5 Ytelser til etterlatte alderspensjonister

5.1 Innledning

Etterlatte alderspensjonister kan ha rett på å få alderspensjonen beregnet etter særskilte regler dersom dette gir en høyere pensjon enn egenopptjent pensjon. Disse særreglene betegnes gjerne som gjenlevendefordeler i alderspensjonen, og ble innført som en del av folketrygden i 1967. Dette var en allmenngjøring av tidligere enkepensjonsordninger, fra en tid da hovedregelen var at det var én voksen med arbeidsinntekt i hver husholdning.

Hovedprinsippene i regelverket for etterlatteytelsene, herunder også gjenlevendefordeler i alderspensjonen, er derimot ikke endret siden innføringen av folketrygden i 1967. Siden da har imidlertid behovet for etterlatteytelsene blitt vurdert ved flere anledninger, blant annet av Pensjonskommisjonen (NOU 2004: 1), side 36:

«Utviklingen i familie- og forsørgingsmønsteret taler for at det kan bli vanskeligere å bygge en pensjonspolitikk basert på at selvforsørgelse gjennom ekteskap er den dominerende familietypen. Utviklingen går heller i retning av at hver enkelt voksen forutsettes å forsørge seg selv, og at kvinner og menn har individuelle rettigheter, med mindre hensyn til ekteskapsstatus. Alternativet til familie eller husholdsenheten er et mer individualisert pensjonssystem. I en rendyrket form vil et slikt system behandle alle likt, uten hensyn til familiesituasjonen. Enslige, gifte og samboere vil da ha de samme pensjonsrettighetene. En slik løsning vil kreve vidtgående endringer.»

Gjenlevendefordeler i alderspensjonen er avledede rettigheter, knyttet til ekteskapsstatus og er basert på både den avdødes og den etterlattes egen opptjening. Det er i all hovedsak kvinner som mottar slike gjenlevendefordeler (om lag 95 prosent av mottakerne i 2019), selv om ordningen også omfatter enkemenn. For særlig å bedre kvinners pensjonsvilkår, ble det i 1992 innført pensjonsopptjening for ubetalt omsorgsarbeid, og ordningen ble videre styrket ved innføringen av pensjonsreformen i 2011. Etter pensjonsreformen i 2011 fikk personer født i 1954 og senere godskrevet pensjonsopptjening for omsorg for barn under sju år for år før 1992.

5.2 Gjeldende rett

5.2.1 Regler for årskull med opptjening etter folketrygdloven kapittel 19

Reglene for beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle omfatter årskullene som har hele eller deler av sin opptjening etter gamle opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 19. Dette omfatter fullt ut årskullene fram til 1953, mens det gjelder overgangsregler for årskullene født i perioden 1954–1962.

Regler for vilkår og beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle står i dag i folketrygdloven § 19-16. Av bestemmelsen følger det at en alderspensjonist som fyller vilkårene i folketrygdloven kapittel 17 om pensjon til gjenlevende ektefelle eller gjenlevende skilt person, kan få beregnet sin alderspensjon etter særskilte regler. Reglene gjelder uavhengig av om personen blir etterlatt før eller etter uttak av alderspensjon.

De særskilte beregningsreglene omfatter en gunstig beregning av grunnpensjonen på bakgrunn av den avdødes trygdetid, dersom denne overstiger den gjenlevendes egne trygdetid, jf. folketrygdloven § 19-16 andre ledd. Videre beregnes tilleggspensjonen til den gjenlevende på bakgrunn av det gunstigste alternativet av egen tilleggspensjon eller 55 prosent av summen av avdødes og gjenlevendes tilleggspensjon, jf. folketrygdloven § 3-23 andre ledd. Differansen mellom den alderspensjonen som ville vært utbetalt uten særskilte beregningsregler for gjenlevende (kun basert på egen opptjening), og den alderspensjonen som blir utbetalt med de særskilte beregningsreglene for gjenlevende, omtales her som en gjenlevendefordel. Gjenlevendefordelen inngår som en del av den gjenlevendes tilleggspensjon.

Dersom alderspensjonisten har lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon, ytes det særtillegg/eventuelt pensjonstillegg om alderspensjonen ble tatt ut i 2011 eller senere, jf. folketrygdloven § 3-3. Særtillegget avkortes krone for krone mot tilleggspensjon, og gjenlevendefordelen avkortes fullt ut dersom tilleggspensjonen inkludert gjenlevendefordelen er mindre enn særtillegget/pensjonstillegget. Kun i tilfeller der tillegget er mindre enn tilleggspensjonen inkludert gjenlevendefordelen, vil den gjenlevende kunne få en økning i sin alderspensjon som følge av gjenlevendefordelen.

Gjenlevendefordelen inngår i den gjenlevendes alderspensjon, og avkortes dermed ikke mot arbeidsinntekt. Dersom pensjonisten inngår et nytt ekteskap, skal alderspensjonen beregnes kun på bakgrunn av egen opptjening, jf. folketrygdloven § 17-11 andre ledd.

5.2.2 Regler for årskull med opptjening etter folketrygdloven kapittel 20

Med pensjonsreformen i 2011 ble det vedtatt nye beregningsregler for alderspensjon i folketrygdloven kapittel 20. Det ble gitt overgangsregler for årskull født i 1954-1962 ved at disse årskullene skulle få sin pensjon beregnet dels etter gamle og dels etter nye regler. Reglene ble utformet ved at 1954-kullet får 9/10 av sin pensjon beregnet etter de gamle reglene og 1/10 etter nye regler. Hvert påfølgende årskull får 1/10 mindre beregnet etter gamle regler og 1/10 mer beregnet etter nye regler i folketrygdloven kapittel 20.

Overgangsreglene innebærer at årskullene født til og med 1962 får sin alderspensjon beregnet med særregler som gjenlevende basert på den delen av opptjeningen som er etter gamle regler.

Det er ikke gitt særregler for beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle eller gjenlevende skilt person i beregningen av ny alderspensjon. I Stortingets vedtak 26. mai 2005 (pensjonsforliket) er det forutsatt at folketrygdens ytelser til etterlatte skulle utredes som en del av pensjonsreformen.

