1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingen

Regjeringen legger med dette fram meldingen om Nasjonalbudsjettet 2005. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med de enkelte departementene og bygger på opplysninger mottatt til og med 24. september.

Hovedmålene for den økonomiske politikken

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen har forbedret rammevilkårene for næringsvirksomhet, og vil gjennomføre reformer i skattesystemet og iverksette andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Samtidig må den økonomiske politikken være opprettholdbar på lang sikt. Gjennomføringen av en pensjonsreform er et viktig skritt for å sikre dette.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må bidra til en balansert utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet. Moderate inntektsoppgjør er nødvendig for å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor og lav arbeidsledighet.

Den økonomiske utviklingen

Etter to år med relativt svak vekst i norsk økonomi tok aktiviteten seg opp i andre halvår i fjor. Den økonomiske politikken som har vært ført, viser dermed resultater. Lave renter og høy inntektsvekst stimulerer innenlandsk etterspørsel, og både det private forbruket og boliginvesteringene vokser nå sterkt. Rentedifferansen overfor utlandet ble kraftig redusert gjennom fjoråret. Det har bidratt til at kronen, målt ved industriens effektive kronekurs, svekket seg med om lag 11 pst. fra desember 2002 til september 2004. Styrkingen av kronen gjennom 2002 er dermed langt på vei reversert. Sammen med sterkere vekst i internasjonal økonomi innebærer dette at utsiktene for de konkurranseutsatte næringene framstår som lysere enn for ett til to år siden.

Industriproduksjonen og den tradisjonelle vareeksporten vokser moderat. Sterkere vekst blant viktige handelspartnere og forbedret lønnsomhet gjør imidlertid at industriledere vurderer utsiktene framover som relativt gode. Oljeinvesteringene anslås å vokse sterkt både i 2004 og 2005, og også investeringene i fastlandsbedriftene ventes å ta seg opp. Alt i alt anslås nå BNP for Fastlands-Norge å øke med i overkant av 3 pst. både i 2004 og i 2005. Importen av tradisjonelle varer øker sterkt, og underbygger bildet av relativt sterk vekst i innenlandsk etterspørsel. Samtidig viser dette at en betydelig del av oppgangen i etterspørselen retter seg mot utenlandsproduserte varer og tjenester.

Oppsvinget i norsk økonomi reflekteres i en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet.Sysselsettingen økte sesongjustert med 10 000 personer fra 1. til 2. kvartal i år, etter en nedgang på 6 000 personer kvartalet før ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall. Bedriftsundersøkelsen fra Aetat understøtter inntrykket av at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp. En økning i tilgangen på ledige stillinger trekker i samme retning. Bedringen i arbeidsmarkedet har ført til at flere personer aktivt søker arbeid. Denne økningen i arbeidsstyrken har bidratt til å dempe nedgangen i arbeidsledigheten i første halvår i år. I 2. kvartal utgjorde AKU-ledigheten sesongjustert 4,5 pst. av arbeidsstyrken, som er 0,2 prosentpoeng lavere enn for ett år siden. Siden årsskiftet er summen av registrert helt ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak redusert med om lag 6 000 personer. Det anslås nå en sysselsettingsvekst på ¼ pst. i år og ¾ pst. neste år. Arbeidsledigheten antas å avta gradvis. På årsbasis anslås ledigheten til 4,4 pst. i 2004 og 4,1 pst. i 2005.

Lønnsveksten har avtatt klart siden 2002. I Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble lønnsveksten anslått til 3¾ pst. i inneværende år. Resultater fra de sentrale lønnsoppgjørene underbygger dette anslaget. Lønnsoverhenget inn i 2005 ser ut til å bli markert høyere enn i år, og det legges til grunn en årslønnsvekst på 4 pst. i 2005. Lønnsveksten hos våre handelspartnere anslås til 3 pst. både i inneværende og neste år.

Veksten i konsumprisene de siste årene har vært sterkt påvirket av energiprisene. Et markert fall i elektrisitetsprisene gjennom 2003 bidro til at konsumprisindeksen (KPI) i januar i år var 1,8 pst. lavere enn tolv måneder før. En mer stabil utvikling i elektrisitetsprisene i inneværende år har bidratt til at veksten i KPI har tatt seg opp igjen. I tillegg har økte bensinpriser bidratt til å trekke opp prisveksten. Veksten i KPI justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) har hittil i år vært svært lav. I august var KPI-JAE 0,1 pst. høyere enn ett år tidligere. Den lave underliggende prisveksten må ses i sammenheng med lav vekst i husleiene og at importprisene har fortsatt å falle til tross for kronesvekkelsen gjennom fjoråret. Samtidig har økt konkurranse bidratt til reduserte priser på enkelte varer og tjenester. Det ventes at prisveksten vil ta seg noe opp framover som følge av oppgang i prisene på importerte konsumvarer, og veksten i KPI-JAE anslås til ¼ pst. i 2004 og 1¾ pst. i 2005. Veksten i KPI anslås til ½ pst. i inneværende år og 2¼ pst. neste år. En økning i merverdiavgiftssatsene fra 1. januar 2005 med 1 prosentpoeng er anslått å trekke opp konsumprisveksten med vel ½ prosentpoeng neste år.

