I straffesaker har fornærmede rett til å væretil stede med mindre særlige grunner taler mot det. Det sammegjelder etterlatte som nevnt i straffeprosessloven § 93 aannet ledd første punktum.

Retten kan forby at rettsavgjørelser gjengis offentlig før avgjørelsen er meddelt partene ogfornærmede eller etterlatte i lovbestemt rekkefølgejf. straffeprosessloven § 93 a annetledd annet punktum.

Det samme gjelder for vitner og sakkyndige som møter eller på annen måte avgir forklaring for gjenopptakelseskommisjonen, jf. straffeprosessloven kapittel 27.

Fornærmede som nevnt i straffeprosessloven § 93 aførste ledd og etterlatte som nevnt i straffeprosessloven § 93 aannet ledd første punktum har krav på godtgjøringsom for vitner så langt de er til stede under hovedforhandlingen.Det samme gjelder søsken og steforeldre i saker der noener død som følge av en straffbar handling.

Hvis bare én hadde foreldreansvaret ien sak der fornærmede under 18 år er dødsom følge av en straffbar handling , kan vedkommende peke ut en annen person som også kan fremme krav.

Det samme gjelder i andre tilfeller hvor vitnet, fornærmede,eller de etterlatte som nevnt i § 1 annet ledd, av andresærlige grunner har hatt behov for ledsager.

Rett til godtgjøring har også densom har foreldreansvar eller er verge for en mindreårigfornærmet som nevnt i straffeprosessloven § 93a første ledd, selv om fornærmede ikke vitner.Første ledd om ledsager gjelder tilsvarende.

til den som har vært utsatt for handlingsom nevnt i straffeprosessloven § 107 a førsteledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydningfor anmeldelse.

Dette gjelder likevel ikke §§ 72, 80, 229, 273, 289 a , 295, 397og398 og ikke kapitlene 9 a og 28.

b) etterlatte, og

Retten sørger for at dommen snarest muligblir meddelt bistandsadvokaten og fornærmede som har fåttavgjort krav etter § 3.

6. beslutning etter § 427 annetledd annet punktum om å nekte tatt med i straffesaken kravmot siktede fra den umiddelbart skadelidte.

Fornærmede med bistandsadvokat kan også klageover siktelsens innhold når det er begjært pådømmelseetter § 248.

1) at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter, for fornærmede eller for etterlatte, eller deres representanter, og ellers for dem som opplysningene direkte gjelder,

Det samme gjelder når fornærmede,etterlatte og deres representanter får opplysninger undergitttaushetsplikt, jf. første ledd nr. 1.

Fornærmede med bistandsadvokat er fornærmede i saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 a første ledd eller tredje ledd.

Når noen er død som følge av en straffbar handling, regnes i denne lov som etterlatte den avdødes ektefelle eller samboer, barn og foreldre. Når rettigheter er gitt til etterlatte i lovbestemt rekkefølge, tilkommer rettighetene først den avdødes ektefelle eller samboer, dernest barn, og til sist foreldre. Når avdøde var under 18 år, skal rettighetene likevel alltid først tilkomme den som hadde foreldreansvar. Med etterlatte med bistandsadvokat, menes etterlatte i saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 a annet eller tredje ledd.

I tilfeller hvor andre har fått oppnevnt bistandsadvokat i medhold av § 107 a tredje ledd, gjelder lovens regler om fornærmede eller etterlatte tilsvarende.

Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat skal varsles om rettsmøter under etterforskingen gjennom bistandsadvokaten, jf. § 243 annet ledd. Om varsel til hovedforhandling gjelder reglene i § 275. Fornærmede som fremmer krav etter § 428, innkalles til hovedforhandlingen som part.

Fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i alle rettsmøter, med de forbehold som gjelder etter §§ 245 og 284. De har også rett til å være til stede i rettsmøter som føres for lukkede dører, jf. domstolloven § 127 og når vitneforklaringer skal skje for stengte dører med bare partene til stede og under pålegg om taushetsplikt, jf. straffeprosessloven §§ 117, 118, 119, 120, 121, 124 og 125.

Om møte- og forklaringsplikt gjelder reglene om vitner i §§ 108 flg. Om uteblivelse gjelder § 115.

