Del 1
Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 2008 og 2009

3 Det økonomiske opplegget i 2009

3.1 Inntektsrammer for 2009

Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 7 og 7½ milliarder kroner i 2009. Bortsett fra denne regjeringens budsjettopplegg for 2006, er dette den sterkeste inntektsveksten som er varslet på svært mange år. Veksten i kommunesektorens inntekter legger forholdene til rette for fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

Kommunesektoren har fått et betydelig inntektsløft under denne regjeringen. Fra 2005 til 2008 anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til 20,8 milliarder 2008-kroner, tilsvarende 8,3 prosent. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,7 prosent, det samme som anslått i forbindelse med statsbudsjettet 2008. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter i denne periode anslås til knapt 10 milliarder kroner.

Inntektsveksten fra 2005 til 2008 er et resultat av regjeringens prioritering av kommunesektoren i de årlige statsbudsjettene. Inntektsveksten i 2009 vil komme i tillegg til veksten i perioden 2005-2008.

Av veksten i samlede inntekter i 2009 legges det opp til at mellom 3½ og 4 milliarder kroner kommer som frie inntekter, jf. kapittel 3.2. De frie inntektene er bærebjelken i finansieringen av de grunnleggende velferdstjenestene som kommunesektoren har ansvaret for. Regjeringen har tillit til at kommunesektoren sørger for at veksten i frie inntekter kommer innbyggerne til gode gjennom et bedre tjenestetilbud innen blant annet skole og pleie og omsorg.

Inntektsveksten som nå varsles i 2009 er regnet fra anslått inntektsnivå i 2008 i revidert nasjonalbudsjett 2008, som legges fram samtidig med denne proposisjonen. Dersom nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 endres i statsbudsjettet i oktober i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett, kan dette medføre at målsettingen for inntektsvekst i 2009 blir endret.

Staten vil innenfor rammen av konsultasjonsordningen ha dialog med kommunesektoren om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009. Hittil i år har partene blant annet drøftet kommunesektorens økonomiske situasjon og kommunaløkonomiske konsekvenser av den demografiske utviklingen, samt planlagte reformer og utbygging av tjenestetilbudet i kommunesektoren. Drøftingene skjer blant annet på bakgrunn av rapporter fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). I tilknytning til framleggelsen av statsbudsjettet for 2009 vil partene drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen.

3.2 Kommunesektorens frie inntekter

Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammeoverføringer. De frie inntektene utgjør i underkant av 70 prosent av sektorens samlede inntekter. Regjeringen legger opp til at realveksten i frie inntekter i 2009 blir på mellom 3½ og 4 milliarder kroner. Veksten i frie inntekter i 2009 er regnet i forhold til anslått inntektsnivå i 2008 i revidert nasjonalbudsjett 2008.

Veksten i de frie inntektene må blant annet ses i sammenheng med at den demografiske utviklingen antas å medføre økte utgifter for kommunesektoren i 2009. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2009 i størrelsesorden 1,1-1,4 milliarder kroner knyttet til den demografiske utviklingen dersom gjennomsnittskostnadene i tjenesteytingen holdes konstant. Det vil si at verken dekningsgrad eller ressursbruk per bruker i tjenesteytingen endres når antallet i en gitt aldersgruppe øker.

Av de samlede merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen anslås det at 300-350 millioner kroner gjelder fylkeskommunene. De seinere år har det vært en sterk vekst i antall 16-18-åringer i videregående opplæring. Som følge av dette har fylkeskommunene fått en noe sterkere prosentvis inntektsvekst enn kommunene i budsjettopplegget for de enkelte år. Fra 2009 flater veksten i antall 16-18-åringer ut. For 2009 legger regjeringen derfor opp til om lag lik prosentvis vekst i de frie inntektene for kommunene og fylkeskommunene.

Regjeringen har som mål å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009, sammenliknet med nivået i 2004. Det er noe usikkerhet knyttet til veksten i årsverkstallene de seinere år, jf. kapittel 15.7, men det synes helt klart at kommunene er på god vei til å realisere målsettingen. Veksten i de frie inntektene i 2009 legger til rette for flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Videre skal de frie inntektene gi rom for at kommunene kan starte oppbygging av dagtilbudet for demente fra 2009.

