2 De økonomiske utsiktene

2.1 Hovedtrekk

Etter to år med relativt svak utvikling i norsk økonomi tok veksten seg opp i andre halvår i fjor, og verdiskapingen i Fastlands-Norge ventes å vokse sterkere enn trend både i år og neste år. Betydelige rentenedsettelser gjennom fjoråret har bidratt til sterk vekst i det private forbruket, og i inneværende år har også boliginvesteringene økt. Deler av bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge har også tatt seg opp. Kraftig vekst i importen av tradisjonelle varer underbygger bildet av sterk vekst i innenlandsk etterspørsel, men viser samtidig at en betydelig del av oppgangen i innenlandsk etterspørsel retter seg mot utenlandsproduserte varer og tjenester. I arbeidsmarkedet er det tegn til bedring, og andelen bedrifter som venter vekst i sysselsettingen har økt det siste året.

Veksten i internasjonal økonomi tok seg opp mot slutten av fjoråret. Fortsatt leder USA an i oppgangen, men også i Europa har veksten tatt seg opp i flere av de store landene. Veksten ventes å holde seg godt oppe i amerikansk økonomi både i år og neste år. Selv om impulsene fra skattelettelser vil avta framover, og de lave rentene gradvis økes, ventes god inntjening i bedriftene å bidra til sterk vekst i bedriftsinvesteringene. På den annen side er sysselsettingsveksten fortsatt relativt svak, noe som vil kunne bidra til lavere etterspørsel fra husholdningene. Den videre oppgangen i amerikansk økonomi avhenger også av utlendingers vilje til å finansiere underskuddet i utenriksøkonomien, som er kommet opp i 5 pst. av BNP. I euroområdet ventes det at veksten tar seg noe opp framover, først og fremst som følge av oppgangen i verdensøkonomien. I flere asiatiske land bidrar økt eksportetterspørsel, særlig på grunn av kraftig vekst i Kina, til å trekke opp veksten. Det ventes imidlertid en viss avdemping av veksten i kinesisk økonomi, bl.a. som følge av at myndighetene har satt i verk tiltak for å begrense tilgangen på kreditt. Samlet for Norges handelspartnere anslås det en BNP-vekst på 2¾ pst. både i 2004 og i 2005.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Oppsvinget internasjonalt har bedret vekstutsiktene for norsk, konkurranseutsatt næringsliv. Det er imidlertid fortsatt innenlandske faktorer som gir de viktigste vekstbidragene til fastlandsøkonomien. Det lave rentenivået stimulerer husholdningenes etterspørsel. Aktiviteten har tatt seg opp i bygge- og anleggsnæringen og i flere tjenestenæringer som retter seg mot husholdningene. De samlede bedriftsinvesteringene anslås å øke, særlig i tjenesteytende næringer. På den andre siden trekker den siste investeringstellingen i retning av at industriinvesteringene neste år kan utvikle seg forholdsvis svakt. Samtidig vurderer industrilederne utsiktene framover som relativt gode. Situasjonen til de konkurranseutsatte bedriftene er påvirket av flere år med sterkere lønnsvekst enn hos våre handelspartnere og økt konkurranse fra flere land. Det gjenspeiler seg i betydelige tap av markedsandeler for norske produsenter både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedene. Alt i alt anslås nå BNP for Fastlands-Norge å øke med 3¼ pst. i 2004 og 3 pst. i 2005. Dette er på linje med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004. I boks 2.9 i avsnitt 2.8 gjøres det nærmere rede for faktorer bak endringene i de makroøkonomiske anslagene for inneværende år.

Økt vekst i fastlandsøkonomien har gitt bedring i arbeidsmarkedet.Fra 1. kvartal til 2. kvartal i år økte sysselsettingen med 10 000 personer etter en nedgang på 6000 personer kvartalet før, ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap. Sysselsettingen var i 2. kvartal i år 4000 personer høyere enn samme periode i fjor. Det er særlig i tjenesteytende næringer at sysselsettingen har økt, men også i bygge- og anleggsnæringen vokser sysselsettingen. I forhold til den sterke aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien det siste året har bedringen i arbeidsmarkedet vært moderat. En årsak til dette kan være at bedriftene er tilbakeholdende med nyansettelser til konjunkturomslaget får feste. Også i andre land, som Sverige og USA, har den inneværende konjunkturoppgangen bare gitt moderat bedring i arbeidsmarkedet. Bedriftsundersøkelsen fra Aetat understøtter inntrykket av at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp. Ifølge undersøkelsen venter 24 pst. av bedriftene å øke bemanningen i det kommende året. Tilsvarende andel var i fjor 21 pst. En økning i tilgangen på ledige stillinger trekker i samme retning. Alt i alt ventes sysselsettingen å øke med 7000 personer fra 2003 til 2004, og med ytterligere 18 000 personer i 2005. AKU-ledigheten utgjorde i 2. kvartal i år sesongjustert 4,5 pst. av arbeidstyrken, som er 0,2 prosentpoeng lavere enn i samme periode i fjor. Ved utgangen av august var det registrert 97 900 helt ledige personer. Dette er 3900 færre enn ett år tidligere. Siden årsskiftet er summen av registrert helt ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak redusert med om lag 6000 personer. Anslagene i denne meldingen innebærer en arbeidsledighet målt ved AKU på 4,4 pst. som gjennomsnitt for inneværende år og 4,1 pst. i 2005.

Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå.

Mens sysselsettingen i helse- og sosial tjenesteyting og i enkelte deler av privat tjenesteyting har vist oppgang det siste året, var industrisysselsettingen i 2. kvartal i år nesten 9000 personer eller 3,5 pst. lavere enn ett år tidligere, jf. figur 2.3. Siden 1998 er industrisysselsettingen redusert med i overkant av 50 000 personer, etter en økning på vel 40 000 personer fra 1992 til 1998. Det er flere grunner til den svake utviklingen i industrisysselsettingen siden 1998. Økt internasjonal spesialisering trekker i retning av tap av markedsandeler på hjemmemarkedet. I tillegg har sterkere lønnsvekst enn hos våre handelspartnere siden 1997 bidratt til at norske bedrifter har tapt markedsandeler både hjemme og ute. Økt konkurranse fra nye land kan ha forsterket de negative virkningene av det høye norske kostnadsnivået. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for 2. kvartal venter imidlertid industrilederne at sysselsetting vil holde seg uendret framover, mens produksjonen ventes å øke som følge av økt markedsvekst.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Veksten i konsumprisene (KPI) de siste par årene har vært sterkt påvirket av energiprisene. Etter en kraftig økning i vintermånedene 2002/2003 falt elektrisitetsprisene gjennom første halvår 2003, og bidro til at konsumprisene i januar i år var 1,8 pst. lavere enn året før. En mer stabil utvikling i elektrisitetsprisene i inneværende år har bidratt til at veksten i KPI har tatt seg opp igjen. I tillegg har økte bensinpriser bidratt til å trekke opp prisveksten. Veksten i KPI justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har vært svært lav så langt i år. I august var KPI-JAE 0,1 pst. høyere enn ett år tidligere. Den lave underliggende prisveksten må ses i sammenheng med overraskende lav vekst i husleiene og at importprisene har fortsatt å falle, til tross for kronesvekkelsen gjennom fjoråret. I tillegg har økt konkurranse gitt prisfall på enkelte varer og tjenester. Det ventes at prisveksten vil ta seg noe opp framover som følge av oppgang i prisene på importerte konsumvarer, og veksten i KPI-JAE anslås til ¼ pst. i 2004 og 1¾ pst. i 2005. Veksten i konsumprisene i alt anslås til ½ pst. i inneværende år og 2¼ pst. neste år. Den foreslåtte økningen i merverdiavgiften med 1 prosentpoeng er anslått å trekke opp veksten i KPI med vel ½ prosentpoeng i 2005.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Lønnsvekstenhar avtatt klart siden 2002, og den gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2003 til 2004 anslås til 3¾ pst. Lønnsoverhenget inn i 2005 ser ut til å bli vesentlig høyere enn i innværende år, og det legges til grunn en årslønnsvekst på 4 pst. i 2005. Til sammenlikning anslås lønnsveksten hos våre handelspartnere til 3 pst. både i år og til neste år.

Tabell 2.1 oppsummerer de makroøkonomiske anslagene for 2004 og 2005. Anslagene bygger bl.a. på følgende vurderinger:

• Det private forbruket vokser sterkt, bl.a. som følge av det lave rentenivået. I tillegg bidrar vekst i stønader fra det offentlige og solid reallønnsvekst til økt kjøpekraft for husholdningene. I første halvår i år var særlig veksten i varekonsumet og i nordmenns konsum i utlandet sterk. Forbruksveksten har dermed i særlig grad rettet seg mot import. Det anslås nå en vekst i det private forbruket på 4½ pst. i år og 4 pst. neste år. Anslagene innebærer at husholdningenes sparerate avtar fra 7¾ pst. i 2003 til 6½ pst. i 2005. Det er usikkerhet knyttet til hvordan kraftige renteendringer påvirker husholdningenes sparing. Rentenedgangen gjennom fjoråret kan gi et større fall i spareraten. Den kraftige gjeldsoppbyggingen de siste årene kan på den annen side føre til en mer markert konsolideringsperiode, der husholdningenes sparing tar seg opp. Anslagene i denne meldingen innebærer at husholdningenes netto finansformue vil øke moderat som andel av inntekten i framskrivingsperioden.

• Igangsettingen av boliger har tatt seg markert opp i inneværende år, noe som bl.a. må ses på bakgrunn av de lave rentene og sterk vekst i bruktboligprisene. Igangsettingen har særlig økt i de største byene, noe som har bidratt til fall i gjennomsnittsarealet i år. Ordresituasjon i byggebransjen trekker i retning av høy igangsetting også framover. Det legges nå til grunn at igangsettingen tar seg opp fra 22 500 boliger i 2003 til 24 500 boliger i 2004 og 24 000 i 2005. Det forventes en normalisering av gjennomsnittsarealet framover, og boliginvesteringene anslås å øke med 10¼ pst. i år og 4¾ pst. neste år.

• Investeringene i fastlandsbedriftene tok seg opp mot slutten av fjoråret og inn i inneværende år etter å ha falt i både 2002 og 2003. Det er særlig oppgang i investeringene i tjenesteytende næringer som har bidratt til veksten. Industriinvesteringene anslås også å øke klart i inneværende år. Statistisk sentralbyrås investeringstelling for industrien indikerer en svakere utvikling i 2005. Investeringene i fastlandsbedriftene ventes samlet sett å øke med 4¼ pst. i år og 3¾ pst. neste år.

• Oljeinvesteringene er på et høyt nivå, og investeringene ventes å øke ytterligere med 9½ pst. i år og 13¼ pst. neste år. Det er særlig investeringer knyttet til utbyggingen av Snøhvit, Ormen Lange og Kristin som bidrar til veksten. Med en vedvarende høy oljepris kan flere investeringer bli vurdert som lønnsomme, og de samlede oljeinvesteringene vil kunne bli høyere enn lagt til grunn her.

• Eksporten av tradisjonelle varer anslås å øke med 3¼ pst. i år og 5 pst. neste år. Dette er lavere enn anslått markedsvekst hos våre viktigste handelspartnere, slik at norske eksportørers markedsandeler avtar. Eksporten av metaller ventes å øke betydelig som følge av betydelige kapasitetsutvidelser innen aluminiumsproduksjonen.

• Oljeprisen har hittil i år ligget på i gjennomsnitt 247 kroner pr. fat. I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 250 kroner pr. fat i 2004 og 230 kroner pr. fat i 2005. Utsiktene for oljemarkedet er nærmere omtalt i avsnitt 2.4.

• De makroøkonomiske anslagene er basert på det finanspolitiske opplegget i denne meldingen, jf. nærmere beskrivelse i kapittel 3. Veksten i samlet offentlig kjøp av varer og tjenester anslås til 2¼ pst. i 2004 og 1¾ pst. i 2005. Til grunn for framskrivingene ligger tekniske forutsetninger om utviklingen i kronekurs og renter, jf. boks 2.1. I tråd med prisingen i pengemarkedet legges det til grunn at styringsrenten holdes uendret ut året, og at den deretter øker med om lag 1 prosentpoeng fram mot utgangen av 2005, til rundt 2¾ pst. Det legges til grunn en svekkelse av industriens effektive kronekurs med 4½ pst. fra 2003 til 2004, og om lag uendret kronekurs neste år. Dette er i tråd med markedets forventninger, slik disse kom til uttrykk i terminvalutakursene ved utgangen av august.

Boks 2.1 Renteframskrivinger

I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene ved utgangen av august.

De implisitte renteforventningene har falt noe siden framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2004. Terminrentene viser et forløp hvor tremåneders pengemarkedsrente vil være om lag uendret ut inneværende år. Gjennom 2005 ventes pengemarkedsrenten gradvis å ta seg opp med rundt 1 prosentpoeng, for mot slutten av året å være rundt 3 pst. Renten ventes å stige ytterligere utover i framskrivingsperioden.

Norsk tremåneders pengemarkedsrente forventes i 2005 fortsatt å ligge noe lavere enn gjennomsnittet hos våre handelspartnere. Terminrentene trekker imidlertid opp noe raskere og sterkere i Norge enn hos handelspartnerne, slik at rentedifferansen blir positiv i løpet av første halvår 2006.

Kilde: Norges Bank og Bloomberg.

Tabell 2.2 Teknisk framskriving av tremåneders pengemarkedsrente¹. Prosent

	2004	2005	2006	2007	2008
Norske renter2
NB05	2,0	2,5	3,6	4,4	4,8
RNB04	2,1	3,4	4,3	4,9	5,3
Handelspartnere3	2,4	2,9	3,5	4,0	4,4

¹ Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter.

