5 Næringsliv og kompetanse

Den økonomiske veksten i de nordnorske fylkene har vært høyere enn veksten i den samlede fastlandsøkonomien i perioden 2008–2018 med om lag to prosent gjennomsnittlig vekst, mot noe under to prosent for hele landet. Nord-Norge sto for 8,5 prosent av samlet verdiskaping i fastlands-Norge i 2018.1 Næringslivet i nord presterer godt og det nordnorske næringslivet gir et betydningsfullt bidrag til velferd og bosetting i landsdelen. Nye arbeidsplasser må i stor grad komme i privat sektor, og det lokale eierskapet er viktig. Regjeringen vil legge til rette for at nordnorsk næringsliv i årene framover kan ytterligere realisere sitt potensiale.

Flere lønnsomme private arbeidsplasser betyr økte skatteinntekter som kan brukes til bedre skoler, mer omsorg i eldreomsorgen og utvikling av lokalsamfunnene. Regjeringens målsetning for utvikling av framtidens næringsliv i nord er økt samlet bærekraftig verdiskaping, ved å fremme lønnsomme arbeidsplasser og grønn konkurransekraft både i eksisterende og nye næringer.

Næringslivet i landsdelen har stolte tradisjoner. Det er gjort et solid arbeid av eiere og ansatte i landsdelens bedrifter over lang tid. Regjeringens utgangspunkt er å bygge videre på det fundamentet som er skapt for å utnytte mulighetene for fortsatt bærekraftig og lønnsom vekst. Dette gjelder innenfor et bredt spekter av næringer; havnæringer, maritim sektor, petroleum, grønn kraftintensiv industri, mineraler, landbruk, reiseliv, rominfrastruktur og tjenesteytende næringer.

Nord-Norges rikdom og framtidige utviklingspotensial er nært knyttet til naturressursene. Verden etterspør varer fra Nord-Norge og det er god grunn til å anta at de rike naturressursene fortsatt vil være drivere for økt verdiskaping og utvikling av landsdelen. Det er muligheter for å skape større verdier både på land og til havs, og å øke ringvirkningene ved å samarbeide i flere ledd i verdikjeden.

Foto: Norinnova

Regjeringens samlede politikk er viktig og avgjørende for utvikling av næringslivet i nord. Satsingen på for eksempel næringsfremmende skattelettelser, forskning og innovasjon, forenklinger for næringslivet, offentlige anskaffelser og konkurransepolitikken er av stor betydning for utviklingen av næringslivet i landsdelen. Regjeringen viderefører ordningen med redusert arbeidsgiveravgift som er særlig fordelaktig i Nord-Norge.

Samtidig er en tilpasset innsats til næringslivets utfordringer og muligheter innenfor en rekke innsatsområder viktig og nødvendig for å bidra til å utløse potensialet for økt verdiskaping. I dette kapitlet redegjøres det for en rekke slike innsatsområder og tiltak som i sum er et betydelig bidrag til å fremme fortsatt sterk verdiskaping i nord.

Handel og god markedsadgang har fremmet omstilling, vekst og lønnsomme arbeidsplasser i Nord-Norge. EØS-avtalen har spilt en helt sentral rolle for nordnorsk eksport, og derigjennom for arbeidsplasser og velferd. Det er også en klar sammenheng mellom samferdsel og næringsutvikling. En landsdel preget av store avstander er avhengig av et pålitelig, effektivt og miljøvennlig transportsystem. Kapittel 6 beskriver derfor regjeringens satsing på infrastruktur, transport og kommunikasjon i landsdelen.

De aller fleste bedriftene i nord er små og mellomstore, og de har stor betydning for bosetting og velfungerende byer og lokalsamfunn. Et velfungerende og attraktivt Nord-Norge trenger et mangfold av næringer. Verdikjedene knyttet til sjømat, reiseliv og landbruk er eksempler på bidrag til dette. Olje- og gassvirksomheten og utbygginger på sokkelen gir betydelige muligheter for bedrifter og industrien på fastlandet. Det fremmer også utvikling kunnskapsbasert næringsstruktur i Nord-Norge. Johan Castberg-feltet som er under utbygging, vil ytterligere styrke næringen i landsdelen og gi flere nye arbeidsplasser. Andre funn i Barentshavet, inklusive Wisting-funnet, er i sen planleggingsfase. Endelige investeringsbeslutninger vil fremme videre næringsutvikling.

Nord-Norge har lang tradisjon for å drive forsvarlig og bærekraftig ressursforvaltning og næringsvirksomhet. Klimavennlig og bærekraftig produksjon av varer og tjenester vil være et sentralt element i utviklingen av alle deler av næringslivet. Bedriftene må derfor fortsette å investere i ny teknologi og effektiv produksjon og ha insentiver til å fortsette å levere og utnytte mulighetene for bærekraftig vekst i den internasjonale konkurransen. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for innovasjon, entreprenørskap og nyetableringer i nord og bidra til et velfungerende kapitalmarked.

Den viktigste ressursen i nord vil alltid være menneskene som skal utvikle framtidens næringsliv. Det krever god kompetanse på alle nivå i bedriftene, og at de ansatte får muligheter til vedlikehold og utvikling av sin kunnskap. En hovedutfordring for videre vekst i næringslivet i nord er tilgang på arbeidskraft med god og relevant kompetanse. En kompetent og produktiv arbeidsstyrke, et godt utdanningssystem og et fleksibelt system for etter- og videreutdanning er avgjørende for landsdelens langsiktige evne til bærekraftig vekst. En tettere kopling mellom næringsliv, forsknings- og kunnskapsinstitusjoner er viktig for å realisere vekst i nord. Fraflytting og befolkningsnedgang er en trussel mot samiske språk, kultur- og levemåte. Det er derfor viktig å finne gode løsninger som kan tilrettelegge for nye arbeidsplasser også i samiske områder.

Korona-pandemien

Korona-utbruddet har rammet også nord-norsk næringsliv. Det skaper usikkerhet, og det kan ta tid før landsdelens samlede næringslivsaktivitet vil være tilbake på samme nivå som før utbruddet. Økningen i arbeidsledigheten var under den mest krevende tiden våren 2020 noe mindre enn landsgjennomsnittet, men bedriftene i nord opplevde likevel lavere etterspørsel og redusert omsetning. Flere bedrifter i Nord-Norge måtte permittere ansatte og nedbemanne. Også i Nord-Norge ble reiseliv, transport og ulike tjenestenæringer og handel relativt mest rammet. Sjømatnæringen har vært robust, men er heller ikke upåvirket av pandemien. Industrien og bygg- og anleggsnæringen har hovedsakelig lyktes med å holde produksjonen i gang selv om den samlede produksjonen er redusert. NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet i oktober 2020 viser at andelen helt ledigmeldte og delvis ledigmeldte, målt som andel av arbeidsstyrken, både i Nordland og Troms og Finnmark er lavere enn for landsgjennomsnittet.

Forskjeller i næringsstruktur mellom kommuner hadde betydning for hvor hardt utbruddet rammet lokalt. Kommuner med høy aktivitet innen reiseliv og tjenesteytende næringer ble påvirket mest negativt. Som for landet øvrig var det i byer med stor andel av tjenesteytende næringer og kommuner der reiselivsnæringen står sterkt at utbruddet fikk størst negative konsekvenser. I den fasen norsk økonomi er inne i nå, vil noen næringer kunne oppleve vekst, mens andre fortsatt vil kunne ha utfordringer fordi norsk og internasjonal etterspørsel har falt eller oljeprisen er lavere enn tidligere. Enkelte næringer er fortsatt pålagt restriksjoner som begrenser muligheten til aktivitet. Pandemien har blant annet gitt betydelige utfordringer for nordnorsk reiselivsnæring, som er viktig for landsdelen. Omfanget av nasjonale smitteverntiltak og reiserestriksjoner internasjonalt vil påvirke situasjonen for næringen.

Nord-Norge har en høyere eksportandel enn landsgjennomsnittet. Aktivitetsnivået i eksportrettede næringer i nord slik som sjømatindustrien og prosessindustrien vil framover i betydelig grad være avhengig av utviklingen i den globale økonomien og tilbuds- og etterspørselsforhold innenfor ulike markeder. Regjeringen har høsten 2020 lagt frem en eksporthandlingsplan som bistår norsk næringsliv gjennom og etter koronakrisen, og legger til rette for at flere konkurransedyktige næringer skal eksportere varer og tjenester som etterspørres i verdensmarkedene

Regjeringen har fulgt utviklingen nøye og fremmet omfattende tiltak, ikke minst overfor reiselivsnæringen, for å dempe de langsiktige skadevirkningene for næringslivet, hindre unødvendige nedleggelser og for å få flest mulig i arbeid. Regjeringen la frem senest i november 2020 forslag for Stortinget om en ny kompensasjonsordning for bedrifter med stort omsetningsfall, og en særskilt ordning som dekker noe av utgiftene bedrifter har når utenlandsk arbeidskraft må ha innreisekarantene. Det er bevilget betydelige midler til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Veien ut av krisen handler i stor grad om å legge til rette for at privat næringsliv kan skape flere jobber og få permitterte tilbake i aktivitet, slik at arbeidsledigheten ikke biter seg fast.

Korona-pandemien representerer et tilbakefall og ekstra utfordringer også for næringslivet i nord. Det endrer derimot ikke det framtidige potensialet for bærekraftig vekst og nye lønnsomme arbeidsplasser innenfor landsdelens næringsliv. Tiden framover må brukes til å lære, fornye og legge grunnlaget for fortsatt grønn og bærekraftig vekst.

5.1 Næringsstruktur og sysselsetting

Fra å være dominert av fiskerinæringen, har Nord-Norge utviklet en betydelig næringsmessig diversifisering over tid. Nord-Norges fortrinn i betydelige naturressurser gir samtidig gode muligheter for eksport av varer som verden etterspør. Landsdelen har større eksportandel per sysselsatt enn gjennomsnittet for norske regioner,2 og gir dermed et verdifullt bidrag til norsk økonomi.

5.1.1 Næringsstruktur og næringers bidrag til økonomien

Tjenestesektorens andel av nordnorsk fastlandsøkonomi vokser, mens primærnæringene og sekundærnæringene gradvis avtar. Over tid har dette bidratt til en betydelig omstilling. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette. Bildet er likevel ikke helt det samme i Nordland som i Troms og Finnmark.

Figur 5.3 viser forskjellige næringsgrupperingers andel av bruttoproduktet i 2018 for de nordnorske fylkene, og for alle fylkene samlet.3 Det inkluderer ikke petroleumsaktiviteten på sokkelen, men baserer seg på fastlands-Norges verdiskaping i hvert fylke for alle næringene. Bruttoproduktet i hvert fylke inkluderer dermed kun andelen av bergverk, olje og gass som ikke henføres til sokkelen.

I tillegg er noe av tjenestene knyttet til olje og gass henført til fastlandsfylkene, men da i all hovedsak til Rogaland. En vesentlig andel av verdiskapingen innenfor fiskeri og havbruk finner sted i landsdelen, og betydningen av naturressurser avspeiles også i at andelen foredlingsindustri er vesentlig høyere enn i landet for øvrig. Når det gjelder annen industri enn primærforedlingsindustrien, er verdiskapingen særlig konsentrert til Nordland, mens olje og gass har fått økt betydning i Troms og Finnmark. Landsdelen har en vesentlig mindre andel av verdiskapingen knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) enn landsgjennomsnittet, men samtidig er dette det området som sannsynligvis vil vokse mest i årene framover. Regional byutvikling med større miljøer av tjenesteytende næringer, universiteter og høgskoler gir muligheter for framtidig næringsutvikling.

Kilde: SSB tabell 11713. Beregninger: KMD

Utviklingen i henholdsvis Nordland og Troms og Finnmark er noe ulik innenfor enkeltnæringer. I Troms og Finnmark er både veksten og vekstbidraget fra fiske og oppdrett vesentlig større enn i Nordland, og det samme gjelder for næringsmiddelindustrien og bygg og anlegg, om enn i mindre grad. I Troms og Finnmark har teknologiindustri hatt god vekst årlig med 4,6 prosent i perioden 2008–2018, og denne utviklingen kan ses i sammenheng med petroleumsvirksomheten, ikke minst i Hammerfest. I Nordland er det varehandel, primærforedlingsindustri samt annen privat tjenesteyting som har størst årlig vekst. Det er i Troms og Finnmark at veksten samlet har vært høyest i perioden.

Utviklingen i sysselsettingen

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra SSB viser at utviklingen i landsdelen har vært positiv de siste årene fram mot 2020 og før virusutbruddet, og at sysselsettingen samlet sett gikk oppover i årene etter finanskrisen. Det er byene og de mest sentrale kommunene i landsdelen som har hatt den mest positive utviklingen i sysselsettingen, mens det er større variasjoner blant de mindre sentrale kommunene i nord. I Nordland gikk sysselsettingen tilbake i de minst sentrale kommunene, et trekk man for øvrig også finner i andre fylker. I Troms og Finnmark har veksten i de minst sentrale kommunene derimot vært positiv, om enn svak. Samlet sett har sysselsettingsveksten i Troms og Finnmark vært sterkere enn den er i Nordland.

Den positive sysselsettingsutviklingen avspeiles også i at arbeidsledigheten over lengre tid har vært relativt lav i landsdelen. Mobiliteten blant arbeidsledige varierer, og på landsbasis er flytting vanligst i Finnmark. Dette henger sammen med færre muligheter for å pendle og finne annet yrke i nærområdet.4 Denne type arbeidsmarkeder, som det finnes mange av i Nord-Norge, er mer sårbare ved nedleggelser.

Den største prosentvise økningen i sysselsettingen har kommet i næringer som bergverksdrift og olje- og gassutvinning, forretningsmessig, teknisk og personlig tjenesteyting, eiendomsdrift, bygg- og anlegg, jordbruk og fiske og overnattings- og serveringsvirksomhet. Næringer som transport og lagring, elektrisitet, vann og renovasjon, finansiering og forsikring, samt offentlig administrasjon har heller hatt en negativ utvikling de siste årene.

Som ellers i landet, er de fleste foretakene små, og i Nord-Norge har nær ni av ti færre enn ti ansatte, og står for 20 prosent av sysselsettingen i landsdelen. Det er få store foretak med mer enn 250 ansatte, men disse sysselsetter så vidt over ti prosent. Om lag 1,6 prosent har 50 eller flere ansatte, og disse står for litt over 37 prosent av sysselsettingen.

5.2 Overordnete trender gir rammer for næringsutvikling

5.2.1 Omstilling og digitalisering

Nord-Norge er en landsdel med store avstander, tilgang til rike naturressurser, kaldt klima, lav befolkningstetthet og til dels også tynne næringsmiljøer. Digitalisering og teknologiske endringer gir grunnlag for utvikling av nye varer og tjenester ved å kople industrielt framstilte varer med leveranse av tjenesteyting. Digitalisering handler også om å effektivisere produksjonen, og skape og utvikle nye forretningsmodeller i bedriftene. Dette gjelder også næringene som er framtredende i Nord-Norge. Ny teknologi gir økte muligheter for lokal produksjon. Utviklingen går raskt, og nye krav til produkt- og tjenesteutvikling gjør små- og mellomstore bedrifter konkurranseutsatte. Mange er underleverandører til større bedrifter og inngår i regionale verdikjeder. Tilgang på medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse er en viktig forutsetning for at næringslivet og den enkelte bedrift skal lykkes med digitalisering.

Foto: Dualog

I Nord-Norge vil den voksende tilgangen på data om havet, rommet og klima, gi nye muligheter til bærekraftig utnyttelse av naturressursene og økt verdiskaping. Allerede i dag kan kunstig intelligens gjøre analyser som er for store og kompliserte for oss mennesker. Kunstig intelligens (KI) er en samlebetegnelse på informasjonsteknologi der maskinlæring og -resonnering og robotikk står sentralt. Norge kan ta en ledende posisjon i bruk av kunstig intelligens, spesielt innenfor områder der vi allerede har gode forutsetninger og sterke miljøer, slik som helse, olje og gass, energi, maritim og marin næring og offentlig sektor. Regjeringen vil at Norge skal utnytte innovasjonskraften som ligger i bruk av kunstig intelligens. Derfor har regjeringen i 2020 lagt fram en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Tilgang til god infrastruktur, datadeling, forskning og kompetansebygging skal gi et godt utgangspunkt for økt innovasjon og verdiskaping – også for små, men teknologisk avanserte virksomheter. Regjeringen ønsker å bidra til at digitalisering, automatisering og ny teknologi kan komme hele næringslivet til nytte.

Mulighetene i digitalisering omfatter hele bredden av næringslivet. Samtidig har landsdelen lyktes med å utvikle solide IT-miljøer. Eksempler på dette er blant annet veksten i IT-næringen i Bodø, med DIPS-konsernet som en av Norges ledende leverandører av e-helse til norske sykehus, og til kommunehelsemarkedet. I Helgeland er det et sterkt digitalt miljø ved Brønnøysundregistrene som yter sentrale tjenester for næringslivet og offentlig sektor i hele landet. I Alta har Smart Construction Center som visjon å være en ledende innovasjonsarena for å bistå med utviklingen av den heldigitale bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Dette viser at det over tid vokser fram sterke kompetansemiljøer i nord som både leverer tjenester som Norge trenger, og samtidig bidrar til næringsutviklingen i landsdelen.

Offentlige myndigheters løpende arbeid for å gjøre forvaltningen mer brukervennlig ved hjelp av blant annet digitalisering og forenkling er viktig for bedriftene. Det omfatter også offentlige myndigheter, som regulerer og fører tilsyn med næringene. Regjeringens strategi for digitalisering av offentlig sektor skal bidra til å gjøre hverdagen enklere og mer effektiv for næringsdrivende og forvaltning.

5.2.2 Bærekraftig produksjon

Det er et mål for regjeringen at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050, og Norge har under Parisavtalen forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Veien til lavutslippssamfunnet krever stor omstilling der vi må redusere utslippene. Samtidig er det av stor betydning at næringsutviklingen og verdiskapingen i bedriftene opprettholdes. Effektiv bruk av ressursene og et konkurransedyktig næringsliv er derfor også avgjørende for å lykkes med omstillingen. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for omstilling til det grønne skiftet, ved bruk av teknologi og kunnskap i bedriftene i nord.

Forbrukere og virksomheter etterspør stadig mer klimavennlige varer og tjenester. Det gir muligheter for vekstbedrifter i nord som leverer produkter og løsninger med liten klima- og miljøbelastning.

Med stor tilgang til fornybare naturressurser og rent hav har Nord-Norge gode konkurransefortrinn for bærekraftig produksjon. Det finnes også flere eksempler på satsinger på grønn konkurransekraft innenfor mange næringer i landsdelen. For eksempel bidrar prosessindustrien i nord både ved å kutte utslipp selv, men også ved at de er en del av større verdikjeder nasjonalt og internasjonalt slik som bygg- og anlegg, transport- og energisektoren. Dette kan gi industrien muligheter for å øke sin eksport samtidig som den bidrar til reduserte klimagassutslipp ved bruk av fornybar energi og satsing på grønne løsninger.

