Hvordan staten utøver sitt eierskap
Statens eierutøvelse skal bidra til å nå statens mål som eier.
Staten skal være en aktiv eier med et langsiktig perspektiv og innenfor rammene for den statlige eierutøvelsen arbeide for å bidra til at selskapene har god måloppnåelse. Dette gjør staten gjennom å ha tydelige mål som eier i hvert selskap, stille klare forventninger til selskapene, følge opp selskapenes måloppnåelse og arbeid med statens forventninger, samt velge kompetente styrer og for øvrig stemme på generalforsamling. For mer informasjon om statens eierutøvelse, se Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper.
Statens ti prinsipper for god eierutøvelse
Det har over tid vært bred politisk enighet om de sentrale rammene for statens eierutøvelse. Det har gitt forutsigbarhet for selskapene og kapitalmarkedet, noe som er en styrke ved det statlige eierskapet i Norge. De sentrale rammene for statens eierutøvelse er samlet i statens ti prinsipper for god eierutøvelse. Prinsippene, sammen med statens mål som eier, legger grunnlaget for hvordan staten utøver sitt eierskap innenfor rammene av selskapslovgivningen.
- Staten skal være en aktiv og ansvarlig eier med et langsiktig perspektiv.
- Staten skal vise åpenhet om statens eierskap, eierutøvelse og stemmegivning på generalforsamling.
- Statens eierutøvelse skal bidra til å nå statens mål som eier. Dette skjer gjennom forventninger til selskapene, stemmegivning på generalforsamling og annen eierutøvelse.
- Statens eierutøvelse skal legge til grunn selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling mellom eier, styre og daglig leder, samt allment anerkjente eierstyringsprinsipper og -standarder.
- Statens eiermyndighet i selskapet skal utøves på generalforsamling.
- Styret har ansvaret for å forvalte selskapet. Staten skal vurdere selskapets måloppnåelse og arbeid med statens forventninger og styrets bidrag til dette.
- Relevant kompetanse skal være hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetting. Gitt kompetanse skal staten vektlegge kapasitet og mangfold.
- Statens eierskap skal utøves i tråd med selskapsrettens prinsipp om likebehandling av aksjeeiere.
- Statens eierrolle skal skilles fra statens øvrige roller.
- Statlig eierskap skal ikke urettmessig medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel.
Statens forventninger til selskapene
Gjennom å stille tydelige forventninger til selskapene, ønsker staten å være en aktiv eier for å bidra til å nå statens mål som eier. Tydelig kommunikasjon av forventningene bidrar også til åpenhet om hva staten som eier er opptatt av, og vil følge opp i eierutøvelsen, samtidig som selskapene gis handlingsrom til å finne den beste løsningen.
Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer for selskapene i kategori 1 og bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål for selskapene i kategori 2. Som en ansvarlig og aktiv eier har staten forventninger til selskapene knyttet til ambisjoner, mål og strategier, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold samt virksomhetsstyring.
Felles for alle statens forventninger er at de skal bidra til oppnåelse av statens mål som eier. Forventningene gjelder for alle selskapene om ikke annet er spesifisert. Selskapene er ulike, blant annet når det gjelder størrelse, bransje og internasjonal tilstedeværelse. Selskapenes arbeid innenfor de ulike forventningsområdene bør tilpasses selskapenes egenart, størrelse, risiko og hva som er vesentlig for det enkelte selskap.
Statens forventninger til selskapene er oppsummert på de neste sidene.
Figur: Statens forventninger til selskapene strukturert i henhold til økonomiske, sosiale og miljømessige forhold samt virksomhetsstyring.