I statsbudsjettet 2006 var 400 millioner kroner av veksten i frie inntekter knyttet til utskifting av læremidler i forbindelse med Kunnskapsløftet 1 . Det ble lagt til grunn et treårig løp for utskifting av læremidlene. Som følge av dette frigjøres det i 2009 om lag 430 millioner kroner av kommunenes frie inntekter. Regjeringen legger opp til at midlene fortsatt skal brukes til tiltak innen skolen. I stortingsmeldingen om kvalitet i grunnopplæringen vil regjeringen fremme forslag om tiltak for å øke ressursinnsatsen på lavere trinn i grunnskolen fra høsten 2009 innenfor en ramme på 430 millioner kroner. Tiltakene vil ha en helårseffekt på anslagsvis 1 milliard kroner. Regjeringen vil legge inn midler til dekning av helårseffekten i forslaget til statsbudsjett for 2010.

De frie inntektene i 2009 skal dekke midler til gjennomføring av reformen med ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV), jf. kapittel 15.2. Merutgiftene for kommunene i 2009 til NAV-reformen anslås til om lag 70 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å innlemme tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene og tilskudd til opplæring av språklige minoriteter i videregående opplæring i de frie inntektene i 2009, jf. kapittel 3.3. Samlet utgjør disse tilskuddene knapt 3½ milliarder kroner. Øremerkede tilskudd som innlemmes i de frie inntektene inngår ikke i veksten i de frie inntektene, men vil øke andelen frie inntekter innenfor den totale inntektsrammen. Dette vil bidra til å øke kommunesektorens handlefrihet.

På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. I forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene legger regjeringen opp til at skatteandelen reduseres til 45 prosent i 2009, jf. kapittel 6. Videre foreslår regjeringen å avvikle selskapsskatten som kommunal skatt. Inntektsbortfallet ved avvikling av kommunal selskapsskatt foreslås kompensert ved at kommunene får en økt andel av skatten fra personlige skattytere. Det legges opp til at skattøren fastsettes slik at skatteinntektene vil utgjøre om lag 45 prosent av de samlede inntektene i 2009.

Det foreslås at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 2 426 millioner kroner i skjønnstilskudd i 2009, jf. utkast til vedtak. Skjønnstilskuddet for 2009 er omtalt i kapittel 3.4.

3.3 Rammefinansiering

Kommunesektoren skal i hovedsak finansieres gjennom frie inntekter. Rammefinansiering bidrar samlet sett til den mest treffsikre ressursbruken, er administrativt lite krevende for både staten og kommunene og gir rom for lokalt tilpassede løsninger. I tillegg til at lokale prioriteringer bidrar til en effektiv utnyttelse av fellesskapets midler, gir rammefinansiering lokale folkevalgte et reelt handlingsrom til å håndtere lokale utfordringer og behov.

Øremerking av midler til kommunesektoren kan isolert sett, være et sterkt og effektivt virkemiddel for å nå nasjonalt prioriterte mål. Denne typen statlig styring kan imidlertid føre til at andre, og lokalt vel så viktige, kommunale tjenesteområder må nedprioriteres. Øremerking må derfor brukes med varsomhet og er primært aktuelt når en nasjonalt prioritert tjeneste er i en oppbyggingsfase eller når det er snakk om tjenester som bare et fåtall kommuner utfører. For nærmere omtale av prinsipper for bruk av øremerkede tilskudd, se kapittel 5 i St.prp. nr. 67 (2006-2007) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen).

3.3.1 Plan for innlemming av øremerkede tilskudd

For å fremme målene om rammefinansiering presenterte regjeringen i kommuneproposisjonen for 2008 en plan for innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd (innlemmingsplanen). For 2009 var følgende tilskudd omtalt som aktuelle for avvikling eller innlemming:

• Tilskudd til barnehager over kapittel 231. Det ble varslet at oversikt over innlemming av enkeltposter skulle gis i kommuneproposisjonen for 2009.

• Kapittel 743, post 62 Tilskudd til psykisk helse ble varslet innlemmet.

• Kapittel 1795, post 60 Tilskudd til kulturelle og allmennyttige formål på Forsvarsdepartementets budsjett, ble varslet avviklet.

