Del 4
Tjenesteutvikling

10 Pågående utviklingsarbeid

Forstørr bilde

Det framkommer av utvalgets mandat at utvalget skal innhente og trekke på erfaringer fra de mange ulike prosjektene og utviklingsarbeidene som har vært gjennomført i tannhelsetjenesten de siste årene, inkludert, men ikke begrenset til: sykehusodontologiprosjektet, tilbudet til tortur- og overgrepsofre og personer med sterk angst for tannbehandling (TOO-prosjektet), prosjekt med kommunal tannpleier, kompetanseløft 2025, forsknings- og innovasjonsstrategien på tannhelsefeltet (2017–2027) og etableringen av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Utvalget er også bedt om å vurdere behov for justeringer i innretningen av aktuelle tiltak i slike tilstøtende arbeider.

10.1 Forsknings- og innovasjonsstrategi på tannhelsefeltet

Det er en pågående forsknings- og innovasjonsstrategi på tannhelsefeltet (2017–2027), Sammen om kunnskapsløft for oral helse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017). Den er iverksatt for å kunne imøtekomme behovet for forskning, innovasjon og fagutvikling, med mål om en kunnskapsbasert tannhelsetjeneste. Strategien vektlegger samarbeid om forskning innen oral helse og sammenhengen mellom oral helse og øvrig fysisk helse, psykisk helse og livssituasjon. Strategien er en oppfølging av Regjeringa sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg 21-strategien hvor det ble framholdt et løft for forskning og innovasjon innen helse og omsorg (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015).

Forskning innen oralhelsefeltet er et lite forskningsfelt. Bakgrunnen for strategien var en kartlegging som viste at det hadde vært liten vekst på dette fagfeltet, sammenliknet med andre helsefag og medisin (Rørstad et al., 2014).

Nasjonal nettverksgruppe for forskning og innovasjon innen oral helse har som mandat å bidra i oppfølging av strategien, først og fremst ved å medvirke til dialog og samarbeid mellom aktørene på feltet. Nettverksgruppen består av medlemmer fra lærestedene som utdanner tannhelsepersonell, tannhelsetjenestens kompetansesentre, TAKO-senteret, fylkeskommunene, og Den norske tannlegeforening. Gruppen har observatører fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

I forbindelse med HelseOmsorg 21-strategien ble behovet for et kunnskapsløft for kommunene bredt omtalt (Helse- og omsorgsdepartementet, 2014). I den forbindelse ble det blant annet foreslått at kommunesektoren på sikt burde få et sørge for-ansvar for forskning for, i, med og på kommunene (Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), 2019).

I tillegg til lærestedene er det flere viktige aktører innenfor forskning og innovasjon på oralhelsefeltet. Tannhelsetjenestens kompetansesentre, Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM AS) og Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG) mottar støtte over statsbudsjettet. NIOM mottar også stønad til virksomheten fra de andre nordiske landene. Sentrene omfattes av omleggingen av forskningsfinansieringen for kompetansesentre som mottar stønad over statsbudsjettet. Se nærmere omtale av dette på regjeringen.no (Helse- og omsorgsdepartementet, 2024a).

10.2 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er en sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Helse- og omsorgsdepartementet finansierer fire budsjettformål: BedreHelse, Behandling, HelseVel og Global helse.

I forbindelse med utvalgets arbeid fikk Forskningsrådet i oppdrag å gjennomgå søknadene innenfor oralhelsefeltet. De ble bedt om å om å se på søknader sendt til departementets budsjettformål og til FRIPRO under Forskningsrådet (en åpen nasjonal konkurransearena for alle fag) og søknader som er sendt til andre budsjettformål i Forskningsrådet for et mer fullstendig bilde av søknadstilfanget innen oral helse. Forskningsrådet utarbeidet rapporten Forskningsrådets portefølje innenfor oral helse i perioden 2018–2023. I perioden fra 1. juni 2018 til 31. mai 2023 mottok Forskningsrådet 124 søknader innen oral helse. De viktigste funnene i rapporten er (Forskningsrådet, 2024):

• Av de 124 søknadene er 93 søknader om forsknings- og innovasjonsaktiviteter (FoI), og 31 er søknader om diverse støtteaktiviteter.

• Av de 93 FoI-søknadene er det flest søknader som har anvendte problemstillinger, deretter kommer søknader om grunnleggende forskning og utviklingsarbeid.

• Av de 93 FoI-søknadene er det flest forskerprosjekter, deretter følger kompetanse- og samarbeidsprosjekter og innovasjonsprosjekter.

• Det er flest søknader sendt fra universitets- og høgskolesektoren, deretter følger søknader fra næringslivet og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten (inkl. NIOM). Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har sendt flest søknader knyttet til oral helse i perioden.

• Søknader til Helse- og omsorgsdepartementets budsjettformål har en overvekt av kompetanse- og samarbeidsprosjekter, etterfulgt av forskerprosjekter og innovasjonsprosjekter.

• Det ble innvilget sju av ti forprosjekt innenfor oral helse i 2018.

• Forprosjekt og utlysninger rettet mot oral helse fremstår å virke mobiliserende på miljøene. Grunnlaget er for lite til å konkludere om forprosjekter har en direkte effekt på kvaliteten på etterfølgende søknader.

• Innvilgelsesprosenten for oralhelsesøknader er, med noen forbehold, på linje med det generelle tildelingsnivået for forskerprosjekter og kompetanse- og samarbeidsprosjekter.

• Fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 (2014–2020) og Horisont Europa (2021–2027) er det identifisert seks prosjekter med norske partnere innenfor oral helse.

Oppsummert ser det ikke ut til å være en lavere innvilgelsesrate for oralhelsesøknader innenfor forskerprosjekter og kompetanse- og samarbeidsprosjekter enn det generelle tildelingsnivået for denne type søknader.

10.3 Forsknings- og kompetansesentre innenfor tannhelsefeltet

Gjennom ulike initiativ er det etablert flere forsknings- og kompetansesentre innenfor tannhelsefeltet. Sentrene har en viktig rolle i den pågående forsknings- og innovasjonsstrategien på tannhelsefeltet. Finansering av forsknings- og kompetansesentre er en sentral del av Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar, i tillegg til å bevilge midler til budsjettområdene i Forskningsrådet.

Regjeringen er i gang med endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2023b; Prop. 118 S (2022–2023)). Målet er å oppnå bedre gevinster i form av bedre støtte til kommunene, bedre utnyttelse av helsedata, tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen og større synergier mellom det brede folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Å utrede en mer samlet organisering av kompetansesentrene for kommunale helse- og omsorgstjenester er et ledd i dette arbeidet (Meld. St. 9 (2023–2024)). Alle forsknings- og kompetansesentrene innenfor tannhelsefeltet er inkludert i denne utredningen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2023a). En desentralisert struktur med kompetansemiljøer nær tjenestene skal legges til grunn for arbeidet.

10.3.1 Tannhelsetjenestens kompetansesentre

Stortinget tok initiativ til å utrede etablering av regionale kompetansesentre innenfor tannhelseområdet i 1998. På dette tidspunktet var det svak tannlegedekning i mange områder i landet, og det var mangel på tannlegespesialister flere steder. Begrunnelsen for å etablere regionale kompetansesentre var å styrke fylkeskommunens spesialisttilbud til pasienter med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, og å etablere en desentralisert spesialistutdanning av tannleger utenfor universitetene i Oslo og Bergen. I tillegg ønsket man også å bygge opp forsknings- og kunnskapsutvikling i regi av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. De to sistnevnte oppgaver er statlige ansvarsområder. Tidligere var kompetanseutvikling og forskning i hovedsak lagt til universitetene i Oslo og Bergen. Etableringen av regionale kompetansesentre var derfor tett knyttet til mer desentralisert utdanning av tannlegespesialister og forskningsvirksomhet. Fylkeskommunene skulle være ansvarlige for kompetansesentrene, og de bestemte den geografiske plasseringen, blant annet basert på muligheter for å rekruttere spesialister i større flerfaglige sentre/klinikker.

Kompetansesenter i Nord-Norge ble etablert i 2003 med bevilgninger over statsbudsjettet. Samtidig ble det over Kunnskapsdepartementets budsjett bevilget midler til å planlegge etablering av tannlegeutdanning i Tromsø. Fylkeskommunene skulle samarbeide om sentrene, og i perioden fram til 2015 ble sentre opprettet i Stavanger, Arendal, Bergen, Trondheim og Oslo. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (Arendal) ble avviklet i 2019, blant annet som følge av utfordringer med rekruttering av spesialister, henvisning av pasienter og tilgang på tannlegespesialister.

I 2024 er det bevilget om lag 123 millioner kroner over kap. 770 Tannhelsetjenester, til de fem regionale odontologiske kompetansesentrene. Målet er å bidra til å bygge opp kompetansemiljøer regionalt som en drivkraft for fagutvikling, forskning og kunnskapsutvikling innen oral helse, i samsvar med forsknings- og innovasjonsstrategien Sammen om kunnskapsløft for oral helse (2017–2027). Tannhelsetjenestens kompetansesentre mottar tilskudd fra staten til følgende oppgaver:

• gi fagstøtte til offentlig og privat tannhelsetjeneste og råd til andre tjenesteområder og befolkningen

• drive forskning og kunnskapsutvikling

• delta i den praktiske/kliniske delen av spesialistutdanning av tannleger

I tillegg har kompetansesentrene ansvar for å tilby spesialisttannhelsetjenester både til pasienter med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven og til øvrige pasienter som er henvist til sentrene. Alle sentrene har mulighet for å gi tannbehandling i narkose. Denne delen av virksomheten finansieres av fylkeskommunene, eventuelt av pasientinntekter og i noen tilfeller tilskuddsmidler fra TOO (tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur-, overgrepsofre og personer med alvorlig angst for tannbehandling). Det vil si at finansiering av tannbehandling i narkose der dette er vurdert som nødvendig, inngår i tilskuddsordningen for TOO-tilbudet.