² Anslag i Nasjonalbudsjettet 2005 og Revidert nasjonalbudsjett 2004.

³ Gjennomsnitt EUR, SEK, GBP, DKK, USD, og JPY.

Kilde: Norges Bank og Bloomberg.

I denne meldingen presenteres også mellomlangsiktige framskrivinger for perioden 2006-2008, jf. boks 2.2. Anslagene innebærer en gjennomsnittlig BNP-vekst i fastlandsøkonomien på om lag 2¼ pst. pr. år. Arbeidsledigheten anslås å komme ned i underkant av 4 pst. I perspektivmeldingen, som planlegges lagt fram senere i høst, blir det gitt en nærmere drøfting av utsiktene for norsk økonomi på mellomlang sikt.

Boks 2.2 Utviklingen i norsk økonomi på mellomlang sikt

På mellomlang sikt bestemmes produksjonskapasiteten i økonomien av bl.a. produktivitetsutviklingen og tilgangen på arbeidskraft og kapital. Med en gjennomsnittlig produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien på 2 pst. og en gjennomsnittlig timeverksvekst på 0,4 pst., kan veksten i produksjonskapasiteten for Fastlands-Norge i årene framover anslås til knapt 2½ pst. Anslaget innebærer bl.a. at den trendmessige nedgangen i arbeidstiden stopper opp, samtidig som veksten i arbeidsproduktiviteten framover blir noe lavere enn på 1990-tallet.

I årene 2001-2003 var veksten i fastlandsøkonomien lavere enn den beregnede veksten i produksjonskapasiteten, og arbeidsledigheten økte. I de makroøkonomiske anslagene i denne meldingen er det lagt til grunn at veksten i fastlandsøkonomien både i 2004 og i 2005 blir i overkant av trendveksten. Dette anslås å gi en gradvis nedgang i ledigheten, jf. fig. 2.6. Ettersom det i tråd med erfaringer tar noe tid før økt aktivitet reduserer ledigheten, vil den høye veksten i 2004 og 2005 kunne trekke i retning av en viss nedgang i ledigheten også i årene deretter.

I 2005 er det særlig økt etterspørsel fra husholdningene og positive impulser fra investeringene i oljesektoren som bidrar til å trekke opp BNP-veksten for Fastlands-Norge. Utviklingen etter 2005 ventes bl.a. å være preget av at:

• Den sterke veksten i oljeinvesteringene de siste årene avløses av en betydelig nedgang i investeringene i årene 2006-2008. I framskrivingene er det lagt til grunn at investeringsnedgangen i noen grad blir motvirket av at leverandørindustrien klarer å omstille produksjonen til andre produkter og markeder. Dermed begrenses virkningene på innenlandsk produksjon og sysselsetting av lavere investeringer i petroleumssektoren.

• Beregningene bygger på at rentebunnen nås i inneværende år, og at kronekursen holder seg relativt stabil framover. Dette innebærer at de ekspansive effektene på innenlandsk etterspørsel av de pengepolitiske lettelsene fram til mars i år gradvis vil uttømmes.

• Vekst i internasjonal økonomi vil kunne trekke opp aktiviteten i de konkurranseutsatte næringene, og dermed gi økt eksport av varer og tjenester framover.

• Etter flere år med forholdsvis svak utvikling, antas bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge igjen å gi positive vekstbidrag til økonomien.

• Bruken av petroleumsinntekter har kommet opp på et høyt nivå, og rommet for ytterligere impulser fra finanspolitikken i årene framover er begrenset.

Alt i alt anslås veksten i fastlandsøkonomien i årene 2006-2008 å holde seg opp mot trendveksten, etter to år med høyere vekst. Dette bidrar til at AKU-ledigheten kan komme ned i 3¾ pst. i 2008.

Avsnitt 2.8 gir en nærmere drøfting av sentrale usikkerhetsfaktorer knyttet til framskrivingene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.2 Internasjonal økonomi

Veksten i internasjonal økonomi tok seg opp mot slutten av fjoråret, og i 2004 har oppgangen blitt bredere basert. USA leder an i oppgangen, fulgt særlig av Japan og Kina, men den økonomiske veksten har fått feste også i andre asiatiske land, Europa og Latin-Amerika. Samlet sett kan BNP-veksten i verdensøkonomien bli på nær 5 pst. i 2004, den sterkeste veksten på nesten 30 år. For Norges viktigste handelspartnere ventes det at BNP-veksten tar seg opp fra 1¼ pst. i fjor til 2¾ pst. både i år og neste år. Mens veksten i USA og Japan ventes å nå toppen i år, anslås veksten i euroområdet å øke noe neste år. Sammenliknet med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004 er veksten for våre handelspartnere oppjustert for 2004, hovedsakelig som følge av noe sterkere utvikling i euroområdet og Sverige enn tidligere lagt til grunn. Det knytter seg som vanlig usikkerhet til anslagene. En nedkjøling av den kinesiske økonomien vil kunne få ringvirkninger, særlig for land i Asia, men også for andre land, jf. boks 2.3. Høye oljepriser vil også kunne bidra til å dempe veksten, blant annet i framvoksende økonomier, jf. boks 2.4.

Til tross for en moderat nedgang i arbeidsledigheten i USA og Japan siden sommeren i fjor, er ledighetsnivået i OECD-området fortsatt høyt. Det ventes at arbeidsmarkedene i USA og Japan bedrer seg både i år og neste år. I euroområdet har ledigheten lenge ligget på et klart høyere nivå enn i USA og Japan, og det anslås at BNP-veksten i euroområdet først neste år blir sterk nok til at ledigheten avtar noe. For Norges handelspartnere anslås det en arbeidsledighet på 6¾ pst. i år og 6½ pst. neste år. Konsumprisvekstenfor handelspartnerne ventes å bli vel 1½ pst. i år og 1¾ pst. neste år. Anslagene er noe oppjustert siden Revidert nasjonalbudsjett 2004, først og fremst som følge av den kraftige økningen i oljeprisen.

Rentenivået internasjonalt er lavt. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at prisstigningen i de store økonomiene holder seg relativt lav. Markedsaktører venter en oppgang i kortsiktige renter. Etter hvert som oppgangen fester seg, legges det til grunn at den økonomiske politikken strammes til, først og fremst gjennom økte renter. I enkelte land har sentralbanken allerede hevet styringsrenten. Det ventes imidlertid at internasjonale renter i de nærmeste årene fortsatt blir liggende på et lavt nivå. Etter den sterke oppgangen i 2003, har internasjonale aksjemarkeder siden årsskiftet jevnt over svekket seg noe. Valutamarkedene var i 2002 og 2003 preget av at amerikanske dollar svekket seg sterkt mot euro. Hittil i år har dollaren styrket seg noe. Sentralbankene i Japan, Kina og i noen grad andre asiatiske land har intervenert massivt i valutamarkedet for å søke å motvirke styrkingen av dollar mot egne valutaer.

¹ En stigende kurve angir styrket valuta overfor euro.

Kilde: Norges Bank.

2.2.1 Nærmere om utviklingen i industrilandene

I USA tok den økonomiske aktiviteten seg opp i andre halvdel av 2003, og BNP steg med vel 3 pst. på årsbasis i fjor. Veksttakten har imidlertid avtatt gjennom første halvår i år, fra 4,5 pst. i 1. kvartal til 2,8 pst. i 2. kvartal, regnet som årlig rate. Husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen i amerikansk økonomi så langt. Lave renter og økte boligpriser har ført til at husholdningene har refinansiert boliglån. I tillegg er det gitt betydelige skattelettelser de siste årene. Konsumet har imidlertid avtatt de siste månedene, trolig som følge av høyere oljepris og usikkerhet omkring utviklingen i arbeidsmarkedet. Bedriftsinvesteringene har på den annen side tatt seg klart opp de seneste kvartalene. Investeringsoppgangen reflekterer bedret inntjening i bedriftene, lave renter og skattestimulanser. Svekkelsen av amerikanske dollar og økt aktivitet internasjonalt bidro også til at både industriproduksjonen og eksporten av varer og tjenester tok seg opp gjennom 2003 og i første halvår av 2004. Underskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet er nå på rekordhøye 5 pst. av BNP, og fortsatt høy importvekst bidrar til at underskuddet på driftsbalansen ikke reduseres nevneverdig i tiden framover. Det forventes at veksten i amerikansk økonomi vil holde seg høy, og BNP-veksten anslås til 4¼ pst. i inneværende år og 3½ pst. i 2005.

Nedgangen i sysselsettingen har stoppet opp. I første halvår tok sysselsettingen seg markert opp, særlig i tjenestesektoren. Gjennom sommeren har imidlertid sysselsettingsveksten vært svakere enn ventet, og bidratt til å øke usikkerheten omkring utviklingen i amerikansk økonomi. I august i år var ledighetsraten sesongjustert 5,4 pst., som er ¾ prosentpoeng lavere enn toppnivået i fjor sommer.

Selv om handelsvektet dollarkurs har styrket seg noe siden inngangen av året, har kursen svekket seg med mer enn 20 pst. siden begynnelsen av 2002. Svekkelsen av dollarkursen, høye energipriser og høy aktivitetsvekst i den amerikanske økonomien vil kunne gi noe økt prisvekst framover. På den annen side er det fortsatt betydelig ledig produksjonskapasitet og moderat lønnsvekst. Konsumprisveksten utenom matvarer og energi, har steget noe siden årsskiftet, men ligger fortsatt under 2 pst. Federal Reserve har hevet renten tre ganger i år, fra 1 pst. til 1,75 pst.

De store amerikanske underskuddene på driftsregnskapet overfor utlandet utgjør en betydelig usikkerhetsfaktor for utviklingen på mellomlang sikt. Underskuddene legger beslag på en relativt stor andel av andre lands finansielle sparing, og amerikanske renter og verdien på dollar er svært sårbar for endringer i utenlandske investorers etterspørsel etter amerikanske verdipapirer. Dersom mange av disse investorene ønsker å redusere beholdningen av amerikanske papirer, kan dette gi en oppgang i langsiktige renter og et kraftig fall i dollarkursen. Dette vil kunne tvinge fram en innstramming i den økonomiske politikken i USA, noe som også vil bremse veksten i andre regioner. Den samlede offentlige budsjettbalansen har svekket seg fra et overskudd i 2000 på 2,5 pst. av BNP til et anslått underskudd på 4,5 pst. i 2004. Om lag halvparten av budsjettsvekkelsen anslås å tilskrives sykliske forhold, en firedel skattelettelser, mens en firedel kan knyttes til økning i offentlige investeringer og offentlig konsum, herunder økte militærutgifter.

Kilde: EcoWin og Statistisk Sentralbyrå.

Fra 2002 til 2003 steg BNP i euroområdet med 0,5 pst. Etter en særlig svak utvikling i første halvdel av 2003, med fall i aktiviteten både i Tyskland og Frankrike i 2. kvartal, tok veksten seg noe opp i andre halvår. I 1. kvartal i år tiltok BNP-veksten i euroområdet ytterligere, til 2,5 pst. regnet som årlig rate, bl.a. som følge av at husholdningenes etterspørsel har tatt seg noe opp, etter en svak utvikling i 2003. Styrkingen av euro har dempet produksjonsutviklingen i eksportbedriftene, men det ventes likevel at bedriftsinvesteringene vil stige både i år og neste år, etter å ha falt de to foregående årene. Framover regner en med at vekstimpulser fra oppgangen i verdensøkonomien samt lageroppbygging vil gi stimulanser til høyere vekst i eurolandene. I denne meldingen er det lagt til grunn en BNP-vekst for området på i underkant av 2 pst. som gjennomsnitt i år og i overkant av 2 pst. i 2005. Anslaget for 2005 er avhengig av utviklingen i eurolandenes eksportmarkeder. De svake konjunkturene de siste par årene har forverret situasjonen på arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten ligger nå på om lag 9 pst. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom de ulike landene. Arbeidsledigheten i Tyskland, Frankrike og Spania ligger klart høyere enn gjennomsnittet. Prisstigningen i euroområdet kom i 1. kvartal i år under 2 pst., men har deretter vist en stigende tendens, noe som først og fremst må ses i sammenheng med økte energipriser. I 2004 anslås veksten i konsumprisene til 2 pst. Prisveksten ventes å avta noe i 2005 som følge av sterk konkurranse i mange bransjer, fortsatt ledig kapasitet og utsikter til moderat lønnsvekst. I tillegg er effektene av styrkingen av euroen på prisveksten neppe uttømt.

De offentlige budsjettunderskuddene fortsatte å øke i mange av eurolandene gjennom 2003. Både Frankrike og Tyskland brøt i fjor 3 prosentgrensen for offentlige budsjettunderskudd som andel av BNP for andre år på rad. I alt syv av de gamle EU-landene (EU-15) ventes å bryte grensen for budsjettunderskudd i ett eller flere år i perioden 2003-2005, blant annet på grunn av sterk vekst i regelstyrte utgifter.

EU ble 1. mai utvidet med ti nye medlemsland, og antall innbyggere i unionen økte med 75 mill. til 450 mill. De nye medlemslandenestår i dag likevel bare for rundt 4 pst. av EUs bruttonasjonalprodukt. De nye EU-landene fortsatte de siste årenes positive økonomiske utvikling i 2003, og hadde en samlet BNP-vekst i fjor på 4½ pst. I inneværende år er det ventet at sterk eksport og høye investeringer bidrar til å holde veksttakten oppe. De betydelige driftsbalanseunderskuddene til flere av de nye medlemslandene er ikke opprettholdbare over tid. I flere av de nye EU-landene er det i tillegg et stort behov for å gjennomføre ytterligere strukturreformer. For å bli medlem i ØMU må landene oppfylle Maastrichtkravene til offentlige finanser, inflasjon, renter og stabil valutakurs.

