20 Presiseringer og endringer i svalbardbeskatningen
20.1 Innledning og sammendrag
Svalbardskatteloven ble vedtatt 29. november 1996. Erfaring viser nå at det er behov for enkelte mindre justeringer i svalbardskatteloven og korresponderende bestemmelser i skatteloven for fastlandet. Følgende presiseringer og endringer foreslås:
Presisering av at særreglene om skattlegging av skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper ikke gjelder på Svalbard, se kapittel 20.2.
Endringer i skatteplikten til Svalbard for inntekt av fast eiendom og anlegg med tilbehør utenfor Svalbard, se kapittel 20.3.
Presisering av at det ikke skal svares kildeskatt ved utdeling av utbytte fra selskap på fastlandet til aksjonær på Svalbard, se kapittel 20.4.
Innføring av samme kvalifikasjonsregler ved bokettersyn som på fastlandet, se kapittel 20.5.
20.2 Anvendelse av særreglene om rederibeskatning på Svalbard
Det følger av svalbardskatteloven § 3-1 at bestemmelsene i skatteloven for fastlandet kommer til anvendelse på Svalbard med mindre annet er uttrykkelig bestemt. Særreglene om beskatning av skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper kom inn i skatteloven av 1911 § 51 A (skatteloven av 1999 §§ 8-10 til 8-19) på et tidspunkt da forslag til ny svalbardskattelov allerede var fremmet. Ved utarbeidelsen av skatteloven § 51 A ble det ikke direkte drøftet hvorvidt reglene skulle få anvendelse på Svalbard. De særskilte reglene om rederibeskatning er etter lovteksten ikke uttrykkelig unntatt fra anvendelse på Svalbard. Etter departementets syn foreligger det imidlertid tungtveiende hensyn som tilsier at bestemmelsen ikke skal anvendes på Svalbard.
Formålet bak rederibeskatningsreglene er å styrke den internasjonale konkurranseevnen til norsk skipsfartsvirksomhet. Hensynet til bedret konkurranseevne vil imidlertid ikke være like sterkt tilstede på Svalbard som på fastlandet, da skattenivået på Svalbard etter de ordinære reglene er betydelig lavere enn på fastlandet (10 prosent skatt på alminnelig inntekt). Den bærende begrunnelsen for rederibeskatningsordningen gjør seg med andre ord ikke gjeldende på Svalbard. Det er videre et vilkår etter skatteloven av 1911 § 51 A-1 at aksjeselskap og allmennaksjeselskap som skal være omfattet av ordningen er stiftet i henhold til aksjeloven og allmennaksjeloven, jf. lover av 13. juni 1997 nr. 44 og 45. Bakgrunnen for kravet om at skipsaksjeselskapet skal være underlagt norsk aksjelovgivning er blant annet at aksjelovgivningen oppstiller begrensninger med hensyn til størrelsen på utbytte samt oppstiller formelle krav til utdeling av utbytte. At disse reglene legges til grunn, vil i stor utstrekning være en forutsetning for at ligningsmyndighetene skal kunne foreta en effektiv kontroll med at utbytte som deles ut fra skipsaksjeselskapet blir skattlagt. Etter gjeldende rett kan det ikke anses endelig avklart hvorvidt norsk selskapslovgivning kommer til anvendelse på Svalbard. Kontrollhensyn kan derfor tale mot at rederibeskatningsreglene gjøres gjeldende på Svalbard.
Det foreligger ikke indikasjoner på at det har vært intensjonen å gi rederibeskatningsreglene anvendelse på Svalbard. Departementet legger derfor til grunn at rederibeskatningsordningen ikke bør gjelde på Svalbard.
Departementet vil på denne bakgrunn foreslå at det blir direkte presisert i svalbardskatteloven § 3-1 annet ledd at reglene om rederibeskatning ikke kan gjøres gjeldende på Svalbard.
20.3 Inntekt av fast eiendom utenfor Svalbard
Personer som er bosatt på Svalbard skal svare skatt til Svalbard av hele sin formue og inntekt når ikke annet følger av svalbardskatteloven (globalinntektsprinsippet). Unntak fra skatteplikten til Svalbard følger blant annet av svalbardskatteloven § 2-1 fjerde ledd, der det fremgår at skattytere bosatt på Svalbard ikke skal svare skatt av formue i fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger utenfor Svalbard.
Inntekt av fast eiendom og anlegg med tilbehør som ligger utenfor Svalbard er imidlertid ikke unntatt fra skatteplikt til Svalbard. Inntekt av fast eiendom og anlegg er oftest underlagt beskatning i den stat den faste eiendom/anlegget ligger (stedbundet skattlegging). Eksempelvis vil en person som er bosatt på Svalbard, være skattepliktig til fastlandet for inntekt fra fast eiendom på fastlandet, jf. skatteloven av 1911 § 15 første ledd bokstav c. I slike tilfeller foreligger det skatteplikt for den samme inntekten både på Svalbard og på fastlandet.