Tannhelsetjenestens kompetansesentre er sentrale i den pågående forsknings- og innovasjonsstrategien på tannhelsefeltet (2017–2027). Fra 2022 ble forskningsfinanseringen lagt om også for tannhelsetjenestens kompetansesentre som mottar midler over kap. 770 i statsbudsjettet (inkl. NIOM og BVG). Dette innebærer at to prosent av grunnbevilgningen omfordeles innenfor rammen basert på sentrenes forskningsindikatorer. Helsedirektoratet står for omfordelingen basert på gjennomsnittlig treårig beregning av forskningspoengene til kompetansesentrene. Midler fra Norges forskningsråd er en av indikatorene ved beregning av forskningspoeng. Flere av sentrene har klart å nå opp i konkurransen om forskningsmidler fra Forskningsrådet. I 2021 var det en vekst i forhold til foregående år som skyldes vekst i publiseringspoengene (fra tidsskriftsartikler). I oppfølgingen av forsknings- og innovasjonsstrategien på tannhelsefeltet er det etablert en Nasjonal nettverksgruppe for forskning og innovasjon innen oral helse som følger opp forskningsstrategien på andre innsatsområder, som møteplasser, samarbeid mv.

Kompetansesentrene har vært og er sentrale når det gjelder fagstøtte, rådgivning og veiledning for tjenestene i utviklingen av tilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med alvorlig angst for tannbehandling (TOO-tilbudet).

En evaluering av tannhelsetjenestens kompetansesentre er gjennomført av PwC Norge, og den ble ferdig høsten 2023 (PriceWaterhouseCoopers AS (PwC), 2023). Evalueringen var på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Bakgrunnen var blant annet at i 2021 fattet Stortinget et anmodningvedtak (nr. 1164) om at kompetansesentrene skulle evalueres.

Evalueringen peker på at kompetansesentrene ikke lenger er regionale slik intensjonen var ved oppstart, det vil si at fem fylkeskommuner står utenfor ordningen (Møre og Romsdal, Agder, Telemark, Vestfold, Oslo). Videre er det etablert to sentre i Vest: ett i Stavanger og ett i Bergen. Opprinnelig var intensjonen å ha ett fullt senter i Bergen og to avdelinger plassert i Rogaland og tidligere Sogn og Fjordane.

Evalueringen dokumenterer at det foregår en rekke kompetansehevende tiltak for utøvende tjeneste i regi av kompetansesentrene, i tråd med oppdraget.

Evalueringen viser til informasjon om at forskningsaktiviteten ved sentrene har økt de senere årene, og at det har lykkes flere av sentrene å skaffe ekstern forskningsfinansiering gjennom Norges forskningsråd og andre kilder.

Kompetansesentrene har ikke bidratt vesentlig til spesialistutdanning av tannleger og dermed heller ikke til spredning av spesialister. Unntaket er Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) som har ansvar for all klinisk trening for spesialistkandidater, i samarbeid med Institutt for klinisk odontologi ved UiT Norges arktiske universitet.

10.3.2 Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM AS)

NIOM er et nordisk samarbeidsorgan under norsk eierskap for dentale biomaterialer. Selskapets virksomhet innenfor forskning, materialprøving, standardisering og forskningsbasert opplysningsvirksomhet er rettet mot tannhelsetjenesten og helsemyndigheter i de nordiske landene. NIOM bidrar til at pasienter i nordiske land får sikre og velfungerende biomaterialer. Virksomheten ble grunnlagt i 1972 som institutt underlagt Nordisk ministerråd og ble omdannet til aksjeselskap i 2009.

Staten er eier i NIOM for å sikre nordisk innflytelse i styringen av selskapet. Statens mål som eier er å bidra til best mulig kvalitet og pasientsikkerhet i bruk av tannbehandlingsmaterialer i Norden. Helse- og omsorgsdepartementet eier 49 prosent av aksjene og forskningsinstituttet NORCE (Norwegian Research Centre) eier 51 prosent. Om lag en tredel av finanseringen skjer via Nordisk råd. Helse- og omsorgsdepartementet er NIOMs generalforsamling.

NIOMs mål er:

• å være et ressurssenter for helsepersonell

• å bistå nordiske myndigheter og offentlige instanser med faglig råd om dentale og medisinske biomaterialer

• å være en attraktiv samarbeidsarena for forsknings- og innovasjonsmiljøer

• å være en bærekraftig, konkurransedyktig og attraktiv organisasjon

NIOM mottar i 2024 om lag 32 millioner kroner i tilskudd.

NIOM har fått i oppdrag å lede og ha sekretariatfunksjonen for Nasjonal nettverksgruppe for forskning og innovasjon innen oral helse. Nettverksgruppen ble etablert i forbindelse med oppfølgingen av den pågående forskningsstrategien for oral helse.

10.3.3 Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG)

Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG) er organisert som en enhet i NORCE. Bivirkningsgruppen ble opprettet i 1992 av Helsedirektoratet som en prosjektgruppe under Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Utgangspunktet var knyttet til en offentlig debatt om bivirkninger og helseplager som følge av amalgam. Gruppen ble permanent fra 1. januar 1999 med finansiering over statsbudsjettet. I 2024 mottar BVG 7 millioner kroner i tilskudd.

Bivirkningsgruppens hovedoppgaver:

• utredning av henviste pasienter

• informasjon og forskning på bivirkninger relatert til odontologiske biomaterialer

• registrering og overvåking av innsendte bivirkningsrapporter til det nasjonale bivirkningsregisteret for odontologiske biomaterialer

Bivirkningsgruppen bistår Helsedirektoratet med revidering av nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger av odontologiske biomaterialer.

Et fagråd med representanter fra fagområdene medisin og odontologi er knyttet til bivirkningsgruppen.

10.4 Tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsofre og personer med alvorlig angst for tannbehandling (TOO)

Stortinget fattet 7. mars 2008 følgende anmodningsvedtak (nr. 392): «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tortur- og overgrepsofre via henvisning fra fastlege får utredning om terapi og tannbehandling.» Helsedirektoratet fikk i oppdrag å utarbeide forslag til vilkår for og kostnadsanalyse for tannbehandling for tortur- og overgrepsofre. Rapporten Tilrettelagt tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi (Helsedirektoratet, 2010) ble oversendt departementet. Basert på vurderinger og begrunnelser anbefalte direktoratet at tannhelsetilbudet burde utvides til også å omfatte personer med alvorlig angst for tannbehandling (odontofobi). I statsbudsjettet for 2011 ble det bevilget 2,5 millioner kroner til oppstart av et tilbud, organisert av de regionale odontologiske kompetansesentrene (tannhelsetjenestens kompetansesentre), finansiert som tilskuddsordning på kap. 770. Fra 2016 ble midlene også tildelt den fylkeskommunale tannhelsetjenesten.

Helsedirektoratet gjennomførte en evaluering i 2021 som viser at TOO-tilbudet er et viktig tilbud for personene i målgruppen (Helsedirektoratet, 2021a). Den tverrfaglige behandlingen hjelper pasientene med å mestre utfordringene de har med å benytte tannhelsetjenesten og bidrar til positive ringvirkninger til andre deler av livet. Dette stadfestes både av pasientene selv, ansatte i TOO-tilbudet og andre aktører som har tilknytning til tilbudet.

Evalueringen viste videre at det var forhold det var behov for å følge opp for mer enhetlig utøvelse av tilbudet, kontinuerlig kvalitetsarbeid og økt effektivitet. Det var behov for å opparbeide kunnskap, identifisere hva som fungerte godt og mindre godt og å legge til rette for forskning. Det var også behov for en mer enhetlig rapportering, bedre informasjon om tilbudet til publikum og samarbeidende tjenester og tiltak rettet mot pasienter som ikke møter til behandling.

Helsedirektoratet fikk i oppdrag å følge opp evalueringen. Dette ble gjort i 2022 i samarbeid med tjenesten, og Helsedirektoratets rapport med forslag til endringer ble levert i mars 2023. Helsedirektoratet har gjort endringer i tilskuddsregelverket for 2024 for å tydeliggjøre kriterier og rammer for tilbudet. Samtidig er det tydeliggjort at det fylkeskommunale ansvaret for TOO-tilbudet også gjelder nasjonalt TOO-arbeid.

Evalueringen viste også at det var behov for økte ressurser. I regjeringens budsjettforlik med SV ble bevilgningen til TOO-tilbudet økt fra 100 millioner kroner i 2021 til 180 millioner kroner i 2022. Det ble også bevilget 180 millioner kroner i 2023. Tannhelsetjenesten har ikke klart å bygge ut tilbudet raskt nok til at bevilgningen de to siste årene har blitt brukt opp. I 2024 er det gjort en midlertidig reduksjon på 20 millioner kroner i bevilgningen.

Ventetid til tilbudet er en utfordring for tjenesten, som rapporterer at målene om maksimalt åtte ukers ventetid før oppstart ikke nås. Det er et flertall av fylker som ved utgangen av 2023 hadde mer enn ett års ventetid, enkelte mer enn to år. Helsedirektoratet kartlegger årsaker til og vurderer mulige virkemidler for å redusere ventetider til tilbudet. Dette gjøres i samarbeid med tjenesten.