3.3.2 Oppfølging av innlemmingsplanen i 2009

Kap. 231 Tilskudd til barnehager

Bevilgningen over kapittel 231 er på til sammen om lag 21,5 milliarder kroner i 2008. Innlemming av barnehagetilskudd ses i sammenheng med innføring av rett til barnehageplass, full barnehagedekning og framtidig finansiering av ikke-kommunale barnehager. Etter en samlet vurdering finner regjeringen det hensiktsmessig at innlemming av øremerkede tilskudd til barnehager skjer fra 1. januar 2011. Rammefinansiering er bakgrunnen for forslaget om ny finansieringsordning for ikke-kommunale barnehager. Kunnskapsdepartementet har fremmet forslag om ny finansieringsordning for ikke-kommunale barnehager som trer i kraft samtidig med innlemmingstidspunktet, jf. Ot.prp. nr. 57 (2007-2008) Om lov om endringer i barnehageloven (finansiering av ikke-kommunale barnehager). Forslaget til ny finansieringsordning innebærer at kommunene får en plikt til å finansiere eksisterende ikke-kommunale barnehager, og at kommunene skal utarbeide lokale forskrifter som regulerer dette. Forslaget innebærer videre at kommunene gis fritt skjønn til å vurdere om barnehager som etableres etter innlemming skal finansieres. Følgende øremerkede tilskudd, som til sammen utgjør vel 21 milliarder kroner i 2008, foreslås innlemmet fra 1. januar 2011:

• Kap. 231.60 Driftstilskudd til barnehager

• Kap. 231.62 Tilskudd til tiltak for barn og unge med nedsatt funksjonsevne

• Kap. 231.65 Skjønnsmidler til barnehager

Kap. 225.65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring

Dette forslaget kommer i tillegg til forslag presentert i innlemmingsplanen. I Ot.prp. nr. 40 (2007-2008) Om lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova er det blant annet foreslått at minoritetsspråklige elever i videregående opplæring gis rett til særskilt språkopplæring. Fylkeskommunene får med dette en plikt til å oppfylle denne rettigheten. Kunnskapsdepartementet vil derfor i St.prp. nr. 1 (2008-2009) foreslå at tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene. I 2008 utgjør bevilgningen 31,1 millioner kroner, og posten vil i 2009 bli foreslått innlemmet etter faktisk fordeling før 2009 med en overgangsordning.

Kap. 743.62 Tilskudd til psykisk helsearbeid

Stortinget har vedtatt at Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes etter 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007-2008). Dette medfører at øremerkede tilskudd til drift av kommunenes psykiske helsearbeid i hovedsak skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd, fordelt etter hovednøkkelen i inntektssystemet. I 2008 utgjør bevilgningene på kapittel 743, post 62 til sammen drøyt 3,5 milliarder kroner. Tilskuddet består av driftstilskudd (3,367 milliarder kroner), midler til storbytiltak (54 millioner kroner) og midler til kompetansehevende tiltak (91 millioner kroner). Det foreslås at driftstilskuddet og storbymidlene innlemmes fra og med 2009.

Det øremerkede driftstilskuddet til psykisk helsearbeid i kommunene er fordelt etter hovednøkkelen i inntektssystemet. Innlemmingen av driftstilskuddet fra 2009 vil derfor ikke medføre større endringer i beløpsstørrelse for kommunene. Midlene til kompetanse- og utviklingstiltak i kommunal sektor og til rådgiverne hos fylkesmannen (kapittel 743, post 21) videreføres som øremerket tilskudd inntil videre. Helse- og omsorgsdepartementet vil foreta en nærmere vurdering av innlemmingstidspunktet for disse midlene når evalueringen av opptrappingsplanen for psykisk helse foreligger sommeren 2009.

Kap. 1795.60 Tilskudd til kommuner

Tilskuddsposten på Forsvarsdepartementets budsjett forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Tilskuddet bidrar til omstillingsprosjekter i tidligere typiske forsvarskommuner hvor Forsvaret nå har trappet ned eller nedlagt sin virksomhet. Bevilgningen på posten er i saldert budsjett 2008 på 19,5 millioner kroner. I Forsvarets langtidsplan for perioden 2005-2008 er tilskuddsordningen planlagt til og med 2008.

