1 Tannhelsetjenesten i Sverige og Danmark

I utvalgets mandat står det:

«I vurderingene av nåsituasjon og tiltak må utvalget gjerne se hen til de andre nordiske landene»

Utvalget har vært på studietur til Sverige og Danmark. Halvparten av utvalget var på studietur til Sverige, og den andre halvparten var på studietur til Danmark. Utvalgsleder deltok på begge studieturene.

1.1 Sverige

Finansiering og ansvar for helsetjenester ligger i stor grad hos länene og regionene, som krever inntektsskatt av befolkningen for å dekke tjenestene. Om lag 14 prosent av helseutgiftene er finansiert ved egenbetaling fra pasientene (Winkelmann et al., 2022).

I overkant av 40 prosent av samlede tannhelseutgifter var i 2019 dekket av det offentlige.1 Satsene for tannhelsetjenester fastsettes på nasjonalt nivå (Winkelmann et al., 2022).

De fleste tannhelsetjenestene i Sverige gis på én av to måter. Den offentlige tannhelsetjenesten gir gratis tannhelsetjenester til barn og unge til og med 23 år, mens voksne over 23 år dekkes av statlig tannhelsestøtte som omfatter:

• generelt tannhelsetilskudd (allmänt tandvårdsbidrag)

• spesifikt tannhelsetilskudd (särskilt tandvårdsbidrag)

• høykostnadsbeskyttelse (högkostnadsskydd)

I tillegg kan voksne over 23 år som har visse sykdommer, funksjonsnedsettelser eller stort behov for pleie og omsorg få tannhelsestøtte fra sin region.

Det er totalt 21 regioner i Sverige. Tannhelsetjenesten som regionene selv driver, kalles folktandvården. Den tilsvarer den offentlige tannhelsetjenesten som i Norge er organisert inn under fylkeskommunen.

Figur 1.1 viser oversikt over det svenske tannhelsesystemet.

Forstørr bilde

ATB – allmänt tandvårdsbidrag, STB – särskilt tandvårdsbidrag

Kilde: SOU 2021:8 När behovet får styra – ett tandvårdssystem för en mer jämlik tandhälsa

1.1.1 Befolkningens tannhelse og bruk av tannhelsetjenesten

I SOU 2021: 8 När behovet får styra – ett tandvårdssystem för en mer jämlik tandhälsa fremgår blant annet følgende om den svenske befolkningens tannhelse og bruk av tannhelsetjenesten:

• Det er tydelige sosioøkonomiske forskjeller innen tannhelse. Personer med lavere utdanning har dårligere tannhelse. Sosioøkonomi har også betydning for barns tannhelse, målt i forekomst av karies.

• Funksjonsnedsettelse påvirker både opplevd og faktisk tannhelse negativt. Andelen som opplever tannhelsen som ganske eller svært god, synker i takt med omfanget av funksjonsnedsettelse. For dem med alvorlig nedsatt funksjon, er det kun 56 prosent som vurderer tannhelsen som ganske eller svært god, mot rundt 80 prosent for dem uten nedsatt funksjon.

• På befolkningsnivå ser man en sakte synkende besøksprosent i tannhelsetjenesten. Det er betydelige regionale forskjeller. Besøksfrekvensen er generelt lavere i tynt befolkede områder og i sosioøkonomisk sårbare storbyområder. Blant personer med svært lav inntekt var det kun 52 prosent som oppsøkte tannhelsetjenesten i toårsperioden 2018–2019, noe som kan sammenliknes med en andel på 82 prosent for personer med svært høy inntekt. Akuttannlegebesøk øker, og med noen unntak er det flere akuttbesøk i spredtbebygde områder. Det er mer vanlig blant menn kun å oppsøke akutt tannhelsetjeneste. De akutte besøkende har også generelt en svakere sosioøkonomisk posisjon.

• En pasient i Sverige besøker tannlegen i gjennomsnitt to ganger i året. Én av ti voksne har ikke vært hos tannlegen på ti år. Den offentlige tannhelsetjenestens andel av utførte tannundersøkelser øker. Det er også mer vanlig blant abonnementspasienter å få tannundersøkelse som eneste behandling (kapittel 1.2.3 beskriver tannhelseabonnement). Unge kvinner går oftere til undersøkelse enn det som er forventet, gitt tannhelsen.

• Flertallet av pasientene som benytter den statlige tannhelsestøtten, har lave tannhelseutgifter, mens en liten prosentandel av pasientene har høye eller svært høye utgifter. Utformingen av den statlige tannhelsestøtten gjør at tilskuddsgraden øker, jo høyere tannhelseutgifter pasienten har. En stor del av den statlige tannhelsestøtten går til de pasientene som har de høyeste utgiftene. I 2018 mottok de 5 prosentene av pasienter som hadde tannhelseutgifter over 15 000 svenske kroner, halvparten av den statlige tannhelsestøtten (kapittel 1.2.1 beskriver den statlige tannhelsestøtten).

• Menn og eldre pasienter er de som i størst grad mottar statlig høykostnadsbeskyttelse (högkostnadsskyddet). Mottak er lavere blant pasienter med svak økonomisk og sosioøkonomisk posisjon. På den annen side er tannhelsestøtten som utbetales til disse pasientgruppene vanligvis høyere enn for resten av befolkningen. I 2019 var gjennomsnittlig tannhelsestøtte på 2 400 svenske kroner for pasienter med svært lav inntekt sammenliknet med 1 600 svenske kroner for pasienter med svært høy inntekt.

• Grupper med dårligere tannhelse er overrepresentert blant de som ikke mottar tannhelsesestøtte. Med økende alder øker også forskjellen i tannhelse og hvor mye tannbehandling de med lavest og høyest inntekt mottar. Dette kan tilsi at den sosiale helsegradienten i bruken av tannhelsetjenester øker gjennom livet, og at den langsiktige effekten av inntekt på tannhelsen er betydelig.

1.1.2 Tannhelsetjenester til voksne

1.1.2.1 Statlig tannhelsestøtte

Målet med den statlige tannhelsestøtten er todelt. Støtten skal opprettholde god tannhelse hos personer med ingen eller lite tannbehandlingsbehov, samt gjøre det mulig for personer med store tannbehandlingsbehov å motta rimelig tannbehandling.

Den statlige tannhelsestøtten administreres av Försäkringskassan (Försäkringskassan, 2024). En betydelig andel av den statlige tannhelsestøtten betales ut til pasienter som benytter private tannhelsetjenester. I alt 72 prosent av støtten går til disse, mot 28 prosent til pasienter som benytter den offentlige tannhelsetjenesten (SOU 2021:8).

1.1.2.1.1 Generelt tannhelsetilskudd

Hensikten med det generelle tannhelsetilskuddet (allmänt tandvårdsbidrag) er å oppmuntre voksne til å gå regelmessig til tannlege for kontroller og forebyggende behandling. Tilskuddet er et fast årlig tilskudd og er enten 300 eller 600 svenske kroner, avhengig av alder. Det er mulig å spare tilskuddet til neste år og så bruke to tilskudd samme år. Men tilskudd må brukes innen to år, og det er ikke mulig å ha mer enn to sparte tilskudd samtidig.

Tilskuddet må benyttes hos tannlege eller tannpleier som er tilsluttet den statlige støtteordningen, noe de fleste er. Pasienten søker ikke om tilskuddet, men opplyser til behandler at tilskuddet skal benyttes. Tilskuddet blir da trukket fra regningen.