I påvente av at ytelser til etterlatte skulle utredes og Stortinget skulle ta stilling til langsiktige regler for folketrygdens ytelser til etterlatte, ble det gitt en midlertidig regel i folketrygdloven § 20-19 a, som ga etterlatte i årskullene 1954–1957 som tok ut alderspensjon før 2020, rett til et tillegg til alderspensjonen, jf. lov 19. juni 2015 nr. 41 (Prop. 95 L (2014–2015)).

Regelen innebærer at personer i de aktuelle årskullene som fylte vilkårene i folketrygdloven § 19-16 om alderspensjon til gjenlevende ektefelle, hadde rett til et gjenlevendetillegg beregnet som differansen mellom alderspensjon medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle, og alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 uten rettigheter som gjenlevende ektefelle. Av dette fikk årskullene beregnet tillegget etter brøken som motsvarer den nedtrappende tidelen av alderspensjonen som beregnes etter gamle opptjeningsregler, slik at 1954-kullet fikk 1/10, 1955-kullet fikk 2/10, 1956-kullet fikk 3/10 og 1957-kullet fikk 4/10. Uttaket av alderspensjon med gjenlevendetillegg etter den midlertidige regelen måtte foretas før utgangen av 2019. Med den midlertidige regelen etter folketrygdloven § 20-19 a, ble de i årskullene 1954–1957 som ble omfattet av ordningen, fullt ut kompensert for at det ikke er særskilte regler for alderspensjon til etterlatte i ny alderspensjon.

5.2.3 Tilknytning til folketrygden

Som hovedregel kan alderspensjon, inkludert eventuelle gjenlevenderettigheter, eksporteres dersom man har minst 20 års botid, jf. folketrygdloven § 19-3 andre ledd. Dersom den avdøde hadde flere poengår enn den gjenlevende, er det avdødes poengår som legges til grunn for beregningen av trygdetid i grunnpensjon, minste pensjonsnivå og eventuelt særtillegg/pensjonstillegg.

Dersom man har mindre enn 20 års botid, kan en likevel eksportere tilleggspensjon, det vil si den delen som er opptjent på grunnlag av inntekt, og en grunnpensjon (og eventuelt særtillegg/pensjonstillegg) etter en trygdetid som tilsvarer det antall år med pensjonspoeng som tilleggspensjonen gis etter. Tilleggspensjonen vil for etterlatte alderspensjonister kunne bestå av avledet opptjening etter avdød ektefelle. I slike tilfeller eksporteres grunnpensjonen med en trygdetid beregnet etter hvor mange poengår den etterlatte har i tilleggspensjon. Minste pensjonsnivå og særtillegg/pensjonstillegg beregnes på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen.

Norge har videre plikt til å tillate eksport av ytelser til gjenlevende til andre EØS-land for personer som kommer inn under personkretsen i forordning 883/2004 om koordinering av trygdeordninger. Tilsvarende eksportplikt følger av Norges bilaterale trygdeavtaler.

5.3 Utvalgets forslag

Utvalget som vurderte folketrygdens ytelser til etterlatte, ble i sitt mandat bedt om å vurdere ytelser til etterlatte alderspensjonister. Utvalget viste til at særreglene med gjenlevendefordeler i egen alderspensjon ble utformet i 1967 og i en tid da minstenivået i alderspensjonen var lavere enn i dag. Kvinner hadde på den tiden ofte lav yrkesdeltakelse og derfor ingen eller lav inntekt og pensjonsopptjening. Datidens arbeidsdeling mellom ektefeller, hvor menn arbeidet utenfor hjemmet mens kvinner i større grad tok seg av hjem og barn, gjorde at prinsippet om avledede rettigheter til pensjon ble tillagt stor vekt ved utformingen av systemet.

Utvalget viste til at samfunnsutviklingen siden 1967 har gitt en klar økning i yrkesdeltakelsen til kvinner og økt likestilling mellom kjønnene, blant annet har utbygging av offentlige ordninger for tilsyn av små barn og omsorg for eldre og pleietrengende bidratt til denne utviklingen. Trekk ved samfunnsutviklingen viser derfor at grunnlaget for de overordnede avveiningene knyttet til inntektssikring framfor insentiver til yrkesdeltakelse og egen pensjonsopptjening, er betydelig endret siden 1967. Videre pekte utvalget på at flere folketrygdytelser regnes som pensjonsgivende i dag enn i 1967, og at det siden 1992 har vært gitt pensjonspoeng for omsorgsarbeid.

Det ble også vist til at for framtidige alderspensjonister vil forskjellen i menns og kvinners pensjonsopptjening fortsette å avta, og at egenopptjent pensjon for gifte, samboende og etterlatte kvinner nærmer seg nivået på enslige kvinners pensjon. Utvalget viste til at disse analysene tilsier at ytelser avledet av husholdnings- eller forsørgerstatus ikke lenger har den samme betydning av hensyn til inntektssikring for å unngå fattigdom.

Utvalget vurderte også ytelser til etterlatte i lys av fordelingshensyn, det vil si om ordningen bidrar til omfordeling til fordel med de med lavest inntekt. Det ble påpekt at for omtrent fire av ti gjenlevende ga særreglene ingen økning i utbetalt alderspensjon, og at årsaken for mange skyldes at økningen i tilleggspensjon i sin helhet ble motsvart av redusert særtillegg eller pensjonstillegg i den gjenlevendes egen pensjon. Også der hvor den avdøde hadde lav pensjonsopptjening, får den etterlatte i liten eller ingen grad økt sin samlede pensjon. Dersom den avdøde hadde høy pensjonsopptjening sammenlignet med opptjeningen til den etterlatte, kan den etterlatte få en relativt stor økning i sin samlede pensjon også når den etterlatte selv har høy egenopptjent pensjon. Utvalget pekte videre på at forskjellen mellom menns og kvinners pensjonsopptjening vil fortsette å avta, og at ytelser som er avledet av husholdnings- eller forsørgerstatus, derfor ikke lenger har den samme betydning for å unngå fattigdom. At pensjonsopptjeningen i folketrygden i større grad er individualisert gjennom reformer de siste årene, er også et uttrykk for det.