Størsteparten av Norges havområder ligger i nordområdene. Med sterk kompetanse og kunnskap om havbruk, er det muligheter til å bygge nye verdikjeder innen de marine næringer. For havbruksnæringen blir bærekraftige fôringredienser en nøkkel både for framtidig vekst og verdiskaping. God utnyttelse av marin biomasse kan gi muligheter for å øke matproduksjon og gi nye næringsutviklingsmuligheter. Tilsvarende kan biomasse fra skog og biprodukter fra husdyrbruket brukes som kilde til proteinråvare i kraftfôrproduksjonen og næringsutvikling. Nordnorske forskningsmiljøer har også mye aktivitet innen dette feltet.

5.3 Næringsutvikling basert på regionale fortrinn

En vesentlig del av næringslivet i nord baserer sin næringsvirksomhet på regionale fortrinn som for eksempel nærhet til rike naturressurser, spektakulær natur og tilgang til store land- og havarealer. Det gir grunnlag for et bredt spekter av næringsmuligheter og betydelig samlet verdiskaping og velferd i landsdelens byer, tettsteder og mange mindre kommuner. Havnæringer, maritim sektor, petroleumsnæringen, kraftintensiv industri, mineraler, reiseliv, landbruk og reindrift er eksempler på næringer som utnytter slike regionale fortrinn og som også bidrar til ringvirkninger for annet næringsliv. Disse næringene kan også gi unge mennesker både karrieremuligheter og spennende utfordringer til å bygge og utvikle framtidens arbeidsplasser i landsdelen.

5.3.1 Hav- og kystnæringene – stort potensial for økt verdiskaping og vekst

Nord-Norge er i særstilling når det gjelder tilgang på havressurser, med 60 prosent av det norske sjøarealet innenfor grunnlinjen og over 80 prosent av norske havområder nord for polarsirkelen.5 I dag er om lag 20 prosent av arbeidsplassene i Nord-Norge i havnæringene.6 Landsdelen har kompetanse og lang erfaring med å høste fra havressursene, og havnæringene er store verdiskapere med utsikt til fortsatt betydelig vekst.

I «Verdiskaping i næringene» viser Faglig Forum at det har vært vekst i havnæringene i nord.7 Tabell 5.1 viser noen av verdiene det norske samfunn får fra havområdene Norskehavet og Barentshavet-Lofoten, fra næringene som har sin virksomhet i og i tilknytning til disse havområdene. Det vises til nærmere omtale av tallene i Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. I SINTEFs mulighetsstudie pekes det samtidig på et betydelig vekstpotensial fram mot 2040 for olje og gass, fiskeri, havbruk, maritim næring og nyere havnæringer som havvind, havbunnsmineraler og nye marine arter. OECD anslår at den globale havøkonomien vil kunne dobles innen 2030 sammenliknet med 2010, og skape mange arbeidsplasser. Med en voksende verdensbefolkning vil behovet for energi, sjømat, sjøtransport og mineraler øke.

Med sine naturlige fortrinn er det grunn til å tro at havnæringene vil være viktige for framtidig utvikling av også deler av øvrig næringsliv i landsdelen. Samarbeid om kompetanse- og teknologioverføring mellom havnæringene og øvrig næringsliv kan over tid gi betydningsfulle bidrag til ytterligere verdiskaping, innovasjon og lønnsomme arbeidsplasser.

Foto: Nofima

5.3.2 Vekstpotensial for fiskeri- og havbruksnæringene

Fiskerinæringen og sjømatindustrien har alltid vært viktig i nord, og nordområdene står sentralt i fiskeripolitikken og i fiskeriforvaltningen. De senere årene har også havbruksnæringen fått stadig økt betydning, og den har fortsatt potensial for vekst. Hele 55 prosent av ny produksjonskapasitet i lakseoppdrett som ble tildelt gjennom auksjonen i 2020 gikk til Nord-Norge (Helgeland og nordover). Små oppdrettere økte også sin relative andel av ny vekst gjennom deltakelse i auksjonen. I 2019 ble over halvparten av all fisk som ble landet i Norge, landet i nord, og over 40 prosent av all oppdrettsfisk som ble solgt, kom fra nord.

Sjømatnæringen bidrar til verdiskaping langs hele kysten, og er et viktig bidrag til verdens tilgang til proteiner som produseres med lavt klimaavtrykk. Fangstvolumet i fiskeriene begrenses av fiskebestandenes produksjonsevne. Ved å høste fra bestandene økes produktivitet. Dette kalles kompensatorisk vekst. Og det som biologisk sett gir optimal beskatning er å høste overskuddet av den økte produksjonen. Når det fastsettes kvoter på fiskeslag, er det derfor også nødvendig å ikke fiske mer enn det som gir god og langsiktig produksjonsevne av fiskebestandene. Økt verdiskaping i fiskeriene kan likevel skje ved at man skaper større verdier av de ressursene som allerede tas ut av havet og ser på muligheten for å høste nye arter.

Det er stort potensial i bedre utnytting av marint restråstoff. Regjeringen la derfor i 2019 frem en strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff.

I framtidens fiskerier vil nye arter kunne spille en viktig rolle. Samtidig er det nødvendig at dette skjer på en bærekraftig måte. Regjeringen signaliserer i havstrategien fra 2017 at den vil vurdere å åpne for kommersielt fiske etter mesopelagiske arter og rødåte, herunder vurdere å innføre en konsesjonsordning for mesopelagiske arter for å sikre bærekraftig høsting. I 2019 ble det åpnet for kommersiell høsting av rødåte, mens konsesjonsordning for lysprikkfisk og andre mesopelagiske arter er til vurdering.8

Klimaendringer og havforsuring fører til endringer i de marine økosystemene som også påvirker grunnlaget for fiskeri- og havbruksnæringene i nord. Hittil har økningen i havtemperatur i hovedsak vært gunstig for viktige kommersielle bestander som torsken i Barentshavet, og forskjøvet områdene som er best egnet for lakseoppdrett mot nord. Samtidig kan klimaendringer i kombinasjon med økt tilførsel av næringssalter ifølge FNs klimapanel være årsak til en økning i giftige algeoppblomstringer. Den globale oppvarmingen svekker også havstrømmene i Nord-Atlanteren, som på sikt kan medføre redusert biologisk produksjon i norske farvann.

Regjeringen vil forbedre kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasning av marine næringer og samfunnssektorer som er avhengige av havet, og vektlegge en klimatilpasset forvaltning av levende marine ressurser. En viktig del av dette blir å øke kunnskapen om effekter av klimaendringer og havforsuring på de marine økosystemene, og hvordan dette virker sammen med annen påvirkning. Blant annet vil det bli gjennomført en risikoanalyse for de norske havområdene om direkte og indirekte virkninger av klimaendringer på marine økosystemer under ulike utslippsscenarioer.

Foto: Nærings- og fiskeridepartementet.

Vekst i havbruksnæringen må også skje på naturens premisser. Nytt system for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett («trafikklyssystemet») trådte i kraft 15. oktober 2017, og skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Innenfor hvert av de 13 produksjonsområdene langs kysten vurderes næringens miljøpåvirkning i form av hvordan lakselus påvirker vill laksefisk. Er miljøpåvirkningen akseptabel, vil næringen kunne tilbys vekst, men i motsatt fall kan oppdretterne måtte redusere sin produksjonskapasitet.

Trafikklyssystemet gir i seg selv insentiver til teknologiutvikling ved å tillate vekst i områder med god miljøtilstand. I de fleste områdene i Nord-Norge er denne påvirkningen vurdert til å være akseptabel, og de har derfor fått tilbud om 6 prosent vekst i de to tildelingsrundene som har vært under trafikklyssystemet.

Det er også etablert andre tiltak for å stimulere til utvikling av ny teknologi. Andre virkemidler for teknologiutvikling er blant annet forskningstillatelser, vederlagsfrie tillatelser til landbasert oppdrett og ordningen med utviklingstillatelser. Det foregår mye teknologiutvikling innen havbruk. Utviklingstillatelsene, som kunne omsøkes i perioden 2015–2017, ga et betydelig insentiv til å gjennomføre mange innovative prosjekter.

Regjeringens virkemidler for stimulering til ny teknologi kan bidra til utvikling av næringen og økt arealtilgang, herunder havbruk lengre ut til havs enn det som er vanlig i dag. Et eksempel på slike prosjekter er Nordlaks sitt Havfarm-prosjekt, som ble ankret opp på Ytre Hadseløya i Nordland i 2020. Regjeringen er i prosess med å utvikle regelverk for havbruk til havs som blant annet omfatter vurderinger knyttet til tekniske krav, arbeidsbestemmelser, system for lokalitetsklarering og tildeling av tillatelser.

NCE Aquaculture er en havbruksklynge i Nordland som arbeider for økt verdiskaping, forskning og innovasjon innen produksjon av laks og sjømat til et globalt marked. Klyngen er et lokomotiv i videreutvikling av norsk havbruk og relaterte virksomheter, og er et godt eksempel på at havbruksnæringen får en stadig sterkere posisjon i landsdelen. Klyngen samarbeider med Nord universitet, regional prosessindustri og myndigheter for å utvikle biomarine ingredienser til nye tredjegenerasjons fôrråvarer. Satsningene skal bruke CO₂ som innsatsfaktor (CCU; carbon capture utilization) og bidra til sirkulærøkonomisk utnyttelse av rest- og avfallsprodukter fra havbruksnæringen til ny bioproduksjon.

En lønnsom og bærekraftig havbruksnæring i nord kan også gi nye muligheter for utvikling av arbeidsplasser og aktivitet langs kysten og deriblant innenfor leverandørindustrien. Grovfjord Mek. Verksted er et eksempel på en bedrift i landsdelen som har lyktes med betydelige leveranser av service- og oppdrettsbåter til havbruk. Maritimt Forum Nord har satt i gang et initiativ for å se nærmere på hvordan den nordnorske leverandørindustrien kan oppnå ytterligere framtidige leveranser til havbruksnæringen.

Sjømatindustrien i nord som arbeider med foredling av råstoff, har hatt lav lønnsomhet i de senere årene. Mange sjømatindustribedrifter har også utfordringer med å få tak i nok arbeidskraft. Næringens satsing på innovasjon, teknologi og automatisering kan foruten å effektivisere produksjonen, også gi nye muligheter for forbedrede produkter fra bedriftene innenfor sjømatindustrien. Det vil samtidig innebære behov for mer kompetent arbeidskraft og at fiskeindustrien blir mer attraktiv for arbeidstakere med utdanning og kompetanse.

Sjømatnæringen har Europa som et stort marked. Gjennom EØS-avtalen er regelverket for mattrygghet felles med EU. Dette er av avgjørende betydning for adgangen til det europeiske markedet for norsk fisk, da handelen med sjømat foregår uten grensekontroll internt i EØS-området.

Mattilsynet er departementenes utøvende organ på matområdet, og har forvaltningsansvar langs hele sjømatverdikjeden. En forenklet og brukerorientert forvaltning vil styrke muligheter for utvikling og vekst i sjømatnæringen. Bedre utnyttelse av digitale teknologier, samarbeid mellom offentlige etater med forvaltningsansvar for sjømatnæringene, samt mellom offentlig og privat sektor, vil være viktige faktorer for økt verdiskaping.

Det arbeides med flere tiltak som kan bidra til en god arealtilgang for havbruksnæringen, herunder oppfølging av rapporten fra en interdepartemental arbeidsgruppe om Havbruk til havs. Regjeringen er også opptatt av å legge til rette for en god sameksistens mellom de ulike havnæringene og en god samlet utvikling. Man vil se på ulike modeller for framtidig arealplanlegging og koordinering mellom ulike aktiviteter. Senter og hav og Arktis sitt prosjekt Sameksistens og bærekraft i det blå vil blant annet gi innspill i dette arbeidet.

Fylkeskommunal og kommunal planlegging er også viktig for å sikre fiskeri- og havbruksnæringenes langsiktige arealbehov, samtidig som andre samfunns- og miljøinteresser blir ivaretatt. Her har kommunene et ansvar for å sikre tilstrekkelig kompetanse.

Det er viktig at fylkeskommuner og kommuner samarbeider med næringslivet og statlige myndigheter for å finne bærekraftige løsninger og god samordning mellom plan- og bygningsloven og sektorlover. Potensialet for framtidig bærekraftig matproduksjon bør ha oppmerksomhet i planprosessene. Samiske interesser skal ivaretas i planleggingen i sjøsamiske områder.

Flere aktører utvikler nye teknologiske konsepter for havbruk lenger ut til havs. For å utløse dette potensialet vil det være avgjørende at det avklares areal for havbruksvirksomhet også utenfor plan- og bygningslovens virkeområde.

Kvotesystemet er vårt viktigste fiskeripolitiske virkemiddel. Det består av flere deler som til sammen setter rammene for hvordan ressursene kan utnyttes og fordeles. Status for norske fiskerier er at bestandene forvaltes bærekraftig, fiskeflåten driver lønnsomt, og det er systemer som legger til rette for at fangstkapasiteten ikke er større enn ressursgrunnlaget. Samtidig er det behov for å forenkle systemet og gjøre det mer effektivt, fleksibelt, tidsmessig og framtidsrettet. I kvotemeldingen, Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping, fremmet regjeringen 21. juni 2019 forslag til et framtidsrettet kvotesystem for norske fiskerier.

Det pågår også et arbeid for å vurdere organiseringen av ressurskontrollen i fiskeriene, etter høringen av NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll. Formålet er å styrke Fiskeridirektoratets arbeid. Regjeringen har foreslått å øke styrke bevilgningene til fiskerikontroll med 42 mill. kroner i 2021, finansiert med en kontrollavgift for fiskeflåten. Det vil også være aktuelt å styrke Analyseenheten i Vardø. En bedre ressurskontroll vil styrke grunnlaget for fiskeriaktiviteten i nordområdene og konkurransekraften for bedriftene.

Nærmere om hvalfangst

Hvalfangst er har lange tradisjoner i Nord-Norge. Hvalfangsten i Norge har internasjonalt vært til dels omstridt gjennom mange tiår. Rettslig og biologisk står Norge imidlertid på trygg grunn i dette spørsmålet. Vi har fulgt opp og opptrer i tråd med våre internasjonale forpliktelser, og har et kunnskapsgrunnlag som sikrer bærekraftig vågehvalbestand og en fangst som ivaretar dyrevelferd og sikkerhet for fangerne.

Forenkling av regelverket og fjerning av unødvendige hindre for næringsvirksomhet er viktig også for å sikre hvalfangstens framtid. Endringene innført våren 2020 knyttet til hvalfangstnæringen hadde som formål å gjøre det enklere å etablere seg og sikre nyetablering i næringen, uten at dette går ut over kravene til kunnskap, opplæring og sikkerhet for den som vil inn i denne fangsten. Endringene dreide seg om en lemping på kravet til tidligere deltakelse for fartøy som driver hvalfangst, til at enten eier eller minst en av mannskapet skal ha deltatt i fangst av vågehval i minst et av de siste seks årene. Det ble også åpnet for at fartøy som er tatt ut av det ordinære fisket eller fangst, kan settes til hvalfangsten, dersom fartøyet er egnet og utrustet for hvalfangst. Håpet er at flere unge mennesker ønsker å gå inn i hvalfangstnæringen, og bidra til at vi høster sunn og god sjømat også i denne delen av næringen.

5.3.3 Petroleumsvirksomhetens betydning

Som følge av en forventet økning i verdens befolkning og velstandsnivå, er også den globale etterspørselen etter energi forventet å øke. Samtidig må klimagassutslippene fra bruk av fossile brensler reduseres for å nå målene i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader sammenliknet med førindustriell tid og tilstrebe å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Klimagassutslipp fra norsk produksjon er vesentlig lavere enn gjennomsnittet for andre oljeproduserende land.

Petroleumsvirksomheten har i de seneste årene, og i tiden siden den forrige nordområdemeldingen ble lagt fram i 2011, fått en økende betydning for Nord-Norge. Den har skapt arbeidsplasser og bidratt til velferd i landsdelen. Næringen bidrar også til å løfte produktiviteten i resten av økonomien med læringsprosesser og teknologioverføring, for eksempel innen havbruk, maritim industri og helsesektoren.

De samlede sysselsettingseffektene i forbindelse med olje- og gassaktiviteten for de nordligste fylkene er i overkant av 8 000 personer.9 Dette inkluderer de ansatte i sektoren, men også ansatte i hele verdikjeden som leverer varer og tjenester som kan «spores» tilbake til olje- og gassektoren. Det inkluderer også utpendling av arbeidstakere som jobber på olje- og gassinstallasjoner, men som har fast bosted i Nord-Norge. Verdiskapingen i petroleumssektoren nasjonalt er betydelig, og var i 2019 om lag 9 mill. kroner per sysselsatt (inkludert sysselsatte knyttet til direkte tjenesteleveranser), mot om lag 1 mill. kroner per sysselsatt i fastlandsøkonomien samlet.10

Foto: Manfred Jarisch/Equinor

Virksomheten i nord har utviklet seg gradvis etter hvert som petroleumsaktiviteten på norsk kontinentalsokkel har utviklet seg og beveget seg nordover. Letevirksomheten startet tidlig på 1980-tallet i Norskehavet og Barentshavet. Norne-feltet ble første produserende felt i den nordlige delen av Norskehavet i 1997 med drifts- og forsyningsbase på Helgeland. Med Skarv-feltet i drift fra 2013 og Aasta Hansteen-feltet i 2018 økte olje- og gassvirksomheten i området ytterligere. Aasta Hansteen-feltet inkluderer også gassrørledningen Polarled som legger til rette for nye utbygginger og leteaktivitet i den nordlige delen av Norskehavet. Barentshavet fikk sitt første felt i produksjon i 2007 med Snøhvit og deretter Goliat i produksjon fra 2016. Johan Castberg-feltet er under utbygging og forventes å komme i produksjon i løpet av de nærmeste årene. Castberg ventes alene å gi 470 årsverk i et normalt driftsår, og om lag 265 av disse i Troms og Finnmark.11

Feltene og leteaktiviteten utenfor kysten betyr mye for nordnorsk næringsliv og lokalsamfunn, slik som for eksempel i Hammerfest. I takt med økende offshoreaktivitet i nord har det gradvis etablert seg kompetansebaser langs kysten innen konstruksjon og fabrikasjon, vedlikehold og modifikasjon, sikkerhet og beredskap samt operasjonelle tjenester. Forsyningsbasene i Sandnessjøen og Hammerfest er viktige næringsklynger for et bredt spekter av varer og tjenester. Mo i Rana har lenge hatt verkstedindustri som etter hvert også har fått petroleumsvirksomheten som marked. I Vesterålen ligger en av verdens ledende produsenter av oljevernutstyr, mens Kirkenes mekaniske industrimiljø leverer til olje- og gassprosjekter i nord.

I takt med at flere olje- og gassfelt bygges ut i nord styrkes grunnlaget for langsiktige ringvirkninger. Nærhet til feltene i drift er et konkurransefortrinn for leverandørene i nord. I løpet av de siste ti år har nordnorsk leverandørindustri levert varer og tjenester til petroleumssektoren for totalt 41 mrd. kroner og utført over 20 500 årsverk.12 Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel legger til rette for at arbeidskraft fra Nord-Norge kan pendle til offshorearbeid også i andre deler av landet, og dermed også for bosetning i nord.