I 2022 utgjorde generelt tannhelsetilskudd i overkant av 30 prosent av den statlige tannhelsestøtten (Prop. 2023/24:1).

1.1.2.1.2 Spesifikt tannhelsetilskudd

Det spesifikke tannhelsetilskuddet (särskilt tandvårdsbidrag) skal gi ekstra støtte til pasienter som har høyere risiko for å utvikle tannproblemer på grunn av visse sykdommer eller funksjonshemninger som innebærer en risiko for nedsatt tannhelse.

Det er tannlege eller tannpleier som vurderer om pasienten har rett til tilskuddet. Regler for hvilke underlag som kreves for vurdering, varierer avhengig av hvilken sykdom eller funksjonsnedsettelse pasienten har. Det er Socialstyrelsen som gir regler for dette (SOSFS 2012:16 (M), 2012).

Om tannlege eller tannpleier ikke kan vurdere om pasienten har rett til tilskudd, kan pasienten få forhåndsprøvd sin rett ved at behandler sender inn en søknad til Försäkringskassan.

Der tannlege eller tannpleier har vurdert at pasienten har rett til tilskuddet, må det benyttes hos behandler som er tilsluttet den statlige støtteordningen. Det er de fleste. Pasienten søker ikke om tilskuddet, men opplyser til behandler at tilskuddet skal benyttes til betaling. Tilskuddet blir da trukket fra regningen.

Spesifikt tannhelsetilskudd er 600 svenske kroner per halvår. Pasienten får tilskuddet 1. januar og 1. juli hvert år.

Bruken av tilskuddet kan deles opp. Pasienten kan for eksempel bruke 200 kroner ved ett besøk og 400 kroner ved neste besøk. Tilskuddet kan ikke spares fra et halvår til et annet.

I 2022 utgjorde spesifikt tannhelsetilskudd knapt 1 prosent av den statlige tannhelsestøtten (Prop. 2023/24:1).

1.1.2.1.3 Skjermingsordning ved høye tannhelseutgifter

Høykostnadsbeskyttelsen (högkostnadsskyddet) skal skjerme pasienter som har høye tannhelseutgifter. Det betyr at pasienten bare må betale en del av kostnaden når den overstiger et visst beløp.

De fleste behandlinger hos tannlege eller tannpleier kan inngå i høykostnadsbeskyttelsen, men det finnes unntak. Man kan for eksempel ikke få støtte til tannbleking, annen form for kosmetisk tannbehandling eller til behandling som inngår i et tannhelseabonnement. Tannbehandling som inngår i en sykdomsbehandling, er heller ikke inkludert i den statlige høykostnadsbeskyttelsen. For slik tannbehandling må pasienten betale regionens vanlige pasientgebyr, og regionens høykostnadsbeskyttelse for pasientgebyrer gjelder.

For hver tannbehandling som kompenseres under høykostnadsbeskyttelsen, har myndighetene beregnet en referansepris, men det er fri prissetting for tannhelsetjenester, og pasientene betaler ofte en høyere pris enn referanseprisen. Se beskrivelse av referansepriser i kapittel 1.4 Prissetting og prisopplysning.

Behandlingskostnader opp til 3 000 svenske kroner årlig betales i sin helhet av pasienten. Kostnader beregnes da i henhold til statens referansepriser eller behandlers priser hvis de er lavere. For behandlingskostnader over dette nivået gir høykostnadsbeskyttelsen en kompensasjon:

• 50 prosent av behandlingskostnadene med en referansepris mellom 3 000 og 15 000 svenske kroner og

• 85 prosent av behandlingskostnadene med en referansepris på over 15 000 svenske kroner

Dersom pasienten vil bruke sitt generelle eller spesifikke tannhelsetilskudd til å betale deler av behandlingskostnaden, trekkes dette fra før høykostnadsbeskyttelsen beregnes.

Høykostnadsbeskyttelsen er gyldig i en kompensasjonsperiode på tolv måneder. På forespørsel fra pasienten kan behandleren registrere starten på en ny kompensasjonsperiode før forrige periode er utløpt. Dette kan være aktuelt dersom pasienten er i ferd med å starte en omfattende behandling og ønsker at hele behandlingen dekkes innen én kompensasjonsperiode.

Totalt ble det utbetalt om lag 4,5 milliarder svenske kroner i högkostnadsskydd i 2019. Dette utgjorde i underkant av 70 prosent av den statlige tannhelsestøtten (SOU 2021:8). Tilsvarende andel gjelder også for 2022 (Prop. 2023/24:1).

1.1.2.2 Regionenes tannhelsestøtte til pasienter med enkelte sykdommer, funksjonsnedsettelser eller stort behov for pleie og omsorg

Pasienter med enkelte sykdommer, funksjonsnedsettelser eller stort behov for pleie og omsorg, kan få tannhelsestøtte fra sin region. Dette kan for eksempel gjelde for de med stort behov for sykepleie, de som trenger tannbehandling som en del av sykdomsbehandlingen, eller personer som har en ekstrem tannbehandlingsangst.

1.1.2.3 Tannhelseabonnement

Et tannhelseabonnement (abonnemangstandvård) går ut på at pasienten inngår en avtale med sin tannlege eller tannpleier om å få tannbehandling til fast pris i tre år.

En abonnementsavtale for tannbehandling skal inneholde minst følgende:

• undersøkelser og utredninger

• helsefremmende innsats

• behandling av sykdom og smertetilstander

• reparativ behandling

Pasienten kan bruke generelt og spesifikt tannhelsetilskudd som delbetaling av kontrakt om tannhelseabonnement. Pasienten kan imidlertid ikke få kompensasjon fra högkostnadsskydd for tannbehandling som er inkludert i abonnementsavtalen.

Tannhelseabonnement tilbys i dag først og fremst av den offentlige tannhelsetjenesten, men selv om det er uvanlig, forekommer det også private tilbydere.

Hver tiende pasient har et tannhelseabonnement, og dette tilsvarer ca. 800 000 pasienter. Tannhelseabonnements andel av markedet varierer regionalt. I enkelte regioner har den offentlige tannhelsetjenesten manglende kapasitet og dermed begrensede muligheter for å tilby abonnementer (SOU 2021:8).

Tannhelseabonnement er vanligst blant unge kvinner og generelt blant pasienter med lav sykdomsrisiko. Abonnementer er mindre vanlig i sosioøkonomisk sårbare grupper.

1.1.2.4 Tannregulering/kjeveortopedi for voksne

Voksne må betale for tannregulering selv. Behandlingen er i enkelte tilfeller inkludert i högkostnadsskydd for tannbehandling. For eksempel ved bittavvik som gjør at personen biter i ganen og får sår, eller hvis tennene stikker så mye ut at leppene ikke kan lukkes.

Dersom den kjeveortopediske behandlingen er knyttet til enkelte sykdommer eller sykdomsbehandlinger, kan den inngå i høykostnadsbeskyttelse for poliklinisk behandling (1177.se, 2024).

1.1.3 Tannhelsetjenester til barn og unge

Den offentlige tannhelsetjenesten har ansvar for regelmessig og fullstendig tannbehandling for personer til og med det året de fyller 23 år. Regionen kan inngå avtale med andre om å utføre de oppgavene som regionen og dens offentlige tannhelsetjeneste har ansvar for.