Evalueringen viste til at det er behov for en grundig utredning av framtidig organisering og innretning på finanseringen av ordningen.

10.5 Spesialisthelsetjenester: Orale helsetjenester i sykehus

I kapittel 7 Tannbehandling i spesialisthelsetjenesten redegjøres det nærmere for tannhelsetjenester til pasienter i spesialisthelsetjenesten.

10.5.1 Sykehusodontologi

Forsøket med sykehusodontologi ble igangsatt som en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester. I meldingen framgikk det at tilbudet av orale helsetjenester for innlagte pasienter i sykehus er mangelfullt, og at regjeringen ville iverksette en forsøksordning med tannhelsetjenester til innlagte pasienter i sykehus. Målet med forsøksordningen har vært å framskaffe mer kunnskap om behovet for tannhelsehelsehjelp i den norske befolkningen og bidra til å sikre et forsvarlig helsetilbud i spesialisthelsetjenesten som inkluderer tannhelse. Forsøket ble igangsatt i 2012 og gradvis utvidet til fem sykehus: Universitetssykehuset Nord-Norge, St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus, Oslo universitetssykehus og Lovisenberg Diakonale sykehus. Utgangspunktet for forsøksordningen var en analyse av at pasienter i sykehus ikke undersøkes eller behandles tilstrekkelig for sykdomstilstander i munnhulen. Forsøksordningen er blitt forlenget blant annet fordi enkelte sykehus kom sent i gang. Omgjøringen av forsøksordningen til en permanent ordning fra og med 2022 gir større forutsigbarhet for deltakende sykehus og et bedre tilbud til pasientene. Forsøksordningen er finansiert gjennom tilskuddsmidler på kap. 770 Tannhelsetjenester, og midlene er gitt øremerket gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. Bevilgningen er økt gradvis, og har de siste årene utgjort om lag 20 millioner kroner.

Helsedirektoratet gjennomførte en evaluering av ordningen i 2019 og en kartlegging av om lag 2 000 pasienter i 2021 der målet var å få mer kunnskap om behovet for sykehusodontologiske helsetjenester. Evalueringen viste at det er behov for orale helsetjenester i sykehus. Forsøket har styrket den samlede behandlingen av pasientene. Pasientene får raskere behandling og kortere behandlingsforløp i sykehus, særlig de som venter på kritiske operasjoner som transplantasjons-, kreft- og hjertepasienter. Kartleggingen fra 2021 viser at om lag 70 prosent av pasientene har behov eller omfattende behov for tannbehandling. Av disse har sykehusene vurdert at om lag 32 prosent må behandles helt eller delvis på sykehus. En diagnosegruppe som skiller seg ut, er pasienter med svulster. For denne pasientgruppen vurderer man at behovet for å få utført behandling i sykehus er markant større enn i de andre diagnosegruppene. Kartleggingen viser videre at om lag en tredel av pasientene har behov for infeksjonsforebygging. Pasienter med svulster har størst behov for infeksjonsforebyggende behandling, munnstell og lindrende behandling i munnhulen. Videre har om lag halvparten av de undersøkte pasientene behov for forebyggende munnhelsetiltak. Pasienter med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser har størst tannbehandlingsbehov blant diagnosegruppene.

I 2020 ble det også igangsatt en kunnskapsoppsummering for å se på sammenhengen mellom oral helse og øvrig helse. Rapporten fra dette arbeidet kom våren 2021 og viser at det er en klar sammenheng mellom ulike typer somatisk/psykisk sykdom og oral helse (Helsedirektoratet, 2021b) (se omtale i kap. 2 Tannhelsen i Norge).

Disse utredningene av forsøksordningen har avdekket at det er behov for en mer enhetlig praksis i spesialisttjenesten når det gjelder orale helsetjenester. Helseforetakene har varierende kompetanse om sammenhenger mellom somatisk/psykisk sykdom og munnhelse. Orale helsetjenester ytes derfor i varierende grad i sykehus. Det er behov for å bidra til en likeverdig tilgang til behandling og bidra til samhandling og gode pasientforløp for orale helsetjenester i spesialisthelsetjenesten. Det krever videre arbeid med hvordan sykehusodontologiske tjenester kan innrettes og bidra til å sikre gode beslutningsgrunnlag for iverksetting.

I 2023 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å utrede organisatoriske, juridiske og økonomiske forhold, herunder utvikling av finansieringsløsninger. Formålet med oppdraget er å bidra til en mer enhetlig praksis i spesialisthelsetjenesten når det gjelder orale helsetjenester, og å bidra til likeverdig tilgang til behandling og gode pasientforløp som inkluderer orale helsetjenester.

Kartleggingen fra 2021 avdekket noen diagnosegrupper og pasientgrupper der det er naturlig å vurdere tilbudet nærmere. Direktoratet skal i første omgang følge opp langs to akser: 1) ivaretakelsen av den orale helsen til innlagte pasienter i spesialisthelsetjenesten, og 2) der hvor orale helsetjenester er en nødvendig og integrert del av den medisinske behandlingen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2023e). Det bes særlig om å vurdere tre stønadspunkt i folketrygdens stønad til dekning av utgifter til tannbehandling: Stønadspunkt 1: sjelden medisinsk tilstand, stønadspunkt 3: svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller hoderegion for øvrig, stønadspunkt 4: infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander. Direktoratet bes identifisere behandlingsforløp hvor tannbehandling er og bør være et element i behandlingen pasienten mottar i spesialisthelsetjenesten. Det vil si å vurdere behandling i spesialisthelsetjenesten der tannbehandling/orale helsetjenester er en nødvendig, integrert del og en forutsetning for behandlingsløpet for pasientene.

10.6 Utviklingsarbeid knyttet til folketrygdens stønad til tannbehandling

10.6.1 Stønadspunktene 2 Leppe-kjeve-ganespalte og 8 Bittanomalier

Helsedirektoratet fikk i 2020 i oppdrag å utrede to av de alvorligste tilstandene som krever tannregulering (leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale lidelser) med sikte på å overføre ansvaret til de regionale helseforetakene.

Helsedirektoratet leverte rapporten til departementet i 2022, og tannhelseutvalget har fått utredningen slik at den kan inngå i utvalgets arbeid og vurderinger.

Flere års utredninger innenfor tannregulering førte fram til en innstramming i vilkårene for de minst alvorlige tilstandene fra 1. januar 2020. Dette ble etterfulgt av et bredt utredningsoppdrag fra departementet våren 2020 som ledet fram til en omlegging og forenkling av takstsystemet fra 1. januar 2022. I dette oppdraget inngikk å vurdere omlegging av organisering og finansiering av tilstander med størst behandlingsbehov (gruppe a) slik at pasienter med slike tilstander i større grad skjermes mot egenbetaling. Tilstandene med størst behandlingsbehov dreier seg i hovedsak om leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale lidelser.

I utredningene, som ble levert i februar 2022, foreslår Helsedirektoratet at folketrygdstønad til tannregulering avvikles for de mest alvorlige tilstandene – leppe-kjeve-ganespalte og kraniofaciale lidelser – og at ansvaret for å finansiere og behandle disse tilstandene flyttes til de regionale helseforetakene. I tillegg foreslås det å styrke rettighetene etter tannhelsetjenesteloven for disse pasientgruppene.

Helsedirektoratet har også utført en kostnadsberegning av å inkludere kraniofaciale lidelser i de forslagene som ble lagt fram for leppe-kjeve-ganespalte. Helsedirektoratet leverte dette tillegget i mai 2022.

Utredningsoppdraget og anbefalingene er omtalt i statsbudsjettene for 2021, 2022, 2023 og 2024. I statsbudsjettet for 2024 står det (Prop. 1 S (2023–2024)):

«Takstforenklingen fra mars 2022 var et resultat av et utredningsoppdrag fra departementet, som også inkluderte et oppdrag om å utrede forslag til omlegging av organisering og finansiering av kjeveortopedi (tannregulering) for tilstander med størst behandlingsbehov (gruppe a). Et formål med oppdraget var å fremme forslag som i større grad skjermer pasienter mot egenbetaling. Utredningen ble levert i 2022. Forslagene til omlegging gjelder i hovedsak pasienter med leppe-kjeveganespalte og kraniofaciale tilstander, dette er medfødte tilstander som kan kreve omfattende behandling i spesialisthelsetjenesten. Departementet kommer tilbake til eventuell videre oppfølging i det videre arbeidet på tannhelseområdet.»

10.6.2 Stønadspunkt 6 Periodontitt

Helsedirektoratet fikk i 2021 i oppdrag å analysere årsaker til siste års utgiftsvekst innenfor periodontitt, vurdere takstbruken og innretningen av takster og vilkår, samt komme med forslag til eventuelle endringer i takstsystemet innenfor periodontitt.

Helsedirektoratet leverte rapport i juni 2023. Tannhelseutvalget har fått rapporten slik at den kan inngå i utvalgets arbeid og vurderinger.

Helsedirektoratet foreslår å innrette stønaden mot alvorlige tilstander som krever omfattende og målrettet behandling. Hovedtrekkene i forslaget er følgende:

• Stønadspunkt 6a: Behandling av marginal periodontitt og periimplantitt

  • Kun personer med periodontitt som krever omfattende behandling, bør omfattes av stønadsordningen.

  • For personer som omfattes av stønadsordningen, gis det stønad til oppfølgingsbehandling.

  • Det innføres nye takster for å ivareta at behandlingen skjer i henhold til allment aksepterte faglige normer for behandling.

• Stønadspunkt 6b: Rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt

  • Enkelte takster justeres slik at takstsystemet blir smidigere.