Den nye langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2009-2012 og videre framover, ble lagt fram 28. mars 2008, jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). Samlet sett viser konsekvensutredningene at de aktuelle kommunene totalt sett i liten grad vil bli berørt av de tiltak som anbefales. Porsanger kommune vil imidlertid kunne bli berørt i større grad av den anbefalte omstillingen.

Behovet for omstillingstiltak i kommunen vil bli vurdert i lys av Stortingets behandling av anbefalingene om endringer i Forsvarets struktur som er fremmet i St.prp. nr. 48 (2007-2008). Kapittel 1795, post 60 videreføres derfor som egen budsjettpost i 2009. Det vil bli orientert nærmere om saken i St.prp. nr. 1 (2008-2009).

3.3.3 Kapittel 761, post 61 Tilskudd til vertskommuner

I 2005 ble deler av vertskommunetilskuddet, tilsvarende den daværende verdien av kriteriet psykisk utviklingshemmede over 16 år, innlemmet i det generelle rammetilskuddet til kommunene. Den øvrige delen av tilskuddet forble øremerket. Det vises til nærmere omtale av innlemmingen i St.prp. nr. 61 (2005-2006) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 (kommuneproposisjonen). Todelingen av tilskuddet til de 33 vertskommunene har imidlertid vist seg å være komplisert. Det foreslås derfor å føre den andelen av tilskuddet som nå ligger i inntektssystemet, tilbake til det øremerkede tilskuddet. Et beløp tilsvarende kriteriets verdi i 2008 vil bli overført fra kapittel 571, post 60 Rammetilskudd til kommunene til kapittel 761, post 61 Tilskudd til vertskommuner, fra og med 2009. Størrelsen på beløpet og uttrekket vil bli presentert i St.prp. nr. 1 for 2009. Dette kan gjøres uten at det medfører fordelingsvirkninger for vertskommunene.

Når en psykisk utviklingshemmet som omfattes av vertskommunetilskuddet faller fra, reduseres det øremerkede tilskuddet til vertskommunene. Midlene blir innlemmet i inntektssystemet til kommunene. For at en vertskommune ikke skal få en brå inntektsnedgang som følge av frafall, innlemmes tilskuddet iht. overgangsordningen i inntektssystemet. Med overgangsordningen i det nye inntektssystemet (INGAR) vil det ikke være mulig å videreføre dette. Ordningen med reduksjon av det øremerkede tilskuddet ved frafall av psykisk utviklingshemmede vil imidlertid bli videreført.

3.4 Skjønnsrammen 2009

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2009, inklusive kompensasjon for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften, blir satt til 2 426 millioner kroner. Av denne rammen fordeles 1 536 millioner kroner til kommunene, mens 890 millioner kroner fordeles til fylkeskommunene.

Basisrammen

Tidligere har basisrammen blitt regnet ut fra skjønnsrammen eksklusiv kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kompensasjon for endringer i inntektssystemet fra 2002, særskilte tilskudd til kommuner og skjønnsmidler som fordeles av Kommunal- og regionaldepartementet gjennom året. For 2009 foreslår departementet at man innlemmer kompensasjon for endringer i inntektssystemet og tilskudd til språkdeling i basisrammen for kommuner og fylkeskommuner.

Kompensasjonen for endringer i inntektssystemet utgjør 214 millioner kroner for kommunene og 150 millioner kroner for fylkeskommunene. Rammen for tilskudd til kommuner med store utgifter som følge av regelen for språkdeling (nynorsk/bokmål), er i 2008 fastsatt til 22,2 millioner kroner.

Ullensaker kommune og Nannestad kommune har siden 1993 mottatt finansieringsbistand i form av ekstraordinære skjønnsmidler i forbindelse med etableringen av Oslo Lufthavn, Gardermoen. Deler av de ekstraordinære skjønnsmidlene har blitt gitt som lån. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2008 vil kommunene i 2009 bli kompensert for 80 prosent av avdragene. Basisrammen til Fylkesmannen i Oslo og Akershus er økt med knapt 20 millioner kroner som følge av det.

Med de foreslåtte endringene utgjør basisrammen for kommunene 1 027 millioner kroner og for fylkeskommunene 679 millioner kroner i 2009.