Spesialisert tannbehandling ved behov er også en del av tannbehandlingen som tilbys. Regionen avgjør om denne spesialistbehandlingen skal skje i regi av regionen eller om private tilbydere skal kunne inngå, og om pasienten skal kunne velge behandler eller ikke.

Tannbehandling som er nødvendig for å oppnå et funksjonelt og visuelt akseptabelt resultat ut fra et odontologifaglig synspunkt, skal være gratis for barn og unge. For annen tannbehandling kan regionen kreve betaling for behandlingen dersom pasienten ber om å få den utført. Det er opp til hver enkelt region å avgjøre i detalj hvilken tannbehandling som skal inkluderes i gratis tannbehandling for barn og unge. Det er derfor variasjoner når det gjelder hvilken tannbehandling som tilbys barn og unge, og også hvilken kompensasjon foresatte kan få (SOU 2021:8).

1.1.3.1 Tannregulering/kjeveortopedi for barn og unge

Barn og unge til og med 23 år kan få gratis tannregulering dersom de har bittavvik som gjør det vanskelig å bite og tygge. Det er spesialisttannlegen som avgjør om pasienten oppfyller krav til gratis tannregulering (1177.se, 2024).

Regionene fullfinansierer kjeveortopedi der for eksempel feil lukking fører til funksjonsforstyrrelser, risiko for skader på tenner og omkringliggende vev, eller innebærer alvorlig psykisk belastning. I tilfeller hvor behandlingsbehovet vurderes som mer moderat, er det opp til regionene å vurdere i hvilken grad pasienten selv skal betale for behandlingen. Hva som finansieres, kan dermed variere mellom regionene. Det finnes ingen nasjonal standard for hvilken tannbehandling som anses odontologisk nødvendig for å oppnå et funksjonelt og visuelt akseptabelt resultat (SOU 2021:8).

På landsbasis får rundt 27 prosent av barnekullene kjeveortopedisk behandling (Statens beredning för medicinsk utvärdering, 2005). De regionale forskjellene er store. Flere regioner tilbyr gratis kjeveortopedi til en fast prosentandel av barn. For disse varierer prosentandelen fra 20 prosent i regionen med lavest andel, til 35 prosent i regionen med høyest andel (Tandläkartidningen, 2023).

1.1.4 Prissetting og prisopplysning

Det er fri prissetting for tannhelsetjenester i Sverige. Hver klinikk eller behandler, både privat og offentlig, bestemmer sin egen pris for en behandling. Dette gjør at det kan være store prisforskjeller for samme behandling.

Pasienten har rett til å få prisopplysninger på forhånd. For å sammenlikne priser kan pasienter bruke nettportalen Tandpriskollen som drives av Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket (TLV). Prisene er basert på de prisene tannklinikkene melder inn til Försäkringskassan for tannbehandling, utført innenfor rammen av det statlige tannhelsetilskuddet. Prisene for behandlingspakken eller tiltaket er medianpriser for en periode på seks måneder. Tjenesten omfatter tannklinikker som er knyttet til den statlige tannhelsestøtten, det vil i praksis si så godt som alle klinikker.

TLV vedtar referansepriser for tannhelsetiltakene som inngår i den statlige tannhelsestøtten.

Referanseprisen skal være en normalpris for den aktuelle prosedyren. Den skal reflektere hva prosedyren normalt kan koste og være en sammenlikningspris for pasientene. Referanseprisene er basert på beregninger av tid som kreves for å utføre handlingen, personalkostnader, materialforbruk av et materiale av rimelig standard, direkte og indirekte kostnader inkludert avskrivninger og en viss utviklings- og investeringsmargin. Referanseprisene ligger til grunn for beregningen av hvor mye av kostnaden staten betaler innenfor høykostnadsbeskyttelsen. Referanseprisene justeres en gang i året (Tandvårds- och Läkemedelsförmånsverket, 2024).

Tannleger og tannpleiere er ikke bundet av referanseprisen. De kan sette sine egne priser, men krever de en høyere pris enn referanseprisen for en tannbehandling, må pasienten betale differansen.

Den gjennomsnittlige prisen steg med 11 prosent da den statlige tannhelsestøtten og ordningen med referansepriser ble innført i 2008 (Tandvårds- och Läkemedelsförmånsverket, 2015). Tre av fire pasienter betalte i 2019 en høyere pris for tannbehandling enn den fastsatte referanseprisen (Tandvårds- och Läkemedelsförmånsverket).

Prissettingen varierer mellom ulike deler av Sverige. I gjennomsnitt var prisene 12 prosent høyere enn referanseprisene i 2019. Offentlige klinikker hadde i gjennomsnitt 8 prosent høyere priser enn referanseprisene, noe som er lavere enn for de private klinikkene, som i gjennomsnitt lå på 14 prosent over referanseprisene (SOU 2021:8).

Avviket fra referanseprisen har økt fra 2019 til 2022 (Tandvårds- och Läkemedelsförmånsverket, 2023). Forskjellen mellom tannklinikkenes medianpris og referanseprisen varierte i 2022 fra 10 prosent under referanseprisen til 60 prosent over referanseprisen. Den offentlige tannhelsetjenesten hadde i gjennomsnitt lavere priser enn privat sektor. I den offentlige tannhelsetjenesten var medianprisen for halvparten av tiltakene med referansepris, mer enn 9 prosent over referanseprisen, mens tilsvarende tall i privat sektor var 22 prosent.

Avviket fra referanseprisene er størst for implantatbehandling, både innen den offentlige tannhelsetjenesten og innen privat sektor. Tannproteser, reparasjoner og kirurgiske inngrep ligger på mellom 29 og 31 prosent over referanseprisen i privat sektor, mens de ligger mellom 12 og 16 prosent over referanseprisen i den offentlige tannhelsetjenesten. For andre behandlingsområder har den offentlige tannhelsetjenesten relativt små avvik fra referanseprisene, mens privat sektor avviker mellom 12 og 20 prosent. Jo dyrere behandlingen er, desto større er avviket fra referanseprisene (Tandvårds- och Läkemedelsförmånsverket, 2023).

Forskjellene i prisnivå er større mellom ulike offentlige tannhelseklinikker enn innenfor private tannklinikker i ulike regioner. Bare i én region fulgte den offentlige tannhelsetjenesten referanseprisene i 2022. TLV har også undersøkt om prisvariasjonen innenfor privat sektor kan henge sammen med bedriftsstørrelse. De fant da at det er mer vanlig for store bedrifter å ha høye priser (Tandvårds- och Läkemedelsförmånsverket, 2023).

1.1.5 Tannhelsepersonell

SOU 2021:8 När behovet får styra – ett tandvårdssystem för en mer jämlik tandhälsa beskriver status for tannhelsepersonell i Sverige. Noen viktige punkter:

• Den svenske tannhelsetjenesten opplever en generell mangel på personell. Dette til tross for at det i dag er flere behandlere per pasient enn for eksempel for ti år siden. Selv om antall tannleger er høyest i de tre storbyregionene Stockholm, Västra Götaland og Skåne, finnes det ikke et tydelig mønster for lavere antall behandlere per innbyggere i tynt befolkede regioner.