BNP i Tysklandfalt med 0,1 pst. i 2003.Veksten tok seg imidlertid opp til i overkant av 1 pst. regnet som årlig rate i andre halvår. Den moderate oppgangen fortsatte i første halvår i år, med en BNP-vekst på 1,8 pst. regnet som årlig rate. Det er først og fremst nettoeksporten i kjølvannet av oppgangen internasjonalt som har bidratt til veksten. Husholdningenes etterspørsel har på den annen side utviklet seg svakt, noe som bl.a. må ses i sammenheng med problemene i arbeidsmarkedet. I Tyskland pågår det strukturelle reformer med sikte på å øke fleksibiliteten på arbeidsmarkedet. Regelverket for arbeidsløshetstrygd er endret og stiller nå strengere krav til arbeidstaker for å oppnå arbeidsledighetstrygd. Kravet til å delta i arbeidslivet for eldre arbeidstakere er strammet til, samtidig som tiltak for å øke den effektive pensjoneringsalderen er vedtatt. Videre er det satt i verk tiltak for å gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette nye arbeidstakere, blant annet ved å redusere terskelen for små virksomheters adgang til å avvikle ansettelsesforhold. Sykelønnsordningen er endret ved reduksjon i ytelsene fra det offentlige, og det vil bli innført økte egenbetalinger for helsetjenester. IFO-indeksen, som blant annet gir uttrykk for forventningene til tysk økonomi, indikerer moderat vekst i tysk økonomi framover. Det legges til grunn en BNP-vekst i Tyskland på 1¾ pst. i år og knappe 2 pst. neste år.

I Japan tok BNP-veksten seg opp til over 2½ pst. i 2003. Mot slutten av fjoråret og begynnelsen av inneværende år kom de årlige vekstratene opp i hele 7 pst. I 2. kvartal avtok imidlertid BNP-veksten til 1,7 pst. regnet som årlig rate. Oppsvinget i japansk økonomi skyldes blant annet økt eksportvekst, særlig til Kina, men har også spredt seg til andre deler av økonomien. Etter svak utvikling i 2002 økte investeringene betydelig i andre halvdel av 2003, og var den etterspørselskomponenten som bidro mest til veksten i den japanske økonomien i fjor. Industriproduksjonen tok seg opp i fjor, og ventes å øke ytterligere i år. Bedriftenes lønnsomhet og finansielle stilling er bedret, på tross av sterkere yen-kurs og høyere råvarepriser. BNP-veksten i Japan anslås til om lag 4 pst. i år og 2½ pst. neste år. Arbeidsledigheten ventes å falle fra 5 pst. i år til i overkant av 4½ pst. neste år.

Japan har store underskudd i offentlige budsjetter. Pengepolitikken er ekspansiv med et rentenivå nær null. Det anslås at konsumprisveksten i 2005 vil bli rundt null.

I Storbritannia har aktivitetsveksten vært relativt høy gjennom den internasjonale lavkonjunkturen. I 2. kvartal i år steg BNP med 3,8 pst. regnet som årlig rate, noe sterkere enn i 1. kvartal. Det forventes en fortsatt sterk utvikling framover, med en BNP-vekst på vel 3 pst i år og 2½ pst. neste år. Oppgangen i Storbritannia er relativt bredt basert. Det er sterk vekst i privat forbruk som følge av fortsatt kraftig stigende boligpriser og god inntektsvekst. Bedriftsinvesteringene ventes imidlertid å overta som viktigste vekstfaktor, mens den private konsumetterspørselen ventes å utvikle seg mer moderat. Den siste tiden har også utsiktene for industriproduksjonen bedret seg noe. Arbeidsledigheten er lav, noe som har bidratt til høy lønnskostnadsvekst. Inflasjonen er lav, men stigende, og renten er blitt hevet i fire omganger hittil i år, til 4¾ pst.

Den økonomiske aktiviteten i Sverige har det siste året utviklet seg positivt, med en BNP-vekst i 2. kvartal i år på godt over 3 pst. regnet som årlig rate. Det er særlig nettoeksporten som bidrar til veksten. Investeringene ventes også å vokse både i år og neste år, etter å ha falt de tre forgående årene. Industriproduksjonen har utviklet seg sterkere enn i andre EU-land siden begynnelsen av fjoråret. Arbeidsledigheten anslås å stige fra 4,9 pst. i fjor til 5,8 pst. i år. Det kan imidlertid se ut som om den sesongjusterte ledigheten nådde toppen i løpet av sommeren, samtidig som sysselsettingen kan ha nådd bunnen. Det ligger an til at husholdningenes etterspørsel i større grad bidrar til BNP-veksten i Sverige framover, som anslås å øke med 3 pst. i år og 2¾ pst. neste år. Konsumprisveksten anslås til kun ¾ pst. i år, bl.a. som følge av sterk svensk krone. Prisveksten ventes å ta seg opp mot 2 pst. neste år. Sveriges Riksbank har senket renten to ganger i år, til 2 pst.

I Danmark avtok BNP-veksten markert i 2. kvartal, etter en oppgang på over 3 pst. regnet som årlig rate i 1. kvartal. Dansk økonomi har vært påvirket av svak etterspørsel fra euroområdet, høy kronekurs og svak innenlandsk etterspørsel, og BNP-veksten var såpass lav som ½ pst i 2003. Den internasjonale oppgangen ventes imidlertid å bidra til at eksporten og bedriftsinvesteringene tar seg markert opp, samtidig som skattereduksjoner vil stimulere husholdningenes etterspørsel. Det ventes således at veksten tar seg opp til 2 pst. i 2004 og 2½ pst. i 2005. Arbeidsledigheten ventes å avta fra 6,0 pst. i år til 5,8 pst. neste år.

2.2.2 Utviklingen utenfor industrilandene

Mange framvoksende økonomier har i flere år hatt høy økonomisk vekst. Politikkreformer i mange av disse landene, økt aktivitet i OECD-landene, høye priser på viktige eksportvarer i tillegg til lave internasjonale renter har stimulert veksten.

Aktiviteten i de framvoksende økonomiene i Asia (utenom Japan) er spesielt sterk. Regionens andel av verdens BNP og av verdenshandelen har fordoblet seg i løpet av de siste 20 årene, og med en vekst på over 7 pst. i 2003 bidro Asia til nær halvparten av den samlede veksten i verdensøkonomien dette året. Veksten i Asia ventes å holde seg på om lag 7 pst. i 2004 og 2005. Sterkere eksportetterspørsel og god innenlandsk etterspørsel har også bidratt til økt importetterspørsel, og regionens overskudd på driftsbalansen ventes å svekke seg noe, til i rundt av 3 pst. i 2004 og 2005. Det har vært en markert økning i den intraregionale handelen de seneste årene. Dette bidrar til å gjøre regionen som helhet noe mindre sårbar for utviklingen i industrilandene.Veksten i Kina har i flere år vært særlig sterk. I 2003 økte BNP i Kina med vel 9 pst. Investeringene, som i 2003 utgjorde over 45 pst. av landets BNP, bidrar sterkt til aktivitetsveksten. Industriproduksjonen steg med nesten 17 pst. i fjor. Både OECD og IMF har påpekt at det er et sterkt press i kinesisk økonomi. Myndighetene forsøker blant annet å dempe veksten i de private investeringene ved å begrense bankenes utlån til sektorer med særlig høy kapasitetsvekst. Den sterke oppgangen i Kina fortsatte i første halvår i år, og det anslås en vekst i kinesisk økonomi på om lag 9 pst. i 2004 og 7½ pst. i 2005.

I Russland har den økonomiske utviklingen i etterkant av finanskrisen i 1998 vært positiv. Høye oljepriser har styrket de offentlige finansene, og samtidig har myndighetene gjennomført ulike reformer som har bedret økonomiens virkemåte. En svak rubel har gjennom flere år bidratt til en bedret konkurransesituasjon, men store overskudd på driftsbalansen har samtidig ført til at den russiske sentralbanken har måttet intervenere for å unngå at rubelen styrker seg markert. Inflasjonen synes å være på vei ned, men anslås likevel å holde seg over 10 pst. både i år og neste år. Fortsatt sterk utvikling i privat konsum ventes å bidra til at BNP-veksten holder seg godt oppe framover.

I Latin-Amerika er BNP-veksten på vei opp igjen, etter krisen i Argentina i 2001 og 2002, som fikk ringvirkninger for regionen. Oppgangen er først og fremst eksportdrevet. Sterkere etterspørsel fra internasjonal økonomi, økte råvarepriser og større tillit til økonomien har bidratt til den positive utviklingen i regionen. BNP-veksten i regionen ventes å ta seg opp til rundt 4 pst. både i år og neste år. Konsumprisveksten for regionen samlet sett er på vei ned, og ventes å avta til i overkant av 6 pst. i 2004, etter å ha ligget over 10 pst. i 2003. BNP-veksten i Argentina ble om lag 8 pst. i fjor, etter at BNP falt med over 10 pst. i 2002. Veksten ventes å bli i om lag 5 pst. i år. I Brasil har oppgangen festet seg, og tilliten til den brasilianske økonomien i internasjonale finansmarkeder har økt. Det anslås en vekst i Brasil på i overkant av 3 pst. i både i år og neste år.

Veksten i Afrika ventes å ligge på i underkant av 5 pst. i år, for så å ta seg opp til over 5 pst. neste år. Den økte veksten må ses i sammenheng med at flere afrikanske land har gjort framskritt med hensyn til makroøkonomisk stabilitet, høye råvarepriser og gode avlinger. Gjeldsletteinitiativet HIPC (Heavily Indebted Poor Countries) i regi av Verdensbanken og IMF har i tillegg bidratt til en bedring av den finansielle situasjonen i flere land. Ifølge IMF må man imidlertid opp mot en årlig vekst i Afrika på rundt 7 pst. for å nå FNs Tusenårsmål om å halvere antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom innen 2015.

2.3 Innenlandsk etterspørsel og produksjon

2.3.1 Husholdningenes etterspørsel

Det private forbruket vokste med 3¾ pst. i fjor etter en oppgang på 3½ pst. året før. I år ligger det an til at veksten tar seg ytterligere opp. Oppgangen må ses i sammenheng med det lave rentenivået. I tillegg bidrar vekst i stønader fra det offentlige og solid reallønnsvekst til økt kjøpekraft for husholdningene. Sammen med oppgangen i det private forbruket og boliginvesteringene har husholdningenes gjeldsbyrde økt betydelig. For husholdningssektoren sett under ett har dette i stor grad blitt motsvart av sterk fordringsvekst, bl.a. i verdipapirer og i forsikringsordninger, og husholdningenes samlede finansielle stilling er fortsatt relativt god. Gjeldsutviklingen i husholdningssektoren er drøftet nærmere i boks 2.5.

Det private forbruket økte markert fra 2. kvartal i fjor og fram til 1. kvartal i år. Særlig var veksten i varekonsumet og i nordmenns konsum i utlandet sterk i denne perioden. Selv om forbruksveksten avtok til 0,2 pst. i 2. kvartal, var det private forbruket i første halvår i år hele 5 pst. høyere enn i samme periode i fjor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, TNS Gallup og Finansdepartementet.

I anslagene i denne meldingen er det lagt til grunn fortsatt solid vekst i varekonsumet framover. Det er flere grunner til at forbruksveksten blir høy både i år og neste år:

• Den markerte rentenedgangen fram til mars i år bidrar fortsatt til å stimulere veksten i det private forbruket. Dette vil trolig fortsette i noen tid framover.

• Den lave prisveksten bidrar til at veksten i husholdningenes kjøpekraft er høy. I tillegg vil en gradvis bedring av arbeidsmarkedet og foreslåtte skatteletter neste år bidra til å trekke opp husholdningenes inntektsvekst.

• Husholdningenes boligformue har økt betydelig det siste året. Når husholdningenes formue øker vil deres konsummuligheter både nå og framover øke. Dette bidrar generelt til at forbruket også øker på kort sikt.

• Ifølge TNS Gallups trendindikator er husholdningene nå relativt positive både til egen og til landets økonomi. Sterk boligprisvekst understøtter bildet av optimisme i husholdningssektoren.

Samlet sett anslås det private forbruket å øke med 4½ pst. i år og 4 pst. neste år. Det legges til grunn en vekst i husholdningenes disponible realinntekter på hhv. 3 og 4 pst. i 2004 og 2005. Anslagene innebærer dermed at spareraten avtar fra 7¾ pst. i 2003 til 6½ pst. i 2004, og at den så holder seg uendret i 2005. Nedgangen i spareraten fra 2003 til 2004 må bl.a. ses i sammenheng med den lave renten Når renten faller påvirkes forbruket gjennom flere kanaler. Bl.a. blir det billigere å konsumere nå framfor senere, og det skjer en omfordeling av inntekt fra de med netto rentebærende formue til de med netto rentebærende gjeld. Samlet sett vil lavere renter trekke i retning av lavere sparing og høyere forbruk. Det er imidlertid usikkert hvor mye og hvor raskt den kraftige rentenedgangen fram til mars i år vil bidra til å trekke ned spareraten. Man har ikke tidligere erfaringer med så kraftige rentenedganger i et regime med deregulerte kredittmarkeder, og det er derfor godt mulig at en kan få en lengre periode med nedgang i spareraten enn lagt til grunn i denne meldingen. Det vil i så fall gi en høyere forbruksvekst enn lagt til grunn. På den annen side kan den kraftige gjeldsoppbygging de siste årene føre til en konsolideringsperiode, der husholdningenes sparing tar seg opp. Dette vil i så fall kunne gi lavere vekst i det private forbruket.

