11 Merknader til de enkelte bestemmelsene
11.1 Endringer i straffeprosessloven
Til § 67
Da straffeloven § 374 ble endret ved lov 4. desember 2020 nr. 135 om endringer i straffeloven mv. (avvergingsplikt, utenomrettslig tvangsekteskap, diskrimineringsvern, skyting mot politiet mv.) slik at bestemmelsen fikk bare ett punktum, overså en at det var en henvisning i straffeprosessloven § 67 andre ledd bokstav b til straffeloven § 374 andre punktum.
Til § 100 b
Paragrafen gjelder retten til offentlig oppnevnt forsvarer. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 5.8.4.
Tilføyelsen i første ledd første punktum innebærer at når en sak etter § 222 g om ileggelse av elektronisk kontroll bringes inn for retten, har den som kontrollen gjelder, rett til forsvarer. Andre ledd gir en tilsvarende rett når en sak etter § 222 g om elektronisk kontroll av et ilagt kontaktforbud bringes inn for retten.
Til § 107 a
Paragrafen gjelder retten til offentlig oppnevnt advokat for fornærmede (bistandsadvokat). Det vises til de alminnelige motivene i punkt 5.8.4.
I fjerde ledd første punktum tilføyes det at når en sak etter § 222 g om elektronisk kontroll av besøksforbud eller av et ilagt kontaktforbud bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett til bistandsadvokat.
Til § 183
Ved lov 18. juni 2021 nr. 122 om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.), som trådte i kraft 1. juli 2022, ble fremstillingsfristen i § 183 endret fra «den tredje dagen etter pågripelsen» til «innen 48 timer». Første ledd tredje punktum fastsetter at domstolloven § 149 første ledd ikke gjelder ved beregning av fristen. Ved en inkurie ble det ikke angitt at § 149 andre ledd, om frister fastsatt i timer, heller ikke skal komme til anvendelse. Endringen i første ledd tredje punktum klargjør at verken første eller andre ledd i § 149 gjelder ved beregning av fremstillingsfristen.
Til § 216 n
Paragrafen gjelder sletting av opplysninger registrert i forbindelse med elektronisk kontroll. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.4.4.
Som en følge av at påtalemyndigheten gis hjemmel til å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud og ilagte kontaktforbud, utvides pliktene etter bestemmelsen, slik at de gjelder også ved elektronisk kontroll etter reglene i § 222 g. At «av domfelte» tas ut av ordlyden, er en redaksjonell tilpasning til endringene.
Til § 222 a
Paragrafen gjelder besøksforbud.
Første ledd ble endret ved lov 27. mars 2015 nr. 15 om endringer i straffeprosessloven (besøksforbud). Ved en inkurie ble det som var ment å være første ledd andre til fjerde punktum, vedtatt som andre ledd. For å rette denne feilen blir nåværende andre ledd nytt første ledd andre til fjerde punktum. Som følge av rettelsen blir nåværende tredje til niende ledd nytt andre til åttende ledd.
Ved å fjerne «eller» i andre ledd bokstav a klargjøres det at forbud mot å oppholde seg på et bestemt sted (bokstav a) kan kombineres med forbud mot å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person (bokstav b). Dette er ikke en realitetsendring.
I femte ledd fjerde punktum erstattes «likevel» med «også». Dette er ikke ment å være en realitetsendring.
Som en følge av at brudd på besøksforbud kan medføre ileggelse av elektronisk kontroll, tilføyes det i femte ledd femte punktum en henvisning til § 222 g om elektronisk kontroll. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.1.4.
I femte ledd sjette punktum erstattes «sjette ledd tredje punktum» av «åttende ledd første punktum». Tidligere fulgte det av sjette ledd tredje punktum at en beslutning om ikke å nedlegge besøksforbud kan bringes inn for retten av den et forbud skal beskytte. Ved lov 19. juni 2009 nr. 75 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven (elektronisk kontroll ved kontaktforbud, saksbehandlingsreglene for besøksforbud mv.) ble bestemmelsen i daværende sjette ledd tredje punktum flyttet. At henvisningen i femte ledd sjette punktum ikke ble justert samtidig, antas å bero på en inkurie.