• Samtidig som tannlegene blir eldre, blir det også flere yngre tannleger. Unge, mindre erfarne tannleger produserer i gjennomsnitt 10–25 prosent mindre tannhelsetjenester enn eldre, mer erfarne tannleger, noe som betyr at for hver tannlege som går av med pensjon, trengs det mer enn én nyutdannet tannlege for å opprettholde kapasiteten i tannhelsetjenesten.

• Halvparten av landets autoriserte tannbehandlere jobber privat og halvparten offentlig. Pasienter i den offentlige tannhelsetjenesten er yngre enn pasientene til private tilbydere av tannhelsetjenester. Private tilbydere utfører mer omfattende behandlinger, noe som blant annet forklares med at de har flere eldre pasienter enn den offentlige tannhelsetjenesten.

Det er ni godkjente odontologiske spesialiteter i Sverige: bittfysiologi, endodonti, kjevekirurgi, odontologisk radiologi, oral protetikk, orofacial medisin, kjeveortopedi, periodonti, pedodonti. Spesialistutdanningen reguleres av Socialstyrelsens forskrifter og generelle råd om tannlegenes spesialiseringstjeneste (HSLF-FS 2017:77, 2017).

1.1.6 Marked

Det er fri etablering innen tannhelsemarkedet i Sverige. Rundt 20 prosent av tannhelseklinikkene eies av det offentlige, de resterende har private eiere.

Det private tannhelsemarkedet består av et stort antall mindre selskap samt et fåtall større aktører. Utviklingen går mot færre og større tilbydere, og den private tannhelsetjenesten øker sin omsetning (SOU 2021:8).

I flere år har tannhelsetjenesten vært den helsetjenesten der private selskaper har hatt høyest lønnsomhet. I 2019 var driftsmarginen 12,7 prosent. Dette kan for eksempel sammenliknes med private foretak innen primærhelsetjenesten i Sverige hvor driftsmarginen var 5,6 prosent (SOU 2021:8).

Man ser nå en økt konkurranse om pasienter og behandlere i de store byene, og at private selskaper kjøper opp ansatte fra Folktandvården.

1.1.7 Nasjonale retningslinjer og registre

1.1.7.1 Nasjonale retningslinjer for tannhelsetjenester

Hovedbudskapet i Sveriges nasjonale retningslinjer for tannhelsetjenester er at det må satses mer på å forebygge munnhulesykdommer, og på å veilede pasienter med usunne matvaner. Videre at pasienter med høy risiko for dårlig munnhelse bør undersøkes oftere enn pasienter med lav risiko.

Retningslinjene retter seg først og fremst mot de som tar beslutninger om ressurser i tannhelsetjenesten, men er også ment som veiledning for tannhelsepersonell (Socialstyrelsen, 2022).

1.1.7.2 Nasjonalt kvalitetsregister

Svensk kvalitetsregister for karies og periodontitt (SkaPa) er opprettet for å bistå i evaluering og utvikling av både forebyggende og reparativ behandling av karies og periodontitt. Registeret ble opprettet av tannhelsetjenesten for tannhelsetjenesten og er åpent for tannbehandling både i offentlig og privat regi. Deltakelse i registeret er frivillig og bestemmes av tjenesteyterne.

På sikt forventes det at et stort antall av Sveriges tannklinikker slutter seg til registeret. Per februar 2023 er status at 2 127 tannklinikker er tilsluttet registeret.

Kvalitetsregisteret er basert på en database som automatisk får overført informasjon fra pasientjournaler. Det omfatter grunnlagsdata både om pasient og behandler, blant annet kjønn, demografi, yrkestilhørighet, samt omsorgsrelaterte data om status, diagnoser og behandling av karies og periodontitt. Det registreres også annen tanninformasjon som kan knyttes til karies og periodontitt.

Som eneste nasjonale kvalitetsregister i tannhelsetjenesten er Svensk kvalitetsregister for karies og periodontitt en viktig samarbeidspartner og datakilde for tannhelseområdet i Sverige. Registeret skal også utgjøre en datakilde for oppfølging og utvikling av de nasjonale retningslinjene for tannhelsetjenester.

Registeret har informasjon fra mer enn 7,6 millioner unike pasienter, og antallet øker for hvert år (Svenskt kvalitetsregister för Karies och Parodontit SKaPa, 2022). Registeret har informasjon om antall gjenværende tenner hos pasienter over 80 år, andel pasienter med tannimplantater, fordeling av ulike tiltak og kostnader, antall pasienter i aldersgrupper over 60 år som har forflyttet seg fra ordinær voksentannhelsetjeneste til nødvendig tannhelsetjeneste (N-tandvård), pasienters subjektive oppfatning av egen munnhelse, levevaner, besøksintervall i forhold til risikonivå, forekomst av karies og periodontitt, samt oppfølging av rot- og kronebehandling over tid.

1.1.7.3 Tannhelseregisteret

Socialstyrelsen forvalter seks helsedataregistre, blant annet Tannhelseregisteret som ble opprettet i 2008 (Förordning (2008:194) om tandhälsoregister hos Socialstyrelsen, 2008). Registeret inneholder data som rapporteres inn til Försäkringskassan for all tannbehandling utført innenfor den statlige tannhelsestøtten. Fra 2013 inngår i tillegg regionfinansiert tannbehandling for personer med store behov på grunn av langvarig sykdom eller funksjonshemming. Opplysninger som finnes i registeret:

• om pasienten: Personnummer, kjønn, alder, registreringssted, fødeland, statsborgerskap, sivil status, dato for siste immigrasjon og emigrasjon

• om tjenesteyter: Navn og adresse, organisasjonsnummer og omsorgsyterkategori

• om konsultasjon: Besøksdato, diagnose/tilstand, prosedyre, tannnummer, tannstilling, antall gjenværende tenner, antall intakte tenner

Socialstyrelsen bruker tannhelseregisteret som grunnlag for offisiell statistikk, evalueringer, myndighetsoppdrag, indikatorer, årlige statusrapporter og eksterne statistikk- og forskerbestillinger.

1.1.8 Aktuelt

1.1.8.1 Større likhet i tannhelse

SOU 2021:8 När behovet får styra – ett tandvårdssystem för en mer jämlik tandhälsa ble publisert i mars 2021. I utredningen foreslås disse tiltakene:

• Å rette tilskuddene mot pasienter med størst behov. Dempe overforbruk av undersøkelser hos friske pasienter.

• Risikovurdering og individuell tannhelseplan basert på tannhelse. Besøksfrekvens basert på risiko, fast pris 200 svenske kroner per besøk som inngår i planen.

• Fjern gratis tannbehandling for 20–23-åringer åringer – ikke ressurseffektivt.

• Et nytt system for tannbehandling for spesielle grupper. Ansvar overføres fra regionene til staten.

• Ulike alternativer for å justere høykostnadsbeskyttelsen – vil koste ytterligere mellom 1,6 og 6,5 milliarder kroner avhengig av modell.

Den svenske regjeringen 2018–2022 gikk ikke videre med forslagene. Etter valget i 2022 er det gitt nye løfter om å utrede høykostnadsbeskyttelse på nivå med resten av helsetjenesten.

1.1.8.2 Støtte til voldsutsatte pasienter

I SOU 2023:10 Tandvårdens stöd till våldsutsatta patienter foreslås det at tannbehandling ved skader etter vold i nære relasjoner ikke skal koste mer enn et vanlig legebesøk. Videre at spørsmål om vold jevnlig bør stilles til alle som oppsøker tannhelsetjenesten (SOU 2023:10).