Utvalget mente på bakgrunn av hensynet til balansen mellom fordeling og økonomisk effektivitet, at det ikke lenger er tilstrekkelige argumenter for å innføre særregler for etterlatte alderspensjonister i det nye alderspensjonssystemet. Utvalget mente at både hensynet til prinsipielle betraktninger og de empiriske analysene viste at det er tungtveiende argumenter for å ikke ha særregler til etterlatte alderspensjonister i ny opptjeningsmodell.

Utvalget foreslo at gjenlevendefordelene etter de gamle reglene i folketrygdloven kapittel 19 ble avviklet i takt med utfasing av de gamle opptjeningsreglene. Dette innebærer at gjenlevenderettigheter utfases med overgangskullene, slik at 1954-kullet kan få beregnet gjenlevenderettigheter for 9/10 av sin alderspensjon, og at denne brøken faller med 1/10 for hvert påfølgende årskull, slik at 1962-kullet får 1/10. Denne brøken tilsvarer den andelen av opptjeningen til alderspensjon som det respektive årskullet får beregnet etter gamle opptjeningsregler.

Videre mente utvalget at det likevel er grunn til å vurdere om de årskullene som får hele eller deler av sin alderspensjon beregnet med særregler som gjenlevende, må ta en større del av byrden ved utfasingen av gjenlevendefordelene. Utvalget presenterte et referansealternativ som utgjorde en tenkt videreføring av gjenlevendefordeler i ny alderspensjon, og sammenlignet dette med tre alternativer til utfasing av dagens ordning. I alle alternativene ble det lagt til grunn at avviklingen skulle foregå i takt med utfasingen av gamle opptjeningsregler, men at reguleringen av gjenlevenderettighetene i de tre alternativene varierte.

I det første alternativet skulle verdien av gjenlevendefordel i den delen av alderspensjonen som ble beregnet etter gamle opptjeningsregler (folketrygdloven § 19-16), beholdes livsvarig og reguleres på ordinær måte, mens et eventuelt gjenlevendetillegg etter nye opptjeningsregler (folketrygdloven § 20-19 a), skulle holdes nominelt uendret fra iverksettelse av nytt regelverk.

I det andre alternativet skulle verdien av gjenlevendefordelen etter gamle opptjeningsregler, holdes nominelt uendret ved innføringen av nytt regelverk samtidig som alle med utbetalt gjenlevendefordel etter § 19-16 og eventuelt gjenlevendetillegg etter § 20-19 som var født i 1944 og senere, skulle få verdien av alderspensjonen videreført nominelt inntil pensjonen når verdien av den egenopptjente alderspensjonen. Dette ville innebære at verdien av gjenlevenderettigheter for den enkelte etterlatte alderspensjonist over tid ville bli redusert og etter hvert utgå.

I det tredje alternativet skulle verdien av allerede innvilgede gjenlevenderettigheter, herunder både gjenlevendetillegg etter § 20-19 a og gjenlevendefordeler etter gammel opptjening, holdes nominelt uendret på nivået ved innføringen av nytt regelverk eller på nivået for gjenlevenderettigheter som innvilges på et senere tidspunkt, for alle som er født i 1944 og senere. Dette forslaget ville medføre at det fastsatte nominelle beløpet ville utbetales livslangt. Utgiftene i dette alternativet lå mellom de to andre alternativene, lavere enn i det første alternativet, men høyere enn i det andre alternativet.

Utvalget mente at det er hensiktsmessig at noe av byrden ved utfasingen legges over på de eldste årskullene, fordi framtidige etterlatte alderspensjonister vil bære den fulle byrden ved at det ikke skal være særregler for etterlatte i den nye alderspensjonen. Utvalget mente at en nominell videreføring av gjenlevenderettigheter for årskullene født i 1944 og senere, var en balansert måte å fordele byrden ved utfasingen av gjenlevenderettighetene på mellom generasjoner. Utvalget tilrådde dermed det tredje alternativet.

Etter utvalgets mening ville forslaget gi en rimelig fordeling av de økonomiske byrdene mellom generasjoner, og samtidig ivareta hensynet til likebehandling mellom årskull. Utvalget pekte på at 1944-kullet og senere fødte har mesteparten av sin yrkeskarriere etter at folketrygden ble innført i 1967, noe som har gitt seg utslag i høyere gjennomsnittlige pensjoner enn tidligere årskull, og at disse har betydelig høyere grad av sysselsetting og pensjonsopptjening enn personer i eldre årskull.

5.4 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene har delt oppfatning av hvorvidt alderspensjonister skulle få beregnet alderpensjon med særregler som gjenlevende ektefelle. De fleste høringsinstansene støtter utvalgets forslag til avvikling av ordningen med gjenlevenderettigheter, men peker på enkelte utfordringer som det må tas stilling til. De høringsinstansene som stiller seg kritiske til eller har motforestillinger mot utvalgets forslag, mener i hovedsak at forslaget bryter med pensjonssystemets hovedformål om å sikre økonomisk og sosial trygghet, at forslaget ikke bidrar til styrkede arbeidsinsentiver og at forholdet til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 må vurderes.

Pensjonistforbundet, Juridisk rådgiving for kvinner (JURK)og Landslaget for offentlige pensjonister (LOP)mener at alderspensjonister fremdeles må kunne få alderspensjon beregnet etter særregler for etterlatte.

Kommunesektorens organisasjon (KS), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Arbeidsgiverforeningen Spekter, Seniorsaken og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget. Seniorsaken påpeker at overgangen fra avledede til individuelle rettigheter har et positivt likestillingsaspekt, ved at kvinner gis insentiv til inntektssikring. Seniorsaken bemerker også at forholdet mellom fordeling og økonomisk effektivitet i hovedsak er godt balansert, og at det tallmateriale fra SSB som er presentert i utredningen, indikerer en relativt sett omsorgsfull omlegging.

LO Kommune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne (hovedsammenslutningene) er enige i utvalgets vurdering av hvilken utfasingsordning som bør velges, men mener at referansealternativet (ordinær videreføring av særreglene for etterlatte alderspensjonister basert på en teknisk omlegging til ny folketrygdopptjening) er en langt bedre løsning. LOP mener at referansealternativet, som bygger på en videreføring av ytelsen i ny opptjeningsmodell, er foretrukket løsning.