Veksten i internasjonal økonomi tok seg opp i løpet av fjoråret. Det er imidlertid fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til konjunkturutviklingen framover. Det kan bl.a. knyttes til store ubalanser i amerikansk økonomi og virkningene på den økonomiske veksten av en vedvarende høy oljepris. Veksttakten har avtatt noe i USA de siste månedene, men samtidig er det nå tegn til noe sterkere vekst i flere av de store landene i euroområdet. Japan er inne i en oppgangsperiode som synes å være mer robust enn på mange år. Veksten i en rekke andre asiatiske land, herunder Kina, er svært høy, men sannsynligvis noe avtakende. Samlet for Norges handelspartnere anslås det en BNP-vekst på 2¾ pst. både i 2004 og 2005.

Oljeprisen har de siste månedene holdt seg klart høyere enn anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2004 på 200 kroner pr. fat. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig oljepris i 2004 på 250 kroner pr. fat. For 2005 anslås oljeprisen til 230 kroner pr. fat, mens det deretter antas at oljeprisen vil falle gradvis ned mot et nivå på 180 2005-kroner pr. fat. Den langsiktige banen for oljeprisanslaget er dermed hevet med 40 kroner pr. fat i forhold til tidligere anslag. Oljeprisen og utviklingen i oljemarkedet på lengre sikt vil bli nærmere drøftet i perspektivmeldingen, som Regjeringen tar sikte på å legge fram senere i høst. Det vises også til kapittel 2 i denne meldingen.

Utfordringer i den økonomiske politikken

Retningslinjene for budsjettpolitikken, som et bredt flertall i Stortinget sluttet seg til våren 2001, sikter mot en langsiktig, forsvarlig innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens petroleumsfond (handlingsregelen). Retningslinjene bygger på at budsjettpolitikken må være opprettholdbar over tid. Samtidig skal budsjettpolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling. I denne sammenheng er det viktig å unngå at store svingninger i oljeprisen eller avkastningen i Petroleumsfondet fra år til år forplanter seg til fastlandsøkonomien gjennom store svingninger i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet. I perioder med høy ledighet åpner retningslinjene for at handlefriheten i budsjettpolitikken som oljeinntektene gir, kan utnyttes til å stimulere produksjon og sysselsetting. Motsatt vil det være behov for å holde igjen i finanspolitikken i perioder med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser i økonomien.

Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Handlingsregelen uttrykker at budsjettpolitikken skal ha en mellomlangsiktig forankring. Ved å knytte bruken av oljeinntekter til det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet legges det opp til at de såkalte automatiske stabilisatorene i økonomien skal få virke. I en høykonjunktur vil økte skatteinntekter slå ut i bedret budsjettbalanse, og motsatt i en lavkonjunktur. Retningslinjene for den økonomiske politikken innebærer videre at pengepolitikken har en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. På kort og mellomlang sikt må imidlertid pengepolitikken avveie hensynet til lav og stabil inflasjon opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. I tråd med dette ble rentene satt kraftig ned gjennom 2003 da det var klart at veksten i norsk økonomi var betydelig dempet, og arbeidsledigheten økte. Et hovedhensyn ved innretningen av budsjettpolitikken de siste årene har vært å gi rom for lettelser i pengepolitikken, og motvirke at kronen igjen styrker seg markert. Med utsikter til god vekst gjennom inneværende og neste år må hensynet til en stabil utvikling i økonomien, og spesielt behovet for å opprettholde et sterkt, konkurranseutsatt næringsliv, tillegges stor vekt også i utformingen av statsbudsjettet for 2005.

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. En vesentlig del av de løpende innbetalingene fra petroleumsvirksomheten kan ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand, men innebærer en omplassering av olje- og gassressursene til finansiell formue i Statens petroleumsfond. Innbetalingene til staten har sitt motstykke i en reduksjon av verdien av statens petroleumsressurser. Skal vi ha glede av petroleumsinntektene på varig basis, må bruken av inntektene frikoples fra de løpende innbetalingene til staten. Retningslinjene for budsjettpolitikken ivaretar dette hensynet. Netto kontantstrømmen fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond, mens det over tid bare er realavkastningen av fondet som skal brukes. På denne måten unngår en å tære på formuen i fondet, slik at petroleumsinntektene bidrar til å bedre velferden også for kommende generasjoner.

Aldringen av befolkningen og økende tilleggspensjoner vil gi et sterkt underliggende press i retning av økte utgifter framover. Selv om høy yrkesdeltakelse og store oljeinntekter gir oss et godt utgangspunkt for å møte en slik utvikling, er veksten i utgifter knyttet til en økende andel eldre så sterk at den bare i begrenset grad kan finansieres av kapitalen som bygges opp i Petroleumsfondet. Tidligere framskrivinger av budsjettbalansen har indikert et langsiktig innstrammingsbehov på om lag 5 pst. av BNP for Fastlands-Norge, jf. nærmere omtale i kapittel 3. Dette understreker at det over tid er nødvendig med reformer både i pensjonssystemet og på andre områder i offentlig sektor for å sikre langsiktig bærekraft i statsfinansene. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til slike langsiktige framskrivinger, men selv med vesentlig gunstigere forutsetninger om inntektene fra oljevirksomheten forsvinner ikke det langsiktige innstrammingsbehovet. Regjeringen vil komme tilbake til beregninger av utviklingen i statsfinansene samt konsekvenser for den økonomiske politikken i perspektivmeldingen og i meldingen om Pensjonskommisjonens innstilling, som planlegges lagt fram senere i høst.

