8 Sentral krisehåndtering

I en nasjonal krisesituasjon må departementene ofte samvirke med hverandre på en annen måte enn ellers. Kommunikasjonslinjene må være kortere og enklere. Beslutningsprosessene må være raskere. Samtidig skal kvaliteten på arbeidet fortsatt holde et tilstrekkelig høyt nivå.

8.1 Regjeringen og Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU)

Regjeringen har det øverste ansvar for beredskapen i Norge, herunder det overordnede politiske ansvaret for både styringen og håndteringen av kriser som oppstår. Den enkelte statsråd har det konstitusjonelle ansvaret på sitt område innenfor de lover og bevilgninger Stortinget har gitt. Den enkelte statsråd beholder sitt konstitusjonelle ansvar også i en krisesituasjon.

Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) er det øverste organet for å diskutere sikkerhetsspørsmål i Norge. Statsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren, justis- og innvandringsministeren, samfunnssikkerhetsministeren og finansministeren er normalt faste medlemmer av sikkerhetsutvalget.

I enkelte tilfeller vil det følge av Grunnloven, lovgivning eller beslutningsreglementet at beslutninger skal treffes av Kongen i statsråd.

Statsministerens kontor er sekretariat både for regjeringskonferansen og for RSU. Embetsmenn og etatsledere kan innkalles til møtene. Retningslinjer og rutiner knyttet til møtene er nærmere beskrevet i veilederen «Om r-konferanser» (publikasjonskode B-0504 B).

Det administrative apparat for sentral krisehåndtering på departementsnivå er basert på tre hovedelementer:

• Lederdepartementet har ansvaret for å koordinere håndteringen av en krise på departementsnivå. Det departementet som har ansvar for en sektor har også ansvaret for beredskapsplanlegging og tiltak i en krisesituasjon.
• Kriserådet er det øverste administrative koordineringsorganet på departementsnivå.
• Krisestøtteenheten (KSE) skal ved behov yte støtte til lederdepartementet og Kriserådet i deres krisehåndtering.

8.2 Lederdepartementet koordinerer departementenes arbeid

Etter terroraksjonen 22. juli 2011 ble det bestemt at Justis- og beredskapsdepartementet ved sivile nasjonale kriser skal være fast lederdepartement med mindre annet blir bestemt. Når det gjelder kriser og hendelser som berører én sektor i vesentlig større grad enn andre, kan det være aktuelt å legge lederdepartementsansvaret til det departement som er mest berørt. Utenriksdepartementet er normalt lederdepartement ved krisehendelser i utlandet som rammer norske borgere eller interesser i tråd med utenrikstjenesteloven § 1.

Ved sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt vil Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet i kraft av sitt sektoransvar ha et særskilt ansvar for å ivareta forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitiske forhold. I slike situasjoner vil Justis- og beredskapsdepartementet ivareta samordningen for den sivile beredskapen og krisehåndteringen i de øvrige departementene.

Kriserådet er gitt fullmakt til å beslutte hvilket departement som skal være lederdepartement. Utpeking av lederdepartement medfører ikke endringer i konstitusjonelle ansvarsforhold, og alle departementer beholder ansvar og beslutningsmyndighet for sine respektive ansvarsområder. Departementene må være beredt på å kunne håndtere kriser som lederdepartement og som støtte til lederdepartement.

I en krisesituasjon skal lederdepartementet blant annet kunne:

• varsle andre departementer, Statsministerens kontor, egne underlagte virksomheter, og eventuelt Stortinget og Kongehuset,
• innkalle Kriserådet og lede rådets møter,
• utarbeide og distribuere overordnede situasjonsrapporter,
• utarbeide overordnede situasjonsanalyser, mulige hendelsesforløp og videre utvikling av krisen,
• identifisere og vurdere behov for tiltak på strategisk nivå,
• koordinere at operative aktører har nødvendige fullmakter,
• koordinere iverksettelse av nødvendige tiltak innenfor eget ansvarsområde, samt ivareta koordinering med andre departementer og etater,
• distribuere oppdatert informasjon til regjeringens øvrige medlemmer,
• koordinere beslutningsgrunnlag fra berørte departementer for regjeringen,
• sørge for at media og befolkningen får koordinert informasjon, samt utforme en helhetlig informasjonsstrategi,
• koordinere ved behov for internasjonal bistand,
• vurdere etablering av liaisonordninger med andre berørte departementer og virksomheter,
• sørge for at hendelseshåndteringen blir evaluert, og at læringspunkter følges opp,
• vurdere behov for bistand fra KSE.

8.3 Kriserådet skal styrke sentral koordinering

Kriserådet er det øverste administrative koordineringsorganet på departementsnivå. Alle departementer kan ta initiativ til innkalling av Kriserådet. Lederdepartementet leder rådets møter. Dersom ikke annet lederdepartement er utpekt, ledes Kriserådet av JD. KSE er permanent sekretariat for Kriserådet.

