4 Regelverket i andre land

4.1 Danmark

Danmark har ikke hatt lovpålagte krav til universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner, før kravene i WAD-direktivet ble gjennomført i nasjonal lovgivning. I 2008 ble det imidlertid inngått en avtale mellom virksomheter i offentlig sektor (kommuner, fylkeskommuner og statlige organer) om at de kun skulle bruke leverandører av nettløsninger som oppfylte WCAG. Avtalen omfattet publiseringsløsninger og viste til at virksomhetene som er omfattet av avtalen skulle bruke felles standarder og retningslinjer for selvbetjeningsløsninger.

Danmark har gjennomført de nye kravene, som følger av WAD, gjennom å vedta en ny Lov om tilgængelighed af offentlige organers websteder og mobilapplikationer. Loven ble vedtatt 29. mai 2018. Loven trådte i kraft 23. september 2018.

Kravene er gjort gjeldende for offentlige virksomheter, inkludert virksomheter som er minst 50 % eid, styrt eller finansiert av det offentlige. Danmark har dermed valgt å implementere direktivets krav for offentlige virksomheter, herunder offentligrettslige organer. Private virksomheter er ikke omfattet av de nye kravene.

Danmark har valgt å gjennomføre direktivets krav om universell utforming av intranett og ekstranett, slik at kravene omfatter alle IKT-systemer som brukes av virksomhetens ansatte, inkludert administrative systemer og verktøy. Danmark har dermed innført mer omfattende krav til universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet enn andre nordiske land.

Når det gjelder gjennomføring av kravet om å utarbeide en tilgjengelighetserklæring, er det gitt en egen lovbestemmelse om tilgjengelighetserklæringen i lovens § 4. Det er gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler for tilgjengelighetserklæringen i forskrift. Det er gitt en forskriftsbestemmelse om tilgjengelighetserklæringen. Etter bestemmelsen skal Digitaliseringsstyrelsen utvikle en digital løsning som stiller den til rådighet for offentlig organer når de skal avgi erklæringen. Av bestemmelsen som regulerer avgivelsen av erklæringen fremgår det at virksomhetene plikter å bruke den digitale løsningen som Digitaliseringsstyrelsen stiller til rådighet, jf. forskriftens § 1 og § 2.

Virksomhetene skal fylle ut opplysninger i et nettskjema, og det blir deretter generert en tilgjengelighetserklæring som oppfyller direktivets minstekrav, og i tillegg innhentet flere opplysninger fra virksomhetene. Løsningen er publisert på myndighetsorganets nettsted. Tilgjengelighetserklæringene lagres på nasjonal server som administreres av myndighetsorganet.

Når det gjelder direktivets krav om tilbakemeldingsfunksjonalitet, er dette regulert slik at brukeren, i første omgang, sender tilbakemelding direkte til den aktuelle virksomheten. Dersom brukeren opplever at svaret ikke er tilfredsstillende eller løser problemet kan brukeren klage til Digitaliseringsstyrelsen.

Behandling av klager og ansvaret for å gjennomføre kontroller og tilsyn ligger til ett og samme organ (Digitaliseringsstyrelsen).

4.2 Sverige

Sverige har gjennomført de nye kravene som følger av WAD, gjennom å vedta en ny lov om tillgänglighet till digital offentlig service. Loven trådte i kraft 1. januar 2019, jf. den svenske lovproposisjonen 2017/18:299.

Den nasjonale svenske lovgivningen stilte ikke krav til universell utforming av IKT før direktivet ble gjennomført. Den svenske reguleringen gjelder for aktører som omfattes av direktivet, samt private virksomheter som driver med offentlig finansiert virksomhet innen visse sektorer. For eksempel omfattes foretak som driver skoler eller virksomheter innen helsesektoren.

Etter loven gjelder kravene for tredjepartsinnhold (for eksempel sosiale medier) på offentlige myndigheters nettsteder og mobilapplikasjoner så langt det er mulig. I Sverige er direktivets krav gjennomført slik at kravene gjelder ekstranett og informasjonsbaserte intranett. Interne administrative systemer er imidlertid ikke omfattet av kravene.

Når det gjelder kravet om å utarbeide tilgjengelighetserklæring, tilbyr det svenske myndighetsorganet, v/Myndighet för digital Förvaltning (Digg), en felles nasjonal løsning/mal for tilgjengelighetserklæring til virksomhetens bruk. Dette innebærer at virksomhetene fyller ut opplysninger i et nettskjema, og det blir deretter generert tilgjengelighetserklæring som oppfyller minstekravene i loven. Løsningen er publisert på myndighetsorganets nettsted. I motsetning til den danske ordningen, er det frivillig for virksomhetene å bruke denne løsningen. Virksomhetene kan dermed velge å utarbeide sin egen tilgjengelighetserklæring så lenge erklæringen inneholder de opplysningene som kreves etter loven/direktivet.

Når det gjelder tilbakemeldingsfunksjonaliteten, har Sverige innført en tilsvarende løsning som Danmark. Brukerens tilbakemeldinger sendes først direkte til virksomheten det gjelder. Dersom virksomhetens besvarelse på henvendelsen ikke løser problemet, eller ikke er tilfredsstillende, kan brukeren klage til myndighetsorganet (Digg). Behandling av klager og ansvaret for å gjennomføre kontroller og tilsyn ligger til ett og samme organ (Digg).

4.3 Finland

Finland har ikke hatt lovpålagte krav til universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner, før kravene i WAD-direktivet ble gjennomført i nasjonal lovgivning.

Finland har gjennomført de nye kravene gjennom vedtakelse av en ny lov, Lag om tillhandahållande av digitale tjänster (306/2019). Loven ble vedtatt 15 mars 2019.

Finland har valgt å gjennomføre krav til universell utforming av IKT som går utover minimumskravene i direktivet. Loven gjelder for bank- og finansinstitusjoner, forsikringsselskaper, og virksomheter innenfor vann- og energiforsyning, postverk og transport. Forutsetningen for at regelverket kommer til anvendelse for de sistnevnte er at de aktuelle virksomhetene er eid, styrt og/eller finansiert av det offentlige.

Når det gjelder kravene til virksomhetenes intranett og ekstranett, har Finland tolket direktivet slik at det ikke omfatter administrative IKT-systemer i arbeidslivet. Eksempler på IKT-systemer som ikke omfattes, er systemer for å registrere arbeidstid. Arbeidstaker har imidlertid rett til individuell tilrettelegging i arbeidslivet, som omfatter IKT-systemer.

Et myndighetsorgan i Finland tilbyr virksomhetene en felles nasjonal løsning for tilgjengelighetserklæring. Løsningen er publisert på myndighetsorganets nettsted og ligner på den svenske og danske løsningen. Virksomhetene fyller ut opplysninger i et nettskjema. Deretter blir det generert en tilgjengelighetserklæring som oppfyller minstekravene. På lik linje med Sverige, er det frivillig for virksomhetene å bruke den nasjonale løsningen. Virksomhetene kan velge å utarbeide sin egen tilgjengelighetserklæring, så lenge den inneholder de opplysningene som kreves.

Som i Sverige og Danmark, sender brukeren tilbakemelding direkte til virksomheten det gjelder. Dersom virksomhetens besvarelse på henvendelsen ikke løser problemet/er tilfredsstillende, kan brukeren klage til myndighetsorganet. Behandling av klager og gjennomføring av kontroller og tilsyn ligger til ett og samme organ.