Boliginvesteringene avtok både i 2002 og 2003. Nedgangen må ses i sammenheng med det relativt høye rentenivået fram til slutten av 2002 og svekkelsen på arbeidsmarkedet. Rentenedgangen har, sammen med flere år med sterk prisvekst på brukte boliger og tegn til bedring på arbeidsmarkedet, bidratt til at boliginvesteringene tatt seg opp igjen så langt i år.

I årets sju første måneder ble det igangsatt nær 30 pst. flere boliger enn i samme periode i fjor. Det er særlig i Oslo at igangsettingen har økt, men også ellers i landet har det vært oppgang. Målt i areal har veksten så langt i år vært vesentlig mindre enn målt i antall, hovedsakelig fordi økningen i igangsettingen har vært størst i byene der gjennomsnittsarealet normalt er minst.

Statistisk sentralbyrås produksjonsindeks for bygg og anlegg kan tyde på at også aktiviteten innenfor rehabilitering av bygg har tatt seg noe opp siden i fjor sommer. Informasjon fra Norges Banks regionale nettverk peker i samme retning. I tillegg tyder omsetningsstatistikk for varehandelen på sterk vekst i omsetningen av byggevarer.

Også framover er det grunn til å regne med relativt høy igangsetting:

• Høye priser på brukte boliger tilsier at etterspørselen etter nye boliger er høy. Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk økte prisene på brukte boliger med hele 14 pst. fra august i fjor til august i år. Boligprisene har økt over hele landet det siste året, men sterkest utenfor Oslo og Akershus. Nivået på boligprisene er nå svært høyt historisk sett, også i forhold til lønnsveksten, jf. figur 2.10.

• Ordresituasjonen for boligbyggerne er god. Ifølge Statistisk sentralbyrås ordrestatistikk for bygg og anlegg har ordretilgangen både for nye boliger og rehabiliteringer økt betydelig det siste året, og ordrereservene er nå på relativt høye nivåer. I 2. kvartal var verdien av ordretilgangen 50 pst. høyere enn i samme periode i fjor, mens verdiene av ordrereservene økte med 40 pst. i samme periode.

• Lave renter og fortsatt solid inntektsvekst for husholdningene tilsier høy igangsetting framover.

Alt i alt anslås det en igangsetting på 24 500 boliger i år og 24 000 boliger neste år, opp fra 22 500 boliger i fjor. I tråd med utviklingen så langt i år forutsettes det en betydelig nedgang i gjennomsnittsarealet i 2004, slik at økningen i igangsatt areal blir klart lavere enn økningen i antall igangsatte boliger. I 2005 er det lagt til grunn at nedgangen i gjennomsnittsareal delvis reverseres. Sammen med forutsetninger om en viss standardheving og økte rehabiliteringsinvesteringer innebærer dette en vekst i boliginvesteringene på 10¼ pst. i 2004 og 4¾ pst. i 2005.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Eiendomsmeglerforbund.

Boks 2.5 Husholdningenes gjeldssituasjon

Husholdningenes finansielle stilling kan ha stor betydning for utviklingen i etterspørselen i økonomien. Dersom husholdningenes gjeldsbelastning blir for høy, kan det føre til at husholdningene må gjennom en periode med høy sparing og dermed lav forbruksvekst for å rette opp sin finansielle stilling.

De siste fem årene har husholdningenes brutto gjeld økt med gjennomsnittlig 10 pst. årlig, langt mer enn inntektsveksten. Husholdningenes gjeldsgrad har dermed økt markert. Ved utgangen av fjoråret utgjorde husholdningenes samlede gjeld knapt 160 pst. av disponibel inntekt, 20 prosentpoeng mer enn fem år tidligere. Husholdningenes samlede finansielle stilling er likevel relativt god, noe som skyldes at husholdningenes finansielle formue også har økt sterkt i denne perioden. Ved utgangen av fjoråret hadde husholdningene netto finansiell formue tilsvarende om lag 50 pst. av disponibel inntekt. I tillegg har husholdningene en betydelig boligformue. Dersom en tar dette med i beregningen, kan husholdningene nettoformue anslås til knapt 380 pst. av disponibel inntekt.

Selv om husholdningenes samlede finansielle stilling er relativt god, er det grunn til bekymring over utviklingen i deler av husholdningssektoren. Det er særlig unge og husholdninger med lavere og midlere inntekter som har økt låneopptakene de siste årene, og disse gruppene har nå svært høy gjeldsbelastning. Ifølge inntekts- og formuesstatistikk hadde husholdninger der hovedinntektstakeren var mellom 25 og 34 år i gjennomsnitt gjeld på knapt 260 pst. av inntekt etter skatt og renteutgifter i 2002. Dette er drøyt 10 prosentpoeng lavere enn ved forrige topp, på slutten av 1980-tallet. Dersom gjeldsveksten til unge husholdninger har vært like høy som husholdningenes samlede gjeldsvekst de siste to årene, vil de ved utgangen av året ha like høy gjeldsbelastning som på slutten av 1980-tallet.

Det lave rentenivået gjør at husholdningenes rentebelastning for tiden er moderat. Det imidlertid svært viktig at husholdningene tar tilstrekkelig høyde for at renten kan øke framover når de tar opp lån, og at de ikke tilpasser seg som om dagens rentenivå skulle vare ved over lånets løpetid. Dersom husholdningene ikke tar tilstrekkelig høyde for dette, og gjeldsbelastningen fortsetter å øke, vil en normalisering av renten kunne innebære et betydelig konsolideringsbehov, jf. nærmere diskusjon i avsnitt 2.8.2. Dette vil i sin tur kunne gi boligprisfall og en periode med lavere konsumvekst.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.3.2 Bedriftene i fastlandsøkonomien

Veksten i bedriftene i Fastlands-Norge har vært relativt lav de siste par årene. I fjor økte bruttoproduktet med bare 0,6 pst. Det var særlig kraftforsyning og industri som trakk ned veksten. I motsatt retning bidro særlig privat tjenesteyting og varehandel. Bruttoinvesteringene i fastlandsbedriftene falt med 10 pst. i fjor etter en nedgang på 3,7 pst. året før. Svak aktivitetsvekst og svekket lønnsomhet etter flere år med sterk kostnadsvekst har bidratt til denne utviklingen. I tillegg falt leieprisene på kontorbygg sterkt gjennom både 2002 og 2003, og flere store investeringsprosjekter i industrien ble ferdigstilt i løpet av fjoråret.

Løpende statistikk for inneværende år viser at aktiviteten i bedriftene i Fastlands-Norge er i ferd med å ta seg opp. Ifølge det foreløpige nasjonalregnskapet var bruttoprodukteti første halvår i år sesongjustert 1 pst. høyere enn i andre halvår i fjor. I tjenesteytende næringer, som varehandel, finansiell tjenesteyting og bygg- og anlegg, er det nå god vekst, mens oppgangen i industrien er mer moderat. Ifølge Statistisk sentralbyrås produksjonsindeks økte industriproduksjonen med 1,9 pst. i tremånedersperioden mai-juli fra foregående tremånedersperiode. Det er spesielt utekonkurrerende næringer, som metallindustrien og treforedling, som har trukket opp veksten, mens verkstedsindustrien og nærings- og nytelsesmiddelindustrien har hatt en svakere utvikling. I de siste månedene er det imidlertid tegn til oppgang også i disse næringene. Produksjon av elektrisitet har økt med nær 5 pst. i årets første 8 måneder sammenliknet med samme periode i fjor, noe som må ses i sammenheng med høyere fyllingsgrad i vannmagasinene enn i samme periode i fjor.

Bruttoinvesteringene i fastlandsbedriftene økte sesongjustert med 0,5 pst. i første halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor. Det er vanlig at det tar tid fra veksten i økonomien tar seg opp til investeringene øker. I begynnelsen av en konjunkturoppgang er det normalt en del ledig produksjonskapasitet, og bedriftene vil derfor vente med å sette i gang med store investeringsprosjekter inntil eksisterende realkapital er bedre utnyttet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I denne meldingen er det lagt til grunn at aktiviteten i fastlandsbedriftene vil ta seg opp framover og at dette gir seg utslag i økte investeringer. Bruttoproduktet i bedriftene i Fastlands-Norge anslås å øke med 3½ pst. i 2004 og 3¾ pst. i 2005, mens bruttoinvesteringene ventes å øke med 4¼ pst. i 2004 og 3½ pst. i 2005. Nedenfor omtales utviklingen i enkelte deler av fastlandsbedriftene nærmere.

I industrien ventes det en vekst i bruttoproduktet på ¾ pst. i år og 2¾ pst. i neste år. Investeringene i industrien ventes å øke med 5 pst. i år og falle med 3 pst. i neste år. Nedgangen i investeringene må ses i sammenheng med at flere store investeringsprosjekter, spesielt innen metallindustrien, ferdigstilles i løpet av inneværende og neste år. Anslagene for industrien bygger blant annet på følgende vurderinger:

• Markedsveksten hos våre viktigste handelspartnere ventes å øke, jf. avsnitt 2.2. Dette bidrar isolert sett til positive etterspørselsimpulser mot eksportbedriftene i Fastlands-Norge. Samtidig bidrar den gode veksten internasjonalt til høye priser på ulike eksportvarer.

• Det ventes høy vekst i oljeinvesteringene i år og neste år, og dette medvirker til økt aktivitet i leverandørindustrien.

• Økt produksjonskapasitet, særlig i metallindustrien, vil gi økt produksjon og eksport. Høye aluminiumspriser gir også bedret lønnsomhet for disse eksportbedriftene.

• Industriledernes vurderinger av utsiktene framover er mer positiv enn på lenge ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer. Industrien venter økt ordreinngang, produksjonsvolum og kapasitetsutnytting i tiden framover.

Bruttoproduktet innen tjenesteytende næringsvirksomhet i Fastlands-Norge økte med 3,7 pst. i fjor. Det var spesielt produksjon innen varehandel, finansiell og forretningsmessig tjenesteyting som bidro til oppgangen. I løpet av de siste ti årene har veksten innen de tjenesteytende næringene vært høyere enn for økonomien ellers, noe man også ser i andre OECD-land. Dette må blant annet ses i sammenheng med at økt internasjonal handel bidrar til økt arbeidsdeling og spesialisering. Mange lavkostland har et konkurransefortrinn i produksjonen av ulike industrivarer, mens høyinntektsland kan ha et konkurransefortrinn innen kunnskapsintensiv tjenesteproduksjon. I tillegg er det en tendens til at husholdningene i høyinntektsland velger å benytte en større andel av sin inntektsvekst til kjøp av tjenester.

Investeringene i forretningsbygg utgjør en viktig del av etterspørselen rettet mot bygge- og anleggsnæringen, og er således av stor betydning for aktiviteten i denne sektoren. Etter en periode med svært høye investeringer i forretningsbygg mot slutten av 1990-tallet flatet veksten ut, og i de to siste årene har investeringene falt kraftig. Kontorledigheten i bl.a. Oslo og Bergen er fortsatt høy. Ifølge DnB NOR Næringsmegling står 11 pst. av kontormassen i Oslo ledig, mens 6-8 pst. regnes som normal ledighet. Isolert sett bidrar dette til å trekke investeringene ned. På den annen side vil økt vekst i fastlandsøkonomien bidra til høyere etterspørsel etter kontorlokaler. Det er også grunn til å tro at en del eldre lokaler vil falle ut av markedet. Ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrås byggearealstatistikk er byggeaktiviteten nå på vei opp igjen, og i løpet av årets syv første måneder økte igangsettingen av driftsbygg med over 23 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. Oppgangen er særlig drevet av høy igangsetting innen varehandel, der igangsettingsarealet nesten har doblet seg fra første halvår i fjor til samme periode i år. Innenfor offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester var det en nedgang i investeringene i nybygg. Oppsvinget innen bygg- og anlegg har bidratt til at det nå er tegn til knapphet på arbeidskraft i bygge- og anleggssektoren ifølge Aetats bedriftsundersøkelse, og overtidsbruken ser ut til å ha økt i denne næringen. Kapasitetsbegrensninger innen bygg- og anleggsnæringen kan bidra til at veksten flater ut neste år.

Produksjonen i primærnæringene falt med ½ pst. i fjor, etter en oppgang på 3½ pst. året før. Det var i hovedsak svakere vekst innen fiske og fangst, samt skogbruk som bidro til nedgangen i fjor, mens produksjonen i fiskeoppdrett økte kraftig. Aktivitetsnivået innen primærnæringene er nå i ferd med å ta seg opp, og i første halvår i år har produksjonen økt med over 3 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. Oppgangen kan i hovedsak tilskrives god vekst innen jordbruk og i oppdrettsnæringen. Eksportprisene på oppdrettsfisk har så langt i år vært vesentlig høyere enn på samme tid i fjor. Samtidig har svekkelsen av valutakursen bidratt til økt lønnsomhet for næringen. På den annen side kan EUs vedtak om innføring av midlertidige kvantumsrestriksjoner på norsk laks bidra til å dempe aktiviteten og investeringene i næringen. Totalt sett anslås produksjonsveksten i primærnæringene til 2 pst. i år og 1½ pst. i neste år.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte arbeidskraftsproduktiviteten,dvs. bruttoproduktet i forhold til utførte timeverk, i private fastlandsnæringer utenom boligsektoren, primærnæringene og elektrisitetsforsyning med 2,6 pst. i fjor. Veksten var særlig sterk i tjenesteytende næringer, samferdsel og varehandel mens industrien hadde en relativt svak produktivitetsvekst også i 2003. Dette innebærer at trenden gjennom 1990-tallet med sterkere produktivitetsvekst i tjenesteytende næringer enn i industrien gjorde seg gjeldende også i 2003. Total faktorproduktivitet (TFP), som gir uttrykk for hvor stor del av produksjonsveksten som ikke kan føres tilbake til endringer i de primære produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital, økte med 2,3 pst. i fjor.