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Fra 1. januar 2007 ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) gjeninnført for flertallet av kommunene i Norge, og kompensasjonen gjennom skjønnstilskuddet for disse kommunene falt bort. Det er 56 kommuner og 14 fylkeskommuner som fremdeles har høyere sats på arbeidsgiveravgiften enn de hadde før omleggingen i 2004. Disse kommunene får kompensert differansen mellom den nye satsen og satsen i 2003. Samlet vil disse kommunene og fylkeskommunene få utbetalt henholdsvis 343 millioner kroner og 61 millioner kroner i kompensasjon i 2009.

Prosjektskjønn

Innenfor skjønnsrammen ligger tilskudd til utviklings- og utredningsprosjekter. I 2008 er det bevilget 70 millioner kroner til prosjekter. Departementet foreslår å videreføre rammen for prosjektskjønnet på samme nivå i 2009.

Fra 2009 foreslås det noen endringer i kriteriene for tildeling av prosjektskjønnsmidler. Følgende kriterier vil bli lagt til grunn for tildeling av midler:

• Prosjektene må ha utviklingskarakter og ha læringseffekt for andre kommuner og fylkeskommuner.

• Støtte kan gis på bakgrunn av søknader fra kommunesektoren og til prosjekter i samarbeid med eller initiert av KS. Søknader fra flere kommuner/samarbeidspartnere prioriteres framfor søknader fra enkeltkommuner.

• Departementet kan selv initiere utviklingsprosjekter og utviklingsprogrammer i et utvalg kommuner/fylkeskommuner.

• Støtte kan i særskilte tilfeller gis til prosjekter i kommuner/fylkeskommuner som gjennomføres av andre departementer.

• Dersom tilsagn gis til andre enn kommuner, fylkeskommuner, KS eller departementer, må det gå klart fram at søker opptrer på vegne av kommuner/fylkeskommuner og at disse vil dra nytte av tiltaket.

• Støtte kan gis til evalueringer av forsøk og utviklingsprosjekter.

Særskilte forhold i enkeltkommuner m.v.

I rammene til de enkelte fylkene foreslår departementet særskilte tilskudd til enkelte kommuner. I 2009 er det satt av 42 millioner kroner i særskilte tilskudd til kommunene.

4 Endringer i det økonomiske opplegget i 2008

4.1 Inntektsvekst i 2008

Statsbudsjettet for 2008 innebar en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 milliarder kroner i 2008, tilsvarende 2,4 prosent. Veksten ble regnet fra anslått inntektsnivå for 2007 i revidert nasjonalbudsjett 2007. De frie inntektene ble anslått å øke reelt med 1,5 milliarder kroner, tilsvarende 0,8 prosent. Omleggingen av den statlige finansieringen av ressurskrevende tjenester innebærer i tillegg at kommunenes frie inntekter avlastes med knapt 500 millioner kroner. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007, der en tok hensyn til at skatteanslaget for 2007 var justert opp, ble veksten i samlede inntekter og frie inntekter anslått til henholdsvis 1,5 prosent og -0,4 prosent.

På bakgrunn av statistikk for skatteinngangen hittil i år er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2008 oppjustert med om lag 1,3 milliarder kroner i forhold til anslaget i statsbudsjettet 2008. Oppjusteringen er fordelt med knapt 1,1 milliarder kroner på kommunene og vel 200 millioner kroner på fylkeskommunene. Kostnadsveksten for kommunal sektor er imidlertid også oppjustert, og anslås nå til 4,8 prosent, som er 0,6 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet 2008. Økningen skyldes at både lønns- og prisveksten anslås å bli høyere enn tidligere lagt til grunn. Lønnsoppgjøret i kommunal sektor er imidlertid ikke avsluttet.

Samlet sett anslås nivået på kommunesektorens inntekter i 2008 reelt om lag uendret i forhold til statsbudsjettet 2008. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2007 til 2008 anslås nå til 3,7 milliarder kroner, tilsvarende 1,4 prosent. Den reelle veksten i frie inntekter anslås til 0,2 milliarder kroner, tilsvarende 0,1 prosent. Blant annet som følge av noe lavere nivå på skatteinntektene i regnskapet for 2007 enn anslått i statsbudsjettet 2008, er veksten i de frie inntektene noe oppjustert siden statsbudsjettet 2008.

Tabell 4.1 viser kommunesektorens frie inntekter i 2007 og anslag for 2008.

Samtidig med denne proposisjonen legger Finansdepartementet fram St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008. De viktigste forslagene som berører kommunesektoren er gjengitt i kapittel 4.2 til 4.4.

