel før omleggingen til ny uføretrygd i 2015, fikk uførepensjonen beregnet etter tilsvarende regler som for beregning av alderspensjon med gjenlevendefordel, jf. avsnitt 5.2. I regelverket som gjaldt fram til 2015, hadde uføre ikke rett til en gjenlevendeytelse i tillegg til egen uførepensjon, men uførepensjonen ble beregnet etter regler som kombinerte rettigheter som gjenlevende ektefelle og eventuelle egne rettigheter. Ved omregning til ny uføretrygd i 2015, ble verdien av gjenlevendefordelen videreført som et eget tillegg til uføretrygden. Tillegget ble tilpasset nye skatte- og avkortingsregler i ny uføretrygd og er ikke tidsbegrenset. Regler om tillegget er gitt i forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 7. I likhet med tilleggene som gis etter folketrygdloven § 12-18, skal tillegget justeres for uføregrad, det skal justeres dersom den etterlatte har inntekter som gir reduksjon av uføretrygden og det skal foretas etteroppgjør. Tillegget reguleres i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet. Det bortfaller dersom den etterlatte gifter seg igjen.

6.3 Utvalgets forslag

Etterlatteutvalget var i mandatet bedt om å foreta en vurdering av ordningen med gjenlevendefordeler i egen pensjon. Utvalget skulle se på i hvilken grad det var grunnlag for å videreføre en slik ordning og hvordan den i så fall skulle utformes. Ved vurderingen av om gjenlevendetillegg til uføretrygd skulle videreføres, anså utvalget det som naturlig å se dette i sammenheng med foreslått løsning for gjenlevendetillegg til alderspensjon. Utvalget viste til at de prinsippene og hensynene som var lagt til grunn for vurderingen av om det skulle være gjenlevendetillegg til alderspensjon, også var retningsgivende for vurderingen av om etterlatte uføre skal ha særlige rettigheter. Videre viste utvalget til at vurderingen må ses i lys av at uføretrygdens formål er å kompensere for helt eller delvis varig inntektsbortfall på grunn av medisinsk betinget arbeidsuførhet. Ut fra at utvalget foreslo at det ikke skal gjelde særregler for etterlatte alderspensjonister, mente utvalget at det heller ikke bør være særregler for etterlatte uføretrygdede i folketrygden.

Etter omleggingen av uførepensjon til uføretrygd i 2015 beregnes uføretrygden som 66 prosent av den gjennomsnittsinntekten den uføre har hatt de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet, opp til et opptjeningstak på seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Utvalget poengterte at minstesikringen i uføretrygden med dette er sterkt forbedret for personer med liten eller ingen opptjening, og utgjør i dag om lag 251 350 kroner (2,48 G) brutto for enslige. Til sammenligning utgjør minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister 204 690 kroner brutto fra 1. mai 2020 (om lag 2,02 G). Årlig overgangsstønad for enslige forsørgere er 2,25 G. På denne bakgrunn vurderte utvalget at minstesikringen for uføretrygdede allerede er god.

Dersom særlige rettigheter til etterlatte uføre skulle videreføres, mente utvalget at tillegget burde utformes som et flatt tillegg til uføretrygden. Å opprettholde et tillegg for uføre etterlatte utformet med utgangspunkt i den avdødes inntekt, ville etter utvalgets syn innebære et klart brudd med prinsippet om at en etterlatteytelse bør være uavhengig av den avdødes inntekt, og det vil også virke kompliserende for systemet. Utvalget viste dessuten til at dagens tidsbegrensning på fem år for midlertidige gjenlevendetillegg ikke synes å være begrunnet ut fra et behov for omstilling, men er ment som en midlertidig videreføring av det tidligere systemet. Dersom det skulle gis et etterlattetillegg til uføre, påpekte utvalget at det måtte tas stilling til om tillegget skulle gis med tidsbegrensning, på linje med forslaget til ny omstillingsstønad til de under 67 år, se punkt 3.3.2.

Etter utvalgets oppfatning burde vurderingen av om det skal være særlige rettigheter for etterlatte uføre, baseres på de samme prinsippene som det er lagt vekt på for andre grupper av etterlatte. Utvalget viste blant annet til at en person som er 100 prosent ufør, med minstesatsen for uføretrygd vil ha en høyere ytelse enn utvalgets forslag til ny etterlatteytelse på 2,25 ganger grunnbeløpet. Utvalget foreslo derfor at det ikke innvilges nye gjenlevendetillegg til uføretrygd etter at nye regler trer i kraft.