  • Det innføres stønad for rehabilitering hvis tannimplantater tapes på grunn av periimplantitt.

Helsedirektoratet redegjør for at konsekvensen av forslagene, for stønadspunkt 6a, er at antall personer som får stønad, reduseres betydelig. Stønad foreslås avviklet for pasienter med en mild form for marginal periodontitt som i dag mottar 1–4 behandlinger per år, mens personer som har behov for stønad på grunn av omfattende behandling, vil få en bedre dekning.

Helsedirektoratets argumenter i hovedsak slik for omleggingen:

• Stønad gis i dag til mange pasienter som trolig har en mild form for periodontal sykdom. I 2021 gikk om lag en tredel av utbetalt stønad til marginal periodontitt til tilstander som ble behandlet 1–2 ganger innenfor kalenderåret. Helsedirektoratet viser til at 1–2 behandlinger per år er for lite til å utgjøre en systematisk behandling av marginal periodontitt med sikte på infeksjonskontroll.

• Antall personer som mottar stønad til behandling av periodontitt, øker år for år, men ser ikke ut til å skyldes økning i omfattende sykdom. I stedet skjer økningen innenfor tilstander som krever et relativt beskjedent omfang av behandling.

• Gruppen som får svært omfattende behandling, er liten.

• Prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet legges til grunn. Det innebærer at det bør gis mest stønad til personer som har behov for omfattende behandling. Stønad bør også gis til oppfølgingsbehandling etter gjennomført behandling, og stønad bør i mindre grad gis til personer med lite behov for behandling.

Forslaget fra Helsedirektoratet er utarbeidet i samarbeid med odontologiske fagmiljøer. Helsedirektoratets vurdering er at den foreslåtte omleggingen er i tråd med faglige anbefalinger der systematisk behandling av marginal periodontitt krever en større og mer målrettet innsats enn det mange pasienter mottar i dag.

Helsedirektoratets rapport fra 2023 er lagt fram innenfor en nøytral ramme, det vil si innenfor nåværende utgiftsnivå på kap. 2711 post 72 til refusjon av periodontal behandling (stønadspunkt 6a og 6b). Det er ikke sett på innsparingsvirkningen som oppstår dersom færre personer oppnår dekning av egenandeler over frikort for helsetjenester.

10.6.3 Stønadspunkt 7 Tannutviklingsforstyrrelser

Helsedirektoratet fikk i 2022 i oppdrag å utrede gruppen som inngår i stønadspunkt 7 Tannutviklingsforstyrrelser.

Stønadsordningen gjelder i hovedsak medfødte lidelser. Personer med slike lidelser har rettigheter i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten fram til og med 20 år. Dette er et tannhelseproblem som varer livet ut, og den første «permanente behandlingen» kan ofte ikke gjøres på faglig forsvarlig måte før kjevene er fullutviklet. Pasientene er da i alderen 20–25 år og kan ofte ende opp med en betydelig egenbetaling.

Arbeidet med oppdraget er foreløpig ikke igangsatt.

10.6.4 Stønadspunkt 14 Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2023 (Meld. St. 2 (2022–2023)) følgende anmodning: «Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 nr. 14 har rett til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i seks måneder etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet.» (Innst. 490 S (2022–2023)).

Helsedirektoratet fikk i 2024 i oppdrag å kostnadsberegne en utvidelse av rettighetene etter stønadsforskriftens § 1 nr. 14, slik Stortinget har skissert i sitt vedtak.

10.7 Samhandling

10.7.1 Kommunal tannpleier

Stortingets anmodningsvedtak nr. 851, 8. juni 2017 om tannpleierkompetanse i kommunene, ble fulgt opp i budsjettet for 2020, og det ble varslet at man ville følge opp vedtaket på to måter. Det første var at man ville gjennomføre en kunnskapsoppsummering, og det andre at man ville utarbeide et forprosjekt om kommunal tannpleie. Det første oppdraget fikk Folkehelseinstituttet (FHI), og det andre oppdraget fikk Helsedirektoratet.

Begge oppdragene er gjennomført. Helsedirektoratet har utarbeidet forprosjekt om kommunal tannpleier. Arbeidet har blant annet bygget på Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering Tannpleietiltak for å bedre oral helse hos personer som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester og andre prioriterte grupper (Dahm et al., 2020). Rapporten fra 2020 oppsummerte resultater fra seks systematiske oversikter, inkludert 62 studier, derav 35 randomiserte kontrollerte forsøk, om effekt av tannpleietiltak til eldre på sykehjem, personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med utviklingshemming. Folkehelseinstituttet finner at kunnskapsgrunnlaget kjennetegnes hovedsakelig ved få og små studier. Dette viser at forskning på orale helseforhold hos de aktuelle persongruppene er mangelfull.

Av de ulike gruppene som har lovfestet rett til tannhelsehjelp fra offentlig tannhelsetjeneste, er andelen som mottar tjenester, lavest blant personer som mottar hjemmesykepleie. 27,5 prosent i 2018 og 21,6 prosent i 2022 (KOSTRA). Av beboere på institusjon, er 85,3 prosent i 2018 og 89 prosent i 2022 under tilsyn. Andelen undersøkte/behandlet blant personer som mottok hjemmesykepleie, var 21 prosent i 2018 og 15 prosent i 2022. Av beboere på institusjon mottok 75 prosent i 2018 og 76 prosent i 2022 tannbehandling.

Utfordringen med samhandling om de hjemmeboende (med hjemmesykepleie) og de på institusjon med rett til tannhelsetjenester er godt kjent. Flere fylkeskommuner og kommuner er i gang med ulike prosjekter rettet mot denne problemstillingen. Et av disse er Tannhelsehjelpen som er en digital plattform som knytter den offentlige tannhelsetjenesten sammen med helse- og omsorgstjenesten, for å gi trygge og gode tjenester for pasientene uavhengig av sted. Se nærmere omtalen i boks 10.3. Et annet prosjekt som er verdt å nevne i denne sammenhengen, er Smartjournal-prosjektet. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland har i samarbeid med Tannhelse Rogaland utviklet et digitalt verktøy som skal bidra til å bedre den orale helsen på sykehjem (Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland).

Hedmark fylkeskommune og Hamar kommune har gjennomført et prosjekt med kommunal tannpleier tilknyttet hjemmetjenesten. Prosjektet var vellykket, men er ikke blitt videreført. Suksesskriteriet i prosjektet var at tannpleieren hadde to halve stillinger, det vil si ansettelse i kommunen ved siden av den ordinære stillingen i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Det er gjort tilsvarende erfaringer i Sverige (Nyström et al., 2017).

Helsedirektoratet, tannhelsetjenesten i Nordland fylkeskommune og tre kommuner i fylket er i gang med et pilotprosjekt med kommunal tannpleier. Prosjektet mottar midler over statsbudsjettet. I tillegg bidrar fylkeskommunen med lokal prosjektleder fra tannhelsetjenesten over egen ramme. Målgruppen er eldre langtidssyke og uføre i institusjon og personer som mottar hjemmesykepleie (tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav c). Samhandling mellom helsetjenestene er en viktig føring for prosjektet. Forprosjektet har pekt på at kommunal tannpleier får en viktig oppgave i å bidra til opplæring og veiledning av personell i kommunen og etablering av rutiner, slik at pasienter får god og riktig oppfølging med daglig tann- og munnstell i tråd med lov og forskrift. Tannpleier skal også bidra til at tann- og munnhelse vurderes inn i planarbeid og andre prosesser som pågår i kommunen. Tannpleier skal dessuten legge til rette for at pasienter som har rett til gratis tannbehandling ved offentlig tannklinikk, får informasjon om tilbudet. En løsning med to arbeidsgivere, tilsvarende Hamar-prosjektet, er valgt for at kommunal tannpleier skal være forankret i begge tjenester og være kjent med rutiner, kultur og rammer på begge forvaltningsnivåer. Senter for omsorgsforskning (SOF) skal følgeevaluere prosjektet. Evalueringen skal leveres innen utgangen av 2025.

Oral helse skal være en integrert del av et samlet tjenestetilbud til personer som har vedtak om helsetjenester i hjemmet, eller opphold i institusjon. Tannhelsepersonell kan også være representert i ulike team i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunal tannpleier skal medvirke til å etablere gode rutiner og god samhandling mellom helsetjenester på ulike forvaltningsnivåer.

10.7.2 Samhandlingsprosjektet

I oppfølgingen av Stortingets behandling av St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester, ble det satt i gang et samarbeidsprosjekt rettet mot pasienter med generelle diffuse helseplager som pasientene selv mistenkte var relatert til tannfyllinger.

Det ble etablert to delprosjekter. Det ene rettet seg mot pasienter med vedvarende helseplager som de tilskrev amalgamfyllinger, selv om fyllingene var fjernet. Delprosjektet Integrated Medical Care Rehabilitation (IMCR) ble gjennomført ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i samarbeid med andre relevante forskningsinstanser. Et lite antall pasienter ble rekruttert til studien og ble med det tilbudt et sammensatt behandlingsprogram. Ifølge sluttrapporten (Musial, 2016) indikerer studien en reduksjon av symptombelastningen og økt livskvalitet. Det er viktig at resultatene vurderes med behørig varsomhet, gitt at dette er en gjennomførbarhetsstudie, ikke en effektstudie.

