1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi
Hovedtrekk
Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rettferdighet og felleskap. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov ikke undergraves. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem og en sterk offentlig sektor.
Norsk økonomi har nå fire år bak seg med svært høy vekst, godt hjulpet av lave renter, kraftig oppgang i oljeinvesteringene og en gunstig internasjonal utvikling. Anslagene i denne meldingen bygger på at den økonomiske veksten hos Norges viktigste handelspartnere vil avta litt fra 2007 til 2008. Renteoppgangen gjennom de siste to årene og utflating i oljeinvesteringene tilsier at også oppgangen i norsk økonomi vil dempes neste år. Selv om uroen i internasjonale finansmarkeder har økt usikkerheten om den videre økonomiske utviklingen, ligger det fortsatt an til at perioden 2004 – 2008 vil bli den sterkeste sammenhengende vekstperioden siden begynnelsen av 1970-tallet. Gjennom de to siste årene har sysselsettingen økt i rekordtempo, og arbeidsledigheten som nå nesten er kommet ned på det lave nivået fra midten av 1980-tallet, forventes å holde seg lav.
Betydelig tilstrømming av arbeidssøkere fra andre EØS-land har så langt bidratt til å dempe presset i arbeidsmarkedet, og lønns- og prisveksten har vært lavere enn i tidligere høykonjunkturer. Det er nå likevel klare tegn til kapasitetsproblemer i norsk økonomi, med rekordmange ledige stillinger og mangel på kvalifisert arbeidskraft i en rekke næringer. Samtidig er lønnsveksten på vei opp. I en slik situasjon må den økonomiske politikken bidra til at kostnadsnivået holder seg innenfor rammer som konkurranseutsatte bedrifter kan leve med over tid.
Sammenliknet med situasjonen under lavkonjunkturen tidlig i dette tiåret er den økonomiske politikken lagt om i strammere retning. Som varslet våren 2005, har Norges Bank de siste årene gradvis økt styringsrenten mot et mer normalt nivå. Samtidig har bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet økt langsommere gjennom de siste tre årene enn i perioden 2001 – 2004. Dette er i overensstemmelse med handlingsregelen for bruken av petroleumsinntekter, som legger opp til at tempoet i innfasingen av disse inntektene i økonomien bør være mer moderat i en høykonjunktur enn i en lavkonjunktur.
Regjeringen følger handlingsregelen og legger i tråd med tidligere signaler opp til at bruken av petroleumsinntekter også i 2008 skal øke langsommere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi foreslår Regjeringen et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 76,8 mrd. kroner, 7 mrd. kroner under forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Bruken av petroleumsinntekter øker med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge tilsvarer dette ¼ prosentpoeng.
Innenfor denne rammen for bruk av petroleumsinntekter og et uendret skattenivå har Regjeringen i tråd med sitt politiske program prioritert en rekke tiltak for å styrke fellesskapsløsningene, redusere de sosiale forskjellene og legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Samtidig satser Regjeringen bredt på miljø- og energitiltak. I budsjettet fremmer Regjeringen en rekke forslag som vil styrke innsatsen innenfor helsesektoren. Helseforetakene får økte bevilgninger, både til behandling og til investeringer i nye sykehusanlegg. Psykiatriplanen fullføres, tiltakene mot rusmiddelmisbruk styrkes og Omsorgsplan 2015 følges opp med bl.a. forslag om et nytt investeringstilskudd til nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Regjeringen følger opp den sterke satsingen på barnehager med sikte på full barnehagedekning i løpet av 2008. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt, og foreldrefradraget for pass og stell av barn økes for foresatte med flere enn ett barn. Satsingen på fellesskolen fortsetter med et høyt nivå på bevilgningene til oppfølging av Kunnskapsløftet. Videre fremmer Regjeringen flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet. Regjeringen foreslår også et nytt skattesystem for rederinæringen på linje med de vilkårene sjøfarten har i EU.
Den økonomiske utviklingen
Våren 2003 gikk norsk økonomi inn i en markert konjunkturoppgang, med vekstrater nær det dobbelte av gjennomsnittet for de foregående 25 årene. Sysselsettingen i fastlandsøkonomien har steget med 8 pst. siden 2003, og det aller meste av veksten har kommet gjennom de åtte siste kvartalene. Sammenliknet med nivået sommeren 2005 er tallet på ledige nesten halvert, og ledighetsraten er nå på sitt laveste på nærmere 20 år. Kapasitetsutnyttelsen er høy, samtidig som ordretilgang og ordrereserver fortsatt peker oppover både for industrien og for bygg og anlegg. Investeringene i fastlandsøkonomien har tatt seg kraftig opp, og både Statistisk sentralbyrås investeringstellinger og utviklingen i foretakssektorens opplåning kan tyde på at bedriftsinvesteringene vil holde seg meget høye også i 2008. Det høye investeringsnivået bidrar til økt produksjonskapasitet i årene framover.
Også verdensøkonomien har de siste årene vært inne i den sterkeste oppgangen siden begynnelsen av 1970-årene, bl.a. som følge av svært høy vekst i Kina og India. Utviklingen i disse landene har bidratt til sterk vekst i etterspørselen etter viktige norske eksportvarer og markert oppgang i prisene på metaller og olje. Oljeprisen ble om lag doblet fra 2003 til 2006, og har de siste to årene svingt rundt et nivå tilsvarende vel 400 kroner pr. fat. Fortsatt sterk vekst i Kina og andre framvoksende økonomier og noe nedgang i oljeproduksjonen utenfor OPEC trekker i retning av at oljeprisen vil holde seg høy framover. I denne meldingen legges det til grunn en oljepris på 400 kroner pr. fat for inneværende år, og 360 kroner pr. fat neste år.
De høye oljeprisene har ikke hindret at også industrilandene har hatt relativt høy økonomisk vekst de siste årene. Utsiktene framover svekkes imidlertid noe av begivenheter i USA, der svak utvikling i boliginvesteringene bidrar til å trekke veksten ned under trend både for inneværende og neste år. Utviklingen i Sverige, samt i land i Asia og Øst-Europa, trekker i motsatt retning. For handelspartnerne sett under ett anslås en vekst på 3¼ pst. i år og knapt 3 pst. neste år, mot 3¾ pst. i 2006.
