3 Plassering av regelverket i norsk rett og lovstruktur

3.1 Innledning

CSRD endrer regnskapsdirektivet, rapporteringsdirektivet, revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen. Regnskapsdirektivet er i hovedsak gjennomført i norsk rett i regnskapsloven. Rapporteringsdirektivet er i hovedsak gjennomført i verdipapirhandelloven. Revisjonsdirektivet er i hovedsak gjennomført i revisorloven og revisjonsforordningen gjelder etter revisorloven § 12-1 som norsk lov.

3.2 Utvalgets forslag

Utvalget viser til at det i utvalgets mandat er pekt på at det er nær sammenheng mellom reglene om bærekraftsinformasjon i taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen og de nye reglene som innføres med CSRD. Utvalget skulle derfor etter mandatet vurdere forholdet mellom regelverkene og hvorvidt de ulike kravene som følger av regelverkene bør samles i loven som gjennomfører de to forordningene, eller om kravene til selskapsrapportering om bærekraftsrelaterte forhold fortsatt bør fremkomme av regnskapsloven.

Etter utvalgets vurdering er det ikke fordeler forbundet med å skille regler om rapportering av bærekraftsrelaterte forhold ut fra lovene som gjennomfører de øvrige reglene på de respektive direktivområdene, og plassere dem i en egen lov. Utvalget foreslår derfor at kravene regnskapsdirektivet stiller til selskapsrapportering om bærekraftsrelaterte forhold fortsatt bør følge av regnskapsloven, og at direktivendringene som følger av CSRD bør innarbeides i lovene hvor direktivene nå er gjennomført. Utvalget foreslår videre at CSRD språklig og systematisk gjennomføres på en direktivnær måte.

Utvalget viser til at det skal fastsettes bindende europeiske standarder for bærekraftsrapportering, og at disse skal fastsettes i kommisjonsforordninger etter delegert myndighet i regnskapsdirektivet. Utvalget foreslår forskriftshjemler for Finansdepartementet til å gjennomføre kommisjonsforordningene som skal utfylle direktivreglene, se nærmere omtale i punkt 4.3.

3.3 Høringsinstansenes syn

Advokatforeningen støtter at gjennomføringen av EØS-regelverket ligger tett opp til systematikken i direktivene og forordningene som gjennomføres. Fornybar Norge og NHO støtter utvalgets forslag om en direktivnær gjennomføring av rapporteringsforpliktelsene.

Norges handelshøyskole og Universitets- og høgskolerådet mener utvalgets forslag til direktivnære regler gjør loven tungt tilgjengelig for brukerne. Universitet i Sørøst-Norge mener at dersom direktivet tillater det, bør lovendringene gjøres slik at lovbestemmelsene er klare og lett forståelige.

3.4 Departementets vurdering

Departementet deler utvalgets vurdering om at direktivendringene som følger av CSRD bør innarbeides i lovene der direktivene som endres er gjennomført. Det fremstår etter departementets vurdering som lite hensiktsmessig å skille ut regler om bærekraftsrapportering i en ny lov, eller å plassere de nye reglene i lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv.

Etter departementets vurdering bør lovreglene i så stor grad som mulig benytte terminologi som er kjent for norske brukere av regelverket. Bestemmelsene som gjennomfører de nye direktivreglene, bør i den grad det er mulig også utformes slik at den språklige formen ikke skiller seg fra bestemmelsene ellers i lovene som direktivendringene gjennomføres i. Samtidig er det etter departementets vurdering viktig å sikre at det er samsvar mellom innholdet i norske lovbestemmelser og direktivbestemmelsene de gjennomfører. Dette hensynet gjør seg særlig gjeldende for lov- og direktivbestemmelser om rapporteringsplikter som skal suppleres av utfyllende regler og europeiske rapporteringsstandarder i kommisjonsforordninger, som skal gjennomføres i norsk rett i forskrift. Departementet foreslår i likhet med utvalget derfor hovedsakelig lovbestemmelser som ligger språklig tett opp mot direktivbestemmelsene de gjennomfører. Utformingen av de enkelte lovbestemmelsene omtales nærmere i de påfølgende kapitlene der det er relevant.