Første gang fornærmede eller etterlatte avhøres, skal politiet informere om deres rettigheter i saken.

Politiet og påtalemyndigheten skal orientere fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge om sakens utvikling og fremdrift med mindre hensynet til etterforskingen eller andre grunner gjør det utilrådelig. Andre fornærmede skal informeres etter behov.

Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdødes søsken og steforeldre har rett til godtgjøring så langt de er til stede under hovedforhandlingen, jf. lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 1.

Siktede skal alltid ha forsvarer nåren sak er sendt til pådømmelse etter § 248og det er oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede i medholdav straffeprosessloven § 107 a.

Oppnevning som forsvarer omfatter også fortsatt behandlingav sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 434 syvendeledd, og særskilt anke over sivile krav etter tvistelovensregler, jf. § 435, i saker hvor den fornærmedehar bistandsadvokat.

Det samme gjelder når grunnlaget forbesøksforbudet er mulig overtredelse av straffeloven § 219.

Fornærmede har rett til å få oppnevntbistandsadvokat i saker:

I saker hvor noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling, har den som hadde foreldreansvar,rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.I andre tilfeller der noen er død som følge aven straffbar handling, kan bistandsadvokat oppnevnes for etterlattenår særlige forhold tilsier at det er behov for det.

Retten kan også oppnevne bistandsadvokati andre tilfeller der sakens art og alvor, hensynet til de berørteeller andre særlige forhold tilsier at det er behov foradvokat.

Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a annet ledd annet punktum, eller kontaktforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 33 tredje ledd, bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Det samme gjelder når besøksforbudpå grunnlag av mulig overtredelse av straffeloven § 219bringes inn for retten. Reglene i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer .

Politiet skal informere om muligheten for å få oppnevntbistandsadvokat ved første kontakt med fornærmedeog etterlatte.

Bistandsadvokat oppnevnes av retten. Ønsker fornærmede elleretterlatte en bestemt advokat, skal denne oppnevnes. Retten kan likevel oppnevne en annen advokat dersom oppnevnelsen av den ønskede advokaten vil føre til forsinkelse av betydning for saken, herunder til overskridelse av fristen for å avholde hovedforhandling i § 275 annet ledd annet punktum. Det samme gjelder dersom forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne advokaten. Fornærmede og etterlatte skal gjøres kjent med reglene om godtgjørelse til advokaten.

Dersom det vil kunne skade etterforskingen å vente på rettens oppnevning, kan politiet tilkalle advokat for fornærmede eller etterlatte . Den tilkalte advokat får samme stilling som en advokat oppnevnt av retten. Spørsmålet om oppnevning forelegges retten snarest mulig.

Er advokat oppnevnt og fornærmede dør før saken er avgjort, avgjør retten om oppnevningen skal stå ved lag.

Bistandsadvokatenskal vareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken. Bistandsadvokaten skal også gi slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.

Bistandsadvokaten skal varsles om og har rett til å være til stede i allerettsmøterog ved politiets avhør av fornærmede og etterlatte under etterforskingen. Detsamme gjelder ved andre etterforskingsskritt som åstedsbefaringer,rekonstruksjoner og lignende når fornærmede elleretterlatte selv skal delta. Bistandsadvokaten kan anmode om at det foretasytterligere etterforskingsskritt.

Ved avhør av fornærmede og etterlatte har advokaten rett til å stille ytterligere spørsmål. Advokaten har rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på en utilbørlig måte. Under avhør i retten må fornærmede elleretterlatte ikke uten rettens samtykke rådføre seg med sin advokat før vedkommende svarer på spørsmål.

Bistandsadvokaten har rett til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede eller etterlatte.

Ellers har bistandsadvokaten de rettigheter og pliktersom fremgår av loven her og kan også utøve derettigheter som er gitt til fornærmede eller etterlattepå deres vegne.

Godtgjørelsen fra staten til bistandsadvokaten fastsettes etter reglene i § 107. Er det etter fornærmedes elleretterlattes ønske oppnevnt en advokat med kontor utenfor rettskretsen, kan Kongen gi nærmere regler om i hvilken utstrekning merutgifter ved slik advokatbistand skal dekkes av staten.