Den Norske Aktuarforening mener at nye regler bør ha fullt gjennomslag bare for de mottakere av ytelser som har rimelige muligheter til å kompensere eventuell reduksjon i løpende ytelse fra folketrygden gjennom eget arbeid og inntekt. Statistisk sentralbyrå (SSB)mener at en ulempe ved utvalgets forslag til avviklingsregler for gammel alderspensjon, er at kvinner ikke vil ha reell mulighet til å tilpasse seg endringene gjennom å øke sin deltakelse i arbeidsmarkedet.

Pensjonistforbundet og JURK viser til at forslaget om å fjerne etterlatterettighetene i folketrygden vil ramme kvinner ekstra hardt siden etterlatterettigheter utgjør et større bidrag i pensjonen for kvinner enn for menn. SSB viser til en egen studie som viser at forskjellen i pensjonsnivå mellom menn og kvinner vil øke med 3 prosentpoeng hvis etterlatterettighetene fjernes helt.

JURK og LOP stiller spørsmål ved hvorvidt det er sammenheng mellom å fjerne gjenlevendetillegget og styrking av insentivene til arbeid. LOP mener at det er lite belegg for at det å fjerne tillegget vil føre til at nye generasjoner blir mer motivert til å skaffe seg eget arbeid, da det er viktigere drivkrefter som påvirker denne tilpasningen.

Pensjonistforbundet mener at å avvikle ordningen med etterlatteytelser til pensjonistene, framstår som et innstrammingstiltak og bryter med pensjonssystemets hovedformål om å sikre økonomisk og sosial trygghet. De mener også at avviklingen strider med prinsippet om å verne opptjente rettigheter og løpende pensjon. Også JURK vurderer at forslaget ikke i tilstrekkelig grad ivaretar formålet med ytelsen, hvilket er å gi økonomisk og sosial trygghet til etterlatte. JURK mener at utvalgets forslag til utfasing fra 1944-kullet vil ramme en gruppe som allerede er blitt alderspensjonister, og ha tilbakevirkende kraft for en stor gruppe som ikke har en reell mulighet til å tilpasse seg endringene gjennom økt deltagelse i arbeidslivet. Også SSB påpeker at gruppene som omfattes av forslaget ikke vil kunne tilpasse seg endringene gjennom å øke sin deltagelse i arbeidsmarkedet, og at etterlatteytelsen kan sees på som en forsikring mot tap av stordriftsfordeler ved partnerens død.

Advokatforeningen støtter forslaget om å fordele effekten av reformen over ulike generasjoner for å oppnå større innsparinger raskere, og anmoder om at utforming av regelverket gjøres på en oversiktlig måte.

NHO støtter utvalgets vurdering om at det vil være uheldig om det tar lang tid før man ser effektene av en ny etterlatteytelse i folketrygden. KS mener at prinsippene om insentiver til arbeid og individualisering av trygderettigheter, samt at dagens gjenlevendefordeler ikke har hensiktsmessige fordelingsmessige effekter, tilsier at gjenlevendefordelene bør fases ut. KS bemerker også at de økonomiske konsekvensene for kommunene må beregnes, og at kommunenes merutgifter må kompenseres.

Statens pensjonskasse (SPK) uttaler at de foreslåtte endringene også bør medføre en gjennomgang av utformingen av ytelsene fra offentlige tjenestepensjoner. SPK påpeker at det er rimelig å anta at de foreslåtte endringene kan kreve tilpasninger i ytelser fra de offentlige tjenestepensjonsordningene og i samordningsregelverket. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) peker også på at omleggingen må innebære en tilpasning av samordningsreglene.

5.5 Departementets vurdering og forslag

5.5.1 Innledning

Utviklingen i samlivs- og familiemønstre viser at grunnlaget for å ha regler som gir varig høyere alderspensjon som gjenlevende ektefelle, har endret seg betydelig siden innføringen av folketrygden i 1967. Intensjonen med ordningen var å ivareta alderspensjonister med lav egen opptjening dersom den forsørgende ektefellen gikk bort. Utformingen av regelverket bygget i sin tid på en tanke om at kvinnen i stor grad var hjemmeværende, mens mannen arbeidet. Departementet mener at samfunnsutviklingen tilsier at ordningen med særregler for etterlatte i alderspensjonen er utdatert og moden for reform. Det vises til at egenopptjent pensjon for samboende og etterlatte kvinner nærmer seg nivået på enslige kvinners pensjon.

Etter departementets syn opprettholder gjenlevendefordeler i alderspensjonen en barriere som stimulerer til skjevfordeling av inntekt i husholdningen. De øvrige elementene i pensjonssystemet, og intensjonene i pensjonsreformen, er å stimulere til eget arbeid og egen pensjonsopptjening. Departementet mener at ordninger som er avledet av ektefellens inntekt og pensjonsopptjening bryter med arbeidslinja. Dertil har dagens ordning fordelingsvirkninger som er uheldige og tilfeldige.

5.5.2 Dagens mottakere

Beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det ved utgangen av 2019 var om lag 187 000 etterlatte alderspensjonister som fylte vilkårene for å få beregnet alderspensjon med særregler som etterlatt. Av disse var 151 000 (80 prosent) kvinner. Antall etterlatte alderspensjonister er om lag tredoblet siden 1967. Økningen henger i stor grad sammen med økningen i levealder. Etter årtusenskiftet har det vært en stabil og til dels avtakende utvikling i antall etterlatte alderspensjonister.

Videre viser tallene fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at om lag 107 000 av de etterlatte alderspensjonistene får høyere pensjon som følge av at alderspensjonen blir beregnet etter særregler for etterlatte. Av disse er 95 prosent kvinner. De øvrige som fyller vilkårene i folketrygdloven kapittel 17 og folketrygdloven § 19-16, men som ikke får økt alderspensjon, har enten en egen tilleggspensjon som utgjør et større beløp enn 55 prosent av summen av egen og avdødes tilleggspensjon, eller så blir økningen i tilleggspensjonen i sin helhet motsvart av reduksjon i særtillegget eller pensjonstillegget.

