3 Investeringer i fast eiendom

Brev fra Etikkrådet 7. september 2007

Vi viser til brev fra Finansdepartementet 16. august 2007 der Etikkrådet bes om å vurdere om utleie av eiendom til selskap som Pensjonsfondet – Utland allerede har trukket sine investeringer ut av pga. brudd på fondets etiske retningslinjer, vil være i strid med de etiske retningslinjene.

Grunnlaget for å utelukke investeringer fra fondets investeringsmulighet er å unngå å medvirke til grovt uetiske handlinger eller unnlatelser gjennom fondets investeringer. Spørsmålet er om man gjennom utleie til et selskap med uetisk virksomhet kan sies å medvirke til denne virksomheten.

Medvirkning er drøftet flere steder i forarbeidene til de etiske retningslinjene. Under overskriften «Medvirkning og avgrensning av selskapers ansvar» i NOU 22:03 heter det blant annet 1:

«For å medvirke til en handling må handlingen kunne forventes av investoren. Det må være en form for systematikk eller årsakssammenheng mellom selskapets virksomhet og handlingene en ikke ønsker å medvirke til. Investeringer i et selskap kan ikke regnes som medvirkning til handlinger man umulig kunne forvente eller kjenne til eller forhold som heller ikke selskapet en investerer i har nevneverdig kontroll over.»

Avsnittet beskriver rekkevidden av det etiske medvirkningsansvaret for investor og selskap. Det sies eksplisitt at investor ikke kan sies å medvirke til forhold som ligger utenfor kontroll for selskapet man er investert i. Dette forutsetter at heller ikke selve selskapet kan anses å medvirke til normbrudd som ligger utenfor selskapets kontroll. Poenget er at det må være noe å klandre selskapet for før utelukkelse kan vurderes.

Når det gjelder eiendom, vil utleier i enkelte tilfeller kunne være medansvarlig for uetiske handlinger som foretas av leietaker. Hvis man for eksempel oppretter eiendomsselskaper som et rent skalkeskjul for uetisk virksomhet, kan det tenkes at dette vil føre til utelukkelse. Normalt vil imidlertid en utleier verken ha kunnskap om eller nevneverdig innflytelse over virksomheten til sine leietakere.

De etiske retningslinjene legger opp til at bare grove brudd på etiske normer skal føre til utelukkelse. Det er også lagt opp til at medvirkningsansvaret ikke skal trekkes for langt. I en drøftelse av medvirkningsansvaret ved produksjon av komponenter til våpen som er i strid med retningslinjene, står det i NOU 22:03 2 blant annet:

«Utgangspunktet for vurderingen må være begrunnelsen for den negative filtreringen. Begrunnelsen for å utelukke visse våpentyper er at Norge gjennom Petroleumsfondet ikke skal medvirke til at slike våpen blir fremstilt. Trekkes medvirkningsansvaret for langt ut i indirekte forbindelser, vil dette føre til ansvarspulverisering og utvanning ved at «nesten alle» regnes som medvirkere. Det vil føre til at det etiske argumentet mot medvirkning vil miste sin kraft.»

Selv om dette avsnittet omhandler våpenkomponenter, er det rimelig å legge tilsvarende betraktning til grunn for også andre leveranser som er nødvendige for et selskaps virksomhet, men som ikke i seg selv bidrar til uetiske forhold. Poenget er ikke å utelukke så mange selskaper som mulig, men å utelukke de selskapene som er nærmest til å bære ansvaret for uetiske handlinger. For at retningslinjene skal ha gjennomslagskraft, må begrunnelsen for utelukkelse være tydelig og vise en direkte sammenheng mellom selskapets egne valg og den uetiske aktiviteten.

Etikkrådets mandat sier at rådet skal vurdere selskaper. Eiendomsselskaper er derfor gjenstand for samme vurdering opp mot de etiske retningslinjene som alle andre selskaper. Det utelukkes ikke at utleier kan anses som medansvarlig for leietakers handlinger som er i strid med retningslinjene, men det vil være avhengig av eiendomsselskapets forbindelse til selskapet som driver uetisk. Eiendomsinvesteringer må derfor vurderes konkret i det enkelte tilfelle, og utleie til selskaper som er utelukket på bakgrunn av de etiske retningslinjene, vil normalt ikke kvalifisere for uttrekk.

Med hilsen

Eli Lund

Seniorrådgiver