Størrelsen på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet nærmer seg det vi på lang sikt kan bruke av oljeinntektene uten å tære på kapitalen i Petroleumsfondet. Dette betyr at veksten i statens utgifter framover må begrenses. Spesielt er det viktig at tidligavgang fra arbeidslivet, som har ført til en kraftig økning i folketrygdens utgifter de siste årene, reduseres. For at budsjettet skal være i generasjonsmessig balanse må nye, kostnadskrevende satsinger i hovedsak finansieres med tilsvarende innsparinger på andre budsjettområder. Strukturelle reformer er også nødvendig for å begrense den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter. Regjeringens mål er at den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter over tid ikke skal overstige veksten i BNP for Fastlands-Norge.

Regjeringen vil innrette budsjettpolitikken slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Produksjonen av olje og gass vil etter hvert avta. På lengre sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som er avgjørende for den framtidige utviklingen i velferden i Norge.

En skattereform, som skissert i Regjeringens skattemelding, og en gradvis reduksjon i skatte- og avgiftsnivået vil bidra til å bedre utnyttelsen av våre samlede ressurser. For å styrke vekstevnen i fastlandsøkonomien er det i tillegg viktig å prioritere tiltak for å forbedre infrastrukturen, styrke kunnskapsgrunnlaget og fremme teknologiutvikling. Moderniseringsarbeidet i offentlig forvaltning har som siktemål at kvaliteten og brukervennligheten bedres, produktiviteten øker og ressursene kanaliseres til de områdene der behovene er størst.

Budsjettpolitikken i 2005

Da Stortinget våren 2001 behandlet retningslinjene for den økonomiske politikken, ble det lagt til grunn at handlingsregelen ville gi rom for å øke bruken av petroleumsinntekter med knapt 26 mrd. 2005-kroner fra 2001 til 2005, og med 49 mrd. 2005-kroner for hele perioden fram til 2010. Svak utvikling i internasjonale finansmarkeder gjennom 2001 og 2002 trakk imidlertid den faktiske avkastningen i Statens petroleumsfond betydelig ned. Dette har bidratt til å redusere anslagene for fondskapitalen, slik at de er lavere enn nivåene en forventet i 2001 i flere år framover, til tross for at oljeprisen nå anslås betydelig høyere enn den gangen. Samtidig er nivået på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for årene 2001-2004 justert opp, blant annet som følge av svakere vekst i skatte- og avgiftsinntektene enn tidligere anslått.

I Nasjonalbudsjettet 2004 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2004 anslått til 50,7 mrd. kroner. Etter dette har det kommet ny informasjon om bl.a. utviklingen i skatter og avgifter som innebærer et høyere nivå på det strukturelle underskuddet. Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004 bidro også til å øke det strukturelle underskuddet med 0,7 mrd. kroner. I denne meldingen anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2004 til 58,2 mrd. 2004-kroner, tilsvarende 60,1 mrd. 2005-kroner.

Anslagene for kapitalen i Statens petroleumsfond for årene framover er oppjustert i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 2004, først og fremst som følge av høyere oljepriser enn tidligere lagt til grunn. Netto kontantstrømmen fra oljevirksomheten anslås nå til om lag 205 mrd. kroner både i 2004 og 2005. Sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett innebærer dette en økning på henholdsvis 46 mrd. kroner i 2004 og 68 mrd. kroner i 2005.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet er kommet opp på et høyt nivå. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2004 ligger ifølge oppdaterte anslag om lag 25 mrd. kroner over forventet realavkastning av Petroleumsfondet, målt i 2005-priser. Over tid må statsbudsjettet være i balanse, inklusive avkastningen fra statens finansformue. For at budsjettpolitikken skal være opprettholdbar, må derfor bruken av oljeinntekter bringes tilbake til banen som følger av handlingsregelen, dvs. at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet må være på linje med forventet realavkastning av Petroleumsfondet.

Samtidig understreker de betydelige revisjonene av anslagene for det strukturelle underskuddet og kapitalen i Petroleumsfondet gjennom de siste årene at handlingsregelen ikke kan anvendes mekanisk. I retningslinjene som ble forelagt Stortinget våren 2001, understrekes det at svingninger i fondskapitalen og i faktorer som påvirker det strukturelle underskuddet, ikke bør slå direkte ut i budsjettpolitikken i det enkelte år. Dersom en nå skulle bringe bruken av petroleumsinntekter ned på linje med forventet realavkastning av kapitalen i Statens petroleumsfond, måtte budsjettpolitikken ha vært strammet kraftig til. En slik brå omlegging av politikken ville ha vært i strid med intensjonen bak retningslinjene om jevn innfasing av oljeinntektene.

Regjeringen legger stor vekt på å gjennomføre en skattereform i tråd med forslagene i St.meld. nr. 29 (2003-2004). Et hovedmål med reformen er å oppnå økt likebehandling av reelle arbeidsinntekter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Netto skattelettelser kombineres med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk, ved at merverdiavgiftssatsene øker med 1 prosentpoeng. Regjeringen legger vekt på at dette skjer innenfor en forsvarlig budsjettmessig ramme, som understøtter den positive utviklingen i norsk økonomi.

Innretningen av budsjettpolitikken de siste par årene har gitt rom for betydelige lettelser i pengepolitikken. En reversering av kronestyrkingen gjennom 2002 har dempet presset på konkurranseutsatt sektor, og lave renter gir nå sterke impulser til vekst i den innenlandske etterspørselen. I den nåværende konjunktursituasjonen, der oppgangen i norsk økonomi er i ferd med å få fotfeste, ville en ny, markert styrking av kronen kunne sette det konkurranseutsatte næringslivet i en meget vanskelig situasjon. Budsjettpolitikken for 2005 må innrettes slik at den bidrar til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting.

