Sentrale saker for staten som eier

I dette kapittelet omtales sentrale saker for staten som eier. Sentrale saker kan være meldinger til Stortinget, endring av statens eierandeler, kapitalinnskudd eller andre saker. Saker som omtales er fra 1. januar 2022 til 31. mars 2023.

Utvikling av statens eierpolitikk

Ny eierskapsmelding

Regjeringen la 21. oktober 2022 frem for Stortinget Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen). I eierskapsmeldingen redegjør regjeringen for hvorfor staten eier direkte i selskaper, hva staten eier, inkludert hva som er statens begrunnelse for eierskapet og statens mål som eier i hvert selskap. Videre redegjøres det for hvordan staten utøver sitt eierskap, inkludert statens prinsipper for god eierutøvelse og statens forventninger til selskapene.

De sentrale rammene for statens eierutøvelse, som har ligget fast over tid, er videreført i den nye eierskapsmeldingen og er samlet i statens prinsipper for god eierutøvelse. Samtidig har regjeringen videreutviklet og tilpasset eierpolitikken til muligheter og utfordringer i dette tiåret med sikte på økt verdiskaping i hele Norge og en fortsatt god og bærekraftig forvaltning av det statlige eierskapet. De vesentligste endringene i eierpolitikken er følgende:

• Hensynet til bærekraft i statens mål som eier er tydeliggjort og forsterket.
• Nye og videreutviklede begrunnelser for statlig eierskap.
• Begrunnelser for hvorfor staten er eier, og statens mål som eier er gjennomgått og oppdatert for hvert selskap.
• Kategoriseringen av selskapene er forenklet og endret fra tre til to kategorier.
• Statens ti prinsipper for god eierutøvelse er justert for å reflektere at staten skal være en aktiv og ansvarlig eier med et langsiktig perspektiv.
• Flere og tydelige forventninger til selskapene. Dette gjelder særlig områdene klima, naturmangfold og økosystemer, risikostyring, åpenhet og rapportering, arbeidsvilkår og lønn og godtgjørelse.

Stortingets flertall stilte seg bak regjeringens politikk som redegjort for i eierskapsmeldingen under Stortingets behandling 23. februar 2023, se Innst. 190 S (2022–2023).

Endringer i statens retningslinjer for lederlønn

Som følge av fremleggelse av ny eierskapsmelding, fastsatte Nærings- og fiskeridepartementet nye retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel 12. desember 2022. Statens retningslinjer for lederlønn inneholder forventninger til selskapene om utforming og fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte. Forventningen om at godtgjørelsene er konkurransedyktige, men ikke lønnsledende og at hensynet til moderasjon ivaretas er videreført. Samtidig har regjeringen forsterket forventningen til moderasjon, blant annet forventes det at forskjeller i godtgjørelsen til ledende og øvrige ansatte hensyntas i moderasjonsvurderingen, og at styrene gir en begrunnelse dersom ledere får høyere lønnsvekst enn øvrige ansatte, enten i prosent eller i kroner. Videre er forventningen til maksimal oppnåelig bonus endret fra 50 til 25 pst. av fastlønn for selskaper i kategori 1, mens det forventes at selskaper i kategori 2 ikke har egne bonusordninger for ledende ansatte.

Fullmakter fra Stortinget til reduksjon av statens eierskap

Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt fra Stortinget til å redusere statens eierskap helt eller delvis i Akastor ASA og Aker Solutions ASA, jf. statsbudsjettet for 2023.

Nærings- og fiskeridepartementet har ikke lenger fullmakt fra Stortinget til å redusere statens eierskap i henholdsvis Baneservice AS og Mesta AS. For disse selskapene fremgår følgende av Prop. 1 S (2022–2023): 

«[…] Regjeringen er i utgangspunktet positiv til strategiske initiativer og transaksjoner i Mesta AS som kan forventes å bidra til å nå statens mål som eier, men vurderer det ikke lenger som aktuelt å åpne opp for at staten selger seg helt ut av selskapet. Regjeringen er likevel åpen for å vurdere å redusere eierskapet i Mesta AS noe for å bidra til å videreutvikle verdiene i selskapet.

[…] Regjeringen har varslet at den vil gjennomgå organiseringen og selskapsstrukturen i jernbanesektoren. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om eierskapet i Baneservice AS når den planlagte gjennomgangen av selskapsstrukturen i jernbanesektoren er sluttført.

Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt fra Stortinget til å redusere statens deltakelse i hybridlån og obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis, jf. statsbudsjettet for 2023.

