1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2005
1.1 Oppfølging av skattereformen
Regjeringen fremmet i mars i år forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform. Endringene bygger i hovedsak på anbefalingene til Skaugeutvalget i NOU 2003: 9. Stortingets behandling av forslaget til skattereform, jf. Innst. S. nr. 232 (2003-2004), gir grunnlag for å iverksette reformen etter hovedlinjene som ble skissert i meldingen.
De overordnede målene med Regjeringens reformforslag er et bedre og mer rettferdig skatte system og redusert skatte- og avgifts nivå.Dette skal bidra til økt verdiskaping og ivareta fordelingspolitiske mål. Reformforslaget vil gjøre skattesystemet mer robust overfor økt internasjonalisering. Reglene for beskatning av aksjeinntekten vil tilfredsstille EØS-avtalens krav om blant annet etableringsfrihet og fri bevegelse av kapital. Samlet sett innebærer Regjeringens reformforslag betydelige endringer i person-, bedrifts- og kapitalbeskatningen.
Reformforslaget bygger på hovedprinsippene fra skattereformen 1992. Et politisk hovedvalg bak reformen i 1992 var å rendyrke målene for de enkelte delene av skatte- og avgiftssystemet. Progressiv beskatning av personer skulle bidra til fordelingspolitiske mål. I bedrifts- og kapitalbeskatningen la en stor vekt på å bedre ressursutnyttelsen gjennom mer ensartet beskatning av næringsinntekt og lavere skattesatser. Miljøavgiftene skulle bidra til bedre ressursbruk gjennom en riktigere prising av miljøgodene.
Likebehandling, symmetri, kontinuitet, lave skattesatser og brede skattegrunnlag sto sentralt i skattereformen i 1992. Skaugeutvalget viser til at reformen bidro til økt samsvar mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet, mer effektiv ressursbruk, økt kapitalavkastning, økt kapitalmobilitet og trolig økt sparing. På tross av de gode resultatene fra reformen i 1992, er det nå nødvendig å endre skattesystemet, blant annet av følgende grunner:
Delingsmodellen fungerer ikke lenger etter hensikten både fordi satsforskjellen mellom skatt på arbeid og kapital har økt vesentlig siden 1992, fra 28,1 prosentpoeng til 36,7 prosentpoeng, jf. figur 1.1, og fordi det er blitt enklere å få faktisk arbeidsinntekt skattlagt som kapitalinntekt. Det er dermed blitt svært lønnsomt og utbredt å få reelle arbeidsinntekter opptjent i egen virksomhet skattlagt som kapitalinntekter. Et allment akseptert skattesystem forutsetter at arbeidsinntekter likebehandles skattemessig, enten de er opptjent av en lønnstaker, en aktiv eier i eget aksjeselskap eller en personlig næringsdrivende.
EØS-avtalen setter begrensninger for skattesystemet. Hovedregelen for kapitalbeskatningen er at eiere eller aksjer fra EØS-land ikke må diskrimineres. Utbytte og gevinster fra utenlandske aksjer beskattes i dag hardere enn utbytte og gevinster fra aksjer i norske selskap. Det skyldes blant annet at godtgjørelsessystemet (som sikrer at utbytte får samme skattebelastning som andre kapitalinntekter) bare omfatter norske aksjer og norske skattytere. RISK-reglene (som skal hindre at inntekt som er skattlagt i selskapet, også skattlegges som gevinst ved omsetning) gjelder heller ikke utenlandske aksjer.
Norge står overfor store utfordringer i den økonomiske politikken som følge av økende framtidige pensjoner og aldersrelaterte utgifter knyttet til helse og omsorg. Finansieringen av pensjonene og bevilgningene til omsorg for eldre vil kreve en stadig større andel av verdiskapingen i årene fremover. Det er derfor et forsterket behov for en politikk som bygger opp under vekstmulighetene i økonomien. Det er ikke minst viktig å utnytte arbeidskraftressursene og styrke svake gruppers tilknytning til arbeidslivet. Skattereform, pensjonsreform samt ressursbruken i offentlig sektor må trekke i samme retning. Skattesystemet må i større grad bidra til å gjøre det lønnsomt å arbeide.