De sentrale hensynene som her er nevnt, er reflektert i budsjettopplegget for 2005 på følgende måte:

• Regjeringen foreslår et budsjett med et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 66,4 mrd. kroner. Dette innebærer at det brukes vel 24 mrd. kroner mer i 2005 enn det en mekanisk anvendelse av handlingsregelen tilsier. Merbruken av oljeinntekter anslås å gå noe ned fra 2004.

• Budsjettopplegget virker om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten, når en tar hensyn til sammensetningen av budsjettets inntekts- og utgiftsside.

• Samlet sett innebærer budsjettforslaget for 2005 netto bokførte skattelettelser på 1,65 mrd. kroner. Reduserte skatter bedrer ressursbruken og virker mindre ekspansivt på økonomien enn en tilsvarende økning i offentlig kjøp av varer eller tjenester. En slik innretning av budsjettpolitikken vil dermed støtte opp under målet om et sterkt, konkurransedyktig næringsliv.

Bruken av petroleumsinntekter i 2005 tilsvarer en forventet avkastning på Petroleumsfondet som nås først mot slutten av dette tiåret. Det er følgelig ikke rom for noen vesentlig økning i bruken av oljeinntekter de nærmeste årene. Det understreker at nye kostnadskrevende satsinger i hovedsak må finansieres med tiltak som reduserer statens utgifter på andre områder. En hovedutfordring blir å bremse den sterke underliggende veksten i trygde- og sykdomsrelaterte utgifter, som i økende grad framstår som en binding på budsjettet.

Hovedtrekkene i budsjettopplegget for 2005 kan oppsummeres i følgende punkter:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 66,4 mrd. kroner, som er en økning på 6,3 mrd. kroner fra 2004. Anslaget på det strukturelle underskuddet er vel 24 mrd. kroner over forventet realavkastning av kapitalen i Petroleumsfondet ved inngangen til 2005. Dette innebærer en viss nedgang i merbruken av oljeinntekter i forhold til 2004.

• Det strukturelle underskuddet, målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, øker med 0,4 prosentpoeng fra 2004 til 2005. Når en tar hensyn til budsjettets sammensetning, virker budsjettet om lag nøytralt på økonomien, jf. omtale i avsnitt 3.2.7.

• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på vel 1¾ pst. eller i underkant av 11 mrd. kroner regnet i forhold til anslag på regnskap for 2004. Som gjennomsnitt over perioden 2002-2005 anslås utgiftsveksten til 2,1 pst., dvs. noe lavere enn gjennomsnittlig BNP-vekst for Fastlands-Norge i samme periode på 2,2 pst.

• Skatte- og avgiftsforslag som reduserer bokførte skatter og avgifter med 1,65 mrd. kroner fra 2004 til 2005, inkludert virkningen av vedtak i 2004 som har budsjettvirkning i 2005. Påløpte, nye netto skatte- og avgiftslettelser utgjør om lag 3,3 mrd. kroner.

• Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås til 74,3 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet dekkes ved en overføring fra Statens petroleumsfond.

• Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig oljepris i 2005 på 230 kroner pr. fat anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 204,5 mrd. kroner.

• Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 130,1 mrd. kroner i 2005. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i fondet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond anslås til knapt 170 mrd. kroner.

• Når en tar hensyn til omvurderinger, bl.a. som følge av valutakursendringer, anslås den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond å øke fra 1053 mrd. kroner ved utgangen av inneværende år til 1244 mrd. kroner ved utgangen av 2005.

• Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning anslås til vel 170 mrd. kroner, tilsvarende 9,8 pst. av BNP. Dette tilsvarer overskuddsbegrepet som benyttes som kriterium for offentlig finanser i EU-landene. Offentlig forvaltnings nettofordringer anslås til om lag 1550 mrd. kroner, eller vel 88 pst. av BNP, ved utgangen av 2005.

Skatter og avgifter

Regjeringen fremmet i mars i år forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform. Endringene bygger i hovedsak på anbefalingene til Skaugeutvalget i NOU 2003: 9. Stortingets behandling av forslaget til skattereform gir grunnlag for å iverksette reformen etter hovedlinjene som ble skissert i meldingen.

De overordnede målene med Regjeringens reformforslag er et enklere og mer rettferdig skattesystem og redusert skatte- og avgiftsnivå .Dette skal bidra til økt verdiskaping. Endringer i skattesystemet er nødvendig av flere grunner:

• Arbeidsinntekter bør likebehandles skattemessig, enten de er opptjent av en lønnstaker, en aktiv eier i eget aksjeselskap eller en personlig næringsdrivende. Det krever betydelige reduksjoner i marginalskatten på arbeid i kombinasjon med økt marginalskatt på aksjeinntekter mv., slik at delingsmodellen kan fjernes.

• EØS-avtalen setter begrensninger for skattesystemet. Hovedregelen for kapitalbeskatningen er at eiere eller aksjer fra andre EØS-land ikke må diskrimineres. Godtgjørelsessystemet og RISK-reglene innebærer at utbytte og gevinster fra utenlandske aksjer i dag beskattes hardere enn utbytte og gevinster fra aksjer i norske selskap.

• Skattesystemet må i større grad gjøre det mer lønnsomt å arbeide.

• Det er behov for å forenkle og rydde opp i skattesystemet, særlig i personbeskatningen, som kjennetegnes ved mange fradragsordninger og særregler som ikke alltid er godt begrunnet.

• Formuesskatten virker negativt for privat eierskap, nyskaping og investeringer i Norge.

