1 Proposisjonens hovedinnhold

1.1 Innledning

Kulturdepartementet legger med dette frem forslag om å gjennomføre Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2016/2102 av 26. oktober 2016 om tilgjengelighet av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner (Web Accessibility Directive, heretter WAD). Det bes om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen. EØS-komiteens beslutning om innlemmelsen og direktivet følger vedlagt i Prop LS.

Lov av 16. juni 2017 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) og Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger (IKT-forskriften; FOR-2013-06-21-732) stiller krav om universell utforming av IKT. Universell utforming (UU) av IKT-løsninger bidrar til å fremme likestilling og digital inkludering i samfunnet, ved å gjøre digitale løsninger mer brukervennlige.

Flere EU- og EØS/EFTA-stater har nasjonal regulering som bygger på internasjonalt etablerte retningslinjer, jf. direktivets fortale avsnitt 5. De nasjonale tiltakene er imidlertid ikke harmonisert og de har ført til tekniske forskjeller med henhold til tilgjengelighet av nettsider mellom medlemslandene. Formålet med direktivet er å harmonisere medlemslandenes regulering på dette området.

Flertallet av medlemsstatene og EU har sluttet seg til FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Medlemslandene har derigjennom forpliktet seg til å treffe egnede tiltak for å sikre personer med funksjonsnedsettelser tilgang, på lik linje med andre, til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og IKT-systemer, jf. direktivets fortale avsnitt 12.

Direktivet er et ledd i EUs strategi for utvikling av det digitale indre markedet. Direktivet tar sikte på at befolkningen skal få bedre tilgang til digital informasjon som publiseres på nettsteder og på mobilapplikasjoner det offentlige benytter. De nye EU-kravene bidrar til at tjenester og innhold, som legges ut på nettsteder og mobilapplikasjoner, blir mer tilgjengelig for brukere. Dette sikrer økt åpenhet, effektivitet og likebehandling, jf. direktivets fortale avsnitt 1 og 4.

Direktivet inneholder nye krav som ikke følger av norsk rett. I hovedsak gjelder dette nye krav til universell utforming av forhåndsinnspilte tidsbaserte medier (video), krav om en tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon og krav til universell utforming av nye intranett og ekstranett. Lovforslaget går ut på å gjennomføre disse kravene for alle offentlige virksomheter.

Krav om universell utforming av intranett og ekstranett gjør at direktivet stiller nye krav som omfatter deler av arbeidslivet. Dette harmonerer med Granavolden-plattformen, der regjeringen sier at de vil tilrettelegge for personer med nedsatt funksjonsevne i bl.a. arbeidslivet. Innføringen av direktivet er viktig ettersom det er 258 000 personer med funksjonsnedsettelse i norsk arbeidsliv, jf. SSB’s arbeidskraftundersøkelse (2020). Direktivet kan også virke positivt for øvrige sysselsatte i Norge, noe som er spesielt viktig når arbeidstakere skal stå lenger i arbeid enn tidligere. Alle ansatte har nytte av universell utforming av intranett, for eksempel får mange svekket syn og hørsel med alderen.

FNs bærekraftsmål er felles mål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stanse klimaendringene innen 2030. Mål 8.5 er at det oppnås full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnås lik lønn for likt arbeid. Mål 10.2 er at det sikres myndiggjøring og det skal fremmes sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status. Mål 16.b er at det fremmes og håndheves ikke-diskriminerende lover og politikk for bærekraftig utvikling.

I Granavolden-plattformen understreker regjeringen viktigheten av arbeidet med FNs bærekraftsmål. Regjeringen sier bl.a. at

«[d]igitalisering og bruk av nye e-helseløsninger er en forutsetning for å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste og gjøre tjenesten bærekraftig for fremtiden.»

Direktivets fortale avsnitt 11 stadfester at det overordnede mål med Kommisjonens meddelelse av 6. mai 2015 «strategien for et digitalt indre marked i EU» er å oppnå bærekraftige økonomiske og sosiale fordeler på grunnlag av et felles digitalt indre marked og dermed lette handelen og styrke arbeidsmarkedet i Unionen.

Prop. LS inneholder forslag om endringer i likestillings- og diskrimineringsloven og Lov av 16. juni 2017 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven). Forslag om lovendringer omtales i kapitlene 6–16. Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen krever Stortingets samtykke. Dette omtales i kapittel 3. Prop. LS konsentrerer seg om endringer som krever lovendring, men spørsmål som skal reguleres i IKT-forskriften omtales også i Prop. LS. Dette for å sikre en helhetlig fremstilling av gjennomføring av direktivets krav.

