5 Gravplassrådgjevaren sitt framlegg til vedtekter for gravplassane i NN kommune
Vedtatt av NN kirkelige fellesråd …… (dato)
Godkjent av …….. bispedømmeråd ……. (dato)
Med hjemmel i lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) § 21
5 § 1. Gravplasstilhørighet
Alt. 1
Avdøde personer innen kommunen skal gravlegges på den gravplass de sokner til.
Alt. 2
Avdøde personer innen kommunen kan gravlegges på hvilken som helst av gravplassene i kommunen.
De har rett til fri grav såfremt graven blir tilvist.
Avdøde personer som på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i en annen kommune mot slutten av livet, betraktes på samme måte som kommunens egne innbyggere og har rett til fri grav såfremt graven blir tilvist.
Alt. 1
Avdøde personer fra andre kommuner kan gravlegges i kommunen mot at kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav betales.
Alt. 2
Avdøde personer fra andre kommuner kan bare gravlegges i kommunen etter kremasjon og mot at kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav betales.
Alt. 3
Avdøde personer fra andre kommuner kan ikke gravlegges i kommunen. Kirkelig fellesråd kan i særlig tilfeller fravike denne bestemmelsen.
5 § 2. Fredningstid og festetid
Fredningstid for kistegraver er .. år.
Fredningstid for urnegraver er 20 år.
Festetid er .. år.
Alt. 1
Graver i navnet minnelund kan ikke festes etter fredningstidens utløp.
Alt. 2
Graver i navnet minnelund kan festes på lik linje med andre graver på gravplassen.
5 § 3. Feste av grav
Når kistegrav skal tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av og etter søknad til kirkelig fellesråd for en ekstra grav i tillegg når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da et gravsted.
Ved bruk av særskilt urnegrav kan det ikke festes en grav ved siden av.
Alt. 1
I navnet minnelund kan det festes en grav ved siden av, også urnegrav.
Alt. 2
I navnet minnelund kan det ikke festes en grav ved siden av.
Når festetiden er ute kan gravstedet festes for nye .. år. Når det er gått .. år etter siste gravlegging kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra kirkelig fellesråd.
I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke blitt fornyet innen seks måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til gravplassen.
Ingen kan gravlegges i festet gravsted uten festerens samtykke. Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av festet grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging.
Fester plikter å melde adresseforandring.
5 § 4. Grav og gravminne
Ved åpning av grav kan jord legges på omkringliggende graver og gravutstyr midlertidig flyttes. Gravplassen sørger for istandsetting igjen og vil dertil besørge graven planert og tilsådd med gress etter gravlegging. Montering av gravminne kan først skje etter at kirkelig fellesråd har godkjent gravminnet og merket stedet der det skal stå. Det kan ikke settes opp tidligere enn ... måneder etter gravlegging av kiste. I påvente av gravminne ordner gravplassen med et merke hvor avdødes navn settes på.
Alt. 1
På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk og blir stående der for godt.
Alt. 2
På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk og sentreres på gravstedet etter neste gravlegging.
Alt. 3
På nytt festet gravsted plasseres gravminnet sentralt i bakkant av gravstedet.
5 § 5. Plantefelt
Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde, men kan i alle tilfeller være opp til 60 cm bredt. Det kan ikke stikke lengre fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet.
Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander som liggende plater, blomsterurner, lykter m.v. i plantefeltet. Det er anledning til å tenne stearinlys og oljelampe på graven, men slike og andre løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk.
Alt. 1
Det er ikke anledning til ramme inn plantefeltet eller deler av det med hekk eller døde materialer.
Alt. 2
Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt steinkant som flukter med terrenget omkring.
Dersom det ikke er aktuelt å ha plantefelt, skal det være gressbakke på alle sider av gravminnet.
Det er ikke anledning til å opparbeide eget plantefelt for grav i minnelund. Det kan legges ned blomster og tennes gravlys på sted anvist av gravplassforvaltningen.
5 § 6. Plantemateriale
Planter, kranser og liknende materiale som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være kompostèrbart.
5 § 7. Stell av grav
Enhver ansvarlig for frigrav eller gravfester har rett og plikt til å stelle den grav vedkommende har ansvar for. Plantefelt som ikke beplantes eller stelles skal tilsåes av den ansvarlige eller bli tilsådd av gravplassbetjeningen.
5 § 8. Gravstellsavtale
Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav eller fester, vil kirkelig fellesråd overta ansvar for planting og stell av gravstedet for ett eller flere år. Det skal i hvert enkelt tilfelle signeres en gravstellsavtale. Midlene forvaltes av kirkelig fellesråd. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til planting og stell av gravstedet etter den inngåtte avtalen og til administrasjon og revisjon for et fastsatt tidsrom. Beløpet skal også dekke eventuell merverdiavgift til staten, etter de bestemmelser som til enhver tid gjelder for kirkelige fellesråd.
Det kan ikke gjøres avtale for lengre tid enn den foranliggende festetid eller en tilsvarende periode. Dersom det i avtaleperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal kirkelig fellesråd gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke kapitalen slik at den varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt.
Dersom det gjenstår en rest av kapitalen når avtaletida er ute, blir disse å anvende til forskjønnelse av gravplassen.
Kapital fra de ulike avtalene forvaltes felles og inngår i fellesrådets regnskap, men det kreves bruk av undersystem/reskontro som til enhver tid holder rede på bevegelser og gjenstående beløp på de respektive avtaler.
5 § 9. Bårerom
Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida fram til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er de ansatte uvedkommende.
5 § 10. Næringsvirksomhet
Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på gravplassen skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell av graver.
Gravplassbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med gravplassen å gjøre.
5 Følgende bestemmelser skal også inngå i vedtektene der dette er aktuelt:
Stenging av hele eller deler av gravplassen som etter gravferdsforskriften § 5 må fastsettes i vedtektene.
Bestemmelser om fravik av dimensjonskrav for kistegrav etter forskriften § 13 skal fastsettes i vedtektene.
Ved anlegg og utvidelse av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for gravminnene i vedtektene, jf. § 23 i forskriften.
Ved anlegg, utvidelse og vesentlig endring av gravplass kan det fastsettes særskilte bestemmelser for sikring av gravminner i vedtektene, jf. § 24 i forskriften.
Det skal fastsettes egne bestemmelser i vedtektene for områder eller enkeltgraver med gravminner som skal bevares etter forskriften § 27.