Det er fortsatt et behov for å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Særlig personbeskatningen kjennetegnes ved mange fradragsordninger og særregler som ikke alltid er godt begrunnet. Det snevrer inn skattegrunnlaget, gjør det vanskeligere å holde lave skattesatser og øker kompleksiteten og kostnadene ved beskatning. Et komplisert skattesystem vil også kunne favorisere de som har ressurser til å sette seg inn i regelverket. Dette er ikke alltid skattytere med størst behov. Brede grunnlag er dessuten viktig for at en progressiv satsstruktur skal ha den tilsiktede fordelingseffekten. Bare personer med skattepliktig inntekt kan dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet, og tendensen er at høyinntektsgrupper har de største fradragene.
Reformen fra 1992 omfattet ikke formuesbeskatningen. Dagens formuesskatt gir svært ulik skattebelastning avhengig av hvilke objekter formuen plasseres i. Dette påvirker sparebeslutningene og gir urimelige utslag for enkeltpersoner. Samfunnets samlede avkastning av sparingen reduseres.
Hovedelementene i skattereformen og skatte- og avgiftsopplegget for 2005 kan oppsummeres slik:
Delingsmodellen fjernes, samtidig som det innføres en skatt på høy eieravkastning fra 2006 (aksjonærmodellen for personlige aksjonærer og en skjermingsmodell for personlig næringsdrivende). I aksjonærmodellen vil avkastning tilsvarende risikofri rente bli skjermet for skatt ved uttak. Avkastning (utbytte og gevinst) utover dette vil bli skattlagt på aksjonærens hånd med 28 pst. Når en tar hensyn til at bedriften har betalt skatt på overskudd, blir marginalskatten på utbytte 48,16 pst. Dette vil også bli skattesatsen for reelle arbeidsinntekter som tas ut som utbytte.
For å kunne fjerne delingsmodellen må innføring av aksjonærmodellen kombineres med betydelige reduksjoner i de høyeste marginalskattene på lønnsinntekt. Toppskattesatsene foreslås redusert med opptil 4 prosentpoeng i 2005. Skattereformen tilsier en ytterligere reduksjon i marginalskatten på høye arbeidsinntekter i 2006.
Reduserte marginalskatter på arbeidsinntekter er også avgjørende for å stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse. Regjeringen legger opp til redusert marginalskatt på lønn, også for grupper som ikke betaler toppskatt. I 2005 utvides derfor minstefradraget for lønnsinntekt. Samlet får vel 1,1 mill. skattytere lavere marginalskatt på lønn.
Det innføres skattefritak for utbytter og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden) fra 2004. Skattefritaket vil hindre kjedebeskatning mellom selskaper. Fritaksmetoden for selskaper, kombinert med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer, vil fjerne gjeldende usikkerhet knyttet til om den norske aksjeinntektsbeskatningen er i samsvar med EØS-avtalen, ved at RISK- og godtgjørelsesreglene oppheves.
Økning av skatten på høy eieravkastning må ses i sammenheng med at formuesskatten trappes ned med sikte på fjerning. Formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007 ifølge reformforslaget i skattemeldingen. Kapitalbeskatningen reduseres samlet sett. Allerede i 2005 foreslås enkelte lempninger i formuesskatten. Innslagspunktet i formuesskatten økes, og det innføres en felles verdsettelsessats på 65 pst. for alle aksjer, også børsnoterte aksjer, og andeler i verdipapirfond.
I likhet med Skaugeutvalget mener Regjeringen det er nødvendig med en gjennomgang av fradragsordningene i skattesystemet med sikte på forenkling. Regjeringen foreslår å rydde opp i en del fradragsordninger i 2005, som også vil bidra til å finansiere reformen og gi økt likebehandling.
Det legges opp til å øke alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, slik at den generelle merverdiavgiftssatsen øker fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer fra 12 til 13 pst. og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Netto skattelettelser kombineres dermed med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk.
Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter vil i hovedsak bevare progresjonen i skattesystemet. Forslaget vil dessuten legge grunnlag for større skattemessig likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og dermed gi et mer rettferdig skattesystem. Det vises til kapittel 5 for nærmere drøfting av fordelingsvirkninger.