Anslagene i denne meldingen innebærer en BNP-vekst i Fastlands-Norge på i overkant av 3 pst. både i inneværende og neste år samtidig som sysselsettingen gradvis tar seg opp, og utførte timeverk anslås å øke med 0,8 pst. neste år. Fra 2003 til 2004 blir det 3 flere virkedager, mens antallet virkedager reduseres med en i 2005. En økning i antall virkedager bidrar isolert sett til sterkere vekst i sysselsettingen målt ved utførte timeverk, mens en har lagt til grunn at produksjonen ikke påvirkes av endringer i antall virkedager. Virkedagseffekten bidrar dermed til at produktivitetsveksten reduseres med 0,9 pst. i inneværende år og øker med 0,3 pst. neste år. Korrigert for virkedager er dermed anslaget for arbeidsproduktiviteten i private fastlandsnæringer utenom boligsektoren, primærnæringene og elektrisitetsforsyning høyere for inneværende år enn selv den høye veksten på 1990-tallet. Det er ikke uvanlig at produktiviteten vokser sterkt når den økonomiske veksten tar seg opp. Siden det er kostnader forbundet med både å øke og å redusere sysselsettingen vil det være en tendens til at bedrifter venter med nyansettelser til de ser at konjunkturomslaget får feste, og de er mer sikre på styrken i den økonomiske oppgangen.

2.3.3 Offentlig konsum og investeringer

Offentlig konsum anslås nå å øke med 2,2 pst. fra 2003 til 2004. Dette er noe høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004, men om lag på linje med den gjennomsnittlige veksten pr. år i foregående femårsperioden. For 2005 tilsier det økonomiske opplegget i denne meldingen en oppgang i offentlig konsum på 1,7 pst.

For utførte timeverk i offentlig forvaltning ventes en økning på 0,7 pst. fra 2003 til 2004, mens veksten fra 2004 til 2005 anslås til 0,2 pst.

Bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning anslås å øke med 3,2 pst. fra 2003 til 2004, litt mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. For 2005 anslås bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning å vokse med 0,3 pst. Samlet offentlig etterspørsel, dvs. summen av offentlig konsum og bruttoinvesteringer, anslås å øke med 2,3 pst. i 2004 og 1,5 pst. i 2004.

Målt som andel av Fastlands-Norges BNP, økte offentlig konsum relativt jevnt på 1970- og 1980-tallet, før det stabiliserte seg tidlig på 1990-tallet, jf. figur 2.13. I fjor tilsvarte denne delen av offentlig etterspørsel 28,3 pst. av BNP for Fastlands-Norge mot 17,6 pst. i 1970. Samtidig utgjorde bruttoinvesteringene i fjor 3,8 pst. av BNP for Fastlands-Norge mot 4,7 pst. i 1970. Tallene illustrerer at utviklingen i offentlig kjøp av varer og tjenester til konsum- og investeringsformål er svært viktig for den samlede etterspørselen fra Fastlands-Norge og dermed for aktiviteten i fastlandsøkonomien.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.4 Petroleumsvirksomheten

Spotprisen på råolje (Brent Blend) økte fra om lag 30 USD pr. fat i begynnelsen av januar i år til i underkant av 40 USD pr. fat i midten av mai, jf. figur 2.14. Deretter falt oljeprisen til 33 USD pr. fat i slutten av juni. Fra begynnelsen av juli og fram til slutten av september steg oljeprisen sterkt, og lå 24. september på 46 USD pr. fat eller 311 kroner pr. fat. Sammen med økning av spotprisen har også prisene for framtidig levering økt sterkt. Selv om oppgangen i oljeprisene i inneværende år har vært betydelig, ligger oljeprisene, når en korrigerer for generell prisstigning, vesentlig lavere enn i perioden fra 1979 til 1985, jf. figur 2.15.B. Gjennomsnittlig spotpris på Brent Blend hittil i år er 35,6 USD eller 245 kroner pr. fat.

Kilde: Norges Bank og Finansdepartementet.

Futuresprisene på amerikansk olje (WTI) kom i midten av august opp mot 50 USD pr. fat. Prisoppgangen må ses på bakgrunn av frykt for produksjonsbortfall i en situasjon hvor OPEC allerede produserte opp mot sin kapasitetsgrense på grunn av sterk vekst i etterspørselen etter råolje. Det var særlig usikkerhet omkring produksjonen i Irak, utfallet av folkeavstemningen i Venezuela og muligheten for bortfall av produksjonen fra det russiske oljeselskapet Yukos, som bidro til svært høye priser i midten av august. Etter at folkeavstemningen i Venezuela var over uten uroligheter, og produksjonen i Irak tok seg noe opp, har prisene falt noe. Utviklingen i oljemarkedet framover vil bl.a. være avhengig av følgende faktorer:

• Gjennom 2003 og 2004 har det vært en sterk vekst i etterspørselen etter råolje. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har stadig oppjustert sine anslag for den globale etterspørselsveksten, og anslår i sin siste rapport en vekst i oljeforbruket på 3,2 pst. eller 2,5 mill. fat pr. dag i 2004 og 2,1 pst. i 2005 svarende til 1,8 mill. fat pr. dag. Det er særlig i Kina og Nord-Amerika at veksten i oljeetterspørselen har vært sterk, men også i andre land i Asia og i Midt-Østen har etterspørselsveksten vært høy.

• OPEC reduserte i april 2004 produksjonskvotene med 1 mill. fat pr. dag, men økte dem med 2,5 mill. fat pr. dag i juli og ytterligere 0,5 mill. fat pr. dag i august. På OPEC-møtet i september vedtok OPEC å øke kvotene med ytterligere 1 mill. fat fra november. På usikkert grunnlag anslår IEA at OPEC nå har en ledig kapasitet på om lag 1 mill. fat pr. dag. Dette tilsvarer 1,2 pst. av verdens samlede oljeproduksjon, noe som historisk sett er svært lavt. Så sent som i 2002 ble ledig produksjonskapasitet anslått til 6-7 mill. fat pr. dag. Selv om produksjonskapasiteten kan øke noe i de nærmeste årene, ventes oljemarkedet å være preget av lite ledig produksjonskapasitet framover.

• Lagrene av råolje i USA har falt siden slutten av juli og er nå lavere enn på samme tid i fjor. Lagrene av råolje i OECD-landene samlet er imidlertid om lag på samme nivå som for et år siden. Industriens lagre var tilstrekkelige til å dekke 52 dagers forbruk i OECD-landene.

• Den politiske situasjonen i sentrale produsentland er viktig for utviklingen i oljeprisen. Den ustabile situasjonen i Irak vil fortsatt påvirke situasjonen i oljemarkedet framover, og politisk urolighet i Venezuela og Nigeria har tidligere ført til delvis stans i produksjonen i disse landene.

Prisen for framtidig levering trekker i retning av en fortsatt relativt høyt oljepris. På International Petroleum Exchange i London omsettes det oljekontrakter for desember 2004 på 44,3 USD pr. fat, mens prisen på levering i desember 2005 er på 38,5 USD pr. fat svarende til 270 kroner. Futuresprisene faller så ned mot 34 USD for levering i juni 2007. På NYMEX i New York omsettes oljekontrakter for såkalt WTI-olje (West Texas Intermediate) fram til 2010. Prisen for levering i desember 2010 er om lag 33 USD, svarende til en Brent Blend-pris på om lag 31 USD, eller om lag 215 kroner pr. fat.

I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris for 2004 på 250 kroner pr. fat. Økt produksjonskapasitet i OPEC og forventet lavere etterspørsel tilsier at oljeprisen vil falle noe i 2005. Det legges derfor til grunn en oljepris på 230 kroner i 2005. Deretter legges det beregningsteknisk til grunn at oljeprisen vil falle gradvis ned mot et langsiktig nivå på 180 2005-kroner. Dette er om lag på linje med de langsiktige anslagene fra IEA og Energy Information Administration. Det langsiktige oljeprisanslaget er dermed oppjustert med 40 kroner i forhold til anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Oppjusteringen reflekterer også den sterke økningen i futuresprisene en har hatt siden i vår.

Olje- og energidepartementet anslår at total petroleumsproduksjon på norsk sokkel vil utgjøre om lag 263 mill. standardkubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) i 2004, der olje (inkl. NGL) står for vel 70 pst., jf. tabell 2.6. I årene framover ventes det en samlet økning på om lag 2 pst. pr. år, inntil produksjonen når en topp i 2008. Veksten skyldes økt produksjon av gass, mens oljeproduksjonen antas å falle gradvis fra 2006.

Samlede utvinnbare petroleumsressurser på norsk sokkel var ved begynnelsen av 2004 på 12,9 mrd. Sm³ o.e. ifølge anslag fra Oljedirektoratet. Av dette var knapt en tredjedel produsert, slik at gjenværende utvinnbare ressurser ble anslått til om lag 9,1 mrd. Sm³ o.e.

Verdien av eksportenfra petroleumssektoren anslås å øke fra 290 mrd. kroner i 2003 til i overkant av 350 mrd. kroner i inneværende år. Lavere oljepris neste år ventes å gi et fall i eksportverdien, til om lag 347 mrd. kroner i 2005. Sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett 2004 er anslagene for eksportverdien oppjustert med 59 mrd. kroner i 2004, noe som må ses i sammenheng med høyere oljeprisanslag.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhetener summen av betalte skatter og avgifter, nettoinnbetalinger fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og betalt utbytte fra Statoil. Statens netto kontantstrøm fra petroleumssektoren anslås til 205,6 mrd. kroner i 2004. Dette er en oppjustering på om lag 45,7 mrd. kroner i forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Økningen i kontantstrømmen skyldes i første rekke høyere oljeprisanslag. For 2005 anslås kontantstrømmen til 204,5 mrd. kroner. Basert på de anslagene som legges til grunn i denne meldingen, anslås kontantstrømmen å falle til om lag 175 mrd. kroner i 2008.

Kilde: Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Totalformuen i petroleumsvirksomheten anslås nå til 3050 mrd. 2005-kroner. Sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett 2004 er anslaget økt med om lag 950 mrd. 2005-kroner. Den betydelige økningen i formuesanslaget må ses i sammenheng med at olje- og gassprisene framover er oppjustert. Statens andel av formuen, definert som nåverdien av statens netto kontantstrøm fra petroleumssektoren, anslås til 2690 mrd. 2005-kroner, en økning på 840 mrd. kroner fra Revidert nasjonalbudsjett. Petroleumsformuen gir grunnlag for en årlig realavkastning på om lag 122 mrd. 2005-kroner. Av dette utgjør statens andel om lag 107 mrd. kroner. Anslaget for petroleumsformuen inkluderer bare verdien av petroleumsressursene «i bakken». I tillegg kommer verdien av Petroleumsfondet. Den samlede kapitalen i Petroleumsfondet anslås til om lag 1053 mrd. kroner ved utgangen av 2004. Anslaget på petroleumsformuen er svært usikkert, bl.a. fordi beregningene bygger på anslag om framtidige olje- og gasspriser, utviklingen i produksjons- og utvinningskostnader og anslag på gjenværende olje- og gassreserver. I tråd med tidligere praksis er det i beregningene lagt til grunn en diskonteringsrente på 4 pst.

Investeringene i petroleumssektoren ventes å øke med 9,4 pst. i 2004, jf. figur 2.16. I 2005 ventes en ytterligere vekst på 13,2 pst., mens det for årene 2006-2008 ventes en gjennomsnittlig årlig reduksjon i investeringene på om lag 17 pst. Det er særlig investeringene knyttet til utbyggingen av Snøhvit, Ormen Lange og Kristin som bidrar til den høye veksten i investeringene i 2004 og 2005. I forhold til tallene gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2004 er anslaget for investeringsnivået i 2004 noe nedjustert, mens anslagene er oppjustert for årene 2005 og 2006. Samlet for perioden 2004-2008 er investeringsanslagene økt med om lag 15 mrd. 2001-kroner. Det understrekes at usikkerheten knyttet til petroleumsinvesteringene er store.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

2.5 Utenriksøkonomien

2.5.1 Driftsbalansen overfor utlandet

Driftsregnskapet overfor utlandet har vist betydelige overskudd de siste årene som følge av høye oljeinntekter, jf. figur 2.17. I fjor kom overskuddet opp i 201,2 mrd. kroner svarende til 12,9 pst. av BNP. Utenom eksport av råolje og naturgass viste driftsregnskapet et underskudd på nesten 80 mrd. kroner i fjor.

