Mål 5: Barn med rusmiddelproblemer skal få trygg og helhetlig hjelp
«Husker jeg ble tatt i å røyke hasj inne på badet. Hun som oppdaget meg, begynte å gråte, og så skjedde det ikke noe mer enn det.»
Gutt, 20 år. Hentet fra Barneombudets rapport «De tror vi er shitkids».
Mange unge eksperimenterer med rusmidler, og for noen utvikler rusmiddelbruken seg til et alvorlig problem de trenger hjelp til å håndtere. Barn har rett til å bli beskyttet mot bruk av alkohol og ulovlige rusmidler i tråd med Barnekonvensjonen. Både barnevern og helse- og omsorgstjenesten har et ansvar for tilbudet til barn med rusmiddelproblemer, og det kan være tilfeldig hvilken tjeneste barnet får hjelp fra. I barnevernsloven defineres vedvarende problematisk bruk av rusmidler som alvorlige atferdsvansker, mens det i helselovgivningen defineres som et helseproblem som kan utløse en rett til helsehjelp. Regelverket i barnevernet gir adgang til bruk av mer tvang, og over lengre tid, enn helselovgivningen, som baserer seg på at behandling for rusmiddellidelser som en hovedregel er frivillig.
Rusmiddelbruk kan utvikle seg til både et sosialt problem og et helseproblem, og ansvaret lar seg ikke enkelt plassere i den ene eller den andre sektoren. Mange av barna trenger både beskyttelse og omsorg, samt helsehjelp.
Rusmiddelbruk hos barn kan utvikle seg og bli svært alvorlig. Barn må få tilgang på ekspertise på lik linje med voksne. Mange unge i barnevernet har samtidige psykiske plager eller lidelser og rusmiddelproblemer. I regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) slås det fast at uavklart omsorgssituasjon eller rusproblematikk ikke skal være avslagsgrunn for psykisk helsehjelp. Prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for barn og unge pålegger helsetjenestene å være særlig oppmerksomme på sårbare grupper, som barn i barnevernets omsorg.
Spesialisthelsetjenesten har ikke alltid tilstrekkelig kompetanse på utredning og behandling av rusmiddelproblemer hos barn. Det er også stor variasjon i tilbudene til barn med rusmiddelproblemer, og det finnes i dag ikke en egen tjeneste for spesialisert rusbehandling for barn, slik det er for voksne.
Noen barn blir introdusert for rusmidler og utvikler alvorlige rusmiddelproblemer mens de bor i en barnevernsinstitusjon. Barnevernsinstitusjonene må styrke sin kompetanse og settes bedre i stand til å avdekke og forebygge rusmiddelbruk, håndtere barn som bruker rusmidler og samtidig beskytte andre barn på institusjonene.
Derfor vil regjeringen at barnevernsinstitusjonene skal ha god kompetanse om rusmiddelbruk. Forebygging av rusmiddelbruk må inngå i institusjonenes grunnkompetanse, og de må settes bedre i stand til å hjelpe barn som står i fare for å utvikle skadelig rusmiddelbruk eller avhengighet. Hensynet til å beskytte barn mot eksponering av andre barns rusmiddelbruk skal vektlegges i videreutviklingen av institusjonstilbudet, blant annet gjennom mulighet til å tilpasse gruppestørrelser og gruppesammensetning. Den viktigste beskyttelsesfaktoren er likevel tillitsfulle relasjoner mellom barna og en stabil gruppe ansatte, og hjelp med de underliggende årsakene til at barna bruker rusmidler.
Regjeringen vil også styrke behandlingstilbudene for barn og unge i helse- og omsorgstjenesten, og gjøre behandlingstilbud med nødvendig ruskompetanse tilgjengelig som en del av spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har, i samarbeid med de regionale helseforetakene, fått i oppdrag å utrede hvordan kunnskapsbasert spesialisert rusbehandling bør tilbys barn og unge med rusmiddelproblemer. Dette gjelder også for barn som mottar rusbehandling i barnevernsinstitusjoner. Formålet er å etablere kunnskapsbaserte faglige anbefalinger om utredning, behandling og oppfølging av barn og unge med rusmiddelproblemer som trenger behandling i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene har også fått i oppdrag å avklare og tydeliggjøre hvordan spesialisert rusbehandling til barn og unge skal tilbys.
Å gi god og riktig hjelp og behandling til barn og unge med rusmiddelproblemer krever tett samarbeid. Regjeringen mener det er behov for å tydeliggjøre hvem som har ansvaret for rusbehandling for barn og unge, og vil i arbeidet med kvalitetsreformen for barnevernet planlegge for at ansvar for rusbehandling flyttes fra barnevernet til spesialisthelsetjenesten. Det skal utredes nærmere hva som er konsekvensene av eventuelle endringer. Dette omfatter både økonomiske, administrative, juridiske og personellmessige konsekvenser, inkludert behovet for økonomiske overføringer mellom sektorene. Videre skal behovet for og konsekvenser av utvidet adgang til tilbakeholdelse i helselovgivningen utredes. Behandling av rusmiddelproblemer skal i hovedsak baseres på barnets samtykke og behovet for bruk av tvang skal forebygges.
Regjeringens arbeid skal legge til grunn at barn som har rusmiddelproblemer har rett til både omsorg og nødvendig helsehjelp.