1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Generelt

Justisdepartementet legger med dette frem forslag om endringer i straffeprosessloven mv. for å styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter i straffeprosessen. Proposisjonen følger opp NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter.

Regjeringen har i sin politiske plattform (Soria Moria-erklæringen) gått inn for å styrke stillingen for ofre for alvorlig kriminalitet, og forslaget er et ledd i dette arbeidet.

Straffesystemet må utformes slik at alle som er involvert, føler seg inkludert, og at de blir behandlet med verdighet og respekt. Mange fornærmede og etterlatte har gitt uttrykk for at møtet med rettssystemet kan oppfattes som en tung tilleggsbelastning. De har etterlyst bedre informasjon og mulighet for å kunne bidra med opplysninger. De ønsker å bli anerkjent som fullverdige deltakere i straffesaken, med prosessuelle rettigheter som gjør dem i stand til å ivareta egne interesser.

Departementet mener fornærmedes og etterlattes behov og ønsker om styrkede rettigheter er klart legitime. Det er ikke tvil om at fornærmede og etterlatte berøres av straffesaken på flere måter, og at straffesakens behandling og dens utfall kan ha følelsesmessig, symbolsk, praktisk og rettslig betydning for dem. Departementet mener fornærmede og etterlatte bør gis vesentlig styrkede prosessuelle rettigheter som reflekterer den betydning som saken har for dem. Stikkordsmessig går forslagene ut på utvidet rett til bistandsadvokat, styrket rett til informasjon, innsyn, tilstedeværelse og kontradiksjon.

Departementet går ikke inn for å gi fornærmede eller etterlatte formell status som part i straffesaken.

Forslagene om å styrke fornærmedes og etterlattes posisjon innebærer ikke en svekkelse av tiltaltes rettssikkerhetsgarantier. Det er mulig å ivareta både fornærmedes og etterlattes behov for informasjon, innsyn og kontradiksjon, samtidig som siktede gis en rettferdig rettergang.

Nedenfor gis det en kort oversikt over forslagene.

1.2 Ulike grupper av rettighetshavere

Det foreslås ingen endringer i den tradisjonelle forståelsen av hvem som regnes som fornærmet. Enkelte av forslagene gjelder bare fornærmede med bistandsadvokat. Bakgrunnen for å skille ut en gruppe av fornærmede med særlige rettigheter er dels at utfallet av straffesaken har særlig stor betydning for disse ofrene, dels at straffesaken i disse tilfellene ofte er spesielt belastende siden det dreier seg om krenkelser som kan medføre store fysiske, psykiske og sosiale skadevirkninger.

Etter gjeldende rett er den som hadde foreldreansvar eller var verge for noen under 18 år som er død som følge av en straffbar handling, gitt visse prosessuelle rettigheter. Departementet foreslår å utvide kretsen av etterlatte som gis prosessuelle rettigheter og å styrke deres rettigheter.

Departementet foreslår å gi prosessuelle rettigheter i saker der noen er død som følge av en straffbar handling til avdødes ektefelle eller samboer, barn og foreldre. I noen tilfeller gis det selvstendige rettigheter til hver av de etterlatte, men oftest er rettighetene forbeholdt én av de nevnte etterlatte-gruppene, i den rekkefølgen som loven regner opp. I disse tilfellene bruker lovforslagene uttrykket «etterlatte i lovbestemt rekkefølge».

Også for etterlatte foreslår departementet at enkelte rettigheter skal være forbeholdt dem som er særlig hardt rammet slik at de har fått oppnevnt bistandsadvokat. Disse etterlatte betegnes i lovforslaget som «etterlatte med bistandsadvokat».

1.3 Bistandsadvokatordningen

Departementet foreslår en betydelig styrking av bistandsadvokatordningen ved at den utvides til flere sakstyper og at advokatens oppgaver økes og tydeliggjøres. I tillegg foreslår departementet en hjemmel for å kunne gi forskrift om en ordning med faste bistandsadvokater.