Figur: Statens forventninger til selskapene
Tema | Staten forventer at: |
|---|---|
Ambisjoner, mål og strategier | Selskapet utarbeider og implementerer ambisjoner og tydelige mål og strategier. Selskapet inkluderer arbeidet med FNs bærekraftsmål i selskapets strategier og arbeider aktivt med å følge dette opp i daglig drift. Selskapets risikovurdering er en integrert del av selskapets strategier. Selskapet definerer tydelige prestasjonsindikatorer og måler selskapets måloppnåelse og gjennomføring av strategiene. |
Ansvarlig virksomhet | Selskapet er ledende i arbeidet med ansvarlig virksomhet. Selskapet gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med anerkjente metoder. |
Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold | Selskapet respekterer menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter og er ledende i arbeidet med anstendige arbeidsforhold i selskapets egen virksomhet og i leverandørkjeden. Selskapet oppfordrer egne ansatte til å organisere seg og fremmer retten til fri fagorganisering i leverandørkjeden. |
Klima | Selskapet identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima og integrerer dette i selskapets strategier. Selskapet setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og rapporterer om måloppnåelse. Målene er vitenskapsbaserte der dette er tilgjengelig. Selskapet rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko, og benytter anerkjente standarder for rapportering på klimagassutslipp og klimarisiko. |
Naturmangfold og økosystemer | Selskapet identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til natur og integrerer dette i selskapets strategier. Selskapet setter mål og iverksetter tiltak for å redusere egen negativ påvirkning og øke positiv påvirkning på naturmangfold og økosystemer, og rapporterer om måloppnåelse. Selskapet benytter anerkjente standarder for rapportering av naturrisiko og påvirkning på naturmangfold og økosystemer. |
Skatt og forebygging av økonomisk kriminalitet | Selskapet har en formålstjenlig, veloverveid og begrunnet skattepolicy og er åpen om hvor økonomiske verdier skapes og hvor skatt betales. Selskapet arbeider systematisk for å forebygge økonomisk kriminalitet som korrupsjon og hvitvasking i egen virksomhet og i leverandørkjeden. |
Kapitalstruktur og utbytte | Selskapet har en kapitalstruktur tilpasset selskapets mål, strategier og risiko og normalt på linje med andre veldrevne selskaper i samme bransje. Selskapet begrunner eventuelle vesentlige avvik fra dette. De børsnoterte selskapene er åpne om hva de vurderer som hensiktsmessig kapitalstruktur og utbyttenivå til markedet. De unoterte selskapene er åpne overfor eier(e) om sine vurderinger av kapitalstruktur og utbyttenivå. |
Organisering og kultur | Selskapets organisering er effektiv og fremmer oppnåelse av selskapets mål og støtter selskapets strategier. Selskapets kultur bygges, forvaltes og utvikles slik at den fremmer oppnåelse av selskapets mål og støtter selskapets strategier. |
Medarbeidere og mangfold | Selskapet har tydelige mål og tiltak for å fremme og utløse verdien av økt mangfold, likestilling og inkludering i alle deler av organisasjonen. Selskapet arbeider planmessig med utvikling og rekruttering av medarbeidere i tråd med selskapets mål og strategier. Selskapet benytter fag- og yrkesopplæring og læreplasser, der dette er relevant for selskapets tilgang til riktig kompetanse på kort og lang sikt. |
Lønn og godtgjørelse | Godtgjørelsen og andre insentiver i selskapet fremmer oppnåelse av selskapets og eiers mål. Godtgjørelsen til ledende ansatte er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende og at hensynet til moderasjon ivaretas. Hovedelementet i godtgjørelsesordningen til ledende ansatte er fastlønn. Godtgjørelsen til ledende ansatte ikke er urimelig, gir uheldige virkninger for selskapet eller svekker selskapets omdømme. Selskapet er åpen om utforming av, nivå på og utvikling i godtgjørelsen til ledende ansatte, herunder at godtgjørelsesordningene er klart forståelige for eiere, ledende ansatte og andre interessenter. Forskjeller i godtgjørelsen til ledende ansatte og øvrige ansatte hensyntas i moderasjonsvurderingen, og at selskapet særskilt begrunner høyere lønnsjustering for ledende ansatte enn gjennomsnittlig lønnsjustering for selskapets øvrige ansatte. I denne vurderingen sees det også hen til kronemessig lønnsvekst for øvrige ansatte. Selskapet følger statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel. |
Risikostyring | Selskapet har effektiv strategisk og operasjonell risikostyring og god internkontroll som er integrert i selskapets strategi- og beslutningsprosesser. |
Selskapsledelse | Selskapet følger Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse, der den er relevant og tilpasset selskapets virksomhet. Styret følger ledende praksis for godt styrearbeid tilpasset selskapets virksomhet. |
Åpenhet og rapportering | Selskapet er ledende i arbeidet med åpenhet og rapportering og benytter anerkjente rapporteringsstandarder. Selskapet fremmer en åpenhetskultur og er åpen om og rapporterer på alle vesentlige forhold slik at informasjonen gir eiere og allmennheten et rettvisende bilde av virksomheten. |
Oppfølging av selskapene skal bidra til å nå statens mål som eier
Statens eieroppfølging er basert på statens mål som eier, statens forventninger og vesentlighet. I oppfølgingen av selskapene vil staten legge vekt på hva som er vesentlig for måloppnåelse og områder hvor staten best kan bidra til måloppnåelse på kort og lang sikt.