1.2 Kort om de sentrale elementene i skatte- og avgiftsopplegget for 2005
Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2005 innebærer samlede netto skattelettelser i 2005 på 1,65 mrd. kroner bokført. Nye netto skatte- og avgiftslettelser utgjør om lag 3,3 mrd. kroner påløpt og om lag 2,8 mrd. kroner bokført i 2005. Vedtak i 2004 som har budsjettvirkning også i 2005, innebærer en skjerpelse på om lag 1,15 mrd. kroner bokført.
Reduksjonen i toppskatten og utvidelsen av minstefradraget innebærer brutto skattelettelser på vel 7,7 mrd. kroner påløpt og knapt 6,2 mrd. kroner bokført. Endringene i merverdiavgiften øker provenyet med knapt 6,1 mrd. kroner påløpt og i underkant av 5,2 mrd. kroner bokført. Forenkling av fradragsordninger m.m. gir en innstramming på i overkant av 1,1 mrd. kroner påløpt og om lag 0,8 mrd. kroner bokført. Andre endringer, herunder fjerning av skatt på fordel av egen bolig, innebærer samlet netto lettelser på om lag 2,8 mrd. kroner påløpt og om lag 2,6 mrd. kroner bokført.
1.2.1 Oppfølging av skattereformen
Endringer i person- og næringsbeskatningen
Et hovedmål med skattereformen er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter og økt yrkesdeltakelse. Regjeringen foreslår å redusere toppskattesatsene med 2,5 prosentpoeng i trinn 1 og med 4 prosentpoeng i trinn 2 i 2005. Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 4,1 mrd. kroner påløpt i 2005. Maksimal marginalskatt på lønn reduseres til 61,5 pst. inkl. arbeidsgiveravgift og 51,3 pst. uten arbeidsgiveravgift. Høyeste marginalskatt på lønn (inkl. arbeidsgiveravgift) var 56,1 pst. i 1992. Skaugeutvalget anbefalte å redusere marginalskatten til 54,3 pst. (inkl. arbeidsgiveravgift). For å komme ned på nivået på toppskattesatsene i skissen i skattemeldingen må toppskatten reduseres med henholdsvis 4 og 3,5 prosentpoeng i 2006.
Det foreslås å øke minstefradraget for lønnsinntekter ved at satsen økes fra 24 pst. til 27 pst. og øvre grense økes fra 47 500 kroner til 56 000 kroner. Lønnsfradraget holdes fast på 31 800 kroner. Øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekter holdes reelt sett uendret. Økt minstefradrag anslås å gi en skattelettelse på om lag 3,6 mrd. kroner påløpt i 2005. Samlet sett betyr dette at det i 2005 er lagt betydelig vekt på at også skattytere med midlere og lave lønnsinntekter skal få redusert skatt.
Regjeringen foreslår noen endringer i trygdeavgiftene. Nedre grense i trygdeavgiften økes fra 23 000 kroner til 29 600 kroner, slik at den såkalte frikortgrensen blir 30 000 kroner. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 65 mill. kroner påløpt i 2005. Videre foreslås det at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende (utenom primærnæringene) blir 10,7 pst. uavhengig av inntekt, dvs. at den lavere satsen på 7,8 pst. for inntekt over 12 G oppheves. Innstrammingen vil mer enn oppveies av reduksjonen i toppskattesatsene. Forslaget anslås å gi en provenyøkning på 145 mill. kroner påløpt i 2005.
Regjeringen foreslår skattefritak for utbytte og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden), med virkning for utbytte innvunnet fra og med inntektsåret 2004, og for gevinster og tap på aksjer som realiseres fra og med 26. mars 2004. Forslaget er anslått å gi et bokført provenytap i 2005 på om lag 500 mill. kroner.
På bakgrunn av merknad fra komitéflertallet i Innst. S. nr. 232 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform, har departementet nedsatt et utvalg for blant annet å utrede muligheten for uttaksbasert beskatning av personlig næringsdrivende i tillegg til den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd. Utvalget skal avgi innstilling innen 15. desember 2004.
