2 Bakgrunnen for lovforslagene

2.1 Ny tilskuddsmodell for private grunnskoler

Som varslet i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S (2022–2023) for Kunnskapsdepartementet, har departementet utarbeidet forslag til ny tilskuddsmodell for private grunnskoler. Det vises også til omtale i kap. 12 Ny tilskotsmodell for private grunnskular i Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet.

Finansieringssystemene for kommunale og private grunnskoler er ulike. Kommunale grunnskoler blir i hovedsak finansiert gjennom kommunenes frie inntekter, det vil si rammetilskudd og skatteinntekter. Private skoler godkjent etter privatskolelova finansieres med statstilskudd direkte til den enkelte skole.

Det har i lang tid vært et prinsipp for finansieringen av private skoler at statlige tilskudd skal basere seg på hva det koster å drive offentlig skole. Dette prinsippet må sees i sammenheng med at private skoler skal drive virksomheten sin enten etter offentlige læreplaner eller andre godkjente læreplaner som sikrer elevene en jevngod opplæring, jf. privatskolelova § 2-3 første ledd.

Det følger av privatskolelova § 6-1 første ledd at private skoler får statstilskudd tilsvarende 85 pst. av gjennomsnittskostnaden per elev i den offentlige skolen. Private skoler kan også ta inntil 15 pst. av tilskuddsgrunnlaget i skolepenger. Tilskuddet til private grunnskoler skal ta hensyn til størrelsen på skolene. Tilskuddsgrunnlaget blir regnet ut særskilt for barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Departementet legger til grunn at prinsippet om at tilskuddet til skoler godkjent etter privatskolelova skal være basert på utgiftene i offentlig skole, videreføres. Endringer i den lovfestede tilskuddsandelen på 85 pst. har derfor ikke vært del av vurderingene av en ny tilskuddsmodell for private grunnskoler. De utredningene som er foretatt har dreiet seg om hvordan tilskuddet skal beregnes. Departementet vil i denne forbindelse understreke at tilskuddsmodellen er et viktig verktøy for å sikre at de private skolene verken blir over- eller underkompensert sammenlignet med kommunale grunnskoler.

I kommuner med både offentlige og private skoler mottar mange private skoler et høyere tilskudd per elev enn utgiftene per elev i offentlig skole. Dette til tross for at private skoler etter loven skal få 85 pst. av et tilskuddsgrunnlag basert på gjennomsnittlige driftsutgifter i offentlig skole per elev. I arbeidet med ny tilskuddsmodell har det blitt klart at det er flere forhold som forklarer dette. For en nærmere gjennomgang av de utredningene som er gjort som ledd i arbeidet med ny tilskuddsordning, viser departementet til kap. 12 Ny tilskotsmodell for private grunnskular i Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet.

2.2 De særskilte skolene for funksjonshemmede

På bestilling fra Utdanningsdirektoratet leverte Oxford Research AS i juni 2020 rapporten «Gjennomgang av tilskuddsordningen for friskoler for funksjonshemmede». Rapporten viser at skolene for funksjonshemmede er svært ulike og den beskriver flere problemstillinger knyttet til tilskuddsordningen og regelverket.

Det er departementets vurdering at ordningen med bokstav f-skoler i hovedsak fungerer godt. Departementet har vurdert om det burde gjøres en mer omfattende vurdering av skolenes rolle i utdanningssystemet. Alle barn og elever skal kunne oppleve god tilrettelegging og et inkluderende fellesskap i ordinære tilbud. På den annen side har mange av bokstav f-skolene lange historiske røtter, og de har opparbeidet seg en kompetanse som bare delvis finnes i den offentlige skolen, og som elever og foresatte er fornøyde med.

Etter en helhetlig vurdering har departementet dermed vurdert at det ikke er grunnlag for større endringer i regelverket og tilskuddsordningen for f-skolene. Med sikte på å finne et navn på godkjenningsgrunnlaget som beskriver skolenes virksomhet og elevgruppe bedre enn i dag, foreslår departementet i punkt 5 å endre navnet på godkjenningsgrunnlaget i privatskolelova § 2-1 andre ledd bokstav f.

På bakgrunn av rapporten fra Oxford Research AS utarbeidet departementet forslag til endringer i forskrift til privatskolelova og økonomiforskrift til privatskolelova. Forslagene ble sendt på høring i samme høringsnotat som forslag til lovendringene som fremmes her. Endringer i forskriften til privatskolelova vil bli innarbeidet i ny forskrift som trer i kraft 1. august 2024.