Etter departementets syn bør skattegrunnlaget etter svalbardskatteloven primært omfatte formue og inntekt med steds- eller kildemessig tilknytning til Svalbard. Imidlertid bør systemet i henhold til globalinntektsprinsippet i tillegg innfange formue og inntekt som ikke har en særlig tilknytning til fastlandet eller utlandet, og som derfor ikke blir gjenstand for beskatning der. En avgrensning av skatteplikten til Svalbard etter disse hovedprinsippene vil redusere de kontrollmessige problemene som, særlig overfor utlendinger, ville ha vært forbundet med å håndheve et omfattende globalinntektsprinsipp på Svalbard.
Etter departementets vurdering er det derfor ikke grunn til å trekke inn under skatteplikten til Svalbard inntekt av fast eiendom og anlegg med tilbehør utenfor Svalbard. Dette standpunktet ble også inntatt av departementet i Ot.prp. nr. 32 (1995-96) side 18, men ble likevel ikke særskilt presisert i lovteksten. En løsning som skissert er også i overensstemmelse med den tidligere svalbardskatteloven av 1925 § 1 annet ledd, der det fremgår at inntekt av fast eiendom utenfor Svalbard er unntatt fra skattlegging på Svalbard.
Det vises til forslag til endring i svalbardskatteloven § 2-1. Det foreslås at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.
20.4 Utbytte fra selskap på fastlandet til aksjonær på Svalbard - kildeskatt
Det følger av skatteloven av 1911 § 15 fjerde ledd at personer bosatt på Svalbard og selskaper hjemmehørende på Svalbard ved anvendelsen av skatteloven av 1911 skal likestilles med personer som er bosatt i utlandet eller selskaper hjemmehørende i utlandet. Bestemmelsen er videreført i den nye skatteloven av 1999 § 2-35 annet ledd.
Etter lov av 20. juni 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) § 3-5 skal det svares kildeskatt på utbytte som utbetales til aksjonær hjemmehørende i utlandet. Ved anvendelsen av denne bestemmelsen har personer som er bosatt og selskap som er hjemmehørende på Svalbard ikke vært likestilt med personer bosatt/selskap hjemmehørende i utlandet. Dette fremgår blant annet av Ot.prp. nr. 32 (1995-96) Lov om skatt til Svalbard og lov om skatt til Jan Mayen side 47, der det heter at
«Svalbard ikke er å anse som «utlandet» i denne forbindelse, slik at kildeskatt ikke skal svares av utbytte til aksjonær på Svalbard».
Når selskapsskatteloven § 3-5 nå er overført til ny skattelov, er det behov for å presisere i skatteloven § 2-35 annet ledd at prinsippet om at personer og selskaper på Svalbard skattemessig skal likestilles med personer eller selskaper i utlandet, ikke gjelder i forhold til bestemmelsen om kildeskatt på utbytte, jf. ny skattelov § 10-13. Den foreslåtte endringen i skatteloven § 2-35 annet ledd bygger på sikker rett, og innebærer derfor bare en lovteknisk presisering.
Det vises til forslag til endring i skatteloven av 1999 § 2-35 annet ledd. Det foreslås at endingen trer i kraft samtidig med denne lov for øvrig, dvs. fra og med inntektsåret 2000.
20.5 Krav til kvalifikasjoner ved regnskapskontroll
Etter svalbardskatteloven § 4-8 kan ligningsmyndighetene ved « to registrerte eller statsautoriserte revisorer» foreta en nærmere granskning av en skattyters regnskaper. Bestemmelsen om regnskapskontroll bygger på tidligere regler om regnskapskontroll slik de fremgikk av Regjeringens resolusjon av 18. desember 1925 del II bokstav A fjerde ledd. Etter denne bestemmelsen kunne Ligningsrådet for Svalbard ved « to regnskapskyndige revisorer» forlange adgang til skattyters regnskap. Svalbardskatteloven § 4-8 er ment som en videreføring av det tidligere systemet for regnskapskontroll/bokettersyn. Kravet om « regnskapskyndige revisorer» ble i denne forbindelse endret til et krav om « registerte eller statsautoriserte revisorer».Kravet om registrert eller statsautorisert revisor kan imidlertid innebære at etatsutdannede revisorer (skatterevisorer) ikke kan foreta regnskapskontroll på Svalbard.
På fastlandet gjelder det i henhold til ligningsloven ingen formelle kvalifikasjonskrav med hensyn til hvem innenfor ligningsmyndigheten som kan foreta bokettersyn. Det er ligningsmyndighetenes ansvar å sørge for at bokettersyn gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Etter departementets syn er det ikke nødvendig å ha andre kvalifikasjonskrav på Svalbard enn på fastlandet. Det foreslås derfor at ligningsmyndighetene for Svalbard gis adgang til å foreta regnskapskontroll etter svalbardskatteloven § 4-8, uten at det stilles nærmere krav til kvalifikasjoner som revisor. Dette må gjelde uansett hvilket inntektsår kontrollen gjelder. Det foreslås derfor at endringen trer i kraft fra 1. januar 2000.