I første halvår i år var overskuddet på driftsregnskapet 105,2 mrd. kroner, som er en økning på 9 mrd. kroner sammenliknet med samme periode i fjor. Denne økningen kan i hovedsak henføres til den høye oljeprisen. Samlet sett anslås overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet til 236 mrd. kroner i år og 212 mrd. kroner til neste år, tilsvarende henholdsvis 14 pst. og 12 pst. av BNP. Nedgangen neste år må i hovedsak ses på bakgrunn av at det legges til grunn en nedgang i oljeprisen fra 250 kroner pr. fat i år til 230 kroner pr. fat til neste år. Ved siste årsskifte utgjorde Norges nettofordringer overfor utlandet 881,4 mrd. kroner, tilsvarende 56 pst. av BNP. I denne meldingen legges det til grunn fortsatt høy vekst i nettofordringene, og ved utgangen av 2005 anslås Norges nettofordringer overfor utlandet å tilsvare 79 pst. av BNP.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.5.2 Eksport og import

Eksportvolumet av tradisjonelle varer har utviklet seg moderat de siste årene. Det må ses i sammenheng med den internasjonale lavkonjunkturen. I tillegg er den kostnadsmessige konkurranseevnen til fastlandsbedriftene svekket etter flere år med høy kostnadsvekst. I ettertid kan en et stykke på vei avlese konkurranseevnen til eksportbedriftene ved å se på utviklingen i markedsandeler. Eksportmarkedsandelene for tradisjonelle varer falt med i gjennomsnitt 2 pst. årlig fra 1998 til 2003.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte eksportvolumet av tradisjonelle varer med 2,6 pst. i fjor, opp fra 1,6 pst. året før. Oppgangen har fortsatt i år med en økning på 2,4 pst. fra første halvår i fjor til i år. Veksten var særlig høy innen treforedling og metaller. I motsatt retning trakk svak utvikling i eksporten av matvarer samt maskiner og transportmidler.

Eksporten av fersk og frossen laks har hatt en klar oppgang den siste tiden, og i årets syv første måneder har eksportvolumet økt med over 6 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. Eksportprisene på laks har også økt markert i samme periode, etter at prisene var spesielt lave sommeren 2003. Prisutviklingen på verdensmarkedet og svakere kronekurs i forhold til i fjor har bedret konkurransesituasjonen for oppdrettsnæringen. EU innførte nylig midlertidige beskyttelsestiltak i form av tollkvote for import av norsk laks for perioden 15. august 2004 til 6. februar 2005. Dette kan trekke i retning av noe lavere eksportvekst framover.

Eksporten av metaller, målt i volum, økte med 8 pst. i fjor. Veksten har fortsatt i år, og i første halvår i år var metalleksporten sesongjustert 5,6 pst. høyere enn i andre halvår i fjor. Den sterke veksten må blant annet ses i sammenheng med betydelig kapasitetsøkning de siste årene. Framover ventes blant annet økt produksjonskapasitet ved Hydro Aluminium Sunndal og Elkem Mosjøen å bidra til at metalleksporten holder seg høy. Samlet sett ventes eksporten av metaller å stå for om lag 1/3 av den samlede eksportveksten neste år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Som følge av lite nedbør og lav fyllingsgrad i vannmagasinene falt eksportvolumet av elektrisitet med vel 60 pst. fra 2002 til 2003, og nettoimporten av elektrisitet var nesten 8 TWh i fjor, tilsvarende nær 7 pst. av innenlandsk forbruk. Hittil i år har nettoimporten vært om lag 7 TWh, noe som bl.a. må ses i sammenheng med at fyllingsgraden i vannmagasinene fortsatt er noe lavere enn normalt. Det ventes en positiv nettoimport også neste år.

Samlet sett anslås eksporten av tradisjonelle varer å øke med 3,3 pst. i år og 5,1 pst. til neste år. Markedsveksten er anslått til nær 7 pst. i år og neste år, og anslagene innebærer dermed at norske eksportører fortsetter å tape markedsandeler.

I første halvår i år økte eksportprisene med hele 7,1 pst. sammenliknet med samme periode i fjor, hovedsaklig som følge av svekkelsen av kronen gjennom fjoråret. I tillegg har råvareprisene på verdensmarkedet økt markert den siste tiden. Fra januar til september i år økte aluminiumsprisen med 19 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. Alt i alt ventes eksportprisene på tradisjonelle varer å øke med 5½ pst. i år og 1½ pst. til neste år.

Høy etterspørselsvekst innenlands har bidratt til kraftig vekst i importen av tradisjonelle varer, og importvolumet var i første halvår i år 7 pst. høyere enn i siste halvår i fjor, jf. tabell 2.18. Det er særlig import av bearbeidede varer, maskiner og transportmidler samt forskjellige ferdigvarer som har bidratt til den sterke oppgangen. Til sammen utgjør disse varene over 70 pst. av samlet norsk importverdi av tradisjonelle varer.

En vesentlig andel av importveksten kan tilskrives økt import fra Kina og Øst-Europa. Ifølge handelsstatistikken økte importverdien fra Kina med 34 pst. i årets syv første måneder sammenliknet med samme periode i fjor. Det innebærer at 4,6 pst. av den samlede importen av tradisjonelle varer kom fra Kina. Det er bare 4 land vi importerer mer fra. Fortsatt sterk etterspørselsvekst innenlands ventes å bidra til økt import framover, og samlet sett antas importvolumet av tradisjonelle varer å øke med vel 8 pst. i år og 5¼ pst. til neste år. I perioden 1998-2003 falt hjemmemarkedsandelene i gjennomsnitt med 2,1 pst. årlig, jf. tabell 2.8. Økt internasjonal spesialisering og arbeidsdeling bidrar til en underliggende nedgang i hjemmemarkedsandelene. I tillegg vil høy import og svekket kostnadsmessige konkurranseevne for importkonkurrerende bedrifter kunne slå ut i tap av hjemmemarkedsandeler. Importveksten må ses i sammenheng med fortsatt nedbygging av handelshindringer gjennom blant annet WTO-systemet og utvidelsen av EU østover. I tillegg har importprisene falt kraftig de siste årene, dels som følge av styrkingen av kronen, men også som følge av endringer i sammensettingen av importen mot lavkostland som Kina og Øst-Europa.

I første halvår i år økte prisene på tradisjonelle importvarer med 4,9 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. Det anslås at importprisene vil øke med 3 pst. i år og 2 pst. til neste år. Dette medfører at Norges bytteforhold mot utlandet, dvs. forholdet mellom eksport- og importprisene, bedres over perioden, og motvirker isolert sett effekten av tap av markedsandeler.

Eksporten av tjenester utviklet seg svakt i fjor. Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene falt tjenesteeksporten i faste priser med 0,5 pst. i 2003. Det var i hovedsak et fall i fraktinntektene fra utenriks sjøfart som bidro til nedgangen. Samtidig økte eksportprisene på norske tjenester betydelig, slik at verdien av samlet tjenesteeksport økte med 4,6 pst.

Løpende statistikk viser nå klare tegn til oppgang innen tjenestehandelen. I første halvår i år økte samlet eksportvolum av tjenester med 7,4 pst., mens verdien av tjenesteeksporten økte med over 20 pst. Oppgangen er drevet av høy vekst innen reisetrafikk (utlendingers konsum i Norge), finans- og forretningstjenester samt annen privat tjenesteyting. Utenriks sjøfart, som er den største posten på tjenestebalansen, trekker imidlertid tjenesteeksporten ned. Foreløpige kvartalsvise nasjonalregnskapstall viser likevel at verdien av fraktinntektene har økt markert. Prisveksten må ses på bakgrunn av høy etterspørselsvekst internasjonalt, blant annet fra Kina. I tillegg har det vært lav vekst i transportkapasiteten de siste årene, noe som har slått ut i høyere fraktrater. Alt i alt anslås det en økning i tjenesteeksporten på 3½ pst. år og 2 pst. til neste år. Importen av tjenester anslås å øke med 7½ pst. i år og 4½ pst. til neste år. I første halvår i år økte importvolumet av tjenester med nær 6 pst., og spesielt import av reisetjenester og finansiell tjenesteyting viste god vekst. Det ventes at denne utviklingen fortsetter i tiden framover.

2.5.3 Netto finansinvesteringer og nettokapitalutgang fordelt på sektor

Overskuddet på driftsbalansen pluss netto kapitaloverføringer fra utlandet til Norge motsvares av like store netto finansinvesteringer for de innenlandske sektorene samlet. For den enkelte sektor er netto finansinvesteringene definert som sektorens sparing fratrukket netto realinvesteringer. Innenlandske sektorers samlede netto finansinvesteringer var om lag 206 mrd. kroner i 2003. Som følge av at overskuddet på driftsbalansen anslås å øke i år, ventes nettofinansinvesteringene også å øke.

For hver enkelt sektor kan den finansielle formuesoppbyggingen plasseres som netto fordringsøkning enten overfor andre innenlandske sektorer eller overfor utlandet. Den delen som plasseres utenlands, betegnes som netto kapitalutgang for sektoren. Den samlede netto kapitalutgangen for alle sektorer korrigert for netto kapitaloverføringer til Norge er lik overskuddet på driftsbalansen. For landet sett under ett må all finansiell formuesoppbygging finne sted i utlandet.

Netto finansinvesteringer i offentlig forvaltning har vært positive siden 1994. Det anslås at overskuddene målt på denne måten vil være betydelige også i årene framover. Dette må ses i sammenheng med at statens inntekter fra oljevirksomheten ventes å holde seg på et høyt nivå. Netto finansinvesteringer innen ikke-finansielle foretak har vært positive siden 2001 og utgjorde over 27 mrd. kroner i fjor. I 2003 var det særlig høye finansinvesteringer innen øvrige ikke-finansielle foretak bidro til oppgangen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.6 Arbeidsmarkedet

Oppsvinget i norsk økonomi har nå gitt seg utslag i økt sysselsetting. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte sysselsettingen sesongjustert med 10 000 personer fra 1. til 2. kvartal i år, etter en reduksjon på 6000 personer det foregående kvartalet. I 2. kvartal 2004 var det sysselsatt 4000 flere personer enn ett år tidligere. Det er stor forskjell i hvordan sysselsettingen har utviklet seg i de ulike sektorene av økonomien:

• I industrien har sysselsettingsnedgangen fortsatt gjennom første halvår i år, med en nedgang på 10 000 personer fra samme periode i fjor. Sysselsettingen er redusert i alle deler av industrien det siste året, men nedgangen har vært særlig sterk innen grafisk industri, bygging av skip og plattformer og innen tekstil og bekledning.

• I offentlig sektor har sysselsettingen økt med om lag 4 000 personer fra første halvår 2003 til første halvår 2004. Det er særlig innen helse- og sosial tjenesteyting at sysselsettingen økt, mens sysselsettingen innen undervisning har vært relativ stabil.

• I varehandel, hotell og restaurant har sysselsettingen økt med i alt 3000 personer, og i bygg og anleggssektoren økte sysselsettingen med om lag 1000 personer fra første halvår 2003 til første halvår 2004.

Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) har hele oppgangen i sysselsettingen det siste året kommet blant deltidssysselsatte, mens antall heltidssysselsatte er redusert. I første halvår 2004 var det 99 000 personer som arbeidet deltid, men samtidig ønsker seg høyere stillingsprosent mot 84 000 personer ett år tidligere. Det er særlig i de eldste aldersgruppene at sysselsettingen har økt.

Siden i fjor sommer har antall stillinger utlyst i media tatt seg opp, og i august i år var tilgangen av ledige stillinger annonsert i media 16 pst. høyere enn ett år tidligere. Aetats bedriftsundersøkelse viser at det nå er 24 pst. av bedriftene som forventer å ansette flere i løpet av det neste året, mot 21 pst. i fjorårets undersøkelse. Samtidig har andelen bedrifter som forventer å nedbemanne i løpet av det kommende året avtatt noe. Det legges til grunn at sysselsettingen vil øke med 0,3 pst. fra 2003 til 2004, svarende til 7 000 personer, etter en nedgang på nesten 14 000 personer i 2003. Fra 2004 til 2005 anslås sysselsettingen å øke med 0,8 pst., svarende til 18 000 personer. Til tross for oppgangen i antall sysselsatte personer, vil sysselsettingsfrekvensen, dvs. antall sysselsatte personer i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder, være om lag 1¾ prosentpoeng lavere i 2005 enn på toppnivået ved årsskiftet 1998/1999.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Aetat.

Den gjennomsnittlige arbeidstiden pr. sysselsatt har økt i innværende år. I første halvår har antall utførte timeverk i gjennomsnitt økt med 1,0 pst. i forhold til samme periode i fjor, mens antall sysselsatte personer var uendret. Dette må ses i sammenheng med at det var en virkedag mer i første halvår 2004 enn i samme periode i fjor. Samtidig har lavere sykefravær i 2. kvartal i år og en viss økning i overtidsbruken bidratt til å øke den samlede arbeidstiden pr. sysselsatt. Alt i alt anslås antall utførte timeverk å øke med 0,8 pst. i 2004 og med 0,5 pst. i 2005.

Gjennomsnittlig arbeidstid i Norge er lavere enn i de fleste andre OECD-land. I 2003 var den gjennomsnittlige arbeidstiden pr. sysselsatt 12 pst. lavere enn gjennomsnittet i EU og 25 pst. lavere enn i USA. En viktig årsak til den lave arbeidstiden i Norge er den høye andelen deltidsansatte. Mens 16 pst. av de sysselsatte arbeidet deltid i EU, var 21 pst. av norske arbeidere deltidssysselsatt. Norge har også høyt fravær sammenliknet med andre europeiske land. Dette skyldes dels at sykefraværet i Norge er høyere enn i andre land. Samtidig bidrar lang varighet på svangerskapspermisjonen i Norge sammenliknet med andre land til å redusere antall arbeidede timer.

