Mål 6: Barn med store og sammensatte behov skal få samordnet hjelp og oppleve trygge overganger

«I løpet av prosessen opplevde vi å bli brikker i profesjonskampen mellom psykiatri og barnevern. De pekte på hverandre, og ingen ville eller kunne gripe inn før det var for sent å hjelpe både oss og henne. (…) Langtidsplasser i psykiatrien finnes ikke. I stedet ble hun flere ganger flyttet mellom barnevernsinstitusjoner etter hvert som de mistet kontroll, med alt det innebærer av relasjonsbrudd, avbrudd i psykiatrisk behandling, uro og destabilisering av en allerede ustabil tenåring.»

Fortalt til utvalget fra en mor. Hentet fra Boks 8.1 i NOU 2023: 24.

Både barnevernet, helsesektoren og justissektoren har ansvar for tiltak rettet mot barn med store og sammensatte behov. Mange opplever sektorgrensene som uklare og at tiltakene ikke henger godt nok sammen. Ansatte i barnevernsinstitusjoner har en opplevelse av at de blir stående alene med ansvaret for barn de ikke har forutsetning for å gi forsvarlig hjelp til på egen hånd. De har heller ikke myndighet til å utløse tilstrekkelig hjelp fra tjenester som også har et ansvar for barna det gjelder.

En grunnleggende utfordring i samhandlingen mellom barnevernet og helse- og omsorgstjenesten er mangel på en felles faglig forståelse av hva som er årsaken til barnas utfordringer og hva barna trenger. Dette kan være et hinder for at barn med sammensatte utfordringer, som omfatter eksempelvis spiseforstyrrelser eller alvorlige tilfeller av selvskading, får den hjelpen de trenger.

Det finnes ikke et sikkerhetspsykiatrisk tilbud for barn som er til fare for andre, og mange barnevernsinstitusjoner opplever det som utfordrende at døgnkapasiteten i psykisk helsevern for barn og unge er begrenset.

Det er i dag et overlappende ansvar for barn som begår lovbrudd. Et barn kan få opphold i barnevernsinstitusjon dersom det har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd, men formålet med oppholdet skal være til barnets beste, og kan etter barnevernsloven ikke være begrunnet i et behov for å verne samfunnet.

Det er og skal være høy terskel for fengsling av barn. Barn som begår lovbrudd kan ilegges eller idømmes straffereaksjoner som gjennomføres i samfunnet, som for eksempel ungdomsoppfølging, ungdomsstraff eller samfunnsstraff. Barn kan bo på barnevernsinstitusjon samtidig som de er under slik straffegjennomføring.

En liten gruppe barn som bor på barnevernsinstitusjon utgjør en alvorlig fare både for seg selv og for samfunnet. Barna trenger ofte både omsorg og helsehjelp, samfunnet behøver vern, og vi mangler et forsvarlig tilbud som kan ivareta behovene på tvers av sektorene. Særlig er det behov for tiltak og klarhet i ansvar for barn under den kriminelle lavalder (15 år) når formålet er samfunnsvern.

Derfor vil regjeringen tydeliggjøre forpliktelser og ansvar mellom sektorene for tilbudet til barn med store og sammensatte behov. Dette innebærer å vurdere behovet for å etablere nye tiltak som kan sikre mer helhet og sammenheng.

Det er etablert en kjernegruppe for utsatte barn og unge (KUBU) på departementsnivå, og en tilsvarende samarbeidsform på direktoratsnivå. Kjernegruppen skal bidra til bedre samhandling og koordinering av regjeringens politikk for denne gruppen barn.

I tråd med målet i opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033) vil regjeringen sikre tilstrekkelig døgnkapasitet og sengeplasser i psykisk helsevern for barn og unge i alle helseregioner, til behandling og oppfølging av barn og unge med alvorlig psykisk sykdom og behov for døgnbehandling. Dette gjelder også barn og unge i barnevernet med behov for langtidsbehandling. De regionale helseforetakene er også bedt om å utrede innretningen av et sikkerhetspsykiatrisk tilbud for barn under 18 år.

Ungdomsenhetene i kriminalomsorgen er i budsjettet for 2024 styrket med to plasser, en økning fra dagens åtte til ti plasser. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av dagens praksis for bruk av ungdomsenhetene, samt en vurdering av hvorvidt det er behov for plasser med et lavere sikkerhetsnivå enn det som er realiteten i dagens tilbud. Regjeringen vil også vurdere adgangen til å gjennomføre straff med elektronisk kontroll som et alternativ til ubetinget fengsel for barn som bor på barnevernsinstitusjon, tilsvarende som for barn som bor hjemme.

Regjeringens arbeidet skal legge til grunn at barn med store og sammensatte behov skal oppleve helhetlige og sammenhengende hjelpetilbud.

«I praksis handler god hjelp til barn med store og sammensatte problemer om å lene seg over kanten til andre fagprofesjoner og tjenester. Det er avgjørende at barnet blir satt i sentrum, og at det skapes en felles forståelse av hva som er barnets behov og barnets beste. Først da kan tiltaksapparatet bli tilpasset barnets behov, slik at ikke barnet må tilpasses tilbudet.»

Rapport fra Helsetilsynet 3/2023