Usikkerheten rundt den videre utviklingen i internasjonal økonomi har økt de siste månedene som følge av at problemer i det amerikanske boliglånsmarkedet har smittet over på internasjonale finansmarkeder. Porteføljer satt sammen av dårlig sikrede boliglån og andre lån er videresolgt til banker og investorer i mange land, noe som har gjort det vanskelig å få en oversikt over hvem som sitter med den endelige risikoen for tap. Banker er blitt mer tilbakeholdne med å gi lån til andre banker, likviditeten i interbankmarkedet er redusert, og renten har økt. Flere sentralbanker har på denne bakgrunn tilført ekstra likviditet. Dersom uroen i finansmarkedene skulle slå ut i redusert kredittgiving, kan det få negative følger for den økonomiske aktiviteten. Vedvarende underskudd i USAs utenriksøkonomi bidrar også til usikkerhet rundt utviklingen i internasjonal økonomi framover.
Det ligger an til at eksporten av tradisjonelle varer vil bidra mindre til veksten i norsk økonomi i 2008 enn i 2007. Samtidig ventes oljeinvesteringene å flate ut, etter kraftig oppgang i inneværende år. En viss ytterligere oppgang i rentenivået fram mot sommeren 2008 kan bidra til at de siste årenes nedgang i husholdningenes sparing (korrigert for ekstraordinære utbyttebetalinger) stopper opp. Dette ventes å gi noe langsommere vekst i husholdningenes forbruk neste år, men god inntektsutvikling tilsier at forbruksveksten likevel vil ligge over sitt historiske gjennomsnitt. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge å vokse med 5 pst. i 2007 og med 2¾ pst. i 2008.
Til tross for relativt høy produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien gjennom de siste tre årene har etterspørselen etter arbeidskraft etter hvert tatt seg markert opp. I 2004 bidro nedgang i sykefraværet til å møte det økte arbeidskraftbehovet. Fra og med sommeren 2005 har imidlertid også veksten i sysselsettingen skutt fart, og det ligger nå an til at det vil være sysselsatt nesten 160 000 flere personer i 2007 enn i 2005. Arbeidsledigheten har falt med nærmere 50 000 personer i samme periode. For neste år ventes en vekst både i sysselsetting og arbeidsstyrke på om lag 20 000 personer, og det ligger an til at ledigheten vil holde seg rundt 2,5 pst.
Parallelt med tilstrammingen i arbeidsmarkedet har også lønnsveksten begynt å peke oppover. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene økte årslønnsveksten fra 3,3 pst. i 2005 til 4,1 pst. i 2006. På bakgrunn av resultatene fra årets tariffoppgjør og lønnsutviklingen fram til og med 2. kvartal i år anslås årslønnsveksten i 2007 nå til 5 pst., ¼ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Anslaget forutsetter moderate tillegg i de lokale forhandlingene.
Sammenliknet med tidligere erfaringer har lønnsveksten vært relativt moderat gjennom de første årene av denne konjunkturoppgangen, noe som bl.a. kan ses i sammenheng med den betydelige tilstrømmingen til det norske arbeidsmarkedet av arbeidstakere fra andre EØS-land. En økende beholdning av ledige stillinger ved NAV-kontorene og tiltakende mangel på kvalifisert arbeidskraft bærer bud om økende press i arbeidsmarkedet framover, og det er usikkert i hvor stor grad økt arbeidsinnvandring vil bidra til å lette dette trykket.
I denne meldingen er det lagt til grunn at lønnsveksten vil holde seg på 5 pst. også i 2008. Som for 2006 og 2007 er dette klart over lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere. Norske lønnskostnader – som allerede i utgangspunket ligger over nivået hos våre viktigste handelspartnerne – stiger dermed ytterligere sammenliknet med lønnskostnadene i utlandet. Dette øker isolert sett norske bedrifters sårbarhet. Dersom prisene på norske eksportprodukter skulle falle vesentlig eller kronen styrke seg betydelig, kan lønnsomheten i næringslivet raskt komme under press. Det vil få negative følger for produksjon og sysselsetting, slik vi så i 2002 og 2003.
Konsumprisene (KPI) økte med 2,3 pst. fra 2005 til 2006. Prisveksten var dermed nær gjennomsnittet for de foregående 15 årene, til tross for betydelig oppgang i energiprisene. Konsumprisen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE), som blir brukt som et mål for den underliggende prisstigningen, økte bare med 0,8 pst. I denne meldingen er det lagt til grunn en vekst i KPI på ½ pst. i år og 2½ pst. neste år. Det lave KPI-anslaget for inneværende år, og oppgangen neste år, har sammenheng med antatt forbigående lave elektrisitetspriser i 2007. Veksten i KPI-JAE anslås til 1½ pst. i år og 2 pst. neste år. Økningen har bl.a. sammenheng med sterkere anslått vekst i lønnskostnadene.
Hovedhensyn i budsjettpolitikken
Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Varierende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av Pensjonsfondet, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På denne måten skjermes statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen.
En stabil utvikling i økonomien er vesentlig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Ved å legge til rette for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet kan handlingsregelen bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Hensynet til stabilitet ivaretas også ved at det i perioder med svak økonomisk utvikling kan brukes noe mer enn 4 pst. av fondskapitalen for å stimulere den økonomiske virksomheten. Tilsvarende er det fornuftig å bruke mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien. I dagens situasjon, der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, er det i tråd med handlingsregelen at bruken av petroleumsinntekter øker langsommere enn forventet fondsavkastning.
Allerede i dag bruker vi betydelige oljeinntekter til å finansiere offentlige utgifter. Handlingsregelen innebærer at bruken av oljeinntekter vil kunne øke framover. Budsjettpolitikken må likevel ikke bare balansere ønskene om å løse nye oppgaver i dag mot konjunktursituasjonen, men også mot behovet for at vi i framtiden skal kunne håndtere de forpliktelsene vi allerede har påtatt oss, uten å måtte redusere utgiftene til andre velferdsoppgaver. Noen år fram i tid vil aldringen av befolkningen gi en rask økning i utgiftene til pensjoner og etter hvert også til helse, pleie og omsorg. De oljeinntektene vi sparer i dag, gjør det lettere å møte disse utgiftene. En rask opptrapping av bruken av oljeinntekter for å styrke velferden nå, vil derimot redusere reservene og gjøre det enda mer krevende å videreføre kvalitet og omfang på velferdstjenestene når antall yrkesaktive etter hvert avtar i forhold til antall eldre. Dersom bruken av petroleumsinntekter holdes lavere enn forventet fondsavkastning, vil det bidra til å redusere behovet for vanskelige omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter for alvor setter inn. Dermed styrkes også den langsiktige bærekraften i budsjettpolitikken.