Etterlatte med gradert uføretrygd som forutsettes å ha en restarbeidsevne som kan utnyttes i inntektsgivende arbeid, bør etter utvalgets syn kunne få en ordinær etterlatteytelse. Utvalget forutsatte at etterlatteytelsen må samordnes med uføretrygden, slik at ny etterlatteytelse avkortes krone for krone mot andre ytelser i folketrygden med samme formål.

For etterlatte uføre som mottar uføretrygd med gjenlevendetillegg når nye regler trer i kraft, foreslo utvalget en overgangsordning, ved at innvilgede gjenlevendetillegg videreføres med nominell verdi fra det tidspunktet nye regler trer i kraft. Utvalget mente dette burde gjelde både for ikke tidsbegrensede tillegg som er innvilget før 2015, og for tidsbegrensede tillegg som er innvilget for fem år.

I vurderingen av forslag til overgangsregler viste utvalget til at det i lovforarbeidene for både de tilleggene som ble gitt i forbindelse med overgang til ny uføretrygd, og for tillegg innvilget for fem år fra og med 2015, er lagt til grunn at etterlattefordelene skulle vurderes ved det videre arbeidet med etterlattereformen. Utvalget viste til at det av forarbeidene framgår at det blant annet har vært ønskelig å unngå langvarige overgangsordninger.

Utvalget påpekte videre at det på kort sikt er likhetstrekk mellom gruppen som mottar midlertidige tillegg og de som mottar tillegg som ble innvilget før 2015. Utvalget mente derfor det vil framstå som urimelig dersom alle uføre som ble innvilget gjenlevendetillegg før 2015, får beholde tillegget urørt, mens alle nye etterlatte uføre mister tillegget etter fem år. Den foreslåtte løsningen, med nominell videreføring av tillegget, medfører like utfasingsregler for mottakere i begge gruppene. Utvalget pekte på at utfasingsreglene for uføre etterlatte tilsvarer forslaget til utfasingsregler for etterlatte alderspensjonister.

6.4 Høringsinstansenes syn

En god del av høringsinstansene har kommet med merknader til utvalgets forslag til løsning for etterlatte uføre. Oppfatningene er delte. Flere støtter utvalgets forslag om at det ikke lenger skal gis et gjenlevendetillegg i uføretrygden. Andre mener at tilleggene må videreføres.

LO Kommune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne (hovedsammenslutningene), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) og Pensjonistforbundet mener at uføretrygdede etterlatte fortsatt bør ha rett på et tillegg til uføretrygden.

Hovedsammenslutningene viser til at både uføretrygd og alderspensjon er ment å gi midler til eget underhold når en ikke kan forventes å arbeide, og at grunnen til at disse gruppene gis gjenlevendetillegg i dag, er for å kunne opprettholde tilvant levestandard.

FFO viser til at uføre som mister sin ektefelle eller samboer, i en del tilfeller vil få vesentlig dårligere økonomi, og at gjenlevendetillegget er en god og målrettet ordning som sikrer at etterlatte med lav uføretrygd fortsatt kan betale faste utgifter til blant annet bolig. Etter FFOs oppfatning har etterlatte uføre grunn til å tro at de med nytt regelverk vil få videreført om lag samme etterlatteytelse som de mottar i dag. FFO er ikke enig i vurderingen av at det er gode grunner for ikke å opprettholde regler som gir særlige rettigheter til gjenlevende uføre. De påpeker at uføretrygd ytes til personer som ellers ville ha vært i arbeid og dermed ville hatt en vesentlig høyere inntekt.

LHL gir uttrykk for tilnærmet samme synspunkter som FFO. LHL påpeker at argumenter om at etterlatte etter hvert må klare å forsørge seg selv ved å øke arbeidsinnsatsen, overhodet ikke er relevant for personer med full uføretrygd, og kun delvis relevant for dem med gradert trygd. De fleste uføre med gjenlevendetillegg er dessuten i en alder der det ikke kan stilles strenge krav til inntektsgivende aktivitet.

LOP mener at gjenlevendetillegget for uføre bør videreføres etter dagens regler uten tidsbegrensning. Når det gjelder delvis uføre, viser LOP til at den minimale og svært kortvarige etterlatteytelsen utvalget har foreslått for de under 67 år, etter deres synspunkt ikke er en akseptabel løsning. Også LOP trekker fram at dagens gjenlevendetillegg er basert på at en delvis skal kunne opprettholde tilvant levestandard.