Olje- og gassindustrien bidrar til å gi større bredde i arbeidstilbudet i nord og at eksisterende bedrifter diversifiserer sine leveranser. Ringvirkningene er betydelige også utover de direkte, bransjespesifikke leveransene.

Selv om petroleumsnæringen vil være viktig i flere tiår framover, vil vi ikke kunne lene oss like mye på petroleumsnæringen som motor i økonomien. Flere næringer må dermed bidra mer til den samlede verdiskapingen enn i dag for å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn.

Det er samtidig store gjenværende olje- og gassressurser i nord. Oljedirektoratets ressursregnskap indikerer at vi etter femti år med petroleumsvirksomhet har produsert om lag halvparten av de totale forventede petroleumsressursene på norsk sokkel. Oljedirektoratet forventer at rundt to tredjedeler av de samlede forventede uoppdagede ressursene, som for hele norsk sokkel er estimert til 4 000 mill. Sm³ o.e., eller om lag førti Johan Castberg-felt, ligger i Barentshavet (nord og sør). Resten befinner seg i Nordsjøen og Norskehavet.

En nødvendig forutsetning for videreutvikling av olje- og gassaktiviteten i nord er at det regelmessig gjøres nye og lønnsomme funn. Langsiktig verdiskaping fra norsk sokkel sikres derfor ved fortsatt leteaktivitet gjennom tildeling av leteareal. De siste konsesjonsrundene på norsk sokkel har vist at det er stor interesse for leting på norsk sokkel. Det arbeides med å utvikle flere av de betydelige funnene som er gjort i Barentshavet de siste ti årene, blant annet Wisting, Alta og Gohta. Johan Castberg-feltet skal etter planen produsere i 30 år, mens det på Snøhvit-feltet arbeides med videreutvikling for mulig produksjonshorisont mot 2050-tallet. Dette illustrerer petroleumsindustriens langsiktighet, og med flere felt i drift i nord styrkes grunnlaget for varige regionale ringvirkninger.

Petroleumsvirksomheten foregår i de områder som er åpnet av Stortinget innenfor de rammer som følger av forvaltningsplanene for havområdene og øvrige rammer satt av Stortinget. Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene gir en oversikt over områdespesifikke rammer for petroleumsvirksomheten, inkludert iskantsonen i Barentshavet. I områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet, skjer dette etter strenge krav til helse, miljø og sikkerhet og ivaretakelse av det ytre miljø. Det legges stor vekt på å sikre god sameksistens med andre næringer.

Utvinning av olje- og gassressurser til havs krever betydelig kunnskap, avansert teknologi, solid kapitaltilgang og langsiktig satsing. Innovasjonskraften fra petroleumsnæringens aktivitet gir positive overførings- og produktivitetseffekter til andre sektorer som for eksempel teknologi for rensing av sjøvann, overvåking- og kontrollsystemer til vindkraft, støpeteknikker fra betongplattformer til brofundamenter og konstruksjoner til oppdrettsnæringen. Den kunnskapsbaserte leverandørindustrien bidrar til de teknologiske løsningene til havs. Med økende petroleumsaktivitet i nord vil det lokale næringslivet i økende grad kunne ta del i denne utviklingen. Sokkelaktiviteten er avhengig av en landbasert leverandørindustri.

Satsing på FoU rettet mot olje- og gassvirksomheten i nordområdene er et sentralt bidrag for et mer robust og levedyktig næringsliv i nord. Det er viktig å videreutvikle den petroleumsfaglige forskningen og kompetansen rettet mot problemstillinger som er særskilte for nordområdene. I lys av pågående aktivitet innen leting og utbygging av nye olje- og gassfelt i nordområdene, er videreutvikling av geologisk, teknologisk og økonomisk kunnskap knyttet til leting, feltutbygging og drift i disse områdene sentralt. Petroleumsrelevant forskning og kompetanseutvikling i og for nordområdene vil bli videreført innenfor eksisterende rammer og virkemidler.

5.3.4 Vindkraft til havs

Vindkraft til havs er en bransje i sterk vekst internasjonalt, og særlig i landene rundt Nordsjøen. NVEs strategiske konsekvensutredning fra 2012 har vurdert mulige virkninger for miljø- og andre samfunnsinteresser for 15 områder som kan egne seg for vindkraftproduksjon til havs. Av disse ligger Træna Vest, Trænafjorden-Selvær, Gimsøy Nord, Nordmela, Auvær, Vannøya Nordøst og Sandskallen-Sørøya Nord i nord.

Sommeren 2020 ble områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i Nordsjøen åpnet for konsesjonssøknader om fornybar energi til havs. Et forslag om å åpne Sandskallen-Sørøya Nord hadde vært på høring høsten 2019. Regjeringen valgte, blant annet ut fra hensynet til fiskeriinteresser, å ikke gå videre med dette forslaget. Olje- og energidepartementet fikk under høringen også innspill om en åpning av områder utenfor kysten av Helgeland, og vil vurdere å gå videre med sikte på en åpning her.

5.3.5 Potensial for vekst i maritime næringer og nye transportruter til havs åpner for nye muligheter

Den maritime aktiviteten i nordlige havområder har vært økende, og de norske områdene har den største andelen skipstrafikk i Arktis. Den består blant annet av tankskip med petroleum fra Russland som omlastes i Nord-Norge, cruisetrafikk, fiskebåter og offshore servicefartøy.13 Koplingen til nærskipsfart og fiskeri- og havbruksnæringen har bidratt til stabil aktivitet for maritim tjenesteyting, skipsfart og utstyrsprodusenter.

Nord-Norge ligger gunstig til for å kunne dra nytte av nye nordlige transportruter som åpner seg. Interessen for transittrafikk gjennom Nordøstpassasjen har de siste årene vært merkbart, spesielt fra store asiatiske land. Større bruk av disse sjørutene vil ifølge Senter for hav og Arktis kunne gi muligheter for vekst for maritim industri og havnetjenester i Nord-Norge. Det er likevel fortsatt uvisst om dette i seg selv vil gjøre områdene til betydelige korridorer for global sjøtransport, da forutsigbarhet er nødvendig for næringen. Økt skipstrafikk i nordområdene skaper også nye utfordringer, beskrevet i kapittel 7 om samfunnssikkerhet.

I DNV GLs framtidsstudie utarbeidet for Senter for hav og Arktis blir det pekt på at det er stort potensial for verdiskaping i maritim næring i Nord-Norge, særlig dersom forutsetningene for bærekraftig blå vekst utvikles.14 Maritim næring i Nord-Norge vil i dette scenariet kunne ta i bruk en energimiks bestående av elektrifisering, hydrogen, biogass og ladesystemer. Til sammen vil dette bidra til lavere karbonavtrykk av varer som blir eksportert fra landsdelen.

5.3.6 Utviklingspotensial for grønn kraftintensiv industri

Nord-Norge har en betydelig kraftintensiv industri som utgjør en stor del av norsk prosessindustri. Denne industrien betyr mye for Norge som industrinasjon, både i form av arbeidsplasser, kompetanse, teknologiutvikling og eksportinntekter. Nord-Norge har flere steder med en betydelig kraftintensiv industri, som for eksempel Mo i Rana, Mosjøen, Glomfjord, Sørfold og Finnsnes.

Industristedene i Nord-Norge har lange tradisjoner, og virksomheten har hovedsakelig vært eksportrettet. Det å operere i krevende internasjonale markeder krever kontinuerlig effektivisering av produksjonen, stor evne til omstilling og nyutvikling. Den kompetansen og omstillingskulturen som disse stedene og miljøene besitter har medvirket til at flere av virksomhetene er attraktive for internasjonale konsern i de samme bransjene. Dette gir samtidig muligheter for oppstart av ny framtidsrettet produksjon og industri. FREYRs planer og arbeid med en battericellefabrikk i Rana er et eksempel på slike muligheter. Tilgang på fornybare energiressurser er også sentralt for slik næringsvirksomhet. Dette omtales nærmere i kapittel 6.9 Energiforsyningen i Nord-Norge.

Den kraftintensive industrien i Nord-Norge har lenge satset på miljøforbedringer av virksomheten og reduksjon av klimautslipp. Rundt de store kraftintensive bedriftene er det andre bedrifter og kompetansemiljøer som bidrar til et forsterket industrielt miljø. Satsingen Arctic Cluster Team er et godt eksempel på dette.

Den kraftintensive industrien i Nord-Norge er en del av prosessindustrien som står for det meste av klimautslippet fra industrien. Regjeringen har etablert strategiforumet Prosess21 som ser på hvordan prosessindustrien best kan bidra i overgangen til lavutslippssamfunnet. Regjeringen vil bidra til bærekraftig vekst i prosessindustrien gjennom å følge opp det igangsatte strategiarbeidet i Prosess21, som leverer sine anbefalinger innen utgangen av 2020.

Hydrogen som ny mulighet for industriell produksjon

Norge har lang industriell erfaring fra hele hydrogenverdikjeden, og flere norske selskaper utvikler og leverer allerede utstyr og teknologi for produksjon, distribusjon, lagring og bruk av hydrogen til ulike sektorer. Det er flere pågående utviklingsprosjekter i Nord-Norge med en ambisjon om å produsere og ta i bruk lav- og nullutslippshydrogen. Som omtalt i kapittel 3 er det også tildelt midler til prosjekt for hydrogenbåt i Troms og Finnmark gjennom Klimasats.

I Berlevåg kommune er et demonstrasjonsanlegg for produksjon av hydrogen ved elektrolyse under bygging og skal etter planen stå ferdig i 2020. Prosjektet har fått 50 mill. kroner fra EUs forskningsprogram Horisont 2020. Statkraft, CELSA og Mo industripark AS inngikk en intensjonsavtale 3. juni 2020 om å etablere en verdikjede for grønt hydrogen til industriell bruk. Samarbeidsprosjektet «Hydrogen Hub Mo» handler om å produsere hydrogen til flere bedrifter og prosesser tilknyttet Mo Industripark og å utnytte biprodukter som varme og oksygen. Statkraft og CELSA ønsker å utvikle et av verdens mest klimavennlige armeringsstål, «grønt stål», til bruk i bygge- og anleggssektoren. CELSA bruker i dag fossile energikilder i sitt anlegg i Mo i Rana, men CELSA har allerede produksjonsteknologi som muliggjør bruk av hydrogen. Første prosjekt i samarbeidet er å utrede en mindre produksjonsenhet for hydrogen som kan levere hydrogen til stålproduksjonen.15

Foto: Thomas Nilsen

Foto: Varanger kraft

5.3.7 Mineralnæringen i nord og det grønne skiftet

Nord-Norge har betydelige mineralressurser som gjennom utvinning kan gi grunnlag for økt verdiskaping og arbeidsplasser. Den globale etterspørselen etter mineraler er knyttet til økonomisk vekst. God tilgang på visse mineraler er også avgjørende for å bidra til å løse de globale klimautfordringene. Mineraler må utvinnes mest mulig bærekraftig og i best mulig sameksistens med næringer og andre som berøres av utvinning.

Regjeringen har tildelt Nussir ASA driftskonsesjon for utvinning av en av Norges og Europas største kobberforekomster i Kvalsund i Hammerfest kommune. I Sør-Varanger kommune videreføres en over hundre års industrihistorie som følge av at Sydvaranger Eiendom AS har fått nødvendige tillatelser for utvinning av jernmalm, med planlagt oppstart av full drift i 2021.

Fylkeskommunene i nord er opptatt av å bidra til utviklingen av næringen og har utarbeidet en mineralstrategi for Nord-Norge. Visjonen for strategien er å utvikle en bærekraftig mineralindustri i Nord-Norge som skal bidra til gjennomføring av det grønne skiftet. Blant sentrale mål i strategien er å legge grunnlaget for en verdiskapende og lønnsom næring, at næringen utvikles med krav til sosial og miljømessig bærekraft og bidrar til positiv lokal og regional utvikling.

Kommunale prioriteringer av arealbruk er viktig for framtidig tilgang på mineralressurser. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 har regjeringen en forventning til at fylkeskommuner og kommuner sikrer viktige mineralforekomster i sine planer, og avveier utvinning mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser.

Mineralnæringens eget arbeid med bærekraftig mineralutvinning er viktig. Regjeringen vektlegger god og løpende kontakt med næringen om dette.

Et offentlig utvalg ble oppnevnt 23. juni 2020 for å vurdere endringer i mineralloven, og skal etter planen legge frem sin rapport i slutten av 2021. Utvalget skal vurdere forenklinger, moderniseringer og forbedringer i loven. De skal også vurdere hvordan loven bør ivareta norske folkerettslige forpliktelser overfor samene. Tilrettelegging for gode prosesser innenfor rammene av mineralloven er også av stor betydning for mulighetene for god sameksistens mellom mineralvirksomhet og samisk reindrift i Nord-Norge.

Det er allerede muligheter til forenklinger og forbedringer på mer avgrensede områder i loven. For å få på plass slike justeringer i loven raskt er det juni 2020 sendt på høring et forslag til enkelte forbedringer og forenklinger i mineralloven. Det tas sikte på å fremme en lovproposisjon om dette i løpet av vinteren 2021.

Havbunnsmineraler gir potensial for framtidig verdiskaping i Nord-Norge.

Norge har lang erfaring med forsvarlig og bærekraftig ressursforvaltning, og dette ligger også til grunn for det som kan komme til å bli en ny og viktig havnæring for Norge; utvinning av mineraler på havbunnen. Dette har et framtidig markedspotensial som følge av at den globale etterspørselen etter en rekke metalliske mineraler ventes å øke. Det kan gi ny framtidig næringsvirksomhet dersom slik utvinning kan drives lønnsomt. På norsk sokkel er det gjort funn av mineralressurser som skorper og sulfider. Det er påvist og tatt prøver av flere forekomster av metalliske sulfider langs den vulkanske Mohnsryggen mellom Jan Mayen og Bjørnøya og det er klare indikasjoner på slike forekomster også nordover på Knipovitsjryggen. Skorpene, ofte kalt manganskorper, vokser som laminerte belegg på fast fjell der dette stikker opp på havbunnen. Det er påvist og tatt prøver av flere forekomster av manganskorper under kartlegging av Norskehavet.

Oljedirektoratet har fått i oppdrag fra Olje- og energidepartementet å kartlegge potensialet for mineralforekomster på norsk sokkel, og har gjennomført flere tokt de siste årene. Resultatene fra analysene av de innsamlede prøvene viser høyt innhold av spesielt kobber, sink og kobolt. Dette er metaller som verden vil trenge framover.

Det følger av havbunnsmineralloven at før tillatelser til leting og utvinning kan tildeles kommersielle aktører, må områder åpnes for slik virksomhet. Regjeringen har igangsatt åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Utredningsområdet for åpningsprosessen omfatter områder mellom Jan Mayen og Svalbard og sørøst for Jan Mayen.

5.3.8 Reiselivsnæringen – utvikling av økt bærekraft og helårsturisme

Reiselivsnæringen har fram til utbruddet av korona-pandemien hatt god utvikling i nord. Ifølge tall fra SSB økte antall besøkende til Nord-Norge i 2019 for sjette år på rad. Reisende fra både inn- og utland viser økende interesse for å oppleve arktisk natur og nord-norsk kultur. Tall for samlede kommersielle overnattinger gjennomført av utenlandske borgere viser at det i Nord-Norge var en økning på 7,2 prosent fra 2018 til 2019. Tilsvarende tall for hele landet var en økning på 5,6 prosent. Det er potensial for å utvikle reiselivsnæringen i nord videre med utgangspunkt i landsdelens kultur og natur.

Foto: Utenriksdepartementet

Korona-utbruddet har hatt stor påvirkning på reiseliv i hele landet. Fra og med 13. mars 2020 ble det innført karantene for alle reisende fra utlandet. Det ble lempet på disse restriksjonene i juli slik at turister fra enkelte land innenfor EU/EØS likevel kunne komme til Norge på ferie. Innreiserestriksjoner justeres nå etter smittespredning i det enkelte land, og dette betyr i praksis at det vil komme få utenlandske gjester til Norge fram til det kommer en vaksine, eller at viruset kan slås ned på annen måte. Fra januar til juli 2020 ble det registrert 28 prosent færre gjestedøgn ved overnattingssteder i Nordland, Troms og Finnmark og på Svalbard, sammenlignet med samme periode året før. For utenlandske gjester er nedgangen på 60 prosent. Reiselivsnæringen i Nord-Norge har en høyere andel utenlandske gjester enn resten av landet. I Nord-Norge sto utenlandske turister for 40 prosent av overnattingene i hele 2019, mens tilsvarende tall for hele landet er 30 prosent. På Svalbard var andelen utenlandske overnattinger hele 45 prosent i 2019.

I Nord-Norge er også flere sysselsatte i reiselivsnæringen enn for landsgjennomsnittet målt som andel av arbeidsstyrken. Konsekvensene av redusert turisme og reiseaktivitet som følge av korona-utbruddet rammet dermed reiselivsnæringen i nord hardt, ikke minst i kommuner der næringen står sterkt. Hvordan de langsiktige konsekvensene av pandemien vil bli for reiselivet i Nord-Norge er det fortsatt høsten 2020 for tidlig å utlede med sikkerhet. Regjeringen følger utviklingen nøye og er opptatt av en god dialog med næringen om utfordringene.

Regjeringen har etablert flere generelle støtteordninger for å hjelpe næringslivet gjennom krisen. Kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall, lånegarantiordningen og endringene i permitteringsregelverket er blant tiltakene som har hatt god effekt for reiselivsbedrifter. Det vil bli etablert flere støtteordninger særlig rettet mot reiselivsnæringen, blant annet en garantiordning for luftfarten, en ordning for pakkereisearrangører, en tilskuddsordning for omstilling og utvikling i reiselivsbedrifter og en egen tilskuddsordning for reiselivet på Svalbard. Regjeringen har også fremmet en ny kompensasjonsordning for næringslivet. I sum skal alle disse ordningene dempe de økonomiske konsekvensene av korona-utbruddet for bedriftene og legge til rette for omstilling og utvikling i ellers levedyktige bedrifter.

Foto: Finnmarksløpet

Reiselivsnæringen bidrar til bosetting og attraktive lokalsamfunn i Nord-Norge. Næringen er arbeidsintensiv og sysselsetter en høy andel unge mennesker, kvinner og innvandrere. Mange steder fører reiselivsaktivitet til mer bredde i arbeidsmarkedet. Tilstrømmingen av turister til et reisemål bidrar til å utvide markedsgrunnlaget for lokale kultur- og aktivitetstilbud og også annen næringsvirksomhet som handel, som blir bredere enn det lokale befolkningsgrunnlaget skulle tilsi. Samtidig kan oppmerksomhet rundt turistattraksjoner medvirke til stolthet rundt lokalsamfunnets kvaliteter og kultur.

Kulturopplevelser er i økende grad etterspurt av tilreisende turister. Regjeringen la i 2019 fram en strategi for kultur og reiseliv. Undersøkelser viser at turister som oppgir kultur som viktig begrunnelse for å komme, har et høyere forbruk og blir lenger enn andre turistgrupper. Kultur og kreativ næring gir viktige bidrag til innhold i opplevelser og tjenester som reiselivet tilbyr.