Redusert formuesskatt
Formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007 ifølge reformforslaget i skattemeldingen. Det foreslås imidlertid enkelte endringer allerede i 2005. Det innføres en felles reduksjonsfaktor i verdsettelsen av alle aksjer og andeler i verdipapirfond. Alle børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond skal verdsettes til 65 pst. av hhv. kursverdien og andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret. Videre foreslås det å øke nedre grense i formuesskatten. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å gi et provenytap på om lag 555 mill. kroner påløpt i 2005.
Økte merverdiavgiftssatser
Regjeringen foreslår å øke alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, den generelle satsen fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer fra 12 til 13 pst. og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Dette vil innebære en viss forskyvning i skattebyrden fra arbeid til forbruk, og vil gi et økt proveny på knapt 6,1 mrd. kroner påløpt.
Forenkling og innstramming
Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser, bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere kostnadene ved beskatning. Dette tilsier blant annet at det ikke er hensiktsmessig med fradrag som omfatter en stor del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold, er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.
For å forenkle skattesystemet og bidra til finansieringen av skattereformen foreslår Regjeringen enkelte innstramminger i 2005 som samlet beløper seg til i overkant av 1,1 mrd. kroner påløpt. Forenklingene omfatter bl.a. innstramming i fradraget for daglig arbeidsreise, fjerning av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, fjerning av fradraget for forsørgelse, samt fjerning av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og av hyretillegg for sjøfolk m.fl.
1.2.2 Andre skatteendringer
Regjeringen foreslår også andre skatteendringer, blant annet som oppfølging av Sem-erklæringen:
Fjerne fordelsbeskatningen av egen bolig og fritidseiendom. Forslaget anslås å gi skattelettelse på knapt 1,9 mrd. kroner påløpt i 2005.
Øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra 6000 kroner til 12 000 kroner. Som varslet i St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004, foreslår Regjeringen videre å utvide ordningen til å omfatte trossamfunn og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner som ikke har nasjonalt omfang og heller ikke er tilknyttet en sentralorganisasjon med nasjonalt omfang. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å redusere skatteinntektene med 100 mill. kroner påløpt i 2005.
Øke foreldrefradraget. Grensen for fradrag for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn under 12 år økes med inntil 5000 kroner for hvert barn utover det andre barnet. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 15 mill. kroner påløpt i 2005.
Legge om firmabilbeskatningen til en aldersgradert prosentligningsmodell f.o.m. 2005. Inntekten fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny under 235 000 kroner og 20 pst. av overskytende verdi. En slik satsstruktur vil tilsvare om lag de gjennomsnittlige kostnadene ved bilholdet. Omleggingen vil bidra til et enklere og mer robust regelverk, bl.a. fordi man går bort fra å fastsette antall kjørte kilometer mellom hjem og arbeid. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 160 mill. kroner påløpt 2005.
Lettelser i det særskilte rederiskattesystemet som samlet gir et provenytap på 110 mill. kroner påløpt i 2005.
Overgangsordningen for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 10,2 pst., og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 9,5 pst., fra 2004 til 2005.
Innføre merverdiavgiftsplikt for infrastrukturtjenester for transport som gjelder jernbanenettet og flyplassene fra 1. januar 2005. Dette gjøres om lag provenynøytralt ved å redusere tilskuddet til Jernbaneverket og til Avinors regionale lufthavner.
Innføre merverdiavgiftsplikt på kino med en sats på 7 pst. Tilskudd til filmproduksjon blir redusert tilsvarende besparelsen i merverdiavgift.
Gi et avgiftsincentiv for svovelfritt drivstoff. Dette gir et provenytap på om lag 50 mill. kroner påløpt.
Fjerne fritaket for vektårsavgiften for busser i løyvedrift. Dette vil gi et økt proveny på om lag 45 mill. kroner påløpt.
Utvide miljødifferensieringen av vektårsavgiften for kjøretøy over 20 tonn til også å omfatte utslippskrav fra EU som kommer i løpet av 2005 og 2008. Endringen anslås å gi et økt proveny på om lag 15 mill. kroner påløpt.