De senere årene har en betydelig andel av alderspensjonistene, særlig menn, opptjent en vesentlig høyere tilleggspensjon. Kvinners økte yrkesdeltakelse har medført at også flere kvinner har høyere opptjent tilleggspensjon og at færre kvinner mottar særtillegg eller pensjonstillegg. På grunn av utformingen av gjenlevendefordelen, som tar utgangspunkt i et oppjustert snitt av tilleggspensjonen til avdøde og gjenlevende ektefelle, resulterer dette i betydelig økning i nivået på gjenlevendefordelene. Tallene tyder også på at det er en betydelig større andel menn som fyller vilkårene for å få beregnet alderspensjonen med særregler som etterlatt, men som har en egenopptjent tilleggspensjon som resulterer i at særreglene ikke gir en oppjustering av pensjonsnivået, mens en større andel kvinner faktisk får forhøyet alderspensjon som følge av særreglene.

I gjennomsnitt er gjenlevendefordelen om lag 24 000 kroner årlig for begge kjønn, dersom en medregner personer som har rett til beregning etter særregler, men som likevel ikke får økt alderspensjon. Blant de som faktisk får økt alderspensjon som følge av gjenlevenderettighetene, utgjør gjenlevendefordelen om lag 40 000 kroner årlig.

Per juni 2019 var det 851 mottakere i årskullene 1954–1957 av gjenlevendetillegg etter folketrygden § 20-19 a. Av disse var 662 kvinner. Disse personene mottar også gjenlevendefordel etter § 19-16. Hele 85 prosent av mottakerne født i 1957 var i arbeid. Gjenlevendetillegget utgjorde om lag 12 000 kroner per år for kvinner født i 1957, og om lag 4 300 kroner for menn født i samme år. Likevel er dette kun seks prosent av samlet alderspensjon for kvinner, og under to prosent for menn.

5.5.3 Ingen særregler for etterlatte i ny alderspensjon

Ved reform av folketrygdens alderspensjon, jf. Ot.prp. 37 (2008–2009), ble det lagt vekt på at pensjonsopptjening er individuelt opptjente rettigheter, og at alderspensjonen i framtiden skulle ha et større preg av å være en individbasert ytelse.

Et viktig prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å arbeide. Departementet mener at folketrygdens pensjonsytelser samlet sett bør innrettes slik at den enkelte motiveres til arbeid og egen pensjonsopptjening. Et system som er utformet ved at ikke bare egen inntekt, men også ektefellens inntekt kan gi grunnlag for et varig økt pensjonsnivå, vil kunne gi noe svakere arbeidsinsentiver over hele yrkeskarrieren. Pensjonsrettigheter bør ut fra dette hensynet derfor i størst mulig grad være uavhengig av sivilstand.

Ny alderspensjon i folketrygden består av en inntektspensjon der alle år med inntekt gir økt pensjon, og der personer med lav eller ingen opptjent inntektspensjon, får garantipensjon. Inntektspensjonen opptjenes på grunnlag av all pensjonsgivende inntekt opp til et tak på 7,1 G, og en garantipensjon som avkortes med 80 prosent av inntektspensjonen, gir en fordelingsprofil som er gunstig for personer med lav lønn. Videre bidrar ordningen med opptjening av inntektspensjon for ulønnet omsorgsarbeid til at kjønnsforskjeller i pensjonsnivå dempes.

Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser; Pensjonistforbundet, JURK og LOP, mener at avvikling av ordningen med gjenlevendefordeler vil bryte med pensjonssystemets hovedformål om å sikre økonomisk og sosial trygghet, samt at det vil øke kjønnsforskjellene blant pensjonistene. SSB uttalte i sin høringsuttalelse at forslaget kan føre til en tre prosentpoengs økning i kjønnsforskjellene. Departementet peker på at de særreglene for beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle som foreligger i det gamle opptjeningssystemet, i liten grad kan sies å være et målrettet virkemiddel for kjønnsutjevning. Slik gjennomgangen viser, har ordningen tilfeldige utslag ved at etterlatte der både gjenlevende og avdøde hadde lav opptjening, i liten grad får oppjustert sitt pensjonsnivå, mens etterlatte der enten avdøde eller både avdøde og gjenlevende hadde høy opptjening, i betydelig større grad får oppjustert sitt pensjonsnivå. Andre elementer i pensjonssystemet, som kjønnsnøytrale forholds- og delingstall og omsorgsopptjening, er betydelig mer treffsikre virkemidler for å utjevne kjønnsforskjeller.

Departementet mener videre at individualisering av opptjening til alderspensjon i folketrygden er et godt virkemiddel for å motivere til likestilling i arbeidslivet og i hjemmet, samtidig som ordningen med omsorgsopptjening på sikt vil bidra til å redusere kjønnsforskjellene i pensjonsnivå. Framskrivninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser også at kvinner i tiårene framover vil få høyere pensjonsopptjening enn tidligere generasjoner kvinner. For kvinner med færre yrkesaktive år og lav inntekt, gir nivået på garantipensjonen i folketrygdens alderspensjon en god og betydelig høyere minstesikring, sammenlignet med da gjenlevendefordelen i alderspensjonen ble innført i 1967.

Blant pensjonistektepar der det er stor forskjell i årlig pensjon mellom ektefellene, kan det være ønskelig å sikre den gjenlevende ektefelle mot en stor nedgang i levestandard når pensjonisten med høyest pensjon faller fra. Departementet mener imidlertid at dette behovet ikke bør dekkes gjennom regler i folketrygdens alderspensjon som motvirker viktigheten av egen opptjening.

Departementet vil på denne bakgrunn ikke foreslå særregler for etterlatte i ny alderspensjon. Det å ikke innføre særregler i ny alderspensjon støtter opp under prinsippene i pensjonsreformen og bidrar til å styrke bærekraften i velferdsordningene.

Personer født i 1963 eller senere, som får sin alderspensjon fullt ut beregnet etter av nye regler, vil som følge av departementets forslag kun få alderspensjon på grunnlag av egen opptjening. Etterlatte i årskullene 1954–1962, som har deler av alderspensjonen opptjent etter gamle regler, vil fortsatt kunne få en forholdsmessig andel av alderspensjonen beregnet på grunnlag av avdødes rettigheter.