Arbeidet med en pensjonsreform i tråd med Stortingets beslutning er også et sentralt skritt i retning av bærekraftige statsfinanser. Skal reformen av alderspensjonssystemet virke etter hensikten, må også andre deler av pensjonssystemet utformes slik at incentivene til å stå i arbeid ivaretas. Høy yrkesdeltakelse er en forutsetning for å kunne møte behovene for innsats innen helse, pleie og omsorg knyttet til en aldrende befolkning.
Budsjettpolitikken i 2008
Gjennom konjunkturnedgangen i 2002 og 2003 økte bruken av petroleumsinntekter raskt og lå i noen år betydelig over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. De siste årene har høye oljepriser bidratt til sterk vekst i fondskapitalen, og gjennom konjunkturoppgangen er bruken av petroleumsinntekter brakt ned under 4-prosentbanen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2007 anslås nå til 68,5 mrd. kroner. Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2007 er anslaget for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge økt med 2,8 mrd. kroner utover det som direkte kan føres tilbake til den sterke konjunkturoppgangen. Dette trekker isolert sett underskuddet ned. På den annen side er underskuddet isolert sett økt med 3,5 mrd. kroner som følge av ny regnskapmessig føring av helseforetakenes lånefinansierte investeringer, jf. omtale i kapittel 3.2. Når en tar hensyn til disse forholdene, anslås det strukturelle underskuddet for 2007 0,7 mrd. kroner høyre nå enn i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Målt i 2008-kroner anslås det strukturelle underskuddet for 2007 til 71,4 mrd. kroner.
Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2007 er anslagene for kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland justert noe ned framover, som følge av svakere utvikling enn forventet i internasjonale finansmarkeder og en viss styrking av kronen. For 2008 anslås forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland nå til 83,8 mrd. kroner, 9,5 mrd. 2008-kroner over nivået for inneværende år. Dersom oljeprisen holder seg på et høyt nivå, slik det er lagt til grunn i denne meldingen, vil forventet fondsavkastning øke betydelig også i de nærmeste årene framover. Langsiktige budsjettframskrivinger viser likevel et stort udekket finansieringsbehov for offentlig forvaltning utover i dette århundret.
Regjeringen legger opp til å holde bruken av petroleumsinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, i overensstemmelse med de rammene handlingsregelen setter. Norsk økonomi har vokst sterkt i fire år. Sysselsettingen er rekordhøy og arbeidsledigheten er kommet ned på et svært lavt nivå. Det er viktig at denne gode utviklingen ikke undergraves gjennom for høy lønnsvekst. Konjunktursituasjonen tilsier dermed at bruken av petroleumsinntekter øker langsommere enn forventet fondsavkastning i 2008. En slik utforming av budsjettet vil også bidra til å lette de langsiktige utfordringene for statens finanser. I tråd med dette foreslår Regjeringen et strukturelt, oljekorrigert underskudd for 2008 på 76,8 mrd. kroner, som er 7 mrd. kroner under forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Bruken av petroleumsinntekter øker med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008, tilsvarende ¼ prosentpoeng målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Med en slik innretning av budsjettpolitikken ligger det an til at veksten i fastlandsøkonomien vil bevege seg i retning av trendvekst neste år, samtidig som arbeidsledigheten vil holde seg på om lag 2,5 pst. av arbeidstyrken.
Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2008 kan oppsummeres i følgende punkter:
Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 76,8 mrd. kroner. Dette innebærer at bruken av petroleumsinntekter ligger 7 mrd. kroner under 4-prosentbanen.
Det strukturelle underskuddet anslås å øke reelt med 5,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge svarer dette til ¼ prosentpoeng. Makroøkonomiske modellberegninger indikerer at budsjettpolitikken gir en stimulans til innenlandsk etterspørsel av om lag samme størrelsesorden.
En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007 på om lag 2¼ pst.
Uendret skatte- og avgiftsnivå.
Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 36,4 mrd. kroner.
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 302 mrd. kroner, som er litt lavere enn anslaget for inneværende år.
Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til vel 265 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond kan anslås til om lag 344 mrd. kroner.
Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2008 anslås til 2 467 mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 2 094 mrd. kroner. Medregnet innenlandsdelen anslås kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2008 til 2 594 mrd. kroner. Samtidig anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon i folketrygden å øke med 327 mrd. kroner i løpet av 2008, til 4 511 mrd. kroner ved utgangen av året.
Veksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 2,4 pst. regnet i forhold til inntektsnivået for 2007 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007. De frie inntektene øker med 1,5 mrd. kroner, tilsvarende 0,8 pst.
Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3.
Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret som følge av innføring av utbytteskatten, økt minstefradrag og gjennom en mer rettferdig og økt formuesskatt.
Hovedhensynene i skatte- og avgiftspolitikken videreføres i Regjeringens forslag til endringer i skatter og avgifter for 2008:
Samlede skatter og avgifter opprettholdes på 2004-nivå.
Fordelingsprofilen i skattesystemet styrkes ytterligere. Regjeringen forbedrer fordelingsprofilen i formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget.
Systemendringene i skattereformen bevares, bl.a. ved at forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og eierinntekter ikke økes. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge.
Skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig atferd. Det legges vekt på miljø- og energiavgifter.
Overprisede gebyrer reduseres slik at gebyrene i større grad gjenspeiler faktiske kostnader.