1.1.8.3 Økt kontroll over tannhelsesektoren

I SOU 2023:82 Ökad kontroll över tandvårdssektorn har man analysert og vurdert om det er hensiktsmessig å innføre konsesjonskrav for private omsorgsytere som er tilknyttet den statlige tannhelsestøtten, og hvilke regelverksendringer og forutsetninger som i så fall kreves (SOU 2023:82).

1.1.8.4 Pågående utredning

Offentlig finansiering av tannhelse skal utredes ytterligere. Dette kommer som en følge av et tilleggsdirektiv til Utredningen om stärkt stöd till tandvård för våldsutsatta och ökad kontroll över tandvårdssektorn (S 2022:12). Utredningen skal komme med forslag for å styrke høykostnadsbeskyttelsen og gjennomgå særskilte regler om gebyrer for tannhelse for asylsøkere og enkelte utlendinger som mangler nødvendige tillatelser (Socialdepartementet, 2023).

1.2 Danmark

Danmarks skattefinansierte helsetjeneste har en desentralisert organisasjonsstruktur: Regjeringen har ansvaret for regulering, tilsyn, overordnet planlegging og kvalitetsovervåking. Regionene har ansvar for detaljplanlegging, definering og leveranse av helsetjenester i sykehus. Kommunene har ansvar for helsefremming, sykdomsforebygging, rehabilitering, hjemmesykepleie og ikke-spesialisert langtidspleie. En økende andel av danskene kjøper tilleggsforsikring for å betale for blant annet tannbehandling. I 2018 ble 14,2 prosent av helseutgiftene i Danmark finansiert ved egenbetaling (Winkelmann et al., 2022).

I underkant av 20 prosent av samlede tannhelseutgifter var i 2019 dekket av det offentlige (Winkelmann et al., 2022).2

Det skilles mellom tannbehandling for barn og unge og tannbehandling for voksne. Barn og unge under 22 år får gratis kommunal tannbehandling, inkludert gratis tannregulering/kjeveortopedi. Privat tannhelsetjeneste er også tilgjengelig for barn og unge, men da med 35 prosent egenbetaling for de under 16 år. Vanligvis er det ingen gratis tannbehandling for voksne. I stedet opererer Danmark med et system med subsidier, som prioriterer forebygging og grunnleggende oral helsehjelp. Stønadsmottakere (f.eks. uføre, eldre og de med lav inntekt) kan få dekket tannbehandlingsutgifter av kommunene, og de som ikke mottar dagpenger, som bostedsløse eller rusavhengige, får som hovedregel gratis behandling. For begge gruppene er det bostedskommunen som avgjør om personer er kvalifisert, og som bestemmer nivået på egenbetalingen. Det finnes et eget tannhelseprogram for sårbare grupper (dvs. barn og voksne med nedsatt bevegelighet eller nedsatt fysisk og psykisk funksjonsevne som ikke kan benytte den generelle tannhelsetjenesten) som dekker tannhelsetjenester for disse gruppene. Ordningene er organisert av kommunene og krever en fast maksimalsats per år, unntatt for barn (Winkelmann et al., 2022).

Det er kommunene som har ansvar for barne- og ungdomstannhelsetjenesten, omsorgstannhelsetjenester, spesialisttannhelsetjenesten samt sosialtannhelsetjenesten. Videre har kommunen ansvaret for forvaltningen av tilskudd til tannhelsetjenesten som gjelder økonomisk støtte fra kommunen til tannproteser som følge av skader ved ulykker, og skader som følge av epileptiske anfall. Det er Sundhedsstyrelsen som fastsetter retningslinjer for kommunal tannbehandling (Sundhedsstyrelsen, 2023b).

Regionene har ansvar for å tilby en gratis, spesialisert tannhelsetjeneste til barn og unge under 22 år med tannplager som ubehandlet fører til varig funksjonsnedsettelse.

1.2.1 Tannhelsetjenester til voksne

Voksne fra 22 år eller født før 1. januar 2004 kan få tilskudd fra det offentlige til en rekke behandlinger:

• undersøkelse

• forebyggende behandling

• behandling av karies

• periodontale sykdommer

• rotfylling

• tanntrekking med lokalbedøvelse

Tilskudd fra regionene til tannhelsetjenester for pasienter i privat praksis er lovreguleret ved Bekendtgørelse om tilskud til behandling hos praktiserende tandlæge (BEK nr 1371 af 29/11/2023) og Bekendtgørelse om tilskud til behandling hos privatpraktiserende tandplejer i praksissektoren (BEK nr 960 af 14/06/2022).

Tannleger kan velge å praktisere utenfor regler i tilskudbekendtgørelsen. Det innebærer at pasienten ikke får tilskuddet direkte fra regionen, men kan få tilskuddet utbetalt ved å sende betalte regninger til sin hjemkommune. Hvis tannlegen jobber innenfor tilskudbekendtgørelsen, må tannlegen følge tilskudd og priser som er fastsatt der. Prisen på tjenester som ikke omfattes av tilskudbekendtgørelsen, bestemmer tannlegene selv.

De faste prisene for tannhelsetjenester gjelder ikke for tannleger som velger å praktisere utenfor tilskudbekendtgørelsen, og ikke er godkjent av regionen. Disse tannlegene kan sette sine egne priser på alle tjenester.

Regionene gir tilskudd til tannbehandling for pasienter over 18/22 år som behandles av tannlege eller tannpleier som yter tannhelsetjenester med godkjenning (har et ydernummer) fra regionrådet, og etter reglene i tilskudbekendtgørelsen.

Danske borgere kan velge om de vil tilhøre helseforsikringsgruppe 1 eller 2, og de aller fleste velger gruppe 1. For pasienter i helseforsikringsgruppe 1 gjelder tilskudd og priser fastsatt i tilskudbekendtgørelsen. Tilskudd til tannhelsehjelp fra regionen trekkes automatisk fra regningen før pasienten betaler. Regionen avregner pasientens tilskudd direkte med tannlegen/tannpleieren. Pasienten får tilskudd av regionen til de enkelte tjenestene slik de er fastsatt i tilskudsbekendtgørelsen. Tilskudd reguleres to ganger årlig.

Tilskudd kan variere fra 35–62 prosent, avhengig av pasientens alder og behandling. For eksempel kan voksne i alderen 18 til 25 år få et tilskudd på 62 prosent for regelmessige diagnostiske undersøkelser og statusundersøkelse (screeninger, forebyggende pleie, røntgen, tannrengjøring, kirurgi) (Winkelmann et al., 2022).

For pasienter i helseforsikringsgruppe 2 er det ingen faste priser. Tannhelsepersonellet setter selv prisen for behandlingen. Pasienter i helseforsikringsgruppe 2 får samme tilskudd som det en pasient i helseforsikringsgruppe 1 får til tilsvarende behandling. Dersom prisen på behandling overstiger tilskuddet fra regionen, må pasienten selv betale differansen.

Dersom en behandling vil koste mer enn 2 500 danske kroner når tilskuddet fra helseforsikringen er trukket fra, skal tannhelsepersonellet gi et skriftlig prisoverslag.