Reiseliv kan også bidra til å ta vare på kulturarven gjennom bærekraftig bruk. Det er mange eksempel i nord på at kulturminner og -miljø som er i bruk fyller en funksjon og dermed blir tatt vare på, slik at de ikke forfaller. Når kulturmiljø blir tatt i bruk i reiselivssammenheng øker mulighetene for at disse blir tatt vare på. Det skal legges til rette for økt næringsvirksomhet og verdiskaping basert på kulturmiljø.

Nord-Norge har et unikt grunnlag for produksjon av mat og reiselivsopplevelser basert på ressursene fra både landbruk, havbruk, fiske og reindrift. Regjeringen ønsker å stimulere til økt vekst, nettverk og kompetansebygging gjennom Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping, som retter seg både mot lokalmat- og reiselivsaktører. Gjennom flere år er det arbeidet med å gjøre Nord-Norge til en internasjonalt kjent mat- og reiselivsregion, basert på lokale råvarer, mattradisjoner, spesielle matopplevelser og unike reisemål.

Regjeringens mål for reiselivspolitikken er å legge til rette for en bærekraftig og mer lønnsom reiselivsnæring. Mange av reiselivets økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringer har sitt opphav i de betydelige sesongvariasjonene i aktiviteten. Etterspørselen etter reiselivstjenester er klart størst på sommerstid, og mange av de ansatte i reiselivsnæringen arbeider derfor kun deler av året. Dette gjør det vanskeligere å opprettholde et tilfredsstillende kompetansenivå i næringen og reduserer dermed også potensialet for reiselivets bidrag til utviklingen av lokalsamfunn. Økt besøksvekst utenom høysesong kan gi økt lønnsomhet i næringen og legge grunnlag for flere helårsarbeidsplasser i reiselivet.

Besøksvekst utenom høysesong kan også bidra til å redusere miljømessige utfordringer knyttet til reiselivsaktiviteten. Økt besøk til Nord-Norge i høysesong tydeliggjør imidlertid utfordringer knyttet til overturisme på enkelte reisemål ved press på lokalsamfunn og slitasje på natur- og kulturmiljøet. For å synliggjøre kulturmiljøets rolle for å nå FNs bærekraftsmål, vil det legges til rette for økt samarbeid mellom kulturmiljøforvaltningen og næringslivsorganisasjoner.

For å nå målene om flere helårsarbeidsplasser, bedre lønnsomhet og mer bærekraftige reisemål må besøket til Nord-Norge øke mest utenom høysesong. Og for å lykkes med dette er det nødvendig å utvikle et mer mangfoldig tilbud av reiselivsprodukter, som også er attraktive i vinterhalvåret. Reiselivsnæringen i Nord-Norge hadde før korona-utbruddet over flere år hatt en positiv utvikling i vintermånedene. Denne utviklingen kan blant annet tilskrives økt oppmerksomhet rundt nordlys. Det aktive samarbeidet mellom Innovasjon Norge, NordNorsk Reiseliv og andre nordnorske aktører for å utvikle og markedsføre et bredere reiselivstilbud på vinterstid har vært viktig for å lykkes.

Foto: Kathrine Sørgård, The Arctic Hideaway

5.3.9 Bærekraftige naturopplevelser

Reiselivet i Nord-Norge er i stor grad basert på de unike naturopplevelsene landsdelen kan by på, og må derfor være i tråd med en bærekraftig bruk av naturen og kulturarven.

Nasjonalparkene representerer de mest verdifulle delene av norsk natur, og omfatter noen av de flotteste naturområdene i Nord-Norge. Turisme i og bruk av slike områder må derfor være bærekraftig og i samsvar med verneformålet.

Kommuner som har fått deler av sitt areal vernet som nasjonalpark kan søke status som nasjonalparkkommune. Disse kommunene skal aktivt legge til rette for informasjon om og reiselivsutvikling rundt nasjonalparkene. Enkelte tettsteder har derfor fått status som nasjonalparklandsby. Dette er tettsteder som danner en naturlig innfallsport til en nasjonalpark. Et sted der man kan handle og overnatte, for deretter å oppleve nasjonalparken enten ved en organisert tur eller på egenhånd. I Nord-Norge har Storslett i Nordreisa kommune status som nasjonalparklandsby.

Varangerhalvøya nasjonalpark har vært et av pilotområdene for å utvikle besøksstrategier for verneområdene, i tråd med regjeringens handlingsplan for styrket forvaltning av verneområdene. Også naturreservater kan være viktige for turistnæringen, for eksempel i forbindelse med utvikling av fugleturisme. Utvikling av reiseliv og turisme i forbindelse med verneområdene må skje i samarbeid med samiske interesser.

Årlig gjester om lag 20 000 lokale og tilreisende fiskere Finnmarks lakseelver, og i snitt blir det her fisket over 110 000 kg laks årlig. Finnmark har blitt den «nye» regionen som nordmenn og utlendinger reiser til for å fiske laks. Her er det over 50 lakseelver med et relativt lavt fiskepress. Det ligger derfor godt til rette for tilrettelegging og guidede turer i de mange elvene.

Finnmarkseiendommen (FeFo) forpakter bort 49 vassdrag til lokale forvaltere. FeFo skal ikke være prisledende på utmarksprodukter, men skal legge til rette for utvikling som skaper attraktive og levedyktige samfunn i Finnmark, herunder samiske samfunn. Forpakterne utfører en viktig jobb for å opprettholde et attraktivt fiske for lokale og tilreisende fiskerne, i tillegg besitter de lokalkunnskap og ekspertise om hver enkelt elv. Videre forvalter FeFo 9 prosent av grunnen i Finnmark og selger blant annet rypejakt.

I Nordland og Troms er Statskog en stor grunneier med over 25 mill. dekar. Eiendommene i Finnmark ble overført til FeFo i 2006. Statskog driver utstrakt tilrettelegging for jakt og fiske i Nordland og Troms. I tillegg til salg av fiskekort, jaktkort på småvilt og utleie av storviltjakt, tilbyr også Statskog mange hytter og buer med ulik standard. Statskog er en garantist for et jakt- og fisketilbud til alle, både fastboende og tilreisende.

Samisk kultur og reindrift som grunnlag for reiseliv

I samiske områder bidrar reiselivsnæringen til stadig større økonomisk utvikling. Opplevelser basert på tradisjonell samisk kultur og levemåte har betydelig attraksjonsverdi i reiselivsmarkedet og etterspørres av stadig flere. En rekke private og offentlige aktører arbeider derfor målrettet med å utvikle samisk reiseliv som næringsvei og verdiskaper. Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping, som administreres av Innovasjon Norge, er en sentral aktør både innen rådgivning om og finansiering av reindriftsbasert reiseliv. Reindriftsavtalen bidrar med midler til Utviklingsprogrammet.

Videre bidrar Sametinget, de to nordligste fylkene og reiselivsorganisasjonen NordNorsk Reiseliv i dette arbeidet, og akademia er en viktig medspiller. Det er blant annet etablert et eget samisk reiselivsprosjekt, Johtit, som på norsk kan oversettes til å bevege seg, flytte eller reise. Prosjektet er et nettverk av samiske opplevelsesbedrifter. Nettverket ledes av NordNorsk Reiseliv og har en egen styringsgruppe. Johtit er finansiert av Sametinget, Innovasjon Norge, Nordland fylkeskommune og Troms og Finnmark fylkeskommune. Prosjektet bidra til nettverksbygging og kompetanseheving blant deltakerne. Målsetningen for prosjektet er blant annet å styrke markedstilgangen og tilgjengeligheten av samisk reiseliv.16

Utviklingen av samisk og reindriftsbasert reiseliv må skje med næringen selv som en aktiv premissleverandør. Involverte aktører må sikre en sterk bevissthet for at samisk kultur ikke misbrukes i reiselivssammenhenger.

5.3.10 Landbruk

Landbruket omfatter et bredt spekter av næringsaktivitet, herunder jordbruk, skogbruk, reindrift og andre aktiviteter basert på landbrukets ressurser, og er dermed en betydelig næring også i våre tre nordligste fylker. Andelen sysselsatte i jordbruket i Nord-Norge ligger på landssnittet. I 2019 ble det utført om lag 4 300 årsverk i landsdelens jordbruk. I tillegg kommer om lag 1 200 årsverk i den delen av næringsmiddelindustrien som foredler jordbruksråvarer, samt sysselsatte innenfor transport, service- og tjenesteytende næringer som er knyttet til landbruket. De klimatiske forholdene i nord gjør at produksjon av melk og kjøtt fra storfe, sau/lam og svin er de viktigste produksjonene.

Regjeringen arbeider for et sterkt og konkurransedyktig landbruk i hele landet. Den geografiske differensieringen av økonomiske virkemidler i landbruket bidrar til stabilitet i den regionale produksjonsfordelingen, og dermed et landbruk i Nord-Norge.

Landbruket spiller en viktig rolle i nordområdepolitikken gjennom sitt bidrag til spredt bosetting, sysselsetting, verdiskaping med bærekraftig bruk av naturressursene og vedlikehold av kulturlandskap. Dette gir levende bygder og godt vedlikeholdte kulturlandskap, og i økende grad også et landbruksbasert reiseliv som tilbyr opplevelser innen natur, kultur og lokalmat. Kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk (Inn på tunet) og i tilknytning til reindrift (Ut på Vidda) bidrar også til bosetting.

Landbruksproduksjonen i Nord-Norge er unik i global sammenheng, som følge av at lang lys dag og lav temperatur gir spesielle vekstbetingelser. For mange planteprodukter gir forholdene en særlig arktisk kvalitet både for smak og konsistens på råvarene.17 Både ut fra produksjonsgrunnlaget og etterspørselen er det gode muligheter for økt omfang i grøntproduksjonen i Nord-Norge. Mat med lokal identitet etterspørres stadig mer og det er et potensial for vekst innen nordnorsk landbruk.

For utvikling og økt utnytting av arktisk kvalitet som konkurransefortrinn for landbruket i nordområdene, er det over flere år avsatt særskilte midler over jordbruksavtalen til arktisk landbruk. Det er gjennomført tiltak innen forskning, utvikling og kompetanse som bidrar til å styrke det arktiske landbruket innen ulike produksjoner. Det er også lagt ned et betydelig arbeid i utvikling av en felles arktisk merkevare for mat med kobling til utvikling av opplevelses- og reiselivsnæringen.

Dette skjer i bredt samarbeid mellom næringsaktører og faglag, fylkeskommuner, Sametinget, Innovasjon Norge og kunnskapsmiljøer som NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning (NLR).

Matnasjonen Norge

Regjeringen arbeider med å utforme en felles strategi for å konkretisere og utvikle Norge som en matnasjon og som grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping. Strategien skal etter planen legges frem i løpet av våren 2021 og bidra til å samordne innsatsen på området. Målet med arbeidet er å peke ut en felles retning for Norge som matnasjon fram mot 2030, basert på bærekraftsmålene og en aktiv nærings- og helsepolitikk. For å bygge en sterk matnasjon er det betydningsfullt at blant annet den samlede innsatsen innenfor blå og grønn sektor også synliggjøres bedre og inkludere hele matkjeden. Mat og matopplevelser danner videre utgangspunkt for verdiskaping innenfor andre næringsområder og ikke minst innen kultur- og reiselivsnæringen. Dette arbeidet vil derfor også være viktig for utvikling av denne delen av næringslivet i Nord-Norge.

Nordlig landbruk i et klima i endring

Klimaendringene kan bidra til økt produktivitet og gi nye muligheter for landbruket i nordområdene på grunn av forlenget vekstsesong og høyere temperatur. Utvikling av klimatilpasset plantemateriale kan tilrettelegge for dette. Det er viktig at norsk jord- og skogbruk er godt rustet for et klima i endring, med høyere temperaturer, mer nedbør, flom, tørke og trusler fra ulike skadegjørere. Landbruket har alltid søkt best mulig tilpasning til vær- og klimavariasjoner. I Norge kan endret klima gi nye muligheter for produksjon, men endringen vil også medføre økt usikkerhet. Utvikling av teknologi, samt forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap vil ha betydning for å lykkes med tilpasningen.

Regjeringen er opptatt av å utvikle det landbruksfaglige samarbeidet på tvers av landegrensene i nord. Som oppfølging av Felleserklæringen om styrket norsk-russisk grensenært samarbeid, signert av utenriksministrene i 2010, er planteforedling, fôrproduksjon, utvikling av elitefrø av nordlige sorter og utvikling av reindriften notert som særlig interessante samarbeidsområder på landbruksområdet. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nylig inngått en intensjonsavtale med det russiske forskningsinstituttet KarRC RAS. Forskningsinstituttene skal blant annet utveksle og framskaffe ny kunnskap om næringskjeder og økosystemer i grenseområdene, sett i lys av klimaendringer og miljøutfordringer.

Skogressursene som i dag hovedsakelig brukes til bioenergi, har potensiale for økt utnyttelse og økt verdiskaping gjennom videreforedling i regionen. Skogbruk er en av de viktigste næringene i Sverige og Finland, med sterke og internasjonalt konkurransedyktige aktører, og derfor et godt egnet for samarbeid. På grunn av gode vekstbetingelser langs kysten har nordnorsk skog evne til å binde karbon og å produsere trevirke til foredlingsbedrifter. Dette er et område med vekstpotensial.

Ressursgrunnlaget for bioøkonomien, den produktive skogen i Nord-Norge, har et stående volum på 73 mill. m³ tømmer. Dette utgjør om lag 8,5 prosent av stående volum tømmer i Norge. Drøyt halvparten av volumet, 40 mill. m³, er hogstmoden skog. Utredning viser at det er et betydelig potensial for miljømessig forsvarlig skogreising i Nord-Norge.18 Dette kan gi et betydelig bidrag til økt opptak av karbon i skogen og som råstoff til bioøkonomien.

Klimaendringer gir imidlertid økt risiko for skogskader som stormfelling, tørke, skogbrann, råte og uønsket spredning av skogskadegjørere. Det pågår for eksempel klimarelaterte angrep av skadeinsekter på bjørk, som antas å få store økologiske konsekvenser på Finnmarksvidda. Angrep av skogskadegjørere kan også få store økonomiske konsekvenser for skogeiere. Økt risiko for skogskade krever gode beredskapsplaner og samarbeid på tvers av landegrensene om kartlegging, overvåking, prognoser og tiltak.

5.3.11 Reindrift

Samisk reindrift utøves i det vesentligste i fjell-, og utmarksområdene i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag. Hovedtyngden av reindriften i Norge finner sted i Finnmark med 70 prosent av driften. Reindriften er en rasjonell måte å utnytte ressursgrunnlaget i nordområdene på, og bidrar til matproduksjonen. Den er en grunnleggende forutsetning for samisk kultur og samfunnsliv, og en viktig bidragsyter til levende lokalsamfunn i nordområdene. Både gjennom slakt og videreforedling av reinkjøtt, og gjennom binæringer som lærings- og omsorgsbaserte tjenester og reindriftsbasert reiseliv. Næringen kjøper varer og tjenester, og selger produkter som skaper aktivitet lokalt, regionalt og nasjonalt og skaper dermed ringvirkninger for resten av samfunnet. I noen områder i Finnmark er reindrift den viktigste næringsvirksomheten. Nesten all rein som slaktes i Finnmark videreforedles også i Finnmark. Etableringen av binæringer i form av lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriftsfamilier bidrar også til verdiskaping i lokalsamfunnet, der lokale ressurser som samisk språk, kultur, binæringer, tradisjon og historie er viktige komponenter i tilbudet.

Regjeringen har som mål å tilrettelegge for stabilt høyt salg av reinkjøtt til en pris som gir god avsetning i markedet, og å sørge for at norske forbrukere har god tilgang til norsk reinkjøtt. Regjeringen vil bidra til å profilere reinkjøttet og samiske mattradisjoner, og har gjennom satsingen på reindriftsbasert reiseliv fokusert på bedrifter der reinkjøtt og samiske mattradisjoner står sentralt. Gjennom arbeidet til Markedsutvalget for reinkjøtt blir reinkjøttet profilert på både nasjonale og internasjonale matfestivaler, der norske reinkjøttprodusenter har høstet stor anerkjennelse.

Samisk videregående skole og reindriftsskole har tilbud om reindrift til ungdom som ønsker å utvikle kompetanse på dette feltet.

Klimaendringenes påvirkninger på reindriften er imidlertid omfattende, og basert på klimaprognosene vil de tilta sterkt fram mot år 2100 som følge av blant annet temperaturstigning, mer nedbør og lengre vekstsesong. Dette understreker igjen behovet for reduksjoner i klimagassutslippene, tilpasning av næringen til et endret klima, og beskyttelse av reindriftens naturgrunnlag mot annen negativ påvirkning.

5.3.12 Næringsutvikling i samiske områder

Det er en betydelig nedgang i folketallet i de samiske områdene sammenlignet med landet for øvrig.19 Analyser viser også at folketallet i samiske områder vil fortsette å gå ned dersom kommunene ikke blir mer attraktive for bosetting og næringsliv.20 Skal den negative trenden snus, kreves det en aktiv næringspolitikk hvor ny næringsaktivitet slippes til, samtidig som det stimuleres til utvikling av tradisjonelle samiske næringer. Regjeringen vil, sammen med Sametinget, i neste stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv tegne et bilde av utfordringene kommuner med samisk befolkning møter når de skal legge til rette for næringsutvikling. I meldingsarbeidet vil det også kunne vises til eksempler der ny næringsaktivitet har økt bostedsattraktiviteten i samiske kommuner.

Med egne tiltak og virkemidler bidrar Sametinget til vekst og utvikling av samiske næringer. Sametinget har i 2020 satt av om lag 40 mill. kroner til ulike næringsformål. I sin melding Šattolaš Sápmi – Bærekraftig næringsutvikling redegjør Sametinget for sin næringspolitikk i årene framover. I meldingen blir fornybare og bærekraftige næringer prioritert. Videre understreker Sametinget at primærnæringene er viktig for sysselsetting og bosetting i samiske områder, samtidig som de er språk- og kulturbærere. Primærnæringene er nært knyttet til matproduksjon og verdiskaping, med betydelig potensiale for mer innovasjon og produktutvikling. Kreative næringer løftes i Sametingets næringsmelding frem som næringer i vekst og viktige for utvikling av samisk språk, kunst, kultur og bosetting.

Foto: Knut Åserud

Internasjonalt reindriftssenter har over flere år vært opptatt av å fremme urfolks matkulturer, tradisjoner og kunnskap som utgangspunkt for innovasjon og entreprenørskap. En satsing på urfolks matkultur, tradisjoner og kunnskap bidrar etter senteret syn til lokal verdiskaping, destinasjonsutvikling for turisme og regional utvikling. Senteret vil derfor med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet etablere et arktisk matlaboratorium, Arctic Indigenous FoodLab. Matlaboratoriet vil være mobilt, slik at det kan flyttes og stasjoneres i kortere eller lengre perioder der det skal brukes. Laboratoriet skal bidra til etableringen av et lokalt innovasjonsnettverk i skjæringsfeltet mellom næringsliv og akademia, mellom vitenskap og tradisjonell kunnskap, og mellom tradisjon og nåtid. Målet er blant annet å skape økonomisk utvikling for reindriften, nye næringsmuligheter, økt kunnskap om urfolk. Det er også et mål å skape større bevissthet blant urfolksungdom om deres tradisjonelle matkultur og vekke deres interesse for kokkeyrket. Arbeidet med matlaboratoriet vil ha tett kobling til nasjonal og internasjonal fagkompetanse på mat, blant annet nettverket i Bocuse D'Or i Frankrike.