Pensjonistforbundet viser til at opptjente rettigheter og løpende ytelser må vernes, og at forslaget vil føre til en forverring av levekårene for uføretrygdede.

Den norske Aktuarforening uttaler seg ikke direkte om forslagene som gjelder uføre, men mener at nye regler bør ha fullt gjennomslag kun for de mottakere som har rimelige muligheter til å kompensere en eventuell reduksjon av ytelser gjennom eget arbeid og egen inntekt.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Arbeidsgiverforeningen Spekter, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Pensjonskasseforeningen og Seniorsaken uttaler at de i hovedsak støtter forslagene i utredningen. De har ikke kommet med særskilte merknader til forslagene som gjelder uføre etterlatte.

KS støtter også i hovedsak utvalgets forslag og viser til at dagens gjenlevendefordeler ikke har hensiktsmessige fordelingsmessige effekter. KS mener at dette tilsier at fordelene bør fases ut. For øvrig viser KS til at reduksjon i ytelsene på sikt kan medføre økte sosialhjelpskostnader, og at dette må beregnes og kompenseres kommunene.

Noen av høringsinstansene har gitt generelle uttalelser om utvalgets forslag til overgangsregler. Aktuarforeningen har påpekt at det vil være viktig å fastsette rimelige overgangsregler. Seniorsaken anser at tabellmaterialet i utredningen indikerer en relativ omsorgsfull omlegging.

Enkelte høringsinstanser har kommet med konkrete merknader til utvalgets forslag til overgangsregler for uføre etterlatte. LHL og FFO har gitt uttrykk for at nominell videreføring av gjenlevendetillegget ikke gir en tilstrekkelig inntektssikring for etterlatte uføre, og at de må gis en ytelse som er høyere enn nominelt nivå.

KS påpeker at utvalgets forslag til utfasing av gjenlevendetilleggene i uføretrygden vil innebære en lang utfasingsperiode.

Advokatforeningen viser til at når det vil bli flere grupper av etterlatte uføretrygdede, må det i arbeidet med oppfølgingen av utvalgets forslag unngås full stans av tilleggsytelser, og usaklig forskjellsbehandling og vilkårlighet.

6.5 Departementets vurdering og forslag

6.5.1 Innledning

Departementet legger i punkt 6.5 fram forslag til regler om gjenlevendetillegg i uføretrygd. Forslagene er i all hovedsak i overenstemmelse med etterlatteutvalgets forslag.

Etterlatte med en uføregrad lavere enn 100 prosent, vil etter forslaget om ny omstillingsstønad for etterlatte under 67 år, kunne ha rett til ny omstillingsstønad for å kunne utnytte restarbeidsevnen. Forslag til hvilke regler som skal gjelde for denne gruppen, er behandlet under punkt 3.5.3.2.

6.5.2 Ingen særregler for etterlatte uføre

Departementet mener, som utvalget, at vurderingen av hvilke regler som skal gjelde for etterlatte uføre, bør baseres på de samme prinsippene som for andre grupper av etterlatte. Det vil si at ytelser til livsopphold skal være basert på egen opptjening. Departementet vurderer ut fra dette at sivilstand ikke skal være av betydning for utmåling eller beregning av uføretrygd, med unntak av minsteytelsen, men at etterlatte uføre skal få sin uføretrygd fra folketrygden beregnet på samme måte som andre uføre. På samme måte som for alderspensjonister er reglene om gjenlevendetillegg til uføretrygd tilpasset en tid da de fleste familier hadde én hovedforsørger – oftest mannen – mens kvinnen ofte ble forsørget. Bakgrunnen for folketrygdens gjenlevendetillegg til uføretrygden var, som for tilsvarende regler i alderspensjon, å gi gifte kvinner uten egenopptjente pensjonsrettigheter en standardsikring.