Til kapittel 17 d
Kapittelet er nytt og inneholder regler om elektronisk kontroll av besøksforbud og ilagte kontaktforbud. Det vises særlig til de alminnelige motivene i punkt 5 (elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud), 6 (elektronisk kontroll i andre tilfeller enn ved brudd på besøksforbud), 7 (elektronisk kontroll ved brudd på kontaktforbud) og 8.2 (medvirkningsplikt).
Til § 222 g
Paragrafen er ny og gjelder elektronisk kontroll av besøksforbud etter § 222 a og kontaktforbud som er ilagt etter straffeloven § 57.
Formålet med elektronisk kontroll er å sikre overholdelsen av besøksforbud eller kontaktforbud, for å beskytte trusselutsatte personer fra en trusselutøver i tilfeller hvor dette vil være et egnet og forholdsmessig beskyttelsestiltak. Slik kontroll kan både være aktuell i påvente av en straffesak hvor trusselutøveren kan ilegges kontaktforbud med elektronisk kontroll etter straffeloven § 57 femte ledd, og som beskyttelsestiltak i saker hvor strafforfølgning ikke vil være aktuelt.
Første ledd angir når påtalemyndigheten kan ilegge elektronisk kontroll som et supplement til et besøksforbud eller kontaktforbud. Elektronisk kontroll kan som hovedregel bare ilegges noen som med «skjellig grunn mistenkes» for brudd på et besøksforbud etter § 222 a eller kontaktforbud etter straffeloven § 57, og bare når det «anses nødvendig» for at forbudet skal bli overholdt, jf. første ledd første punktum. Mistankekravet innebærer at det må være sannsynlighetsovervekt for at forbudet har blitt overtrådt. Det er ikke et krav at det aktuelle forbudet omfatter opphold på et bestemt sted eller område. Spørsmålet ved nødvendighetsvurderingen er om forbudet vil gi effektiv beskyttelse alene, eller om elektronisk kontroll er nødvendig for at det skal bli overholdt. Det vises særlig til de alminnelige motivene i punkt 5.1.4, 5.2.4, 5.3.4 og 5.4.4.
Første ledd andre punktum innebærer at påtalemyndigheten samtidig med at det treffes en beslutning om besøksforbud, kan ilegge elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden det nye forbudet gjelder for, når det er skjellig grunn til mistanke om at det har skjedd et brudd på et besøksforbud eller kontaktforbud i løpet av de siste tolv månedene. Det vises til punkt 5.6.4 og 6.4.
I «særlige tilfeller» kan elektronisk kontroll av besøksforbud ilegges uten at det er skjellig grunn til mistanke om brudd på et besøksforbud, jf. første ledd tredje punktum. Dette er ment å være en snever unntaksregel. Elektronisk kontroll kan bare ilegges etter unntaksregelen når det «antas påkrevd» for å hindre at en person begår en straffbar handling overfor en annen person. I dette ligger det at det etter en helhetsvurdering må foreligge en sterk grad av sannsynlighetsovervekt for at personen uten elektronisk kontroll vil begå et lovbrudd i fremtiden. En ytterligere begrensning ligger i at sannsynligheten må knytte seg til at det ellers vil bli begått en «straffbar handling mot en annen person». Det er dermed færre fremtidige handlinger som kan begrunne elektronisk kontroll etter tredje punktum, enn de som kan gi grunnlag for ileggelse etter hovedregelen i første punktum. Kravet til forholdsmessighet vil i praksis innebære en viktig begrensning for hvilke straffbare handlinger som kan begrunne elektronisk kontroll etter bestemmelsen. Når det ikke på forhånd er ilagt et besøksforbud, og både vilkårene for å nedlegge besøksforbud og ilegge elektronisk kontroll etter tredje punktum er oppfylt, kan elektronisk kontroll etter bestemmelsen ilegges sammen med et besøksforbud. Det vises til punkt 6.4.
