Mål og tiltak for perioden 2024–2030

Mål 1 Lærerutdanningene er attraktive studievalg

Lærerutdanningene skal være faglig givende og krevende for både studenter og ansatte, og ha faglig sterke og godt organiserte miljøer. Utdanningene skal være tilgjengelige for unge som står foran et yrkesvalg og for dem som ønsker å ta en utdanning i voksen alder, også for de som ikke kan følge et ordinært studieløp. Ansatte i barnehage, skole og SFO som ønsker å bli lærere, skal få mulighet til det. Søkere til lærerutdanningene skal speile mangfoldet i samfunnet.

Ansvar

Nasjonale myndigheter støtter nasjonalt og lokalt rekrutteringsarbeid og legger til rette for at lærerutdanningene er tilgjengelige og bidrar til at mangfoldperspektivet blir ivaretatt. Universiteter og høyskoler skal rekruttere søkere til sine utdanningstilbud og utdanne lærere i nært samarbeid med barnehage- og skoleeiere. Alle aktører i barnehage- og skolesektoren og universitets- og høyskolesektoren har et felles ansvar for å gi god informasjon om lærerutdanningene og hvilke muligheter utdanningene og læreryrket gir.

Tiltak

1.1 Bygge attraktive og tilgjengelige lærerutdanninger over hele landet

• Regjeringen vil at det skal være tilgjengelige lærerutdanninger med et bredt fagtilbud over hele landet.
• Regjeringen vil at universiteter og høyskoler skal prioritere lærerutdanningene høyt, som en del av samfunnsoppdraget og i lys av sviktende rekruttering til lærerutdanningene.
• Regjeringen vil fortsette å styrke fleksible og desentraliserte utdanninger slik at flere kan ta en lærerutdanning der de bor og kombinere jobb med studier.

1.2 Styrke Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering

• Regjeringen vil forsterke arbeidet med lærerrekruttering gjennom å styrke og videreutvikle Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering. Prosjektet skal ha en nasjonalt koordinerende rolle ved å bygge nettverk, utvikle nasjonale tiltak og relevant kunnskapsgrunnlag, og promotere lærerutdanningene og læreryrket.

1.3 Videreføre ordninger for å slette studielån

• Regjeringen vil videreføre ordningene med sletting av studielån og gjøre dem bedre kjent, slik at flere i hele landet vil ta en lærerutdanning og jobbe som lærer.

1.4 Gi ansatte i barnehage og skole mulighet for å ta en lærerutdanning

• Regjeringen vil vurdere hvordan flere ansatte i barnehage kan utdanne seg til barnehagelærer i kombinasjon med jobb, blant annet gjennom arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.
• Regjeringen vil videreføre utdannings- og rekrutteringsstipend for ansatte og personer som ikke er ansatt i skolen, men som skoleeier ønsker å rekruttere. Regjeringen vil gjøre stipendene bedre kjent og vurdere behovet for å justere innretningen på dem.
• Regjeringen vil vurdere hvordan ansatte i skolen uten lærerutdanning kan kvalifisere seg til å bli lærer, ved siden av arbeid i skolen. Erfaringer fra forsøksordningen for ansatte i skolen som har påbegynt, men ikke fullført lærerutdanning, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og andre ordninger kan være et grunnlag.

1.5 Sikre forutsigbare opptaksregler og gi flere mulighet for å søke en lærerutdanning

• Regjeringen har innført mer treffsikre opptakskrav til flere av lærerutdanningene som gjør flere søkere kvalifiserte for opptak til en lærerutdanning. Regjeringen har også gjort det enklere for universiteter og høyskoler å godkjenne tidligere utdanning som del av en lærerutdanning.
• Regjeringen vil vurdere anbefalingene om en ny modell for opptak til universiteter og høyskoler i NOU 2022: 17 Veier inn i stortingsmelding om opptak til høyere utdanning.
• Regjeringen vil vurdere å forlenge unntaket fra krav om mastergrad for opptak til praktisk–pedagogisk utdanning for studenter som har bachelor i praktiske og estetiske fag. Dette skal bidra til å sikre kompetanse i praktiske og estetiske fag i skolen.