Departementet legger på denne bakgrunn frem følgende forslag i Prop LS:

1.2 De nye kravene gjelder for offentlige virksomheter

Departementet foreslår å gjennomføre direktivets krav for offentlige virksomheter. Dette innebærer at direktivets krav, som ikke allerede følger av gjeldende rett, ikke vil gjelde for private virksomheter. Departementet foreslo i høringsnotatet å gjennomføre direktivets krav for offentlige virksomheter og for private virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte. Når departementet har valgt å ikke gå videre med forslaget i høringsnotatet, er det basert på innspill fra høringen og en fornyet vurdering.

Departementet har kommet frem til at det er behov for å foreta en ny juridisk vurdering av det nasjonale handlingsrommet overfor private virksomheter. Det ble i juni 2019 vedtatt et nytt EU-direktiv om tilgjengelighet av produkter og tjenester (EU 2019/882; heretter EAA). Å utvide kravene WAD stiller til også å gjelde for private virksomheter, bør derfor vurderes i lys av EAA-direktivets krav og i forbindelse med at EAA innlemmes i nasjonal rett.

En slik samkjøring anses nødvendig ettersom WAD og EAA delvis regulerer samme forhold, har mange likhetstrekk og er ment å utfylle hverandre. EAA stiller krav til private tjenesteleverandører, herunder krav til universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner. Det bør derfor gjøres en helhetlig vurdering av det nasjonale handlingsrommet, i betraktning av EAA-direktivets krav, EØS-retten for øvrig, og gjeldende nasjonal rett.

1.3 Krav om tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjonalitet

Departementet foreslår at offentlige virksomheter pålegges å utarbeide en tilgjengelighetserklæring, som skal publiseres på virksomhetens nettsted, slik direktivet krever. Den skal opplyse om, og i hvilken grad, virksomhetens nettsteder og mobilapplikasjoner etterlever direktivets krav. Slik pålegger direktivet virksomhetene en redegjørelsesplikt. Dette skal følges av en tilbakemeldingsfunksjonalitet som innebærer at brukeren kan be om tilgang til innhold/informasjon som er unntatt fra kravene, og en lenke til klageprosedyre. Erklæringen innebærer ny redegjørelsesplikt for offentlige virksomheter.

1.4 Krav om universell utforming av intranett og ekstranett

Direktivet stiller krav om universell utforming av intranett og ekstranett, og medfører en delvis utvidelse av kravene til å omfatte arbeidslivet. Intranett er kun tilgjengelig for ansatte i en virksomhet eller andre som er gitt særskilt tilgang. Intranett benyttes typisk for å formidle informasjon om virksomhetens interne forhold, herunder om nyhetssaker om virksomheten, prosjekter, rutiner mv.

Ekstranett bruker gjerne det åpne internettet og gir tredjeparter adgang til avgrenset innhold. Dette krever ofte innlogging/autentisering. Departementet foreslår lovendring for å gjennomføre direktivets krav. Det vises til nærmere omtale av begrepene i kapittel 8.1.5.5.

1.5 Unntak fra kravene ved uforholdsmessig stor byrde

Departementet foreslår at direktivets bestemmelser om å gjøre unntak fra kravene, dersom de medfører en «uforholdsmessig stor byrde», innføres.

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) fører i dag tilsyn med kravene om universell utforming av IKT etter gjeldende rett, og virksomhetene må søke om dispensasjon fra Digdir.

Direktivets system krever at det er offentlige virksomheter selv som skal stå for vurderingen av hvorvidt kravene medfører en uforholdsmessig stor byrde. Denne vurderingen skal dokumenteres i tilgjengelighetserklæringen. Digdir fører kontroll med erklæringene, og brukere kan påklage virksomhetens vurdering til Diskrimineringsnemnda. Terskelen for å gjøre unntak fra kravene skal være høy.

1.6 Nye regler om håndheving

Diskrimineringsnemnda skal behandle samtlige klager fra enkeltpersoner på brudd på likestillings- og diskrimineringslovens regler om universell utforming av IKT, herunder klager på brudd på den nye redegjørelsesplikten (plikten å utarbeide en tilgjengelighetserklæring). EU-kommisjonens gjennomføringsbeslutning fastsetter omfattende regler om tilsynsorganets (Digdirs) plikt til kontroll og rapportering. Departementet foreslår at de nye kravene om håndheving skal innføres gjennom lovendring.