Oppnevning som bistandsadvokat omfatter også fortsattbehandling av sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 434syvende ledd, og særskilt anke over sivile krav etter tvistelovensregler, jf. § 435.

I stedet for en offentlig oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 b,kan den som har krav på bistandsadvokat etter § 107 a,velge å la seg bistå av en privat advokat vedkommendehar antatt på egen regning. I slike tilfeller gjelder lovensregler om bistandsadvokaten tilsvarende for den private advokaten,unntatt § 107 d.

Også utenom de tilfellene som er beskreveti § 107 a, har fornærmede elleretterlatte rett til å la seg bistå av advokatpå egen regning. I slike tilfeller kan den privat antatteadvokaten bare utøve de rettigheter som fornærmedeeller etterlatte selv har.

Kongen kan gi forskrift om opprettelse av en fast bistandsadvokatordning.

Fritak for vitneplikt gjelder ikke for fornærmede ellervitner under 12 år.

Vitnene, med unntak av fornærmede ogetterlatte, bør som regel ikke høre på forhandling i saken før de er avhørt under hovedforhandlingen.

Dommere, lagrettemedlemmer, aktor, forsvarer ogbistandsadvokat skal opplyses om vitnets navn og gjøres kjent med andre forhold som er av betydning for saken.

Reglene i § 208gjelder tilsvarende.

Bistandsadvokat oppnevnt etter § 107a første og fjerde ledd kan også uttale seg selvom den forbudet skal beskytte, ikke møter.

Avhør av vitne under 16 år i sak om forbrytelse eller forseelse mot sedeligheten bør fortrinnsvis begjæres foretatt etter reglene i § 239.

Retten kan etter begjæring fra fornærmedeoppnevne en sakkyndig under etterforskingen for å utredehvilke helseskader fornærmede er påførtdersom det er nødvendig for å avgjørevedkommendes krav etter § 3.

Ved avhør av et vitne under 16 år eller et vitne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt i en sak om forbrytelse eller forseelse mot sedelighet, skal dommeren ta imot forklaringen utenfor rettsmøte, når han finner det ønskelig av hensyn til vitnet eller av andre grunner.

Mistenkte, hans forsvarer, fornærmede,etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskingens øyemed eller for tredjemann.

Blir adgang til dokumentene nektet , kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten.

Så vidt mulig bør påtalemyndigheten, forsvareren og bistandsadvokaten i tide varsles om møtet.

Bistandsadvokaten har rett til å væretil stede og har ved avhør av fornærmede og etterlattede rettigheter som fremgår av § 107 c tredje ledd.

Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller av et vitne under 18 år, kan retten treffe beslutning om at siktede eller andre skal forlate rettssalen også hvis særlige grunner gjør at hensynet til henholdsvis fornærmede, etterlatte eller vitnet tilsier det.

Når siktede, fornærmede, etterlatte eller noen annen som har partsrettigheter, har forlatt rettssalen etter reglene i første ledd og igjen kommer til stede, skal han gjøres kjent med det som er forhandlet i hans fravær.

Under særegne forhold kan retten ved kjennelse helt utelukke siktede og hans private forsvarer, fornærmedeog etterlatte dersom og så lenge det er grunn til å frykte for at etterforskingens øyemed ellers ville bli utsatt for fare, eller hensynet til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat tilsier det.

Det samme gjelder bistandsadvokat for fornærmede.

Bistandsadvokat for fornærmede skal underrettesom påtalemyndighetens begjæring om tilståelsesdomog varsles om rettsmøtet.

Fremmer påtalemyndigheten krav etter § 427, skalden så langt mulig angi kravets størrelse.

Påtalemyndigheten underretter fornærmede ogetterlatte i lovbestemt rekkefølge om at det er tatt ut tiltale i saken og om at de kan kreve å gjøre seg kjent med tiltalebeslutningen.

Påtalemyndigheten fastsetter samtidigen frist for fornærmede og etterlatte med bistandsadvokatfor å foreslå supplerende bevisførselom straffekravet. Avslår påtalemyndigheten å førebeviset, kan spørsmålet bringes inn for rettentil avgjørelse.

Fornærmede og etterlatte i lovbestemtrekkefølge skal på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for en tredjeperson. § 242 første ledd siste punktum og siste ledd gjelder tilsvarende.