Det andre delprosjektet rettet seg mot pasienter med generelle helseplager som de selv tilskrev eksisterende amalgamfyllinger. Prosjektet ble gjennomført ved Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG). Målet har vært å måle helseplager og livskvalitet hos pasientene før og etter fjerning av amalgamfyllinger, og å sammenlikne endringer over tid med relevante kontrollgrupper. Studien har et lavt antall pasienter. Disse har gjennomgått strenge inklusjonskriterier av tannlege i samspill med fastlege. Studien viste at pasienter med medisinsk uforklarlige fysiske symptomer som de knyttet til amalgamfyllinger, fremdeles hadde en signifikant reduksjon i helseplager fem år etter fjerning av amalgamfyllinger.

Resultater fra den kliniske delen av studien ble publisert i 2020 (Björkman et al., 2020), og i 2022 ble en oppfølgingsartikkel publisert (Lamu et al., 2022). En oppsummeringsrapport er overlevert Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet (Björkman et al., 2022).

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere samarbeidsprosjektet og eventuelle endringer i IS-1481 Retningslinjer for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologisk materiale. Revidering av retningslinjen pågår.

10.8 Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

Den offentlige tannhelsetjenesten og den private tannhelsetjenesten omfattes av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Formålet er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.

Det er igangsatt en rekke ulike initiativ innenfor helse- og omsorgssektoren som har til hensikt å bidra til å styrke tjenestenes kvalitetsarbeid og arbeid med pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet forstås som at pasienter ikke skal utsettes for unødig skade eller risiko for skade, som følge av helsetjenestens innsats og ytelser eller mangel på det samme.

Det er imidlertid stor forskjell i innsatsen innenfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten på dette feltet. Det er ulike årsaker til dette, noen historiske, noen organisatoriske, hvor også ressurser og fagtradisjoner spiller inn. Denne rapporten går ikke nærmere inn på årsakene til at det er slik, men nevner det fordi det er så tydelig at flere initiativ som er iverksatt innenfor andre deler av sektoren er underutviklet innenfor tannhelsetjenesten.

10.8.1 Kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre samler informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter innenfor definerte sykdomsgrupper. Formålet med de medisinske kvalitetsregistrene er å bidra til bedre kvalitet på pasientbehandlingen og å redusere uberettiget variasjon i helsetilbud og behandlingskvalitet. I 2020 er det 51 nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Norge (Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre). Bare ett kvalitetsregister finnes innenfor det odontologiske fagområdet, og det er Norsk kvalitetsregister for leppe-kjeve-ganespalte (Helse Bergen. Haukeland universitetssjukehus).

10.8.1.1 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Kommunalt pasient- og brukerregister er under etablering for alle helsetjenester i primærhelsetjenesten. Når rapportering fra tjenestene er på plass, vil det gi et bedre grunnlag for å etablere kvalitetsregistre innenfor ulike områder av tannhelsetjenesten. KPR vil kunne fungere som datakilde for etablering og kvalitetssikring av et kvalitetsregister, og gi oversikt over hvilke områder eller behandlinger i tannhelsetjenesten som er egnet for et mulig kvalitetsregister.

I tildelingsbrevet for 2023 fikk Helsedirektoratet et eget oppdrag om å levere datagrunnlag fra et mest mulig representativt utvalg av pasienter som ble behandlet i tannhelsetjenesten. Helsedirektoratet har utført oppdraget gjennom en ekstraordinær datafangst til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) fra den offentlige tannhelsetjenesten. Statistikk er levert fra KPR og Norsk pasientregister (NPR), inkludert opplysninger fra offentlig tannhelsetjeneste. Dette er første gang det er samlet inn individbaserte registerdata fra offentlig tannhelsetjeneste i hele Norge. Oppdraget innebar også å levere, innhente og sammenstille statistikk fra KPR om private tannhelsetjenester. Helsedirektoratet har pålagt deler av privat tannhelse å rapportere til KPR.

Tannlegeforeningen klaget i november 2023 til Datatilsynet på at Colosseum tannlege, Odontia AS og Oris Dental plikter å innrapportere opplysninger til Kommunalt pasient- og brukerregister. Kjedene har ikke villet levere data til KPR før de har fått tilbakemelding på klagen til Datatilsynet. Datatilsynet sin tilbakemelding på klagen kom april 2024. Det innebærer at det ikke har vært mulig å framskaffe data fra privat tannhelsesektor til tannhelseutvalgets arbeid. Se nærmere omtale i kapittel 1.

Folkehelseinstituttet arbeider nå videre med å etablere en permanent løsning for innmelding av tannhelsedata til KPR fra både offentlig og privat tannhelsetjeneste.

10.8.1.2 Implantatregister – utredet og foreslått etablert

Det er allerede utredet og foreslått etablert kvalitetsregister knyttet til implantat. Endelig avgjørelse om etablering er stilt i bero i påvente av permanent innmelding av data fra tannhelsetjenesten til KPR.

En vanlig behandlingsform i tannhelsetjenesten er implantater som erstatning for tapte eller manglende tenner. Se nærmere omtale i kapittel 2. Hvert år settes det inn et stort antall tannimplantater i Norge, men uten at det finnes en oversikt over det totale antallet eller hvilke produkter som er benyttet. Tannimplantatbehandling representerer en betydelig økonomisk utgift både for den enkelte pasient og for det offentlige.

I perioden 2017–2020 ble det bevilget midler til gjennomføring av pilotprosjektet Prospektiv registrering av implantatretinert oral rehabilitering. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved Norwegian Research Centre (NORCE), Tannhelsetjenestens kompetansesenter – Rogaland, og Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen (UiB). I prosjektrapporten vises det til at det årlig blir satt inn ca. 15 000 tannimplantater med refusjon, og at refusjonsbeløpet for disse utgjør ca. 100 millioner kroner (Lygre et al., 2020). I tillegg betaler pasientene ofte en egenandel/egenbetaling. Antall tannimplantater uten Helfo-refusjon er ikke tilgjengelig, men det antas at disse utgjør vel halvparten av antall innsatte implantater. Det er beregnet at de totale årlige utgiftene til innsetting av tannimplantater kan være rundt 400 millioner kroner. I tillegg kommer det kostnad for protetiske overkonstruksjoner. Samlet utgjør kostnadene knyttet til revisjon av behandlingen store utgifter. Det mangler også data på varighet og hvor ofte implantat må skiftes/erstattes.

Prosjektet registrerte implantatbehandling hos pasienter som fikk satt inn eller fjernet/mistet tannimplantater. Formålet var å undersøke om metodene for innsamling av data ville kunne fungere for et nasjonalt register for tannimplantater. Videre ønsket man å undersøke om den informasjonen som kunne innhentes via registreringsskjemaene, var relevant og tilstrekkelig til å kunne avdekke statistiske forskjeller som har betydning for en vellykket implantatbehandling.

Fra september 2018 til september 2020 registrerte fem tannklinikker i Rogaland og Hordaland informasjon om til sammen 1 245 innsatte implantater fordelt på 725 pasienter, og 34 fjernede/tapte implantater fordelt på 34 pasienter. Tannklinikkene fikk valget mellom en papirbasert eller en elektronisk registreringsløsning. Samtlige klinikker valgte den elektroniske løsningen. Rutinene/metodene for innsamling av data ble evaluert av representanter ved klinikkene, og alle uttrykte at det fungerte bra. Dataene var relevante og analyserbare, og det indikerer at det er mulig å få til en god registrering av implantatbehandling.

EUs innføring av «Unique Device Identification (UDI)», som er merking av medisinsk utstyr (European Union, 2020), gjør det mulig å dokumentere alle dentale materialer og elektromedisinsk utstyr som har vært brukt i behandlingen av den enkelte pasient på en god og presis måte. ID-nummeret kan legges direkte inn i EPJ-løsninger med en strekkode, hvor produkter kan identifiseres helt ned på enkeltpakningsnivå. EU har en åpen database med API-funksjonalitet hvor EPJ-løsningen kan gjøre direkte oppslag for å identifisere produktene. Nytteverdien av slike løsninger er stor fordi den innebærer sporbarhet, kvalitetskontroll, bedre journalføring osv. Det vil også være behov for å utvikle nye arbeidsrutiner som er effektive i den kliniske hverdagen.

Et nasjonalt tannimplantatregister vil kunne fange opp uegnede produkter og prosedyrer, være et verdifullt verktøy for kvalitetssikring og forskning, og slik sett være et viktig element i pasientsikkerhet. Det vil også bidra til at Norge oppfyller kravene til merking av medisinsk utstyr.

10.8.2 Faglig veileder for prioritering

I prioriteringsmeldingen (Meld. St. 38 (2020–2021)) var ett av tiltakene å utarbeide en nasjonal faglig veileder for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet er i gang med arbeidet, jf. kapittel 8.5. Helse- og omsorgsdepartementet har sagt at de vil komme nærmere tilbake til spørsmålet om behov for prioriteringsveileder for tannhelsetjenesteområdet, etter at tannhelseutvalget har levert utredningen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2022).

10.8.3 Kompetanseløftet 2025

Kompetanseløftet 2025 (K2025) er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Kompetanseløft 2025 skal bidra til en faglig sterk tjeneste og sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Presentasjon av tiltakene i K2025 er fordelt under fire tjenesteområder, hvorav tannhelsetjenesten er et av dem. Videre er tiltakene fordelt i strategiområder innenfor hvert tjenesteområde. Departementet har gitt Helsedirektoratet ansvar for å gjennomføre Kompetanseløft 2025.

Innsatsområdet rekruttere, beholde og utvikle personell. Disse tiltakene retter seg mot tannhelsetjenestene:

Tilskudd for etablering av stillinger for spesialister i pedodonti: Det er et mål å bidra til god tannhelse blant barn og unge og redusere ulikhet i tannhelse i denne gruppen. Tilskuddet bidrar til tilgang til spesialister i pedodonti i den offentlige tannhelsetjenesten og ved tannhelsetjenestens kompetansesentre.