Forslaget krever ingen lovendring.

5.5.4 Nominell videreføring av gjenlevendefordel etter gammelt regelverk

Departementet har vurdert i hvilken grad reformen også bør få virkning for de årskullene som har hele eller deler av sin opptjening til alderspensjon etter gammelt regelverk, ved at gjenlevendefordelene unntas fra årlig regulering. Lovavdelingen mener at tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 ikke er til hinder for nominell videreføring av gjenlevendefordeler i alderspensjon, jf. lovavdelingens vurdering av grunnlovsvernet. En mulig avgrensing av nominell videreføring av gjenlevendefordeler kan gjøres gjeldende for de som har deler av sin opptjening etter nye regler, altså fra og med 1954-kullet. En innvending mot et slikt forslag er at byrden av reformen da i all hovedsak skyves over på de yngre generasjonene. Personer i eldre årskull enn dette, får alderspensjonen med gjenlevendefordel basert på full opptjening etter gammelt regelverk, mens personer født i 1954 og senere, får gjenlevendefordeler for en gradvis mindre andel av pensjonen i takt med utfasingen av gamle opptjeningsregler for alderspensjon. Departementet viser til at et viktig hensyn ved reformering av pensjonssystemet er at forskjellene mellom generasjonene utjevnes, og at eldre generasjoner må bidra til å sikre bærekraften i pensjonssystemet for fremtidens generasjoner. Etter departementets syn taler dette for å la forslaget til avvikling av gjenlevendefordeler i alderspensjonen få virkning fra 1944-kullet. Personer født i 1944 og senere, har hatt mesteparten av sin yrkeskarriere etter at folketrygden ble innført i 1967, noe som igjen har gitt seg utslag i høyere gjennomsnittlige pensjoner sammenlignet med tidligere årskull. 1944 årskullet er også det første årskullet som får levealdersjustert sin alderspensjon.

Departementet foreslår at dette forslaget teknisk gjennomføres ved at gjenlevendefordeler i gammel alderspensjon skilles ut som et separat tillegg til alderspensjonen for årskullene født i 1944–1962, og at dette tillegget videreføres nominelt. Forslaget innebærer at den etterlattes egenopptjente alderspensjon fortsatt vil reguleres på vanlig måte, men slik at forskjellen i samlet alderspensjon over livsløpet mellom årskull som i ulik grad er omfattet av særreglene for gjenlevende alderspensjonister, blir mindre. Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 19-16.

Forslaget innebærer at det vil innvilges alderspensjon beregnet med særregler som gjenlevende etter folketrygdloven § 19-16 i flere år framover. Dette vil gjelde for de personene som fremdeles har hele eller deler av sin opptjening etter de gamle opptjeningsreglene. Forslaget innebærer at den nominelle verdien av gjenlevendefordelen holdes fast. Det betyr at den reelle verdien av gjenlevendefordelen faller for hver regulering sammenlignet med om den hadde blitt regulert på samme måte som alderspensjonen uten gjenlevendefordel.

Departementet foreslår at vilkårene for å motta det nominelle gjenlevendetillegget etter gammel alderspensjon settes likt dagens vilkår for å få medregnet avdødes rettigheter. Det innebærer blant annet at det nominelle gjenlevendetillegget etter gammel alderspensjon faller bort dersom mottakeren gifter seg på nytt, men beholdes livsvarig så lenge vilkårene fremdeles er oppfylt. Personer i årskullene 1944 og senere som får beregnet sin alderspensjon med særregler som etterlatte, vil ved uttak få beregnet alderspensjonen etter dagens regler i § 19-16 andre og tredje ledd, som videreføres i lovforslagets femte og sjette ledd. Departementets forslag innebærer at den delen av alderspensjonen som utgjør gjenlevendetillegget etter gammel alderspensjon, unntas fra regulering fra første reguleringstidspunkt etter ikrafttredelse, jf. § 19-16 sjette ledd. For personer som på ikrafttredelsestidspunktet allerede har alderspensjon beregnet med særregler som etterlatte, fastsettes verdien av det nominelle gjenlevendetillegget etter gammel alderspensjon, som unntas fra framtidige reguleringer. Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 19-16 sjuende ledd.

Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser som har uttalt seg kritisk til avviklingen av ordningen med gjenlevendefordeler, også er kritiske til forslaget om nominell videreføring av gjenlevendefordelen. Det pekes blant annet på at de foreslåtte overgangsreglene ikke ser ut til å sikre personer som ikke har mulighet til å endre sin historiske arbeidssituasjon og dermed opptjening til alderspensjon.

Departementet viser til Justis- og beredskapsdepartementets lovavdelings vurdering av grunnlovsvernet i avsnitt 5.6, og peker på at personer som ikke har vært omfattet av en regel for gjenlevendefordeler, ikke kan sies å nyte et grunnlovsvern. For allerede innvilgede tillegg, viser også gjennomgangen at grunnlovsvernet ikke er til hinder for en avvikling av ordningen.

Departementet understreker at de som etter gjeldende regler har eller kan få en gjenlevendefordel etter gammel alderspensjon, vil beholde den nominelle verdien av gjenlevendefordelen livet ut. Tillegget vil derfor fases ut over en lang periode, og forslaget vil derfor være relativt lite inngripende for den enkelte. Departementet understreker også at minstenivået i alderspensjonen vil sikre at alderspensjonister med liten egen opptjening likevel får en standardsikring. Departementet viser forøvrig til at alderspensjonister med kort botid i Norge, har rett til supplerende stønad.

Det er nødvendig å regulere hva som skal skje med tillegget ved ulike endringer av pensjonen som kan oppstå etter lovens ikrafttredelse. På grunn av kompleksiteten foreslår departementet at nærmere regler fastsettes i forskrift, se forslag til forskriftshjemmel i folketrygdloven § 19-16 niende ledd. Nedenfor omtales de ulike elementene som forskriften skal regulere mer konkret.