Hydrogenbiler uten miljøskadelige utslipp fritas fra engangsavgift og årsavgift.
Redusere enkelte tollsatser på klær som samlet vil gi et provenytap på om lag 50 mill. kroner påløpt.
Holde avgiftene på drikkevarer nominelt uendret. Dette gir et provenytap på om lag 120 mill. kroner påløpt.
Åpne for taxfree-salg ved ankomst til norske flyplasser.
Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.
1.3 Anslag på skatte- og avgiftsinntektene
Tabell 1.1 viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2005.
Tabell 1.1 Beregnede provenyvirkninger av Regjeringens skatte- og avgiftsforslag for 2005 i forhold til referansesystemet. Negative tall betyr redusert skatt og avgift. Mill. kroner
Påløpt | Bokført | ||
1. | Oppfølging av skattereformen | -6 578 | -5 839 |
Endringer i person- og næringsbeskatningen | -7 720 | -6 645 | |
Økt sats og øvre grense i minstefradraget og nominelt videreført lønnsfradrag | -3 600 | -2 880 | |
Redusert toppskatt | -4 140 | -3 310 | |
Fjerne tak for trygdeavgift for næringsinntekt over 12 G | 145 | 145 | |
Økt grense for trygdeavgift (frikortgrense) | -65 | -50 | |
Økt grense for nettoinntekt for pensjonistektepar i skattebegrensningsregelen | -60 | -50 | |
Fritak for utbytte- og gevinstskatt i selskapene1 | 0 | -500 | |
Forenkling og innstramming | 1 142 | 806 | |
Opprydding i noen særskilte regler for landbruk | -30 | -30 | |
Oppheve ordningen med aksjonærbidrag | 15 | 12 | |
Innstramming i fradrag for daglig arbeidsreise | 440 | 350 | |
Oppheve kostfradrag for pendlere mv. | 180 | 150 | |
Innføre fullt dokumentasjonskrav mv. ved fradrag for store sykdomsutgifter | 122 | 98 | |
Oppheve fradraget for forsørgelse | 45 | 35 | |
Oppheve skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen og hyretillegg2 | 240 | 191 | |
Fjerne særskilt fradrag for samvirkeforetak | 30 | 0 | |
Ordinær skattlegging av boligbyggelag | 50 | 0 | |
Fjerne fradrag for ekstraordinær skade ved bolig | 50 | 0 | |
2. | Øvrig oppfølging av Sem-erklæringen | -2 730 | -2 203 |
Fjerne fordelsskatt på bolig | -1 890 | -1 510 | |
Tollreduksjoner på klær | -50 | -46 | |
Økt grense for gavefradrag, ikke krav om nasjonalt omfang | -100 | -80 | |
Generell reduksjonssats for aksjer i formueskatten | -350 | -280 | |
Økt nedre grense trinn 1 i formuesskatten | -205 | -165 | |
Økt foreldrefradrag hvis flere enn to barn | -15 | -12 | |
Avgifter på drikkevarer nominelt uendret | -120 | -110 | |
3. | Miljøavgifter | 10 | 15 |
Avgiftsincentiv for svovelfritt drivstoff | -50 | -45 | |
Vektårsavgift på busser | 45 | 45 | |
Innføre miljødifferensiert vektårsavgift på EURO III-V | 15 | 15 | |
4. | Endringer i merverdiavgiften | 6 060 | 5 189 |
Økt generell sats til 25 pst. (netto)3 | 5 250 | 4 370 | |
Økt sats på matvarer til 13 pst. | 600 | 500 | |
Økt lav sats til 7 pst. | 210 | 175 | |
Merverdiavgift på kino (netto)4 | 5 | 7 | |
Merverdiavgift på infrastruktur i transportsektoren (netto)5 | -5 | 137 | |
5. | Andre endringer | -41 | 52 |
Bilbeskatning (firma/yrkesbil) | -160 | -130 | |
Lettelser i rederiskattesystemet | -110 | 0 | |
Nominell videreføring inkl. samspillseffekter mv. | 229 | 182 | |
6. | Vedtak i 2004 | 847 | 1 136 |
Omlegging av el-avgiften | 1 000 | 995 | |
Andre vedtak i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2004 | -53 | 123 | |
Andre vedtak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 | -100 | 18 | |
Nye skattelettelser i 2005 | -3 279 | -2 786 | |
Samlet provenyvirkning i 2005 | -2 432 | -1 650 |
1 Fritaksreglene gjelder utbytte innvunnet f.o.m. 1. januar 2004 samt gevinster og tap realisert f.o.m. 26. mars 2004. Endringene har derfor påløpt effekt i 2004. Ettersom selskapene er etterskuddspliktige kommer den bokførte effekten først i 2005.
