8 Verdsetting av og forslag til åpningsbalanse for særlovselskapet Postverket

8.1 Verdsetting av eiendeler

Postverket har foretatt en verdivurdering av anvendt kapital uttrykt i nåverdi av mest sannsynlig framtidig kontantstrøm. Samferdselsdepartementet har benyttet ekstern konsulenthjelp for å få en uavhengig vurdering av de beregninger som er foretatt og forutsetningene for disse. Formålet med verdivurderingen er å finne ut om en verdsetting gir et annet bilde av verdiene i selskapet enn det som går fram av den bokførte balansen, og å sikre at selskapet blir opprettet med forsvarlige verdier og en formålstjenlig egenkapital som vil gi en ønsket finansiell styrke.

Departementets konsulent mener at det er overveiende sannsynlig at forventet verdi av anvendt kapital er høyere enn bokført verdi, men kan ikke konkludere med at den er høyere. Usikkerheten knyttet til en eventuell merverdi er stor, og derfor bør bokført verdi benyttes i åpningsbalansen for særlovselskapet. Samferdselsdepartementet er enig i dette.

Konsulenten har analysert hvor følsomme beregningene er for endringer i viktige parametre, bl.a. for utvikling i reallønn, endring i volum for A-post og portoutviklingen. Det konkluderes med at verdsettingen er svært følsom for endringer i kritiske forutsetninger. For eksempel viser følsomhetsanalyser at 0,2 pst. høyere gjennomsnittlig reallønnsvekst enn det som er lagt til grunn i beregningene, isolert sett vil gi en totalverdi for selskapet som er 1,1 milliarder kr lavere. Dette understreker usikkerheten i de beregninger som er foretatt.

Ved omdanningen videreføres virksomheten i forvaltningsbedriften Postverket i det nye særlovselskapet, som overtar både virksomheten, eiendeler og forpliktelser fra forvaltningsbedriften uendret.

8.2 Gjeld og egenkapital

Postverkets egenkapital er anslått til 782 mill. kr pr. 30. november 1996. Etter en vurdering av de utfordringer og risiki som selskapet står foran, har Postverket foreslått at det nye selskapet får en egenkapital på 2 200 mill. kr, som tilsvarer om lag 40 pst. av de driftsavhengige eiendelene.

I de nærmeste årene vil Postverket møte store utfordringer på grunn av den teknologiske utviklingen og en stadig økende konkurranse både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor viktig for særlovselskapet Postverket å ha en solid finansiell basis for å være i stand til å hevde seg i denne situasjonen. Egenkapitalens størrelse vil også ha betydning for de vilkår særlovselskapet kan oppnå i kapitalmarkedene.

Ut fra de foreliggende verdsettelser kan det være grunn til å vurdere en egenkapitalfinansiering som også tar hensyn til sannsynlige merverdier. Den ønskede bokførte egenkapitalandelen kan da etableres etterhvert som merverdier realiseres og tilføres tilbakeholdt overskudd. Det kan i tillegg etableres et ansvarlig lån hvor tilbakebetaling eller konvertering til egenkapital gjøres avhengig av framtidig resultatutvikling.

Samferdselsdepartementet foreslår at særlovselskapet får en egenkapital på 1 720 mill. kr, som tilsvarer om lag 32 pst. av de driftsavhengige eiendelene. Dessuten foreslås at staten yter et ansvarlig lån på 400 mill. kr. Summen av egenkapitalen og ansvarlig lån vil utgjøre om lag 40 pst. av de driftsavhengige eiendelene.

Bruk av bokførte verdier på eiendelene i åpningsbalansen og en egenkapital og ansvarlige lån på tilsammen 2 120 mill. kr, innebærer at selskapet vil måtte ha et statslån på 2 284 mill. kr på etableringstidspunktet. Størrelsen på statslånet vil imidlertid avhenge av den økonomiske aktiviteten i virksomheten fram til omdanningstidspunktet. Samferdselsdepartementet foreslår at Postverket i forbindelse med omdanningen får en overgangsperiode på 2 år for å innfri det statslån som framkommer i den endelige åpningsbalansen. Det legges til grunn markedsmessige rentebetingelser for både dette lånet og det ansvarlige lånet.

Det er som nevnt sannsynlig at bokførte verdier i Postverket er lavere enn selskapets virkelige verdi. I tillegg er det forutsatt at selskapet skal ha et ansvarlig lån. Disse forhold tilsier at innskuddskapitalen bør være høyere enn reservefondet. Samferdselsdepartementet legger til grunn en fordeling mellom innskuddskapital og reservefond på 75/25.

8.3 Restruktureringskostnader

I St.meld. nr. 41 (1995-96) Om postvirksomheten i Norge, ble det gjort rede for behovet for en omfattende restrukturering og modernisering av nettstrukturen i Postverket. Tiltakene vil frigjøre ca. 2 900 årsverk i bedriften, og antas å berøre ca. 4 000 ansatte. Det ble videre redegjort for at styret i Postverket gikk inn for at de personalmessige konsekvensene bør løses ved tilbud om førtidspensjonering eller alternative tilbud som f.eks. økonomisk kompensasjon i forbindelse med omskolering og/eller frivillig fratredelse.

De aktuelle omstillingstiltakene, som er utarbeidet av Postverket i samarbeid med de tilsattes organisasjoner, er kostnadsberegnet til 1 500 mill. kr, og gjelder følgende tiltak:

• Førtidspensjonering

• Fratredelsesordninger

• Kostnader økt mobilitet

• Leiekostnader fristilte bygg

Postverket har forutsatt at staten må dekke disse kostnadene.