Regjeringen fremmer flere forslag som vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet. Blant annet fjernes dagens rabatt på 15 pst. ved formuesverdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond. For å motvirke at den relativt sterke prisveksten på boliger igjen øker skjevhetene i formuesskatten, økes ligningsverdiene av bolig, fritidsbolig og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk med 10 pst. Provenyet benyttes til å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 220 000 til 350 000 kroner. Det betyr at ytterligere 180 000 personer, herunder mange pensjonister, vil slippe formuesskatt. I tillegg vil Regjeringen stramme inn den såkalte 80-prosentregelen som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt.
Dagens rederiskatteordning innebærer at nye investeringer i skipsfart i stor utstrekning foretas i utenlandsregistrerte selskaper i stedet for i Norge. Regjeringen foreslår en ordning hvor selskapene fritas for selskapsskatt, på linje med ordninger i EU-land. Dette vil gjøre det attraktivt å investere i norsk skipsfart. Ved overgang til nye skatteregler for næringen legges det samtidig opp til at to tredeler av rederiselskapenes opparbeidede skatteforpliktelser gradvis innbetales. Den resterende tredelen av skatteforpliktelsene videreføres i det enkelte selskap som en avsetning til fond for miljøtiltak mv. Innkrevingen av skatteforpliktelser fra rederiene vil ha gode fordelingsvirkninger, og provenyet gir rom for å styrke velferdsordningene.
Mens innstrammingene er innrettet slik at de med høye inntekter og formuer får økt skatt, foreslår Regjeringen skattelettelser for brede grupper. I tillegg til å øke bunnfradraget i formuesskatten foreslår Regjeringen å øke foreldrefradraget og fradraget for fagforeningskontingent.
Gjennom Klimameldingen har Regjeringen lagt opp til en ambisiøs klimapolitikk, med kvotekjøp i utlandet og tiltak som reduserer klimagassutslippene hjemme. Regjeringen legger vekt på å benytte sektorovergripende, kostnadseffektive virkemidler som kvoter og avgifter. I Klimameldingen ble det varslet at Regjeringen vil øke miljø- og klimaavgifter mot tilsvarende reduksjoner av andre skatter og avgifter. I tråd med dette foreslår Regjeringen å øke CO2-avgiften for innenriks luftfart, øke grunnavgiften på fyringsolje til nivå med el-avgiften, miljødifferensiere årsavgiften, øke dieselavgiften, og midlertidig øke vrakpanten for eldre dieselkjøretøy. Endringene i bilavgiftene vil samlet bidra til å redusere lokale helse- og miljøskadelige utslipp fra bilparken.
Regjeringen foreslår endringer i gebyrer og sektoravgifter tilsvarende en netto lettelse på 254 mill. kroner i 2008. Passgebyret settes ned til kostnadsdekkende nivå, og gebyrene for registrering i Brønnøysund-registrene reduseres med 50 mill. kroner. Regjeringen vil fortsette å redusere overprisede gebyrer i kommende budsjetter.
I tillegg foreslår Regjeringen bl.a. følgende:
Skattereglene for vannkraftproduksjon endres med sikte på å stimulere til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, samt å sikre fellesskapet en rimelig del av avkastningen fra kraftverk med høy lønnsomhet.
Det innføres en skattefavorisert pensjonsordning fra 2008 med et maksimalt årlig fradragsbeløp på 15 000 kroner, i tråd med pensjonsforliket i Stortinget.
Beløpsgrensene som gir fritak for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, økes.
Jordbruksfradaget økes, og fradraget for skiferproduksjon økes til samme nivå som jordbruksfradraget.
Det innføres plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter på tjenestereiser i utlandet, og nattillegg utover de dokumenterte utgiftene skattlegges.
Det innføres et årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden. Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte leilighetsgaver, som er gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup mv.
Trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæringene økes med 0,3 prosentpoeng til 11,0 pst. Samtidig bedres foreldrerettighetene for selvstendig næringsdrivende.
Avgiften på snus og skråtobakk økes med 10 pst. utover normal prisjustering.
Næringsmessig utleie av fritidseiendom blir merverdiavgiftspliktig med en sats på 8 pst. Siden utleiere får mulighet til å trekke fra inngående moms innebærer forslaget et provenytap for staten.
Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i kapittel 4 i denne meldingen og i St.prp. nr. 1 (2007 – 2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2007 – 2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer.
Viktige prioriteringer på budsjettets utgiftsside
Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og Regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Det offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Med en sterk og bærekraftig økonomisk utvikling skal miljøoppgavene løses og de økonomiske forskjellene reduseres. Disse formålene følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2008.
Helse- og omsorgsformål. Et godt helse- og omsorgstilbud er viktig for å sikre den enkeltes levekår og muligheter til livsutfoldelse. Regjeringens budsjettforslag innebærer en betydelig satsing på helse- og omsorgssektoren. Samlet foreslår Regjeringen en realvekst i bevilgningene til helseforetakene med knapt 3,5 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2007. Dette legger til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på 1½ pst. fra 2007 til 2008 og gir samtidig helseforetakene større rom for å vedlikeholde og gjenanskaffe bygninger og utstyr. Det foreslås en reell vekst i bevilgningene til psykiatri på 940 mill. kroner for å fullføre opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008. Politikken på rusfeltet skal redusere de negative konsekvensene av rusmiddelmisbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Bevilgningen til rusfeltet foreslås økt reelt med 100 mill. kroner i 2008. For å følge opp Omsorgsplan 2015 foreslår Regjeringen et nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorgstjeneste. Regjeringens målsetting er at det skal gis investeringstilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008 – 2015, med en anslått samlet ramme over statsbudsjettet på 6 mrd. kroner fram til 2015. Siden Regjeringen overtok har det vært en sterk vekst i antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Kommuneopplegget legger til rette for fortsatt vekst i 2008, og målsettingen om 10 000 nye årsverk innen 2009 er godt innen rekkevidde.
Barnehager. Regjeringens mål er full barnehagedekning, med høy kvalitet og til lav pris. I budsjettet for 2008 foreslås det i tråd med dette en reell økning i de øremerkede bevilgningene til barnehager under Kunnskapsdepartementets budsjett på om lag 2,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det legges med dette til rette for utbygging av flere nye barnehageplasser slik at full barnehagedekning nås i løpet av 2008. Nominell videreføring av maksimalprisen for foreldrebetalingen innebærer at prisen reelt sett reduseres med om lag 100 kroner pr. måned. Foreldrenes økonomiske belastning reduseres også ved at tillegget i foreldrefradraget for pass og stell av barn økes fra 5 000 kroner til 15 000 kroner for hvert barn ut over det første.