Det gis ikke regionalt tilskudd til kjeveortopedisk behandling, implantater, kroner, broer og flyttbare proteser. Tilskudd til behandling med implantater, kroner, broer og proteser i privat praksis kan derimot gis via sosiallovgivningen eller særlige tilskuddsordninger i sundhedsloven § 135 eller 166.

Borgere som mottar visse ytelser under sosiallovgivningen og pensjonslovgivningen kan søke om særlig tilskudd til tannbehandling i privat praksis fra bopelskommunen. Dette kan for eksempel dreie seg om borgere som mottar kontanthjelp og en rekke andre ytelser på kontanthjelpnivå, samt førtidspensjonister og pensjonister.

1.2.1.1 Tilskudd til tannbehandling ved kreft, Sjøgrens syndrom og sjeldne sykdommer

Regionrådet gir etter sundhedsloven § 166 et særskilt tilskudd til tannbehandling i privat praksis til kreftpasienter som på grunn av strålebehandling i hode-/halsregion eller cellegiftbehandling har betydelige dokumenterte tannproblemer. Det samme gjelder for personer med betydelig dokumenterte tannproblemer som følge av Sjøgrens syndrom (blant annet munntørrhet) eller medfødt sjelden sykdom.

Det er innenriks- og helseministeren som fastsetter nærmere regler for støtten til pasienter som inngår i ordningen, herunder størrelsen på pasientens maksimale egenbetaling. Per 2022 har disse pasientene en maksimal årlig egenbetaling på rundt 2 000 danske kroner.

Tilskuddsordningen er komplisert og ressurskrevende å forvalte, og den omfatter ikke alle med alvorlig sykdom. Det er fremdeles personer som opplever å få betydelige regninger for tannbehandling som følge av alvorlig sykdom.

Et nytt lovforslag om utvidelse og forenkling av sundhedslovens § 166 er under behandling (1. behandling 3. mai 2024 i Folketinget). Formålet er at flere pasientgrupper skal få tilskudd etter ordningen, og at det skal bli enklere for pasientene å få tilskudd (L 171 Forslag til lov om ændring af sundhedsloven, 2023).

1.2.1.2 Tannhelsetjenester til sosialt utsatte

I 2020 ble det satt av 60 millioner danske kroner årlig til ny tannhelseordning (socialtandplejen).

Kommunene skal tilby gratis akutt smertelindrende og funksjonsbyggende tannhelsetjeneste for sosialt vanskeligstilte innbyggere som har et konkret behov for tannbehandling, og som ikke kan benytte den ordinære tannhelsetjenesten, omsorgstandplejen eller specialtandplejen.

Målgruppen er innbyggere med spesielle sosiale problemer, som bostedsløse som bor på gaten, eller benytter herberger og liknende.

Kommunen kan velge å etablere tilbudet ved egne klinikker eller ved å inngå avtale med andre kommuner, regioner eller private klinikker. Det er avgjørende at innbyggerne i målgruppen har enkel og rask tilgang til socialtandplejen (Sundhedsstyrelsen, 2022).

Stadig flere bruker ordningen. Det første året (2020/2021) var det 2 321 personer som brukte den, og året etter (oktober 2021 til oktober 2022) var tallet 3 537 personer, fordelt på 96 kommuner. I 2021 var det i gjennomsnitt 28 personer per kommune som benyttet ordningen, mens tallet i 2022 var 37 personer per kommune (KL, 2023).

Målgruppen er beregnet til å være 4 000–6 000 personer. Det har vært utfordringer med å skaffe nødvendig personell, og det er til en viss grad utfordringer med pasientoppmøte til planlagte konsultasjoner.

1.2.1.3 Omsorgstannpleie ved nedsatt bevegelsesevne eller fysisk og psykisk funksjonshemming

Kommunen tilbyr forebyggende og behandlende tannhelsetjenester (omsorgstandpleje) til personer som på grunn av nedsatt bevegelsesevne eller omfattende fysisk eller psykisk funksjonshemming kun med vanskeligheter kan benytte seg av den ordinære tannhelsetjenesten (Sundhedsloven § 131).

Innmelding til ordningen for omsorgstandpleje skjer ved et besøk fra kommunen. De foretar en konkret individuell vurdering etter samme prinsipper som vurdering av behov for personlig pleie eller praktisk hjelp. Det er i hovedsak eldre som vurderes for ordningen, og det er frivillig å være med.

Kommunene kan tilby omsorgstandpleje både ved offentlige klinikker og i privat tannlegepraksis. Kommunen kan også inngå avtale med regionen eller andre kommuner om å yte hele eller deler av tannhelsetjenesten målgruppen.

Det er et fritt valgsystem i omsorgstandplejeen. Det betyr at innbyggere som får tilbud om tannbehandling ved offentlig klinikk, i stedet kan velge å motta tannbehandling som tilbys av privatpraktiserende tannlege. Dersom en person velger fritt, må kommunen kontaktes før behandling starter.

Kommunen kan kreve egenbetaling fra innbyggere som har mottatt omsorgstandpleje. Egenbetalingen prisreguleres hvert år og utgjør maksimalt 570 danske kroner i 2023 (Sundhedsstyrelsen, 2023c).

Personer som mottar omsorgstandpleje, er oftest rundt 80 år eller eldre, og de har behov for hjelp til vanlige daglige aktiviteter og stell. Størstedelen bor i pleie- eller aldersbolig. I 2021 var det rundt 25 000 personer som mottok omsorgstandpleje. Målgruppen er estimert til å bestå av rundt 49 000 personer.

Sunhedsstyrelsen anbefaler at det utarbeides en individuell munnpleieplan for alle personer som mottar omsorgstandpleje, i tett samarbeid med ledelse og ansatte i eldre- og sykehjem og hjemmesykepleie (Sundhedsstyrelsen, 2016a).

1.2.2 Spesialiserte tannhelsetjenester

Kommunene tilbyr spesialiserte tannhelsetjenester (specialtandpleje) til innbyggere med omfattende behov for sykepleie eller pedagogisk bistand. Det kan være psykisk sykdom, utviklingshemming, cerebral parese, autisme eller sklerose. Pasienten må ha betydelig og varig nedsatt funksjonsevne, som gjør at det ikke er mulig å benytte barne- og ungdomstannhelsetjenesten, tjenester i private klinikker eller omsorgstandplejen.

Personer som er innlagt på psykiatrisk sykehus, tilknyttet det distriktspsykiatriske systemet, oppholder seg i kommunale eller regionale boliger, eller i kommunale eller regionale alminnelige eldreboliger kan henvises direkte til denne tannhelsetjenesten. Dette sikrer at personer som er tilknyttet disse boformene, har direkte tilgang til akutt tannbehandling.

Barne- og ungdomstannhelsetjenesten kan også henvise direkte til specialtandplejen. Specialtandpleje gjennomfører da et tannlegebesøk for å avgjøre om tannbehandling kan utføres i omsorgstandplejen eller privat klinikk eller om personen må inn i specialtandplejen.

Kommunen kan velge å etablere behandlingstilbud i egne klinikker eller å overlate utførelsen av specialtandplejen til andre kommuner, regioner eller private klinikker.

Kommunen kan kreve egenbetaling fra innbyggere som har mottatt tannhelsetjenester i specialtandplejen. Egenbetalingen prisreguleres hvert år og var i 2023 maksimalt 2 130 danske kroner (Sundhedsstyrelsen, 2023d).