Første ledd fjerde punktum fastslår at § 170 a om forholdsmessighet gjelder tilsvarende, se punkt 5.4.4. Kravet til forholdsmessighet har også betydning for fastsetting av kontrollens geografiske omfang og varighet, se punkt 5.5.4 og 5.6.4.
Andre ledd regulerer varigheten av den elektroniske kontrollen. Bestemmelsen innebærer at elektronisk kontroll kan ilegges for hele eller deler av perioden som det underliggende besøksforbudet eller kontaktforbudet gjelder for, jf. første ledd første eller tredje punktum, eller som det nye besøksforbudet blir fastsatt å gjelde for, jf. første ledd andre eller tredje punktum. Varigheten kan likevel ikke overstige tidsrammene i § 222 a fjerde ledd. Det betyr at selv om det er ilagt kontaktforbud for lengre tid enn ett år, og selv om kontaktforbud med elektronisk kontroll kan idømmes for inntil fem år, kan elektronisk kontroll etter bestemmelsen her bare besluttes for inntil ett år, eller for inntil tre måneder når forbudet omfatter opphold i eget hjem. Den elektroniske kontrollen kan opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt. Påtalemyndigheten skal oppheve kontrollen dersom vilkårene ikke lenger er til stede, jf. § 222 a fjerde ledd tredje punktum, se nærmere i punkt 5.6.4 og merknaden nedenfor til fjerde ledd fjerde punktum.
Tredje ledd gir nærmere regler om påtalemyndighetens beslutning. Bestemmelsen fastslår at den forbudet er rettet mot, og den det skal beskytte, skal underrettes om beslutningen og om sine rettigheter etter fjerde ledd. Beslutningen skal også forkynnes for den forbudet er rettet mot. Den forbudet er rettet mot, skal også underrettes om at det kan medføre straff ikke å medvirke til kontrollen, jf. straffeloven § 168 bokstav c. Det vises til punkt 5.7.4, 5.8.4 og 8.1.4.
Etter fjerde ledd første punktum skal påtalemyndighetens beslutning om å ilegge elektronisk kontroll bringes inn for retten etter de samme regler som gjelder for beslutninger om besøksforbud i eget hjem etter § 222 a syvende ledd, dvs. snarest råd og så vidt mulig innen fem dager etter at beslutningen er forkynt. Fristen på fem dager er en ordensforskrift. Etter fjerde ledd andre punktum kan den som forbudet er rettet mot, si fra seg retten til prøving ved uttrykkelig å gi avkall på denne retten. Er det gitt slikt avkall, kan vedkommende likevel når som helst kreve prøving. Straffeprosessloven § 222 a sjette ledd fjerde og femte punktum gjelder tilsvarende, jf. fjerde ledd tredje punktum.
Den som et påbud om elektronisk kontroll retter seg mot, kan etter seks måneder kreve at påbudet prøves på nytt av tingretten, jf. fjerde ledd fjerde punktum. Bestemmelsen skal forstås på samme måte som tilsvarende bestemmelse i straffeloven § 58 tredje ledd andre punktum, jf. blant annet Rt. 2009 side 1167 avsnitt 50 og 51 og HR-2020-2218-U avsnitt 13 og 14. Vurderingstemaet er om det har inntrådt nye omstendigheter eller endrede forhold som ikke ble forutsett da den elektroniske kontrollen ble fastsatt, eller som ble undervurdert, og som er av betydning for om kontrollen kan og bør opprettholdes. Dersom det er nødvendig å endre eller oppheve den elektroniske kontrollen før retten til ny prøving etter seks måneder inntrer, kan påtalemyndigheten gjøre dette uten å bringe saken inn for retten.
Fjerde ledd femte punktum fastsetter at § 222 a åttende ledd andre til sjette punktum gjelder tilsvarende både ved den opprinnelige prøvingen og ved en eventuell fornyet prøving etter seks måneder.
Til § 222 h
Paragrafen er ny og etablerer plikter for den som etter § 222 g blir ilagt elektronisk kontroll av besøksforbud eller kontaktforbud. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.2.4.