Vurderinger av selskapenes måloppnåelse og arbeid med statens forventninger gjøres løpende og oppsummeres normalt årlig, som en del av planleggingen av statens eieroppfølging, og justeres ved behov. Dette danner grunnlaget for statens prioriteringer i eieroppfølgingen det kommende året og angir blant annet hvilke temaer som bør følges opp i eierdialogen med selskapene. Prioriteringene tar utgangspunkt i hvilke forventninger som vurderes å være vesentlige for selskapenes måloppnåelse og områder hvor staten best kan bidra til dette. Staten har dialog med styret om hva staten som eier mener er mest vesentlig å følge opp.
Staten avholder regelmessige møter med selskapet. Dette og annen kontakt med selskapet omtales som eierdialog. I eierdialogen kan staten ta opp forhold, stille spørsmål og formidle synspunkter som selskapet kan vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. Dette er innspill til selskapet, og ikke instrukser eller pålegg. Saker som krever tilslutning fra eierne, må behandles på generalforsamlingen.
Kjernen i statens eierdialog med selskapet er normalt faste møter hvert kvartal. Hva som er relevante og vesentlige temaer i møtene, avhenger av statens mål som eier samt selskapets virksomhet og situasjon. Normalt omhandler møtene gjennomgang av selskapets utvikling og utsiktene fremover, ulike forhold knyttet til statens forventninger, samt spesifikke problemstillinger. Temaene vil variere mellom selskapene og over tid. I tillegg til de faste møtene har staten dialog med selskapet om særskilte temaer eller saker etter behov.
Ved svak måloppnåelse over tid eller vesentlige avvik fra statens forventninger, drøftes årsaker og muligheter for å bedre situasjonen med selskapet. Det kan være hensiktsmessig at selskapet eller eier foretar særskilte analyser. I eierdialogen vil det være naturlig å følge opp selskapets planer for å bedre prestasjonene. Dersom eierdialogen ikke fører frem, kan staten påvirke gjennom beslutninger på generalforsamling, blant annet gjennom styrevalg, vedtak om kapitaltilførsel og utbytte.
I tillegg til eierdialogen med de enkelte selskapene har staten som eier flere arrangementer rettet mot hele selskapsporteføljen for å bidra til kunnskapsdeling innenfor ulike aktuelle temaer med betydning for selskapenes måloppnåelse. I 2022 hadde staten, foruten de to årlige seminarene for alle styreledere og nyvalgte styremedlemmer, fagsamling for administrasjonen i selskapene om klimarapportering. Staten hadde også i begynnelsen av 2023 en samling for administrasjonen i selskapene om statens forventninger til selskapene i ny eierskapsmelding.
Årshjul styrevalgprosessen
Figuren viser den årlige styrevalgprosessen staten som eier følger.
Statens arbeid med styrevalg
En av de viktigste oppgavene for staten som eier er å bidra til sammensetting av kompetente og velfungerende styrer. Relevant kompetanse er hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetting. Kompetanse handler om relevant erfaring og bakgrunn samt personlige egenskaper. Gitt kompetanse vektlegges kapasitet og mangfold.
Arbeidet med styrevalg følger prosessen i årshjul for styrevalgprosessen inntatt over. Styrene vurderes årlig. Formålet med vurderingene er blant annet å ta stilling til styrets og det enkelte medlems bidrag til selskapets måloppnåelse og arbeid med statens forventninger. Det vurderes også om styrets sammensetning, arbeidsform, kompetanse og innsats tilsier behov for endringer i styret.
Som en del av vurderingene gjennomfører staten samtaler med alle eiervalgte styremedlemmer og administrerende direktør i de heleide selskapene. Staten tilstreber også å ha samtaler med styremedlemmer valgt av og blant de ansatte, og å ha dialog med styreleder underveis i arbeidet. I selskaper med eksterne valgkomiteer er det denne som har ansvar for å gjennomføre samtaler og vurdere styrets sammensetning, men staten gjør også i disse tilfellene egne vurderinger.
I forbindelse med styrevalg vurderer staten selskapenes virksomhet, samt muligheter og utfordringer de står overfor og hvilken kompetanse som bør være i styret fremover. Dette danner grunnlaget for en kompetansebeskrivelse som utarbeides for hvert styre. Kompetansebeskrivelsen er mandatet for styrerekrutteringen som staten arbeider ut fra i søket etter nye styremedlemmer.
Flere hundre potensielle kandidater identifiseres og vurderes årlig. Departementene, eventuelt valgkomiteene, gjennomfører intervjuer av potensielle kandidater før styrevalgene vedtas på generalforsamling.