1.6 Stimulere til større mangfold blant lærerstudenter

• Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering skal koordinere erfaringsdeling og spredning av regionale tiltak som bidrar til at lærerutdanningene rekrutterer fra hele befolkningen. Målet er større mangfold og bedre kjønnsbalanse blant lærere i barnehage og skole.
• Regjeringen vil videreføre stipendet for minoritetsspråklige ansatte og lærere i skolen som ønsker å fullføre en relevant lærerutdanning eller få formell kompetanse til å undervise.

1.7 Styrke rekrutteringen og kompetansen om samiske språk og samisk kultur

• Regjeringen vil i dialog med Sametinget følge opp Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Noen av tiltakene er:
• utvide og synliggjøre eksisterende stipend- og gjeldssletteordninger for dem som tar lærerutdanning med samisk eller kvensk
• oppfordre lærerutdanningene til å prøve ut et fleksibelt studietilbud om samisk som fremmedspråk som alle lærerstudenter kan benytte
• oppfordre lærerutdanningene og arbeidsgivere til å samarbeide om at personer som er tilsatt i undervisningsstilling for samiske elever kan kvalifisere seg til å bli lærere

1.8 Utvikle kunnskapsgrunnlaget for å rekruttere bedre til lærerutdanningene

• Regjeringen vil styrke kunnskapen om hva som er utslagsgivende for studievalgene til dem som begynner på en lærerutdanning og for dem som velger bort lærerutdanningene.
• Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget om hvilke tiltak som treffer de ulike målgruppene på best mulig måte, som grunnlag for å rekruttere lærere fra alle deler av befolkningen.
• Regjeringen vil gjennomføre en analyse av hvordan lærerutdanningene og læreryrket blir omtalt i mediene.

Mål 2 Lærerutdanningene har høy kvalitet og er profesjonsrelevante

Lærerutdanningene bygger på grunnleggende verdier i barnehageloven og opplæringsloven og er forankret i menneskerettighetene. Som profesjonsutdanninger er lærerutdanningene sentrale for å sikre gode velferdstjenester. Lærerutdanninger med høy faglig kvalitet og som er tett koblet til praksisfeltet, bidrar til at flere fullfører utdanningen og til at studentene utvikler kompetanse til det beste for barn og elever, og for utviklingen av samfunnet.

Ansvar

Universiteter og høyskoler skal utvikle lærerutdanninger av høy faglig kvalitet og sørge for at utdanningene er forskningsbaserte og praksisnære. Tilstrekkelig fleksibilitet og overordnede rammer fra nasjonale myndigheter skal bidra til dette. Studentene skal ha medvirkning i utviklingen av studiet. I samarbeid med barnehage- og skoleeiere skal lærerutdanningene møte det lokale kompetansebehovet.

Tiltak

2.1 Videreutvikle kvaliteten og profesjonsrelevansen i lærerutdanningene

• Regjeringen vil legge til rette for at lærerutdanningene kan utdanne lærere med kompetanse basert på forskning og erfaring, og bidra til å utvikle lærerprofesjonen. Evalueringer av lærerutdanningene vil være en viktig del av kunnskapsgrunnlaget.
• Regjeringen vil vurdere tilrådningene fra ekspertgruppen om styring av lærerutdanningene. Ekspertgruppen skal gi råd til Kunnskapsdepartementet om hvordan universiteter og høyskoler kan få mer fleksibilitet til å utvikle lærerutdanninger av høy kvalitet.
• Regjeringen vil fortsatt støtte ulike former for partnerskap mellom universiteter/høyskoler og barnehage-/skoleeiere og lærerprofesjonen. Partnerskap skal bidra til å videreutvikle profesjonsrelevans og praksis i lærerutdanningene og gi bedre kvalitet og mer kunnskapsbasert profesjonsutøvelse i barnehager og skoler.