Hovedelementene i skattereformen og skatte- og avgiftsopplegget for 2005 kan oppsummeres slik:

• Delingsmodellen fjernes, samtidig som det innføres en skatt på høy eieravkastning fra 2006 (aksjonærmodellen for personlige aksjonærer og en skjermingsmodell for personlig næringsdrivende). I aksjonærmodellen vil avkastning tilsvarende risikofri rente bli skjermet for skatt ved uttak. Avkastning (utbytte og gevinst) utover dette vil bli skattlagt på aksjonærens hånd med 28 pst. Når en tar hensyn til at bedriften har betalt skatt på overskudd, blir marginalskatten på utbytte 48,16 pst. Dette vil også bli skattesatsen for reelle arbeidsinntekter som tas ut som utbytte.

• For å kunne fjerne delingsmodellen må innføring av aksjonærmodellen kombineres med betydelige reduksjoner i de høyeste marginalskattene på lønnsinntekt. Toppskattesatsene foreslås redusert med opptil 4 prosentpoeng i 2005. Skattereformen tilsier en ytterligere reduksjon i marginalskatten på høye arbeidsinntekter i 2006.

• Reduserte marginalskatter på arbeidsinntekter er også avgjørende for å stimulere til økt yrkesdeltakelse. Det er lagt betydelig vekt på at også skattytere med midlere og lave lønnsinntekter skal få redusert skatt. I 2005 utvides derfor minstefradraget for lønnsinntekt. Samlet får vel 1,1 mill. skattytere lavere marginalskatt på lønn.

• Det innføres skattefritak for utbytter og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden) fra 2004. Skattefritaket vil hindre kjedebeskatning mellom selskaper. Fritaksmetoden for selskaper kombinert med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer vil fjerne gjeldende usikkerhet knyttet til om den norske aksjeinntektsbeskatningen er i samsvar med EØS-avtalen, ved at RISK- og godtgjørelsesreglene oppheves.

• Økning av skatten på høy eieravkastning må ses i sammenheng med at formuesskatten trappes ned med sikte på fjerning. Kapitalbeskatningen reduseres samlet sett. Allerede i 2005 foreslås enkelte lettelser i formuesskatten. Innslagspunktet i formuesskatten økes, og det innføres en felles verdsettelsessats på 65 pst. for alle aksjer, også børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond.

• I likhet med Skaugeutvalget mener Regjeringen det er nødvendig med en gjennomgang av fradragsordningene i skattesystemet med sikte på forenkling. Regjeringen foreslår å rydde opp i en del fradragsordninger i 2005, som også vil bidra til å finansiere reformen og gi økt likebehandling.

• Fordelsskatten på egen bolig fjernes i 2005.

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2005 innebærer samlede netto skattelettelser i 2005 på 1,65 mrd. kroner bokført. Nye netto skatte- og avgiftslettelser utgjør om lag 3,3 mrd. kroner påløpt og om lag 2,8 mrd. kroner bokført i 2005. Vedtak i 2004, som har budsjettvirkning også i 2005, innebærer en skjerpelse på om lag 1,15 mrd. kroner bokført.

Det legges opp til å øke alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, slik at den generelle merverdiavgiftssatsen øker fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer fra 12 til 13 pst. og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Netto skattelettelser kombineres dermed med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk.

Skatte- og avgiftsopplegget er nærmere omtalt i kapittel 4 i denne meldingen og i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Viktige prioriteringer i budsjettets utgifter for 2005

I 2005-budsjettet har Regjeringen funnet plass til å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden i 2005-budsjettet er:

• Opptrapping av internasjonal bistand. Regjeringen foreslår en økning av bistandsbevilgningene på 1,6 mrd. kroner i forhold til 2004. Det foreslås en bistandsramme på vel 16,6 mrd. kroner for 2005. Bistandsbudsjettets andel av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) øker dermed fra 0,94 pst. i 2004 til 0,95 pst. i 2005. Utviklingen i bistandsbudsjettets andel av BNI må ses i lys av at anslaget for BNI er kraftig oppjustert blant annet som følge av høyere oljepris enn tidligere lagt til grunn. I 2001 utgjorde bevilgningen til offisiell utviklingshjelp 0,89 pst. av anslått BNI, tilsvarende 12,3 mrd. kroner. Bistandsbevilgningene er økt med 4,3 mrd. kroner fra 2001 til 2005. Regjeringen vil styrke innsatsen for bekjempelse av fattigdom gjennom økt satsing på blant annet utdanning, korrupsjonsbekjempelse og godt styresett, tiltak mot hiv/aids-epidemien, næringsstøtte, fredsbygging og humanitær bistand.

• Flere barnehageplasser. Regjeringen foreslår økte bevilgninger til barnehagesektoren under Barne- og familiedepartementets budsjett med om lag 1,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Dette tilsvarer en reell vekst på i overkant av 1 mrd. kroner. I perioden 2002-2004 har Regjeringen økt bevilgningene til barnehagesektoren med om lag 5,5 mrd. kroner nominelt. Regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken er barnehageplass til alle som ønsker det. I tillegg til å videreføre dagens tilskuddsordninger, legger Regjeringen bevilgningsmessig til rette for at 9 000 flere barn skal få et barnehagetilbud i 2005. Videre foreslår Regjeringen økte midler til likebehandling av private og offentlige barnehager. Det foreslås en økning av skjønnsmidlene med 230 mill. kroner, slik at private barnehager sikres en offentlig finansiering fra 1. august 2005 som tilsvarer 85 prosent av det de offentlige barnehagene mottar.