Natur-, energi- og miljøsatsing. I statsbudsjettet for 2008 foreslår Regjeringen en bred satsing på miljø- og energitiltak. Regjeringens miljøsatsing er synlig på de fleste departementers budsjetter. De samlede miljøbevilgningene i budsjettforslaget anslås til 24,6 mrd. kroner, som er en økning på 2,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. I 2008 vil Regjeringen prioritere klima- og energiforskning, sektorvise klimahandlingsplaner, miljørettet bistand, CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad, energiomlegging og energieffektivisering, fornybar energi, kjøp av klimakvoter og økologisk landbruk. I tillegg bidrar flere av de foreslåtte endringene i avgiftssystemet, herunder endringene i bilavgiftene til å fremme en mer miljøvennlig atferd.
Tiltak mot fattigdom og for å få flere i arbeid.Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å legge til rette for at flest mulig får jobb med en inntekt de kan leve av. Det samlede nivået for arbeidsmarkedstiltak opprettholdes på om lag 40 000 tiltaksplasser i 2008. Siden ledigheten er vesentlig redusert og antall yrkeshemmede også viser en tydelig nedgang, gir dette rom for en markert styrking av innsatsen overfor personer som har problemer med å komme i arbeid. Tiltak for yrkeshemmede, langtidsledige, ungdom og innvandrere skal prioriteres. Samtidig foreslås det å bevilge vel 250 mill. kroner til det nye kvalifiseringsprogrammet for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne som etableres høsten 2007. Regjeringen foreslår også en rekke andre tiltak mot fattigdom, herunder økte bevilgninger til tiltak for barn og ungdom som er rammet av fattigdom og levekårsproblemer, tiltak for de tyngste rusmiddelmisbrukerne og midler til å styrke voksnes rett til videregående opplæring. Samlet sett innebærer Regjeringens forslag til nye tiltak og styrking av eksisterende tiltak i 2008-budsjettet økte utgifter på til sammen 336 mill. kroner. Også tiltak på andre politikkområder, som integrering av innvandrere og psykiatrisatsingen, kan ses i sammenheng med det målrettede arbeidet mot fattigdom.
Kunnskapsløftet – reformen i grunnopplæringen.Bedre kvalitet i skolen er et prioritert område for Regjeringen. I tråd med dette foreslås det å styrke undervisningen i barneskolen med i alt 5 uketimer på 1.–4. trinn fra høsten 2008. Ordningen med gratis frukt og grønt, som innføres fra høsten 2007, videreføres, og utgiftene i 2008 utgjør om lag 0,2 mrd. kroner. I 2008 utvides ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring til også å omfatte videregående trinn 3. Bevilgningene til Kunnskapsløftet på om lag 1 mrd. kroner, videreføres.
Forskning og utvikling.Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning og utvikling med om lag 1,2 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2007. Det tilsvarer en realvekst i FoU-bevilgningene over statsbudsjettet på om lag 3 prosent. I tillegg foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 6 mrd. kroner til 66 mrd. kroner. Dette anslås å øke fondets avkastning i 2009 med om lag 300 mill. kroner.
Internasjonal bistand.Regjeringens forslag innebærer at bevilgningene til internasjonal bistand økes med vel 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2007. Bistandsbevilgningene vil med det utgjøre om lag 22,3 mrd. kroner i 2008, tilsvarende 0,98 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI), mot 0,97 pst. i saldert budsjett 2007. Regjeringen prioriterer tiltak som fremmer fred og stabilitet, legger grunnlag for økonomisk utvikling, håndterer utfordringer knyttet til miljø, klima, migrasjon og helse, samt fremmer investering og handel.
Tiltak i Nordområdene. Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. I 2008-budsjettet foreslås det økte bevilgninger til blant annet prosjektsamarbeidet med Russland, forskning, miljø, petroleumskartlegging og urfolkstiltak. Satsingen i nord omfatter tiltak i de tre nordnorske fylkene, på Svalbard, i havområdene og økt samarbeid med andre land i regionen. Den særskilte satsingen på nordområdetiltak øker med nesten 200 mill. kroner fra saldert budsjett 2007.
Innvandring og inkludering.Regjeringen foreslår en betydelig styrking av utlendingsforvaltningen og økte ressurser til tiltak for integrering av innvandrere. For å sikre god kvalitet i saksbehandlingen og redusere antall ubehandlede saker foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Innføringen av et elektronisk saksbehandlingssystem i utlendingsforvaltningen, som ble påbegynt i 2007 og videreføres med økte bevilgninger i 2008, vil på sikt kunne gi betydelige effektiviseringsgevinster. Handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, som ble lagt fram høsten 2007, følges opp med nye tiltak i 2008-budsjettet. De nye tiltakene omfatter bl.a. styrking av opplæringen i norsk og samfunnskunnkap for voksne innvandrere og nye tiltak mot tvangsekteskap.
Oppfølging av Kulturløftet.Kunst, kultur, idrett og frivillighet er viktig for menneskers livskvalitet, fellesskap og utvikling. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på vel 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett 2007 til oppfølging av Kulturløftet. Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen 2014. Budsjettforslaget for 2008 er i rute for å nå dette målet.
Justissektoren.I 2008-budsjettet foreslår Regjeringen tiltak for å styrke kriminalomsorgen, politiet, redningstjenesten og kriminalofres rettigheter. Bevilgningene til kriminalomsorgen økes for å videreføre de kapasitetsutvidelsene som er blitt vedtatt i inneværende år, og for å etablere ytterligere nye plasser i 2008. Driftsbevilgningene til politiet økes, og det legges til rette for å utvide bruken av DNA-analyse i straffesaker. Beredskapen i redningstjenesten skal bedres. Det foreslås om lag 160 mill. kroner til vedlikehold av eksisterende redningshelikoptre, til anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre og til etablering av døgnkontinuering tilstedevakt med lege ved redningshelikopterbasene ved Rygge og Ørland. I tillegg etableres det en ny redningshelikopterbase i Florø drevet av Forsvaret. Rettighetene og hjelpetilbudet til kriminalitetsofre skal bli bedre, bl.a. gjennom endringer i voldsoffererstatningsloven.