Bistandsadvokaten skal ha kopi av tiltalebeslutningen, av bevisoppgaven og så vidt mulig av sakens dokumenter. Påtalemyndigheten skal også angi når saken bør behandles. Dokumenter som ikke blir sendt til advokaten, skal gjøres tilgjengelig for denne på hensiktsmessig måte. Advokaten skal gis adgang til overfor retten å uttale seg om tidspunkt for hovedforhandlingen i saken.

Fremmer påtalemyndigheten krav for fornærmedeetter § 427, fastsetter den en frist for fornærmedefor å be om endringer i angivelsen av kravet.

Ellers fastsetter påtalemyndigheten enfrist for fornærmede for å fremsette krav etter § 428.Kravet fremsettes for retten. Fornærmede skal angi kravets størrelse,dets faktiske og rettslige grunnlag samt hvilke bevis som vil bliført. Retten sender kopi av kravet til tiltalte og fastsetteren frist for bemerkninger til kravet. Retten kan nekte at kravetfremsettes etter reglene i § 428 fjerde ledd.

Forsvareren skal også uttale seg om eventuelle sivilekrav som nevnt i § 264 b.

Når bevisopptak blir begjært etter § 270, skal underretning samtidig gis til motparten, bistandsadvokatenog den som fremmer krav etter § 428 .

Bistandsadvokaten kan stille spørsmåltil vitner, sakkyndige og tiltalte.

h) om pådømmelsen av krav somnevnt i § 3 skal utsettes etter § 431.

Forhold som nevnt i første ledd bokstavf, g og h skal i saker som nevnt i § 107 aom mulig avklares før hovedforhandlingen.

Retten fastsetter så snart som mulig tid og sted for hovedforhandlingen og underretter påtalemyndigheten, forsvareren og bistandsadvokaten.

Påtalemyndigheten gir underretning omtid og sted for hovedforhandling til etterlatte i lovbestemt rekkefølgehvis de ikke varsles på annen måte.

Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller av et vitne under 18 år, kan retten treffe beslutning om at tiltalte eller andre skal forlate rettssalen også dersom særlige grunner gjør at hensynet til henholdsvis fornærmede, etterlatte eller vitnet tilsier det.

Fornærmede med bistandsadvokat forklarerseg som hovedregel før tiltalte.

Dersom det er flere fornærmede med bistandsadvokati samme sak, bør tiltalte gis anledning til å forklareseg etter hver fornærmet. Fornærmede børikke høre på andre fornærmedes forklaringerfør de selv forklarer seg.

Dersom etterlatte skal forklare seg og hensynettil sakens opplysning tilsier at de ikke bør overværeforhandlingene før de selv har forklart seg, kan retten bestemmeat de skal forklare seg før tiltalte.

Bistandsadvokaten kan stille spørsmåltil tiltalte, vitner og sakkyndige etter aktor og forsvarer.

I sak om forbrytelse eller forseelse mot sedelighet skal opplesing, videoopptak eller lydopptak av en forklaring som et vitne under 16 år har gitt for en domstol eller etter reglene i § 239, tre i stedet for personlig avhør, når ikke retten av særlige grunner finner at vitnet bør gi forklaring under hovedforhandlingen.

Det samme gjelder fornærmede og etterlattemed bistandsadvokat. De bør også få uttaleseg etter tiltaltes forklaring.

Etterlatte i lovbestemt rekkefølge somikke skal forklare seg, har likevel rett til å gi en fremstillingav hvilke konsekvenser den handlingen som straffesaken gjelder,har medført for vedkommende.

Før saken tas opp til doms, gis førstfornærmede og etterlatte med bistandsadvokat, dernest tiltalte, anledningtil å komme med en sluttbemerkning.

Siktede må innen samme frist angi omdet begjæres ny behandling av krav som nevnt i § 3.

Siktede må innen samme frist angi omdet begjæres ny behandling av krav som nevnt i § 3.

Begjæring om ny behandling av krav somnevnt i § 3 skal angi:

Henvisningsavgjørelsen skal forkynnesfor den som har fått krav som nevnt i § 3 avgjorti den avgjørelsen anken gjelder. Fornærmede gissamtidig en frist for å begjære behandling avkrav etter § 3 jf. § 428, eventuelt imøtegå begjæringfra siktede etter § 311 første ledd annet punktumeller § 310 første ledd annet punktum.

