1 Norges Kommunalbank

1.1 Historie

Norges Kommunalbank ble opprettet i 1927. Forut for etableringen var det i mange år arbeidet for å etablere en egen institusjon for finansiering av kommuner etter mønster av lignende institusjoner i andre land. Kommunalbanken ble etablert uten statsgaranti, men to år senere ble det vedtatt at staten skulle garantere for Kommunalbankens innlån.

I startfasen ga Kommunalbanken i hovedsak refinansieringslån til kommuner som var kommet i en vanskelig økonomisk situasjon. Refinansieringene var ofte knyttet til at tidligere långivere fikk oppgjør mot å slette deler av sine krav. Etter hvert som gjeldskrisen avtok, ble ordinære utlån til kommuner med tilfredsstillende økonomi den vesentligste utlånsaktivitet.

Fra omkring 1950 ble Kommunalbanken også mye brukt som et instrument i kredittpolitikken. Bankens utlånsaktivitet økte når myndighetene ønsket å stimulere investeringsaktiviteten og ble redusert når myndighetene ønsket å dempe aktiviteten i samfunnet. Kommunalbanken ble brukt til å styre deler av en begrenset tilgjengelig kreditt til spesifiserte investeringsformål innenfor kommunesektoren. Mange av de retningslinjer som ble innført for virksomheten i forbindelse med kredittreguleringen er fortsatt en del av Kommunalbankens rammeverk.

Inntil 1990 fulgte utviklingen i bankens låneportefølje de prioriteringer myndighetene foretok ved fastsettelse av delrammer for bestemte formål. Fra og med 1991 har Kommunalbanken innvilget lån til alle typer kommunale investeringsformål. Utlån til de til enhver tid viktigste samfunnsoppgaver prioriteres, jf de kvalitative retningslinjene for utlånsvirksomheten som ble gitt i 1991, og senere revidert i 1994.

Kommunalbankens første lån ble tatt opp i 1927 i utenlandsk valuta, og i lange perioder var det utenlandske markedet en viktig kilde til kapital for banken. Finansdepartementet har siden 1981 ikke tillatt Kommunalbanken å ta opp nye lån i fremmed valuta, men banken har refinansiert en del valutagjeld for å oppnå gunstigere rentebetingelser.

Kommunalbankloven § 10, 2. ledd gir Kongen hjemmel til å tillate at Kommunalbanken kan ta imot innskudd fra kommuner, elektrisitetsverk og kommunale pensjonskasser. Denne hjemmelen ble gitt i 1954. Kommunalbankloven fastslår imidlertid at en beslutning om å plassere kommunenes midler som innskudd i Kommunalbanken minimum må fattes av fylkesutvalg eller formannskap etter å ha fått delegert slik myndighet av fylkesting eller kommunestyre. Kravet til politisk behandling av innskudd i Kommunalbanken på høyt nivå i kommunene medførte at innskuddsordningen aldri ble noen betydelig finansieringskilde for banken. Kommunalbankens adgang til å ta imot innskudd opphørte 30. juni 1974, og de gjenværende innskuddene ble avviklet. Finansdepartementet meddelte i 1975 at departementet ikke hadde funnet tilstrekkelig grunn til å fremme kongelig resolusjon om fortsatt adgang for Kommunalbanken til å ta imot nye innskudd.

Etter dereguleringen av kredittmarkedet på 1980-tallet er Kommunalbankens utlånsrenter gradvis blitt tilpasset markedsrentene i kredittmarkedet. I et velfungerende marked er låntakers gevinst ved å få innvilget lån i Kommunalbanken følgelig mindre enn tidligere. Dette har redusert mulighetene for å styre investeringene i kommunene mot bestemte formål eller aktivitetsnivåer gjennom prioritering innenfor begrensede utlånsrammer i Kommunalbanken. Det er grunn til å regne med at de aller fleste norske kommuner for tiden har tilgang til kreditt fra private finansinstitusjoner til en rente innenfor maksimalt ett prosentpoeng over Kommunalbankens utlånsrenter.

Kommunalbanken skiller seg fra de øvrige statsbankene ved at den helt siden starten har vært pålagt å drive forretningsmessig. Dette går blant annet fram av forskriftenes § 8 der det heter at styret i sin utlånsvirksomhet skal følge bank- og forretningsmessige prinsipper. Kravene til forretningsmessig drift er senere understreket ytterligere ved at det forutsettes at banken betaler årlig utbytte.