5.3.13 Forsvarets tilstedeværelse og betydning for samfunns- og næringsutvikling

Forsvarssektoren har et betydelig fotavtrykk i Nord-Norge, blant annet i Målselv, Bardu, Bodø, Porsanger og Sør-Varanger. Samlet er det rundt 5 400 ansatte og 4 500 vernepliktige inne til førstegangstjeneste i regionen. Nærværet gir en rekke ringvirkninger. For 2019 var den økonomiske effekten av forsvarssektorens nærvær i regionen estimert til 4,6 mrd. kroner. Sysselsetting er en viktig driver bak den forsvarsrelaterte, økonomiske effekten i Nord-Norge og utgjorde om lag 1,8 mrd. kroner i 2019 knyttet til forbruk og skatt.

En annen viktig driver er at forsvarssektoren for tiden investerer i mer eiendom, bygg og anlegg i Nord-Norge, i tillegg til daglig drift av den eiendomsmassen som allerede er eid av forsvarssektoren. De økonomiske ringvirkningene av eiendom-, bygg- og anleggsrelatert drift og investeringer gav nordområdene en økonomisk effekt i 2019 på om lag 2,2 mrd. kroner.

Etableringen av Evenes flystasjon, som planlegger med i størrelsesorden 400 fast ansatte og 300 soldater, er et eksempel på aktiviteter som vil gir positive ringvirkninger i regionen. Forsvarsbygg vil ha investert for om lag 4,9 mrd. kroner i nybygg og oppgradering av eksisterende anlegg på Evenes fram mot 2024. Forsvarsbygg har fram til i dag brukt i størrelsesorden 1 mrd. kroner i investeringer på Evenes. I underkant av 80 prosent av kontraktene har gått til lokale og regionale bedrifter i Nordland og Troms og Finnmark.

I denne sammenheng skal det legges til rette for at de ansatte kan velge å flytte til regionen med sin familie. Forsvarsbygg har etablert et godt samarbeid med kommunene for å skaffe boliger til de forsvarsansatte på Evenes. Forsvarets personell trenger ulike typer boliger. Forsvaret har uttrykt behov for å bo i nærheten av basen, i kommunene Evenes og Tjeldsund. Boligmarkedet har reagert svært positivt med å tilby boliger til forsvarsansatte nær Evenes flystasjon. Nærhet til skole, barnehage, butikker og andre kommunale tjenester er innfridd i de tilbudene som er kommet inn.

Videre styrker regjeringen Hærens tilstedeværelse i Finnmark gjennom forsterking av Grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger og oppbygging av Porsangerbataljonen ved Garnisonen i Porsanger. Denne oppbyggingen av Finnmark landforsvar (FLF) vil gi ringvirkninger i form av økt etterspørsel etter varer og tjenester lokalt og regionalt.

I juli 2019 inngikk Forsvaret og Kongsberg-gruppen en strategisk samarbeidsavtale om drift og vedlikehold av luftsystemer. Som et resultat av dette har det blitt etablert en samarbeidsavtale om drift og beredskap av NH90 helikoptrene. Kongsberg vil etablere 60 til 70 nye stillinger på Bardufoss som en del av denne avtalen. Både det sivile utdanningssystemet, privat næringsliv og andre offentlige virksomheter vil være relevante samarbeidspartnere.

Forsvarssektoren søker aktivt å effektivisere sin anskaffelsesvirksomhet. I mange tilfeller styres dette gjennom sentrale avtaler. Strategiske partnerskapsavtaler og sentralisert anskaffelsesfunksjon bidrar til å utvikle et robust leverandørmarked, der det alltid vil være behov for lokal gjennomføring. I forsvarssektoren vurderes det hvorvidt anskaffelser i større grad kan innrettes slik at små- og mellomstore aktører lettere kan nå fram, for eksempel gjennom regionale rammeavtaler.

Regjeringens vedvarende satsing på Forsvaret i nord synliggjør den strategiske betydningen regionen har for landet. Den viser samtidig at det er en nær sammenheng mellom utviklingen av samfunnet i nord og norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Regjeringens mål er at Norge skal bli blant de ledende landene i Europa på innovasjon, og best på å nyttiggjøre seg ny og eksisterende teknologi. For forsvarssektoren er dette viktig for å legge bedre til rette for å realisere operativ effekt. Derfor styrkes satsingen på næringsrettet forskning og økt innovasjonsevne. Regjeringen vil styrke forsvarssektorens evne til å dra nytte av ekspertisen til næringslivet, ut over de tradisjonelle forsvarsbedriftene, for å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å levere til Forsvaret. Forsvarssektoren har en viktig rolle som drivkraft og motor for å forene ressursene på tvers. Det er etablert et velfungerende samarbeid mellom forsvarssektoren, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og industrien. Et tettere samarbeid vil kunne bidra til å eksponere sivile miljøer for Forsvarets behov, og Forsvaret vil kunne få bedre innsikt i mulighetsrommet sett fra sivil side. Dette vil kunne styrke det brukernære perspektivet i utviklingsaktiviteter.

FFI har etablert den forskningsbaserte eksperimenteringsarenaen ICEWorx (Innovation, Concept development & Experimentation) som tilrettelegger for dynamisk samarbeid mellom operative brukermiljøer i Forsvaret og teknologimiljøer, både innenfor forsvarsindustrien og andre sektorer som ikke nødvendigvis har sine primære leveranser til Forsvaret. Dette gjelder også små- og mellomstore bedrifter og er verdifullt for forsvarssektoren, som kan trekke veksler på den kompetansen, produkter og tjenester som disse besitter.

Det er et mål at innovasjonsevne skal prege alle deler av virksomheten i forsvarssektoren. Regjeringen vil derfor styrke bruken av konseptutvikling og eksperimentering som arbeidsform for å generere ny kunnskap og kompetanse. Sett i lys av det endrede sikkerhetspolitiske bildet og den hurtige teknologiske utviklingen blir innovasjonsaktiviteter for å tilrettelegge for effektiv utnyttelse av teknologi og redusere risikoen i investeringsprosesser viktigere.

For å dra nytte av den teknologiske utviklingen på sivil side, og for å styrke den nasjonale kunnskapsbasen, vil regjeringen også styrke forsvarssektorens samarbeid med akademia og norsk og internasjonalt næringsliv gjennom å videreutvikle arenaene aktørene møtes på.

5.3.14 Rominfrastruktur

Ivaretakelse av Norges interesser i nord er høyt prioritert i regjeringens satsing på romvirksomhet. Satellittbaserte tjenester har stor betydning for sikker, bærekraftig og effektiv forvaltning og næringsaktivitet i nordområdene. Satellittsystemer er avgjørende for å ivareta grunnleggende samfunnsbehov som posisjonsbestemmelse, kommunikasjon, samt overvåking av klima, miljø og havområder. Ikke minst gjelder dette i nordområdene, der store avstander, utfordrende is- og værforhold og manglende bakkeinfrastruktur gjør at satellittbaserte tjenester ofte er løsningen. Tilgang til satellittdata og -signaler legger til rette for næringsdrift i nord, ikke minst for fiskeriene, maritim næring, turistnæringen og offshorenæringen. Tilgang til satellittbaserte tjenester i nord er også vesentlig for utøvelse av suverenitetshevdelse, samt søk og redning.

Gjennom deltagelse i EUs romprogrammer COPERNICUS, GALILEO og EGNOS har Norge vært med på å påvirke utviklingen av satellittsystemer som i dag bidrar med viktig informasjon for å ivareta våre interesser i nordområdene. COPERNICUS leverer blant annet høyoppløselige satellittbilder for å følge klima- og miljøutviklingen og støtter overvåking av en stadig økende aktivitet i nordområdene fra statlige og kommersielle aktører. Romprogrammene GALILEO og EGNOS har gitt en økt nøyaktighet og redundans på samfunnskritiske satellittbaserte navigasjonstjenester, samtidig som programmene har bidratt til å styrke våre næringsinteresser i nordområdene. Programmene skaper aktivitet gjennom tjenesteutvikling og i form av bakkeinfrastruktur på Svalbard, Jan Mayen og på Troll. Deltagelsen gir oss mulighet til å påvirke satellittsystemenes utforming og bruk, slik at det tas hensyn til Norges særlige interesser i nord. Neste programperiode i EU løper fra 2021–2027. Da skal alle EUs romsatsinger samles i ett felles romprogram. I tillegg til COPERNICUS, GALILEO og EGNOS, vil det nye romprogrammet også omfatte nysatsingene SSA (romovervåking) og GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål). Regjeringen ønsker å videreføre Norges deltakelse i EUs romprogram i neste periode, med forbehold om at endelig beslutning om norske deltakelse tas etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt.

Dagens geostasjonære kommunikasjonsløsninger har svært begrenset dekning i våre nordligste interesseområder. Regjeringen har derfor etablert et prosjekt, ledet av det statlig eide selskapet HEOSAT AS, som vil gi full bredbåndsdekning i Arktis fra 2023. Dette vil være et viktig bidrag for å styrke vår evne til tilstedeværelse og å gjennomføre operasjoner i nordområdene.

Vår deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESA skaper aktivitet på Andøya, i Tromsø og på Svalbard, og gir drahjelp til å utvikle løsninger for særlige norske brukerbehov, blant annet i nordområdene. En mangeårig og tverrsektoriell satsing i regi av Norsk Romsenter, Kystverket og Forsvarets forskningsinstitutt på småsatellitter for AIS-overvåking, har gitt en betydelig forbedret oversikt over skipstrafikken også i nordområdene. Denne overvåkingen har stor verdi både for den generelle sjøsikkerheten, søk- og redningsoperasjoner, for norsk suverenitetsutøvelse i nordområdene og med tanke på internasjonalt samarbeid. Med bruk av observasjoner fra radarsatellitter og AIS-satellitter, oppnås en langt mer effektiv utnyttelse av bemannede plattformer som kystvaktfartøyer og patruljefly.

Andøya Space tilbyr et bredt spekter av infrastrukturtjenester for forskning og teknologitesting på Andøya, herunder oppskyting av sonderaketter, slipp av forskningsballonger og test av missil- og raketteknologi. Virksomheten er med 94 årsverk en hjørnesteinsbedrift på Andøya, en sentral del av det høyteknologiske miljøet i Nord-Norge, og en viktig leverandør av infrastrukturtjenester til forskning, teknologiindustri og militære myndigheter, både i Norge og internasjonalt. Andøya Space har i en årrekke arbeidet med å utvikle planer for en oppskytningsbase for små satellitter på Andøya. Regjeringen har gitt Andøya Space et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd for å etablere en slik base. Forutsetning for at finansieringen skal kunne utbetales er at det dokumenteres at egenkapitalen vil gi staten en finansiell avkastning som tilsvarer det en rasjonell markedsinvestor ville ha akseptert, at løsningen er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregler, og at Andøya Space legger frem en plan som sikrer at andre næringers interesser ivaretas på en forsvarlig måte. Første del av egenkapitalen (25,65 mill. kroner) ble utbetalt i september 2020.

Regjeringen la i desember 2019 frem Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet. Stortinget behandlet i juni 2020 Innst. 350 S (2019–2020) om samme sak. Romvirksomhet gir høyteknologiske og bærekraftige arbeidsplasser på Svalbard. Rombasert næringsaktivitet på Svalbard skaper også grunnlag for næringsutvikling på fastlandet. Selskapet Kongsberg Satellite Services (KSAT), som har hovedkontor i Tromsø, driver gjennom Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) verdens største nedlesningsaktivitet fra satellitter i polare baner. SvalSat-basen er en forutsetning for selskapets drift av et globalt bakkenettverk av nedlesningsstasjoner. Basen har kunder fra hele verden og omfatter tunge aktører som European Organisation for the Exploitation of Meteorological Satellites (EUMETSAT), US National Aeronautics and Space Administration (NASA) og US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

Stortingets betingede tilsagn Prop. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020) om finansiering av en satellittoppskytingsbase på Andøya kan bli et taktskifte i utviklingen av norsk romindustri. En slik etablering kan gi mange nye muligheter for norske og internasjonale selskaper til å ta i bruk verdensrommet innenfor mange nye anvendelsesområder. Med det etablerte teknologi – og forskningsmiljøet på Andøya i kombinasjon med jordobservasjonsmiljøet i Tromsø og etablerte kompetansemiljøer innen dette feltet en rekke steder i Nord-Norge, gir dette unike muligheter til å bygge en ny norsk industri innenfor romteknologi i Nord-Norge.

Klima og miljø

Norge har en helt unik rolle i Europa på grunn av vår geografiske posisjon i Arktis. I nordområdene er det spesielt viktig med kostnadseffektiv og nøyaktig fjernmålt overvåking. Norge bidrar blant annet med utvikling, bakkevalidering av fjernmålte data, bistand i styring av programmet, og levering av essensielle nedlesningstjenester via verdens mest brukte bakkestasjon for satellitter i polare baner – SvalSat på Svalbard. EUs program COPERNICUS utreder nå blant annet satellitter som kan måle sjøis med økt nøyaktighet og hyppighet. De lange måleseriene fra jordobservasjonssatellittene er uvurderlige for polarforskning, klimaforskning og annen geofysisk forskning i nord. De syv operative satellittene i EUs jordobservasjonsprogram COPERNICUS gir daglig en rekke målinger over våre nordområder.

5.4 Omstilling og vekst fordrer tilgang til kapital

Kapitaltilgangsutvalget påpeker at kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt og at virkemiddelapparatet supplerer med ulike ordninger der det er behov. Innovasjon Norge ga 7,7 mrd. kroner i tilsagn til Nord-Norge i perioden 2013–2018, særlig gjennom ordningen lavrisikolån (3,8 mrd. kroner) og distriktsrettet bedriftsstøtte (1,1 mrd. kroner). Utvalget peker samtidig på at det er mulig å legge til rette for en bedre kanalisering av den tilgjengelige kapitalen, og en mer effektiv kobling mellom gründerne og bedriftene som søker finansiering og kapitaleierne som søker investeringsmuligheter.

Kapitaltilgangsutvalgets analyse av det norske bedriftsbankmarkedet viser at Troms og Finnmark og Nordland har blant landets høyeste konsentrasjon på utlånssiden. Utvalget peker på at lange avstander mellom tilbyder av kapital og bedriften kan skape informasjonsbarrierer og usikkerhet. En del av løsningen på avstand er digitalisering. Det norske kapitalmarkedet har kommet langt i digitaliseringsprosesser. En annen kilde, hvor avstand er mindre relevant, er ulike former for folkefinansiering som egenkapital og lån. Dette er også en kilde for små og mellomstore oppstarts- og vekstbedrifter.

Regjeringen har innført flere tiltak for å avbøte utfordringer i markedet for tidligfasekapital:

• SMB-rabatten som ble innført da EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRD IV) trådde i kraft i Norge ved årsskiftet 2019/2020. Rabatten er en lettelse i bankenes kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter, slik at bankenes utlån kan bli vridd i favør av slike bedrifter.

• Inntektsfradrag ved investering i gründer- og oppstartsbedrifter – skatteinsentivordningen. Personlige skattebetalere kan få fradrag i alminnelig inntekt med inntil kroner 500 000 årlig for aksjeinnskudd i oppstartsselskap.

• Regjeringen flyttet i 2019 forvaltningen av Investeringsfondet for Øst-Europa og Nordvest-Russland til Kirkenes. Tidligere kunne fondet bare investere utenfor Norge. Regjeringen har åpnet for investeringer i de nordligste fylkene og bedt om at dette prioriteres.

• Regjeringen støtter organisasjonene Connect Norge og Seed Forum, som begge tilbyr møteplasser for investorer og bedrifter med behov for kapital, og som har aktivitet i Nord-Norge.

Staten tilbyr eksportfinansiering for å bidra til at eksportørene har like gode konkurransevilkår som eksportører i andre land med et tilsvarende eksportfinansieringstilbud. Norges eksportfinansieringstilbud skal være et supplement til kommersiell finansiering av eksportkontrakter og spiller en sentral rolle i finansieringen av norsk eksport, spesielt i tider med uro i finansmarkedene og få alternative finansieringskilder. Det norske statlige tilbudet av langsiktig eksportfinansiering består av lån fra eksportkredittordningen og eksportgarantier. GIEKs garantier til bedrifter i Nord-Norge har så langt primært vært innenfor oppdrett og sjømat.

Kapitaltilgangsutvalget vurderte ikke kapitaltilgangen i Nord-Norge særskilt. Under arbeidet med Nordområdemeldingen har flere aktører framført at næringslivet i nord mangler tilgang til kapital, blant annet Sametinget. Det er også blitt framført at andelen nordnorske bedrifter som vokser seg store framstår som relativt begrenset sammenlignet med andre deler av landet. Årsaksfaktorene er trolig sammensatte og kan også omfatte mangel på lønnsomme prosjekter eller mangel på investeringsvillige nordnorske investorer. Regjeringen ser et behov for å utvikle kunnskapsgrunnlaget om kapitaltilgang i Nord-Norge.

Kapitaltilgangsutvalget ga råd om hvordan man kan bedre tilgangen på kapital. De foreslo endringer i innretningen på virkemiddelbruken og å legge mer til rette for kobling mellom kapital og lovende bedrifter. Regjeringen er opptatt av at man også klarer å bygge gode forvaltermiljøer i Nord-Norge og at dette kan bidra til bedre kobling mellom investorer og lovende bedrifter.

Regjeringen har lenge hatt en ambisjon om å opprette et nytt såkornfond i Nord-Norge. Fondet skulle opprettes som ett av seks fond i den tredje bølgen med offentlig støttede såkornfond. I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget midler til et såkornfond forvaltet fra Nord-Norge, men forvalteren som ble valgt lyktes ikke i å tiltrekke tilstrekkelig privat kapital for å etablere fondet. Mandatet ble trukket tilbake 2. januar 2017. Etter forsøket på å etablere et såkornfond i 2017 jobbet derfor regjeringen for å finne en alternativ løsning, blant annet sammen med ulike aktører i Nord-Norge. Løsningen ble Koinvesteringsfondet for Nord-Norge, hvor de statlige midlene (132,3 mill. kroner) investeres av Investinor i bedrifter sammen med private investorer, som velger ut og følger opp investeringene. Fondet gjorde sine første investeringer i 2018, og hadde ved utgangen av andre kvartal 2020 prekvalifisert 18 investorer og gjort tre investeringer.

Tilbakemeldingene regjeringen har fått i forbindelse med meldingsarbeidet tyder videre på at forholdene ligger bedre til rette for å opprette et fond i Nord-Norge nå enn i 2017. Regjeringen vil derfor lyse ut et mandat til å forvalte et fond med statlige og private midler. Formålet skal være å bedre kapitaltilgangen og framveksten av gode forvaltermiljøer i nord. Fondet skal være lokalisert i Nord-Norge og innrettet mot de delene av markedet hvor det er ønskelig med mer kapital enn hva kapitalmarkedet allerede tilbyr. Etableringen vil bygge på erfaringene fra såkornfondene og se hen til kapitaltilgangsutvalgets anbefalinger for slike fond. Det er en forutsetning for etableringen at private investorer deltar med tilstrekkelig kapital til fondet.