Endring av statens eierandeler

Aker Solutions ASA – salg av aksjer

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet solgte 22. november 2022 deler av statens aksjebeholdning i Aker Solutions ASA. Salget ble gjort gjennom en auksjonsprosess, og oppnådd salgspris pr. aksje ble 39,30 kroner. Dette tilsvarer en rabatt på 9,9 pst. ift. volumvektet gjennomsnitt (vwap) samme dag. Statens eierandel før salget var 12,23 pst., og etter salget 6,11 pst. Totalt mottok staten 1 183 mill. kroner for de solgte aksjene.

Eksportkreditt Norge AS – avvikling

Den 1. juli 2021 ble Eksportkreditt Norge AS og Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) slått sammen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin). Eksportkreditt Norge AS ble formelt avviklet som selskap 12. oktober 2022 og slettet i Brønnøysundregisteret 14. oktober 2022. Selskapet har ikke hatt aktivitet og vært under avvikling i hele 2022 frem til avviklingstidspunktet. Statens begrunnelse for eierskapet i Eksportkreditt Norge AS har vært å ha en forvalter av statens eksportkredittordning. Tilbudet til næringslivet, og ordningen Eksportkreditt Norge AS har forvaltet på vegne av staten, er videreført i Eksfin.

Norsk senter for forskningsdata AS – overført til nytt forvaltningsorgan

Den 1. januar 2022 etablerte Kunnskapsdepartementet et nytt forvaltningsorgan, Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Eierskapet til Norsk senter for forskningsdata AS (NSD) ble sammen med Uninett AS og Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, lagt under det nye forvaltningsorganet. NSD inngår dermed ikke lenger i statens direkte eierskap.

Spordrift AS – overføring av eierskap

Regjeringen besluttet i desember 2022 å overføre eierskapet til Spordrift AS fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR SF, der selskapet skal etableres som en egen divisjon. Overføringen av Spordrift AS er en naturlig oppfølging av beslutningen høsten 2021 om å stanse den planlagte konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen. Formålet med overføringen er å få på plass en mer samlet og helhetlig jernbanesektor, som skal bidra til en raskere og mer effektiv utvikling av et moderne vedlikeholdssystem med færre forsinkelser og innstillinger i togtrafikken. Spordrift AS ble formelt overført fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR SF på ekstraordinært foretaksmøte i Bane NOR SF 13. mars 2023. Spordrift AS inngår dermed ikke lenger i statens direkte eierskap.

Kapitalinnskudd fra staten

Andøya Space AS

Staten tilførte Andøya Space AS til sammen 127 mill. kroner i egenkapital ved ekstraordinære generalforsamlinger 18. mars og 19. mai 2022. Staten har gitt tilsagn om å tilføre Andøya Space AS inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og 83 mill. kroner i tilskudd for å realisere Andøya Spaceport. Det har hittil blitt tilført totalt 180 mill. kroner av den forpliktede egenkapitalen.

Bane NOR SF

Den 28. september 2022 ble det avholdt ekstraordinært foretaksmøte i Bane NOR SF hvor det ble vedtatt å forhøye innskuddskapitalen med 7,2 mill. kroner. Dette har sin bakgrunn i at Samferdselsdepartementet besluttet at bergings- og beredskapsmateriellet og tilhørende personell skulle overføres fra Vygruppen AS til Bane NOR SF. Innskuddet bestod av eiendeler tilknyttet bergings- og beredskapsvirksomheten.

Den 13. mars 2023 ble det avholdt ekstraordinært foretaksmøte i Bane NOR SF med bakgrunn i at regjeringen hadde besluttet at eierskapet til Spordrift AS skulle overføres fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR SF. Foretaksmøtet vedtok å øke innskuddskapitalen i Bane NOR SF med 200,1 mill. kroner. Innskuddet bestod av aksjer i Spordrift AS.

Investinor AS

Investinor AS fikk i 2020 et nytt mandat som innebærer at Investinor AS kan investere i fond og syndikerte strukturer og matche private investorer, jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Innst. 8 S (2019–2020). I statsbudsjettet for 2022 (Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022)) ble det bevilget 142 mill. kroner til mandatet, som ble tilført Investinor AS i juni 2022. I statsbudsjettet for 2023 (Prop. 1 S (2022–2023)) ble det bevilget 142 mill. kroner til mandatet, som vil bli tilført Investinor AS i juni 2023. Pr. 31. mars 2023 er det bevilget totalt 1 627 mill. kroner til mandatet.

Nysnø Klimainvesteringer AS

I statsbudsjettet for 2022 (Prop. 1 S Tillegg 1 (2021-2022)) ble det bevilget 500 mill. kroner til Nysnø Klimainvesteringer AS, som ble tilført selskapet i februar 2022. I statsbudsjettet for 2023 (Prop. 1 S (2022–2023)) ble det bevilget 600 mill. kroner til Nysnø Klimainvesteringer AS, som ble tilført selskapet i februar 2023. Pr. 31. mars 2023 er Nysnø Klimainvesteringer AS tilført totalt 3 525 mill. kroner.