1.2 Formål og rammebetingelser

Norges Kommunalbank er et statlig forvaltningsorgan underlagt Finansdepartmentet. Bankens virksomhet reguleres i Lov om Norges Kommunalbank av 15. juli 1949, og i forskrifter om Norges Kommunalbank av 20. januar 67. Kommunalbankens formål er etter lovens § 1:

«å yte lån til:

1. kommuner, bygningskommuner og havnekasser,

2. kommunelag,

3. lag eller sammenslutninger til fremme av elektrisitets- og vannforsyning når en eller flere kommuner har skutt inn en del av aksje- eller andelskapitalen eller har garantert for lånet,

4. til oppføring av sykehus eller andre helse og sosialbygg uten hensyn til hvem som skal eie eller drive institusjonen.

Banken kan dessuten stille garanti for lån som kommuner tar opp til finansiering av skolebygg.»

Kommunalbanken kan under visse betingelser etablere heleide datterselskap.

Rammebetingelsene for Kommunalbanken er noe annerledes enn for de andre statsbankene. Kommunalbanken låner ikke inn via statskassen, men foretar selv innlån etter godkjennelse av Finansdepartementet. Kommunalbankens innlån har statsgaranti.

Kommunalbankens utlånsvirksomhet skal ifølge regelverket skje etter bank- og forretningsmessige prinsipper. Banken kan selv fastsette rente- og avdragsbetingelser på sine utlån. Stortinget fastsetter de årlige utlånsrammer for banken, og Finansdepartementet fastsetter kvalitative retningslinjer med hensyn til prioritering av utlånsformål.

Kommunalbanken har et grunnfond som tilhører staten. Fondet er dannet av statsmidler. Den innbetalte delen av grunnfondet er 20 millioner kroner. Av dette betales en rente til staten etter en sats som Kongen fastsetter med Stortingets samtykke. Banken har også et reservefond som er bygget opp av bankens overskudd, samt et risikofond. Deler av reservefondet kan etter Stortingets vedtak overføres til statskassen.

Kongen kan bestemme at Kommunalbanken skal betale utbytte til staten av overskuddet i det enkelte regnskapsår.

1.3 Organisasjon, saksbehandlingsprosedyrer

Kommunalbanken har sitt sete i Oslo. Banken ledes av et styre på fem medlemmer. Stortinget oppnevner formann og varaformann, og Kongen oppnevner de øvrige tre medlemmer. Stortinget velger også en kontrollkomite på tre medlemmer.

Bankens administrerende direktør tilsettes av Kongen. Administrerende direktør har den daglige ledelse av banken, og deltar i bankens styremøte, men uten stemmerett.

Styret skal treffe beslutninger i alle saker etter innstilling av administrerende direktør. Styret kan gi bankens tjenestemenn avgrensede fullmakter til å forplikte banken.

Ved behandlingen av lånesøknader konfererer banken regelmessig med fylkesmennene om kommunenes økonomiske situasjon og om embetet er innstilt på å godkjenne låneopptaket.

Kommunalbanken hadde 45 ansatte ved utgangen av 1994.

Kommunalbankens rådgivningstjeneste er skilt ut som egen avdeling og resultatenhet i banken.

NKB Fondsforvaltning er et heleid datterselskap av Kommunalbanken. Selskapet har som formål å forvalte kommunenes og kommunale selskapers plasseringer i verdipapirer.

1.4 VIRKSOMHETSOMRÅDE

1.4.1 Utlånsvirksomhet

Stortinget fastsetter de årlige innvilgningsrammer for bankens utlån. Fra 1. januar 1995 tillates Kommunalbanken å innvilge maksimalt 60 prosent av årets innvilgningsramme i første halvår og 80 prosent pr utgangen av tredje kvartal.

Kommunalbankens utlån har nominelt vist en svak økning fra 1988 til 1994, jf. tabell 1. I fast kroneverdi er verdien av utlånsmassen om lag uendret over denne perioden.

Kommunalbanken gir lån til alle typer kommunale investeringer. Utlånene er i hovedsak til fylkeskommuner, kommuner og interkommunale selskaper. Det blir også gitt lån til kraftverk, private helseinstitusjoner og andelsvannverk mot at kommuner garanterer for lånene. Flere kommuner har etablert selskaper som er ansvarlig for finansiering og drift av kommunale oppgaver og tjenester. Kommunalbanken gir i noen grad også lån til slike selskaper under forutsetning av at kommunene har garantert for lånene.

Kommunalbanken tilbyr ulike rentetilknytningsformer. De alternative rentevilkårene omfatter fastrentelån samt kortsiktige og langsiktige pr tiden rente.

Kommunalbanken innvilger lån med inntil 40 års løpetid. Kundene avgjør selv hvilke løpetider de ønsker innenfor maksimal tillatt avdragstid for de enkelte investeringsprosjektene i henhold til kommuneloven med tilhørende avdragsforskrifter. Kommunalbanken tilbyr lån både med og uten avdrag.