Etter første punktum plikter den som ilegges elektronisk kontroll å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av politiet, som er nødvendig for å gjennomføre kontrollen. Som eksempler nevner lovteksten plikten til å vedlikeholde kontrollutstyret, dvs. til å lade og på annen måte ta vare på utstyret og sørge for at det mottar signaler. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 25 (2008–2009) punkt 3.7.1.3 side 21 og merknaden til straffeloven 1902 § 33 (straffeloven 2005 § 57) i punkt 7.1 side 36.
Andre punktum fastsetter at utenfor forbudssonen kan handlinger som ellers ville utløst alarmen, bare foretas med bistand fra politiet. Dette er en presisering av plikten etter første punktum. Opphold på steder eller forflytninger på måter som ellers ville utløst alarmen, kan bare skje med nødvendig bistand fra politiet. Politiet må for eksempel involveres dersom det skal foretas reiser med fly, helikopter eller lignende transportmidler som forutsetter at kontrollutstyret slås av eller demonteres, og andre reiser som har betydning for om utstyret mottar signaler. Den som er pålagt elektronisk kontroll, må be om bistand til for eksempel av- og pålenking som skal tilrettelegge for at et ønsket opphold eller en forflytning kan skje. Politiet må innenfor rimelighetens grenser tilstrebe seg å yte slik bistand i Norge.
Tredje punktum fastsetter at den som kontrollen retter seg mot, kan be politiet om tillatelse til å oppholde seg innenfor forbudssonen. Politiet må foreta en konkret vurdering av den kontrollertes behov for et slikt unntak, samt vurdere eventuelle tiltak for å trygge den forbudet skal beskytte. Slik tillatelse kan bare gis for et bestemt formål og i et avgrenset tidsrom. Det kan for eksempel tenkes at den kontrollerte har et sterkt og beskyttelsesverdig behov for å bevege seg inn i forbudssonen for å motta nødvendig helsehjelp eller delta i en begravelse. Hvis det gis slik tillatelse, bør den som kontrollen skal beskytte underrettes. Politiet kan stille vilkår for tillatelsen.
Forsettlig eller grovt uaktsom hindring av at kontrollen kan iverksettes, eller hindring av pågående kontroll, herunder unnlatelse av å overholde pliktene til medvirkning etter bestemmelsen her, kan etter omstendighetene straffes med bot eller fengsel inntil ett år, jf. straffeloven § 168 bokstav c.
Til § 222 i
Paragrafen er ny og angir hvilke opplysninger som kan registreres som ledd i elektronisk kontroll etter § 222 g. Bestemmelsen svarer innholdsmessig til straffeloven § 57 femte ledd andre punktum. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.4.4 og merknaden til straffeloven 1902 § 33 (straffeloven 2005 § 57) i Ot.prp. nr. 25 (2008–2009) punkt 7.1 side 36.
Til § 222 j
Paragrafen er ny og gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om saksbehandlingen, jf. § 222 g, og om behandlingen av personopplysninger, jf. § 222 i. Forskriftshjemmelen er likelydende hjemmelen som er nedfelt i straffeloven § 57 femte ledd. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.5.
11.2 Endringer i straffeloven
Til § 57
Paragrafen gjelder kontaktforbud.
Ved å fjerne «eller» i andre ledd bokstav a klargjøres det at forbud mot å oppholde seg i bestemte områder (bokstav a) kan kombineres med forbud mot å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person (bokstav b). Dette er ikke en realitetsendring.
I femte ledd tredje punktum er domfeltes plikt til å medvirke til gjennomføring av kontrollen presisert ved et tillegg om at vedkommende blant annet plikter å vedlikeholde kontrollutstyret og sørge for at det mottar tilstrekkelig signal.
Femte ledd fjerde punktum er nytt og fastsetter at handlinger som ellers ville utløst alarmen, bare kan foretas med bistand fra politiet. Femte ledd femte punktum er også nytt og innebærer at politiet kan gi særskilt tillatelse til opphold innenfor forbudssonen. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 8.2.4 og merknadene til den tilsvarende bestemmelsen i straffeprosessloven § 222 h.
