3 Gjeldende rett

3.1 Norsk rett

Virksomhet knyttet til varederivater er i dag ikke lovregulert. Virksomhet med finansielle derivater regulert i verdipapirhandelloven som har som formål å legge til rette for «sikker, ordnet og effektiv handel» med finansielle instrumenter. Verdipapirhandelloven inneholder blant annet generelle handelsregler, herunder forbud mot innsidehandel, regler om taushetsplikt, regler om oppgjørssentral, krav til tillatelse for å yte investeringstjenester, virksomhetsregler for verdipapirforetak og regler om motregning.

Varederivater faller utenfor definisjonen av finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven § 1-2 andre ledd, jf. blant annet NOU 1996: 2 side 203. Verdipapirhandelloven er på dette punkt på linje med EUs investeringstjenestedirektiv (ISD). Dette innebærer at verdipapirhandellovens regler ikke kommer til anvendelse på handel med og tjenester knyttet til varederivater. Heller ikke for mellommannsvirksomhet, markedsplass eller clearing og oppgjør finnes generelle regler for handel med varederivater. Det er heller ikke etablert noe særskilt tilsyn for slike virksomhet.

Omsetning av varer i det norske spotmarkedet (dvs. et marked der en vare kjøpes eller selges med umiddelbar levering) er normalt ikke underlagt særregulering, men underlagt vanlige regler som gjelder for handel, som blant annet avtaleloven, kjøpsloven og konkurranseloven.

Handel med fysisk kraft i Norge er regulert av energiloven av 29. juni 1990 nr. 50. For andre viktige produkter der norske aktører deltar i varederivatmarkedene, som korn, metaller og olje finnes det ingen særregulering av spotmarkedet. Utvalget redegjør nærmere for reguleringen etter energiloven som innebærer at ingen andre enn staten kan stå for omsetning av elektrisk energi med fysisk levering uten konsesjon (NOU 1999: 29 s. 33 og 70).

Nord Pool ASA (Nord Pool) har omsetningskonsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat til å organisere markeder for fysisk krafthandel og forestå avregning og oppgjør. Nord Pool organiserer i dag et fysisk spotmarked (Elspot), og har utarbeidet et detaljert avtale- og regelverk for de aktørene som handler i dette markedet. Nord Pool organiserer også et finansielt marked for kraftderivater (Eltermin) som ikke er regulert. Utvalget beskriver virksomheten på Nord Pool nærmere i NOU 1999: 29 side 70-71.

Utenom Nord Pool handles kraft og kraftderivater i OTC-markedet («OTC» er en forkortelse på «Over the Counter», dvs. instrumenter som ikke er notert på børs). Avtalene inngås da mellom partene. Dette kan være individuelt utformede avtaler mellom partene, eller standardavtaler.

I Norge finnes det ikke organiserte markedsplasser for andre varederivater enn kraftderivater.

3.2 Utenlandsk rett

3.2.1 EØS-rett

Det følger av EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 10. mai 1993 om investeringstjenester (93/22/EØF) at foretak som yter investeringstjenester knyttet til finansielle instrumenter må oppfylle nærmere bestemte minimumsvilkår og underlegges konsesjonsplikt av hjemstaten. Slike foretak gis rett til å etablere seg eller yte tjenester innen hele EØS-området på grunnlag av sin hjemlandskonsesjon, uten å måtte søke om konsesjon i vertslandet. Direktivet gjelder imidlertid ikke investeringstjenester som ytes i tilknytning til varederivater. Medlemslandene står derfor fritt i forhold til direktivet til å velge hvorvidt og i hvilken grad slik virksomhet bør reguleres. Dersom et medlemsland velger å underlegge slik virksomhet konsesjonsplikt, vil konsesjonen bare ha rettsvirkninger innen det aktuelle landet. Disse reglene er imidlertid til vurdering i EU-kommisjonen, og det er mulig det vil fremmes endringsforslag i tilknytning til handel i varederivater, jf. nærmere omtale i kapittel 7.

I den grad kredittinstitusjoner (banker) og verdipapirforetak driver virksomhet i tilknytning til varederivater, vil de være underlagt særskilte kapitaldekningsregler etter EØS-regler som svarer til rådsdirektiv 93/6/EØF om investeringsforetak og kredittinstitusjoners kapitaldekningsgrad (kapitaldekningsdirektivet), sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 98/31/EF.

3.2.2 Andre land

I Danmark er varederivater regulert som finansielle instrumenter i lov om værdipapirhandel § 2 stk. 1 nr. 9. Bestemmelsen omfatter alle varederivatkontrakter med finansielt oppgjør. Om en kontrakt det kan foretas fysisk levering etter omfattes av loven, beror på om kontrakten reelt anses som en ren leveransekontrakt eller en finansiell kontrakt.

Tilsvarende er varederivater i Sverige regulert som finansielle instrumenter i lov om handel med finansielle instrumenter. Også her vil alle kontrakter med finansielt oppgjør falle inn under loven, mens det for kontrakter med fysisk levering vil være et spørsmål om det i realiteten foreligger en finansiell kontrakt eller en leveransekontrakt.

Handel og annen tjenesteyting i varederivater som betraktes som finansielle instrumenter, er underlagt de respektive lands finansielle tilsynsmyndigheter.

I Finland faller varederivater inn under loven om standardiserte opsjoner og terminer som omfatter derivater handlet over børs. Markedet for OTC-derivater er ikke underlagt noen særskilt regulering, heller ikke når det gjelder finansielle derivater.

I Storbritannia er terminer (futures) med varer som underliggende regulert som finansielle instrumenter, forutsatt at kontrakten er inngått for investeringsformål (investment purposes). Hvorvidt det foreligger et investeringsformål vil bero på en konkret vurdering av en rekke faktorer, herunder om det skjer finansielt eller fysisk oppgjør og om kontrakten omsettes på en markedsplass. Opsjoner er bare regulert i den utstrekning kontrakten har nærmere varer som underliggende (palladium, platinum, gull eller sølv).