Når det gjelder utvidelsen av bistandsadvokatens oppgaver, følger denne stort sett av forslagene til bestemmelser som gir styrkede rettigheter til fornærmede og etterlatte. Bistandsadvokatens oppgave vil være å hjelpe fornærmede og etterlatte med å utøve disse rettighetene. For å tydeliggjøre bistandsadvokatens rolle, foreslås det at bistandsadvokatens oppgaver og rettigheter innarbeides i de enkelte bestemmelsene om saksbehandlingen i tillegg til den generelle oppdragsangivelsen i straffeprosessloven § 107 c om at advokaten skal vareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken og gi fornærmede slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken.

Departementet foreslår at bistandsadvokatordningen utvides til å gjelde flere sakstyper. For fornærmede foreslås retten til bistandsadvokat utvidet til å gjelde seksuell handling med barn under 16 år, jf. straffeloven § 200 annet ledd (uavhengig av om handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter), vold i nære relasjoner, jf. straffeloven § 219, saker om besøksforbud på grunnlag av mulig overtredelse av § 219, menneskehandel, jf. straffeloven § 224, kjønnslemlestelse, jf. lov 15. desember 1995 nr. 74 og alle saker der det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på legeme eller helbred. For etterlatte foreslår departementet å gi rett til bistandsadvokat der noen er død som følge av en straffbar handling hvis særlige forhold tilsier at det er behov for advokat. Departementet foreslår i tillegg innført en skjønnsmessig adgang til å oppnevne bistandsadvokat når sakens art og alvor eller hensynet til de involverte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for det.

1.4 Rett til kostnadsfri konsultasjon med advokat for å vurdere ­anmeldelse

Departementet foreslår at fornærmede i de fleste saker om seksuallovbrudd, overtredelse av besøksforbud, tvangsekteskap, menneskehandel og kjønnslemlestelse gis rett til kostnadsfri konsultasjon med advokat for å vurdere spørsmål av betydning for anmeldelse, uavhengig av om slik anmeldelse senere inngis.

1.5 Rettigheter på etterforskings­stadiet

Departementet mener det er behov for en vesentlig styrking av fornærmede og etterlattes rett til informasjon på alle stadier av straffesakens gang. Departementet foreslår å innføre en fanebestemmelse om politiets og påtalemyndighetens informasjonsplikt overfor fornærmede og etterlatte.

Forslaget inneholder først en påminnelse om at alle fornærmede og etterlatte har krav på informasjon om sine rettigheter i forbindelse med straffesaken.

Dernest inneholder forslaget en generell plikt til å holde fornærmede med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkefølge løpende informert om sakens utvikling og fremdrift med mindre dette er «utilrådelig». Det presiseres videre at andre fornærmede skal gis slik informasjon ved behov.

Departementet foreslår å tydeliggjøre i straffeprosessloven at politiets og påtalemyndighetens taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger gis til fornærmede og etterlatte eller deres representanter. Politiet og påtalemyndigheten skal kunne forby at slik informasjon gis videre.

Kretsen av personer som kan kreve dokumentinnsyn, foreslås utvidet til også å omfatte etterlatte i lovbestemt rekkefølge. Det foreslås videre at fornærmede, etterlatte i lovbestemt rekkefølge og bistandsadvokaten skal ha adgang til å bringe avslag på dokumentinnsyn inn for retten til avgjørelse.

Departementet foreslår lovfestet at fornærmede og etterlatte skal ha rett til å være til stede under alle rettsmøter, også de som går for lukkede dører. Det foreslås videre presisert at fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat skal ha varsel om alle rettsmøter under etterforskingen gjennom sin advokat.

1.6 Avhør av mindreårige

Departementet foreslår å heve aldersgrensen for bruk av dommeravhør fra 14 til 16 år, likevel slik at fornærmede mellom 14 og 16 år skal kunne forklare seg under hovedforhandling etter ønske.

Departementet har videre kommet til at barn under 12 år ikke bør kunne fritas fra å avgi vitneforklaring på grunn av nært slektskap med siktede. Dermed unngår man at barn under 12 år skal måtte foreholdes eller forklares fritaksregelen med den forvirring eller lojalitetskonflikt som dette kan føre med seg.

Barn over 12 år er etter departementets mening stort sett i stand til å forstå hva regelen går ut på og bør selv ta stilling til om de ønsker å forklare seg eller ikke.