2 Endring på utgiftssiden i nettolønnsordningen som følge av dette er ikke inkludert i tallet for skatteendring.
3 I tabellen er det oppført nettotall hvor det er tatt hensyn til at økt merverdiavgiftssats automatisk medfører økte utgifter til regelstyrte ordninger i folketrygden og økte utbetalinger av merverdiavgiftskompensasjon til kommunesektoren.
4 Dette er nettotall hvor det er tatt hensyn til at filmstøtten er redusert med drøyt 15 mill. kroner.
5 Dette er nettotall hvor det er tatt hensyn til at bevilgningene til Jernbaneverket og Avinors regionale lufthavner er redusert tilsvarende den påløpte lettelsen i merverdiavgift.
Kilde: Finansdepartementet.
Forslagene til endringer i tabell 1.1 er regnet i forhold til et referansesystem. Litt forenklet er referansesystemet for skatt dagens regler der alle inntektsgrenser m.m. er justert til 2005-nivå med anslått lønnsvekst på 4 pst. En slik oppjustering av grenser m.m. gir et referansesystem som reelt sett er uendret i forhold til fjorårets skattesystem. En skattyter som har en årlig lønnsvekst tilsvarende anslått lønnsvekst, vil da ha samme gjennomsnittsskatt i referansesystemet for 2005 som i 2004. I referansesystemet for avgiftene er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2004 til 2005 på 2,2 pst.
Noen av vedtakene for 2004 har delvis budsjettvirkninger også i 2005. Som tabellen viser, beløper dette seg til drøyt 0,8 mrd. kroner påløpt. Det skyldes i hovedsak gjeninnføring av el-avgift for næringslivet fra 1. juli 2004.
Tabell 1.2 viser anslagene for bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2005, samt tall for de to foregående årene.
Tabell 1.2 Bokførte skatter og avgifter fordelt etter kapittel og post. Mill. kroner
Budsjettanslag 2004 | ||||||
Regn- | ||||||
skap | Vedtatt | Anslag | Forslag | |||
Kap. | Post | Betegnelse | 2003 | budsjett | NB 2005 | 2005 |
5501 | Skatter på formue og inntekt | 118 840 | 132 640 | 126 600 | 126 300 | |
5506 | 70 | Avgift på arv og gaver | 1 532 | 1 234 | 1 800 | 1 876 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 98 324 | 80 700 | 113 300 | 123 400 | |
5508 | 70 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 3 056 | 3 600 | 3 400 | 3 600 |
5511 | 70 | Toll | 1 571 | 1 474 | 1 350 | 1 298 |
71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 43 | 12 | 40 | 40 | |
5521 | 70 | Merverdiavgift mv. | 128 913 | 134 788 | 138 100 | 150 450 |
5526 | 70 | Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer | - | - | - | 9 653 |
71 | Produktavgift på brennevin og vin mv. | 5 016 | 5 444 | 5 244 | - | |
72 | Produktavgift på øl | 3 470 | 3 798 | 3 898 | - | |
5531 | 70 | Avgift på tobakkvarer | 6 760 | 7 561 | 7 000 | 7 509 |
5536 | 71 | Engangsavgift på motorvogner mv. | 12 750 | 13 260 | 15 500 | 15 610 |
72 | Årsavgift | 5 780 | 6 729 | 6 959 | 7 201 | |
73 | Vektårsavgift | 299 | 316 | 297 | 367 | |
75 | Omregistreringsavgift | 1 796 | 1 690 | 1 878 | 1 943 | |
76 | Avgift på bensin | 8 664 | 9 070 | 8 800 | 9 341 | |
77 | Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 4 278 | 4 535 | 4 700 | 4 990 | |
5537 | 71 | Avgift på båtmotorer | 155 | 169 | 212 | 226 |
5541 | 70 | Forbruksavgift på elektrisk kraft | 5 504 | 4 420 | 4 887 | 6 550 |
5542 | 70 | Avgift på fyringsolje mv. | 749 | 886 | 640 | 682 |
71 | Avgift på smøreolje mv. | 81 | 86 | 81 | 86 | |
5543 | 70 | CO2-avgift på mineralske produkter | 3 853 | 4 208 | 3 800 | 4 047 |
71 | Svovelavgift | 94 | 103 | 85 | 91 | |