Kvalifiseringsprogram for tannleger utdannet utenfor EU-/EØS-området: Universitetet i Bergen mottar tilskudd til et kvalifiseringsprogram for tannleger med utdanning utenfor EU-/EØS-området. Målet er å tilpasse oppnådd odontologisk grunnutdanning utenfor EU-/EØS-området med norsk, integrert master i odontologi.

Etterutdanning for tannpleiere: Nasjonale helsemyndigheter har ansvaret for spesialistutdanningen av tannleger. I tillegg medfinansierer nasjonale myndigheter etterutdanning for tannpleiere. Se omtale i kapittel 10.10.4.

Innsatsområdet kommunal sektor som forskningsaktører, fagutviklings- og opplæringsarena. To områder omfatter tiltak rettet mot tannhelsetjenesten. Det ene er tilskudd til tannhelsetjenestens kompetansesentre. Se omtale under kapittel 10.3. Det andre er tilskudd til praksisplasser for tannpleierstudenter ved Høgskolen i Innlandet. Ordningen bidrar til å gi tannpleierstudentene ved Høgskolen i Innlandet variert klinisk praksis i den offentlige tannhelsetjenesten.

Innsatsområdet Ledelse, samhandling og planlegging. Det gis tilskudd til nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten som gir 30 studiepoeng på mastergradsnivå. Målgruppen er ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Utdanningen skal bidra til kompetente ledere i helse- og omsorgstjenestene som kan håndtere sektorens behov for endring, utvikling og innovasjon.

Videre er prosjektet tannhelsedata i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) ett av innsatsområdene.

10.8.4 Antibiotikabruk, smittevern og antibiotikaresistens i tannhelsetjenesten

Det er begrensede data om tannlegers kunnskap om antimikrobiell resistens, smittevern, etterlevelse av retningslinjer og forskrivningspraksis. Odontologistudenter rapporterer om manglende kunnskap om antimikrobiell resistens og trygghet på retningslinjer og forskrivningspraksis (Bajalan et al., 2022). Slik kunnskap er viktig for at tannhelsetjenesten skal bidra til korrekt infeksjonsforebygging og antibiotikabruk (Buonavoglia et al., 2021).

Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for profylaktisk antibiotika i tannhelsetjenesten og for odontologiske infeksjoner (www.helsedirektoratet.no).

Folkehelseinstituttet kan via Legemiddelregisteret overvåke data over legemidler som er forskrevet av tannhelsetjenesten.

Forstørr bilde

Kilde: Folkehelseinstituttet.

Rundt fem prosent av alle antibiotikadøgndoser i primærhelsetjenesten brukes i tannhelsetjenesten. Det er ikke kjent hvilke diagnoser tannleger forskriver antibiotika for. Dataene viser at det hovedsakelig forskrives smalspektret antibiotika som fenoksymetylpenicillin, jf. figur 10.2. Mellom 2008 og 2017 var det en trend i tannhelsetjenesten mot å forskrive mer bredspektrede antibiotika (Blix & Enersen, 2018). Det finnes ikke data i Norge over pasienter i tannhelsetjenesten som utvikler en helsetjenesteassosiert infeksjon, eller som smittes med en resistent mikrobe.

Tannlegeforeningen (NTF) opprettet i 2016, i tråd med tiltak 7.1 i Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, en fagkomité for antibiotikabruk. I 2018 ga NTF fagkomitéen i mandat å jobbe med smittevern. I 2016 ble det utviklet faglige anbefalinger for smittevern i klinisk odontologisk praksis (Den norske tannlegeforening). Tannlegeforeningen har utviklet nettbaserte kurs innen smittevern som er lagt ut på nettet. Det arbeides med beredskap generelt og helseberedskap spesielt, og Tannlegeforeningen er en pådriver for å inkludere hele tannhelsetjenesten i dette arbeidet. En forskriftsendring om opprettelse av beredskapslagre og oppbevaring av smittevernutstyr for hele tannhelsetjenesten trådte i kraft i 2023.

Noen områder innen smittevern og antibiotikabruk i tannhelsetjenesten har behov for styrking. I evalueringsrapporten for Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten ble det anbefalt å utvide undervisningspakken Riktigere antibiotikabruk i kommunene (RAK) til også å omfatte tannhelsetjenesten (Helsedirektoratet, 2023a). Som en integrert del av RAK vil det være ønskelig å bedre overvåkingen av antibiotikabruk i tannhelsetjenesten gjennom Legemiddelregisteret.

I forbindelse med at smittevern i helse- og omsorgstjenesten ble gjennomgått (Eriksen-Volle et al., 2023), fant man flere forbedringsområder for å styrke smittevernet. Et funn var at det er flere utfordringer innen smittevern og beredskapsområdet i én-til-én-helsetjenester som tannhelsetjenestene, enn det er i helseinstitusjonene.

10.9 E-helse og digitalisering

Digitalisering er å bruke teknologi til å forbedre, forenkle og fornye. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester som legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon.1

Norge er blant de ledende landene i Europa på digitalisering og kom på tredjeplass i 2020 på DESI-indeksen (Digital Economy and Society Index) (European Union, 2024). Norge gjør det særlig godt på offentlige digitale tjenester, blant annet innenfor indikatorene «brukere av eforvaltningsløsninger». Videre gjør vi det godt innen digital kompetanse.

Digitalisering gir store muligheter for å utvikle vår felles helsetjeneste til det beste for alle. I Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 vil regjeringen legge til rette for at digitale løsninger understøtter en helhetlig samhandling mellom personell. Digitale løsninger skal også bidra til å styrke mulighetene pasienter, brukere og befolkningen for øvrig har til å ta aktivt del i spørsmål om egen helse.

10.9.1 Norsk helsenett SF

Norsk helsenett SF (NHN) skal som nasjonal tjenesteleverandør legge til rette for trygge digitale tjenester og infrastruktur til helsesektoren. De nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, Helsenorge og Helsenett forvaltes og drives av Norsk helsenett. Selskapet er et statsforetak eid av Helse- og omsorgsdepartementet.

10.9.1.1 Helsenett

Norsk helsenett bygger og administrerer Helsenettet, som er et medlemsnettverk for samhandling i helsetjenesten. Her kan aktørene i helse- og omsorgstjenesten dele pasient- og personopplysninger innenfor trygge og lovlige rammer. Medlemskapet i Helsenettet gjør det enklere for virksomhetene å ivareta databehandleransvaret sitt og å følge norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen). Leverandører kan også tilby tjenester og fagsystemer gjennom Helsenettet, som har en robust og sikker infrastruktur.

Om lag 90 prosent av den private tannhelsetjenesten i Norge har vært medlem av Helsenettet siden 2011/2012. Fra 2013 er alle tannleger som mottar stønad over folketrygden, medlemmer. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har fra 2020 vært pålagt å være medlem i Helsenettet.

Det arbeides med at henvisninger fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten til private tannhelsetjenester skal foregå med elektronisk meldingsutveksling. Det sikrer bedre samhandling og etterlevelse av regelverket. Noen av utfordringene så langt er at meldingsutvekslingen ikke er oppdatert eller tilpasset tannhelsetjenestens behov.

10.9.1.2 E-resept

E-resept er en tjeneste som tilbys fra Norsk helsenett (NHN). For å få tilgang til e-resept må tannlegenes journalleverandører enten utvikle integrasjon til reseptformidleren selv, eller benytte NHNs forskrivningsmodul. Den er nå i ferd med å bli erstattet med en sentral forskrivningsmodul. NHN tar imot leverandører for test og godkjenning etter hvert som leverandørene har gjort ferdig sin utviklingsdel for integrasjon med sentral forskrivningsmodul. Etter godkjent integrasjon har leverandøren dialog med aktuelle tannklinikker for å starte en begrenset utprøving. Fungerer denne utprøvingen godt vil leverandørene kunne starte innføringen for alle sine tannklinikker. Flere leverandører er i prosess for å bli godkjent. NHN har ingen rolle i innføringen, men stiller med dokumentasjon og opplæringsmateriell.

10.9.1.3 Kjernejournal

Kjernejournal er en enkel og sikker samhandlingsløsning for helse- og omsorgssektoren som gir rask tilgang til vesentlige helseopplysninger om pasienten som det er viktig at helsepersonell vet om. Kjernejournal erstatter ikke pasientens elektroniske pasientjournal. Kjernejournal er underlagt strenge krav til sikkerhet, og det er kun helsepersonell med tjenstlige behov som har tilgang til informasjonen. Formålet med den nasjonale kjernejournalen er å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten (Kjernejournalforskriften, 2013).

Tannhelsetjenesten har søkt om tilgang til kjernejournal, men er så langt ikke omfattet og prioritert i arbeidet med innføringen av kjernejournal for helsetjenesten. Innføring av kjernejournal er prioritert til fastleger og spesialisthelsetjenesten, og kjernejournal skal nå innføres i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Eventuell tilgang til kjernejournal krever at tannlegenes journalleverandører utvikler nødvendig grensesnitt for integrasjon.

10.9.1.4 Helsenorge.no

Helsenorge.no er den offentlige helseportalen for innbyggerne i Norge. Her finner innbyggerne kvalitetssikret helseinformasjon og selvbetjeningsløsninger som gir tilgang til ulike helserelaterte tjenester på nett, for eksempel å bestille time hos fastlegen, helsestasjon og kommunal helse- og omsorgstjeneste, hvis kommunen tilbyr dette.