Banken fikk ved Finansdepartementets brev av 30. november 1993 adgang til selv å avgjøre søknader om avdragsutsettelse. Det er et vilkår for avdragsutsettelse at låntaker er i en ekstraordinært vanskelig økonomisk situasjon som skyldes uforutsette omstendigheter. Vanskelighetene må dessuten anses å være av forbigående karakter, og det må utarbeides en forpliktende økonomiplan som dokumenterer hvordan økonomien igjen skal bringes under kontroll. Søknadene behandles i samarbeid med fylkesmannen/Kommunaldepartementet som også må godkjenne avdragsutsettelsen i henhold til kommunelovens bestemmelser.

Kommunalbanken har adgang til å garantere for lån til skolebygg. For nye garantier krever banken en årlig garantiavgift på 1 prosent. Siden banken innførte garantiavgiften i 1989, er det ikke utstedt nye garantier. Kommunalbanken hadde et samlet garantiansvar for lån til kommuner på 139,6 millioner kroner ved utgangen av 1994. Bankens garantiansvar har hittil ikke vært gjort gjeldende.

1.4.2 Annen virksomhet

Kommunalbanken tilbyr rådgivningstjenester gjennom NKB Rådgivningstjenesten som er skilt ut som egen avdeling og resultatenhet i banken. Kommunalbanken tar betalt for disse tjenestene. Rådgivningstjenesten er rettet mot rådgivning i tilknytning til kommunesektorens økonomistyring og finansforvaltning, blant annet pengestrømanalyse, hjelp til likviditetsstyring, rådgivning om innkjøpsfunksjonen spesielt i relasjon til EØS, samt bistand ved låneopptak, inngåelse av bankavtaler og forvaltning av overskuddslikviditet.

Kommunalbanken administrerer øremerkede tilskuddsordninger på vegne av Finansdepartementet og fagdepartementer. Ved utgangen av 1994 administrerte Kommunalbanken en slik tilskuddsordning. Dette gjaldt tilskudd til kommunale avløpsinvesteringer på vegne av Miljøverndepartementet.

Kommunalbanken har et heleiet datterselskap NKB Fondsforvaltning AS. Selskapet har en aksjekapital på 10 millioner kroner, og tilbyr kommunesektoren investeringer i verdipapirfond.

Kommunalbanken avholder seminarer og kurs for å øke kommunenes kompetanse innen økonomistyring, finansforvaltning og relaterte områder. Banken gir også ut tidsskriftet Forum og en ukentlig markedsrapport fra rente- og valutamarkedet.

1.5 Innlån og kapitalgrunnlag

Kommunalbankens utlån og totale balanse var, i nominelle kroner, om lag uendret gjennom 1980-tallet, og økte i perioden etter 1990, jf. tabell 3. I fast kroneverdi er utlånsmassen nesten halvert fra 1980 og til utgangen av 1994.

Kommunalbanken finansierte fram til 1981 sin utlånsvirksomhet ved låneopptak i det norske og internasjonale kapitalmarkedet. Siden 1981 har banken ikke hatt tillatelse til å ta opp nye lån i fremmed valuta.

Stortinget vedtar i forbindelse med budsjettbehandlingen hvert år en ramme for statens garantiansvar for lån tatt opp av Norges Kommunalbank. Siden alle innlån til Kommunalbanken er statsgaranterte, er garantirammen også en øvre grense for bankens innlån. I 1994 var rammen 28 milliarder kroner. For 1995 er rammen hevet til 30 milliarder kroner.

Kommunalbanken har siden 1974 ikke hatt anledning til å ta imot innskudd.

Kommunalbanken plasserer sin overskuddslikviditet hos staten som et ledd i statens konsernkontoordning. Etter avtale med Finansdepartementet reguleres renten månedlig og fra 1. april 1995 fastsettes renten til Norges Banks rente ved salg av det statssertifikatet som er nærmest til å ha en måneds gjenværende løpetid. Kommunalbanken har en ramme på 2 milliarder kroner til kjøp av statspapirer, og futureskontrakter på disse, som ledd i sikringen av renterisiko. Bankens beholdning av verdipapirer fremgår av tabell 3.

Kommunalbanken hadde ved utgangen av 1994 en bokført egenkapital på 4269 millioner kroner. Bankens egenkapital består av et grunnfond tilført av staten, samt risikofond og reservefond. Banken hadde ved utgangen av 1994 en risikovektet kapitaldekning i henhold til Kredittilsynets forskrifter om beregning av kapitaldekning, på 80,3 prosent.

1.6 Resultatutvikling og tap

Kommunalbanken har siden etableringen av banken ikke hatt tap på utlån.

Kongen kan bestemme at Kommunalbanken skal betale utbytte til staten av overskuddet i det enkelte regnskapsår. Resterende overskudd etter utbyttebetaling tillegges bankens reservefond. Som det fremgår av tabell 4 har Kommunalbanken betalt utbytte til staten i de to siste årene. Tidligere ble hele årsoverskuddet tillagt bankens reservefond.