• Styrking av kommuneøkonomien. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på nærmere 2¾ mrd. kroner fra 2004 til 2005, tilsvarende vel 1¼ pst., regnet i forhold til inntektsnivået som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 1 mrd. kroner. Budsjettforslaget innebærer at den samlede inntektsveksten er høyere enn lagt til grunn i Kommuneproposisjonen 2005, jf. nærmere omtale nedenfor.

• Satsing på forskning og innovasjon. I Regjeringens budsjettforslag anslås de samlede forskningsbevilgningene til 14,2 mrd. kroner, som er en økning på om lag 375 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. De totale bevilgningene til forskning over statsbudsjettet er dermed økt med om lag 3,2 mrd. kroner siden 2001. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for forskningsutgifter i bedriftene (Skattefunn). Skattefunn anslås å gi en skattelettelse på om lag 1,8 mrd. kroner i 2004. Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med 3,2 mrd. kroner fra 1. januar 2005. Samlet kapital i fondet blir da 36 mrd. kroner. Nye såkornfond i 2005 på 500 mill. kroner, samt 125 mill. kroner i tapsavsetning, er et ledd i Regjeringens innovasjonssatsing. Skattefunn, nye såkornfond, HØYKOM og økte næringsrettede forskningsbevilgninger, herunder til petroleumsforskning, stimulerer til økt forsknings- og innovasjonsaktivitet i næringslivet.

• Kvalitet i grunnopplæringen. Regjeringen foreslår at det bevilges 700 mill. kroner i 2005 for å starte gjennomføringen av reformen i grunnopplæringen som ble presentert i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Om lag 500 mill. kroner av dette skal benyttes til kompetanseutvikling. Timetallet i barnetrinnet i grunnskolen foreslås utvidet med ytterligere fire skoletimer fra høsten 2005. I løpet av perioden 2002-2005 er dermed timetallet i grunnskolen utvidet med til sammen 12 timer.

• Videre opptrapping av psykiatrisatsingen. Psykisk helse er et viktig satsingsområde for Regjeringen, og det er satt av om lag 4,3 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2005. Sammenliknet med saldert budsjett for 2004 innebærer det en reell økning av driftsbevilgningen på 853 mill. kroner. Veksten i bevilgningene til drift er nesten fordoblet i 2005 sammenliknet med 2004. I perioden 2002-2005 er bevilgningene til psykiatriplanen økt med nesten 2¾ mrd. kroner. Det legges opp til et investeringsnivå i 2005 på vel 700 mill. kroner i forbindelse med psykiatrisatsingen.

• Styrking av politiet. Regjeringens forslag innebærer en reell økning i bevilgningene til politiet med om lag 250 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Av dette utgjør om lag 100 mill. kroner dekning av helårseffekten av økte driftsmidler til politidistriktene som ble bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. I tillegg er det generelle driftsbudsjettet økt med om lag 100 mill. kroner, som vil gi politiet mulighet til å øke aktiviteten. Det foreslås også økt bevilgning til Politihøgskolen, slik at opptaket kan økes med tre klasser.

• Tiltak mot fattigdom og rusmisbruk. Det foreslås en opptrapping av bevilgningene til tiltak mot fattigdom med ytterligere 255 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Regjeringen har med dette økt bevilgningene til fattigdomstiltak, inklusive tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne, med vel 1,2 mrd. kroner i perioden 2002-2005. Etter at samarbeidsregjeringen tilltrådte, er det samlet bevilget om lag 3,2 mrd. kroner til ekstra tiltak mot fattigdom og rusmisbruk over årene 2002-2005. Tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet, prioriteres.

• Økt satsing på kollektivtransport. Regjeringen prioriterer kollektivtransporten høyt. Samlet er kollektivtransporten reelt styrket med om lag 1,7 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2005 i forhold til saldert budsjett for 2001, dels gjennom avgiftslettelser og dels gjennom økte bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett. I 2005-budsjettet foreslår Regjeringen blant annet økte bevilgninger til Jernbaneverket, styrking av belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk som ble etablert i 2004, og økt kjøp av persontransporttjenester fra NSB.

• Framtidsrettet miljøinnsats. Regjeringen fører en offensiv miljøpolitikk. Det foreslås økte bevilgninger på flere områder, herunder til friluftsformål, kulturminnevern, opprydding i forurenset grunn og sedimenter og til arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Lofoten-Barentshavet, og til oppfølgingen av EUs rammedirektiv for vann. Det legges opp til at et kvotesystem for klimagasser skal være på plass fra og med 2005. Bevilgningene til nytt skogvern foreslås økt med nær 40 mill. kroner. Miljøinnsatsen styrkes også gjennom endringer i avgiftspolitikken. Det foreslås blant annet å likebehandle nullutslippskjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff, med el-biler i bilavgiftssystemet. Satsingen på nye fornybare energikilder styrkes ved at inntektene til Enova øker med 90 mill. kroner.

Kommuneopplegget 2005

Kommunesektoren er produsent av mange viktige velferdstjenester. Gjennom moderniseringsprogrammet bidrar Regjeringen til kommunenes arbeid med å modernisere og effektivisere sin virksomhet. Dette arbeidet går langs to hovedlinjer. For det første er det et mål å styrke kommunene ved å øke det handlingsrommet de arbeider innenfor. For det andre vil Regjeringen støtte opp om lokalt utviklingsarbeid i kommunene som bidrar til at kommunene blir mer effektive og bedre tjenesteprodusenter. For å sikre kommuner og fylkeskommuner størst mulig grad av frihet til å tilpasse tjenesteytingen til brukernes behov, mener Regjeringen at rammefinansiering skal være hovedmodellen for finansiering av kommunesektoren.

Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter fra 2003 til 2004 anslås nå til om lag 7¼ mrd. kroner, tilsvarende i underkant av 3¾ pst. Dette er om lag som anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Veksten i kommunenes inntekter i 2004 er den sterkeste siden 1997.

Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2005 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter på nærmere 2¾ mrd. kroner i forhold til det nivået på kommunesektorens inntekter i 2004 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Dette innebærer en sterkere inntektsvekst enn det som ble signalisert i Kommuneproposisjonen 2005. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter er anslått til 1 mrd. kroner, tilsvarende knapt ¾ pst. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2004 innebærer forslaget en reell økning i de samlede inntektene på vel 1½ pst., tilsvarende knapt 3½ mrd. kroner og en økning i de frie inntektene på om lag 2 mrd. kroner. Den høyere veksten må ses i sammenheng med den anslåtte reduksjonen i skatteinntektene for kommunene i 2004.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

Pengepolitikken

Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2½ pst. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) understrekes det at Norges Banks rentesetting skal være framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Den skal ta hensyn til at det kan ta tid før politikkendringer får effekt, og en bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og kostnadsveksten.

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Over tid er lav og stabil inflasjon en viktig forutsetning for vekst og velstand. Forskriften etablerer et fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken avveie hensynet til lav og stabil inflasjon opp mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

Norske renter er nå, i likhet med internasjonale renter, på et historisk lavt nivå. Norges Bank har redusert styringsrenten med i alt 5,25 prosentpoeng siden desember 2002, til 1,75 pst. Rentedifferansen i forhold til utlandet er redusert, og dette har bidratt vesentlig til svekkelsen av kronekursen siden desember 2002.

Tolvmånedersveksten i underliggende inflasjon (KPI-JAE) har så langt i år vært svært lav. Den lave prisveksten må ses i lys av styrkingen av norske kroner gjennom 2001 og 2002 og økende import fra lavkostland, herunder Kina. Videre har bl.a. økt konkurranse innenlands medvirket til å trekke prisveksten ned.

Anslagene i denne meldingen tegner et bilde av norsk økonomi med god vekst i 2004 og 2005. Svekkelsen av kronekursen siden årsskiftet 2002/2003 bidrar isolert sett til å styrke utsiktene for den konkurranseutsatte delen av næringslivet. En svakere krone og sterkere økonomisk vekst ventes gradvis å føre til at prisstigningen tiltar. Det vises til avsnitt 3.4 for nærmere omtale av pengepolitikken.

Statens petroleumsfond

Inntektene i Statens petroleumsfond er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, avkastningen fra fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget. Denne overføringen tilsvarer det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.

Petroleumsfondet er et finanspolitisk styringsmiddel som synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Ved etableringen av fondet i 1990, da Stortinget vedtok petroleumsfondsloven, ble det lagt vekt på at avsetningen av fondsmidler må inngå i en helhetlig budsjettprosess, slik at fondsoppbygging gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet.

Det har vært bred enighet i Stortinget om fondets investeringsstrategi. Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat risiko, for på den måten å bidra til å sikre grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner. Fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandelen i enkeltselskaper er liten, og fondet plasseres slik at det gir en avkastning på linje med bredt sammensatte aksje- og obligasjonsindekser i land med velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.

En uavhengig ekspertgruppe, ledet av professor Agnar Sandmo, har nylig vurdert anvendelser av Norges kapitalstyrke. En vurdering av hvorvidt deler av Petroleumsfondet burde investeres i norske bedrifter inngikk i mandatet for dette arbeidet. Gruppen finner ikke belegg for å hevde at det er generell knapphet på kapital i norsk næringsliv, og gir sterk faglig støtte til hovedlinjene for forvaltningen av petroleumsinntektene, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.5.3.

Kapitalen i Petroleumsfondet var ved utgangen av juni i år 942,4 mrd. kroner. Ved utgangen av 2004 er fondskapitalen i denne meldingen anslått til om lag 1053 mrd. kroner.

Regjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett 2004 etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens petroleumsfond. Stortinget stilte seg bak forslaget. Regjeringen vil i løpet av inneværende år oppnevne Petroleumsfondets etiske råd. Rådet skal blant annet gi Finansdepartementet råd om eventuelle konkrete selskaper som bør utelukkes fra Petroleumsfondet i henhold til de etiske retningslinjene.

Det vises til nærmere drøfting av Petroleumsfondet i avsnitt 3.5.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Det norske arbeidsmarkedet fungerer i all hovedsak godt. Yrkesdeltakelsen er høy og arbeidsledigheten er lav i internasjonal målestokk. Den sterke økningen i antall trygdemottakere gir grunn til bekymring. Siden 1995 har til sammen om lag 200 000 flere personer kommet over på folketrygdens helserelaterte ytelser, og om lag 20 pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar nå trygd fra det offentlige. I årene framover ventes det moderat vekst i arbeidsstyrken. For å sikre vekstevnen i norsk økonomi er det viktig at velferdsordningene utformes slik at de stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. I løpet av de siste årene er det iverksatt en rekke tiltak for å bedre arbeidsmarkedets virkemåte og for å motvirke den kraftige tilstrømmingen til ulike trygdeordninger. Blant annet er varigheten i dagpengeordningen redusert, utdanning som attføringstiltak er mer målrettet og uførestønaden er delt i en varig og en tidsbegrenset stønad. Disse endringene sikter mot å stimulere til arbeid.

