5 Personalmessige forhold i særlovselskapene Postverket og NSB Trafikkdelen

5.1 De tilsattes stilling i særlovselskapene

I tilknytning til Hovedtariffavtalen i staten for 1992-94 avga Regjeringen en intensjonserklæring om omstilling under trygghet. Fra de tilsattes side vil omstilling under trygghet særlig relateres til et sikkert arbeidsforhold og at lønns- og arbeidsvilkår totalt sett ikke svekkes. Intensjonserklæringen fokuserer særlig på de tilsattes medinnflytelse, effektivitet, trygghet og for øvrig virkemidler som sikrer positive omstillingsprosesser.

Det legges til grunn at den enkelte arbeidstakers tilsettingforhold løper uavbrutt videre inn i særlovselskapene, fordi selskapene i så måte er å anse som en videreføring av eksisterende virksomhet. For de arbeidstakere som ikke vil ta imot tilbud om fortsatt arbeid i særlovselskapene, legges til grunn at ansettelsesforholdet kan bringes til opphør ved oppsigelse. Disse arbeidstakerne beholder fortrinnsrett til ny statsstilling i inntil ett år, men vil ikke ha rett til ventelønn.

De tilsatte i særlovselskapene vil ikke være statstjenestemenn. For arbeidstakerne i særlovselskapene legges det imidlertid opp til personalmessige ordninger som ikke fratar de tilsatte vesentlige lov- og avtalefestede rettigheter som de i dag har som statstjenestemenn, samtidig som nødvendige tilpasninger som følge av selskapsorganiseringen ivaretas.

I særlovene foreslås derfor en videreføring av tjenestemannslovens regler om oppsigelsesfrister og tilsettingsordninger. Tjenestemannslovens regler om ventelønn og fortrinnsrett til statsstilling foreslås også gjort gjeldende for særlovselskapene.

For å sikre kontinuiteten i tilsettingsvilkårene, foreslås det at særlovselskapene viderefører medlemskapet sitt i Statens pensjonskasse gjennom stortingsvedtak. Det legges til grunn at premien til Statens pensjonskasse fastsettes etter alminnelige forsikringsmessige prinsipper.

I særlovselskapene vil de som har et tilsettingsforhold ha rett til representasjon i styret med inntil en tredel, men minst to, av medlemmene med varamedlemmer. Dersom særlovselskapene har bedriftsforsamling vil denne bestå av minst tolv medlemmer, hvorav de som har et tilsettingsforhold skal være representert med minst en tredel av medlemmene med varamedlemmer.

Det legges opp til at representasjon i styret og i bedriftsforsamlingen samt videreføring av ovennevnte arbeidsvilkår, reguleres i særlovene.

Ut over representasjon i de styrende organer, vil de tilsatte få medbestemmelse gjennom avtaler i særlovselskapene. Det forutsettes at selskapene ved utforming av ordninger som skal sikre de tilsattes medinnflytelse i spørsmål som berører dem, legger intensjonen i medbestemmelsesordningen i staten til grunn, men med nødvendige tilpasninger som følge av selskapsorganiseringen.

5.2 Forhandlingsordning og lønnsspørsmål i særlovselskapene

Det legges til grunn at det statlige avtalesystemet videreføres i Postverket og NSBs trafikkdel som særlovselskaper. Det forutsettes at hovedavtalen i staten videreføres for selskapene, dog med nødvendige tilpasninger. Forhandlingsordningen i staten blir gjort gjeldende for særlovselskapene, slik at det er staten som er arbeidsgiverrepresentant i tarifforhold og som er part i tariffavtalen. Det vil dermed ikke være naturlig at særlovselskapene er medlem av Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning, NAVO.

Det lovmessige rammeverket legger også til rette for at de sentrale parter kan bli enige om at forhandlinger om lønn kan skje i det enkelte særlovselskap. Det legges til grunn at selskapene skal kunne rekruttere kvalifisert arbeidskraft på alle nivå i virksomhetene, uten at selskapene blir lønnsledende. Det forutsettes bl.a. at lederlønningene holdes på et rimelig nivå i forhold til tilsvarende stillinger i andre virksomheter. Det vises til at enkelte lederstillinger i Postverket og NSB i dag er unntatt fra hovedtariffavtalen og at lønnen fastsettes særskilt. Det forutsettes at dette videreføres og eventuelt utbygges etter forhandlinger mellom tariffpartene.