Samarbeid over landegrensene er også et viktig ledd i å finansiere innovasjonsprosjekter. Den nordiske investeringsbanken NIB har en egen arktisk fasilitet på 500 mill. kroner. Innenfor rammen av EU-programmet Interreg Nord utreder regionene i Nord-Finland, Nord-Sverige og Nord-Norge i felleskap opprettelsen av en Arctic Investment Platform. Den europeiske investeringsbanken (EIB) er blant samarbeidspartnerne i dette prosjektet. Ambisjonen er å øke tilgangen på investeringskapital for små og mellomstore bedrifter i regionen, herunder etablering av et arktisk fond i fond-instrument som skal investere i investeringsfond i regionen. En av forutsetningene for at EIB skal bidra med kapital er at de nordligste fylker og län etablerer en hensiktsmessig samarbeidsstruktur. Nordland og Troms og Finnmark har besluttet å delta. En etablering av en Arctic Investment Platform vil kunne bidra til å øke kapitaltilgang for utvikling av vekstbedrifter, samt utvikle forvaltningsmiljøer i landsdelen. Tiltaket vil supplere et dedikert nordnorsk fond på en god måte. Regjeringen vil derfor bidra til at Nord-Norge har en aktiv rolle i etableringen av Arctic Investment Platform, og ønsker med dette å gi et tydelig signal til EIB, EU og nordiske naboland.

Regjeringen vil følge tilgangen på tidligfasekapital i Nord-Norge nøye. Effekten av igangsatte tiltak bør evalueres, og eventuelle nye tiltak bør vurderes. Regjeringen vil derfor foreta en samlet gjennomgang av tilgangen på tidligfase kapital i Nord-Norge og evaluere igangsatte tiltak når fondet er på plass og har begynt å virke.

5.5 Nordnorske eksportbedrifter skal sikres god markedsadgang

Eksport er en viktig drivkraft for nordnorsk økonomi, og god og forutsigbar tilgang til eksportmarkeder får særlig stor betydning. Norge har sammen med de andre EFTA-landene et av verdens mest omfattende nettverk av frihandelsavtaler. Avtalene sikrer norske bedrifter økt markedsadgang og bedre forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer. De siste årene har vi sett flere forhold internasjonalt som utfordrer den frie handelen. Etter tiår med økende globalisering har vi i det siste sett økende omfang av handelskonflikter, tilsidesettelse av WTO og etablering av nye barrierer mellom land og regioner. En annen viktig hendelse er Storbritannias uttreden av EU. Storbritannia er Norges største handelspartner og det fjerde viktigste markedet for norsk sjømat. Norge har inngått flere avtaler med Storbritannia og følger situasjonen fortløpende.

Det eksportrettede virkemiddelapparatet skal bidra til størst mulig verdiskaping gjennom økt verdiskapende eksport, samt internasjonalisering som bidrar til produktivitet, læring og innovasjon. Viktige aktører inkluderer Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd AS, Norwegian Energy Partners, utenrikstjenesten, Eksportkreditt og GIEK. Gjennom disse aktørene tilbyr staten fellesgoder som informasjon, rådgivning, profilering og finansiering som kan utløse verdiskapende eksport i hele landet. Innovasjon Norge har ti distriktskontorer som bidrar i eksportarbeidet. Sjømatrådet er lokalisert i Tromsø.

Regjeringen har høsten 2020 lagt frem en eksporthandlingsplan som bistår norsk næringsliv gjennom og etter koronakrisen, og legger til rette for at flere konkurransedyktige næringer skal eksportere varer og tjenester som etterspørres i verdensmarkedene.

5.6 Omstilling i kommuner eller regioner med vesentlig fall i sysselsetningen

Enkelte steder opplever fra tid til annen nedleggelser og/eller store nedbemanninger ved hjørnesteinsbedrifter- og næringer. Dette gir negative ringvirkninger både for det berørte lokalsamfunnet og enkeltindivider, og det må bevilges midler til en ekstrainnsats i disse kommunene. Denne type omstillingsarbeid har lang tradisjon i Norge. Det startet i midten av 1980-tallet med omstillingen i Mo i Rana og Sør-Varanger. Til enhver tid fins det 25–30 kommuner som opplever brå og stor nedgang i sysselsetting i en hjørnesteinsbedrift/-næring. Midler til omstilling i områder som opplever vesentlig reduksjon i sysselsettingen skal styrke næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplasser. I forslag til budsjettet for 2021 er over halvparten av midlene til regional omstilling avsatt til omstillingskommuner i Nord-Norge.

Utover dette, mottar Sør-Varanger og Andøy ekstraordinære statlige omstillingsmidler. For Sør-Varanger ble det i 2016 bevilget 45 mill. kroner i en engangsbevilgning. Omstillingsprogrammet i Sør-Varanger løper ut 2022. Fra 2017 til og med 2020 er det bevilget 60 mill. kroner til omstillingsarbeidet i Andøy. Regjeringen har foreslått 15 mill. kroner til omstilling i Andøy kommune i 2021, og vil bidra med ytterligere 20 mill. kroner i årene som kommer. Omstillingsprogrammet i Andøy skal vare ut 2023.

5.7 Forskning og innovasjon for bærekraftig vekst i nord

Satsing på forskning og innovasjon fremmer omstilling og bærekraftig vekst i næringslivet og fører til at bedriftene i Nord-Norge utvikler nye varer, tjenester og løsninger. Investeringer i forskning og innovasjon er på sikt avgjørende for å øke verdiskapingen og sikre et bærekraftig velferdssamfunn.

Derfor er regjeringen opptatt av å opprettholde et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon. Regjeringen prioriterer de næringspolitiske virkemidlene som har høyest innovasjonsgrad og effektivitet, og viderefører satsingen på de brede landsdekkende ordningene.

Samlet sett har virksomheter i Nordland og Troms og Finnmark høy bruk av offentlige støtte- og fasiliteringsordninger. Nordland hadde i 2019 5 prosent av alle brukerne i virkemiddelapparatet, mens Troms og Finnmark hadde 6 prosent, noe som er høyere enn sysselsettingen og verdiskapingen skulle tilsi. Det er særlig ordninger under Innovasjon Norge og de distriktsrettede ordningene som treffer Nord-Norge godt.21 Antall virksomheter som har benyttet seg av virkemiddelapparatet i de tre nordligste fylkene har økt med 19 prosent fra 2013 til 2018. Totalen skjuler imidlertid noen forskjeller mellom de ulike aktørene. Mens antallet som bruker Innovasjon Norge har gått ned med 28 prosent, har antall brukere av de næringsrettede forskningsprogrammene i Forskningsrådet økt med 45 prosent i Nord-Norge mellom 2013 og 2018. Skattefunn22 brukes i økende grad i landsdelen. Tallene kan tyde på at virkemidlene treffer de nord-norske bedriftenes utviklingsbehov.

Foto: Arne Sklett Larsen

5.7.1 Økt samarbeid mellom næringsliv og forskning og mer FoU

Regjeringen er opptatt av å styrke samspillet mellom næringslivet, akademia og innovasjons- og forskningsmiljøer og ha gode ordninger som stimulerer næringslivets forsknings- og utviklingsaktivitet. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning slår fast at tiltak for økt kommersialisering, forskningsbasert innovasjon og næringsrettet forskning er viktige deler av prioriteringen av fornyelse og omstilling i næringslivet. I Forskningsrådets strategi for nordområdeforskning (revidert 2019) tar Forskningsrådet til orde for ytterligere å mobilisere næringslivet i nord til økt FoU-innsats gjennom regionale, nasjonale og internasjonale virkemidler og programmer, å styrke kunnskap om behovet for forskning og utvikling i nordnorsk næringsliv samt å styrke koplingen mellom forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor i Nord-Norge. I regjeringens strategi for helhetlig instituttpolitikk fra 2020 vektlegges det at instituttsektoren er i en unik posisjon til å bidra til bærekraftig utvikling og omstilling i samfunnet.23

Norges forskningsråd er samlokalisert med Innovasjon Norges distriktskontorer i Bodø, Tromsø og Vadsø. De regionansvarlige har dialog med næringsliv, offentlig sektor (herunder regionale forskningsfond) og forskningsmiljøer i sin region. De er støttespillere for regionale aktører og bidrar til å kople regionale forskningsbehov i næringsliv og offentlig sektor med fagressurser i Forskningsrådet eller med andre regionale og nasjonale forskningsressurser. Kapasitetsløft-prosjekter i Forskningsrådets FORREGION-program (Forskningsbasert innovasjon i regionene) bygger forskningskapasitet på områder som er viktige for næringslivet. I 2017 ble det etablert et kapasitetsløftprosjekt for økt forskning og kompetanse for bygg- og anleggssektoren i Nord-Norge (se boks 5.12). Regjeringen er opptatt av å styrke samspillet mellom næringslivet og innovasjons- og forskningsmiljøene.

Regjeringen er opptatt av økt kommersialisering fra offentlig finansiert forskning og av å styrke kunnskap, kompetanse og kultur for innovasjons- og kommersialiseringsaktiviteter i universitets- og høyskolesektoren, helseforetakene og i forskningsinstituttene. Regjeringen forventer at institusjonene i sektoren innenfor sine faglige og institusjonelle rammer arbeider for å finne gode løsninger for å styrke kommersialisering. For å oppnå økt verdiskaping fra forskning er det sentralt med samspill mellom universitetene og høyskolene, Technology Transfer Office (TTO) tilknyttet universiteter og høyskoler, helseforetakene og forskningsinstitutter, nytt og eksisterende næringsliv, offentlig sektor og virkemiddelapparatet.

Nord universitet (NU) og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT) er begge opptatt av verdiskaping med basis i regionens fortrinn. NU har særlig fokus på profilområdene blå og grønn vekst, velferd, helse og oppvekst, og innovasjon og entreprenørskap.

UiT har fem strategiske satsingsområder som blant annet omfatter «Samfunnsutvikling og demokratisering» og «Energi, samfunn og miljø». Begge satsingene er også rettet mot å bidra til positiv utviklingen i landsdelen. Flere forskningsinstitutter og større bedrifter og offentlige etater med forskningsvirksomhet i Tromsø har et tett samarbeid med UiT. Blant disse er Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, NORCE, Akvaplan-Niva og Lerøy Aurora. Flere av disse er lokalisert i Framsenteret, og UiT deltar aktivt i forskningssamarbeidet i Framsenteret.

5.7.2 Samarbeid og kompetanse gir vekst

Regjeringens virkemidler for nettverk og klynger er viktige for utvikling av sterke næringsmiljø og for at små og mellomstore bedrifter kan få tilgang til ledende kunnskap og kompetanse. Slike virkemidler bidrar til økt vekst og verdiskaping i bedriftene gjennom samarbeid, blant annet mellom bedrifter og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. I klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters er det per november 2020 to Arenaklynger i Nord-Norge. De er innen marin opprydding og resirkulering (Marine Recycling Cluster) og betong (Betongklyngen). Så sent som 19. november 2020 ble Arenaklyngene Arena torsk innen torskenæringen og Arctic Cluster Team innen prosessindustri utnevnt til Arena Pro-prosjekter. Arena torsk er en sammenslåing av tidligere Arena Torsk i Vesterålen og Båtsfjord-klyngen. Bedriftene i Arenaklyngene styrker sin langsiktige innovasjonsevne gjennom samarbeid, både med hverandre og med forskningsinstitusjoner.

Siva – Selskapet for industrivekst – er et statlig foretak som utvikler, eier og finansierer en nasjonal infrastruktur for innovasjon. Siva har et velutviklet innovasjonsnettverk med forskningsparker, inkubatorer og næringshager i Nord-Norge. Sivas fem nasjonale testsentre er tilgjengelige for bedrifter i hele landet. Katapult-sentrene tilbyr utstyr og kompetanse slik at bedrifter kan lage prototyper, teste og utvikle nye løsninger, produkter og tjenester. Ni av landets 40 næringshager og 7 av 34 inkubatorer ligger i Nord-Norge. Gjennom inkubasjons- og næringshageprogrammet får næringslivet i landsdelen tilgang til kompetanse, nettverk, bedriftsrådgivning og andre vekstfremmende tiltak til en subsidiert pris. Tilstedeværelse av et regionalt kompetansemiljø som kan bidra med nettverk og rådgivning kan være helt avgjørende for utvikling og innovasjon i mange små og mellomstore bedrifter. Fylkeskommunene har fra 2020 fått ansvar for å innrette regionale oppdrag til Siva innen disse programmene, med det formål å treffe det regionalt næringslivets behov på best mulig måte.

Næringshagene og inkubatorene har hatt en stor økning i etterspørsel etter tjenester fra bedrifter som har behov for bistand som følge av korona-pandemien. Regjeringen har derfor økt bevilgningen til disse programmene med 40 mill. kroner i 2020 for å bidra til at bedriftene fortsatt kan vokse og utvikle seg. Fra 2020 har Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommune fått ansvar for hvert sitt regionale forskningsfond (RFF) som gir fylkeskommunene mulighet til å prioritere forskningsinnsatsen sin ut fra regionens muligheter og fortrinn. De regionale forskningsfondene skal styrke regionenes forskningsevne gjennom tilskudd til forskning og innovasjon, og gjennom mobilisering av bedrifter og offentlige virksomheter til økt FoU-innsats. RFF har en viktig rolle i å mobilisere og kvalifisere nordnorske bedrifter til å delta i nasjonal og internasjonal forskning og dermed medvirke til at bedriftene øker sin kompetanse, innovasjonsevne og konkurransekraft. I fordelingen av midler mellom fylkeskommunene settes 5 prosent av tilskuddsmidlene av som eget Nord-Norge-tillegg til fylkeskommunene Nordland og Troms og Finnmark. Tillegget utgjør om lag 10,7 mill. kroner i 2020. Totalt mottar de to nord-norske fylkeskommunene 41,2 mill. kroner i 2020.

5.7.3 Nord-Norges bioressurser og ny næringsutvikling

Bioøkonomien gir økte muligheter for næringslivet i Nord-Norge og grunnlag for å utvikle et enda grønnere og mer bærekraftig næringsliv i landsdelen basert på havets ressurser, landbruk og skogbruk. Det ligger et stort potensial for blå-grønne synergier innenfor bioøkonomien, for eksempel ved at avfall og sidestrømmer i én verdikjede kan inngå som en verdifull ressurs i en annen. I tillegg til god ressursutnyttelse og økt konkurransekraft i de etablerte bionæringene, ønsker regjeringen at en videre utvikling innenfor bioøkonomien skal legge til rette for ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser. For en framvoksende havbruksnæring er bærekraftige fôringredienser en nøkkel både for framtidig vekst og verdiskaping. Marin bioøkonomi og sirkulær økonomi blir dermed svært viktige for å øke matproduksjon og verdiskaping.

I Regjeringens strategi for auka verdiskaping frå marint råstoff (2019) ble fortsatt arbeid med forskning og utvikling, kompetanse på marked, prosess og produkt, og oppdatert regelverk framhevet som suksessfaktorer. Regjeringen har lansert flere strategier som er relevante for marin sektor og for marint restråstoff, særlig Masterplan for marin forsking, Bioøkonomistrategien og Havstrategien. Gjennom støtte til forsking og innovasjon vil regjeringen legge til rette for arbeidet næringen gjør for å øke lønnsomheten i utnytting av restråstoff og øke andelen av produkter som gir størst verdiskaping.

Bioøkonomiens verdiskaping er basert på produksjon og utnyttelse av fornybare biologiske ressurser. Ny kunnskap og teknologi, blant annet innen bioteknologi og industriell prosessteknologi, gjør det mulig å produsere og utnytte de fornybare biologiske ressursene på nye måter. Bioteknologi utgjør en motor i utviklingen av bioøkonomien, og slik teknologi er sentral for framtidig utvikling av blå og grønne verdikjeder.

Norge og Nord-Norge har gode muligheter for vekst og et klart fortrinn i å utnytte våre store sjø- og havarealer, og ikke bare til økt matproduksjon, men også ved å ta i bruk restråstoffet og nye marine råvarer. Nordland fylkeskommune undersøker mulighetene i kystsonen som del av sin strategi for smart spesialisering. Regjeringens satsing på Blått bygg ved Nord universitet bidrar til videreutvikling av Nord universitets forskning på biomarine muligheter.

Bioprospektering

Bioprospektering kan beskrives som systematisk leting etter nye ingredienser og biokjemikalier i organismer både i havet og på land. Hensikten er å finne bestanddeler, forbindelser eller gener som kan inngå som komponenter i produkter eller prosesser innenfor medisin, prosessindustri, mat eller fôr. Interessante biomolekyler isoleres gjerne fra spesielle naturområder der ekstreme forhold har gjort at organismer som lever der over tid har utviklet spesielle egenskaper for å overleve. Norge har flere slike områder herunder undersjøiske korallrev og polare områder der såkalte «cold adapted organisms» med fungerende enzymsystem lever.

Det er over ti år siden regjeringen la frem en nasjonal strategi for marin bioprospektering i Norge. Siden den gangen er det gjort mye for å karakterisere ulike biomolekyler fra marine miljøer. Marbio ved UiT Norges arktiske universitet er ledende i dette arbeidet, i tillegg til Marbank som er en del av Havforskningsinstituttets avdeling i Tromsø. Begge er lokalisert i SIVA Innovasjonssenter og er sentrale i klyngen Biotech North. Forskere ved Marbio har blant fått mye internasjonal oppmerksomhet etter funnet et helt nytt molekyl som dreper brystkreftceller. Molekylet stammer fra et lite arktisk havdyr som ble funnet under et forskningstokt ved Bjørnøya og kan bli medisin mot den mest aggressive formen for brystkreft. Også innen diagnostikk kan vårt nordlige havområde gi viktige komponenter. ArcticZymes er et eksempel på en bedrift som har kommersialisert enzymprodukter basert på nordøstatlantisk torsk. Produktet brukes blant annet i Covid-19-testene.

Nye råstoffkilder

I tillegg til restråstoff fra tradisjonelt fiskeri og akvakultur vil fisket etter lavtrofiske arter, oppdrett av nye arter samt tang og tare være framtidige mulige ressurskilder. Dyrking av tang og tare er en ny næring i Norge. Det pågår forskning for å utvikle bioraffinering av makroalger med mål om å utvinne flere komponenter som basis for nye produkter, og dermed bedre lønnsomheten. Dyrking av mikroalger for å utvikle fiskefôr og som bidrar til redusert klimautslipp ved Finnfjord smelteverk er et godt eksempel på hva samarbeid mellom tradisjonell industri og akademia kan gi av banebrytende resultater, også for miljøet.

Forsterke miljøene i Nord-Norge

I løpet av de siste 15–20 årene har Norge bygget en komplett verdikjede for utnyttelse av marint biologisk restråstoff til kommersielle formål. Myndighetene har spesielt investert i Nord-Norge, med sin unike tilgang til de store havområdene og marine ressursene. Dette inkluderer utvikling av kunnskap, FoU-verktøy og en pilot-infrastruktur for å støtte og legge til rette for marin biobasert industri og oppstart. Noen eksempler på slike støtteorganisasjoner er: Marbank (biobank for arktiske marine ressurser), Havforskningsinstituttet, Biotep (nasjonalt anlegg for marin bioprosessering), Marbio (analytisk plattform for screening, isolering og identifisering av bioaktive naturlige produkter/molekyler), MABIT og Norinnova som bistår med kommersialisering av vitenskapelige ideer og utvikling av lokale gründere. Næringsklyngen Biotech North skal sikre at verdikjeden til enhver tid er funksjonell og fullstendig.