Dersom regulering fører til at alderspensjonen kommer under satsen for minste pensjonsnivå, skal det gis et minstenivåtillegg individuelt, se folketrygdloven § 19-14 femte ledd. I tilfeller der den etterlatte ikke har full trygdetid og den avdøde hadde høyere trygdetid enn den etterlatte, vil medregning av den avdødes rettigheter gi den etterlatte rett til et høyere minstenivå enn det vedkommende har rett til på grunnlag av egen opptjening. I slike tilfeller vil minstenivåtillegget være høyere enn dersom minstenivået ikke var beregnet på grunnlag av avdødes trygdetid. Departementet peker på at også denne økningen i pensjonen er en gjenlevendefordel i alderspensjon etter gamle regler og mener at også denne må inngå i gjenlevendetillegget etter gammel alderspensjon, som skal unntas fra årlig regulering. Ved neste reguleringstidspunkt skal det kun innvilges et minstenivåtillegg individuelt dersom egen alderspensjon og det nominelle gjenlevendetillegget etter gammel alderspensjon er lavere enn minste pensjonsnivå beregnet med egen trygdetid. Departementet peker på at dersom man her skulle brukt avdødes trygdetid, ville minstenivåtillegget kompensere for at gjenlevendefordelen skilles ut som et eget tillegg som fryses nominelt, noe som ville skjerme etterlatte med kort trygdetid fra innstrammingen.

Størrelsen på gjenlevendefordelen er avhengig av når alderspensjonen tas ut og om alderspensjonen tas ut gradert eller helt. Dersom den gjenlevende får ny opptjening, vil og alderspensjonen beregnes på nytt.

Departementet foreslår at nærmere regler gis i forskrift. Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 19-16 niende ledd.

5.5.5 Avvikling av gjenlevendetillegg etter den midlertidige regelen i folketrygdloven § 20-19 a

I påvente av at Stortinget skulle ta stilling til en langsiktig løsning for særregler i beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle, ble det innført en midlertidig bestemmelse i folketrygdloven § 20-19 a, jf. lov 19. juni 2015 nr. 41 (Prop. 95 L (2014–2015)). Den midlertidige bestemmelsen innebar at en gjenlevende ektefelle født i 1954–1957 som tok ut alderspensjon før 2020, hadde rett til et gjenlevendetillegg basert på den delen av alderspensjonen som var beregnet etter nye regler. Personer i disse årskullene har derfor fått en full gjenlevenderettighet, beregnet som om hele opptjeningen av alderspensjon var etter gamle regler. Dette har gitt en skjerming for utfasingen av gjenlevendefordel i gammel alderspensjon som ellers ville fulgt utfasingen av de gamle opptjeningsreglene.

Bestemmelsen i folketrygdloven § 20-19 a gir denne gruppen en rett til et tillegg som var ment å sikre at «de samlede gjenlevendefordelene blir som i dag, det vil si som om all opptjening hadde skjedd etter dagens regler», Prop. 95 L (2014–2015), side 4. Gjenlevendetillegget etter den midlertidige bestemmelsen «skjermer» fullt ut de omfattede årskullene fra at gjenlevendefordeler etter gamle beregningsregler fases ut. Det innebærer at gjenlevende født i 1954–1957 som tok ut alderspensjon innen utgangen av 2019, får 10/10 av sin alderspensjon beregnet etter de særskilte reglene, framfor å kun få beregnet en gjenlevendefordel etter den delen som faktisk er opptjent etter gamle regler (for 1954–1957-kullene ville dette utgjort henholdsvis 9/10, 8/10, 7/10 og 6/10 av alderspensjonen).

Departementet viser til at denne midlertidige regelen har skapt et lite hensiktsmessig skille mellom personer som ble etterlatt henholdsvis før og etter utgangen av 2019. En alderspensjonist født i 1957 som ble etterlatt før utgangen av 2019, fikk sin alderspensjon beregnet med gjenlevendetillegg etter folketrygdloven § 20-19 a, som innebærer at vedkommende fikk en full gjenlevenderettighet, mens dersom vedkommende hadde blitt etterlatt i januar 2020, ville den etterlatte ikke fått medregnet gjenlevendetillegg til alderspensjonen etter § 20-19 a og dermed kun fått gjenlevendefordel etter gammel alderspensjon. Tilsvarende vil en gjenlevende født i 1958 ikke kunne få gjenlevendetillegg for den delen av alderspensjonen som er opptjent etter nye regler, selv om vedkommende skulle blitt etterlatt før utgangen av 2019. I tillegg omfatter den midlertidige regelen bare gjenlevende ektefeller født i 1954–1957 som tok ut alderspensjon innen utgangen av 2019.

Departementet påpeker at ordningen skjermet enkelte årskull, noe som synes ubegrunnet ut fra et fordelingsperspektiv. Den naturlige avviklingen av gjenlevendefordeler i alderspensjonen ville fulgt i takt med utfasingen av gamle opptjeningsregler, og den midlertidige regelen har motvirket den naturlige utfasingen. Departementet mener derfor at de allerede innvilgede gjenlevendetilleggene etter folketrygdloven § 20-19 a må avvikles, slik at en gjenoppretter en rettferdig fordeling av byrder og goder mellom årskullene.

Departementet viser til at det i punkt 5.5.4 foreslås at gjenlevendefordeler i gammel alderspensjon skilles ut som et eget tillegg som ikke skal være gjenstand for årlig regulering. Dersom gjenlevendetillegg etter § 20-19 a videreføres nominelt på samme måte som gjenlevendefordeler i gammel alderspensjon, vil personer som har et slikt gjenlevendetillegg motta et livslangt beløp beregnet som en full gjenlevenderettighet, mens personer født i 1958 kun ville fått halvparten av dette, og påfølgende årskull ville fått enda mindre. Av hensynet til en rimelig fordeling av byrder og goder mener departementet på denne bakgrunn at gjenlevendetillegg etter § 20-19 a avvikles over tid.

Departementet foreslår at dette teknisk gjennomføres ved at tillegget holdes nominelt uendret og blir redusert med økninger i egen alderspensjon som følge av den årlige reguleringen. Tillegget vil da bli gradvis lavere for hvert reguleringstidspunkt. I de tilfeller hvor tillegget blir fullt avviklet, vil mottakerne få et nivå på utbetalt alderspensjon som om gjenlevendetillegget ikke var innvilget. Hvor lang tid det vil ta før tillegget er fullt ut avkortet, vil variere med forholdet mellom egenopptjent alderspensjon og reguleringen av denne og størrelsen på tillegget. I noen tilfeller vil tillegget være avviklet etter den første reguleringen, mens det i andre tilfeller vil ta flere år. Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 20-19 a nytt femte ledd og nytt sjette ledd.