2.2. Utvikle praksis i lærerutdanningene

• Regjeringen vil ta initiativ overfor sentrale aktører for å få utarbeidet rammer, veiledning og støtte for bedre praksis i barnehage, skole og kulturskole. Dette er en oppfølging av arbeidet Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling har gjort med å tydeliggjøre ansvarsdeling og samarbeid om praksis.
• Regjeringen og Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling vil vurdere anbefalingene fra Faglig råd for lærerutdanning 2025 om partnerskap, arbeidet med bachelor- og masteroppgaver og et utvidet praksisbegrep.

2.3 Tilpasse innsatsen mot lokale behov

• Regjeringen vil kartlegge hvordan fagtilbudet i lærerutdanningene og studentenes fagvalg harmonerer med lokale behov for lærere i bestemte fag og trinn.

2.4 Styrke kunnskapsgrunnlaget for å utvikle kvaliteten på lærerutdanningene

• Regjeringen vil evaluere den nasjonale strategien Lærerutdanning 2025 og vurdere hvordan arbeidet skal følges opp.
• Regjeringen vil undersøke årsaker til at studenter slutter underveis i lærerutdanningene og hva som skal til for at studentene fullfører utdanningen.
• Regjeringen vil evaluere nasjonal deleksamen i grunnskolelærerutdanningene.

Mål 3 Alle nyutdannede lærere opplever en positiv overgang mellom utdanning og yrke og får veiledning

De første yrkesårene er sentrale i læreres profesjonsutvikling. Nyutdannede lærere trenger støtte til å mestre arbeidssituasjonen og til å videreutvikle sin profesjonskompetanse. Samtidig er nyutdannede lærere en ressurs i det profesjonsfaglige fellesskapet og i utviklingen av barnehagen og skolen. En god start på yrkeskarrieren skal også bidra til at lærere ønsker å bli værende i yrket.

Ansvar

Eiere og ledere i barnehage og skole har ansvar for å gi nyutdannede lærere en god introduksjon til læreryrket og arbeidsplassen, blant annet gjennom kvalifisert veiledning. Nasjonale myndigheter støtter opp under dette ansvaret.

Tiltak

3.1 Gi lærere en god start på yrkeslivet

• Regjeringen vil i samarbeid med organisasjonene videreutvikle veiledning av nyutdannede lærere og videreutvikle dokumentet Prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere, som en del av et nytt helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling.

3.2 Styrke kunnskapsgrunnlaget for å gi nyutdannede lærere god oppfølging

• Regjeringen vil utvikle kunnskapsgrunnlaget om hvordan nyutdannede lærere blir fulgt opp på arbeidsplassen og hvordan de opplever lærerutdanningens relevans etter å ha jobbet som lærer i noen år.
• Regjeringen vil undersøke årsaker til at noen nyutdannede lærere ikke starter i læreryrket.

Mål 4 Barnehager og skoler er attraktive arbeidsplasser som rekrutterer og beholder lærere

Et arbeidsmiljø med gode kollegiale forhold, støtte fra ledere og opplevelse av å ha en meningsfull jobb har en verdi i seg selv. I et rekrutteringsperspektiv har det også betydning for at lærere ønsker å bli værende i yrket.12 Barnehager og skoler som oppleves og omtales som gode arbeidsplasser, gjør læreryrket mer attraktivt, både for dem som vurderer å bli lærere og for dem som allerede er lærere. Dette innebærer at de har gode rammer for sin yrkesutøvelse og får utviklet seg faglig gjennom hele arbeidslivet.

Ansvar

Barnehage- og skoleeiere har ansvar for å ha forsvarlig bemanning og riktig kompetanse i sine barnehager og skoler, både gjennom rekruttering og kompetanseutvikling. Mangfoldperspektivet skal bli ivaretatt. Ledere og lærere har en viktig rolle i å skape gode arbeidsforhold og utvikle profesjonsfellesskap i og mellom barnehager og skoler.