Departementet viser til at minstesikringen for uføretrygdede er høyere enn andre ytelser til livsopphold i folketrygden. Mens minstesikringen for enslige uføretrygdede utgjør 2,48 ganger folketrygdens grunnbeløp, utgjør minstenivået i arbeidsavklaringspenger for personer som er 25 år eller eldre to ganger folketrygdens grunnbeløp, og overgangsstønaden for enslige forsørgere utgjør 2,25 ganger grunnbeløpet. Departementet viser også til at forslaget om nivå på ny omstillingsstønad til etterlatte under 67 år er en bruttoytelse på 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp, jf. avsnitt 3.5.3. Departementet legger vekt på at uføretrygden er en fullverdig ytelse til livsopphold, og at det ikke anses å være behov for å supplere denne ytelsen med tilleggsytelser til etterlatte. Departementet legger også vekt på at det foreslås at det ikke innføres særregler for etterlatte i ny alderspensjon, se avsnitt 5.5.3. Dette taler også for at de tilsvarende reglene for uføretrygdede bør avvikles.

Minstesikringen i uføretrygden er vesentlig høyere enn da særregler for etterlatte uføre ble innført. Dette innebærer at unge uføre og uføre som av ulike grunner har hatt lav eller ingen inntekt, anses å være godt ivaretatt selv uten en tilleggsytelse for etterlatte. Mange uføre har for øvrig vært i arbeid og forsørget seg selv før uførheten inntraff. En relativt høy andel av mottakerne av uføretrygd har høyere ytelse enn minsteytelsen. Dette gjelder 84 prosent av mennene og 72 prosent av kvinnene.

I motsetning til yrkesaktive etterlatte kan uføre ikke kompensere for bortfall av inntekt når ektefelle/partner dør. Flere av høringsinstansene påpeker at dette er problematisk, og at ett av formålene med gjenlevendetillegg er å gjøre den etterlatte i stand til å opprettholde tilvant levestandard. Departementet anser at å opprettholde tilvant levestandard ikke er et sentralt formål når en skal vurdere hvilke ytelser som skal gis til etterlatte. Departementets vurdering er at etterlatte uføre vil sikres et forsvarlig livsopphold gjennom uføretrygden, og at eventuell forsikring på dette området ikke bør være folketrygdens ansvar.

Slik dagens regler er bygd opp, gir gjenlevendetillegget til uføretrygd heller ingen god fordelingseffekt innad i gruppen av uføre. Det gis bare tillegg i de tilfellene der den avdøde ville fått en høyere uføretrygd enn den etterlatte. Samtidig er det fortsatt slik at reglene ikke nødvendigvis tilgodeser uføre med de laveste inntektsnivåene, som blir ivaretatt av minstesikringen i uføretrygden.

En gruppe uføre etterlatte som kan komme vesentlig dårligere ut ved at gjenlevendetillegg til uføretrygd ikke videreføres, er personer som ikke har full trygdetid i Norge. Etter nåværende regelverk kan gjenlevendetillegget, under gitte forutsetninger, i relativt stor grad kompensere for at den etterlattes uføretrygd er redusert på grunn av manglende trygdetid. Departementet viser til at personer med kort botid i Norge generelt ikke er sikret minsteytelser i norske trygdeordninger, og ser heller ingen grunn til at uføre med kort trygdetid likevel skal kunne få full minstesikring som følge av avdød ektefelles relativt lengre trygdetid.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at folketrygdloven § 12-18 endres slik at det ikke lenger gis nye gjenlevendetillegg til uføretrygd. Dette innebærer at dagens første til sjette ledd, vilkårene for gjenlevendetillegg og hvordan dette skal beregnes, oppheves. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 12-18.

6.5.3 Overgangsregler

Departementet har ved vurderingen av hvilke overgangsregler som skal gjelde for etterlatte uføre, ansett det som viktig at de som allerede mottar gjenlevendetillegg, må ivaretas gjennom gode overgangsordninger som gir forutsigbarhet for den enkelte, og som ikke skaper store forskjeller mellom ulike årskull og mellom ellers like tilfeller der enten uførheten eller dødsfallet har skjedd på ulike tidspunkt.

Personer som mottok uførepensjon med gjenlevendefordel før omleggingen til ny uføretrygd i 2015, fikk verdien av gjenlevendefordelen videreført som et eget ikke-tidsbegrenset tillegg til uføretrygden. Disse mottakerne har trolig en forventning om å beholde tillegget fram til 67 år, eller til vilkårene av andre årsaker ikke lenger er oppfylt.