1.7 Rettigheter i forbindelse med ­forberedelse til hoved­forhandling

Departementet foreslår at etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal varsles om at det er tatt ut tiltale og at de kan gjøre seg kjent med sakens dokumenter.

For fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat foreslås det lovfestet en rett til å foreslå supplerende bevisførsel om straffekravet. Dersom påtalemyndigheten avslår fornærmedes eller etterlattes bevisforslag, foreslås det at fornærmede og etterlatte skal ha adgang til å bringe spørsmålet inn for retten.

Retten til dokumentinnsyn foreslås utvidet til å omfatte etterlatte i lovbestemt rekkefølge. Videre foreslår departementet å oppheve regelen om at dokumentinnsyn kan nektes dersom det kan volde skade eller fare for sakens behandling ved retten.

Departementet foreslår at etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal varsles om hovedforhandling dersom de ikke orienteres på annen måte. Fornærmede og etterlatte som skal vitne, vil få varsel på denne måten. Har de bistandsadvokat, vil de også få varsel gjennom advokaten.

Departementet foreslår i tillegg at bistandsadvokaten gis rett til varsel om bevisopptak til hovedforhandling og rett til å stille spørsmål under bevisopptaket.

I de tilfellene fornærmede og etterlatte har bistandsadvokat, foreslås det lovfestet at enkelte prosessuelle spørsmål – herunder om siktede eller andre personer skal pålegges å forlate rettssalen når et vitne eller medsiktet blir avhørt eller om saken helt eller delvis skal føres for lukkede dører – bør søkes avklart for hovedforhandlingen.

1.8 Rettigheter under hoved­forhandling

Departementet foreslår at fornærmede og etterlatte skal ha rett til å være til stede under hele hovedforhandlingen, uavhengig av tidspunkt for egen forklaring. Videre foreslås det at fornærmede med bistandsadvokat som hovedregel skal forklare seg før tiltalte.

Regelen om at tiltalte eller andre kan pålegges å forlate rettssalen mens et vitne forklarer seg, foreslås utvidet til også å gjelde ved etterlattes forklaring.

Departementet foreslår å gi fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat flere prosessuelle rettigheter i tilknytning til bevisførselen. For det første foreslås det at bistandsadvokaten skal ha rett til å stille supplerende spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige. For det andre foreslås det at fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat, på linje med tiltalte, gis adgang til å uttale seg etter vitneforklaringer, tiltaltes forklaring og opplesning av skriftlige bevis og at de får anledning til å komme med sluttbemerkning.

Departementet foreslår videre at etterlatte i lovbestemt rekkefølge som ikke skal vitne, gis anledning til å forklare seg om virkningene av lovbruddet (såkalt «victim impact statement»). Andre fornærmede og etterlatte forutsettes gitt slik adgang i forbindelse med sin vitneforklaring.

Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte, samt avdødes søsken og steforeldre foreslås gitt rett til godtgjørelse for den tiden de følger hovedforhandlingen. Departementet foreslår videre å utvide retten til godtgjørelse for ledsagere for vitner, fornærmede og etterlatte ved å innføre en skjønnsmessig bestemmelse om godtgjørelse for ledsagere i særlige tilfeller. I saker hvor barn er tilkjent bistandsadvokat, foreslår departementet at foreldre eller vergen gis godtgjørelse for å følge hovedforhandlingen selv om barnet ikke skal vitne. Foreldrene eller vergen kan også i særlige slike tilfeller ha rett til å ha med en ledsager som også gis godtgjørelse.

1.9 Særlig om saker som avgjøres ved tilståelsesdom

Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, foreslår departementet at fornærmede med bistandsadvokat gis rett til underretning om påtalemyndig­hetens begjæring, klagerett over siktelsens innhold og varsel om rettsmøtet. Det foreslås videre lovfestet at bistandsadvokaten skal få anledning til å uttale seg før saken blir tatt opp til doms. Bistandsadvokaten bør også gis anledning til å stille spørsmål til tiltalte. Siktede skal etter forslaget gis rett til forsvarer i alle tilståelsessaker der fornærmede har bistandsadvokat.

1.10 Underretning om og offentlig­gjøring av ­dommen

Departementet foreslår at retten skal underrette fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat om domsresultatet.