Skal vi lykkes innen marin bioteknologi må det gjøres valg og investeringer i dag, med sikte på å realisere usikre gevinster både 10 og 20 år fram i tid. Behovet er stort for risikoavlastning i utviklingsfasene. Dette omfatter blant annet utvikling og testing av prototyper og ved oppskalering. Økt industriell avkastning av bioteknologi og bioprospektering krever god markedskunnskap og langsiktig satsing på forskning, verifisering, utprøving og kommersialisering med internasjonalt samarbeid.

Regjeringen mener Nord-Norge har et potensial til å videreutvikle sin nasjonale og internasjonale posisjon innen marin bioteknologi og bioprospektering. Nordland fylkeskommune undersøker blant annet mulighetene i kystsonen som del av sin strategi for smart spesialisering.

5.7.4 Havforskning er med på å realisere havnæringenes potensial

Siden det meste av de norske havområdene ligger nord for polarsirkelen er det naturlig at både en vesentlig del av norsk marin forskning skjer i nord og at en betydelig del av vår samlede marine forskningsinfrastruktur er lokalisert her.

Havforskningsinstituttet er et av de største marine instituttene i Europa og har en avdeling i Tromsø. Instituttet er en ledende kunnskapsleverandør for forvaltning av de marine økosystemene og ressursene der, akvakultur, fiskeernæring og trygg og sunn sjømat.

Stortinget sluttet seg våren 2020 til regjeringens forslag om å bygge et nytt kystgående forskningsfartøy, jamfør Prop. 127 S (2019–2020). Havforskningsinstituttet skal eie og drifte fartøyet som fortrinnsvis skal brukes langs kysten fra Trondheim og nordover.

Nofima er et av Europas ledende næringsrettede forskningsinstitutt og driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien innenfor produksjonsteknologi, økonomi og samfunnsfag. Instituttet har hovedkontor og tre forskningsstasjoner i nærheten av Tromsø. Virksomheten ved forskningsanleggene i Tromsøområdet foregår ofte i samarbeid med lokale bedrifter og kompetansemiljøer.

Universitetet i Tromsø har en betydelig utdannings- og forskningsvirksomhet innenfor marine fag, og er internasjonalt ledende innenfor arktisk marin biologi, havrett, geofag og fiskerifag. Instituttet er største bruker av Forskningsskipet Kronprins Haakon, eier Forskningsfartøyet Helmer Hansen og har ellers omfattende infrastruktur for arktisk marin forskning.

Norsk polarinstitutt driver også utstrakt marin forskningsvirksomhet og står sentralt i arbeidet med forvaltningsplanene for Barentshavet. Instituttet forvalter statens eierskap til F/F Kronprins Haakon. Norsk polarinstitutt er lokalisert i Framsenteret der også en rekke andre forskningsinstitusjoner har betydelig marin aktivitet.

Veterinærinstituttet er et biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitutt innenfor fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. Instituttet har regionale enheter blant annet i Harstad og Tromsø.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS finansierer forsknings- og utviklingsoppgaver som fiskeri- og havbruksnæringen ønsker gjennomført. Regjeringen vil be styret i Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering om å utrede om hovedkontoret kan flyttes til et regionssenter i nord. FHFs virksomhet finansieres i sin helhet av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom en FoU-avgift på eksportverdien av fisk og fiskevarer. Vurderingen av framtidig lokaliseringsstruktur vil bli gjort i dialog med de sentrale organisasjonene i næringen.

Forskningssentret ARCEx med UiT som vertsorganisasjon, er et eksempel på hvordan forskningsmiljøer og industri samarbeider for å løse helt konkrete miljøutfordringer i petroleumsvirksomheten. Senteret utvikler blant annet nye modeller for miljørisiko knyttet til leting og for bedre forståelse av geologien i Barentshavet.

Foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt

5.7.5 Landbruks- og matfaglige forskningsinstitutter sterkt til stede

De landbruks- og matfaglige forskningsinstituttenes tilstedeværelse i nord spiller en viktig rolle i å utnytte nordområdenes potensial, og bidrar i betydelig grad til næringsutvikling og kompetansearbeidsplasser. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er lokalisert i Bodø, Pasvik, Tjøtta og Tromsø, mens Veterinærinstituttet (VI) ligger i Tromsø og Harstad. Matforskningsinstituttet Nofima AS er lokalisert i Tromsø og Alta.

NIBIOs enhet på Svanhovd i Pasvik er et viktig utgangspunkt for forskning og samarbeid i Barentsregionen. Svanhovd har et omfattende internasjonalt nettverk, og har siden 1993 utviklet gode relasjoner til en rekke russiske FoU-miljøer. Svanhovds rolle i internasjonalt klima- og miljøsamarbeid kan videreutvikles.

NIBIOs enhet på Holt i Tromsø er verdens nordligste forskningsstasjon innen jord- og plantekultur. Den unike geografiske plasseringen opp mot dyrkingsgrensa i nord gir blant annet muligheter for planteforsøk ved lave temperaturer, med lys hele døgnet i vekstsesongen. Enheten arbeider blant annet med problemstillinger knyttet til utmark, areal- og ressurskartlegging, klimapåvirkning og næringsutvikling. I tillegg arbeides det med problemstillinger knyttet til utmark, areal- og ressurskartlegging, klimapåvirkning og næringsutvikling. Et klimalaboratorium med veksthus, som eies og drives i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, gir mulighet for forsøk under kontrollerte lys- og temperaturforhold og har stor betydning for forskning på plantevekst og klima.

Veterinærinstituttets enhet i Tromsø er samlokalisert med NIBIO og spiller en viktig rolle i å overvåke og utvikle kunnskap om dyrehelse, fiskehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. Sammen med NIBIO utgjør instituttet en unik enhet for integrert forskning på planter, dyr, miljø og bærekraftig landbruk i nordområdene. Veterinærinstituttet har en viktig beredskapsrolle for å forutsi og forebygge smitte, og i bekjempelse av eventuelle helsetrusler i nordområdene.

5.7.6 Kunnskap om klima og miljø er strategisk viktig

Kunnskap om klima- og miljøendringer er av stor strategisk betydning for næringsliv, samfunnsutvikling og verdiskaping i Nord-Norge. Norges framstående rolle i arktisk forskning er hovedsakelig forankret i klimaforskning og marin forskning.

Norsk Polarinstitutt i Tromsø er den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i nordområdene, og et mangfold av institusjoner og forskningsmiljøer deltar aktivt på denne forskningsfronten. Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning i Tromsø er et unikt samarbeid mellom 20 forskningsinstitusjoner, og et sentralt tiltak i regjeringens satsing på klima- og miljøforskning i nord. Framsenteret har som formål å skaffe fremragende ny kunnskap om klima og miljø, og om miljøkonsekvenser av ny næringsvirksomhet i nord. En evaluering i 2019 vurderte senteret som et vellykket forskningsstrategisk tiltak i nord. Framsenterets nybygg i Tromsø sto klart i 2018, og er et viktig løft for å samlokalisere og styrke sentersamarbeidet.

Norsk–russisk forskningssamarbeid er også vektlagt i regjeringens Panoramastrategi som definerer totalt seks land som Norge har særskilt interesse av å samarbeide med innen høyere utdanning og forskning. Strategien viser til den strategiske betydningen av forskningssamarbeid i Arktis og Nordområdene, og at Norge har både et behov og ansvar for å framskaffe kunnskap om nordområdene.

5.8 Små og mellomstore bedrifter

Næringslivet i Nord-Norge består som i landet for øvrig i stor grad av små og mellomstore bedrifter. Over en million arbeidstakere i Norge og over 77 000 ansatte i Nord-Norge arbeider i bedrifter med færre enn 50 ansatte. Nesten alle bedrifter i Nord-Norge har under 100 ansatte.

En sterk base med små og mellomstore bedrifter er nødvendig for nord-norsk økonomi. Det mangfold av varer og tjenester denne delen av næringslivet produserer er avgjørende for bevaring av livskraftig lokalsamfunn og bosetning i Nord-Norge. Regjeringens strategi for små og mellomstore bedrifter – Småbedriftslivet – skal legge til rette for utvikling og økt verdiskaping i denne delen av næringslivet.

I strategien har regjeringen prioritet innsats innenfor følgende områder:

• En enklere hverdag for små og mellomstore bedrifter.

• Å gi små og mellomstore bedrifter tilgang til kunder (markeder).

• Stimulere til økt innovasjonsevne i små og mellomstore bedrifter.

• God nok tilgang på kompetanse og kapital til små og mellomstore bedrifter.

Arbeidet med å legge til rette for økt verdiskaping innenfor små og mellomstore bedrifter omfatter mange innsatsområder. Den raske omstillingshastigheten innebærer også at det hele tiden er behov for å se på muligheter for forbedringer i rammebetingelser for denne delen av næringslivet. Regjeringen ønsker å ha en god dialog med små og mellomstore bedrifter i nord om oppfølging av strategien Småbedriftslivet, og framtidig politikkutvikling for denne delen av næringslivet.

5.9 Satsing på entreprenørskap

Det er færre som starter bedrift i Nord-Norge enn i resten av landet. Samtidig som veksten i antall nyetableringer i Nord-Norge de siste årene har vært høy er den noe lavere enn i resten av landet. OECD (2017) har pekt på at det kan være rom for å øke antall nyetableringer i landsdelen.

Nordnorske entreprenører viser gradvis sterkere evne til å vokse. Begge nordnorske fylker klatrer raskt på gasellekåringene over bedrifter med blant annet doblet omsetning og positivt driftsresultat over de siste fire årene. Andelen oppstartselskaper som blir vekstselskaper24 etter 5 år er nå like høy eller høyere i nord enn i resten av landet, men det er få som blir virkelig store. Bedriftenes evne til å overleve er i stor grad den samme i Nord-Norge som andre steder i landet. En av tre jobber i landsdelens næringsliv finner man i bedrifter som er ti år eller yngre.

Etablerertilskudd er et av virkemidlene for å oppnå offentlig tilleggsfinansiering ved etablering av et foretak. Tilskuddet, som forvaltes av Innovasjon Norge, er utformet for å bidra til gjennomføring av nødvendige tiltak i en tidlig oppstartsfase, og når også godt ut til etablerere i nord. I 2018 ble 10 prosent av de landsdekkende etablerertilskuddene tildelt i Nord-Norge og 20 prosent av de distriktsrettede etablerertilskuddene. Oppdragsansvaret for deler av ordningen er nå overført til fylkeskommunene.

Innovasjon Norge tilbyr også andre midler som skal bidra til å finansiere oppstart av bedrift, blant annet tilskudd til markedsavklaring og oppstartslån. En viktig del av tilbudet er rådgivning til de som skal starte bedrift.

Innenfor Forskningsrådets FORNY2020 er det satt av midler til en særskilt satsing på studententreprenørskap. I vekstfasen kan virkemiddelapparatet bidra med blant annet innovasjonslån og støtte til FoU-aktiviteter. Virkemiddelapparatet bidrar også til å styrke kapitaltilgangen.

For å fremme entreprenørskap blant ungdom vil regjeringen videreføre tilskuddet til Ungt Entreprenørskap Norge. Regjeringen foreslo en tildeling på 30,75 mill. kroner i 2020. Ungt entreprenørskap er aktivt i begge fylker i Nord-Norge, og for eksempel deltok 36 ungdomsbedrifter i fylkesmesterskapet i ungt entreprenørskap i Finnmark i 2019.

Kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge har en viktig rolle i å stimulere til entreprenørskap. Lokalkjennskap kan gi innsikt i så vel potensiale som behov. Fylkeskommunene er derfor fra 2020 gitt et større ansvar for å prioritere bruken av virkemidler for mobilisering og tilrettelegging for bedriftsutvikling og nyskaping i sitt fylke. Som i landet for øvrig, har Nordland og Troms og Finnmark fylkeskommuner fått ansvar for å utforme oppdrag til Innovasjon Norge og Siva for blant annet næringshageprogrammet, inkubatorprogrammet, mentorprogram, bedriftsnettverk, samt deler av etablerertilskuddet. Dette er ordninger som i stor grad rettet mot tidlig utvikling hos gründere, bedrifter og bedriftsnettverk og prosjekter som ennå ikke er modne nok til å konkurrere om nasjonale eller europeiske virkemidler.

Foto: NTB

5.10 Tilgang på kompetanse i næringslivet

5.10.1 Behovet for kompetanse i bedriftene

Mangel på tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft utgjør en hovedutfordring for at bedriftene i Nord-Norge skal kunne utløse sitt vekstpotensial. Kompetent arbeidskraft kan også bidra til økt omstillingsevne i bedriftene og til nye muligheter for næringslivsutvikling.

Selv om Korona-pandemien har ført til økt arbeidsledighet i Nord-Norge, har arbeidsmarkedet vært preget av relativt høy sysselsettingsgrad og lav ledighet de senere år. Samtidig er det variasjoner innad i fylkene. Næringslivet i nord har utfordringer med å rekruttere arbeidskraft med relevant utdanning og kompetanse. Ifølge NAVs Bedriftsundersøkelse i 2015–2019 er vedvarende mangel på kompetanse en utfordring i Nord-Norge. NAVs Stramhetsindikator25 viser at mangelen var størst i Nordland og i tidligere Troms fylke.

Mangelen på arbeidskraft er størst i helse- og sosialtjenester, bygg og anlegg og eiendomsdrift, samt i forretningsmessig og faglig tjenesteyting.

Næringslivet har ulike barrierer for å investere i kompetanseutvikling i sin virksomhet. De små bedriftene har ofte liten kapasitet til å vurdere kompetansebehovene på kort og lang sikt, og til å etterspørre relevant etter- og videreutdanning. Fragmentert eller mangelfull informasjon om hvilke tilbud som finnes, kan gjøre tilbudene lite tilgjengelig for mange bedrifter. I tillegg kan det være vanskelig å rekruttere et tilstrekkelig antall studenter til en del studie- og utdanningstilbud. Det hjelper ikke å bygge ut tilbud dersom studenter eller arbeidstakere ikke etterspør disse.

Kompetansebehovsutvalget peker på at teknologisk utvikling, klimautfordringer og demografiske endringer vil føre til nye arbeidsoppgaver og nye måter å jobbe på som trolig vil endre næringsstrukturen og kompetansebehovene i årene framover. Endringene vil påvirke alle næringer og de fleste yrker.26 De representerer også drivere for omstilling innen utdanning, kompetansebehov, forskning og næringsliv i nord.

Behovet for god grunnkompetanse og utdanning på minimum videregående nivå er voksende. Det utgjør en grunnleggende forutsetning for å sikre likeverdige levekår for alle, men også for å møte arbeidskraftbehovet i både privat og offentlig sektor. Kompetente medarbeidere på alle nivåer i nordnorske bedrifter gir økte muligheter for å realisere nye forretningsmuligheter og vekst.

Fordi kompetansebehovene varierer med næring, bransje og geografi, er det helt avgjørende med god kunnskap og løpende dialog mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner om kompetansebehovet. Fylkeskommunene har derfor fått forsterket ansvar for den regionale kompetansepolitikken, og for å legge til rette for at det regionale arbeidslivet får tilgang til den kompetansen det trenger.

Det gjøres også et betydelig arbeid i både næringslivet, organisasjoner, kommuner og av de to fylkeskommune i landsdelen ved å kople unge mennesker til det lokale næringslivet gjennom blant annet ulike typer av traineeprogrammer, som for eksempel Trainee Salten, Trainee Helgeland og Trainee Nord-Troms. Det er et verdifullt bidrag for å rekruttere kompetent arbeidskraft, men er også av stor betydning for å kunne beholde ung arbeidskraft som næringslivet i landdelen etterspør.

5.10.2 Hva gjøres for å bedre tilgangen på kompetent arbeidskraft?

God utvikling og bruk av innbyggernes kompetanse og et utdanningssystem som gir unge et solid grunnlag for deltakelse i arbeidslivet og videre studier, er avgjørende for et livskraftig nærings- og samfunnsliv i Nord-Norge. Regjeringen har allerede satt i gang flere tiltak for å tette kompetansegapet mellom arbeidslivets behov for kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Utdanningssystemet tilpasses voksne som har behov for mer utdanning og for å heve sin kompetanse. Regjeringen vil også fjerne hindre som gjør at voksne ikke kan kombinere arbeid og utdanning. Regjeringen har derfor innført flere endringer i lån og stipend fra Lånekassen, slik at enkeltpersoner enklere kan investere i egen kompetanseutvikling. Fra og med studieåret 2020–2021 kan den enkelte få lån og stipend til all deltidsutdanning, og fra og med studieåret 2021–2022 foreslår regjeringen en ny beregningsmåte for lån og stipend basert på hvor mange studiepoeng den enkelte tar i stedet for antall år man er student.

Fagarbeidere er viktige for omstillingen av norsk økonomi. Regjeringens satsing på yrkesfag gir resultater: En større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrev. I samsvar med Granavolden-plattformen er regjeringens mål at minst ni av ti elever skal fullføre videregående opplæring, og at flere skal ta fagbrev. En samfunnskontrakt for flere læreplasser er inngått gjennom trepartssamarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet for perioden 2016–2020. I Nord-Norge har årlig antall nye lærekontrakter økt med 597 kontrakter (26,7 prosent) fra 2013 til 2019. I Nordland har 15 bedrifter i fylket undertegnet en intensjonsavtale med fylkeskommunen om å stille som læreplassgarantist.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har etablert en ny ordning for å bidra til at etter- og videreutdanningstilbudet i landet dekker etterspørselen og behovene i offentlig og privat sektor. Alle fylkeskommunene, med unntak av Oslo, deltar i Kompetansepiloter (2020–2022) med prosjekter i utvalgte områder i sitt fylke. Det igangsettes i 2020 pilotprosjekter i fire områder i nord: Sør-Varanger, Nord-Troms, Salten og Indre Helgeland, jamfør boks 5.17. Hensikten med pilotene er å identifisere virksomheters behov for kompetansehevende tiltak, tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud i Distrikts-Norge og å mobilisere virksomhetene til å ta dette i bruk. Målgruppen for ordningen er offentlige og private virksomheter, med særlig vekt på små bedrifter i Distrikts-Norge. Ordningen skal bidra til å utvikle og prøve ut nye måter og modeller for å mobilisere små bedrifter til å dra nytte av etter- og videreutdanningstilbudene.

5.10.3 Flere muligheter for kompetansesamarbeid

Svendsen-utvalget viser til at samarbeid på tvers av sivile virksomheter og forsvarssektoren om rekruttering og utvikling av talenter, øker interessen og attraktiviteten i markedet og bidrar til å skape større fagmiljøer på tvers av sektorene.27 Dette kan ha relevans for et tettere samarbeid mellom kommuner, næringsliv og Forsvaret i nord.