1.2.3 Tannhelsetjenester til barn og unge

Barn og unge under 22 år har tilgang til gratis tannbehandling.

Ordningen er gradvis utvidet fra 18-åringer til og med 21-åringer. De som er født før 1. januar 2004 har gratis tannbehandling kun til 18 år. Utvidelse av ordningen med gratis tannbehandling til og med 21 år skal være fullt implementert i 2025. Den skal blant annet sikre at den gode tannhelsen til barn og unge fortsetter i voksen alder.

I de fleste kommuner foregår barne- og ungdomstannhelsetjenesten i kommunale tannklinikker. I enkelte kommuner er oppgaven overlatt til privatpraktiserende tannleger. Barne- og ungdomstannhelsetjenesten omfatter:

• generell forebygging, herunder informasjon mv.

• undersøkelser av utvikling og helsetilstand i tann-, munn- og kjeveregionen

• behandling i tann-, munn- og kjeveregionen og kjeveortopedi

Barn og unge som ønsker å benytte en annen tannhelsetjeneste enn det kommunen tilbyr gratis, kan velge å motta tannhelsetjenester hos privatpraktiserende tannlege etter eget valg, eller ved annen kommunes tannklinikk. Valget gjelder hele tannhelsetilbudet, det vil si både det generelle tannhelsetilbudet og tilbudet om kjeveortopedi. De som velger fritt, må kontakte kommunen før behandlingen starter. Kommunen kan kreve en egenbetaling på 35 prosent fra foreldre til barn og unge under 16 år som velger fritt. Foreldre til 16–17-åringer og ungdom på 18 år eller eldre vil derimot ikke bli belastet med tilsvarende egenbetaling (Sundhedsstyrelsen, 2024a).

1.2.3.1 Regionale, spesialiserte tannhelsetjenester

Regionene har ansvar for å tilby en gratis spesialisert tannhelsetjeneste til barn og unge under 22 år med tannplager som ubehandlet fører til varig funksjonsnedsettelse.

Målgruppen for den regionale tannhelsetjenesten er i hovedsak barn og unge med manglende tenner (agenesis), tanndannelsesforstyrrelser (mineraliseringsforstyrrelser), utilsiktet tanntap eller andre tannlidelser hvor manglende behandling vil føre til varig funksjonsnedsettelse. Det er anslått at ca. 1 500 barn og unge per årskull har behov for en regional tannhelsetjeneste i form av besøk, behandlingsplanlegging og behandling.

Regionene har ansvar for at spesialisttannhelsetjenesten skal tilby spesialistbehandling (for eksempel med implantater, tannkroner) etter at ungdommene slutter i barne- og ungdomstannhelsetjenesten, når fysisk modenhet gjør at behandlingen kan gjennomføres.

Det regionale tannhelsetilbudet er organisert i tett samarbeid med barne- og ungdomstannhelsetjenesten, som kan gjennomføre deler av den samlede behandlingen, som for eksempel kjeveortopedi.

Det er barne- og ungdomstannhelsetjenestens ansvar å henvise til den regionale tannhelsetjenesten. Pasientene må henvises til den regionale tannhelsetjenesten før de fyller 22 år. Behandlingsforløpet til pasientene som omfattes av denne ordningen varer ofte 10–15 år.

1.2.3.2 Odontologiske kunnskapssentre

Danmark har to regionale odontologiske kunnskapssentre som tilbyr høyspesialisert rådgivning og/eller behandling til barn og unge med odontologiske lidelser som ubehandlet fører til varig funksjonsnedsettelse, og som tilbudet i den regionale tannhelsetjenesten ikke er tilstrekkelig spesialisert for (Sundhedsstyrelsen, 2023a). Det ene er ved Rigshospitalet og det andre ved Århus universitetssykehus. Det er anslått at målgruppen utgjør ca. 4 300 personer (Sundhedsstyrelsen, 2012).

Henvisning kan gjennomføres uten forutgående utredning i regional tannhelsetjeneste. Hensikten er at også barne- og ungdomstannhelsetjenesten og privatpraktiserende tannleger skal kunne henvise denne pasientgruppen. Det må presiseres i henvisningen at pasienten har et klart og entydig behov for utredning, behandling eller liknende på et høyt spesialisert nivå. Dersom dette ikke fremgår tydelig, blir henvisningen returnert. Det er ingen aldersgrense knyttet til når henvisning kan skje.

De to odontologiske region- og kunnskapssentrene samarbeider nært med de to tannlegeskolene og oral- og kjevekirurgi ved Rigshospitalet og Århus universitetssykehus.

Det er etablert en felles referansegruppe som drøfter sentrenes funksjoner og faglige prioriteringer. Et flerfaglig team, odontologiske skoler, relevant medisinsk ekspertise, pasientforeninger, Danske Regioner og Sundhedsstyrelsen er med i referansegruppen.

1.2.4 Tann-, munn- og kjevekirurgi på sykehus

Tann-, munn- og kjevekirurgi (TMK) på sykehus planlegges etter samme regler og prinsipper som annen sykehusbehandling. Sundhedsstyrelsen avgjør hvilke offentlige og private sykehus som skal ivareta spesialisert behandling. Spesialfunksjonene inndeles i regionfunksjoner, som det er én eller få av i hver region, og høyt spesialiserte funksjoner som er samlet ett eller få steder i landet. Sundhedsstyrelsens Specialevejledning for Tand-, mund- og kæbekirurgi beskriver hvilke seks sykehus som er godkjent for å ivareta spesialiserte regionfunksjoner og høyt spesialiserte funksjoner i tann-, munn- og kjevekirurgi (Sundhedsstyrelsen, 2024b).

1.2.5 Prissetting og prisopplysning

Det er fastsatte priser for behandling som er omfattet av regionenes tilskudd til tannbehandling (Bekendtgørelse om tilskud til behandling hos praktiserende tandlæge (BEK nr 1371 af 29/11/2023)). For behandling utover dette er det fri prissetting. Dersom en behandling vil koste mer enn 2 500 danske kroner når tilskuddet fra helseforsikringen er trukket fra, skal tannlegen gi et skriftlig prisoverslag.

For å sammenlikne priser mellom behandlere kan pasienter bruke nettportalen Tandlægepriser på sundhed.dk. Her vises priser for et utvalg behandlinger som ikke inngår i Bekendtgørelse om tilskud til behandling hos praktiserende tandlæge. Prisene som vises i nettportalen, er de prisene tannklinikkene selv melder inn. Det er staten, regionene og kommunene som står bak nettsiden sundhed.dk.

1.2.6 Digital tannlegevelger

Som en del av avtalen om å tilby gratis tannbehandling for 18–21-åringene ble det bestemt at en ny digital tannlegevelger skulle utvikles. Denne er under utvikling. Unge i overgangen til tannhelsetjenesten for voksne skal få brev i digital postkasse der de får informasjon om muligheten for å velge tannlege. Alle innbyggere skal få informasjon om at de kan velge en ny tannlege i forbindelse med flytting. Tannlegevelgeren skal ha informasjon om tannlegenes priser slik at det skal være lettere å basere sine valg på grunnlag av en prissammenlikning. Løsningen skal styrke priskonkurransen mellom tannleger til beste for alle innbyggere (Sundhedsministeriet, 2021).