Tilleggene til denne gruppen kan utgjøre en betydelig verdi, og skal etter gjeldende regler reguleres i takt med folketrygdens grunnbeløp. Mange vil motta tillegget i mange år og få betydelig utvikling i kjøpekraft over tid dersom tillegget skulle gis tilsvarende verdiutvikling som alminnelig lønnsvekst. Departementet viser til at det som følge av dette kan bli store forskjeller mellom de som fyller vilkårene for et varig gjenlevendetillegg til uføretrygden, og nye tilfeller av etterlatte uføretrygdede etter at nytt regelverk trer i kraft. Dersom innvilgede tillegg holdes nominelt uendret, vil dette bidra til å redusere forskjellene.

Nominell videreføring av gjenlevendetillegg til uføretrygden vil gi en svakere utvikling i kjøpekraft over tid enn med gjeldende regler. Departementet viser imidlertid til at uføretrygden fortsatt vil reguleres årlig i tråd med alminnelig lønnsvekst og at gjenlevendetillegget beholdes fram til fylte 67 år. Departementet mener derfor at en rimelig avveining mellom å fordele byrdene jevnere mellom dagens og framtidens etterlatte uføre, og å skjerme dagens uføre etterlatte mot store inngripende endringer, tilsier at innvilgede tillegg holdes nominelt uendret. De fleste i denne gruppen er likevel i relativt høy alder, slik at det er kort tid til de går over på alderspensjon. Departementet foreslår derfor at gjenlevendetillegg til uføre innvilget før 2015, videreføres som varige tillegg, men unntas fra årlige reguleringer. Disse tilleggene er, som nevnt over, hjemlet og regulert i forskrift. Departementet vil følge opp forslaget med nødvendige forskriftsendringer.

Når det gjelder tilleggene som er innvilget med en tidsbegrensning på fem år etter folketrygdloven § 12-18, viser departementet til at disse tilleggene var forutsatt å være midlertidige i påvente av nye og varige regler. Departementet viser til at det i avsnitt 6.5.2 foreslås at det ikke lenger skal gis gjenlevendetillegg til uføretrygd og mener det er vektige argumenter for å avvikle disse tilleggene. Departementet mener likevel at man i liten grad kan legge vekt på hvem som ble innvilget gjenlevendetillegg like før og like etter årsskiftet 2015, og at det er mye som tilsier at disse bør behandles likt. Det foreslås derfor at allerede innvilgede gjenlevendetillegg som ble innvilget etter 1. januar 2015, videreføres, men at også disse tilleggene skal holdes nominelt uendret og at tillegget ikke skal beregnes på nytt ved endringer i egen uføretrygd. Forslaget innebærer altså at tillegget unntas fra årlig regulering og skal kun avhenge av uføregrad og utbetalingsgrad.

Etterlatte uføre uten full trygdetid kan etter dagens regler få høyere minstenivå i uføretrygden dersom den avdøde hadde høyere trygdetid enn den etterlatte. Minsteytelsen reguleres i takt med folketrygdens grunnbeløp, som igjen reguleres i takt med alminnelig lønnsvekst. Departementet mener det ikke er rimelig dersom uføre med kort botid i Norge i mindre grad skal berøres av departementets forslag om at gjenlevendetillegg i uføretrygden skal holdes nominelt uendret, enn uføre som har lang botid i Norge. For uføre som i dag mottar en minsteytelse medregnet den avdødes trygdetid, skal økningen i minsteytelse inngå i gjenlevendetillegget som skal holdes nominelt uendret, og minsteytelsen i uføretrygden beregnes på bakgrunn av egen trygdetid.

Oppsummert foreslår departementet at tillegg som er innvilget når nye regler trer i kraft, skal videreføres nominelt og ikke reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet. Regler om dette gis i § 12-18 første ledd. Gjeldende åttende ledd om at tillegget reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet, foreslås opphevet. Gjeldende sjuende ledd om at tillegget skal justeres for uføregrad og avkortes mot inntekt, samt gjeldende niende ledd om at tillegget bortfaller ved gjengifte, foreslås videreført i § 12-18 andre og tredje ledd.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 12-18.

6.6 Forholdet til Grunnloven § 97

Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling har foretatt en vurdering av de aktuelle forslagene i lys av hensynet til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Lovavdelingen uttaler at det ikke kan bli spørsmål om grunnlovsstrid for tilfeller der tillegg ikke er innvilget på tidspunktet for lovendringen. Videre vil utfasing av gjenlevendetillegg til uføretrygd etter lovavdelingens syn, ikke innebære noen klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning i strid med tilbakevirkningsforbudet.

Departementet kan ut fra dette ikke se at forslagene som gjelder uføre etterlatte, er i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.