4.2 Kunnskapsdepartementet

4.2.1 Barnehager

Driftstilskudd – kapittel 231, post 60

I saldert budsjett 2008 ble det budsjettmessig lagt til rette for å dekke driftstilskudd til 22 700 heltidsplasser som var forventet opprettet i 2007. Disse plassene ble anslått å gi plass for 16 200 flere barn i barnehage. Foreløpige utbyggingstall viser at det ble etablert om lag 18 000 heltidsplasser og at om lag 14 500 flere barn fikk plass i barnehage i 2007. Lavere utbygging enn forventet i 2007 gir et mindrebehov på posten på 465 millioner kroner.

I saldert budsjett 2008 er det lagt til grunn en utbygging av 7 700 heltidsplasser i 2008, noe som ble anslått å gi plass til 3 900 flere barn i barnehage. På bakgrunn av lavere utbygging enn ventet i 2007 og en undersøkelse fra TNS Gallup om kommunenes utbyggingsplaner for 2008, foreslår Kunnskapsdepartementet å oppjustere måltallene for utbygging i 2008 til 18 000 heltidsplasser, som vil gi plass til 14 500 nye barn i barnehage. Av den totale økningen legges det til grunn at 12 600 nye heltidsplasser, som vil gi plass til 10 200 nye barn, blir etablert i permanente lokaler. Dette gir et merbehov på 276 millioner kroner. Det legges videre til grunn at det etableres 5 400 nye heltidsplasser, som vil gi plass til 4 300 nye barn i midlertidige lokaler. Dette gir et merbehov på 118,5 millioner kroner. Høyere utbygging enn det som ble anslått i saldert budsjett 2008 gir dermed et samlet merbehov på posten på 394,5 millioner kroner.

Med dette økte måltallet vil det være lagt økonomisk til rette for at om lag 264 000 barn har et barnehagetilbud ved utgangen av 2008. Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 70,5 millioner kroner.

Investeringstilskudd – kapittel 231, post 61

Anslaget for nye barn som forventes å få plass i permanente barnehager i 2008 økes til 10 200. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 54 millioner kroner. Ved beregning av bevilgningsbehovet er det lagt til grunn at det ved utgangen av 2008 vil være et etterslep av ubehandlede søknader om investeringstilskudd, noe som gjør at tilskudd for en del plasser opprettet på slutten av 2008 trolig først vil bli utbetalt i 2009.

Tilskudd til midlertidige lokaler – kapittel 231, post 64

Departementet foreslår å øke tilskuddet til etablering av faste plasser i midlertidige lokaler slik at flest mulig kan få barnehageplass i løpet av 2008. Satsen for en heltidsplass foreslås økt fra 8 400 til 20 000 kroner, og satsen for en deltidsplass økes fra 4 200 til 10 000 kroner.

Anslaget for antall barn som antas å få fast plass i midlertidige lokaler i 2008 økes til 4 300, jf. omtale under post 60. Departementet legger til grunn at det også for tilskuddet til midlertidige lokaler vil være et etterslep av ubehandlede søknader ved utgangen av året, og at tilskudd for noen av plassene som opprettes på slutten av året derfor vil bli utbetalt i 2009.

Som følge av forslaget om økte tilskuddssatser og et oppjustert måltall for etablering i midlertidige lokaler i 2008, foreslås det å øke bevilgningen på posten med til sammen 48 millioner kroner.

Skjønnsmidler – kapittel 231, post 65

Etableringen av nye barnehageplasser i 2007 ble mindre enn forutsatt, jf. omtale under post 60. Departementet foreslår at bevilgningen justeres for faktisk aktivitetsvekst i 2007. Dette gir et mindrebehov på posten på 198 millioner kroner.

Forslaget om oppdaterte måltall for 2008, jf. omtale under post 60, gir et merbehov på posten på 147 millioner kroner for plasser i permanente lokaler og 63 millioner kroner for plasser i midlertidige lokaler. Totalt gir anslaget for økt utbygging et merbehov på posten på 210 millioner kroner.