Utvalget tar til orde for å eksperimentere og teste ut nye måter å få tilgang til relevant kompetanse på. Konkrete eksempler som trekkes fram er talentprogrammer som enten kan knyttes opp til et geografisk område, bygges rundt allerede inngåtte avtaler mellom virksomheter, forene ellers små og sårbare kompetansemiljøer eller for å tiltrekke seg en spesifikk kompetanse. Utvalget anbefaler å tilrettelegge for samarbeidsformer som gjør terskelen lavere for å hospitere og å lage karriereveier på tvers av sektorer og virksomheter. De tar også til orde for bruk av «kompetansehuber» og «ressurspooler» der unge nyutdannede kan melde seg til tjeneste eller der ulike aktører kan «shoppe» relevant kompetanse.

Regjeringen ønsker ytterligere å styrke Forsvaret i nord. Dette vil gi økt aktivitet for både næringslivet og lokalsamfunnene rundt Forsvarets baser. For å dekke Forsvarets kompetansebehov er det viktig å få til samarbeid mellom Forsvaret og den lokale og regionale kompetanseproduksjonen. Forsvaret har for eksempel behov for mange nye flyteknikere i årene framover, ikke minst på Bardufoss og på Evenes. På Bardufoss er det allerede etablert et spennende kompetansesamarbeid mellom Luftforsvaret, Kongsberg Defence & Aerospace og Bardufoss videregående skole om utdanning av flyteknikere.

Forsvarsdepartementet har inngått en toårig samarbeidsavtale med Midt-Troms regionråd om etableringen av Midt-Troms Karrieresenter. Tilbudet gjelder for vernepliktige og T35-personell som tjenestegjør fra Evenes og nordover. Midt-Troms Karrieresenter gir om lag 2 400 vernepliktige som avtjener førstegangstjenesten i Troms og Finnmark mulighet til sivil lokal karriereveiledning.

5.10.4 Fylkeskommunene i Nord-Norge har fått økt strategisk ansvar for kompetanseutviklingen

Fylkeskommunene har ansvarfor videregående opplæring, fagskoleutdanning og karriereveiledning. Fylkeskommunen har også det strategiske ansvaret for å få til et bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i det regionale arbeidsmarkedet. Troms og Finnmark fylkeskommune har etablert Arktisk kompetanseforum, som skal styrke samordning mellom næringslivet, partene i arbeidslivet og utdanningssektoren, skape konsensus om regionens kompetanse og arbeidsmarkedsutfordringer og forbedre karriereveiledningen. Fylkeskommunene har gjennom deltakelse i europeiske programmer og nettverk stor mulighet til å utvikle dette området i samarbeid med sine naboer på Nordkalotten og i Barentsregionen.

5.10.5 Styrket samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning våren 2021. Arbeidsrelevansmeldingen er en del av regjeringens langsiktige satsing på samspill mellom arbeids- og næringsliv og høyere utdanning, herunder mer vekt på innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning. Det er et mål at universiteter og høgskoler utdanner kandidater som både møter dagens kompetansebehov og samtidig kan bidra til å utvikle framtidens arbeidsliv. For å nå dette målet er det behov for bredere og mer systematisk samarbeid mellom universiteter og høgskoler og arbeidslivet om samfunnets kunnskapsbehov og studentenes læring.

Foto: Statsministerens kontor

5.10.6 Universitets- og høgskolesektorens betydning for landsdelens framtid

Universiteter og høgskoler er viktige for å utdanne kandidater tilpasset arbeidslivets behov lokalt, regionalt og nasjonalt. Et landsdekkende nett av institusjoner for høyere utdanning, sammen med et bredt utbygd tilbud av fleksible utdanninger, gir gode muligheter for å ta høyere utdanning for befolkningen i alle landets regioner. På denne måten vil det være studietilbud i nærheten av der folk bor, slik at studentene ikke nødvendigvis behøver å flytte for å kunne studere. I et regionalt og distriktspolitisk perspektiv er den desentraliserte utbyggingen av høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og studietilbud viktig for å fremme likeverdige tilbud over hele landet. Et tredje moment er at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter tilbyr arbeidsplasser for høyt utdannet arbeidskraft og stimulerer boattraktiviteten i berørte kommuner og omland ved å tiltrekke seg talenter som ellers ikke ville funnet det aktuelt å bosette seg der. Et fjerde moment er at kompetanse bidrar til å øke omstillingsevnen i regionen, i tillegg til at nærings- og arbeidslivet får dekket sine behov på en god måte.

5.10.7 Strukturreform skal styrke høyere utdanning i Nord-Norge

En sentral målsetting med strukturreformen i høyere utdanning er spesielt å samle ressursene i sektoren på færre, men sterkere institusjoner for å styrke kvaliteten på utdanningen og forskningen. Videre skal institusjonenes regionale rolle videreutvikles.28 I Nord-Norge ble Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag slått sammen til Nord universitet (NU) i 2016. Samme år ble Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiT), Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik slått sammen. Strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren er av stor betydning for utviklingen i landsdelen, og et viktig mål er at alle delene av Nord-Norge har tilgang til god kompetanse og arbeidskraft.

Etter sammenslåingen har UiT undervisningsvirksomhet med studenter og ansatte på ni steder i Nord-Norge. NU har per 1. januar 2020 fem studiesteder i Nordland og fire studiesteder i det nordlige Trøndelag. De to universitetene i nord tilbyr også utdanning utenfor sine campuser, som fleksibel utdanning. På landsbasis studerte omkring 8,7 prosent av studentene på fleksible tilbud i 2019. Ved UiT utgjorde andelen fleksible studenter i overkant av ti prosent, mens det var hele 16,8 prosent ved Nord universitet.

Styret for Nord universitet har fastsatt en studiestedstruktur som innebærer at aktiviteten på Nesna avvikles. Universitetet viser til at dette er en del av en helhetlig løsning hvor hensikten er å nå strategiske mål, sikre økonomisk holdbarhet og å ivareta regionale behov. Den nye studiestedstrukturen skal legge til rette for at universitetet kan bruke faglige og økonomiske ressurser bedre slik at universitetet kan utdanne flere kandidater, levere forskning av høy kvalitet og bidra til regional utvikling. Nord universitet har som mål at den nye studiestedstrukturen øker antall utdannede sykepleiere og lærere. Universitetet vil gjøre samlingsbaserte lærerutdanninger enda bedre tilgjengelig for flere søkere.

Sammenslåingene av institusjonene i nord gir blant annet grunnlag for styrket høyere utdanning i landsdelen, og at fagmiljøene ved de tidligere høyskolene lettere får tilgang til grunnforskningsmiljøer, noe som skal gi økt kvalitet og faglig styrke. I tillegg har Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø videreutviklet sitt samarbeid, noe som styrker begge institusjonene. Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø og Nord universitet har alle sterke fagmiljøer innenfor samisk språk og kultur, og er alle opptatt av verdiskaping med basis i regionens fortrinn.

Nord universitet er en sentral utdanningsinstitusjon for Nordland og Trøndelag og en nasjonal kunnskapsleverandør innenfor profesjonsfagene. NU samarbeider med regionalt næringsliv særlig innen blå-grønn innovasjon og entreprenørskap, jamfør 5.7.1. Når Blått bygg står ferdig i Bodø, vil nybygget sette Nord universitet i stand til å styrke den marine og helsevitenskapelige kompetansen i landsdelen.

NU har ambisjon om å være en sterk og synlig aktør på forskningsbasert kunnskap om nordområdene. Nordområdesenteret ved NU ble etablert 2007 og skal være et nasjonalt ledende og internasjonalt anerkjent fagmiljø for utvikling og formidling av kunnskap om nordområdene og næringslivets muligheter. Det er strategisk viktig for norske interesser at vi har sterke fagmiljøer om nord i nord. Regjeringen har ført en bevisst politikk og investert i sterke fagmiljøer som er viktige kunnskapsleverandør for landsdelen, for Norge og verden forøvrig.

UiT har fem strategiske satsingsområder, jamfør 5.7.1 og samarbeider også med industri- og næringsaktører. UiT har videre et omfattende samarbeid med offentlig sektor over hele landsdelen. Universitetet arbeider i 2020 med å ferdigstille en strategi for nyskaping, innovasjon og entreprenørskap. Samarbeid med innovasjonsmiljøer, offentlig sektor og næringsliv kommer til å stå sentralt i strategien. UiT har en meget vesentlig posisjon i forskning om Arktis og er i dag den tyngste aktøren i Norge innen forskning på og i Arktis og nordområdene, med mer enn 500 forskere innenfor feltet.

Samisk høgskole er en viktig bidragsyter for å dekke kompetansebehovene i det samiske samfunnet. I 2020 har Samisk høyskole blant annet samarbeidet tett med Universitetet i Tromsø om å legge til rette for en egen samisk sykepleierutdanning. Samisk høgskole skal bidra til styrking og utvikling av det samiske samfunnet; næringer, språk og kultur. I 2005 ble Nordisk Samisk Institutt slått sammen med Samisk høgskole. Senter for samisk i opplæringa, som er et nasjonalt kompetansesenter og arbeider innenfor samisk lese- og skriveopplæring, er også en del av høgskolestrukturen.

5.10.8 Instituttsektoren

Det er flere samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter i Nord-Norge. Nordlandsforskning er lokalisert ved Nord universitet i Bodø. Forskningsinstituttet NORCEs hovedkontor ligger i Bergen, men instituttet har FoU-aktivitet blant annet i Alta, Bardu, Bodø og Tromsø. Regjeringen vil understreke at instituttene i Nord-Norge har en viktig rolle regionalt og nasjonalt som leverandør av anvendt forskning.

I instituttsektoren har det vært samme utvikling som i universitets- og høyskolesektoren. Flere forskningsinstitutter i Nord-Norge har de senere år slått seg sammen eller gått inn i større forskningsinstitutter eller i forskningskonsern med hovedkontor utenfor landsdelen. Hovedårsakene til sammenslåingene har vært ønsket om å styrke forskningskvaliteten, redusere økonomisk og administrativ sårbarhet og å styrke posisjonen i oppdragsmarkedet i landsdelen og nasjonalt. Fusjonen mellom Norut Tromsø og NORCE ble iverksatt i 2019. Forskningsstiftelsen SINTEF overtok samme år aksjemajoriteten i det teknisk-industrielle instituttet Norut Narvik. Instituttet heter nå SINTEF Narvik.

5.10.9 Moderne bygg tilpasset behov i universitets- og høyskolesektoren

Universiteter og høgskoler trenger omfattende areal og har avanserte teknologiske og andre behov som krever jevnlige, større investeringer. Bygg, utstyr og annen infrastruktur er grunnleggende innsatsfaktorer for å nå de overordnede målene for forsknings- og utdanningspolitikken. Et godt utformet bygg kan invitere til samarbeid, til å krysse grenser mellom fag og til bedre kommunikasjon mellom studenter, mellom studenter og forskere, og mellom akademia, næringslivet og lokalsamfunnet.

Regjeringen arbeider blant annet med et nytt bygg til Norges arktiske universitetsmuseum (Tromsø Museum) i sentrum av Tromsø. Målet med det nye bygget er at det skal sikre befolkningen og kommende generasjoners tilgang til kultur- og naturvitenskapelig kunnskap om Nord-Norge og Arktis. Prosjektet nærmer seg ferdig forprosjekt og går deretter inn i en prosess hvor kommunen skal godkjenne reguleringen for bygget. Deretter vil regjeringen ta stilling til om det skal fremmes forslag om startbevilgning. Regjeringen arbeider også med prosjekteringen av et nytt Blått bygg ved Nord Universitet i Bodø. I 2019 ble det gitt klarsignal til å starte forprosjektering av Blått bygg. Forprosjektet er ventet å være ferdig i første halvår 2021, og regjeringen har foreslått 15,5 mill. kroner til arbeidet i 2021. Kombinasjonsbygget skal forsterke utdanningen innenfor biovitenskap og akvakultur og legge til rette for økt opptak av sykepleierstudenter.

Foto: Statsministerens kontor

5.11 Regjeringen vil

• Bidra til at nordnorsk næringsliv i årene framover kan ytterligere realisere sitt potensial for bærekraftig verdiskaping.

• Styrke det lokale, private eierskapet i Nord-Norge.

• Videreføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift som er særlig fordelaktig i Nord-Norge.

• Arbeide for at maritim næring i nord skal være et viktig nav for bærekraftig blå vekst i Nord-Norge.

• Legge til rette for økt verdiskaping i sjømatnæringen i Nord-Norge.

• Legge til rette for vekst og videre utvikling av havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Nordområdene skal være en arena i verdensklasse for sjømatproduksjon med høye standarder, lavt miljøavtrykk og høy lønnsomhet.

• Sikre areal til framtidig havbruk og legge til rette for god samordning av arealbruk og sameksistens mellom nye og eksisterende næringer til havs.

• Etablere et framtidsrettet kvotesystem for norske fiskerier i tråd med Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping.

• Forbedre ressurskontrollen som en viktig del av bærekraftig forvaltning av fiskebestandene og for å sikre like konkurransevilkår i fiskerinæringen.

• Styrke Analyseenheten i Vardø og videreutvikle samarbeidet om informasjonsinnhenting og -analyse mellom ulike etater.

• Videreutvikle Fiskeridirektoratets sjøtjeneste for økt tilstedeværelse til sjøs.

• Videreføre tilskuddet til nasjonalt program for leverandørutvikling.

• Fortsatt legge til rette for grønn innovasjon, entreprenørskap og nyetableringer i Nord-Norge.

• Videreføre satsingen på marin forskning fordi forskning og kunnskap er grunnleggende for å få en bærekraftig forvaltning av fisk og marine ressurser.

• Be styret i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS (FHF) om å utrede om hovedkontoret for FHF kan flyttes til et regionsenter i nord. FHFs virksomhet finansieres i sin helhet av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom en FoU-avgift på eksportverdien av fisk og fiskevarer. Vurderingen av framtidig lokaliseringsstruktur vil bli gjort i dialog med de sentrale organisasjonene i næringen.

• Gjennom støtte til forsking og innovasjon legge til rette for arbeidet næringen gjør for å øke lønnsomheten i utnytting av restråstoff og øke andelen av produkter som gir størst verdiskaping.

• Legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass, blant annet gjennom forutsigbare rammevilkår og videreføring av dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye letearealer.

• Videreføre petroleumsrelevant forskning og kompetanseutvikling i og for nordområdene innenfor eksisterende rammer og virkemidler.

• Vurdere åpning av nye havområder for vindkraft utenfor Helgeland.

• Bidra til bærekraftig vekst i prosessindustrien gjennom å følge opp det igangsatte strategiarbeidet i Prosess21 som leverer sine anbefalinger innen utgangen av 2020.

• Fremlegge en lovproposisjon for Stortinget vinteren/våren 2021 med forslag til forbedringer og forenklinger av mineralloven som kan gjennomføres på kort sikt.

• Foreta en omfattende gjennomgang av mineralloven med sikte på å styrke rammeverket for framtidig bærekraftig og lønnsom mineralutvinning, herunder også vurdering av samiske spørsmål.

• Legge til rette for utforskning og utvinning av havbunnsmineraler og gjennomføre en åpningsprosess etter havbunnsmineralloven for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

• Bidra til at det etter korona-pandemien er en reiselivsnæring og samlet reiselivsprodukt i Nord-Norge som er tilpasset nye reisemønstre og endret etterspørsel. Alt utviklingsarbeid skal lede næringen i en bærekraftig retning, herunder bidra til økt helårsturisme.

• Legge til rette for å styrke Norges posisjon som kulturdestinasjon og øke den samlede verdiskapingen i norsk kultur- og næringsliv, gjennom oppfølging av regjeringens strategi for kultur og reiseliv.

• Legge til rette for økt verdiskaping fra landbruket i nord ved produksjon som er tilpasset de naturgitte forutsetningene.

• Bidra til aktivt landbruk over hele landet med variert bruksstruktur og geografisk produksjonsfordeling.

• Legge til rette for økt produksjon innen grøntsektoren i nord.

• Legge til rette for utvikling av samiske næringer, herunder en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindriftsnæring.

• Støtte opp om Internasjonalt reindriftssenters arbeid med å etablere et arktisk matlaboratorium, Arctic Indigenous FoodLab.

• Følge opp det betingede tilsagnet for etablering av Andøya Space Port som oppskytningsbase for småsatellitter.

• Vurdere behovet for nasjonal og tverrsektoriell tilrettelegging for småsatellitter, blant annet for å dekke brukerbehov i nordområdene og til havs.

• Videreføre Norges deltakelse i EUs nye romprogram for perioden 2021–2027. Her omfattes deltakelse i alle programmets delkomponenter Galileo, EGNOS, Copernicus, SSA og GOVSATCOM.

• Legge til rette for at norske aktører kan delta og få mulighet til å konkurrere om kontrakter med Copernicus-programmet for å forbedre klima- og miljømodellene for Arktis, og dermed også forbedre miljøforvaltningens beslutningsgrunnlag.

• Videreføre satsingen på forskning, innovasjon og høyere utdanning i Nord-Norge.

• Drifte det nye isgående forskningsfartøyet F/F Kronprins Haakon for å skaffe ny kunnskap om miljø og ressurser i havområdene i nord.

• Sluttføre anskaffelsen av et nytt kystgående forskningsfartøy.

• Styrke samarbeidet mellom Forsvaret, næringslivet og forsknings- og utviklingsmiljøer i Nord-Norge, herunder vurdere potensialet for en forsvarsindustriklynge.

• Utfordre til kompetansesamarbeid på tvers av virksomheter og sektorer om rekruttering og utvikling av talenter for å øke tilgangen på relevant kompetanse i Nord-Norge.

• Fortsette å arbeide for et velfungerende kapitalmarked, slik at næringslivet har tilgang på finansiering til priser som reflekterer forventet avkastning og risiko.

• Etablere et investeringsfond med statlig og privat kapital som forvaltes fra Nord-Norge. Regjeringen vil komme tilbake til innretning og budsjettering i revidert budsjett 2021.

• Bidra aktivt til opprettelsen av en Arctic Investment Platform.

• Utrede kapitalmarkedet for tidlig fase i nord og evaluere igangsatte tiltak når fondet er på plass og har begynt å virke.

• Sørge for et relevant eksportfinansieringstilbud som gir like konkurransevilkår mellom norske eksportører og eksportører i andre land, og arbeide for å opprettholde god og forutsigbar markedstilgang for nord-norske bedrifter.

• Ha en god dialog med små og mellomstore bedrifter i nord om oppfølging av strategien Småbedriftslivet, og framtidig politikkutvikling for denne delen av næringslivet.

• Opprette et fond for unge gründere på fire mill. kroner over en startperiode på tre år. Fondet skal forvaltes av Norinnova.

• Legge til rette for tettere samarbeid mellom arbeids- og næringsliv og høyere utdanning om å dekke samfunnets kompetansebehov og studentenes læring.

• Fullføre forprosjektet til et nytt bygg til Norges arktiske universitetsmuseum (Tromsø Museum) i Tromsø.

• Gjennomføre forprosjektering av et nytt Blått bygg for Nord universitet i Bodø.

• Følge opp tilskuddet til Norges arktiske studentsamskipnad til nye studentboliger i Longyearbyen som erstatning for de rasutsatte studentboligene.