Departementet foreslår at endringer i alderspensjonen beregnet etter kapittel 19, ikke skal føre til at gjenlevendetillegget etter § 20-19 a beregnes på nytt ved senere endringer som endrer egen alderspensjon etter kapittel 19. Dette innebærer at det nominelle beløpet som fastsettes ved iverksettelse, forblir uendret selv om det skulle oppstå andre endringer som fører til justering av alderspensjonen etter kapittel 19.

Departementet legger også til grunn at reduksjon av uttaksgrad skal redusere utbetalingen av gjenlevendetillegget tilsvarende. For eksempel skal en som i dag mottar gjenlevendetillegg basert på en uttaksgrad på 100 prosent, som reduserer uttaksgraden til 50 prosent, kun motta halvparten av sitt nominelle gjenlevendetillegg. Dersom uttaksgraden økes igjen, skal ikke gjenlevendetillegget økes tilsvarende.

Departementet viser til at regelen i folketrygdloven § 20-19 a kun ga rett til gjenlevendetillegg i alderspensjonen for etterlatte i årskullene 1954–1957 dersom alderspensjon ble tatt ut innen utgangen av 2019. Departementet mener at dette tilsier at gjenlevendetillegget ikke innvilges på nytt dersom mottakeren stanser uttaket av sin alderspensjon. Dette innebærer at selv om en pensjonist i dag mottar gjenlevendetillegg, vil denne personen ikke beholde retten til gjenlevendetillegg dersom vedkommende stanser uttaket av alderspensjonen for så å søke om uttak av alderspensjon på et senere tidspunkt.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 20-19 a nytt fjerde ledd.

5.5.6 Eksport av gjenlevenderettigheter

For rettigheter til gjenlevende som er innvilget før nye regler trer i kraft er det naturlig at ytelsen eksporteres etter de samme eksportregler som i dag. Departementet viser til folketrygdloven § 19-3, jf. § 17-4 og § 20-10.

Departementet mener at tilsvarende eksportregler som foreligger i dagens system, må videreføres også for det nominelt fryste gjenlevendetillegget etter gammel alderspensjon og det nominelt fryste gjenlevendetillegget etter § 20-19 a, så lenge det oppebæres.

Departementet mener det ikke er hensiktsmessig dersom gjenlevendetillegget må beregnes på nytt for å avgjøre hvor stor del av tillegget som kan eksporteres ved senere endringer i pensjon. Departementet foreslår at det ved innvilgelse av alderspensjon beregnet med særregler som etterlatt, beregnes hvor stor andel av ytelsen avdødes opptjening av tilleggspensjon utgjør. Departementet foreslår at beløpet som kan eksporteres, fastsettes etter denne andelen, og at nærmere regler om dette fastsettes i forskrift.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 19-3 a.

5.5.7 Andre endringer i folketrygdloven kapittel 19

Etter folketrygdloven § 19-16 første ledd første punktum skal alderspensjonen til en gjenlevende ektefelle​ som fyller vilkårene for rett til pensjon i §§ 17-3 og 17-4 og i enten § 17-5 eller § 17-10, fastsettes etter bestemmelsene i paragrafen. Lovens §§ 17-3 og 17-4 inneholder regler om krav til forutgående medlemskap og fortsatt medlemskap, mens §§ 17-5 og 17-10 regulerer andre vilkår for rett til ytelsen, henholdsvis krav om ekteskapets lengde eller krav om felles barn/omsorg for avdødes barn og når en gjenlevende skilt person har rett til ytelser. Som en følge av at kapittel 17 foreslås gitt nytt innhold i proposisjonen her, er det nødvendig med enkelte lovtekniske endringer.

Departementet foreslår at vilkår om forutgående og fortsatt medlemskap tas inn i folketrygdloven kapittel 19 som ny § 19-2 a og ny § 19-3 a.

Videre foreslår departementet at gjeldende vilkår i §§ 17-5 og 17-10 tas inn i § 19-16, som henholdsvis nytt første, andre og tredje ledd.

I nåværende § 19-16 sjette ledd er det en bestemmelse som relaterer seg til vilkåret i § 19-11 første ledd om når man kan ta ut alderspensjonen før fylte 67 år. Det følger av bestemmelsen at det kun skal medregnes egen opptjening. Departementet foreslår at bestemmelsen flyttes til § 19-11 første ledd nytt sjette punktum.

5.6 Forholdet til Grunnloven § 97

Departementet har merket seg at flere høringsinstanser etterlyser en gjennomgang av forholdet til tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Departementet har i henvendelse til lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet bedt om en vurdering av de aktuelle forslagene som er presentert i lys av hensynet til tilbakevirkningsforbudet.

Etter lovavdelingens syn innebærer ikke utfasing av særreglene for beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning. Lovavdelingen mener at Grunnloven § 97 ikke er til hinder for nominell videreføring av gjenlevendefordeler i alderspensjon, selv for personer som på endringstidspunktet allerede mottar en løpende alderspensjon med gjenlevendefordel. Dette gjelder både dersom endringen gis virkning for personer født i 1944 og senere, og dersom også eldre årskull inkluderes i reformen.

Lovavdelingen ble også bedt om å vurdere om nominell videreføring av samlet alderspensjon uten hinder av Grunnloven § 97 kan innføres for personer født i 1944 og senere. Lovavdelingen uttaler at de fleste tilfeller ville gå klar av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97, men at en i større grad burde kartlegge virkningen for grupper som rammes særlig hardt dersom en går videre med denne modellen. Ettersom departementet ikke tar opp forslag om dette, er slik kartlegging ikke gjort.

Om utfasing av gjenlevendetillegg etter folketrygdloven § 20-19 a uttaler lovavdelingen at det er uproblematisk etter Grunnloven § 97 at innvilgede tillegg unntas fra årlig regulering.

Departementet konkluderer på denne bakgrunn at de foreliggende forslagene ikke bryter med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.