Statskog SF

Statskog SF kjøpte i 2022 100 pst. av aksjene i AS Meraker Brug til en pris på 2,65 mrd. kroner. Kjøpet ble finansiert gjennom en egenkapitalforhøyelse på 2,35 mrd. kroner og et statlig lån på 300 mill. kroner, jf. Prop. 6S (2022–2023) og Innst. 47 S (2022–2023).

AS Meraker Brug var inntil kjøpet en av de største private eiendommene i Norge. Selskapets arealer omfatter 1,2 mill. daa, inkludert 229 000 daa produktivt skogareal, i Meråker, Stjørdal, Malvik og Steinkjer. Selskapets kjernevirksomhet er skogbruk, jakt og fiske og eiendomsutvikling.

Statskog SFs begrunnelse for kjøpet av AS Meraker Brug var at dette ville underbygge Statskog SFs vedtektsfestede formål og overordnede strategier, styrke foretaket forretningsmessig og bedre allmenhetens tilgang til jakt og fiske.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

I revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble det bevilget 16 mill. kroner i egenkapital og 24 mill. kroner i lån til å finansiere kjøpet av Huset, jf. Prop. 115 S (2021–2022) og Innst. 450 S (2021-2022). I tråd med dette tilførte staten Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 16 mill. kroner i egenkapital på ordinær generalforsamling 20. juni 2022.

Andre saker

Utdeling i forbindelse med innløsing og sletting av aksjer

Flere av de børsnoterte selskapene i statens portefølje har såkalte tilbakekjøpsprogram der selskapet gis fullmakt til å kjøpe egne aksjer i markedet med sikte på sletting av aksjene. Det er for disse tilfellene etablert et avtaleopplegg som innebærer at statens eierandel i selskapet ikke endres gjennom tilbakekjøpsprogrammet (ved innløsning av en forholdsmessig andel av statens aksjer). I 2022 mottok staten som ledd i slike avtaler 13 687 mill. kroner i oppgjør for innløsning av aksjer i Equinor ASA (13 496 mill. kroner) og Kongsberg Gruppen ASA (191 mill. kroner).

Filmparken AS

Selskapet ble ved Meld. St. 6 (2022–2023) «Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper» plassert i kategori 2. Statens begrunnelse for eierskapet er å legge til rette for produksjon av film i Norge. Statens mål som eier er filmproduksjon av høy kvalitet.

Innovasjon Norge

Som ledd i effektiviserings- og forenklingsarbeidet i det næringsrettede virkemiddelapparat, er det fastsatt et effektiviseringsmål på totalt 100 mill. kroner for Innovasjon Norges samlede virksomhet i perioden mellom 2022 og 2024, jf. Innst. 8 S (2021–2022), Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Selskapet har i løpet av 2022 gjennomført et omstillingsprogram for å oppnå varige kostnadsbesparelser i tråd med målsettingen.

Norsk Tipping AS

Stortinget har vedtatt en ny pengespillov som oppdaterer og samler de tre tidligere lovene på pengespillfeltet, i tillegg til nye bestemmelser. Loven regulerer Norsk Tipping AS sin virksomhet. Blant annet fastsetter loven at Norsk Tipping AS (og den som har tillatelse til å tilby pengespill på hest etter § 14), har enerett til å tilby pengespill som krever særlig offentlig kontroll fordi de har høye premier, høy omsetning eller høy risiko for å skape spilleproblemer. I loven er det også bestemt at selskapets formål er å legge til rette for et ansvarlig pengespilltilbud og å forebygge negative konsekvenser av pengespill i samsvar med loven. Innenfor disse rammene skal selskapet drive effektivt, slik at mest mulig av inntektene fra selskapets pengespill går til formålene nevnt i loven. Ny pengespillov ble sanksjonert 18. mars 2022 og trådte i kraft 1. januar 2023.

Statnett SF

I 2022 hadde Statnett flaskehalsinntekter på 21,7 mrd. kroner, som er ny årsrekord. Til sammenligning var de samlede flaskehalsinntektene i 2021 på 5,3 mrd. kroner. Omlag 12 mrd. av de samlede 21,7 mrd. kronene i flaskehalsinntekter kom fra innenlands nett, som en følge av større prisforskjeller enn vanlig mellom landsdelene.

For å redusere nettleien ble totalt 11 mrd. kroner tilbakeført til nettselskapene i 2022 gjennom reduserte tariffer og ekstraordinære utbetalinger.