Det er avtalt personaltiltak i størrelsesorden 1,1 milliarder kr. Disse vil bl.a. omfatte tilbud om førtidspensjonering for berørte arbeidstakere over 60 år, og tilbud om økonomisk kompensasjon ved frivillig fratreden for visse grupper. Dessuten vil det bli gitt tilbud om opplæring/omskolering både med sikte på omplassering i selskapet og som grunnlag for overgang til stillinger utenfor selskapet. Det vil også bli satt av midler for å dekke kostnader ved økt mobilitet, som gir grunnlag for tilbud om arbeid i annet geografisk område enn hittil. I noen tilfeller vil det antakelig ikke være mulig å unngå oppsigelser, selv om det forutsettes at dette kun vil gjelde et fåtall av de berørte ansatte. Det vil da bli tilbudt ventelønn for disse.

I tillegg til personaltiltakene vil restruktureringen også føre til leiekostnader på rundt 400 mill. kr for fristilte bygg i de to første årene. Mange av de berørte byggene som Postverket leier, ligger i områder der det ikke vil være særlig alternative bruksmuligheter for lokalene. Det må derfor regnes med betydelige kostnader i en overgangsperiode knyttet til inngåtte leiekontrakter for lokaler det ikke lenger vil være bruk for når postkontor legges ned. Det er likevel gjort fradrag i beregningene for inntekter i den grad det antas å være mulig å få leid ut noen av de ledige lokalene.

De omtalte restruktureringskostnadene er pådratt av forvaltningsbedriften Postverket. Samferdselsdepartementet er enig i omfanget av de tiltak som settes i verk. Samferdselsdepartementet mener at omstillingsprosessen og nødvendig restrukturering må skje i særlovselskapets regi, men at det er riktig og nødvendig for å unngå oppsigelser at staten skyter inn midler for å dekke forpliktelsen.

Hovedtyngden av tiltakene vil bli gjennomført i de første årene. Det forutsettes derfor at restruktureringstilskuddet blir bevilget i perioden 1996-1998. Forslag til bevilgningsvedtak for 1996 er tatt inn i denne proposisjonen. Bevilgningsforslaget for 1997 blir fulgt opp i St.prp. nr. 1 (1996-97) Samferdselsdepartementet, mens forslaget for 1998 vil bli fulgt opp i Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon for 1998.

8.4 Åpningsbalanse for særlovselskapet Postverket pr. 1. desember 1996

Det understrekes at tallene over er foreløpige anslag. Den endelige åpningsbalansen må utarbeides når de faktiske regnskapstall ved omdanningstidspunktet foreligger. Dette vil først kunne skje en viss tid etter at omdanningen formelt er gjennomført. Den endelige åpningsbalansen forutsettes bekreftet av en ekstern, uavhengig revisor.

8.5 Avkastningskrav og utbyttepolitikk for særlovselskapet Postverket

Det er viktig at det stilles krav til selskapets avkastning. Avkastningen er et uttrykk for den verdiskapning som skjer i selskapet, mens utbyttet er den delen av denne verdiskapningen som eieren tar ut av selskapet det enkelte år. Avkastningskravet må fastsettes slik at Postverket gis motiver til effektiv drift.

Utbytte er den delen av verdiskapningen som tas ut av eieren det enkelte år. Det er viktig å skille mellom utbyttepolitikk, som er de langsiktige retningslinjer, og årlig utbytte som er en størrelse som vil kunne variere fra år til annet. Statens krav til utbytte må etter departementets oppfatning ses i et langsiktig perspektiv og i forhold til selskapets totale situasjon, herunder selskapets behov for investeringer. Departementet vil innenfor disse rammer søke å legge opp til langsiktighet og stabilitet i avkastningskrav og utbyttepolitikk, og vil ta hensyn til de krav til avkastning og utbytte som stilles til sammenlignbare virksomheter.

Det vil ikke bli utbetalt utbytte i 1997, som er selskapets første år i virksomhet. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til den langsiktige utbyttepolitikken, senest i første stortingsmelding om særlovselskapet Postverkets virksomhet, som det tas sikte på å legge fram høsten 1998.

8.6 Budsjettmessige konsekvenser

Postverkets omløpsmidler og kortsiktige gjeld forutsettes overtatt av det nye selskapet. Selskapets arbeidskapital, som utgjør differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, tas til inntekt på statsbudsjettet. I tillegg inntektsføres selskapets eiendeler, fratrukket lån fra Postbanken og finansiell leasing som selskapet har pr. 30. november 1996. Som følge av driften fram til 30. november 1996, er tallene i balansen og de budsjettmessige konsekvensene anslag.

Finansieringen av selskapet fra statens side, dvs. langsiktige lån, ansvarlig lån og egenkapitalen, må bevilges over statsbudsjettets utgiftsside. I tillegg bevilges det tilskudd på 500 mill. kr i 1996 i forbindelse med restruktureringen av selskapet. Det vises til at tilskuddet til restrukturering er fordelt på årene 1996, 1997 og 1998.

Postverket vil på omdanningstidspunktet ha lån i Postbanken på om lag 1,9 mrd. kr. Dette vil bli innfridd fordi Postverket ønsker å stå fritt for å kunne se hele det totale finansieringsbehovet samlet, med hensyn til finansieringsordninger, valg av långivere osv. Det legges opp til at Postverket får en overgangsperiode på inntil 2 år for å innfri statslånet.

Regjeringen vil komme tilbake med behovet for endringer i budsjettet for 1996 som følge av at omdanningene foreslås fra 1. desember 1996, og budsjettmessige konsekvenser for 1997 av betalingsvilkår for statslånene, i framlegg senere i høst.

I samsvar med tidligere praksis vil det bli lagt til grunn at statens kapital i forvaltningsbedriften slettes i statsregnskapet ved eget vedtak.