5546 | 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 501 | 664 | 629 | 720 |
5547 | 70 | Avgift på trikloreten | 4 | 4 | 8 | 9 |
71 | Avgift på tetrakloreten | 2 | 2 | 2 | 2 | |
5548 | Miljøavgift på klimagasser | |||||
70 | Hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) | 61 | 63 | 132 | 141 | |
5555 | 70 | Avgift på sjokolade og sukkervarer mv. | 920 | 991 | 887 | 945 |
5556 | 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | 937 | 970 | 982 | 1 028 |
5557 | 70 | Avgift på sukker mv. | 231 | 258 | 199 | 212 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | |||||
70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 483 | 527 | 445 | 474 | |
71 | Miljøavgift på kartong | 17 | 19 | 19 | 20 | |
72 | Miljøavgift på plast | 58 | 77 | 50 | 53 | |
73 | Miljøavgift på metall | 77 | 86 | 55 | 59 | |
74 | Miljøavgift på glass | 58 | 82 | 40 | 43 | |
5565 | 70 | Dokumentavgift | 3 259 | 3 269 | 4 000 | 5 720 |
5583 | Avgifter i telesektoren | 89 | 117 | 129 | 122 | |
Andre avgifter1 | 404 | 396 | 393 | 448 | ||
5700 | 71 | Trygdeavgift | 61 694 | 64 005 | 63 250 | 65 700 |
72 | Arbeidsgiveravgift | 82 325 | 87 730 | 87 500 | 92 800 | |
Sum skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet | 562 650 | 575 983 | 607 291 | 643 756 |
1 Dette beløpet omfatter avgifter som administreres av andre departementer enn Finansdepartementet, og hvor inntektene inngår i statskassen, bl.a. miljøavgifter i landbruket, totalisatoravgift, avgift på apotekenes omsetning, avgift på farmasøytiske spesialpreparater og driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet m.m.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 1.3 viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2005, fordelt på kapitler og post.
Tabell 1.3 Anslåtte bokførte virkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2005 fordelt på kapittel og post. Regnet i forhold til referansesystemet for 2005. Mill. kroner
Mill. kroner | |||
Kap. | Post | Betegnelse | 2005-budsjettet |
5501 | Skatter på formue og inntekt | -7834 | |
5506 | 70 | Avgift på arv og gaver | 0 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 0 | |
Ordinær skatt | 0 | ||
72 | Særskatt | 0 | |
73 | Produksjonsavgift | 0 | |
5508 | 70 | Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen | 0 |
5511 | 70 | Toll | -46 |
71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 0 | |
5521 | 70 | Merverdiavgift mv. | 4755 |
5526 | 70 | Produktavgift på alkoholdige drikkevarer | -92 |
5531 | 70 | Avgift på tobakkvarer | 0 |
5536 | 71 | Engangsavgift på motorvogner mv. | 0 |
72 | Årsavgift | 0 | |
73 | Vektårsavgift | 60 | |
75 | Omregistreringsavgift | 0 | |
76 | Avgift på bensin | -30 | |
77 | Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) | -15 | |
5537 | 71 | Avgift på båtmotorer | 0 |
5541 | 70 | Forbruksavgift på elektrisk kraft | 0 |
5542 | 70 | Avgift på mineralolje (grunnavgift på fyringsolje mv.) | 0 |
71 | Avgift på smøreolje mv. | 0 | |
5543 | 70 | CO2-avgift på mineralske produkter | 0 |
71 | Svovelavgift | 0 | |
5546 | 70 | Avgift på sluttbehandling av avfall | 0 |
5547 | 70 | Avgift på trikloreten | 0 |
71 | Avgift på tetrakloreten | 0 | |
5548 | Miljøavgift på klimagasser | 0 | |
5555 | 70 | Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. | 0 |
5556 | 70 | Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. | -18 |
5557 | 70 | Avgift på sukker mv. | 0 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 0 | |