Næringsutvikling og tiltak i distriktene. Regjeringen legger til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet og prioriterer derfor tiltak til samferdselsformål, næringsutvikling og tiltak i distriktene. Bevilgningene til infrastrukturen for vei og jernbane økes ytterligere fra det høye nivået i 2007-budsjettet. Forslaget innebærer at måltallet for både vei- og jernbanebevilgninger i Nasjonal transportplan mer enn oppfylles for to år av planperioden 2006 – 2009. Overoppfyllingen i 2007 og 2008 innebærer at om lag 200 mill. kroner av etterslepet fra 2006 er dekket. For å følge opp planrammene i Nasjonal transportplan foreslås det også å øke utgiftene til fiskerihavner og farleder med 105 mill. kroner fra saldert budsjett 2007. Forslaget innebærer at en del av etterslepet fra 2006 og 2007 er dekket. Regjeringen lanserer en egen maritim strategi med forslag om økte bevilgninger på til sammen 100 mill. kroner over flere departementers budsjetter. Det foreslås også økte bevilgninger til næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering i regi av Innovasjon Norge. Videre foreslås det å etablere et nytt statlig investeringsfond med en kapital på 2,2 mrd. kroner, hvorav 0,5 mrd. kroner forbeholdes marint næringsliv. Fondet skal særlig investere i nye bedrifter som er i en tidlig vekstfase. Fondet skal prioritere områdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, med særlig vekt på klima- og miljøprosjekter. Jordbruksavtalen for 2008 gir en betydelig inntektsøkning til jordbruket. Bevilgningene til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske tiltakene på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås økt med 115 mill. kroner fra saldert budsjett 2007.
Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Gul bok.
Kommuneopplegget for 2008
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester som barnehager, skole, barnevern, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere kvalitativt gode tjenester, tilpasset innbyggernes behov, og en bærekraftig kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er kraftig forbedret de siste årene. Inntektsveksten i 2006 var rekordhøy, med en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på hele 12,8 mrd. kroner, tilsvarende 5,6 pst. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2006 til 2007 anslås nå til 3,0 mrd. kroner eller 1,2 pst.
Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6,2 mrd. kroner eller 2,4 pst. fra 2007 til 2008, regnet i forhold til kommunenes inntekter i 2007 slik de er anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Regjeringen foreslår bl.a. økte bevilgninger til barnehagesektoren og toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, utvidet timetall i grunnskolen, innfasing av et nytt kvalifiseringsprogram i regi av NAV-kontorene og fullføring av opptrappingsplanen for psykiatri.
Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 1,5 mrd. kroner eller 0,8 pst. i 2008, regnet i forhold til inntektsanslaget for 2007 i Revidert nasjonalbudsjett 2007. I tillegg vil styrkingen av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester frigjøre knapt 0,5 mrd. kroner av de frie inntektene.
Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007, der det tas hensyn til at skatteanslaget for 2007 er justert opp, innebærer budsjettforslaget en reell økning i de samlede inntektene på om lag 3,9 mrd. kroner fra 2007 til 2008, tilvarende 1,5 pst. De frie inntektene anslås å avta med 0,8 mrd. kroner reelt (tilsvarende 0,4 pst.), regnet i forhold til anslag på regnskap for 2007. Forslaget til kommuneopplegg innebærer at den reelle inntektsveksten fra 2005 til 2008 samlet sett kan anslås til 8,4 pst. Målt i 2008-priser tilsvarer det 20,8 mrd. kroner, hvorav 10,2 mrd. kroner er vekst i fire inntekter. Det ligger derfor godt til rette for fortsatt videreutvikling av kommunesektorens tjenestetilbud.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.
Pengepolitikken
Pengepolitikken skal gi økonomien et nominelt ankerfeste gjennom lav og stabil inflasjon. Gjennom retningslinjene er fleksibel inflasjonsstyring etablert som rettesnor for pengepolitikken. Norges Banks rentesetting skal rettes inn mot en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2½ pst. På kort og mellomlang sikt skal hensynet til lav og stabil inflasjon veies opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I utøvelsen av pengepolitikken skal Norges Bank være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.
Det er nå svært god vekst i norsk økonomi, og arbeidsmarkedet strammes til. Sammenliknet med det historisk lave nivået i første halvår 2005 er styringsrenten hevet med i alt 3¼ prosentpoeng til 5 pst. I Pengepolitisk rapport 2/07 antyder Norges Bank en styringsrente på 5¼ pst. ved utgangen av 2007 og på 5¾ pst. ved utgangen av 2008. Norges Banks pengepolitiske strategi innebærer at økningen i styringsrenten vil skje gradvis, slik at virkningen av renteendringene og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen kan vurderes. Ved rentemøtet 26. september uttalte Norges Bank at styringsrenten kan bli satt opp mindre enn banken så for seg i juni hvis virkningene av den internasjonale uroen og den sterke kronen blir betydelige.
Det vises til avsnitt 3.4 for nærmere omtale av pengepolitikken.
Statens pensjonsfond
Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Pensjonsfondet består av to deler, Statens pensjonsfond – Norge (tidligere Folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Statens petroleumsfond). Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland. Hvert år overføres det et beløp fra fondet til statsbudsjettet som skal dekke det oljekorrigerte underskuddet, slik det anslås i nysaldert budsjett.
I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet fastsetter pensjonsfondets overordnede investeringsstrategi, prinsippene for etikk og eierskapsutøvelse og følger opp den operative forvaltningen. Departementet skal også sørge for at fondet forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat risiko. Forvaltningen må legge til rette for at også framtidige generasjoner kan få mest mulig nytte av oppspart kapital. Samtidig har staten som investor et medansvar for hvordan selskapene som fondet er investert i, opptrer. Regjeringen legger derfor vekt på at eierskapet i disse selskapene også utøves med sikte på å fremme god og ansvarlig opptreden med respekt for menneskerettigheter og miljø.
I tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2006 – 2007) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006, har Finansdepartementet besluttet å øke aksjeandelen i Statens pensjonsfond – Utland fra 40 pst. til 60 pst. Videre har departementet besluttet å inkludere segmentet for små børsnoterte selskaper i fondets referanseportefølje for aksjeinvesteringer. Departementet har startet arbeidet med å endre fondets sammensetning i tråd med disse vedtakene.
Finansdepartementet har mottatt tilrådninger fra Norges Bank, Strategirådet og andre eksterne rådgivere om investering av en andel av Statens pensjonsfond – Utland i eiendom. Tilrådningene som er mottatt, peker entydig i retning av slike investeringer. Eventuelle investeringer vil i stor grad skje i unoterte og mindre likvide markeder. Det reiser utfordringer blant annet knyttet til målingen av avkastning og risiko. Departementet ser behov for å arbeide videre med spørsmål knyttet til den operative gjennomføringen av slike investeringer, herunder utformingen av et hensiktsmessig forvaltningsmandat og bruk av ulike instrumenter og selskapsstrukturer. En vil komme tilbake til Stortinget med denne saken i forbindelse med den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond våren 2008.
På grunnlag av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 49 (2006 – 2007) Om lov om Folketrygdfondet, vil Folketrygdfondet fra 1. januar 2008 etableres som et særlovselskap. Hovedprinsippene i dagens organisering av Folketrygdfondet videreføres i den nye loven, og det legges ikke opp til endringer i Folketrygdfondets virksomhet eller i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge. Det nye rammeverket vil synliggjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond – Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen.
Det vises til en nærmere omtale av Statens pensjonsfond i kapittel 5.
Sysselsettings- og inntektspolitikken
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et overordnet mål for Regjeringen er å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. I dagens økonomiske situasjon, med et svært stramt arbeidsmarked, må den økonomiske politikken rettes mot å øke arbeidsstyrken. Samtidig må det sikres et høyt arbeidskraftpotensial på lengre sikt, fordi aldringen av befolkningen trekker i retning av redusert vekst i arbeidsstyrken. Om lag 1/5 av befolkningen i yrkesaktiv alder er nå på ulike helserelaterte trygdeordninger eller tidligpensjoneringsordninger. Det er en betydelig utfordring å redusere tilstrømmingen til disse ordningene. Sysselsettingspolitikken må derfor bidra til å få flere i arbeid, legge til rette for at folk raskere kan bli uavhengige av midlertidige trygdeytelser og hindre utstøting fra arbeidslivet.
I arbeidsmarkedspolitikken vil Regjeringen legge til rette for aktiv jobbsøking og raskere formidling til arbeid. NAV skal sørge for god informasjon, rådgiving og tett oppfølging av den enkelte arbeidssøker. Selv om ledigheten er redusert betydelig, er det fortsatt grupper med svake yrkeskvalifikasjoner som trenger ekstra bistand for å komme i arbeid. Regjeringen ønsker en særlig innsats overfor disse og foreslår at nivået på 11 800 tiltaksplasser for ordinære arbeidssøkere videreføres til 2008. Prioriterte grupper vil være ungdom, langtidsledige og innvandrere. Tiltakene må individtilpasses slik at den enkelte kan få en varig, ordinær tilknytning til arbeidslivet.
Den høye etterspørselen etter arbeidskraft må utnyttes slik at også personer i randsonen av arbeidsmarkedet får prøve seg i yrkeslivet. Regjeringen foreslår å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede arbeidssøkere med 200 plasser til 28 200 plasser i 2008. I lys av at det i det siste året har det vært en markert nedgang i antall registrerte yrkeshemmede innebærer dette en klar styrking av den arbeidsrettede innsatsen overfor disse. Innenfor det samlede omfanget av arbeidsmarkedstiltak på om lag 40 000 plasser i 2008 vil det være rom for å sette i gang nye avklarings- og oppfølgingstiltak, etablere det nye kvalifiseringsprogrammet og utvide forsøksordningen med tidsubestemt lønnstilskudd.
Regjeringen foreslår å innføre en tiltaksgaranti for langtidsledige. Denne garantien skal sikre at arbeidssøkere som har vært helt ledige i mer enn to år og ventestønadsmottakere som har vært helt ledige i mer enn 6 måneder, får tilbud om tiltak. Regjeringen foreslår å avvikle ventestønadsordningen for nye tilfeller fra 1. januar 2008 og for personer som allerede mottar ventestønad fra 1. juli 2008. Siden ordningen mangler en øvre varighetsgrense, gir den svake incentiver til å søke arbeid, og bidrar dermed til å uthule dagpengeperiodens øvre grense på to år. Det stramme arbeidsmarkedet gir nå personer under attføring gode muligheter for å komme i jobb. Regjeringen foreslår derfor å redusere varighetsgrensen for å motta stønad etter endt attføring fra 6 til 3 måneder. Regjeringen foreslår videre å redusere perioden for å kunne motta dagpenger under permittering med 4 uker til 30 uker fra og med 1. januar 2008. Regjeringen har tidligere gjeninnført ferietillegget for arbeidsledige og redusert antall ventedager før en kan motta dagpenger fra fem til fire dager. Det foreslås nå å redusere antall ventedager til tre dager fra 1. januar 2008.
Regjeringen vil satse for å få eldre til å stå i arbeid. Personer mellom 67 og 70 år får i dag avkortet alderspensjonen med 40 pst. av arbeidsinntekt utover 2G. Regjeringen vil foreslå å oppheve avkortingsregelen for 67-åringer fra og med 1. januar 2008.
Sammen med de fleste andre EØS-land innførte Norge i 2004 overgangsordninger for åtte av de ti nye medlemslandene. Reglene innebærer at borgere fra de nye EØS-landene må ha arbeidstillatelse før de kan begynne å arbeide, og det må foreligge tilbud om heltidsjobb med tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som for norske arbeidstakere. Regjeringen vil drøfte overgangsordningene med partene i arbeidslivet.
Det inntektspolitiske samarbeidet har bidratt til at Norge i de siste 30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-landene. I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakere og legger dermed et grunnlag for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi.
En koordinert lønnsdannelse der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, har som siktemål at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Etter hvert har kostnadsnivået likevel blitt klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsgapet i forhold til handelspartnerne vil fortsette å øke både i år og neste år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for gjennomføringen av inntektsoppgjørene både i 2008 og de påfølgende årene. Regjeringen understreker at gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes eget ansvar.
Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnittene 3.5 og 3.6.
Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser
Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at våre ressurser tas i bruk fullt ut og anvendes best mulig. Både NAV-reformen og pensjonsreformen har som siktemål å få flere personer til å stå i arbeid. I tillegg til å sikre at flest mulig får delta i arbeidslivet må det legges til rette for at det skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet. Evne til å utvikle nye produkter, til å få innpass på nye markeder og til å ta i bruk ny teknologi og nye organisasjonsformer er avgjørende for at ressursene skal bli brukt der de kaster mest av seg. For å sikre høy avkastning og høye inntekter til fellesskapet, må naturressurser som olje, gass og vannkraft utnyttes mest mulig effektivt innenfor rammene for en forsvarlig forvaltning. Regjeringen legger særlig vekt på:
En effektiv offentlig sektor. Regjeringen vil i høst legge fram sin strategi for fornying av offentlig sektor. Fornyingsstrategien omfatter velferds- og forvaltningstjenester rettet mot innbyggerne, en handlingsplan for IKT for næringslivet og forenklingstiltak som kan bidra til økt verdiskaping. Regjeringen vil skape en mer åpen og tilgjengelig forvaltning og mer og bedre velferd innenfor gitte budsjettrammer – særlig for de som trenger det mest. En god og effektiv offentlig forvaltning er også en viktig premiss for økonomisk vekst.
Effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse i den delen av økonomien som er egnet for markedsbaserte løsninger. Konkurranseloven er myndighetenes viktigste virkemiddel for å hindre konkurransebegrensende avtaler mellom foretak eller at et dominerende foretak misbruker sin markedsmakt. I noen produktmarkeder er det nødvendig med særskilt regulering utover konkurranseloven for å sikre effektiv ressursbruk eller for å ivareta ulike samfunnshensyn, bl.a. knyttet til utnytting av naturressurser og tilgang til nettverksbaserte tjenester (kraftnett, elektronisk kommunikasjon, jernbane mv.).
Økt produktivitet legger grunnlag for økonomisk vekst og økt velferd. Innovasjon favner over flere av de prosessene som bidrar til produktivitetsvekst, bl.a. introduksjon av ny teknologi, anvendelse av forskningsresultater og endringer i organiseringen av næringsliv og offentlig sektor. Regjeringen vil i 2008 legge fram en stortingsmelding om innovasjonspolitikken.
Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og i offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 6.
Arbeidet med bærekraftig utvikling
Vedvarende fattigdom i mange utviklingsland og økende press på jordens økosystemer er de største utfordringene for en bærekraftig utvikling. De rikeste delene av jordens befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke har rom for velstandsvekst uten at miljøets terskelverdier overskrides. Klimaendringer, overbeskatning av naturressurser og tap av biologisk mangfold er synlige tegn på belastningen på miljøet. Miljø- og fattigdomsutfordringene krever endringer i produksjons- og forbruksmønstre, slik at miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet reduseres. I 1987 beskrev Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) en bærekraftig utvikling som følger: «En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene til kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov.»
I denne meldingen legger Regjeringen fram en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. Strategien analyserer utfordringer i arbeidet for en slik utvikling, gir en samlet oversikt over Regjeringens prinsipper og mål på området og tar opp rollen ulike aktører kan ha i dette arbeidet.
I tillegg til de temaområdene som så langt er blitt vektlagt i arbeidet med bærekraftig utvikling, løfter Regjeringen fram betydningen av den nordiske modellen. Den nordiske modellen legger til rette for lav arbeidsledighet og små inntektsforskjeller og gir samfunnet omstillingsevne i møte med nye utfordringer, også de som er knyttet til miljø og globalisering.
Norske institusjoner og organisasjoner har bidratt til prosessen med å oppdatere bærekraftstrategien, sist gjennom en offentlig høring av utkast til strategi sommeren 2007. Norske organisasjoner rettet bl.a. oppmerksomhet mot klimapolitikk, biologisk mangfold, internasjonal fattigdom og det offentliges egen rolle i arbeidet med bærekraftig utvikling. Regjeringen har også fått synspunkter fra en gruppe med eksperter fra Sverige og Uganda som i kontakt med svenske myndigheter ble etablert for å evaluere arbeidet og gi råd til norske myndigheter. Mange av innspillene fra evalueringsgruppen og norske organisasjoner følges opp i strategien.
Klimaspørsmålet og fattigdomsbekjempelse står sentralt i arbeidet framover. Regjeringen vil bidra til at det inngås en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Med støtte i kvotesystemet og bruk av miljøavgifter vil Regjeringen overoppfylle Norges forpliktelser under Kyotoavtalen. I tråd med dette foreslår Regjeringen at det bevilges 500 mill. kroner til kjøp av klimakvoter i 2008 og i tillegg gis en fullmakt om kjøp av kvoter ut over dette for inntil 3,6 mrd. kroner. Prosjektene for CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad, som foreslås støttet med 935 mill. kroner i budsjettet for 2008, er også et viktig skritt i bærekraftig retning.
Regjeringens budsjettforslag bringer bevilgningene til utviklingsbistand opp i 0,98 pst. av Norges brutto nasjonalinntekt, samtidig som det foreslår bedre handelsvilkår for fattige land ved at 14 nye land får samme tollfrie adgang til det norske markedet som de minst utviklede landene (MUL). Regjeringen er opptatt av at offentlig sektor må gå foran i arbeidet for en bærekraftig utvikling og har utviklet en handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Et nytt direktorat under Fornyings og administrasjonsdepartementet vil som en av sine oppgaver følge opp denne handlingsplanen. Regjeringen vil også nedsette et ekspertutvalg som skal utrede nærmere hvordan hensynet til bærekraftig utvikling kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser.
I Norge er det et tett og godt samarbeid mellom myndighetene og organisasjonene. Samarbeidet vil bli videreutviklet gjennom en ny møteplass der det legges særlig vekt på aktørenes rolle og ansvar i oppfølging av bærekraftsstrategien.
Norges strategi for bærekraftig utvikling presenteres i kapittel 7.