Kriserådet har som hovedfunksjon å bidra til sentral krisehåndtering ved å:

• sikre strategiske vurderinger,
• vurdere spørsmål om lederdepartement,
• sikre koordinering av tiltak som iverksettes av ulike sektorer,
• sikre koordinert informasjon til publikum, media og andre,
• påse at spørsmål som krever politisk avklaring raskt legges frem for departementenes politiske ledelse eller regjeringen, herunder avklaring av fullmakter og budsjett.

I tillegg til at Kriserådet møtes i forbindelse med krisehåndtering, er det etablert en ordning med faste administrative møter for å drøfte og forankre overordnede beredskaps- og krisehåndteringsutfordringer. Kriserådet vil også gå gjennom relevante hendelser og øvelser.

Kriserådet har faste medlemmer blant departementene og Kriserådet kan ved behov utvides med andre departementer og representanter for underliggende virksomheter og særskilte kompetansemiljøer. KMD ble fast medlem av Kriserådet i 2019 i tillegg til de som fremgår av samfunnssikkerhetsinstruksen.

I alvorlige krisesituasjoner som utvikler seg over tid, eller mer komplekse krisesituasjoner som krever politisk koordinering, vil regjeringen eller berørte statsråder møtes for å foreta nødvendige avklaringer på strategisk nivå. Dette vil eksempelvis gjelde dersom det skulle oppstå krisesituasjoner som berører norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I slike situasjoner vil det være aktuelt at Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) møtes.

8.4 Krisestøtteenheten (KSE) skal ved behov yte støtte til lederdepartementet og Kriserådet

KSEs hovedfunksjoner er å:

• bidra med kompetanse i form av rådgivning og faglig bistand til lederdepartementets arbeid med samordning og helhetlig sentral krisehåndtering. Dette omfatter støtte til analyser, utarbeidelse og formidling av overordnede situasjonsrapporter og etablering av felles situasjonsforståelse som grunnlag for strategiske beslutninger.
• støtte lederdepartement og Kriserådet med kapasiteter i form av infrastruktur (herunder tekniske løsninger), lokaler og personell.
• være fast sekretariat for Kriserådet.

KSE skal ikke overta ansvar og oppgaver som tilhører et departements ordinære sektor- eller linjeansvar, men er etablert for å kunne øke kapasiteten for krisehåndtering i departementene.

KSE har anskaffet, videreutvikler og forvalter et felles beslutningsstøtte- og loggføringssystem for departementene. Systemet, KSE-CIM, forventes brukt av departementene ved håndtering av ekstraordinære hendelser som stabsstøtteverktøy og som støtteverktøy innen kommunikasjons- og informasjonsarbeidet.

For at KSE skal kunne utføre oppgaver på vegne av lederdepartement og understøtte Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, er det nødvendig med kommunikasjon og informasjonsutveksling med øvrige departementer.

Det forventes at departementene sammenstiller, analyserer og deler relevant informasjon fra egen sektor på bestilling fra lederdepartement. For å sikre effektiv situasjonsrapportering skal departementene dele situasjonsrapporter i KSE-CIM. Situasjonsoppdateringer utenom fastsatte rapporteringstidspunkter kan kommuniseres til KSE ved bruk av andre kanaler som telefon, meldinger og e-post.

8.5 Sivilt situasjonssenter har døgnberedskap

Regjeringen opprettet sommeren 2012 et sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet, plassert i Krisestøtteenhetens lokaler. Senteret har døgnberedskap og skal bidra til å styrke informasjonsflyten i krisesituasjoner som grunnlag for felles strategisk situasjonsforståelse og oversikt over mulige utviklingsforløp.

Det sivile situasjonssenteret mottar varsler, vurderinger og rapporter fra Justis- og beredskapsdepartementets underliggende virksomheter, herunder Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Politidirektoratet (POD), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Hovedredningssentralene (HRS). Situasjonssenteret får også varsler og rapporter fra øvrige departementer, ofte inneholdende sammenstilt og analysert informasjon fra underliggende etater og virksomheter. Det sivile situasjonssenteret samarbeider aktivt med Utenriksdepartementets operative senter og situasjonssenteret (SITSEN) i Forsvarsdepartementet/Forsvarsstaben. Sivilt situasjonssenter er også mottaker av varsler og informasjon om hendelser fra alle departementer. Informasjonen vil etter nærmere vurdering bli distribuert aktuelle departementer som vil ha nytte av mottatt varsel eller informasjon om hendelser.

Samtlige departement har egne beredskapskontaktpunkt som brukes ved krisehåndtering. Beredskapskontaktpunkt i departementene er mottaker av informasjon i forbindelse med hendelser. Eksempler kan være oversendelse av situasjonsrapporter, situasjonsoppdateringer, varslinger eller bestillinger fra lederdepartement. Informasjonen som deles med beredskapskontaktpunkt i departementene forventes vurdert og distribuert i egen sektor etter behov.

Ved endringer i et departements etablerte beredskapskontaktpunkt, eller nøkkelpersonell innen kriseledelse, skal oppdatert informasjon meldes til KSE.

Figur 8.1 Figur 2: Organiseringen av sentral krisehåndtering ved sivile nasjonale kriser