For å dempe tilgangen til uføretrygd er det igangsatt et arbeid som skal vurdere prosedyrene for innvilgelse av uføretrygd. Regjeringen vil iverksette forsøk med ulike modeller som skal sikre en mer uavhengig medisinsk vurdering enn det som kan gis av pasientens egen behandlende lege.

Sykefraværet har vokst kraftig de siste ti årene, og Norge er blant de OECD-landene som har høyest sykefravær. Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden og Regjeringen i oktober 2001 for en fireårsperiode. Et delmål er at sykefraværet skal reduseres med 20 pst. fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2005. Etter en økning på nær 5 pst. både i 2002 og 2003, ble sykefraværet redusert i 2. kvartal i år. For at målsettingen i intensjonsavtalen skal oppfylles, må sykefraværet likevel reduseres med i overkant av 20 pst. fra dagens nivå. Intensjonsavtalen skal evalueres etter at tall for 2. kvartal 2005 foreligger.

Det økte sykefraværet skyldes i all hovedsak økt langtidsfravær. For å hindre utstøting fra arbeidsmarkedet er det viktig at sykelønnsordningen utformes slik at flest mulig vender tilbake til arbeidslivet etter å ha vært langvarig syk. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at det fra 1. april 2005 innføres et økonomisk medansvar for arbeidsgivere på 10 pst. for den delen av sykeperioden som finansieres over folketrygden. Samtidig foreslås arbeidsgiverperioden redusert fra 16 til 14 dager. Endringen i sykelønnsordningen vil gi et økonomisk incitament for arbeidsgiverne til å iverksette sykdomsforebyggende tiltak, samtidig som innsatsen for å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid blir forsterket.

Hovedmålet for arbeidsmarkedspolitikken er at arbeidsledige raskest mulig skal komme i arbeid. Aetat arbeider aktivt for å stimulere jobbsøkingen. Det foreslås et gjennomsnittlig nivå på 12 500 plasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak i første halvår 2005. Prioriterte grupper vil være langtidsledige, ungdom og innvandrere. Nivået på arbeidsmarkedstiltak for andre halvår 2005 vil bli vurdert nærmere i Revidert nasjonalbudsjett 2005. Regjeringen foreslår om lag 24 500 plasser i 2005 under de spesielle tiltakene for yrkeshemmede. Dette er i gjennomsnitt om lag 2000 flere tiltaksplasser enn i 2004.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en viktig del av den samlede økonomiske politikken. Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Regjeringen legger samtidig vekt på å videreføre en økonomisk politikk som bidrar til at kostnadsveksten bringes ned på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. Kronesvekkelsen siden desember 2002 har bidratt til å bedre utsiktene for de konkurranseutsatte næringene. Lønnsveksten i norsk industri har avtatt betydelig siden 2002, men kostnadsnivået er fortsatt høyt. Lønnskostnadene i norsk industri har siden 1997 vokst med til sammen 14 prosentpoeng mer enn hos våre handelspartnere regnet i nasjonal valuta. I 2004 anslås den samlede årslønnsveksten til 3¾ pst., mens lønnsveksten hos handelspartnerne anslås til 3 pst.

Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien

Produksjonen i Fastlands-Norge utgjør over ¾ av den samlede verdiskapingen i norsk økonomi i 2004, og denne andelen vil vokse betydelig etter hvert som produksjonen av petroleum går ned. Regjeringen legger derfor avgjørende vekt på å styrke vekstevnen til fastlandsøkonomien og å utnytte landets ressurser så effektivt som mulig.

Økonomier som vokser raskt og har lav arbeidsledighet over tid, er kjennetegnet ved høy omstillingstakt og god evne til å ta i bruk ny teknologi og nye måter å organisere produksjonen på. Evnen til omstilling og innovasjon innebærer at ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg, og at ledige ressurser raskt fanges opp i produktive anvendelser. Regjeringen legger bl.a. vekt på følgende områder for å sikre effektiv ressursutnyttelse og høy vekst:

• Fortsette arbeidet med å modernisere offentlig sektor, med sikte på økt kvalitet, brukervennlighet og produktivitet, samtidig som ressursene kanaliseres til de områdene der behovene er størst. Bedre kvalitet og effektivitet i offentlig sektor, f.eks. i utdannings- og helsesektoren, har stor betydning også for verdiskapingen i privat sektor. Regjeringen legger stor vekt på å utforme styringssystemer som motiverer til økt produksjon og kvalitet. Private tilbydere skal slippes til på like vilkår der det er hensiktsmessig.

• Skatter og avgifter påvirker ressursutnyttelsen i økonomien. I St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform skisserte Regjeringen tiltak som vil bidra til økt verdiskaping og vekst. Viktige elementer i reformen er økt likebehandling av inntekter, skatt på høy eierinntekt ved uttak, nedtrapping av formuesskatten og forenkling av skattereglene. Første steg i reformen gjennomføres i 2005, jf. nærmere omtale i kapittel 4 i denne meldingen.

• Sikre effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse og reguleringsreformer. Den nye konkurranseloven har gitt myndighetene et effektivt virkemiddel for å motvirke konkurranseskadelig atferd. Regjeringen vil høsten 2004 legge fram en stortingsmelding om konkurransepolitikk. Reguleringsreformer kan gi rom for konkurranse på områder der det tidligere bare har vært produksjon i offentlig regi.

• Innrette næringsstøtten med sikte på å bidra til økt verdiskaping. Dette tilsier bl.a. at støtten bør vris i retning av å styrke forskning og utvikling. Støtteordningen Skattefunn er et sentralt virkemiddel i Regjeringens FoU-satsing.

Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien er nærmere omtalt i kapittel 5.