Brudd på medvirkningsplikten kan straffes etter § 168 bokstav c.
Gjennom endringen i femte ledd sjette punktum (nåværende fjerde punktum) presiseres det at Kongen i forskrift kan gi nærmere regler om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om saksbehandlingen i forbindelse med slik kontroll, se nærmere i punkt 8.5.
Til § 168
Bestemmelsen gjelder straff blant annet for krenkelse av besøksforbud og brudd på kontaktforbud.
Bokstav c endres slik at det blir gjort straffbart forsettlig eller grovt uaktsomt å hindre at en elektronisk kontroll i medhold av straffeprosessloven § 222 g kan iverksettes eller å hindre en pågående kontroll, jf. straffeprosessloven § 222 h om medvirkning, se nærmere de alminnelige motivene i punkt 8.3. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 25 (2008–2009) punkt 7.1 side 36–37 om hvilke forhold bestemmelsen rammer.
Manglende medvirkning i form av at man ikke yter den bistand og følger de instruksjoner som gis av politiet og som er nødvendige for å gjennomføre kontrollen, kan straffes etter bestemmelsen. Departementet legger til grunn at manglende medvirkning som skjer i utlandet, for eksempel ved manglende lading eller signalavbrudd, hindrer den pågående kontrollen i Norge, jf. straffeloven § 7. Handlingen anses foretatt på flere steder. Virkningen av overtredelsen som begås i utlandet, dvs. at fornærmedes beskyttelse innenfor forbudssonen opphører, inntreffer i Norge. En slik overtredelse kan derfor straffes på vanlig måte i Norge, uten å gå veien om å vurdere dobbel straffbarhet etter straffeloven § 5 første ledd nr. 1.
Til § 169
På samme måte som for dekningsloven § 2-7 fjerde ledd glemte en å ajourføre henvisningen i straffeloven § 169 til dekningsloven § 2-8 da det ved voldserstatningsloven fra 2022 ble inntatt en ny bokstav c for statens regresskrav i prioritetsrekkefølgen i dekningsloven § 2-8 første ledd.
11.3 Endringer i straffegjennomføringsloven
Til § 1
«Strafferettslige særreaksjoner» strykes fra første og andre ledd som en følge av at psykisk helsevernloven § 5-6 om overføring til anstalt under kriminalomsorgen ble opphevet ved lov 21. juni 2019 nr. 48 om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), som trådte i kraft 1. oktober 2020. Ved en inkurie ble det ikke gjort konsekvensendringer i straffegjennomføringsloven.
Til § 3
I tredje ledd første punktum og fjerde ledd strykes «strafferettslige særreaksjoner» som en følge av at psykisk helsevernloven § 5-6 er opphevet.
Til § 6
I andre ledd andre punktum strykes «idømt en strafferettslig særreaksjon» som en følge av at psykisk helsevernloven § 5-6 er opphevet.
Til kapittel 3
I overskriften strykes «strafferettslige særreaksjoner» som en følge av at psykisk helsevernloven § 5-6 er opphevet.
Til § 14
I femte ledd første punktum strykes «strafferettslig særreaksjon» som en følge av at psykisk helsevernloven § 5-6 er opphevet.
Til § 27
I andre ledd første punktum erstattes «han eller hun» med «vedkommende», som er benyttet ellers i loven.
Til § 39
I overskriften strykes «strafferettslige særreaksjoner» som en følge av at psykisk helsevernloven § 5-6 er opphevet.
Til § 40
I overskriften og åttende ledd strykes «strafferettslige særreaksjoner» som en følge av at psykisk helsevernloven § 5-6 er opphevet.
11.4 Endringen i dekningsloven
Til § 2-7
Da det ved voldserstatningsloven fra 2022 ble inntatt en ny bokstav c for statens regresskrav i prioritetsrekkefølgen i dekningsloven § 2-8 første ledd, glemte en å ajourføre henvisningen i § 2-7 fjerde ledd.