1.2.7 Tannhelsepersonell

Sundhedsstyrelsen publiserte i mars 2024 Tandplejeprognose 2023–2045 (Sundhedsstyrelsen, 2024c). Prognosen tar for seg tilførselen av personell i tannhelsetjenesten i Danmark og viser blant annet:

• Antall aktive tannleger falt fra 4 829 i 2012 til 4 535 i 2022. På landsbasis er det 77,3 tannleger per 100 000 innbyggere (2021-tall). Det forventes et fall på 90 personer med tannlegeautorisasjon frem mot 2030, etterfulgt av en stigning frem mot 2045. Antall personer med tannlegeautorisasjon forventes samlet å stige med 347 i perioden 2023–2045, dette tilsvarer en stigning på 7,4 prosent.

• I 2021 var 18 prosent av tannlegene ansatt i den kommunale tannhelsetjenesten, mens 66 prosent var ansatt i privat praksis.

• I perioden 2012–2021 var det en stigning i antall aktive spesialisttannleger. Antall spesialister i ortodonti steg fra 145 til 159 i perioden. Antall spesialister i tann-, munn- og kjevekirurgi steg fra 58 til 77 i samme periode. På landsbasis var det 1,3 spesialisttannleger i tann-, munn og kjevekirurgi og 2,7 spesialisttannleger i ortodonti per 100 000 innbyggere (2021-tall). Fra 2023 frem mot 2045 forventes antall spesialisttannleger å stige innen begge spesialiteter. Antall spesialister i ortodonti forventes å stige med 27,6 prosent og antall spesialister i tann-, munn- og kjevekirurgi med 76,2 prosent.

• I perioden 2012–2021 steg antall aktive tannpleiere med 31 prosent fra 1 976 til 2 598. Omkring 80 prosent av de med tannpleierautorisasjon jobber innen tannpleie, mens opp mot 20 prosent jobber i andre sektorer. Det ventes en stigning i antall tannpleiere med 686 i perioden 2023 til 2045, dette tilsvarer en vekst på 22,7 prosent.

• I 2021 var ca. 17 prosent av tannpleierne ansatt i den kommunale tannhelsetjenesten, mens ca. 55 prosent var ansatt i privat praksis.

• I perioden 2012–2021 falt antall aktive kliniske tannteknikere fra 348 til 326. Antall kliniske tannteknikere forventes å stige med 104 i perioden 2023–2045, dette tilsvarer en vekst 30,1 prosent.

1.2.8 Marked

Regler om tannhelseklinikk som virksomhet reguleres i henhold til Bekendtgørelse om tilskud til behandling hos praktiserende tandlæge bilag 3 (BEK nr 1371 af 29/11/2023).

1.2.9 Nasjonale retningslinjer, anbefalinger og registre

Sundhedsstyrelsen utarbeider nasjonale veiledere og nasjonale kliniske anbefalinger som skal medvirke til ensartede behandlingstilbud av høy faglig kvalitet i hele landet.

1.2.9.1 Sundhedsstyrelsens veiledere for den regionale og den kommunale tannhelsetjenesten

Den regionale tannhelsetjenesten (regionstandpleje, odontologisk landsdels- og videnscenter, tilskudd til tannbehandling ved kreft, Sjøgrens syndrom og sjeldne sykdommer) og den kommunale tannhelsetjenesten (børne- og ungdomstandpleje, omsorgstandpleje, specialtandpleje, socialtandpleje og tilskud til tandbehandling ved ulykkesbetingt tandskade efter skade som følge af epileptisk anfald) reguleres av sundhedsloven og bekendtgørelse om tandpleje. Sundhedsstyrelsen lager retningslinjer for den kommunale og regionale tannhelsetjenesten. Sundhedsstyrelsens veiledninger danner bakgrunnen for kommunenes og regionenes forvaltning og kvalitetsutvikling av tannhelsetjenester i Danmark og behandling av saker i Styrelsen for Patientklager (Indenrigs- og Sundhedsministeriet, 2023; Sundhedsstyrelsen, 2023b).

1.2.9.2 Fastsettelse av intervaller mellom diagnostiske undersøkelser

I 2013 publiserte Sundhedsstyrelsen en nasjonal klinisk retningslinje for fastsettelse av intervaller mellom diagnostiske undersøkelser. Formålet med retningslinjen er å veilede tannhelsetjenesten i å organisere diagnostiske undersøkelser etter individuelle behov. Intervaller mellom undersøkelser skal baseres på tannlegens vurdering av pasientens sykdomsnivå og risikofaktorer. Retningslinjen ble implementert via et forløpsdiagram, hvor friske pasienter kategoriseres som grønne, mens syke pasienter kategoriseres som gule eller røde, jf. figur 1.2 (Sundhedsstyrelsen, 2016b).

Forstørr bilde

Kilde: Sundhedsstyrelsen

I 2015 viste en studie fra Danske Regioner at kun 12 prosent av ca. 2 millioner undersøkte innbyggere ble plassert i grønn kategori. Flertallet av innbyggerne ble plassert i gul eller rød kategori, noe som betyr at de ble vurdert til å ha aktiv tannsykdom. At så mange ble plassert i gul eller rød kategori, er verdt å merke seg siden befolkningen i Danmark generelt har god tannhelse.

I 2017 ble det gjennomført en evaluering av ordningen med følgende hovedkonklusjoner (Sundhedsstyrelsen, 2017):

• Nasjonal klinisk retningslinje for fastsettelse av intervaller mellom diagnostiske undersøkelser i odontologien oppleves som faglig meningsfylte og anvendelig av tannleger og tannpleiere.

• Tannlegene plasserer en svært høy andel voksne pasienter i gul pasientkategori, inkludert pasienter som ikke har en aktiv tannsykdom.

• Det er vesentlige problemer med implementeringen av retningslinjen, dels på grunn av betydelige tekniske systemfeil, og dels fordi retningslinjen, på noen områder, ikke har blitt omsatt til praksis på den måten som var tiltenkt.

1.2.9.3 Sundhedsstyrelsens Centrale Odontologiske Register

Kommunene har siden 1972 årlig innberettet statistikk om tannhelse for barn og unge til Sundhedsstyrelsens Centrale Odontologiske Register (SCOR-registeret), som administreres av Sundhedsdatastyrelsen. De seneste opplysningene kan ses på Sundhedsstyrelsens hjemmeside (Sundhedsstyrelsen, 2024a).

1.2.9.4 Data om tannhelsetjenester for voksne i privat praksis

Regionene innberetter løpende data om forbruk av ytelser for tannleger og tannpleiere som inngår i bekendtgørelser om tilskud til tandpleje, jf. kapittel 2.1 Tannhelsetjenester til voksne. Sundhedsdatastyrelsens statistikk og data er tilgjengelig i en interaktiv database på eSundhed (Sundhedsdatastyrelsen).

1.2.9.5 Innberetning om kommunale tannhelsetjenester

Kommunene innberetter hvert år statistikk om struktur og deltakelse i den kommunale tannhelsetjenesten til Danmarks Statistik. Data er tilgjengelig på Danmark Statistiks hjemmeside (Danmarks Statistik).

1.2.10 Aktuelt

Indenrigs- og Sundhedsministeriet har gjenopptatt arbeidet med å etablere nye rammer for voksentannpleien (Kommissorium for arbejde om nye rammer for voksentandplejen, 2018; Politisk aftale om nye rammer for voksentandplejen, 2018).