Kunnskapsdepartementet gjennomførte rundt årsskiftet 2007/2008 en stikkprøvekontroll i 60 kommuner. Kontrollen avdekket at flere kommuner benyttet skjønnsmidler tildelt i 2006 til andre formål enn barnehagedrift. Som følge av resultatene fra kontrollen ble det foretatt et trekk i tildelingen av skjønnsmidler på totalt 43,5 millioner kroner for 53 kommuner. Dette gir et mindrebehov på posten på 43,5 millioner kroner.

Til sammen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 31,5 millioner kroner.

4.3 Kommunal- og regionaldepartementet

4.3.1 Skredovervåking Storfjorden (Åknes-Tafjordprosjektet)

Statlig medvirkning på 10 millioner kroner til døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder i Storfjorden finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i 2008. I den sammenheng foreslås kapittel 571, post 64 Skjønnstilskudd økt med 7,5 millioner kroner. Den resterende delen dekkes innenfor foreliggende budsjettrammer.

4.3.2 Ferjesambandet Svolvær-Skutvik

I St.prp. nr. 1 (2007-2008) ble det foreslått at staten ikke lenger skulle ha ansvar for drift av ferjesambandet Svolvær-Skutvik. Det ble forutsatt at Nordland fylkeskommune skulle kompenseres med 10 millioner kroner over rammetilskuddet for merutgifter som fylkeskommunen ville få i denne forbindelse. Bevilgningen på kapittel 1320, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester på Samferdselsdepartementets budsjett ble nedjustert med tilsvarende beløp. Ved behandlingen av statsbudsjettet gikk Stortinget inn for at et driftsopplegg for sambandet Svolvær-Skutvik skulle videreføres. Midlene som ble overført fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet ble imidlertid ikke tilbakeført. På denne bakgrunn foreslås det å overføre 10 millioner kroner fra fylkeskommunens rammetilskudd (kapittel 572, post 60) til kapittel 1320, post 72.

4.3.3 Bostøtte

Fra 1. september 2007 ble det innført månedlige vedtak om bostøtte, mot tidligere terminvise vedtak. Månedlige vedtak innebærer at nye bostøttemottakere kommer raskere inn i ordningen, mens mottakere som ikke lenger er berettiget til støtte faller raskere ut av ordningen. Mange kommuner hadde inngått såkalte transportavtaler med Husbanken. Transportavtaler innebærer at bostøtten, av ulike årsaker, utbetales (transporteres) direkte til kommunen og ikke til mottaker. Årsaken til dette er at kommunene forskutterte bostøtten til mottakere som var berettiget til støtte med inntil 3 måneder. Kommunene fikk refundert forskuttert beløp av Husbanken i etterkant. Etter omlegging til månedlige vedtak får ikke kommunene lenger refundert ev. forskuttert beløp. Etterslep av bostøtteutbetalinger som følge av allerede inngåtte transportavtaler vil fases ut over flere år. Omfang av etterslepet er beregnet til totalt om lag 111 millioner kroner, hvorav 33 millioner kroner i 2008. For at kommunene ikke skal lide et utilsiktet tap som følge av omleggingen, foreslås det at kommunene får refundert de forskutterte midlene i henhold til avtaler som var inngått før 1. september 2007.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kapittel 580, post 70 Bostøtte økes med 33 millioner kroner fra 2 437,4 millioner kroner til 2 470,4 millioner kroner.

4.4 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

4.4.1 Bosetting av flyktninger

Prognoser fra Utlendingsdirektoratet viser en stor økning i tilstrømningen av asylsøkere til Norge i 2008 og 2009. Dette innebærer at kommunene vil måtte bosette flere flyktninger. Se også omtale i kapittel 15.2. Det er svært viktig å sikre rask og god bosetting i kommunene. Derfor ønsker regjeringen å justere satsene i integreringstilskuddet som følger den enkelte ved bosetting. Da kommunene må forberede bosettingene for neste år i år, foreslås det å iverksette økning i satsene fra 1. juli 2008. Det foreslås i den forbindelse å øke bevilgningen på kapittel 651, post 60 Integreringstilskudd med 50 millioner kroner.

4.4.2 Vertskommunetilskudd – asylmottak

I statsbudsjettet for 2008 ble tilskuddet til kommuner som har asylmottak styrket med 10 millioner kroner på kapittel 690, post 21. Det foreslås nå å ytterligere styrke ordningen med 18,5 millioner kroner, jf. også omtale i kapittel 15.2.