I 2. kvartal 2004 var arbeidsstyrken 2 000 personer høyere enn ett år tidligere. Økningen er lavere enn veksten i befolkningen i yrkesaktiv alder, og yrkesfrekvensen har dermed avtatt. I 2. kvartal 2004 lå yrkesfrekvensen vel 1 prosentpoeng lavere enn i 2. kvartal 2002. Det er særlig blant menn i aldersgruppen 16-24 år at yrkesfrekvensen har avtatt det siste året, mens det har vært mer stabil utvikling i øvrige aldersgrupper. Demografiske forhold tilsier isolert sett en vekst i arbeidsstyrken på om lag 15 000 personer både i 2004 og 2005. I denne meldingen er det lagt til grunn at arbeidsstyrken vokser med 5 000 personer i 2004 og 12 000 personer i 2005. Anslagene innebærer at yrkesfrekvensen for personer mellom 16 og 74 år avtar til 72,5 pst. i 2004 og videre til 72,3 pst. i 2005. Dette er 1,2 prosentpoeng lavere enn toppunktet i 2002. Yrkesfrekvensen vil imidlertid fortsatt være høy i internasjonal sammenheng. For aldersgruppen 16-64 år var yrkesfrekvensen 79,5 pst. i 2003. Da var det bare Island og Sveits av OECD-landene som hadde en høyere yrkesfrekvens enn Norge. Yrkesdeltakelsen blant eldre er særlig høy i Norge. Dette gjelder for begge kjønn, jf. tabell 2.9. Yrkesdeltakelsen blant kvinner i aldersgruppen 25-54 år er også høy sammenliknet med andre land.

AKU-ledigheten utgjorde 4,5 pst. av arbeidsstyrken i tremånedsperioden juni-august, mot 4,7 pst. på det høyeste i fjor sommer. Antall registrerte ledige har avtatt siden årsskiftet 2003/2004, og ved utgangen av august var det registrert 97 900 helt ledige, 3900 personer færre enn i august i fjor. Samtidig var det registrert 10 000 personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Dette er 400 færre enn i august i fjor. Samlet sett har antall registrerte helt ledige og personer på ordinære tiltak blitt redusert med vel 6 000 siden årsskiftet. Det legges til grunn at ledigheten vil falle gjennom andre halvår 2004, og i gjennomsnitt anslås AKU-ledigheten å avta fra 4,5 pst. i 2003 til 4,4 pst. i 2004. AKU-ledigheten anslås å falle ytterligere til 4,1 pst. i 2005. I internasjonal sammenheng er ledigheten i Norge fortsatt lav. I gjennomsnitt var ledigheten blant EU-landene 8,0 pst. i 2003.

Ledigheten er høyest blant ungdom. Mens 4,1 pst. av arbeidsstyrken var registrert arbeidsledige ved utgangen av august i år, var det registrert en ledighet på nærmere 7 pst. for aldersgruppen 20-29 år. På den andre siden er den gjennomsnittlige ledighetsperioden vesentlig kortere blant ungdom enn i andre grupper. Andelen ledige med høyere utdanning har økt de siste årene. I første halvår 2004 utgjorde ledige med høyere utdanning vel 21 pst. av totalt antall ledige, nesten 3 prosentpoeng høyere enn ett år tidligere.

2.7 Konsumpriser, lønn og konkurranseevne

2.7.1 Prisutviklingen

Veksten i konsumprisene (KPI) har vært sterkt påvirket av utviklingen i energiprisene de siste årene, jf. figur 2.21. Sterkt fall i elektrisitetsprisene gjennom første halvår 2003 bidro til at konsumprisene i januar i år var 1,8 pst. lavere enn året før. En mer stabil utvikling i elektrisitetsprisene i inneværende år har bidratt til at veksten i KPI har tatt seg opp igjen. I tillegg har økte bensinpriser bidratt til å trekke opp prisveksten. I august var KPI 1,0 pst. høyere enn et år tidligere. Veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har hittil i år vært svært lav. I august var KPI-JAE 0,1 pst. høyere enn ett år tidligere. Den lave underliggende prisveksten må ses i sammenheng med svært lav vekst i husleiene og at importprisene har fortsatt å falle til tross for kronesvekkelsen gjennom fjoråret. I tillegg har økt konkurranse gitt prisfall på enkelte varer og tjenester.

Målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI), som brukes ved sammenlikninger mellom land i EØS-området, har prisveksten i Norge i år vært klart lavere enn i EU. I august var veksten i HKPI 1,1 pst. i Norge og 2,1 pst. i EU.

Prisene på importerte konsumvarer har falt med til sammen om lag 8 pst. siden utgangen av 2001. Etter et kraftig prisfall gjennom første halvår i fjor har nedgangen vært mindre markert i inneværende år. I august i år var importprisene 1,9 pst. lavere enn ett år tidligere. Styrkingen av kronen fram til 2003 bidro til fallet i importprisene. Selv om svekkelsen av kronekursen siden da langt på vei er reversert har ikke importprisene tatt seg opp tilsvarende. Det må ses i sammenheng med at lav prisvekst internasjonalt og en vridning i importen fra høykostland til lavkostnadsland har bidratt til å trekke ned prisene, særlig på klær og audiovisuelt utstyr.

Prisveksten på norskproduserte varer og tjenester utenom energi avtok mot slutten av fjoråret, og denne utviklingen har fortsatt så langt i år. Prisene økte med om lag 1½ pst. i august. Prisveksten for tjenester ligger generelt godt over prisveksten på varer. For tjenester der lønn er den dominerende prisfaktoren, har prisveksten avtatt moderat og er nå 5 pst., mens prisveksten på tjenester der lønn har mindre vekt, har falt kraftig gjennom fjoråret og så langt i år. Det er flere grunner til det. Økt konkurranse har bidratt til nedgang i flyprisene, og prisene på teletjenester har vist en avtakende trend. Veksten i prisene på forsikringstjenester har også avtatt klart det siste året. Foreldrebetalingen i barnehager har gått betydelig ned som følge av økt statstilskudd fra 1. august 2003 og innføringen av maksimalpris på 2750 kroner pr. måned fra 1. mai i år.

Veksten i husleiene, som er den enkeltkomponenten med størst vekt i KPI, har avtatt betydelig siden juli 2002. I august var veksten 1,6 pst., ned fra hele 5,8 pst. sommeren 2002. Den avtakende veksten i husleiene er nærmere drøftet i boks 2.6.

Elektrisitetsprisene har variert betydelig de siste årene. Elektrisitetsprisene var rekordhøye ved inngangen til 2003, bl.a. som følge av en tørr høst med lite tilsig i vannmagasinene. Prisene falt deretter kraftig fram til sommeren i fjor. Prisoppgangen i fjor høst var klart mindre enn året før, og i januar i år var prisene 30 pst. lavere enn i samme måned i fjor. Prisene har imidlertid falt mindre fram mot sommeren i år enn i fjor. I august var elektrisitetsprisene vel 2 pst. høyere enn i samme måned i fjor. I gjennomsnitt de åtte første månedene i år er elektrisitetsprisene likevel om lag 10 pst. lavere enn i samme periode i fjor.

Økningen i oljeprisen har bidratt til oppgang i bensinprisen. Prisen i august var om lag 8 pst. høyere enn i samme måned i fjor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Boks 2.6 Avtakende vekst i husleiene

I konsumprisindeksen (KPI) inngår husleiekomponenten med en vekt på 17 pst. Det innebærer at endringer i denne delindeksen slår betydelig ut i KPI. Husleieindeksen består av beregnet husleie og betalt husleie. Beregnet husleie skal uttrykke verdien på tjenestene som selveiere og andelseiere mottar av boligen sin, mens betalt husleie er husleie for leietakere. Siden august 2002 blir både beregnet og betalt husleie anslått med utgangspunkt i betalt husleie for tilsvarende boliger i leiemarkedet. Opplysinger om utviklingen i leiemarkedet hentes fra en husleieundersøkelse som gjennomføres månedlig for 1300 utleieboliger.

I 2001 utgjorde utleieboliger om lag 23 pst. av det totale antall boliger i Norge ifølge Folke- og boligtellingen. I underkant 60 pst. av utleieboligene blir leid ut av privatpersoner. En stor del av leiemarkedet består av utleiere som leier ut deler av egen bolig eller en ekstrabolig. Det er særlig mange yngre som leier bolig, som studenter eller folk i etableringsfasen, og det har vært en utvikling mot husleieavtaler med relativ kort varighet.

Veksten i husleiene har avtatt betydelige de siste to årene fra en økning på 5,8 pst. i juli 2002 til 1,6 pst. i august 2004, jf. figur 2.22. Denne nedgangen har dermed bidratt til at veksten i KPI er redusert med 0,7 prosentpoeng over den samme perioden. Det er flere forhold som har bidratt til lavere vekst i husleiene:

• Den betydelige nedgangen i rentenivået gjennom 2003 kan påvirke husleiene både gjennom reduserte kostnader for utleier og ved at alternativkostnaden leietakerne står overfor ved å kjøpe bolig blir lavere. Ifølge den makroøkonomiske modellen MODAG vil en nedgang i rentenivået på 1 prosentpoeng isolert sett redusere veksten i KPI med 0,1 prosentpoeng det første året.

• Ifølge husleieloven kan den årlige leien bare økes i takt med konsumprisindeksen. Etter 3 års sammenhengende leie kan leien økes utover veksten i konsumprisene. Denne bestemmelsen vil bidra til å holde veksten i husleiene nede i perioder med lav prisvekst. Lavere generell prisvekst bidrar dermed direkte til lavere vekst i husleiene. Det er også grunn til å tro at mange utleiere ikke vil ta seg bryet med å regulere kontraktene dersom prisveksten er tilstrekkelig lav.

• I perioder med bedring i arbeidsmarkedet, høy lønnsvekst og optimisme hos husholdningene vil flere kunne ønske å kjøpe egen bolig. Dermed reduseres etterspørselen etter utleieboliger, og husleiene presses ned.

• Siden det er mange unge i leiemarkedet, kan antallet i disse gruppene ha betydning for husleiene. Antallet i aldersgruppen 20-29 år har blitt noe redusert de siste årene.

• Forhold på tilbudssiden vil også påvirke leieprisene. De siste årene er det bl.a. bygget mange flere studentboliger, noe som kan ha bidratt til å redusere veksten i husleiene. Det har også vært sterk vekst i byggingen av små selveierleiligheter, noe som vil kunne være et alternativ for mange leietakere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.

Konsumprisanslagene for 2004 og 2005 er bl.a. basert på:

• Prisveksten hos våre handelspartnere er lav, selv om veksten har tatt seg noe opp den siste tiden, bl.a. som følge av høy oljepris. Prisveksten anslås til 1½ pst. i år og 1¾ pst. neste år.

• Den importveide kronekursen har vært relativt stabil hittil i år etter en svekkelse på rundt 11 pst. i løpet av 2003. Svekkelsen kom etter en styrking på om lag 18 pst. fra mai 2000 til årsskiftet 2002/2003. I denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig svekkelse av den importveide kronekursen med 4 pst. fra 2003 til 2004, og om lag uendret kurs fra 2004 til 2005. Kronesvekkelsen gjennom fjoråret har bidratt til å redusere fallet i prisene på importerte konsumvarer. Det legges til grunn at prisene på importerte konsumvarer øker noe i andre halvår i år, og at prisene ved utgangen av året vil være om lag 1 pst. lavere enn ett år tidligere. Til neste år er det lagt til grunn en økning i prisene på importerte konsumvarer på om lag ½ pst.

• Lønnsveksten har avtatt klart siden 2002 og har bidratt til å dempe prisveksten.

• Norges Banks styringsrente er redusert med 5¼ prosentpoeng siden desember i 2002. Renten inngår ikke direkte i konsumprisindeksen, men renteendringer vil påvirke indirekte gjennom husleiene og gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Samtidig vil renteendringer påvirke valutakursen og derigjennom importprisene.

• Fyllingsgraden i vannmagasinene er lavere enn normalt, men likevel noe høyere enn på samme tid i fjor. Basert på terminprisene er det lagt til grunn en nedgang i elektrisitetsprisene på om lag 5 pst. fra 2003 til 2004 og en noe mindre nedgang neste år.

• Gjennomsnittlig råoljepris anslås til 250 kroner pr. fat i år og 230 kroner pr. fat i 2005. Høye oljepriser har trukket opp bensinprisene i inneværende år.

• Den foreslåtte økningen i den generelle merverdiavgiftssatsen fra 24 til 25 pst., og en økning i merverdiavgiftsatsen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer fra 12 til 13 pst., anslås å gi et direkte bidrag til prisveksten på vel ½ prosentpoeng.

Veksten i KPI anslås nå til ½ pst. i 2004 og 2¼ pst. i 2005. Anslagene innebærer at energiprisene totalt sett vil virke nøytralt på konsumprisene i inneværende år, men bidra til å trekke ned prisveksten med om lag ¼ prosentpoeng neste år. Det foreslåtte avgiftsopplegget vil bidra til å trekke prisveksten opp neste år med vel ½ prosentpoeng utover et prisjustert avgiftsopplegg. Prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås til ¼ pst. i 2004 og 1¾ pst. i 2005.

2.7.2 Lønnsutviklingen

Lønnsveksten avtok fra 5,7 pst. i 2002 til 4,5 pst. i 2003. Lønnsoverhenget inn i 2003 var høyt, og i tillegg var det for enkelte grupper avtalt tillegg for 2003 i oppgjøret i 2002. I de store forhandlingsområdene ble det i 2003 gitt ingen eller moderate sentrale tillegg. Årets lønnsoppgjør ble gjennomført forbundsvis. De sentrale tilleggene som ble avtalt i frontfaget var lavere enn i forrige hovedoppgjør. Frontfaget var i år utvidet og inkluderte også et såkalt normallønnsområde, dvs. at alle tillegg avtales sentralt. I frontfaget ble det gitt et generelt tillegg på 1 krone pr. time og 1,5 kroner pr. time i de områdene som ikke har lokale forhandlinger. I områdene uten lokale forhandlinger ble det i tillegg gitt et lavlønnstillegg på ytterligere 50 øre. Oppgjøret ble retningsgivende for de andre oppgjørene i LO/NHO-området. Ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) gir de sentrale tilleggene et bidrag til årslønnsveksten i 2004 på 0,8 pst. for industriarbeidere i NHO-bedrifter. I store deler av detaljvarehandelen ble det gitt sentrale tillegg om lag i samme størrelsesorden som i frontfaget. I offentlig sektor og i NAVO-helse ble de sentrale tilleggene større noe som må ses i sammenheng med lave lønnsoverheng inn i året i denne sektoren.

Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap var lønningene for alle grupper 3,7 pst. høyere i 2. kvartal i år enn i samme kvartal året før. I fjor bidro lav overtid til å redusere lønnsveksten. Ifølge den kvartalsvise lønnsindeksen, som ikke inneholder overtid, var lønningene i privat sektor 3,9 pst. høyere i 2. kvartal enn i samme kvartal i fjor.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

Den gjennomsnittlige lønnsveksten i denne meldingen anslås til 3¾ pst. i år og 4 pst. til neste år. Det gir en reallønnsvekst på om lag 3¼ pst. i år og 1¾ pst. neste år. For inneværende år er det klart høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene.

Lønnsanslagene for 2004 og 2005 er bl.a. basert på:

• Lønnsoverhenget for alle grupper inn i 2004 var ifølge TBU 1,1 pst., med store forskjeller mellom de ulike gruppene. Overhenget var høyest for ansatte i industrien i LO/NHO-området. For funksjonærer i NHO-bedrifter ble overhenget beregnet til 2,5 pst., mens det var 0,4 for statsansatte og 0,2 pst. for lærere. Lønnsoverhenget inn i 2005 anslås til 1¾ pst.

• De avtalte tarifftilleggene anslås å bidra med 1¼ prosentpoeng til årslønnsveksten i 2004. Dette er klart lavere enn ved forrige hovedoppgjør. For 2005 er det lagt til grunn et lavere i bidrag fra tarifftilleggene i tråd med det som er vanlig i mellomoppgjør.

• Lønnsglidningen anslås å bidra med 1¼ prosentpoeng til årslønnsveksten for alle grupper i år. Bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten har i gjennomsnitt de siste ti årene vært 1,3 pst. Bidraget tiltok noe gjennom oppgangskonjunkturen fram til 1998, og har siden falt noe. I 2003 var bidraget fra lønnsglidningen vel 1 pst.

2.7.3 Industriens konkurranseevne

Den kostnadsmessige konkurranseevnen for norsk industri, målt som forholdet mellom lønnskostnadsveksten i Norge og hos handelspartnerne i felles valuta, svekket seg med mer enn 17 pst. fra 1997 til 2003. Fram til 2000 bidro en svekkelse av kronen til å motvirke effekten av sterkere lønnsvekst i norsk industri, mens både kronekurs og sterkere lønnsvekst bidro til å svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen i 2001 og 2002. Svekkelsen av kronen gjennom fjoråret bidro til en moderat bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen i fjor. Svekkelsen av konkurranseevnen har redusert lønnsomheten i industrien og bidratt til at norske bedrifter har tapt markedsandeler både på eksportmarkedene og på hjemmemarkedet. I fjor var lønnskostnadene som andel av bruttoproduktet i industrien i overkant av 72 pst.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3¾ pst. i 2004 og 4 pst. i 2005, mens lønnsveksten hos våre handelspartnere kan anslås til 3 pst. både i inneværende og neste år. Det legges videre til grunn at kronekursen utvikler seg i tråd med terminvalutakursene slik disse framsto ved utgangen av august, jf. boks 2.1. Dette innebærer en svekkelse 4½ pst. fra 2003 til 2004. Med disse anslagene vil den kostnadsmessige konkurranseevnen fortsatt være svak, og bidra til fortsatt tap av markedsandeler for norsk industri.

For industriarbeidere var lønnskostnadene i fjor 30 pst. høyere enn hos våre handelspartnere ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Dersom funksjonærene inkluderes i sammenlikningen, tyder tallene på at forskjellen til handelspartnerne er 10-15 pst. lavere. Markedsandelene for tradisjonelle norske eksportprodukter falt betydelig fra 1997 til 2000. I 2001 vant norske industribedrifter markedsandeler, men i 2002 og 2003 fortsatte nedgangen. Markedsveksten hos våre handelspartnere var svak disse årene.

2.8 Nærmere om usikkerheten i de makroøkonomiske prognosene

2.8.1 Innledning

Erfaringsmessig er det stor usikkerhet knyttet til makroøkonomiske framskrivinger. Det er flere grunner til det. Når prognosene utarbeides kan informasjonen om den økonomiske utviklingen være mangelfull. Økonomiens virkemåte er ikke kjent med full sikkerhet og uventede hendelser kan inntreffe. Tabell 2.11 viser anslag for utvalgte hovedstørrelser for 2005 fra flere prognosemiljøer. Det går fram av tabellen at de ulike institusjonene har et noenlunde samsvarende syn på utviklingen i norsk økonomi på kort sikt.

I ettertid kan treffsikkerheten i de makroøkonomiske prognosene belyses ved å sammenlikne anslagene med den faktiske utviklingen ifølge nasjonalregnskapet. I tabell 2.12 har en vist hvordan enkelte makroøkonomiske størrelser i gjennomsnitt har vokst i perioden 1979-2003 og hvor godt anslag på de samme størrelsene har truffet. Nasjonalregnskapstall for perioden 1979-2003 har gjentatte ganger blitt revidert. Revisjonene må både ses i sammenheng med ny bakgrunnsstatistikk og metodeendringer. De foreløpige nasjonalregnskapstallene avviker til dels betydelig fra de endelige tallene. Det kan belyses ved at BNP-veksten for Fastlands-Norge i de endelige regnskapene i gjennomsnitt er 0,5 pst. høyere pr. år i perioden 1979-2003 enn hva som ble anslått i de foreløpige nasjonalregnskapstallene. I enkelte perioder er avvikene vesentlig større. De endelige nasjonalregnskapstallene viser også sterkere konjunktursvingninger i norsk økonomi enn de foreløpige tallene. Det framkommer i tabell 2.12 ved at spredningen, målt ved standardavviket, er større i de endelige enn i de foreløpige nasjonalregnskapstallene.

Anslagene for veksten i BNP for Fastlands-Norge i de årlige nasjonalbudsjettene er i gjennomsnitt 0,1 prosentpoeng lavere pr. år enn de foreløpige nasjonalregnskapstallene og 0,6 pst. lavere enn de endelige nasjonalregnskapstallene. Anslagene for vekst i sysselsettingen, målt ved utførte timeverk, er i gjennomsnitt lik de endelige nasjonalregnskapstallene. Selv om anslått vekst i nasjonalbudsjettene for både BNP, inflasjon og sysselsetting i gjennomsnitt ikke avviker vesentlig fra de foreløpige nasjonalregnskapene er avvikene betydelige for enkeltår. Treffsikkerheten i anslagene kan belyses ved tallverdien av avviket mellom anslagene og regnskapstallene. Målt på denne måten er treffsikkerheten blitt bedre over tid selv om det er betydelige avvik mellom anslag og regnskapstall.

Det synes å være en klar tendens til at anslagene undervurderer den faktiske veksten i oppgangskonjunkturer, og også undervurderer utslaget i nedgangskonjunkturer, jf. figur 2.25. Gjennomgående har prognosefeilene vært størst i oppgangskonjunkturer. Når veksten i fastlandsøkonomien er nær trendveksten, treffer anslagene gjennomgående godt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I boks 2.9 omtales Finansdepartementets anslag for 2004 gitt på forskjellige tidspunkt samt faktorer bak endringene i anslaget for BNP for Fastlands-Norge i 2004 fra Nasjonalbudsjettet 2004 til Nasjonalbudsjettet 2005.

2.8.2 Nærmere om anslagene for den økonomiske utviklingen

Anslagene i denne meldingen bygger på at rentenedgangen gjennom fjoråret og inn i 2004 vil bidra til sterk vekst i husholdningenes etterspørsel en tid framover. Omslaget internasjonalt sammen med kronesvekkelsen har bedret situasjonen for konkurranseutsatt sektor. Endelig gir sterk vekst i investeringene i oljesektoren positive impulser mot fastlandsøkonomien. Som vist i forrige avsnitt er det imidlertid stor usikkerhet forbundet med makroøkonomiske anslag, både fordi økonomien kan bli utsatt for sjokk som er vanskelig å forutse, men også fordi økonomiens virkemåte ikke er kjent med full sikkerhet. I dette avsnittet ser vi nærmere på noen faktorer som kan bidra til at den makroøkonomiske utviklingen de nærmeste årene kan avvike fra anslagene gitt i denne meldingen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Det er nå lagt til grunn at husholdningenes sparerate avtar fra 7¾ pst. i 2003 til 6½ pst. i 2005 og holder seg i overkant av 6 pst. i perioden 2006-2008. Vi har liten erfaring med hvordan kraftige renteendringer påvirker husholdningenes sparing, og den kraftige rentenedgangen gjennom fjoråret kan gi et større fall i spareraten. Den markerte gjeldsoppbyggingen de siste årene, jf. omtale i boks 2.5, kan imidlertid føre til en konsolideringsperiode, der husholdningenes sparing tar seg opp. Dette kan bl.a. skje fordi en framtidig renteoppgang kan føre til at grupper med høy gjeldsgrad vil måtte redusere forbruket for å møte økte renteutgifter. I tillegg kan husholdningenes vurdering av at framtidig rentenivå skal ligge høyere føre til økt sparing i dag. Privat konsum svarer til om lag 60 pst. av BNP for Fastlands-Norge. En annen utvikling i spareraten enn lagt til grunn vil derfor i vesentlig grad kunne påvirke konjunkturforløpet framover.

Ifølge den makroøkonomiske modellen MODAG vil en varig økning i spareraten på ett prosentpoeng fra og med 2005 trekke ned BNP for Fastlands-Norge med 0,5 pst. fram mot 2008. Det skyldes at høyere sparing gir lavere forbruk, og etter hvert også lavere investeringer. Den direkte virkningen på innenlandsk aktivitet vil i noen grad dempes ved at importen også faller. Lavere vekst i etterspørselen vil særlig påvirke de skjermede næringene. Dette bidrar til at sysselsettingen innenfor de skjermede næringene ifølge MODAG vil kunne reduseres med 4000 personer innen utgangen av perioden av en slik endring. I de konkurranseutsatte næringene er virkningene mer beskjedne, med en nedgang i sysselsettingen på 400 personer i samme periode. Ved en reduksjon i spareraten vil virkningen være av om lag samme størrelsesorden, men med motsatt fortegn.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall har den sterke etterspørselsveksten så langt i år i stor grad rettet seg mot import av varer og tjenester, og i mindre grad mot innenlandskproduserte varer og tjenester. Økt spesialisering internasjonalt innebærer at hjemmemarkedsandelene faller i de fleste land. De siste årene har imidlertid tap av markedsandeler på hjemmemarkedet tiltatt i Norge. Det må ses i sammenheng med at den kostnadsmessige konkurranseevnen er svekket etter mange år med høy kostnadsvekst og at importprisveksten er svært lav bl.a. som følge av at lavkostland som Kina og Øst-Europa har tatt over store deler av markedene for bl.a. elektroniske produkter.

Effektene på norsk økonomi av at importveksten blir like sterk i 2005 som anslått i 2004 er anslått ved hjelp av den makroøkonomiske modellen MODAG. Med en importvekst av tradisjonelle varer i 2005 som er vel 3 prosentpoeng høyere enn anslått i denne meldingen, vil BNP-veksten for Fastlands-Norge reduseres fra 3,1 pst. til 2,5 pst. neste år. Sysselsettingen øker med bare 13 100 personer mot 18 000 som anslått i denne meldingen. Lavere sysselsettingsvekst bidrar til å dempe lønnsveksten, og innen tre år faller timelønnsveksten med over ett prosentpoeng. På mellomlang sikt bidrar svakere lønnsvekst til at eksportveksten tar seg opp.

De årlige anslagene for oljeinvesteringene er erfaringsmessig svært usikre. Det kan illustreres med at det i Nasjonalbudsjettet 2001 ble anslått at oljeinvesteringene ville falle med om lag 4 pst. i året i perioden 2002-2004, mens det nå ligger an til en økning i investeringene på i gjennomsnitt 5 pst. pr. år i denne perioden. De høye oljeprisene kan etter hvert bidra til økt letevirksomhet og etter hvert også til økte investeringer til boring. På kort sikt kan høye oljepriser i tillegg gjøre det mer lønnsomt og opprettholde produksjonen på en del marginale felt og dette kan også bidra til økt aktivitet i leverandørindustrien. Virkningene på norsk økonomi av høyere oljeinvesteringer vil hovedsakelig komme gjennom impulser til den delen av industrien som produserer investeringsvarer til oljesektoren. Økt produksjon i leverandørindustrien vil trekke opp BNP-veksten i fastlandsøkonomien og arbeidsledigheten reduseres noe. Bedret lønnsomhet i industrien bidrar sammen med redusert ledighet til noe sterkere lønnsvekst. Effektene på konsumprisene anslås å være små. Tabell 2.14 gir anslag for noen hovedstørrelser av å øke investeringsnivået med 10 mrd. kroner fra 2005. BNP-veksten i 2005 øker fra 3,1 pst. til 3,5 pst. og sysselsettingen øker med 3000 personer. I de tjenesteytende næringene forsterkes effektene på sysselsettingen noe utover i perioden, mens effektene i industrien etter hvert faller.