10 Bistandsadvokatordningen

10.1 Gjeldende rett

Bistandsadvokatens oppdrag er etter gjeldende rett å «ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforsking og hovedforhandling i saken», jf. straffeprosessloven § 107 c første ledd første punktum. Bistandsadvokaten er gitt konkrete prosessuelle rettigheter, se § 107 c, og kan i tillegg utøve de prosessuelle rettighetene som straffeprosessloven og påtaleinstruksen gir til fornærmede selv, dersom de ikke er av rent personlig karakter. Bistandsadvokatordningen er omtalt i utredningen kapittel 11 side 179 flg.

10.2 Utvalgets forslag

Utvalget viser til at det er reist flere innvendinger mot gjeldende regler om bistandsadvokaten, se utredningen kapittel 11.1.1 side 179. Flere har ønsket at bistandsadvokaten skal gis en sterkere stilling, men kritikken gjelder også at dagens regelverk er uklart og praktiseres ulikt. Det er også pekt på at andre instanser ikke alltid overholder de lov- og instruksbestemte varslene og underretningene til bistandsadvokatene. Videre har utvalget mottatt innspill om varierende kvalitet på bistanden fra advokatene og ønsker om ordninger som kan gi fornærmede og etterlatte veiledning i valget av advokat.

Utvalget mener det er behov for tydeligere regulering av hva som er bistandsadvokatens oppgaver. Utvalget går gjennom hva som bør være bistandsadvokatens oppgaver på de enkelte saksbehandlingstrinn, se utredningen kapittel 11.2.2 til 11.2.16 side 180-188.

For å synliggjøre og tydeliggjøre bistandsadvokatens oppgaver, foreslår utvalget at reglene om bistandsadvokatens rettigheter og oppgaver skal innarbeides i de enkelte bestemmelsene om saksbehandlingen i tillegg til den generelle angivelsen av oppdraget i straffeprosessloven § 107 c.

Utvalget antar at den nye og klarere definerte rollen for bistandsadvokater vil bidra til ansvarliggjøring og kvalitetsheving og at flere ønsker å påta seg oppdrag som bistandsadvokat. Utvalget foreslår også etablert en fast bistandsadvokatordning. Fra utredningen kapittel 11.6.2 side 203 siteres:

«En slik ordning vil være til en viss hjelp for personer som søker å orientere seg i advokatmarkedet. Utvalget kan ikke se at det er noe i veien for at politiet opplyser fornærmede om hvilke advokater som er faste bistandsadvokater. En fordel med en slik ordning vil også være at det kunne etableres en vaktordning for å sikre advokater som raskt kan påta seg å bistå fornærmede ved dommeravhør, og at det etableres en gruppe advokater som kan påta seg oppdrag som bistandsadvokat hvis det er nødvendig å oppnevne ny bistandsadvokat for å unngå forsinkelse av hovedforhandlingen.»

10.3 Høringsinstansenes syn

Flere av forslagene som berører bistandsadvokatens stilling, er behandlet i kapittel 9 foran om fornærmedes og etterlattes rettigheter og stilling. Det vises til gjengivelsen av høringsinstansenes syn der. Her omtales i hovedsak høringsinstansenes syn på opprettelse av en fast bistandsadvokatordning.

Forslaget om opprettelse av en fast bistandsadvokatordning har fått tilslutning av flere høringsinstanser. Dette gjelder Asker og Bærum politidistrikt , Vestfold politidistrikt , Politidirektoratet , Advokatforeningen , DIXI Ressurssenter for voldtatte , Domstoladministrasjonen , Krisesentersekretariatet , Kvinnefronten , Norsk Krisesenterforbund , Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre i Oslo og Støttesenter mot Incest – Oslo .

Domstoladministrasjonen foreslår at ansvaret for ordningen legges dit, på samme måte som ordningen for faste forsvarere, jf. straffeprosessloven § 101.

Norsk Krisesenterforbund peker på at det er viktig at hvem som blir utnevnt, beror på en helhetlig vurdering av advokatens kvalifikasjoner.

Osloadvokatene støtter ikke forslaget, og viser blant annet til at en slik ordning vil begrense konkurransen advokater imellom.

En høringsinstans har i tillegg uttalt seg om sider ved oppnevning av bistandsadvokat og oppdragets omfang: Justissekretariatene mener det bør lovfestes at en del av bistandsadvokatens oppgaver er å bistå og fremme en søknad om voldsoffererstatning dersom fornærmede ønsker dette, også i de tilfellene hvor det er gått noe tid siden straffesaken ble avsluttet.

10.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger av behovet for endringer i reglene om bistandsadvokatens oppgaver. Bistandsadvokaten er en nøkkelperson i forslagene om å styrke fornærmedes og etterlattes stilling og rettigheter. Det er sentralt at reglene om bistandsadvokatens oppgaver og stilling er utformet på en slik måte at advokaten kan ivareta fornærmedes og etterlattes interesser på den tiltenkte måten. Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om å opprette en fast bistandsadvokatordning. Den nærmere utformingen av ordningen vil bli regulert gjennom forskrift, se forslag til straffeprosessloven § 107 g. Departementet er imidlertid enig med Domstolsadministrasjonen i at det vil være naturlig å legge ansvaret for ordningen dit.

Formålet er at det skal bli enklere for personer som trenger det, å få hjelp til å finne en kvalifisert bistandsadvokat. En tilsvarende ordning er foreslått i en svensk utredning, se SOU 2007: 6 kapittel 7.6.3 side 249-255. Et offentlig register over advokater som er interessert i å ta oppdrag som bistandsadvokater skal etter forslaget være tilgjengelig hos politiet og påtalemyndigheten. For å få rett til å bli registrert, foreslås det i den svenske utredningen at advokatene skal ha gjennomgått hensiktsmessig opplæring.

Det følger av rettspraksis at bistandsadvokatens oppdrag også omfatter å utarbeide søknad om voldsoffererstatning, se utredningen kapittel 3.4.5.12 side 59. Departementet mener det ikke er nødvendig å lovfeste dette.