Lokale og nasjonale myndigheter skal gi gode rammer for arbeidet i barnehage og skole gjennom tillit, tilstrekkelig tid til å utføre arbeidet og gode muligheter for kompetanse- og karriereutvikling. Universiteter og høyskoler skal bidra til å utvikle kompetanse og skape innovative kulturer i barnehager og skoler gjennom forskning, partnerskap og etter- og videreutdanning.

Alle aktører i barnehage- og skolesektoren og universitets- og høyskolesektoren har et felles ansvar for å gi god informasjon om hvilke muligheter læreryrket gir og hva det vil si å jobbe som lærer i barnehage og skole.

Tiltak

4.1 Gi gode muligheter for kompetanse- og karriereutvikling

• Regjeringen vil videreutvikle ordningene for kompetanse- og karriereutvikling for lærere i barnehage og skole, for å støtte barnehage- og skoleeieres ansvar.

4.2 Styrke laget rundt barn og unge

• Regjeringen vil styrke laget rundt barn og unge, både for å gi barn og unge gode betingelser for læring og utvikling, og for å bidra til at lærerne kan bruke tiden på kjerneoppgavene. Dette vil bli omtalt i stortingsmeldingen om 5.–10. trinn og stortingsmeldingen om sosial mobilitet og sosial utjevning, som omfatter hele utdanningsløpet.
• Regjeringen vurderer anbefalingene i NOU 2022: 13 Med videre betydning om å gi flere ansattgrupper i barnehage og skole bedre muligheter for kompetanse- og karriereutvikling.

4.3 Utvikle kvaliteten på arbeidet i barnehage og skole

• Regjeringen vil følge opp målene i strategiene Kompetanse for fremtidens barnehage og Barnehagen for en ny tid. For å sikre god kvalitet i barnehagetilbudet er det viktig med nok kvalifiserte lærere og andre ansatte med god og riktig kompetanse.
• Regjeringen vil tydeliggjøre i opplæringsloven at fast ansatte i lærerstilling skal ha relevant lærerutdanning. Dette skal gi elever et opplæringstilbud av høy kvalitet og bidra til å utvikle lærerprofesjonen og skolen.
• Regjeringen vil stimulere til et langsiktig og kontinuerlig kvalitetsarbeid i barnehage og skole, og vurdere forslagene i NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel.

4.4 Legge til rette for at lærere med utdanning fra utlandet kan jobbe i barnehage og skole

• Regjeringen vil tilby kompetanseutvikling til lærere med utdanning fra utlandet, som skal gjøre det lettere å få jobb i barnehager og skoler i Norge.

4.5 Sørge for trygge og gode arbeidsplasser

• Regjeringen arbeider for at barnehager, skoler og SFO skal være trygge arbeidsplasser for de ansatte.
• Regjeringen har hatt på høring et forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen, i ny opplæringslov og privatskoleloven. Forslaget tydeliggjør ansattes handlingsrom til å gripe inn fysisk mot elever. I høringsforslaget foreslås det også å lovfeste at skolen skal arbeide systematisk og forebyggende mot situasjoner der det er nødvendig å gripe inn fysisk.

4.6 Utvikle kunnskapsgrunnlaget om hvordan arbeidsforhold påvirker rekrutteringen

• Regjeringen vil få mer kunnskap om hvordan eiere og ledere i barnehage og skole opplever rekrutteringssituasjonen, hvilke behov de har og hva de allerede gjør for å skaffe nok lærere.
• Regjeringen vil få mer kunnskap om hvordan arbeidsforhold har innvirkning på motivasjonen for å søke lærerutdanning og bli i læreryrket, og årsaker til at noen forlater yrket.
• Regjeringen vil utvikle kunnskapsgrunnlaget om hvordan lærerrollen har utviklet seg de siste årene, hvordan læreres arbeidssituasjon blir påvirket av ulike faktorer i samfunnet og hvordan dette blant annet har innvirkning på den emosjonelle belastningen til lærerne.