5565 | 70 | Dokumentavgift | 0 |
5583 | Avgifter i telesektoren | 0 | |
Andre avgifter | 0 | ||
5700 | 71 | Trygdeavgift | 74 |
72 | Arbeidsgiveravgift1 | 6 | |
Sum skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet2 | -3 220 |
1 Omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften er ikke inkludert.
2 Avviket i forhold til den samlede virkningen av bokførte nye skatte- og avgiftsforslag, jf. tabell 1.2, skyldes at endringer på utgiftssiden knyttet til endringer i merverdiavgiften ikke er tatt med her.
Kilde: Finansdepartementet.
1.4 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter
Tabell 1.4 gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse. De samlede skatte- og avgiftsinntektene til stat, kommuner og fylkeskommuner er anslått til om lag 750 mrd. kroner i 2004. Om lag 86 pst. av de totale skatte- og avgiftsinntektene tilfaller staten, mens kommunenes og fylkeskommunenes andel er hhv. knapt 12 pst. og vel 2 pst. Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere.
Tabellen viser videre at vel 33 pst. av statens inntekter kommer fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Knapt 24 pst. kommer fra inntekts- og formuesskatt samt trygdeavgift fra personlige skattytere, mens knapt 20 pst. er inntekts- og formuesskatt fra etterskuddspliktige samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Knapt 21 pst. av statens inntekter i 2004 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter utgjør knapt 3 pst.
Tabell 1.4 Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer.1 Anslag for 2004. Mrd. kroner
Stat | Kommune | Fylke | I alt | ||
Personlige skattytere | 153,4 | 84,1 | 15,5 | 253,0 | |
Skatt på alminnelig inntekt | 71,9 | 78,5 | 15,5 | 165,8 | |
Toppskatt | 16,6 | - | - | 16,6 | |
Trygdeavgift | 62,5 | - | - | 62,5 | |
Formuesskatt | 2,4 | 5,6 | - | 8,0 | |
Bedrifter (etterskuddspliktige) | 38,2 | 1,3 | 0,2 | 39,7 | |
Inntektsskatt (medregnet kraftverk)2 | 38,0 | 1,3 | 0,2 | 39,6 | |
Formuesskatt | 0,2 | 0,0 | - | 0,2 | |
Eiendomsskatt | - | 3,3 | - | 3,3 | |
Arbeidsgiveravgift | 88,7 | - | - | 88,7 | |
Avgifter | 214,5 | - | - | 214,5 | |
Merverdiavgift | 139,3 | - | - | 139,3 | |
Særavgifter og toll2 | 75,3 | - | - | 75,3 | |
Petroleum | 133,5 | - | - | 133,5 | |
Skatt på inntekt | 128,9 | - | - | 128,9 | |
Avgift på utvinning mv. | 4,6 | - | - | 4,6 | |
Andre skatter og avgifter | 17,4 | 0,6 | - | 18,0 | |
Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper3 | 14,4 | - | - | 14,4 | |
Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer | 1,3 | - | - | 1,3 | |
Andre skatter og avgifter4 | 1,8 | 0,6 | - | 2,4 | |
Samlede skatter og avgifter | 645,8 | 89,3 | 15,7 | 750,8</ENTRY> | |
Herav direkte skatter | 431,2 | 89,3 | 15,7 | 536,2 |
1 Totaltallene er i samsvar med definisjonene i nasjonalregnskapet, men inndelingen i skattearter avviker noe.
2 Medregnet tonnasjeskatt for rederier.
3 Blant annet Statens pensjonskasse.
4 Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekter i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet.
Kilde: Finansdepartementet.