Kommisjonen kan oppnevne bistandsadvokat etter reglene i § 107 a. Reglene i §§ 107 b-107 g gjelder så langt de passer.

Kommisjonen underretter fornærmede ogetterlatte i lovbestemt rekkefølge om begjæringen,med mindre den forkastes etter tredje ledd. Fornærmede ogetterlatte i lovbestemt rekkefølge skal gjøreskjent med sin rett til dokumentinnsyn, til å uttale segog til å be om å avgi forklaring for kommisjonen,samt muligheten til å få oppnevnt bistandsadvokat.

Fornærmede og etterlatte i lovbestemtrekkefølge skal gis anledning til å uttale segskriftlig om begjæringen. Fornærmede og etterlattekan be om å forklare seg for kommisjonen etter reglenei § 398 a.

Når gjenåpning er besluttet,gjelder § 264 a tilsvarende så langtdet passer.

Om kravets forberedelse gjelder § 252tredje ledd annet punktum, § 264 b første leddog § 265 annet ledd.

Dersom det er oppnevnt bistandsadvokat for fornærmede,skal kravet fremmes etter § 428.Krav ellers mot siktede fra den som er umiddelbart skadelidende ved den straffbare handling kan bare nektes tatt med dersom kravet er åpenbart ugrunnet, eller dersom det ville være til uforholdsmessig ulempe for påtalemyndigheten om kravet ble fremmet i forbindelse med straffesaken . Den umiddelbart skadelidende skal straks underrettes om en slik beslutningog har klagerett etter straffeprosessloven § 59 a førsteledd nr. 6.

Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal kravet alltidfremmes etter bestemmelsen her.Fornærmede medbistandsadvokat kan fremme kravet etter denne bestemmelsen også isaker som pådømmes etter § 248.

Om kravets forberedelse gjelder § 264b annet ledd og § 265 annet ledd.

Retten kan nekte kravet forfulgt dersom det åpenbarter mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessensformer.

Begjæring om ny behandling av krav somnevnt i § 3 må for siktede inngis sammen med ankeeller motanke i straffesaken, jf. § 310 førsteledd annet punktum og § 311 første ledd annetpunktum. Om begjæringen gjelder § 314tredje ledd.

Påtalemyndigheten underretter bistandsadvokatenog ellers fornærmede som har fått avgjort krav etter § 3,om anke i straffesaken og ankens innhold.

Henvises anken til behandling, skal retten forkynnehenvisningsavgjørelsen for fornærmede jf. § 325annet ledd. Fornærmede gis samtidig en frist for selv å begjærebehandling av krav som nevnt i § 3 jf. § 428. Forbegjæring om behandling av krav som ikke tidligere harvært satt frem, gjelder § 264 b annetledd tredje punktum. For begjæring om ny behandling avkrav gjelder § 314 tredje ledd. Retten sender kopi av fornærmedesbegjæring til siktede med frist for tilsvar.

Begjæring fra fornærmede ellerpåtalemyndigheten om behandling av krav som nevnt § 3må fremsettes så tidlig at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg på behandlingen.

Dersom anken i straffesaken trekkes, avvises eller ikkehenvises til ankeforhandling eller et sivilt krav ellers ikke avgjøresi straffesaken, skal retten sørge for at melding om dette blir forkynt for den som har fått pådømtkrav etter § 3. Partene skal samtidig orienteres om adgangen til å kreve fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om fristen i tredje punktum. Parten må innen én måned etter at slik melding ble forkynt for ham, gi retten melding om at han krever fortsatt behandling av det sivile kravet. Om slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.

Retten bør gi fritak for rettsgebyr forden som har bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107e og forsvarer etter § 100 tredje ledd i saker som behandlesetter straffeprosessloven § 434 syvende ledd og § 435.

For regler om varsling til fornærmedeeller dennes etterlatte om kriminalomsorgens avgjørelser,se § 16 sjette ledd, § 20 annetledd, § 36 tredje ledd, § 40siste ledd, § 42 syvende og åttende leddog straffeloven § 39 g femte ledd.