Det er så langt ikke mulig å bestille time hos tannhelsetjenesten via denne tjenesten.

10.9.2 SNOMED CT som kodespråk

SNOMED CT er en systematisk samling av helsefaglige begreper som kan brukes til å dokumentere og dele opplysninger knyttet til pasientbehandlingen. Ved å bruke et felles begrepsapparat skal det bli lettere å kommunisere mellom ulike deler av helsetjenesten. Det blir også lettere å sammenstille og sammenlikne innsamlede pasientdata. Tannhelsetjenesten har vært tidlig ute med å prøve ut SNOMED CT.

10.9.3 Journalleverandør(er)

Det er ingen oppdatert oversikt over hvilke journalleverandører som brukes i det private markedet, men de fleste tannhelsekjedene bruker Opus Dental. Andre leverandører som Zilke (Go On Software), Anita Dental (Anita Systems) retter seg mot leverandører av både spesialisttjenester og allmenntannhelsetjenester, mens Orthodontis (Orthodontis AS) er et mer spesialtilpasset program for spesialister i kjeveortopedi. Den offentlige tannhelsetjenesten benytter kun Opus Dental. Fylkeskommunene har i 2024 fått innvilget tilskudd under helseteknologiordningen med mål om å utvikle den offentlige tannhelsetjenestens evne til samhandling og informasjonsdeling.

Arbeidet med SNOMED CT i journalløsningen til Opus Dental fra 2016 foreligger, men har behov for oppdatering til nyeste versjon av kodeverket i samsvar med arbeidet gjort i 2023. Opus Dental arbeider med test og godkjenning for integrasjon med sentral forskrivningsmodul for tilgang til e-resept, og oppstart er forventet i løpet av 2024.

10.9.4 Kunstig intelligens i tannhelsetjenesten

Det er lite aktivitet i kommunesektoren når det gjelder bruk av kunstig intelligens, men det finnes enkelte initiativ innenfor tannhelse (Helsedirektoratet, 2022a). Kompetansesenteret Tannhelse Midt utvikler blant annet et produkt som er basert på kunstig intelligens, for tolkning av røntgenbilder (bildevurdering). Arbeidet gjøres i samarbeid med Boneprox AS, SINTEF Digital, Det odontologiske fakultet ved Universitet i Oslo og Oral helse KAG (Kompetansesenteret Tannhelse Midt, 2024).

10.9.5 Oppsummert

Oppsummert viser dette at tannhelsetjenesten ligger langt bak andre helsetjenester med bruk av nasjonale e-helseløsninger. Tjenesten har for eksempel ikke tilgang til e-resept og kjernejournal. Satsingen på digital samhandling, for eksempel pasientens legemiddelliste, inkluderer ikke tannhelsetjenesten. På sikt vil nye løsninger som er utviklet i satsingen, også kunne gjenbrukes for tannhelse.

Utfordringen er at noen av arbeidsprosessene er digitale, men ikke digitaliserte. Det må utvikles og tas i bruk digitale løsninger som frigjør tid til pasientbehandling, uten at det går ut over kvalitet og pasientsikkerhet. Også fastleger, spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester har utfordringer med utveksling av meldinger og opplysninger.

10.10 Utdanning av tannhelsepersonell

10.10.1 Grunnutdanning av tannhelsepersonell

Fem læresteder i Norge har ansvar for grunnutdanning innenfor tannhelsefeltet. Det er tannlegeutdanninger ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Det utdannes tannpleiere ved disse lærestedene, i tillegg til Høgskolen Innlandet. OsloMet utdanner tannteknikerne i Norge. Tannhelsesekretærutdanningen er en videregående utdanning med utdanningsløp i alle fylker i hele landet.

Kunnskapsdepartementet fastsetter kandidatmåltall for helseutdanningene. Måltallene er et minstekrav til antall uteksaminerte kandidater fra den enkelte institusjonen (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2022).

Tannlege

Utdanningen som kvalifiserer for autorisasjon som tannlege i Norge, er en femårig universitetsutdanning som gir graden Master i odontologi. Tannlegeutdanning tilbys ved universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø. Det er også en del norske odontologistudenter i utlandet. Polen er det vanligste landet for nordmenn som studerer odontologi i utlandet, etterfulgt av Spania, som er blitt populært de seneste årene (NOU 2023: 4. Fra og med studieåret 2023–2024 gir Lånekassen studenter utenfor Norden mindre stipend til skolepenger enn tidligere (Lånekassen, 2023). Dette vil kunne redusere antallet norske odontologistudenter i utlandet.

I 2022 mottok 285 personer autorisasjon som tannlege, viser tall fra Helsedirektoratet. Av disse var 136 utdannet i Norge, 109 i EU-/EØS-området ekskl. Norden, 26 i Norden og 14 utenfor EU-/EØS-området. I perioden 2013–2022 har totalt 2 883 personer mottatt autorisasjon som tannlege i Norge (Helsedirektoratet, 2019c).

Tannpleier

Norsk tannpleierutdanning er en treårig bachelorgrad. Utdanningen tilbys ved universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø og ved Høgskolen i Innlandet.

I 2022 mottok 93 personer autorisasjon som tannpleier. Av disse var 87 utdannet i Norge og seks i EU-/EØS-området. I perioden 2013–2022 har totalt 782 personer mottatt autorisasjon som tannpleier i Norge (Helsedirektoratet, 2019c).

Måltallet for tannpleiere er økt med om lag 20 kandidater årlig fra 2016–2021. Dette er en av årsakene til veksten i antall tannpleiere (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2022).

Tanntekniker

Norsk utdanning som tanntekniker er en treårig bachelorgrad som tilbys ved OsloMet og har opptak hvert annet år.

I 2022 mottok åtte personer autorisasjon som tanntekniker. Av disse var ingen utdannet i Norge, sju i EU-/EØS-området utenfor Norden, og en i Norden. I perioden 2013–2022 har totalt 179 personer mottatt autorisasjon som tanntekniker i Norge (Helsedirektoratet, 2019c).

Tannhelsesekretær

Norsk utdanning som tannhelsesekretær er et treårig utdanningsløp på videregående skole. I 2022 mottok 302 personer autorisasjon som tannhelsesekretær. Av disse var 293 utdannet i Norge, 6 i EU-/EØS-området utenfor Norden og 3 i Norden. I perioden 2013–2022 har totalt 2 228 personer mottatt autorisasjon som tannhelsesekretær i Norge (Helsedirektoratet, 2019c).

10.10.2 Praksis i utdanningene

Alle helse- og sosialfagutdanningene har perioder i studiet hvor studentene er ute i praksis. Dette gjelder også utdanningene innenfor tannhelse. Læring, sosialisering og ikke minst rekruttering er viktige mål med praksisperiodene.

Den offentlige tannhelsetjenesten er en viktig praksisarena, og dette ses på som en god mulighet for nyrekruttering.

Det legges stor vekt på praksis eller ferdighetstrening i utdanningen av tannhelsepersonell. Tannleger med utdanning innenfor EØS har godkjenning som tannlege innenfor EU i kraft av yrkeskvalifikasjonsdirektivet.

Det er ulikt hvor mye og over hvor lang tid de ulike lærestedene bruker den offentlige tannhelsetjenesten som praksisarena. En studie foretatt av NIFU (Elken et al., 2015) viste hvor ulike studiemodellene er for de lærestedene som utdanner tannleger og tannpleiere i Norge. Kartleggingen viste at ekstern praksis for tannlegestudenter varierte mellom 3 uker til 6,5 måneder.

Helsedirektoratet har vurdert konsekvensene av en eventuell utvidelse av dagens kommunale medvirkningsansvar for praksisutdanning til et kommunalt sørge for-ansvar for praksisutdanning (Helsedirektoratet, 2020b). Helsedirektoratet skriver i rapporten at de ikke har funnet noen undersøkelse som kan kvantifisere nettogevinsten av å ha studenter i praksis i kommunen. Rapporten framhever at det er rimelig å anta at kommuner som lykkes med praksisutdanningen og de positive virkningene for rekruttering og ansatte med høy kompetanse, vil stille bedre i møte med demografiske utfordringer i framtiden. Forslaget om kommunalt sørge for-ansvar er basert på rammefinansiering og stykkpris fra staten, og at lærestedene ikke vil dekke direkte utgifter til gjennomføringen av ekstern praksis.

Regjeringen og KS har inngått en avtale om kvalitets- og kapasitetsøkning i praksis for helse- og sosialfagstudenter 2022–2025 (Kunnskapsdepartementet et al., 2022). Den er forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og kommunesektoren, representert ved KS. Avtalen innebærer at partene i felleskap skal bidra til å øke kvaliteten og kapasiteten i praksis for helse- og sosialfagstudenter, i samarbeid med universiteter, høgskoler og kommuner.

Siden 2023 har Kunnskapsdepartementet bevilget midler til bo- og reisestipend for studenter på helse- og sosialfag (Kunnskapsdepartementet, 2023).

10.10.3 Spesialistutdanningen av tannleger

Om lag 12 prosent av tannlegene er spesialister. Departementet fastsetter hvilke avgrensede deler av odontologiske fagområder det kan gis spesialistgodkjenning for, jf. helsepersonelloven § 51. De åtte offentlig godkjente spesialitetene for tannleger er: endodonti (rotfylling), kjeveortopedi, kjeve- og ansiktsradiologi, oral kirurgi og oral medisin, oral protetikk, pedodonti (barnetannpleie), periodonti (tannkjøttsykdommer) og multidisiplinær odontologi.

Spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av leger og tannleger er hjemlet i helsepersonelloven § 51 og i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger. Nye bestemmelser om spesialistutdanning av leger trådte i kraft 1. mars 2019. Spesialistutdanning av tannleger ble vurdert i St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester. Meldingen viser til at det var stort behov for bedre geografisk spredning av tannlegespesialister. Muligheten til å ta hele eller deler av spesialistutdanningen desentralisert eller tilknyttet kompetansesentrene i lønnede utdanningsstillinger ble ansett for å være et viktig virkemiddel. Spesialistutdanning av tannleger organiseres ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø og finansieres med tilskuddsmidler over statsbudsjettet og tildeling fra Helsedirektoratet. Tannlegene gjennomfører spesialistutdanningen i hovedsak ved lærestedene, og enkelte tar deler av klinisk praksis ved tannhelsetjenestens kompetansesentre (som har spesialisttannklinikker). Evalueringen av kompetansesentrene viser at det har vært en svært liten andel som har hatt klinisk praksis ved sentrene som en del av spesialistutdanningen, med unntak av på Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN).

Helsedirektoratet har gjennomført flere utredninger om spesialistutdanning av tannleger. Den første rapporten (Helsedirektoratet, 2016a) viste stor variasjon i innhold og organisering av utdanningene, små fagmiljøer og ingen felles teori- eller fagspesifikk utdanning. Omfanget av klinisk praksis, mengdetrening og pedagogisk trening varierte betydelig. Som en oppfølging leverte direktoratet to utredninger til, en i 2018 (Helsedirektoratet, 2018a) og en i 2022 (Helsedirektoratet, 2022e) med forslag som skal sikre en mer enhetlig organisering og regulering av spesialistutdanningen av tannleger.

Med bakgrunn i disse utredningene har Helsedirektoratet utarbeidet læringsmål for de åtte spesialitetene for tannleger i samarbeid med fagmiljøene ved lærestedene, spesialistforeningene i Tannlegeforeningen og tjenestene. Læringsmålene har også forslag til læringsaktiviteter, vurderingsformer og nærmere krav til utdanningene. Læringsmålene beskriver sluttkompetansen som skal gi grunnlag for godkjenning som tannlegespesialist (Helsedirektoratet, 2022e).

Helsedirektoratet arbeider med å ferdigstille et høringsnotat for læringsmål for tannleger i spesialisering. Departementet arbeider med et høringsnotat med utkast til regulering av spesialistutdanning og spesialistgodkjenning av tannleger. Planen er å sende ut en felles høring om forslag til læringsmål, etablering av den nye spesialiteten og reguleringen, organiseringen og finansieringen av spesialistutdanningen av tannleger.

Det bevilges midler over statsbudsjettet til lønnstilskudd til tannleger i spesialisering. Ordningen har som mål å oppnå bedre geografisk tilgjengelighet til odontologiske spesialisttjenester. Lønnstilskudd gis også til tannleger som er tatt opp til dobbeltkompetanseutdanninger (ph.d og spesialistutdanning) ved universitetene.

10.10.4 Videreutdanning av tannpleiere

Universitetet i Sørøst-Norge mottar tilskudd til videreutdanning for tannpleiere i privat og offentlig sektor. Videreutdanningen er tilrettelagt for senere påbygging til mastergrad. Studiet bidrar til å styrke tannpleiernes kompetanse og i større grad ivareta ulike befolkningsgruppers generelle og særskilte behov for tannhelsehjelp med økt oppmerksomhet på tverrfaglig folkehelsearbeid. Studiet gir også kunnskap om tannhelse, orale sykdoms- og risikofaktorer, diagnostikk, tannhelsens betydning for generell helse og kunnskap om veiledning og samhandling med pasienter og pårørende. Fylkeskommuner kan søke om midler til lønnskompensasjon for tannpleiere som er ansatt i fylkeskommunen, for de periodene de er borte i forbindelse med videreutdanningsstudier ved Universitetet i Sørøst-Norge.

10.10.5 Den norske tannlegeforenings fond til videre- og etterutdannelse av tannleger

Fondets formål er å fremme videre- og etterutdanning av tannleger i offentlig og privat praksis (Den norske tannlegeforening, 2023). Fra folketrygden overføres det et årlig beløp til fondet i samsvar med regler gitt i medhold av folketrygdloven § 5-6. Vedtektene ble endret av daværende Sosial- og helsedirektoratet 3. august 2004. Forslag om endringer av vedtektene behandles av Helsedirektoratet og skal godkjennes av Helse- og omsorgsdepartementet.

Fondet bør spesielt tilgodese tiltak som kan bedre videre- og etterutdanning av allmennpraktiserende tannleger, særlig i perifere strøk av landet. Tilskudd kan ytes til Tannlegeforeningens lokalforeninger, spesialforeninger og utvalg, samt til andre organisasjoner og institusjoner som arbeider med videre- og etterutdanning av tannleger. Tilskudd kan også gis til individuelle tannleger i form av stipend til forskning og utdanning. Det er fondsstyret som treffer vedtak om forvaltning og bruk av fondsmidlene. Fondsstyret delegerer avgjørelsesmyndigheten for hvordan fondsmidlene skal brukes til et allsidig sammensatt utvalg. Et medlem oppnevnt av Helsedirektoratet er representert i dette utvalget. Årsrapporten for 2022 viser at fondet i hovedsak ble benyttet til administrasjon og utvikling av etterutdanning og kurs.

10.11 Forbrukerrettigheter og prispolitikk

I kapittel 3.4.2 Opplysningsplikt er det redegjort for hvilke plikter tannhelsetjenesten har til å oppgi priser på tjenester. Formålet med prisopplysningsplikter er å gi god prisinformasjon for å bedre konkurransen mellom næringsdrivende og gjøre det enklere for forbrukeren å sammenlikne priser, jf. forskrift om prisopplysninger mv. for varer og tjenester § 2.

Det er gjennomført flere undersøkelser om prisopplysninger i tannhelsetjenesten og undersøkelser av betydningen av prisportaler.

Forbrukerrådet gjennomførte i 2010 undersøkelsen Tannpine, priser og tilgjengelighet – en rapport om tannlegemarkedet. Den landsdekkende undersøkelsen dekket tannleger både i offentlig og privat tannhelsetjeneste og fant at prisinformasjon er vanskelig å forstå for forbrukere. Forbrukerrådet fant også til dels store prisforskjeller. En annen delundersøkelse så på etterlevelse av påbud om prisoppslag og prisliste, jf. forskrift om prisopplysning ved tannlegetjenester m.m. § 2. Hver fjerde private tannklinikk hadde ikke oppdaterte priser tilgjengelig. De aller fleste klinikker hadde ikke prisinformasjon tilgjengelig på egen nettside. Undersøkelsen viste videre til at det ble brukt unødvendig vanskelige begreper for vanlige behandlinger i prislistene.

Oslo Economics undersøkte i 2015 effekter av Forbrukerrådets prisportaler strompris.no, hvakostertannlegen.no og finansportalen.no. Rapporten Virkninger av åpenhet om priser og vilkår konkluderer med at lite informerte forbrukere gir markedsmakt til bedrifter og medfører at forbrukere betaler høyere priser (Oslo Economics, 2015). Oslo Economics viser videre til at markedsportaler er en viktig informasjonskilde for forbrukere, siden de reduserer forbrukeres søkekostnader. Markedsportaler kan også bidra til økt konkurranse om pris og dermed lavere priser for forbrukere. Rapporten peker imidlertid også på utfordringer ved markedsportaler. Blant annet viser Oslo Economics til at de kan bidra til koordinert atferd mellom aktører, og at dette kan føre til økte priser. Bruk av markedsportalen ser ut til å ha hatt en konkurranseskjerpende effekt på prisutviklingen i markedet for tannhelsetjenester. Oslo Economics finner beskjeden og relativt lik prisutvikling i lokale markeder, samtidig som ulike behandlinger har ulik prisutvikling over tid. Funnene tyder på at det ikke har vært koordinert atferd.

Som tidligere omtalt er arbeidet med å reetablere prisportalen så langt stilt i bero til prisinformasjon fra tannhelsetjenesten er tilgjengelig i Kommunalt pasient- og brukerregister. I påvente av en automatisert innsamlingsløsning for priser for tannhelsetjenester ga Forbrukerrådet i 2022 Halogen og Knowit i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt om brukerorientert tannhelse. Forprosjektet skulle se på hvilke behov og utfordringer forbrukere har når det gjelder tannhelse. Forprosjektet har kartlagt hvordan Hvakostertannlegen.no fungerer som aktør i tannhelsetjenesten. Undersøkelsen fant at kvaliteten av tjenestene er vanskelig å bedømme, og tannhelse må derfor anses som et tillitsbasert gode. Det er vanskelig for forbrukerne å få oversikt over pris på tjenester i tannhelsemarkedet. Mange har liten kunnskap om hvordan tannhelsesystemet fungerer og hva som gir rett til stønad. I forprosjektet pekes det på at noen behov og utfordringer kan møtes gjennom en markedsportal, mens andre utfordringer ikke vil kunne løses ved hjelp av portalen. Prisportalen vil kunne bidra til å senke forbrukeres søkekostnader, men for at den skal fungere godt, forutsettes det at informasjonen er oppdatert, og at forbrukere både er kjent med portalen og benytter seg av den. Forprosjektet drøfter også at prissammenlikninger ikke nødvendigvis har konsekvenser siden forbrukeres valg av tannlege er tillitsbasert. Portalen vil heller ikke kunne gi opplysninger om pris på tannbehandling som består av flere separate tjenester i samme besøk eller i flere besøk.