Mål 4: Barn som bor på institusjon skal få god helsehjelp og et skoletilbud som fremmer mestring og fremtidsmuligheter
«Selvfølgelig vil man jo få hjelp, og da er det jævla kjipt at det er et sånt system som er så langt unna, og lukket, og du må reise på et sykehus for å få snakke med noen, sant.»
Gutt på barnevernsinstitusjon. Hentet fra SINTEF (2024), Helsehjelp til barn i barnevernet.
Mange barn som bor på barnevernsinstitusjon har store behov for helsehjelp. Særlig har det vært en økning av jenter med alvorlig selvskading og tilbakevendende suicidalitet. Spiseforstyrrelser er også en utfordring blant på barn som bor på institusjon. Til tross for en langvarig satsing på bedre helsehjelp til barn i barnevernet, er det fortsatt mange barn som ikke får den hjelpen de trenger. Det kan oppstå uklarhet om hva som er helse- og omsorgstjenestens og barnevernets ansvar for barna, og faglig uenighet om hva barna trenger. Der barnevernet ser barn med alvorlige psykiske lidelser og behov for helsehjelp, ser helsetjenesten barn som trenger mer stabile omsorgsrammer før helsehjelpen kan ha effekt. I mange tilfeller vil barna ha behov for begge deler, men det oppstår utfordringer når tjenestene ikke avklarer og tydeliggjør ansvarsfordelingen og legger til rette for et integrert og godt samarbeid.
For at institusjonene skal kunne gi barna et stabilt tilbud, må barnas helsebehov være kartlagt og barna ha god tilgang til helsehjelp, enten fra helse- og omsorgstjenesten i kommunene eller fra spesialisthelsetjenesten. Hjelpen må gis på barnas premisser og ut ifra en felles forståelse av hva barna trenger. Noen barnevernsinstitusjoner har god bistand fra blant annet ambulante helsetjenester, men det er stor variasjon.
Bare én av ti unge som har bodd på institusjon fullfører videregående utdanning før de fyller 21 år. Mange av barna har behov for tilrettelegging av skoletilbudet, men opplever å ikke få den hjelpen de trenger. Dette gjør barna dårlig rustet for overgangen til voksenlivet, og mange kommer aldri inn i arbeidslivet.
Om barna får et tilpasset og forsvarlig tilbud avhenger blant annet av samhandlingen mellom barnevern, helse og skole. Likevel er det statlige tilsynet i for stor grad avgrenset til den enkelte tjeneste og vurderer ikke forsvarligheten i barnets helhetlige tilbud. Barna trenger koordinert hjelp fra samordnede tjenester, men nesten ingen av barna har en individuell plan.
Derfor vil regjeringen styrke tilgangen til helsehjelp for barn som bor på barnevernsinstitusjon. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant team fra spesialisthelsetjenesten med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser.
Regjeringen vil også fortsette implementeringen av Nasjonalt forløp for barnevern for å styrke samarbeidet mellom barnevern og helse- og omsorgstjenesten. Forløpet skal bidra til helhetlig ivaretakelse av barnets behov. Målet er at barn i barnevernet blir kartlagt og utredet for psykiske og somatiske helseplager, tannhelse, seksuell helseproblemer og rusmiddelproblemer. Forløpet skal utgjøre grunnmuren i helsesatsingen i barnevernet.
I tråd med at retten til å fullføre videregående opplæring styrkes i ny opplæringslov, vil regjeringen arbeide for at barn som flytter på institusjon skal ha en skoleoppfølgingsplan som vektlegger kontinuitet og fullføring.
Regjeringen vil jobbe for at alle barns behov skal kartlegges før et institusjonsopphold, herunder behov for helsehjelp og for tilrettelegging av skoletilbudet. Barnas ressurser skal alltid vektlegges og det skal gjøres vurderinger av behovet for individuell plan.
Regjeringen jobber for en bedre innretning av tverrfaglig helsekartlegging, og planlegger for en overføring av ansvar og ressurser fra Bufetat til helsesektoren. De økonomiske, administrative, juridiske og personellmessige konsekvensene av overføring skal utredes, og om formålet skal endres fra sakkyndigoppdrag til helsehjelp.
Regjeringen vil videre arbeide for felles tilsyn med barnevern, helse og skole for barn som bor på institusjon. Målet er å etterse at helheten i barnas tilbud er forsvarlig og styrke en felles forståelse og praksis på tvers av sektorene. Tilsynsmyndighetene skal beholde sin uavhengige rolle.
Regjeringens arbeid skal legge til grunn at barn som bor på institusjon har rett til nødvendig helsehjelp ved behov og gis gode muligheter til å fullføre opplæring.