Departementet foreslår å gi retten mulighet til å forby offentlig gjengivelse av en rettsavgjørelse før den er meddelt fornærmede eller etterlatte i lovbestemt rekkefølge.

1.11 Avgjørelser i tilknytning til straffe­gjennomføring

Det er nylig vedtatt utvidelser i reglene om varsling til fornærmede og etterlatte om avgjørelser under straffegjennomføringen. Departementet gjør ingen realitetsendringer i disse reglene, men foreslår innført en samlebestemmelse i straffegjennomføringsloven som viser til lovens regler om varsling. Når det gjelder spørsmålet om klagerett over avgjørelser under straffegjennomføring, ønsker departementet å avvente utfallet av den pågående saken mellom staten og Ada Sofie Austegard før det eventuelt vurderes om det er behov for endringer i gjeldende rettstilsand.

1.12 Gjenåpning

Departementet foreslår at fornærmede og etterlatte skal informeres om at gjenåpning (gjenopptakelse) er begjært, med mindre gjenopptakelseskommisjonen forkaster begjæringen.

Departementet foreslår videre at fornærmede og etterlatte gis rett til å uttale seg skriftlig om gjenåpningsbegjæringen.

1.13 Sivile krav

I saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat, foreslår departementet at bistandsadvokaten skal ha ansvaret for å fremme sivile krav (borgerlige rettskrav) på vegne av fornærmede. Fornærmede skal i slike saker ikke lenger kunne be påtalemyndigheten om å fremme kravet på deres vegne.

Påtalemyndighetens plikt til å fremme krav fra andre fornærmede og umiddelbart skadelidende foreslås noe utvidet. Det foreslås også lovfestet at fornærmede har klagerett i tilfeller der påtalemyndigheten nekter kravet fremmet.

Departementet foreslår at retten på etterforsk­ingsstadiet etter krav fra fornærmede kan oppnevne en sakkyndig for å utrede fornærmedes helseskader dersom det er nødvendig for å avgjøre vedkommendes sivile krav.

Når det sivile kravet fremmes av påtalemyndigheten, foreslås det at størrelsen på kravet så vidt mulig må fremgå av tiltalebeslutningen. Videre foreslås det at påtalemyndigheten – både når det er oppnevnt bistandsadvokat og når påtalemyndigheten fremmer kravet – samtidig med underretningen om tiltalen gir fornærmede en kort frist for å be om endringer i påtalemyndighetens krav eller fremsette endelige erstatningskrav med bevisoppgave i retten. Endelig foreslås det at forsvareren bes om å uttale seg om eventuelle erstatningskrav.

Departementet foreslår å oppheve regelen i straffeprosessloven § 428 første ledd annet og tredje punktum om at retten på ethvert tidspunkt av saken skal kunne nekte krav fremmet av fornærmede forfulgt. Den klare hovedregelen bør etter departementets mening være at kravet behandles sammen med straffesaken. Som en sikkerhetsventil forbeholdt ekstraordinære tilfeller foreslår departementet å gi retten adgang til å henvise kravet til behandling i sivilprosessens former.

Departementet foreslår at retten skal meddele fornærmede dommen i alle saker der den har avgjort sivile krav. Dette forslaget må ses i sammenheng med forslag om nye regler om ny prøving av kravet sammen med anke i straffesaken. Det foreslås innført frister både for fornærmede og siktede for å begjære ny prøving av kravet. For siktede foreslås det samme frist som gjelder for anke i straffesaken. Hvis påtalemyndighetens eller domfeltes anke i straffesaken henvises til behandling, foreslås det at henvisningsavgjørelsen forkynnes for den fornærmede, og at vedkommende gis en frist for å begjære ny behandling av sivile krav.

Departementet går inn for at det klart bør fremgå av loven at regelen om ny frist for å kreve fortsatt behandling av det sivile kravet etter tvisteloven/tvistemålsloven også gjelder når ankesaken nektes fremmet.

Det foreslås videre lovfestet at bistandsadvokatens og forsvarerens oppdrag også omfatter fortsatt behandling og særskilt ankesak etter tviste­loven/tvistemålslovens regler.